Petter Løvik (H) [12:57:51]: (ordførar for saka): Den saka vi skal behandle i dag, inneheld to svært sentrale område i norsk fiskerinæring, fiskeforedling og fiskeeksport. Det eine er gjennomføring av førstehandsomsetning av fisk, og det andre gjeld fiskeeksporten. Dei åra vi snakkar om, er 2003 og 2004. Dette er såleis ein beskrivande del av det som har skjedd, og det er brei einigheit i komiteen om det alt vesentlege i desse sakene.

Det er likevel to sider eg har lyst til å kommentere spesielt. Det eine er den prøveordninga med meklingsinstans som er foreslått, og som vi håpar kan bli gjennomført. Det prøveprosjektet skal gå ut på at viss ikkje kjøpar og seljar av fisk blir einige om pris og leveringsvilkår, skal det vere ein sjølvstendig, frittståande meklingsinstans som skal kunne skjere igjennom på ein del av desse områda. Dette arbeidet har i ein periode stått i stampe. Eg veit at det er blitt jobba frå fleire hald for å prøve å få til dette, så eg vil gjerne at statsråden kommenterer utviklinga og kva som skjer når det gjeld å få til ein nøytral meklingsinstans.

Det andre er dette med gjennomføring av fiskeeksporten. Det har vore ein gledeleg auke både i 2004 og 2005 i eksporten av norsk sjømat. I 2005 er vi faktisk oppe i ein ny rekord, på 31,7 milliardar kr, noko som det er veldig gledeleg at ein har fått til. Sjølv om dei nære marknadene som EU og Russland, saman med Japan, er dei store, er det viktig også å få fram i ein sånn debatt at vi faktisk eksporterer sjømat til 150 land.

Ein av dei reiskapane vi har i dette arbeidet, er Eksportutvalget for fisk, og det er det andre spørsmålet eg har lyst til å utfordre statsråden litt på: I fjor blei Eksportutvalget for fisk omgjort frå å vere eit reint forvaltningsorgan til å ha éin del som tek seg av tilsyn, og éin del organisert som eit aksjeselskap som tek seg av det reint marknadsmessige. Eg vil gjerne – dersom det er mogleg – at statsråden seier litt om erfaringane ein har hatt så langt i dette arbeidet.

Elles er det som sagt ei samrøystes tilråding som kjem frå komiteen, og eg er svært glad for at det er brei politisk semje om ei så viktig sak.

Steinar Gullvåg (A) [13:01:29]: Råfiskloven og fiskeeksportloven er myndighetenes viktigste redskap for å regulere omsetningen av fisk. Lovverket har bl.a. et transittforbud som innebærer at fangster som er landet i Norge, ikke kan føres ut av landet med mindre fisken er omsatt gjennom eller med godkjenning av et salgslag. Dersom fisken ikke er landet i Norge, men er importert fra et annet land, er det ikke noe slikt transittforbud.

EU har i lang tid krevd at EU-fartøy må gis anledning til å transittere fisk gjennom Norge, og ved utvidelsen av EU/EØS-avtalen aksepterte norske myndigheter transitt av EU-fanget fisk. Som motytelse skulle EU på sin side øke kvoten for frosne, pillede reker som kan eksporteres tollfritt til EU. Den eksisterende kvoten er på 5 500 tonn, og den skulle da utvides til 8 000 tonn. Det går fram av meldingen at denne saken ikke er løst, men jeg forstår at det har vært arbeidet med disse spørsmålene, og at en løsning faktisk er innenfor rekkevidde.

Etter det jeg forstår, er det særlig to spørsmål som har vært avgjørende. Det første er om fisken som skal transitteres gjennom Norge, skal veies ved landing for å unngå fiskejuks, og norske myndigheter har lagt til grunn at slik veiing bør skje. Det andre spørsmålet gjelder opprinnelsen til den fisken som kan transitteres gjennom landet. EU-kommisjonen har ment at også fisk fanget av fartøyer fra tredjeland som er omlastet til EU-fartøy, skal omfattes av transittavtalen. I praksis vil dette da være russisk fanget fisk. Jeg vil spesielt be statsråden kommentere status i disse spørsmålene og eventuelt gi til kjenne når en avtale om transitt med EU kan være klar.

Med det omfattende ulovlige fiske som er avdekket i Barentshavet, og den irregulære eksporten av svart fisk som vi har sett til det europeiske markedet, er det etter min oppfatning veldig viktig å styrke kontrollordningene og sikre oss best mulig mot at ulovlig fanget fisk blir transittert gjennom Norge.

Råfiskloven er ikke til hinder for at det inngås langsiktige avtaler mellom kjøper og selger. Det har imidlertid vært og er store variasjoner med hensyn til hvilke omsetningsformer som benyttes av de ulike salgslagene, og i hvilken grad inngåelsen av langsiktige avtaler aksepteres. Jeg har merket meg at departementet har tatt initiativ til et toårig prøveprosjekt mellom salgslagene og landindustrien. Formålet med prosjektet er å høste erfaringer med langsiktige avtaler i ulike deler av næringen. Prøveprosjektet pågår og vil bli evaluert i neste stortingsmelding om gjennomføring av råfiskloven og fiskeeksportloven. Jeg vil i den forbindelse peke på at næringskomiteen enstemmig spesielt understreker fiskeforedlingsindustriens behov for jevn og stabil tilgang på råstoff.

Thorbjørn Jagland hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Lars Peder Brekk (Sp) [13:06:12]: (komiteens leder):Også jeg vil nevne spørsmålet omkring meklingsordningen som er vedtatt. Innenfor rammen av råfiskloven har partene, FHL, NSL og Norges Fiskarlag, blitt enige om rammene for et toårig prøveprosjekt med hensyn til meklingsinstans. Jeg har lyst til å påpeke et par av de punktene som er viktige der.

De første tolv månedene skal meklingsinstituttet konsentrere seg om prisfastsettelse, og i løpet av disse første tolv månedene skal partene hver for seg og sammen definere nærmere hvilke andre forretningsmessige forhold man mener kan være hensiktsmessige å bringe inn under meklingsinstituttet med sikte på at disse forholdene skal implementeres innen 1. september 2006. Jeg tror på sett og vis at partene har litt kort tid på arbeidet, men vi ser fram til det resultatet de kommer fram til.

Jeg har lyst til å understreke at også under behandlingen av saken i komiteen har vi vært opptatt av både pris- og oppgjørsregler, men vi er også opptatt av ikke å foregripe den forhandling som skal skje mellom partene. Det har jeg lyst til å understreke fra min side. Det er viktig at partene er de som løser denne saken innenfor rammen av råfisklovens regelverk. Det er viktig at partene greier å avklare hvilke regler for oppgjør som skal være med, hvis det eventuelt skal være med i meklingsinstituttet.

Jeg har også lyst til å understreke til slutt at det ikke må være noen slags tvil om at fiskerne fortsatt skal ha garanti for betaling og garanti for oppgjør som en del av råfisklovens system. Det er viktig også for oss å understreke i denne sammenheng.

Gunn Berit Gjerde (V) [13:08:07]: Det er eit samla storting, unnateke Framstegspartiet, som framleis vil halde på råfisklova. Men Venstre ser som fleire andre kor viktig det er med den moderniseringa og oppmjukinga som er gjord av råfisklova som gjer at det kan verte inngått langsiktige avtalar mellom kjøpar og seljar. Så langt ser dette positivt ut, og vi ventar sjølvsagt med å dra konklusjonar til evalueringa kjem i 2007.

Fiskeri er ei veldig viktig næring, og komiteen har i merknadene sine også nytta høvet til å peike på ein del ting utanom det som akkurat har med råfisklova å gjere, bl. a. er det sagt noko om WTO og frihandelsavtalar gjennom EFTA. Eg vil også peike på at det vert viktig for dei som forhandlar, å sjå på fiskeri også som ei svært viktig næring, i tillegg til landbruk.

Så vil eg nytte den fyrste sjansen eg har, til å rose Regjeringa for det valet ho gjorde mellom olje og fisk på Møre-kysten. Eg synest det var eit kjempeflott val at fiskerinæringa, som betyr så mykje for kysten vår, vart prioritert i den samanhengen. Så takk for det!

I kommentarane frå komiteen er det også sagt noko om kor viktig det er med fast, stabil leveranse av råstoff, som det vart peikt på her av Gullvåg. Eg vil også peike på at vi alle ynskjer at fiskeforedlingsbedriftene, særleg nordpå, som no ser ut til å kunne ha fått moglegheiter til å utvikle seg vidare, også vert sikra fisketilgang. Men då vil eg peike på at det vert viktig for fiskeriministeren som skal handtere dette, også å sjå på den struktureringa og den struktureringsstoppen som er sett i gang. Vi veit at båtar som skal levere til desse fiskeforedlingsanlegga, i dag ikkje kan levere fersk fisk, fordi dei ikkje får samla kvotane på ferskfisktrålarane. Det er alvorleg for dei bedriftene som dei skal betene.

Så handlar denne meldinga også om kontroll med landing av fisk. Vi har fått ganske mange signal på at det er hol i regelverket, eller at regelverket vert utnytta eller omgått, så det skjer framleis at russisk fisk vert presentert som norsk i Polen f.eks., og også at norsk fisk forsvinn ved grensene. Eg vil berre oppmode om at det vert sett inn eit intensivt arbeid når det gjeld å kontrollere fisken både ved landing, ved ressurskontroll og også ved overføring.

Statsråd Helga Pedersen [13:11:33]: Selv om denne stortingsmeldingen først og fremst omfatter årene 2003 og 2004, er en del saker også fra 2005 tatt inn i meldingen. I forhold til førstehåndsomsetningen er det særlig to saker som har stått i fokus de siste årene. Det er prøveprosjektene om langsiktige avtaler og om meklingsinstans. I forhold til langsiktige avtaler er det som nevnt i meldingen lagt til rette for et prøveprosjekt både i hvitfisksektoren og i pelagisk sektor. Når det gjelder etableringen av en meklingsinstans, som Stortinget ved behandling av St.meld. nr. 19 for 2004-2005 om marin verdiskaping oppfordret næringen til å etablere, kan jeg informere om at dette nå synes å være på plass. Det er enighet mellom salgslagene og landindustrien om hvordan nemndene skal være sammensatt, og det gjenstår nå kun praktiske avklaringer før meklingsinstansen kan tre i kraft. Næringen er enig om at det skal opprettes to meklingsinstanser, en for hvitfisk og en for pelagisk. Denne enigheten ble nådd etter at meldingen ble lagt fram i desember, slik at dette naturlig nok ikke framgår av stortingsmeldingen.

I tråd med avtalen som ble inngått mellom salgslagene og landindustrien i fjor sommer, skal de første tolv månedene for meklingsinstituttet konsentreres om prisfastsettelsen. I denne perioden skal det også klarlegges hva slags andre forretningsmessige forhold man mener det kan være grunn til å bringe inn under meklingsinstituttet, med sikte på at dette skal implementeres ett år etter at meklingsinstansene startet opp. Ettersom prøveprosjektet har blitt noe forsinket i forhold til det som var forutsatt i avtalen mellom partene, har partene blitt enige om at alle frister skal forskyves i forhold til det, og det innebærer at intensjonene i prosjektet ivaretas på en god måte.

Både prøveprosjektet om langsiktige avtaler og prøveprosjektet om meklingsinstans skal evalueres når de er sluttført, og de vil inngå som en viktig del av stortingsmeldingen om gjennomføringen av råfiskloven, som skal legges fram for Stortinget i 2007. Dette er to viktige prosjekter i forhold til førstehåndsomsetning av fisk, og det vil bli interessant å se hva slags konklusjoner som kan trekkes etter at prøveprosjektene er evaluert.

Når det gjelder saken om EU-fartøyenes rett til å transittere fisk gjennom Norge, er det i meldingen redegjort for to prinsipielle spørsmål som gjenstod å løse. Disse spørsmålene er nå løst, og utfallet ble slik som vi ønsket. Det vil si at fisken skal veies ved landing, og at transitt kun skal være tilgjengelig for EU-fanget fisk. Vi venter i øyeblikket på en tilbakemelding fra kommisjonen om de mer konkrete detaljene. Som det nå ser ut, er det grunn til å tro at en iverksettelse er rett rundt hjørnet.

Komiteen har i sin innstilling enstemmig vist til at fjoråret endte med ny eksportrekord. Dette er svært gledelige resultater, og det ser så langt bra ut i år også. Selv om det er mange ting som går bra, er det også utfordringer. Komiteen viser til viktigheten av bedre markedsadgang for norsk sjømat, og at myndighetene må fortsette å intensivere dette arbeidet. Jeg kan bekrefte at Regjeringen står på i markedsspørsmålene. Dette er krevende spørsmål.

I januar bestemte USA seg for å forlenge antidumpingtiltakene mot fersk rund laks fra Norge. Det skjedde på tross av sterk norsk mobilisering i forkant. Når det gjelder antidumpingsaken vis-à-vis EU, er prosessen med innbringelse av saken for WTO i godt gjenge. Når det gjelder WTO-forhandlingene, forfølger Regjeringen aktivt både de defensive interessene vi har på landbruk, og de offensive interessene vi har i forhold til NAMA, inkludert sjømat.

Jeg har ellers merket meg at komiteen ønsker en gjennomgang av de erfaringene man har med den nye organiseringen av Eksportutvalget for fisk. Jeg legger til grunn at det foreløpig er gått noe kort tid siden Eksportutvalget ble omdannet, i september i fjor, og at vi bør vente litt lenger før evalueringen av denne omorganiseringen gjøres. Det skal vi selvfølgelig komme tilbake til Stortinget med.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Til orientering: Det er en nyordning i Stortinget. Dersom det etter et innlegg blir replikker, skal replikkordskiftet skje fra talerstolene på gulvet.

Petter Løvik (H) [13:16:52]: Eg takkar for rettleiinga. Det er alltid nyttig å lære noko nytt.

Eg vil først få takke fiskeriministeren for dei svara vi fekk.

Sjølv om det er brei einigheit i komiteen om det aller meste – og her er det veldig mange lyse sider – er det ikkje til å stikke under stolen at det også er ein del ueinigheit når det gjeld førstehandsomsetning og organisering av det arbeidet. Det punktet som kanskje har vekt litt debatt i den seinare tida, er den ekstradirigeringa som ligg i forslaget om distriktskvotar, som vi har debattert i denne salen fleire gonger tidlegare. Vi veit det er ueinigheit, og vi skal ikkje ta det opp igjen no. Opposisjonen er samla kritisk til det som skjer der, men det kunne vere greitt å få eit svar på spørsmålet: Vil regelverket for distriktskvotar snart liggje føre, slik at vi kan få det endeleg klart kva dette omfattar?

Statsråd Helga Pedersen [13:17:53]: Regjeringen vil jobbe aktivt for å sikre landindustrien helårig tilgang på ferskt råstoff. Distriktskvoteordningen er et ledd i dette. Vi tar sikte på at forslag til ordning skal sendes ut på høring etter påske og før sommerferien, i det tidsrommet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.