Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens
kontor om at statsminister Jens Stoltenberg vil møte
til muntlig spørretime.
Statsministeren er til stede, og vi kan starte
den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille
hovedspørsmål, bes om å reise seg. –
Vi starter da med første
hovedspørsmål, fra representanten Dagfinn Høybråten.
Dagfinn Høybråten
(KrF) [10:03:20]: Palmesøndag gikk utenriksministeren
ut med en erklæring om Norges linje i støtten
til de palestinske områdene
og til den nye Hamas-regjeringen. Gahr Støres erklæring
var helt i tråd med det Regjeringen tidligere hadde informert
Stortinget om, og den var helt i tråd med de grunnleggende krav
som det internasjonale samfunn, FN, EU, USA, Russland og viktige
arabiske land, har stilt: Hamas-regjeringen må ta avstand
fra vold, de må anerkjenne Israels rett til å eksistere,
og de må godta inngåtte avtaler.
Bistand er viktig for å sikre
utvikling i de palestinske områdene,
og Norge må fortsatt gjennom andre
kanaler sørge for at hjelpen kommer til dem som trenger
den. Men vi kan ikke kanalisere bistand gjennom en regjering
som ikke tar klart avstand fra vold og terror, og som
har utslettelse av staten Israel som mål.
Men så er vi vitne til noe selsomt.
Det blir strid i SV om utenriksministerens uttalelse, og en annen
statsråd i hans departement kommer med en presisering på departementets egne
nettsider i ti fotnoter til utenriksministerens erklæring
for å forklare hva Gahr Støre egentlig mente. Statsministerens
forsøk på å rydde opp fører bare
til økt forvirring. Det settes i gang en underskriftskampanje
mot utenriksministeren, der en rekke sentrale tillitsvalgte i regjeringspartiene
skriver under. Statsministeren rykker ut på nytt, uten
at det hjelper. Utenriksministeren innkalles på teppet,
over NRK, av en av Arbeiderpartiets stortingsrepresentanter. Det hele
kulminerer med at de to statsrådene går ut med
en felles pressemelding om hva de egentlig har ment og mener. Det
er visst ikke slutt ennå, skal vi tro
dagens nyhetssendinger. Det er gruppemøter i dag.
Den regjeringsvennlige Dagsavisen oppsummerte
det slik i går:
«De
siste ukene har det hersket kaos og politisk strid mellom
regjeringspartiene rundt Norges støtte til palestinerne.»
Dette tror jeg dessverre
er en treffende beskrivelse, men det er ille. Verre er det at det
skjer på utenrikspolitikkens område, der det er
viktig at vi framstår med en klar linje. Det verste
er at det ikke er første gang SV setter Regjeringen
i forlegenhet på dette området. Vi husker Afghanistan.
Vi husker boikott av Israel, og nå har det skjedd igjen.
Mitt spørsmål til statsministeren
er: Hvordan vil statsministeren utøve sitt lederskap
framover for å innfri valgløftet om
at det skulle bli slutt på spill, spetakkel, omkamper og
alt det tøvet, som han sa i en NRK-debatt den 16. august
i fjor? Hvordan vil han innfri dette på utenrikspolitikkens
område?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:05:42]: Jeg takker for spørsmålet.
Jeg forstår at representanten Dagfinn
Høybråten prøver å lage
et politisk spill ut av noe som faktisk er veldig klart og tydelig.
Det er nedfelt i ti punkter, og det er en balansert
tilnærming til hele Midtøsten-konflikten,
noe vi mener er helt nødvendig. Det handler for
det første om at vi fortsatt skal arbeide for en fredelig
løsning i Midtøsten. Vi er tilhengere av en tostatsløsning,
dvs. at vi skal ha en levedyktig palestinsk
stat, og vi skal ha en israelsk stat innenfor
internasjonalt anerkjente grenser. Så skal vi fortsette
med å støtte det palestinske
folket. Vi skal gjøre det på minst samme nivå som
vi har gjort i tidligere år. Vi skal gjøre det
gjennom FN og gjennom frivillige organisasjoner. Jeg har invitert
palestinernes president, president Abbas, til Norge og
møter ham senere i dag, nettopp for å diskutere
andre måter for kanalisering av bistand, bl.a.
til helsevesenet, gjennom myndigheter og organer som er under presidentens
kontroll.
Når det gjelder den direkte budsjettstøtten,
som utgjør en mindre del, i underkant av 20 pst.
av den samlede norske bistanden til det palestinske
folk, har vi sagt at vi vil avvente nye utbetalinger. Det var en
utbetaling i mars på 10 mill. dollar, nesten 70 mill. kr.
Vi vil avvente spørsmålet om nye utbetalinger
til vi ser hva slags politikk den nye Hamas-regjeringen faktisk
gjennomfører. Vi støtter kravene som hele
det internasjonale samfunnet har formulert, om at Hamas må avstå fra
vold, anerkjenne staten Israel og respektere internasjonale avtaler,
akkurat som vi stiller krav til Israel om å respektere
FN-resolusjoner og trekke seg tilbake fra okkupert land.
Dagfinn Høybråten
(KrF) [10:07:47]: Dette er greie avklaringer fra statsministerens side
når det gjelder sakens innhold. Men jeg må si
det er en inntil frekkhet grensende frimodighet statsministeren
nå viser ved å påstå at det
er opposisjonen som har satt i gang dette spillet rundt denne saken.
Var det opposisjonen som la ut ti fotnoter
til utenriksministerens erklæring på Utenriksdepartementets
hjemmesider? Nei, det var statsråd Solheim i statsministerens egen
regjering.
Var det opposisjonen som satte i gang en underskriftskampanje
som har fått tilslutning fra ledende representanter fra
samtlige regjeringspartier? Nei, det var regjeringskoalisjonens egne
folk.
Var det opposisjonen som fant det nødvendig å kalle inn
til Stortinget? Nei, det var det ikke, for Regjeringen hadde vært
i Stortinget og redegjort for synspunktene sine og fått
tilslutning i Stortinget.
Så dette har med respekt å melde
den rød-grønne alliansen klart å stelle
i stand selv. Det som er alvorlig, er at statsministeren ikke
erkjenner det. Og det er enda mer alvorlig at det ikke
er første gang det skjer. Jeg gjentar spørsmålet:
Hva vil statsministeren gjøre for at det blir forutsigbarhet
og klarhet på utenrikspolitikkens område, og at
det utøves lederskap?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:09:02]: Å fortsette å lede
en regjering som har klare standpunkter, f.eks. i Midtøsten-konflikten.
De punktene som utviklingsministeren har lagt fram, er jo ikke
noe som står i strid med det utenriksministeren har lagt
fram. Det er felles punkter. De utfyller hverandre, og det er akkurat
det samme politiske budskapet. Så det at ulike statsråder
formulerer Regjeringens politikk, så lenge det er den samme
politikken som formuleres, kan jeg overhodet ikke se er
noe problem.
Når det gjelder å møte
i Stortinget, er det helt riktig at Regjeringen har redegjort for
disse tingene i Stortinget. Det er selvsagt i tråd med
hva vi har redegjort for i Stortinget, det Regjeringen sier, det
jeg sier, og det utenriksministeren sier. Men vi er selvsagt når
som helst beredt til å utdype, begrunne og argumentere
for de standpunktene. Derfor er det ikke snakk om å komme
inn på teppet, men det er snakk om en helt ordinær
politisk behandling at vi redegjør løpende for våre
standpunkter og synspunkter, og det mener jeg er en del
av en politisk prosess. Det er altså ikke noe
problem at man har en gjennomgang av f.eks. Midtøsten-politikken.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Morten
Høglund.
Morten Høglund (FrP) [10:10:18]: Statsministeren sier at Regjeringen
har vært klar og tydelig. Representanter fra regjeringspartiene
i denne sal har tydelig ikke oppfattet den klarheten og
tydeligheten. Det har vi fra opposisjonen oppfattet. Vi oppfattet
tidlig hva Regjeringen mente, og har i grunnen i hovedtrekk vært
enig med Regjeringen. Men så kommer det forsøk
på omkamp etter omkamp. Representanten Høybråten
har referert til en del av dette.
Er statsministeren komfortabel med situasjonen
slik den har utviklet seg? Er han komfortabel
med at norsk utenrikspolitikk er gjenstand for en drøfting
på denne måten? Arbeiderpartiet
har mye av æren for at det har vært bred enighet – i
hvert fall i forhold til omverdenen – om viktige deler
av norsk utenrikspolitikk. Er det nå i ferd med å rakne?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:11:11]: Svaret på det spørsmålet
er nei. Det er heldigvis bred enighet, og det er også klart
forankret. Det er forankret i Stortinget ved
flere anledninger hva denne regjeringen mener om Midtøsten-politikken,
og vi har fått bred tilslutning i Stortinget for det, senest
i forbindelse med den utenrikspolitiske redegjørelsen og
i andre konsultasjoner med Stortinget. Der har representanten
Høglund helt rett, det er enighet om og tilslutning til
den politikken Regjeringen har framført i Stortinget.
Punkt 2: Den politikken er beskrevet og argumentert for
og presentert i ti punkter, en felles pressemelding fra utviklingsminister
og utenriksminister, og det er i tråd med det vi har redegjort
for i Stortinget.
Punkt 3: Det er heldigvis slik at vi i Norge
har debatt om utenrikspolitikk. Jeg mener at det faktisk
er en styrke ved norsk utenrikspolitikk at den også er
gjenstand for diskusjon. Jeg tror vi simpelthen bare må se
det som noe positivt at det er diskusjon, ulike vurderinger, ulike
synspunkter både i den allmenne offentlighet
og i ulike partier, inklusiv regjeringspartiene. Men så lenge
Regjeringen har en klar holdning og klare standpunkter som er forankret
i Stortinget, er det ikke noen tvil om hva som
er Regjeringens og Norges syn, og det skal vi framføre
bl.a. i møte med president Abbas i dag.
Presidenten: Erna Solberg – til oppfølgingsspørsmål.
Erna Solberg (H) [10:12:39]: Jeg er i grunnen glad for at vårt
land har opparbeidet seg betydelig fredsmeklingskompetanse. For øyeblikket
virker det som om den trengs innenlands, og at den trengs i Regjeringen.
Jeg har lyst til å si at det er mange
som har uttalt seg klart og tydelig i den diskusjonen som har foregått mellom
de tre regjeringspartiene. Noen av dem som har uttalt
seg mest klart og tydelig, har presentert noe av det mest historieløse,
noe av det mest respektløse mot ofrene for nazismen, som
jeg har sett på trykk på lenge. Jeg refererer
til en del av statsministerens politiske grunnlag i denne sal, nemlig
SVs stortingsrepresentant
Hallgeir Langeland og hans uttalelser om at Israels politikk dreier seg
om det samme som nazismen drev på med, nemlig å skaffe
seg såkalt Lebensraum.
Er statsministeren stolt over å lede
en regjering hvor en del av grunnlaget har den typen holdninger
som grenser til antisemittisme, eller har han tenkt å gjøre
noe med det, f.eks. overfor SVs leder i Regjeringen?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:13:47]: Jeg er stolt av å lede
en regjering som fører en aktiv politikk for fred i Midtøsten,
og som har en klar politikk på at vi skal anerkjenne staten
Israel, men at vi samtidig stiller krav til staten Israel om å trekke
seg tilbake fra okkuperte områder, stanse ulovlige bosettinger
og respektere de sentrale FN-resolusjonene. Jeg er stolt av å lede
en regjering som er opptatt av å støtte det palestinske
folk, men samtidig stiller krav til Hamas-myndighetene om å avstå fra
vold, anerkjenne staten Israel og respektere internasjonale avtaler.
Så er det altså ikke noe nytt at det
er medlemmer av regjeringspartiene som har et annet syn, men det
endrer ikke Regjeringens syn. Regjeringens syn er klart.
Og jeg er uenig med dem i regjeringspartiene som er uenig
med Regjeringen – og det er Regjeringens syn som teller.
Presidenten: Jon Lilletun – til oppfølgingsspørsmål.
Jon Lilletun (KrF) [10:14:44]: Det er i den norske debatten, bl.a.
frå opposisjonen innan regjeringspartia og frå ein
del andre miljø, snakka mykje om at stans i støtta vil
medføre store sosiale problem i dei palestinske
områda. Ingen av oss ynskjer at det vert større
sosiale problem i dei palestinske
områda, og vi er heilt einige med Regjeringa
i at det er nødvendig å unngå det, og
at vi må finne andre kanalar for å hjelpe
enkeltmenneske. Ingen kan gå inn for at enkeltmenneske
skal kome dårlegare ut. Det vert sagt at det
internasjonale samfunnet og den norske regjeringa bidreg
til det, men det er nokon som bidreg mykje meir til det, og det
er Hamas sjølv. Det må jo vere eit ansvar
for Hamas at dei ikkje vil endre ein politikk
som har som konsekvens at store delar av folket deira vil lide.
Difor synest eg det er nødvendig å seie tydeleg
i den offentlege debatten – eg håper statsministeren
kan vere med på det – at Hamas har eit
betydeleg ansvar for den lidinga som eventuelt kjem som
resultat av at dei ikkje erkjenner og er villige til å følgje
dei internasjonale krava, som er allmenn folkerett.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:15:59]: Jeg er helt enig med representanten Lilletun
i at Hamas har et stort ansvar. Det er jo derfor vi også formulerer
krav til dem. Det er helt i strid med hva vi står for,
at man ikke greier å ta avstand fra selvmordsaksjoner,
terroraksjoner, men kaller det selvforsvar. Og det er helt nødvendig
for å videreføre Oslo-prosessen at man anerkjenner
behovet for to stater i området, en palestinsk
stat og en israelsk stat. Derfor må vi også kreve
av Hamas at de anerkjenner den israelske staten.
Det er klart at den type holdninger
som Hamas har gitt uttrykk for, bl.a. etter selvmordsaksjonen
i Tel Aviv, gjør det vanskelig å få til økonomisk
støtte. Ikke bare fra Norge, men fra hele
det internasjonale samfunnet – EU og resten av
det internasjonale samfunnet – blir det vanskelig å få til
den type støtte når Hamas har de holdningene.
Men mitt hovedbudskap i dag er at vi skal greie å opprettholde minst
samme støtte som tidligere, gjennom andre kanaler, og
det er jo allerede også gitt et betydelig beløp
til de palestinske selvstyremyndighetene
før Hamas overtok. Så Norge skal ikke
gi mindre støtte, Norge skal gi minst like mye,
kanskje mer, støtte enn tidligere.
Presidenten: Lars Sponheim – til siste oppfølgingsspørsmål.
Lars Sponheim (V) [10:17:41]: Jeg synes denne spontanspørretimen
så langt har gitt en viss oppklaring. Statsministeren har
gitt uttrykk for at han er uenig med dem som er uenige
med ham, både i Regjeringen og i regjeringspartiene. Selv
om en regjering selvsagt bør ha bare ett standpunkt,
særlig i utenrikspolitikken, så synes jeg likevel
det er greit og oppklarende at statsministeren sier det,
for han har egentlig et mye mindre problem enn det
han gir uttrykk for. Han har en klok utenriksminister, som har gitt
uttrykk for landets utenrikspolitikk, og han har gitt støtte
til ham. Det forhold at det er litt bakgårdsstøy
i hans egen regjering fra SV i utenrikspolitikken, tror jeg ikke
egentlig overrasker statsministeren. I så måte
tror jeg statsministeren gjør noe fornuftig ved å si
at det er tilfellet, men det kan vi leve med så lenge
politikken ligger fast og den har forankring
i Stortinget.
Jeg er opptatt av i denne vanskelige situasjonen
at vi finner den kloke kombinasjonen av å være
fast i forhold til den nye Hamas-regjeringen og å være
inviterende til å finne gode løsninger.
Vi må ikke komme dit hen at vi skyver Hamas-regjeringen
og palestinerne i hendene
på deler av verden som ikke står for
den samme internasjonale rettsordenen som det vi gjør.
Vil statsministeren sørge for, bl.a. i møtet i
dag med den palestinske presidenten, å formidle
fasthet i forhold til Hamas-regjeringen og invitere til de gode
løsninger?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:18:28]: Jeg må si meg enig i alt det spørsmålsstilleren
nå har sagt og gitt uttrykk for. Det er slik at politikken Norge
fører, ligger fast, og den har bred og solid forankring
i Stortinget.
Så er jeg samtidig enig i at det er
viktig å finne den rette kombinasjonen av fasthet, både
overfor Hamas og overfor Israel, og grunnlag for dialog
og grunnlag for fortsatt å yte økonomisk bistand
til det palestinske folk. Det er metoder for
det, for hvordan Norge skal være med
i det samarbeidet, for hvordan vi skal yte bistand på best
mulig måte. Det er de virkemidlene og den teknikken vi
skal drøfte i dag med president Abbas, nettopp
for at Norge skal fortsette å spille en rolle både
i forhold til fredsprosessen og i forhold
til å hjelpe det palestinske
folk.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Siv Jensen (FrP) [10:19:19]: I forrige uke hadde Regjeringen halvtårsfest.
De skulle presentere en skryteliste over alt det Regjeringen skal
ha rukket å gjøre i løpet av det siste
halve året. Nå er det vel en del av oss som observerte
det, som syntes det fortonte seg mer som et gravøl enn
som en fest.
Jeg synes i den anledning at det kunne være
interessant å spørre
statsministeren lite grann om noen av de viktigste løftene
Regjeringen gav, og som de brukte veldig mye tid i statsbudsjettet
på å skape et inntrykk av ville løse
opp i veldig mange av de utfordringene vi har. Et eksempel
er de såkalte enorme overføringene til kommunene.
Fremskrittspartiet foreslo for øvrig å overføre like
mye, men vi tok ikke sjansen på, som Regjeringen
gjorde, å nærmest skape et inntrykk av at nå skulle alle
de tomme bassengene bli fylt, nå skulle det bli masse nye
lærere i skolen, det skulle bli masse nye sykepleiere
i eldreomsorgen, og mange kommuner skulle øke sosialhjelpssatsene.
Det var ikke grenser for hva de milliardene skulle løse
av problemer rundt omkring i Kommune-Norge.
Så kan vi lese i Dagbladet
i dag om prissjokk i SV-styrte Nesodden, hvor prisen på skolefritidsordningen
går opp fra 7 000 kr til 30 000 kr. Det kan altså ikke
disse pengene ha blitt brukt til. Da synes jeg det kunne være
interessant å høre
statsministerens vurdering av stoda i Kommune-Norge nå, etter
et halvt år med Stoltenberg-regjeringen, etter
et statsbudsjett hvor Regjeringen skrøt hemningsløst av
hvordan de skulle løse problemene i kommuneøkonomien
gjennom disse overføringene.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:21:13]: Denne regjeringen har gjennomført
mer av sin politikk på kortere tid enn svært mange
andre regjeringer har greid i løpet av et halvt år.
Vi har kommet veldig langt i å innfri valgløftene,
og vi har gjort det vi sa vi skulle gjøre, med en gang.
For eksempel sa vi at vi
skulle avvikle skattelettelsene og isteden
bruke de store pengene på de store oppgavene, eldreomsorg,
utdanning og velferd, og det gjør vi. 5,7 milliarder kr
ekstra til kommunene betyr at kommunene nå har
mer penger til skole. Det betyr at mange planlagte kutt, f.eks.
her i Oslo kommune, hvor Fremskrittspartiet er
med og styrer, er avblåst, og det er blitt påplusninger bl.a.
til eldreomsorg og skole i mange kommuner som ellers ikke
hadde hatt råd til det.
Det er ingen tvil om at når kommunene
får mer penger, så blir det mer til det kommunene
driver med, og nesten 80 pst. av kommunenes utgifter er til skole,
helse og omsorg. Vi har satt ned barnehageprisen, og vi har gjort
mye for å skape et mer menneskelig arbeidsliv. Vi har gjort mye
for å bidra til en mer rettferdig fordeling, ved at de som
har lite, f.eks. de som fikk kutt i arbeidsløshetstrygden
ved hjelp av Fremskrittspartiet, og de som ved hjelp av Fremskrittspartiet
fikk dårligere uføretrygdordninger i forrige
periode gjennom det som ble kalt midlertidig
uføretrygd, nå har fått bedre
ordninger, økning i dagpengene, økning i uføretrygden,
som resultat av den nye regjeringen. Og vi har økt bostøtten.
Og så har vi sørget for at de som har de høyeste
inntektene, betaler mer skatt, mens med Fremskrittspartiets opplegg
ville de med de høyeste inntektene betalt mindre
skatt, fordi man hadde fått kraftig kutt i kapital- og
formuesbeskatningen.
Så vi er i gang: Mer fellesskap framfor
skattelette. Og vi er i gang med å bygge ut. Men vi har
aldri lovet at alt skulle være på plass
i løpet av de første seks månedene. Det
vi har lovet, var at kursen skulle være en annen.
Den er en annen, og den er nettopp i den retningen vi
sa: Pengene til velferd, til skole, til omsorg, til barnehager, istedenfor
til dem som har nok fra før.
For øvrig er det oppsiktsvekkende
at Fremskrittspartiet bruker SFO som
eksempel, for Fremskrittspartiet er
for å avskaffe all offentlig støtte til SFO og
all offentlig støtte til barnehager, slik at barnehageprisen
ville blitt omtrent 10 000 kr og alle SFO-ordninger vesentlig
dyrere enn i dag.
Siv Jensen (FrP) [10:23:38]: Den talen der har statsministeren trent lenge
på, hører jeg. Men det var altså ikke det
jeg spurte om. Jeg spurte om hvor mange flere årsverk det
hadde blitt i skolen, hvor mange flere sykepleiere
det hadde blitt i eldreomsorgen, og hvor mange flere bassenger som
nå var blitt fylt opp med de 5,7 milliardene. Det svarte ikke
statsministeren på, til tross for at det var det jeg spurte
om.
Så var det da også et
annet viktig område i forbindelse med statsbudsjettet for
2006. Det var helsevesenet. Regjeringen skrøt uhemmet av
sin satsing på helse, slik at vi skulle få behandlet
flere pasienter. Så kan vi altså lese
i Aftenposten i dag at vi nå har 227 korridorpasienter
hver eneste dag ved landets sykehus, til tross for kravet om at ingen
pasienter skal ligge i korridorer, og det i en situasjon
hvor de fleste andre land det er naturlig for oss å sammenligne
oss med, ikke har korridorpasienter. Hvordan forklarer
statsministeren at Norge, som er et av verdens rikeste land, ikke
klarer å løse de mest grunnleggende
velferdsoppgavene, til tross for et statsbudsjett som statsministeren
synes å være meget godt fornøyd
med?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:24:30]: Fremskrittspartiet
har stemt for tre statsbudsjetter og forhandlet fram tre statsbudsjetter,
og i de tre statsbudsjettene de siste tre årene har Fremskrittspartiet
vært med på å finansiere
store skattelettelser og bevilget for lite penger til
grunnleggende velferdsoppgaver. Fremskrittspartiet har
altså et problem med å bestemme
seg for hva de faktisk velger. Når vi ser at de må velge,
velger de skattelette framfor velferd i samarbeid
med de andre borgerlige partiene.
Når det gjelder hvor mange som kommer
til å bli ansatt i helsevesenet eller
i eldreomsorgen eller i skolene, er det slik at en driver
nå og ansetter folk, så vi vet ikke
i april 2006 hvor mange som kommer til å bli ansatt i norske kommuner
i 2006. Det vet vi når året er omme. Men det vi
vet, er at f.eks. Tønsberg, der Fremskrittspartiet
styrer, eller Oslo, der Fremskrittspartiet
er med på å styre, hadde varslet at det skulle
bli færre ansatte innenfor viktige
velferdsoppgaver, hadde varslet nedbemanning i eldreomsorgen f.eks.
i Oslo. Og da de fikk pengene, sa de: Nå kan vi droppe
det, nå kan vi beholde de ansatte. Så det blir
i hvert fall vesentlig flere ansatte i eldreomsorgen med Arbeiderpartiets
opplegg enn med det opplegget den borgerlige regjeringen hadde foreslått.
Siv Jensen (FrP) [10:25:38]: Jeg registrerer at statsministeren ikke
vil svare på spørsmål.
Presidenten: Presidenten vil be representanten om å holde
seg til det oppsatte opplegget, med at det blir oppfølgingsspørsmål etter
representanten Siv Jensens siste spørsmål, for å si
det litt diplomatisk. Og første oppfølgingsspørsmål
kommer fra Harald T. Nesvik.
Harald T. Nesvik (FrP) [10:26:13]: Jeg skal gi statsministeren mulighet til å svare
på nettopp spørsmålet knyttet
til det som har med problemet med korridorpasienter
og med manglende bevilgninger til helsevesenet å gjøre.
Det som er åpenbart, er at det innenfor
helsevesenet i hvert fall ikke blir
flere årsverk. Her går vi nå mot en avvikling
av flere typer tjenester innenfor sykehussektoren, i
tillegg til at vi ser at kommunene ikke tar imot ferdigbehandlede
pasienter som ligger i sykehus. Dette er det desidert dyreste leddet
i helsevesenet, altså pasienter i sykehus, kontra det å få dem
overført til sykehjemstjenestene og andre ting
i kommunene. Dette skyldes i stor grad manglende sykehjemsplasser,
i tillegg også selvfølgelig til organisatoriske
problemer.
Spørsmålet mitt til statsministeren
er: Vil han nå gripe fatt i den manglende samhandlingen mellom
spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten? For dette kan ikke bare
tas av ett departement, Helsedepartementet, men må tas
i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet.
Vil statsministeren ta et initiativ nå,
slik at vi kan få en ordning for korridorpasientene, så ferdigbehandlede
pasienter skrives ut til den kommunen de hører hjemme i?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:27:22]: Ja, vi vil ta tak i den samhandlingen som er
nødvendig mellom sykehusene og kommunene, mellom
sykehjemstilbudene og sykehustilbudene. Vi har sittet i et halvt år,
og vi har gjort én veldig viktig ting: Vi har sørget
for at mange kommuner, også fremskrittspartistyrte
kommuner, har fått mer penger, slik at de slipper å kutte
i eldreomsorgen og i sykehjemsutbyggingen. Da er det lettere å ta
imot folk fra sykehus som egentlig bør være
på sykehjem istedenfor på sykehus. Vi
har altså tatt et betydelig skritt allerede i forhold til
kommunene, som har ansvaret for sykehjem.
Det andre vi har gjort, er at vi
har varslet at vi kommer med en stortingsmelding om eldreomsorgen.
Dette handler jo i veldig, veldig stor grad om eldre som ikke får
den pleie og omsorg de bør ha, som ofte har problemer
med å få behandling på sykehus, slik
de skal ha, og/eller blir liggende for lenge på sykehus
fordi sykehjemstilbudet er for dårlig. Det er
et hovedtema i den stortingsmeldingen vi legger fram om noen
uker. Så vi er raske både til å handle
når det gjelder penger, og til å legge fram nye
planer.
Presidenten: Jan Tore Sanner – til oppfølgingsspørsmål.
Jan Tore Sanner (H) [10:28:45]: Mye går heldigvis bra i Norge, og
det gjorde det også i fjor, da Høyre
satt i regjering. Faktisk er det slik at det ble 2 000 flere årsverk i
eldreomsorgen i 2005 med Høyre i regjering.
Men det er ingen tvil om at vi fortsatt har
utfordringer. Det er behov innenfor velferdssamfunnet
vårt. Det er behov for å satse mer på vei
og infrastruktur. Det er behov for å satse mer på kunnskap
og innovasjon. Men det blir like feil når Fremskrittspartiet
vil løse alle problemer
med enda mer oljepenger som når Arbeiderpartiet
alltid vil løse utfordringene ved å øke
skattene. Noe av det viktigste vi kan gjøre,
er å stimulere veksten i økonomien,
slik at det blir mer penger å fordele. Det har vi faktisk
klart, for veksten i økonomien i fjor var på hele
7 pst. Det betyr at veldig mange av de milliardene som Stoltenberg
nå deler ut, kom fordi man stimulerte veksten
i økonomien. Og mitt spørsmål er: Hva
vil statsministeren og Regjeringen gjøre for å bake
kaken større, slik at vi faktisk får mer å fordele?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:29:54]: Det er helt riktig at mye går bra
i Norge, og det har gått bra i Norge gjennom
mange år, uavhengig av regjeringer. Jeg mener
det er et poeng, og jeg understreket faktisk det også i
valgkampen i TV-debatter, at det ikke er svart-hvitt,
at det ikke er et sosialdemokratisk paradis mot en borgerlig jammerdal,
men det er valg det handler om – det handler om hvilken
retning, hvilken kurs, hvilke verdier politikken skal bygge på.
Det vi nå ser, er at politikken som nå føres,
bygges på andre verdier. Retningen er en annen, selv
om det selvsagt er uløste oppgaver. Den viktigste
verdiforskjellen er at vi er opptatt av fellesskapet, at vi er opptatt
av det spleiselaget som heter velferdssamfunnet, at vi ønsker å bruke
pengene på det istedenfor skattelette, og der er det en ærlig
uenighet mellom oss og Høyre. Vi mener
simpelthen at det er viktigere med god eldreomsorg og god skole
enn med nye milliarder til lavere skatt.
Så er det slik at det å investere
i fellesskapet, enten det er i utdanning eller det er
i veier, som denne regjeringen bruker mer penger på enn
Høyre, bidrar både til velferd og også til
verdiskaping. Norge, Sverige og Danmark er land som har
et forholdsvis høyt skattenivå, men også høy
sysselsetting, høy verdiskaping.
Presidenten: Hans Olav Syversen – til oppfølgingsspørsmål.
Hans Olav Syversen (KrF) [10:31:13]: I de debatter jeg deltok i i valgkampen, var
det en sjeldenhet å høre at det ikke
var en jammerdal med den forrige regjerings innsats. Jeg
er glad statsministeren synes det var ganske bra allikevel.
Det er kanskje forventningene til den nye regjeringen som
Stoltenberg og hans regjering har store problemer med.
Det skulle bl.a. skinne av eldreomsorgen før man skulle
gi en eneste krone i skattelette. Rett etterpå presenterte
Regjeringen et skatteopplegg som Landsorganisasjonen
sa var helt usosialt og uakseptabelt. I tillegg greide man bl.a. å kutte
på utdanningsinstitusjoner som skal sørge for
at vi har nok sykepleiere og lærere,
som jo denne regjeringen sier den er opptatt av. Forstår
statsministeren dem som mener at de rød-grønne
faktisk forlovet seg i valgkampen i sin iver etter å få til
et regjeringsskifte?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:32:19]: Da jeg drev valgkamp, ble jeg mer og mer klar
over at det absolutt var en mulighet for at vi kunne vinne valget.
Derfor ble jeg mer og mer opptatt av å ta noen
klare, jeg vil si, forbehold, i den forstand at jeg var veldig klar
i flere debatter – jeg husker spesielt en gang
i Tabloid hvor jeg understreket alt det vi ikke
kom til å greie å gjøre i løpet
av ett år, to år og i hvert fall ikke
i løpet av et halvt år, faktisk ikke
i løpet av en hel stortingsperiode. Så jeg garanterte ikke,
og jeg understreket faktisk at det kom til å være
problemer på mange viktige samfunnsområder også i
2009, selv om vi vant.
Men det jeg lovet, var at vi skulle få en
annen kurs, og at vi skulle bruke pengene på andre
ting enn det den forrige regjeringen gjorde. Det viktigste
i den forbindelse var altså at vi ville avlyse skattelettelsene
og bruke de pengene på skole og eldreomsorg.
Det løftet har vi holdt. Det er en helt annen kurs, det
er en helt annen retning, og det er massevis av Kristelig
Folkeparti-ordførere som er veldig glad for at Arbeiderpartiet
sitter i regjering sammen med Senterpartiet
og SV, istedenfor at Kristelig Folkeparti sitter
der sammen med Høyre og fortsetter å bruke
penger på lavere skatt istedenfor å gi mer penger
til skole og eldreomsorg i kommunene. Så vi holdt (presidenten
klubber) det løftet vi gav, nemlig å endre
kursen. Den er endret, men vi er ikke i mål.
Presidenten: Presidenten vil si at det er greit med forbehold, bare
det ikke går for mye ut over taletiden.
Lars Sponheim – til oppfølgingsspørsmål.
Lars Sponheim (V) [10:33:42]: Men jeg kan bekrefte at statsministeren helt
mot slutten av valgkampen tok noen forbehold innenfor
taletiden. Det var imidlertid på et tidspunkt hvor den
valgkampmaskinen han ledet ut i krinkler og kroker, fortsatt
skapte forventninger som han nok ikke klarte å ta
ned med det. Det var opportunt for ham selv å kunne vise
til det nå, men det er nok slik at den regjering han leder
og dens partier, skapte forventninger som de nå ikke
kan innfri. Det tror jeg er bakgrunnen for litt av den betydelige
turbulens vi nå har i norsk politikk, og velgerforskyvninger
og frustrasjoner. Det er en forventningskrise, og det illustreres
ved at politikk er mye retorikk og kanskje mindre forskjeller.
Når det gjelder den store forskjellen – «fellesskap» eller «skattelette»,
som er de mest brukte ordene til statsministeren – er det
altså skattenivået i 2004 og skattenivået
i 2005 som er forskjellen i forhold til den såkalte skatteletten.
I dette rommet skal altså det store fellesskapet skapes,
og det tror jeg er vanskelig å få den
brede forståelsen for. Ser statsministeren at han har bidratt
til å skape forventninger som virkeligheten nå gjør
at det er vanskelig for ham å innfri?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:34:47]: Jeg står ansvarlig
for det jeg har sagt, og det jeg har sagt, er nettopp
det jeg nå sier i denne spørretimen – jeg
har sagt det etter valget og før valget – og
det er at vi gjør andre valg, vi foretar andre
prioriteringer enn den forrige regjeringen. Men vi har
aldri lovet, og jeg kommer aldri til å love,
at alle problemer blir løst – jeg
har for mye erfaring med hvor komplisert den gjenstridige virkeligheten
egentlig er. Men det betyr jo ikke at det er uvesentlig
hvem som styrer. For hvis to skip forlater samme havn, og kursen
er ulik, er kanskje ikke avstanden så stor de
første dagene og den første tiden, men
når de over tid seiler over hele havet, blir det
stedet de ender opp, veldig forskjellig. Det var det dette valget
handlet om, hvilken retning samfunnsutviklingen skal ha. Nå har
den en annen retning – rettferdighet, fellesskap – enn
den retningen den hadde under den forrige regjeringen.
Over tid blir forskjellene svært store. For de arbeidsløse,
som har fått mer i ledighetstrygd, for de kommunene som
har kunnet ansette flere i eldreomsorgen, for de skolene som har
sluppet å kutte i spesialundervisningen, er forskjellene
vesentlige.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Erna Solberg (H) [10:36:10]: Jeg synes det forrige svaret til
statsministeren var interessant. Rettferdighet og fellesskap er
to viktige verdier.
Jeg har lyst til å begynne med å gratulere
statsministeren. Gratulerer med ny bil! Det er alltid hyggelig å få ny bil – i
vanskelige tider er det ofte hyggelig å shoppe også. Det
avhjelper tingene litt. En moderne Mini Cooper er en fin bil. Jeg
mener at det er ingen tvil om at det er innenfor det
regelverket som gjelder, og jeg har
ingen problemer med at statsministeren har gjort
det i utgangspunktet. Men det er ganske viktig at det
illustrerer et poeng om oppfattelsen av rettferdighet, nemlig at
det er blitt for dyrt for folk i Norge å skaffe
seg en Mini Cooper, eller en Volvo SUV, som olje- og energiministeren
har skaffet seg. Både Stoltenberg og
mange andre i vårt samfunn klarer å løse det
ved å spare penger gjennom å ha firmabil. Men
svært mange andre betaler de skattene og avgiftene,
som bl.a. bidrar til å finansiere våre
lønninger o.a. – de kommer bl.a. fra de bilavgiftene
som innbetales.
Hvis norske bilavgifter hadde vært lavere, ville
norske biler vært billigere, og flere mennesker
kunne fått seg trygge, nye og faktisk også mer
miljøvennlige biler.
Mitt spørsmål til statsministeren
er: Ut fra den debatten som har vært de siste ukene, ut
fra forståelsen av at det er behov for, bl.a. i Distrikts-Norge, å ha
trygge, sikre, firehjulsdrevne biler – slik som olje- og
energiministeren mener han trenger – ville det ikke
ha vært et poeng å senke bilavgiftene?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:38:00]: Det vi har sagt om bilavgiftene, er at vi ønsker å legge
om bilavgiftene i en mer miljøvennlig retning.
Det betyr bl.a. at biler som bruker mindre drivstoff,
mer miljøvennlige biler, er vi opptatt av skal komme rimeligere
ut, og vi ser på måter å få til
det på nå.
For øvrig er det jo slik at Erna
Solberg har sittet fire år i regjering. Høyre
har hatt finansministeren, og det er vel ikke slik at
folk opplever at det er veldig rimelige biler som er resultatet
av de fire årene. Tvert imot så beholdt man
et ganske høyt nivå på bilavgiftene,
og man gjorde ingen ting med bensinavgiftene i den perioden Høyre
satt i regjeringskontorene.
Vi lover en mer miljøvennlig innretning
av bilavgiftene, men vi kommer ikke til å love noen
generell senkning av det allmenne nivået. Det skyldes simpelthen
at vi mener det er riktigere å bruke
penger på skole, eldreomsorg og veiutbygging, der vi satser
mer enn Høyre, enn å bruke penger på den type
omfattende avgiftslettelser. Jeg har merket meg at Høyre ikke
har vært noen pådriver når
de er i posisjon, men med en gang Høyre kommer
i opposisjon, blir Høyre en pådriver for f.eks.
lavere bensinpriser, noe de ikke gjorde noe som helst
med da de satt i regjering.
Erna Solberg (H) [10:39:25]: Jeg er i grunnen ganske glad for å ha
presidenten i ryggen i dag, for i 2002, som Arbeiderpartiets leder,
sa han at en viktig sak for Arbeiderpartiet
burde være å senke bilavgiftene. Jeg
er helt innforstått med at vi ikke gjorde det
i de fire årene vi satt i regjering.
Fra sin forrige regjeringsperiode hadde Stoltenberg
gitt oss en for lang liste av skatter og avgifter som måtte
senkes først for å få tilbake dynamikken
i norsk økonomi. Men det er slik at dersom vi skal legge
om et skatte- og avgiftssystem for bil, er faren med en omlegging bare
i miljømessig retning at de sikre bilene blir
dyrere. Folksam, det svenske forsikringsselskapet, har
gjort beregninger som viser hvor mange liv som kan spares. Omsatt
til norske forhold er det slik at hvis hele
vår bilpark hadde vært fra etter år
2000, hadde vi kunnet spare 100 liv i trafikken i Norge
på grunn av sikrere biler. Faren med å gjøre
en omlegging, som Høyre også er
enig i, men vi ønsker også å senke
bilavgiftene, er at man ikke får sikrere biler
i Norge, og man får flere drepte. Bekymrer det statsministeren?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:40:38]: Jeg er veldig bekymret over trafikksikkerheten,
og basert på den kunnskap som alle fagfolk har
skaffet denne regjeringen, og som den forrige regjeringen
helt sikkert var kjent med, er det mye viktigere å investere
i veier. Derfor har vi sørget for økte
veiinvesteringer, økte samferdselsinvesteringer,
sammenliknet med det den forrige regjeringen både fikk
vedtatt og la opp til. Jeg er faktisk stolt av at det måtte en
regjering med SV, Senterpartiet og Arbeiderpartiet
til for at vi skulle få økt innsats i samferdselssektoren.
Det er bra for næringslivet. Det er bra for framkommeligheten, men
det er også veldig viktig i forhold til trafikksikkerhet. Det
er grunnen til at jeg mener det er ganske mange
andre ting, både innenfor
velferd og også innenfor
f.eks. samferdsel, som kommer høyere opp på listen
når jeg skal velge, enn en allmenn generell reduksjon
i bilavgiftene, selv om det selvsagt hadde vært hyggelig.
Men lover jeg bort noen milliarder der, er det færre
milliarder på et annet område, og det er andre
ting jeg mener kommer først.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først
Jan Tore Sanner.
Jan Tore Sanner (H) [10:41:52]: Jeg legger jo merke til at statsministeren
er mer opptatt av å angripe Høyre enn
av å svare på spørsmål. Realiteten
er at vi i forrige periode prioriterte å sette
ned skattene for næringslivet for å få fart
i økonomien. Vi lot folk beholde litt mer av egen inntekt,
og vi fjernet hele boligskatten. Vi har vært åpne på at
vi mener det er i denne perioden man må prioritere og
få satt avgiftene på bil ned.
Det enkle spørsmålet som
statsministeren fikk, er: Hvilke biler er det som skal bli dyrere?
Når statsministeren sier at han ønsker
en omlegging innenfor en såkalt provenynøytral
ramme, som høres veldig hemmelighetsfullt ut, betyr det
at det er noen biler som skal bli billigere, og det er
miljøvennlige biler. Det er Høyre enig
i. Men når statsministeren ikke er villig til å senke
det generelle nivået på bilavgiftene,
betyr det at mange biler kommer til å bli dyrere. Spørsmålet
til statsministeren er: Hvilke er det? Er det de bilene som folk
oppfatter som trygge, sikre familiebiler, som bl.a. brukes
som firmabiler for statsråder og andre? Hvilke biler, statsminister,
er det som skal bli dyrere?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:43:01]: Når vi har varslet en gjennomgang
av bilavgiftene, er det nettopp fordi vi mener
at vi trenger en gjennomgang, og vi har ikke konkludert
før vi legger fram de forslagene vi har. Da vil Jan Tore
Sanner få svar på alle sine
spørsmål. Vi ønsker å ta
ting i riktig rekkefølge – først vurdere,
se på argumenter for og imot, og så presentere
et forslag for Stortinget. Da kan Høyre være
for eller imot det forslaget, når de ser et konkret
forslag.
Men vi mener altså, i motsetning
til Høyre – og det er en helt ærlig
sak at Høyre og Arbeiderpartiet
er uenige – at det er andre ting i samfunnet
som er viktigere enn å senke avgifter og skatter generelt.
Vi ønsker et mer rettferdig skattesystem. Vi ønsker
et mer rettferdig avgiftssystem, men vi mener det er viktigere
med penger i felleskassa, enten det er til pensjon, til de arbeidsløse,
til skole eller til de uføretrygdede. Derfor
har vi hatt mer til de uføre, mer til de arbeidsløse,
mer til eldreomsorgen, mer til skole fordi vi har hatt kraft, styrke eller evne
til å si nei til en del ting Høyre sier
ja til. Nå gjentar Høyre sine
skatteløfter, som jeg mener grunnleggende sett
er gale, og jeg tror det er et uttrykk for at Høyre
sliter litt på meningsmålingene, når
de begynner med den type avgiftsretorikk.
Presidenten: Gjermund Hagesæter – til
oppfølgingsspørsmål.
Gjermund Hagesæter
(FrP) [10:44:22]: Alle tal viser at ein nyare og betre
bilpark gir færre trafikkulykker. Dette er også noko
som forskarar frå SINTEF har slått heilt klart
fast. Fornying av bilparken får vi ved å gjere nye
bilar langt rimelegare enn dei er i dag. Eingongsavgifta må ned,
og ein bør også auke vrakpanten,
slik Framstegspartiet foreslo i sitt
alternative statsbudsjett. Tiltaka vil spare mange liv, og i tillegg
til å spare mange for personlege lidingar vil ei slik utvikling også gi
staten ein økonomisk gevinst.
Spørsmålet mitt til statsministeren
er: Ser statsministeren samanhengen mellom høge
bilavgifter, høg snittalder på bilparken og mange
drepne, og ser statsministeren den samanhengen at om vi reduserer
bilavgiftene, vil vi også få færre
skadde og drepne i trafikken?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:45:31]: Jeg har sagt, og jeg gjentar det gjerne til
representanten, at vi er i gang med en gjennomgang av bilavgiftene,
og så kommer vi til å presentere våre
konklusjoner for Stortinget.
Det jeg ikke er med på,
er å love mange milliarder til alle
mulige formål. Jeg mener at det er veldig viktig
at politikere er i stand til å velge og si hva som er viktigst.
Og selv om det hadde vært veldig hyggelig å love
mange milliarder til lavere bilavgifter, gjør jeg ikke
det, fordi jeg mener andre ting er viktigere,
som f.eks. eldreomsorg, pensjoner og skole.
Man er nødt til å se sammenhengene
i politikken. Det er altfor mange politikere som lover penger til alle gode formål,
og så går det galt, fordi man ikke greier å innfri løftene.
Derfor får ikke Fremskrittspartiet
meg til å love mange milliarder i lavere bilskatt,
men til gjengjeld får Fremskrittspartiet
meg til å si at jeg heller vil bruke de pengene
på eldreomsorgen, skolen, velferden og arbeid til alle.
Så skal vi lage et mer rettferdig og bedre
avgiftssystem for bilene. Det jobber vi med, og så kommer
forslaget.
Presidenten: Lars Sponheim – til oppfølgingsspørsmål.
Lars Sponheim (V) [10:46:45]: La meg først starte med å si
at statsministeren har observert riktig når han sier at
den forrige regjeringen ikke prioriterte å redusere
bilavgifter eller bensinavgifter. Vi prioriterte derimot
lettelser for næringsliv, for hjem og for enkeltmennesker.
I tillegg prioriterte vi bl.a. kollektivsatsing, som var veldig
viktig for Venstre, og vi hadde en rekordhøy kollektivsatsing
i forrige periode. Statsministeren har ikke
nevnt det som et av sine prioriterte felt i det han nå har
nevnt som alternativer til reduserte bilavgifter, men jeg håper
han griper denne anledningen når han svarer meg.
Jeg tror det er avgjørende at vi – selvsagt
i kombinasjon med en god bilpolitikk, miljøvennlige biler,
for å spare liv i trafikken, sikrere biler og sikrere veier – lykkes
i å gjøre det slik at bilen i mindre
grad brukes i byene våre. Den er egentlig ikke
lagd for å stå i kø i byene. Den er lagd for å transportere
folk over avstander utenfor byene. I byene bør en i all
hovedsak reise kollektivt.
Vil statsministeren legge en slik prioritet
til grunn, altså kollektivsatsing og gjerne de sykkelveiene
han har lovt så mange av i byene, kombinert med miljøvennlige
og sikre biler og sikre veier utenfor byene?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:47:52]: Noe av det jeg synes er hyggeligst i dag,
er å merke meg at jeg er mer enig med representanten Sponheim
enn jeg pleier å være. Jeg har vært enig
i begge hans innlegg. Jeg synes de har vært gode, reflekterte,
nyanserte uttrykk for sentrum i norsk politikk, og det
er godt å se at det lever. Så jeg er enig i det
representanten sier, at vi også må satse
på kollektivtransport.
Når jeg sier samferdsel,
bør jeg kanskje bli flinkere til å presisere at
jeg da både tenker på veier og på kollektivtransport. Vi
fikk ekstra bevilgninger til kollektivtransport,
til jernbane, i det nye reviderte budsjettet vi la fram, og det
er veldig fint at Venstre støtter det og er for økt
satsing på kollektivtransport. Det er miljøvennlig,
men det er også bra for bilistene, fordi det
blir færre biler på veiene når flere
som har mulighet til det, kan ta tog eller annen kollektivtransport.
Sykkelveier skal vi jobbe intenst med. Det
er veldig bra med flere sykkelveier. Det er for dårlig
sykkelveitilbud i Norge i dag, og jeg er i dialog
med berørte statsråder for å se hva vi
kan gjøre for å styrke sykkelveiene i Norge.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Gunnar Kvassheim (V) [10:49:12]: I dag er det 20 år siden den dramatiske
og tragiske kjernekraftulykken i Tsjernobyl. Den rammet knallhardt.
Mange tusen ble drept i nærområdene. Hvor store
langtidsvirkningene blir, vet vi ennå ikke. Ulykken
viste også at grenser ikke er vern.
Høyradioaktiv stråling ble spredt over hele
Europa.
Vi var mange som håpet og
trodde at denne tragiske ulykken skulle bety stopp for
kjernekraftutbygging. Dessverre gikk det ikke
slik. Nå er atomkraftindustrien på offensiven.
Stadig flere land planlegger å bygge nye atomkraftverk. Også i Norge
har denne løsningen sine talsmenn. I Finland
bygges nå verdens største atomreaktor.
I Storbritannia sier Tony Blair at bygging av kjernekraft kan være
en del av løsningen for å nå Kyoto-målene.
Venstre er skeptisk og sterkt urolig
for den utvikling vi nå ser. Det er rett at de nye anleggene
er mer sikre enn de gamle, men avfallsproblemet knyttet
til kjernekraftindustrien er like uløst i dag
som det var da det smalt i Tsjernobyl for 20 år siden.
Deler statsministeren Venstres bekymring når
det gjelder den framgang det er for atomkraftindustrien i dag? Og har
statsministeren formidlet denne uroen til sine kollegaer,
f.eks. i Finland og i Storbritannia – en uro som er basert
på at jo flere anlegg en får, jo større
problemer blir det med å håndtere
og å lagre avfall?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:51:02]: Jeg deler absolutt uroen for miljøproblemene
knyttet til kjernekraftverk, spesielt til lagring av avfall
fra kjernekraftverk. Det er også grunnen til
at det er helt uaktuelt for denne regjeringen på noe tidspunkt å gå inn
for bygging av kjernekraftverk i Norge, at det skal være
noe bidrag til den norske kraftbalansen.
Det er klart at også vi
er urolige for miljøproblemer knyttet til kjernekraftverk
i våre naboland. Det er jo kjernekraftverk i
flere av landene i våre nærområder:
i England, i Sverige, i Finland og i mange andre europeiske land.
Det som er en av våre utfordringer,
er at vi gjør oss avhengige av stadig mer importert kraft,
og det er også i noen grad importert
kjernekraft. Noe av problemet i Norge
er at mens vi før, i gamle dager, produserte mer kraft
enn det vi brukte i normalår, hvor det var normalt med
nedbør og normale temperaturer, så er det slik
at når det nå regner normalt, når det
er vanlig varmt, er Norge avhengig av å kjøpe
mer og mer kraft fra våre naboland. Og det er
et problem at vi importerer kullkraft, kjernekraft og
miljøskadelig kraft fra stadig flere land.
Det er grunnen til at denne regjeringen er
opptatt av å styrke kraftbalansen i Norge. Det er grunnen
til at vi nå er i gang med å bygge gasskraftverk
og sette i gang arbeidet med å få på plass
CO2-håndtering på Kårstø,
og at vi vil trappe opp innsatsen for å få fram
andre nye, alternative energikilder, for nettopp å gjøre
oss mindre avhengige av å importere kraft, og
dermed også mindre avhengige av å importere
f.eks. finsk kjernekraft.
Gunnar Kvassheim (V) [10:52:51]: Jeg skal gi statsministeren en ny mulighet
til å svare på mitt spørsmål.
Er dette en problemstilling han har tatt opp
med sine kollegaer i Storbritannia f.eks.? Sist statsminister
Stoltenberg regjerte, lovte han Venstre at han
skulle ta opp Sellafield-problematikken i samtaler med Tony Blair.
Det gjorde han ikke. Den ble tatt opp i brev, men engasjementet var ikke
godt nok.
Bondevik II-regjeringen trappet dette opp,
og det gav resultater. Technetiumutslippene fra Sellafield stoppet. Dette
anlegget er fortsatt en miljømessig og sikkerhetsmessig
risiko. Den risikoen vil øke med flere kjernekraftverk
i Storbritannia og mer avfall som skal håndteres.
Kan statsministeren denne gangen love
at han tar dette opp i samtalene med Tony Blair, slik at vi kan
få uttrykt bekymring for satsing på kjernekraft,
som òg betyr mer avfall og dermed en risiko som går
over landegrensen?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:53:47]: Først til Sellafield. Jeg har tatt
opp det ved flere anledninger. Det er for det første
riktig at vi har sendt brev. Og jeg vet at mine kolleger
kan lese og leser brev, og får med seg budskapet
der.
Det andre er at jeg også har
tatt opp dette i møte med Tony Blair. Det gjorde
jeg for ikke så veldig mange år siden,
der Sellafield var et hovedtema i samtalene.
Vi vil, om nødvendig, ta opp dette
på nytt. Men det er riktig at det nå i hvert fall
har vært viktige skritt i riktig retning. Vi vil følge
utviklingen ved Sellafield-anlegget og andre atomanlegg nøye
og ta opp det på nytt dersom det er nødvendig.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Odd
Einar Dørum.
Odd Einar Dørum (V) [10:54:33]: Jeg synes det er bra det statsministeren nå sa
om å holde havet rent og unngå atomforurensning.
Statsministeren og hans regjering har med rette fulgt den linje
som det også ble lagt opp til av den forrige
regjering, nemlig å se viktigheten av nordområdene,
alt der – det geopolitiske, miljøet og ressursene våre.
I den sammenheng er det en sak som har bekymret
meg som norsk politiker og norsk borger i lang tid, og det er at vi
har en nabo – det tidligere Sovjetunionen, Den russiske føderasjon – som
veldig tidlig gjennom den nåværende politiske
ledelsen avskaffet sitt miljøverndepartement, og som har
massevis av uløste miljøproblemer. Men
poenget mitt i denne sammenheng overfor statsministeren, som sammen
med sin regjering har brukt veldig mye tid på å føre
viktige dialoger med Russland, er om han også her har
trykk på å skrinlegge de russiske planene som
har foreligget om å ha en omfattende atomtransport langs
norskekysten, langs de havområdene som vi er helt avhengige
av, fram til de russiske nordområdene. Kan vi få statsministerens
garanti for intensitet og engasjement for at president Putin får
klar tale om at dette er uønsket sett fra norsk
side, på samme måte som vår
fiskeriminister har sagt klart fra når det gjelder russisk
rovdrift på fiskeriressursene i de samme områdene?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:55:45]: Denne regjeringen er veldig opptatt av nordområdene
generelt og også av miljøproblemer og
atomsikkerhet spesielt. Både denne og tidligere regjeringer
av skiftende farge har derfor bevilget penger til dette arbeidet,
og vi har hatt et nært samarbeid med
russiske myndigheter både når det gjelder opphugging
av gamle kjernefysiske ubåter, atomubåter, og
når det gjelder sikkerhet ved f.eks. kjernekraftanlegget på Kolahalvøya.
Det samarbeidet vil vi fortsette. Den bistanden
vil vi fortsatt gi for å bidra til å redusere
faren for atomforurensning f.eks. i Barentshavet.
Akkurat når det gjelder transporter
og hvilke ruter som er de riktige og mest miljøvennlige,
og hvilke som ikke er det, må jeg bruke
noe mer tid på å vurdere det og finne ut hva som
må være de beste rådene
og de beste tilrådingene til russiske myndigheter.
Men hele vårt samarbeidsprogram med russerne,
som også flere andre land deltar i, handler
jo om å redusere faren for atomforurensning og dermed også om å velge
transportruter som reduserer faren mest mulig.
Presidenten: Ketil Solvik-Olsen – til oppfølgingsspørsmål.
Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:57:05]: Energiforbruket i verden øker, og
det vil øke dramatisk de neste årene. Flere land
satser derfor stort på bl.a. atomkraftverk for å dekke
energiforbruket sitt. I verden i dag er det 443 atomkraftverk. 27
nye er under bygging, men langt flere er under planlegging. Bare
i Kina og i India vil det bli igangsatt 60 nye atomkraftverk
i de nærmeste årene. Også i
våre naboland har de atomkraftverk. I Finland bygger de
nå det største, som Gunnar Kvassheim var inne
på. Men i Sverige, der de har gitt inntrykk av at de skal
satse mindre på atomkraftverk, får de
allikevel større produksjon i de gjenværende
atomkraftverkene. Og ikke minst har de i våre
naboland i øst en del atomkraftverk som gir stor grunn
til miljøbekymring.
Nå er det en del forskere som ser
på muligheten for å bruke andre
ting enn uran i kjernekraftproduksjonen, og det forskes veldig mye
på det, men felles for alle er at de sier
det mangler penger i dette. Regjeringen er villig til å bruke
milliarder av kroner for å realisere et CO2-renseanlegg
på Kårstø. Hvis de samme midlene hadde
blitt brukt på atomkraft og kjernekraft, ville vi kunne
bli kvitt avfallsproblemet og sikre energiforsyningen
i framtiden. Vil Regjeringen da se på muligheten for å bidra
til kjernekraftforskning for å kunne
få vekk uran som drivstoff?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:58:21]: Jeg er litt usikker på hva Fremskrittspartiet
egentlig mener, om det er slik at Fremskrittspartiet
mener at vi skal satse på kjernekraftverk også i
Norge. I så tilfelle er jeg uenig i det.
Hvis Fremskrittspartiet
mener at det er galt å satse på CO2-håndtering
og å bruke offentlige penger på det,
slik at vi kan få gasskraftverk uten utslipp av klimagassen CO2,
er jeg også uenig med Fremskrittspartiet
i det, for jeg mener at det er helt nødvendig
at det offentlige bruker midler på å utvikle
lønnsom teknologi som gjør at vi kan få gasskraftverk
uten utslipp av klimagassen CO2.
Jeg mener at Norge bør
bruke hovedtyngden av sin forskningsinnsats innenfor
energi på de områdene hvor vi tror vi har spesielle
fortrinn. Det er jo ingen tvil om at vi har spesielle fortrinn,
et spesielt grunnlag for å bli verdensledende
og spesielt gode på gasskraft, fordi
vi er en stor gassnasjon, og fordi vi da kan utvikle
en energibærer, styrke kraftforsyningen og utvikle
en miljøteknologi
som verden etterspør, både fordi den trenger kraft,
og fordi den trenger måter å håndtere
klimagassen CO2 på. Så jeg oppfattet
spørsmålet nærmest som en kritikk av
at Regjeringen bruker penger på CO2-rensing.
Det mener jeg er feil. Og vi har begrenset forskning
på kjernekraft. Vi har noe ved reaktoren i Halden, og det
skal vi fortsette med, men vi har ingen planer om å trappe
opp den virksomheten vesentlig.
Per-Kristian Foss (H) [10:59:42]: Det har i norsk politikk vært en rørende
enighet i mange år om at vi ikke skal ta i bruk
kjernekraft. Vi skal klare oss på andre måter. Det
har vi stort sett gjort hittil ved å importere mer, bl.a. kjernekraft.
Hvorvidt den energipolitikken imponerer verden, kan sikkert diskuteres.
De søsterpartiene man har forsøkt å kontakte,
er tydeligvis ikke imponert, for det er ikke
slik at søsterpartiet til et liberalt eller et
sosialdemokratisk parti i Norge – i Tyskland,
Finland eller Sverige – nødvendigvis
følger norske synspunkter fordi vi forfekter dem.
Det er en del av realitetenes verden.
Dette, i kombinasjon med det faktum at det
er økende oppmerksomhet mot CO2-utslipp, og
at det er begrenset hva slags kapasitet man kan ha når
det gjelder reinjisering, selv om man skulle finne god teknologi
for det, fører også til økende
oppmerksomhet mot kjernekraft. Jeg tror vi må erkjenne
at kjernekraft vil komme som en av flere energibærere i årene
fremover. Da er mitt spørsmål til statsministeren,
siden han avsluttet med å si at man ikke ville
nedlegge miljøene i Halden og på Kjeller:
Er det ikke da viktig iallfall å gi disse miljøene
forsikring om at de kan fortsette, for de driver
nettopp forskning på og utvikling av
kjernekraftsikkerhet og er internasjonalt etterspurt? Det får være
vårt lille nasjonale bidrag til kjernekraftsikkerhet på en
dag som denne.
Statsminister Jens Stoltenberg [11:01:03]: Jeg er for så vidt enig i begge budskapene
som lå i spørsmålet fra representanten
Foss.
Det ene er at jeg ikke tror verden
blir spesielt imponert over Norge, som er motstander av
en lang rekke energibærere som kullkraft, kjernekraft osv.,
men som importerer stadig mer av det. Svaret på det er
at vi bør prøve å gjøre oss
mindre avhengige av import, for det er litt rart å være
mot kjernekraft, men å bruke kjernekraft, være
mot kullkraft, men å importere kullkraft. Det er det ene.
Det andre er at jeg er enig i at
miljøene på Kjeller og i Halden har
veldig verdifull kompetanse og bidrar til økt sikkerhet
knyttet til bruk av radioaktive stoffer ved kjernekraft. Vi ønsker å videreføre
det. Det jeg var litt usikker på om den forrige
spørsmålsstilleren mente, var at vi nærmest ikke
skulle satse på CO2-håndtering. Jeg
er altså kraftig tilhenger av at vi satser på CO2-håndtering,
for der er Norge i en helt spesiell situasjon. Når
det gjelder kjernekraftverk, er det mange andre land som
har mye mer kompetanse og har kommet lenger, men vi skal bevare
og utvikle den kompetansen vi har.
Presidenten: Line Henriette Holten Hjemdal – til oppfølgingsspørsmål.
Line Henriette Holten
Hjemdal (KrF) [11:02:09]: Kristelig Folkeparti er
mot atomkraft. Vi synes den utviklingen vi ser i landet, og den
diskusjonen som går i andre land, er uheldig.
Men atomkraft er på frammarsj, og når den er på frammarsj,
er sikkerheten rundt atomkraftverkene våre veldig
viktig. Det arbeidet som skjer på Institutt for energiteknikk
i Halden og på Kjeller, som statsministeren har
vist til, er av avgjørende betydning i forhold til den
kompetansen de gir til ledende aktører innenfor
dette markedet.
Jeg hadde nylig en samtale med representanter
for IFE. De er bekymret fordi det i Russland finnes 13 reaktorer med
samme type teknologi som Tsjernobyl-reaktoren hadde. Vi
må kunne stille spørsmål ved om vi har
kommet noen steg videre de siste 20 årene, eller
om vi har like store miljøbomber foran oss som
vi hadde den gang. Vi har hørt om det på radio
i dag. Vi skal ikke slappe av et eneste minutt. Vi skal ikke
overlate dette til neste generasjon.
Mitt spørsmål blir da: Vi
har tatt naboansvar i forhold til det å bruke
penger, men klarer vi å få innsikt i om pengene
blir brukt på en riktig måte, slik at sikkerheten
ved disse kraftverkene rustes opp, slik intensjonen med samarbeidet
Russland–Norge er på dette området?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:03:27]: Jeg er helt enig i at de miljøene
vi har på Kjeller og i Halden, som driver med kjernefysikk
og med sikkerhet ved atomreaktorer, er veldig viktige miljøer.
Jeg har også vært ansvarlig
statsråd for dem i sin tid, og vet at de gjør
et imponerende arbeid og et arbeid vi trenger selv om vi ikke
selv har kjernekraftverk. Det er det ene.
Det andre er at vi er opptatt av
at de pengene vi bruker for å bidra til atomsikkerhet og
redusere faren for atomulykker i våre
naboområder, spesielt i Nordvest-Russland, brukes
best mulig. En del av vår satsing på nordområdene
innebærer selvfølgelig at vi hele
tiden går igjennom og vurderer om pengene kan brukes på bedre
måter, om vi kan samarbeide på andre
måter for å sikre at vi får mest
mulig igjen for den innsatsen vi gjør for kjernefysisk sikkerhet
i Russland.
Presidenten: Dermed er dagens muntlige spørretime avsluttet,
og vi går over til den ordinære spørretimen.