Gunvor Eldegard (A) [10:05:41]: Det er godt dokumentert at ein aktiv bruk av god design innanfor produkt- og tenesteutvikling kan ha stor betydning for næringslivets lønnsemd og konkurransekraft. Allereie i budsjettframlegget i fjor haust viste Regjeringa vilje til å satsa på design ved å auka tilskotet til 25 mill. kr. Dette har gjort det mogleg for Norsk Designråd å utvida den strategiske satsinga på design.
Det er nok kanskje slik at mange av oss tenkjer på design som noko fordyrande, noko kosmetisk som først og fremst påverkar det ytre ved eit produkt. Men design er så mykje meir. Eg har m.a. besøkt eit lite firma på Ski, der ei jente driv som industridesignar. Ho designar m.a. høgspentmaster, der designen også faktisk får ein miljøeffekt. Ho designar også trafokioskar. Ho er nominert til NTNUs designpris, og det vert faktisk offentleggjort i dag kven som har vunne.
Eg ønskjer å seia noko om at design handlar om det kosmetiske, sjølvsagt, men også om det miljømessige og om det brukarvennlege. Det kan totalt sett gi eit betre produkt.
Leiaren i Norsk Designråd beskriv design som eit middel og ein metode for å byggja meir kunnskap og kompetanse inn i produktet, og viser til at design handlar om problemløysing og prosessar, om innovasjon, funksjon, ressursbruk, sunn økonomisk utvikling og form.
Dette seier ganske mykje om kor breitt og viktig dette feltet er. Det gjev oss òg ein indikasjon på kvifor det er så viktig i ein næringspolitisk samanheng. For å styrkja fastlandsøkonomien si konkurranseevne er det behov for å auka vidareforedlingsgraden av varer og kvaliteten på tenester i norsk næringsliv.
Det er òg behov for å auka innovasjonstakten i produktutviklinga, samstundes som me opplever at behovet for varer og tenester er i konstant endring. Eit meir innovativt næringsliv er, etter Arbeidarpartiet si meining, avgjerande for å halda oppe velferd og sysselsetjing her i landet òg i framtida. Det er difor viktig at me fører ein aktiv innovasjonspolitikk som kan bidra til å styrkja næringslivet si evne til å fornya og forbetra seg.
Forsking viser at ein strategisk bruk av design i bedriftene bidreg til auka konkurransekraft og sysselsetjing i næringslivet. Det er viktig at me når ut til bedriftene med bodskapen om at dei gjennom å satsa på design kan auka sine moglegheiter for å hevda seg i ein stadig meir krevjande marknad.
I denne samanhengen spelar det statlege verkemiddelapparatet ei viktig rolle. Norsk Designråd kan informera – og overføra kompetanse til bedriftene – om korleis dei kan nytta design som eit strategisk og innovativt verkemiddel. Gjennom samarbeidet som er etablert med Innovasjon Noreg, når dei ut til bedrifter over heile landet. Dette har bidrege til å auka både kompetansen og merksemda om design i norske verksemder. Eg trur at det at Innovasjon Noreg har ein designansvarleg ved alle kontora i Noreg, gjer at det vert meir trykk på bedriftene si utvikling på designsida. Det er gledeleg å høyra at Innovasjon Noreg melder at designprosjekta syner gode resultat.
Det er òg flott at Designrådet har inngått eit samarbeid med Forskingsrådet rundt SkatteFUNN-ordninga. Det er òg eit tiltak som stimulerer til auka innovasjon i næringslivet. På ein konferanse om SkatteFUNN-ordninga nyleg kom det fram at den norske bedrifta Asono har fått innpass på den japanske marknaden for MP3-spelarar. Det har dei faktisk klart bl.a. fordi dei har satsa på design. Teknologien er kjempegod, men designen tyder også noko i slike samanhengar.
Men det er enno store utfordringar på dette området, og det er difor viktig at me som politikarar bidreg til å gje verkemiddelapparatet ressursar, slik at dei kan halda ved lag fokuseringa på dette arbeidet. Eg får òg ein del tilbakemeldingar om at dette med at SkatteFUNN er med og bidreg, er eit godt verkemiddel. Det fungerer slik at då tør kanskje bedriftene å satsa. For mange bedrifter er det kanskje nytt, men ved at verkemiddelapparatet er i bruk, er det lettare å tora å satsa.
I Soria Moria-erklæringa står det at Regjeringa vil greia ut ei næringsretta designpakke. Difor har eg bede nærings- og handelsministeren gjera greie for kva han vil gjera for å følgja opp dette og for å medverka til at næringsretta design i større grad kan verta eit strategisk verktøy for eit meir innovativt næringsliv.
Statsråd Odd Eriksen [10:11:30]: Jeg vil først og fremst takke interpellanten for muligheten til å debattere betydningen av design i norsk næringsliv. Regjeringen vil arbeide for å gjøre norsk design til en konkurransefaktor som både produsenter og kunder etterspør.
Som interpellanten viser til, er det godt dokumentert at bruk av design kan ha stor betydning for lønnsomhet og konkurransekraft i norsk næringsliv. Dette er også vårt utgangspunkt og vårt fokus i designsatsingen. Undersøkelser viser imidlertid at det ikke bare er det faktum at bedriftene bruker design, som påvirker lønnsomhet og eksportandel; de viser at dette ikke minst er et spørsmål om hvordan de bruker design.
Her kan vi hente inspirasjon hos våre naboland, kanskje spesielt Danmark og Finland. Både dansk og finsk design har blitt begrep som selger verden over. Det vil si: Det er danske og finske produkter som selger. De selger fordi de har god design. En grunn til denne suksessen er at bedriftene er flinke til å inkludere design i riktig fase av produktutviklingen, dvs. i alle fasene.
Designkompetansen bidrar til å holde fokus på sluttbrukeren. Det betyr fokusering på å finne løsninger når det gjelder behov, brukervennlighet, identitet og særpreg. Design er noe som omgir oss hele tiden – melkekartonger, ostehøvler, sykkelseter, møbler og lamper eller kuvøser, kontrollpaneler og strømbrytere – og det angår oss alle. Design er dessuten en viktig faktor i internasjonalisering og merkevarebygging.
Vi utvikler veldig gode produkter i Norge også. Men vi har mye å lære når det gjelder å få flere bedrifter til å integrere design i sin daglige virksomhet. Dette ønsker jeg å bidra aktivt til.
Interpellanten nevner Norsk Designråd, som spiller en sentral rolle i det konkrete arbeidet. Regjeringen fikk flertall i Stortinget for å øke tilskuddet til Designrådet til rekordhøye 25 mill. kr i budsjettet for i år. Dette er en økning på 48 pst. i forhold til i fjor. Da er det tatt hensyn til at Designrådet fikk ekstra midler til gjennomføring av Designåret 2005. Også Innovasjon Norges midler til design er betydelig styrket.
Til nå har fokus i stor grad vært rettet mot å få formidlet til næringslivet at design lønner seg. Og budskapet er forstått. Opinion har på oppdrag fra Norsk Designråd gjennomført en undersøkelse blant et representativt utvalg på 1 200 norske næringslivsledere. 80 pst. av disse sier at det er en positiv sammenheng mellom design og lønnsomhet. 86 pst. mener at Norge bør satse mer på å utnytte designkompetanse. Nå blir det vår jobb å sørge for at nettopp det skjer.
I Soria Moria-erklæringen er det slått fast at Regjeringen vil utrede en næringsrettet designpakke. Denne designpakken skal inkludere utdanning, viktige næringer og industrimiljøer i tillegg til virkemiddelapparatet. Prosessen er allerede godt i gang, og vi håper å kunne lansere designpakken før sommerferien. Jeg vil ikke her forskuttere det endelige innholdet i pakken, men jeg vil si litt om hvordan vi tenker.
For det første: Designpakken skal være næringsrettet, dvs. at den skal bidra til å fremme design som et verktøy for å øke lønnsomheten i norsk næringsliv. Hovedfokus vil følgelig ligge på hvordan design kan styrke norsk næringsliv generelt, og ikke på designnæringen som sådan.
For det andre: Designpakken vil fokusere på aktuelle næringer og industrimiljøer. Regjeringen vil satse sterkt innenfor de områdene hvor Norge har kompetanse og særlige fortrinn, som innenfor maritim sektor, marin sektor, energi, miljø og – ikke minst – reiseliv.
Strategisk bruk av design utgjør et potensial for nyskaping og økt lønnsomhet innenfor alle disse områdene. Spesielt innenfor feltet maritim innovasjon har vi lyktes godt med å kombinere det ypperste av teknologi med funksjonell og nyskapende design. Dette er ofte en form for «usynlig» design. Et godt eksempel er Ulsteins revolusjonerende ankerhåndteringsfartøy, som ble kåret til Årets teknologibragd i 2005. Det er oppsiktsvekkende nok og på ingen måte usynlig! Men det krever et trenet øye for å oppdage noen av de viktigste designdrevne innovasjonene ved dette skipet.
Ofte betyr god design at en ikke merker at den er der. Dårlig design, derimot, merker en veldig godt.
Selve teknologien knyttet til håndtering av de svære ankrene kan være et eksempel på dette. Her betyr god design mer effektiv håndtering og ikke minst betydelig mindre risiko for ulykker.
For det tredje: Designpakken skal ha et internasjonalt aspekt. Økt lønnsomhet handler om reduserte produksjonskostnader eller økt salg. Design er altså et verktøy på begge disse områdene.
God design betyr ofte enklere produksjonsprosesser og kostnadsbesparende løsninger. Samtidig er det en forutsetning at vi har kjøpere til de varene og de tjenestene vi produserer. Det gjelder å bli foretrukket i konkurransen. Designkompetanse bidrar til dette fordi det altså fokuseres på å finne løsninger når det gjelder behov, brukervennlighet, som interpellanten viste til, identitet og særpreg.
God design forteller en historie og former identitet og særpreg. Den gir et bilde av hva virksomheten står for. Dette er hva merkevarebygging handler om, og gode merkevarer har suksess!
Design skal bidra til at norske produkter lykkes internasjonalt, både ved å gjøre dem konkurransedyktige på pris og ved å bygge inn unike egenskaper som gjør dem attraktive i markedet.
For det fjerde: Designpakken vil omfatte både rådgivning og utdanning. Designrådets undersøkelse viser som sagt at 80 pst. av norske næringslivsledere sier at det er en positiv sammenheng mellom design og lønnsomhet, og 86 pst. mener at Norge bør satse mer på å utnytte designkompetansen.
Likevel trenger vi næringslivsledere som kan mer om design og om hvordan designkompetansen kan integreres i bedriftenes egne strategier. Det er derfor viktig at design er et tema i de institusjonene som utdanner norske ledere.
Regjeringen fører en aktiv næringspolitikk. Vi har tro på at sterke partnerskap mellom næringsliv, utdannings- og forskningsinstitusjoner og det offentlige vil gi de beste resultatene.
Denne tankegangen preger også Regjeringens arbeid med å videreutvikle næringsrettet design som et strategisk verktøy for et mer innovativt og ikke minst et mer lønnsomt næringsliv.
Gunvor Eldegard (A) [10:20:10]: Eg vil få takka næringsministeren for eit godt svar, som viser at departementet arbeider godt med dette feltet.
Eg er fornøgd med framdrifta i arbeidet når me no vert førespegla at det faktisk kjem ei designpakke allereie før sommarferien.
Eg er veldig einig med næringsministeren i at dette arbeidet, nemleg korleis design kan nyttast til å styrkja norsk næringsliv, skal vera i fokus, for det er det som må vera viktig. Eg er glad for at designpakka skal fokusera på aktuelle næringar og industrimiljø.
I motsetning til den førre regjeringa er ikkje denne regjeringa redd for å satsa på dei næringane der me har ekstra stor moglegheit for å lykkast, og det meiner eg er veldig bra. Skipsfartsnæringa er ei slik næring. Eg er imponert over korleis delar av næringa har lykkast gjennom sin bruk av industridesign som eit strategisk verktøy. Det at designpakka skal ha eit internasjonalt fokus, er sjølvsagt heilt nødvendig. Eg synest òg at det som næringsministeren sa om å sjå til Danmark og Finland, er viktig. Me treng ikkje finna opp alt, me kan òg læra av andre, av naboland.
Me er òg veldig glade for at det vert lagt vekt på å integrera designkompetanse i leiinga til bedriftene. Dersom ikkje forståinga for betydninga av å vektleggja design er forankra i leiinga og i bedrifta sine strategiar, vil ein ikkje koma veldig langt. Difor deler eg statsråden sitt syn når det gjeld behovet for å innlemma design i leiarutdanningane her i landet. Men i tillegg må rådgiving vera eitt av dei verkemidla me brukar, som òg ministeren nemnde i innlegget sitt. Det er veldig bra å få det inn i leiarutdanninga og å ha eit verkemiddel for rådgiving for eksisterande bedrifter.
Statsråd Odd Eriksen [10:22:34]: Interpellanten gav meg nå mulighet til å spinne noe videre på forholdet mellom næring, kultur og design i andre saker som det er viktig å fokusere på.
Jeg vil igjen understreke at vår fremste oppgave er å fokusere på arbeidsområdet for design, og at vårt arbeidsområde nettopp er mer næringsrettet design. Da mener vi designprosesser som styrker bedriftenes lønnsomhet. Det er umåtelig viktig å ha for øye at design som begrep og som innsatsfaktor skal stimulere til økt lønnsomhet og økt konkurranseevne. Både industridesign og kommunikasjonsdesign er fagfelt der en utøver næringsrettet design, i form av produktutviklingsprofilering og ikke minst merkevarebygging.
Vår designinnsats skal bidra til å fremme design som et verktøy for å øke lønnsomheten i norsk næringsliv. Man må derfor fokusere på hvordan design kan styrke norsk næringsliv generelt og ikke på designnæringen som sådan, som jeg var inne på i mitt første innlegg.
Næringsrettet design defineres gjerne som en av mange typer kulturnæringer, ettersom samfunns- og kulturforståelse og estetikk er sentrale elementer. Det er derfor løpende kontakt mellom Nærings- og handelsdepartementet og Kirke- og kulturdepartementet og mellom Norsk Designråd på den ene siden og Norsk Form på den andre siden, selv om vi for det meste jobber med ulike ting, med ulike formål. I arbeidet med designpakken har vi også innledet dialog med Landbruks- og matdepartementet for å se på muligheten for å integrere design sterkere i programmer knyttet til verdiskaping av mat og av tre.
Vi arbeider også med å skape mer oppmerksomhet rundt design som et – skal vi kalle det – konkurranseverktøy innenfor reiselivsnæringen og ikke minst innenfor Norges profileringer.
En tredje bransje vi ønsker å koble tettere inn mot designsatsingen, er, som jeg også viste til i hovedinnlegget, den maritime næringen. Man kan ikke nok framheve positive enkeltsaker, men jeg vil igjen nevne Ulsteins fascinerende ankerhåndteringsfartøy, som ble kåret til Årets teknologibragd i 2005.
Dette er gode eksempler å bygge videre på. Det viser at god design gir lønnsomhet, økt konkurransekraft og konkurranseevne. Dette er noe som er viktig å satse på, og som vil bidra til å styrke norsk næringsliv generelt.
Sigvald Oppebøen Hansen (A) [10:25:50]: I næringspolitikken må det vere eit klart mål at fleire bedrifter tek i bruk næringsretta design som prosessverktøy i utviklinga av nye produkt og tenester. Det er det som bl.a. skapar innovasjon.
Design handlar om både kultur og næring. Det er viktig å ha forståing for verdien av design og merkevarebygging som ein konkurransefaktor. Design gjev resultat. Det skapar begeistring, og det gjev oss ein identitet. Designprodukta skil seg frå lågprisprodukt og blir dermed interessante òg i konkurransemarknaden.
Design blir i dag brukt innan svært mange område. Slik sett blir norsk design ein del av samfunnsutviklinga. Ei fersk undersøking, som òg statsråden viste til, viser at åtte av ti norske bedriftsleiarar meiner at bruk av design medverkar til betre lønsemd. Vidare viser undersøkinga at halvparten av bedriftene opplyser om at dei har auka bruken av design dei siste fire åra. Dette fortel meg at næringslivet vurderer næringsretta design som viktig, og som ein viktig konkurransefaktor.
Regjeringa erklærte i fjor at 2005 skulle vere Noregs offisielle designår. Da er det viktig at næringslivet veit å bruke design på ein rett måte, ikkje minst for å nytte designkompetansen til auka lønsemd. Dette har Regjeringa forstått. Derfor er også dette området nedfelt i Soria Moria-erklæringa som eit viktig område. Statsråden bekrefta òg viktigheita av dette gjennom innlegget sitt i dag.
God og funksjonell design skapar både begeistring og identitet, som sagt. I tillegg til at design gjev merksemd, er det òg slik at profesjonelle designprosessar skapar nye moglegheiter.
Eg har lyst til å trekkje fram møbelindustrien. Der blei det altså i 2003 etablert ei satsing på designprodukt, marknadsutvikling og teknologiutvikling, fordi ein såg ei negativ utvikling i bransjen; eksporten sokk etter å ha vore aukande på heile 1990-talet. Prosjektet er tenkt avslutta i 2006, og det er så langt eg kjenner til, ikkje teke stilling til enno om satsinga på dette området skal forlengjast. Så langt kan ein vel slå fast at dette prosjektet har vore positivt for møbelindustrien. Eg reknar med at departementet og statsråden i løpet av rimeleg kort tid avklarar om prosjektet skal halde fram.
Det er tverrpolitisk einigheit om at design er viktig, og det ønskjer me sjølvsagt å følgje opp vidare med gode politiske verkemiddel.
Ein kraftig auke i tilskotet til Designrådet på budsjettet for 2006 vitnar om at Norsk Designråd er eit viktig instrument for å ta i bruk meir næringsretta design i norsk næringsliv. Eg ser fram til den varsla designpakka som statsråden refererte til.
Me er gode i dette landet. Me skal vere optimistiske, men målsetjinga må heile tida vere at me skal bli enda betre.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [10:30:38]: Interpellanten tar opp et viktig spørsmål. Men spørsmålet er om interpellantens utgangspunkt for debatten er riktig og godt nok.
Vi er alle enige om at design er et helt avgjørende element for at næringslivet skal kunne ha suksess og for at våre bedrifter skal kunne overleve i den internasjonale konkurransen.
Design former produktene, det gjør produktene spennende og innbydende, og det skaper følelser og reaksjoner som er både positive og negative.
Design er rett og slett en av hovedbegrunnelsene for at vi som forbrukere eller ansvarlige for innkjøp i offentlig eller privat sektor kjøper produktet.
Når et produkt som vi har fra før, endrer design, men ikke funksjonalitet, anskaffer vi oss produktet på nytt fordi vi liker det nye designet. Dette viser hvor viktig design er for de valg vi gjør som forbrukere.
Når jeg innledningsvis kritiserte interpellanten for å ta et feil utgangspunkt i interpellasjonen, er det fordi det legges vekt på hva offentlige ordninger kan gjøre for å styrke norsk design. Regjeringen skal utrede en næringsrettet designpakke. Spørsmålet er hva en slik pakke skal inneholde og hvor det offentlige kommer inn i en slik strategi. Vi vil advare mot at offentlige etater og Næringsdepartementet skal lage en nasjonal designplan som tar for seg hvordan norsk design skal være og hvordan norske bedrifter skal arbeide med design. For er det et område som hører til i den private sfære, og som utgjør det grunnleggende konkurranseelement mellom bedriftene, så er det hvordan produktet utformes og hvordan designen skal være. Offentlige virkemidler eller råd kan ikke gå inn og ta denne rollen fra bedriftene eller røre ved dette elementet i den grunnleggende konkurransen mellom bedriftene. Da vil vi ta fra bedriftene et av de mest grunnleggende elementene som de kan benytte seg av i konkurransen.
Vi vet at den sittende regjeringen ønsker å gå aktivt inn og regulere næringslivet på alle mulige, tenkelige måter. Vil en nasjonal designstrategi nå være det nye innen reguleringsiveren? Det er grunn til å spørre om vi virkelig trenger en næringsrettet designpakke.
Næringslivet er svært opptatt av design og bruker det som et av sine fremste konkurransevirkemidler. Dette ser vi hver dag ved at nye produkter blir introdusert på markedet. Design møter oss direkte i alle de valg vi som forbrukere gjør. Næringslivet er opptatt av design og benytter design til bl.a. å konkurrere med hverandre.
Det som det offentlige kan bidra med, er midler til forskning og utvikling, enten gjennom Forskningsrådet, Innovasjon Norge eller gjennom fond med såkornmidler. Design kan være et viktig element som kan utløse slike midler fra det offentlige, men utviklingen av design skal foregå i den enkelte bedrift eller i samarbeid mellom bedrifter som ønsker å finne løsninger på en felles utfordring. Å tilby utdanning innen design er også viktig.
Næringslivet benytter allerede design som et strategisk virkemiddel i sitt daglige arbeid med å befeste sin posisjon i markedet. Etter min oppfatning peker interpellanten på en rekke åpenbare sammenhenger når det gjelder forholdet mellom design, innovasjon og salg av produkter i markedet.
Som statsråden sa i sitt innlegg: Design lønner seg. Det er blitt påpekt fra flere talere at undersøkelser viser at næringslivslederne – åtte av ti, blir det sagt – mener at design er viktig for lønnsomheten.
Regjeringen har også nå varslet at de skulle lansere en designpakke før sommerferien. Jeg hadde trodd at Regjeringen ville benytte denne interpellasjonsdebatten til å komme med noen tydeligere signaler om hva en slik designpakke skal inneholde, og at man kanskje ville ha benyttet denne debatten til å lansere pakken.
Statsråden og interpellanten viser til klare eksempler på at næringslivet benytter seg av design i sitt arbeid i dag. Design må utvikles på næringslivets premisser.
Jeg er etter interpellantens innlegg og statsrådens svar ikke blitt noe særlig klokere i forhold til hva Regjeringen vil gjøre på designområdet. Det er etter min oppfatning en rekke selvfølgeligheter som er blitt nevnt, uten nevneverdig innhold. Jeg vil også vise til statsrådens kronikk i Nationen i dag, som også bekrefter dette.
Petter Løvik (H) [10:36:02]: Design har vore ein viktig del av norsk næringsliv i uminnelege tider, og det har vore ein svært viktig del av det arbeidet som er gjort for å skape auka konkurransekraft.
Dei siste fire åra har bruken av design, som representanten Oppebøen Hansen sa, auka ganske sterkt. Dette fell saman med noko anna positivt, nemleg at vi dei siste fire åra har klart å snu den generelt negative utviklinga som norsk næringsliv var inne i. Og svært mykje går veldig bra i norsk næringsliv i dag. Det vil vere freidig å seie at det er politikarane som skal ha all æra for dette, for det vil vere langt frå sant. Vi har hatt ein internasjonal høgkonjunktur. Vi har hatt gode oljeprisar og sterk vekst i oljerelaterte næringar, men samtidig er det ingen grunn til å leggje skjul på at den politikken som har vore ført i Noreg dei siste åra, har vore sterkt medverkande til at næringslivet har hatt moglegheiter til å utnytte desse gode sjansane som konjunkturar og oljepris har gitt.
Når bl.a. interpellanten snakkar om kor viktig det er med ein aktiv næringspolitikk og ein politikk for innovasjon og nyskaping, er det eit syn som Høgre sjølvsagt deler fullt ut. Men det vi har sett så langt av den nye, aktive næringspolitikken for innovasjon og nyskaping, er ikkje noko anna enn direkte kutt i løyvingar i forhold til det som sentrum-høgre-regjeringa foreslo. Det er kutt til forsking og utvikling, kutt til fleire andre område innafor den næringsretta sektoren, milliardkutt til avskrivingsreglar, som også skal vere med på å stimulere til nytenking, nyskaping og nyinvestering i maskiner og utstyr.
Skal ein seie noko positivt – og det skal ein alltid gjere – så er det at Regjeringa ikkje kuttar på akkurat den posten som gjeld Designrådet. Den auken som statsråden nemnde, var det den førre regjeringa som foreslo, og den æra skal trass i alt den nye regjeringa og stortingsfleirtalet ha, at den auken ikkje blei reversert, men at vi fekk ein veldig flott auke i løyvingane til Norsk Designråd. Og det er viktig, sjølv om eg er heilt einig med representanten Kielland Asmyhr, som i førre innlegg sa at vi må passe oss så vi ikkje monopoliserer det arbeidet som blir gjort i norsk design, gjennom Designrådet, sjølv om dei gjer ein veldig viktig jobb.
Det meste av det som har vore nemnt i dag, er heilt sjølvsagde ting, som eg utan vidare kan slutte meg til. Det har vore lagt svært mykje vekt på produktdesign, litt mindre vekt, kanskje, på det som er endå meir i vinden, som er endå viktigare for den framtidige utviklinga, nemleg det som ein kallar interaksjonsdesign, altså den dialogen som må vere til stades mellom teknologi og menneske, noko som det blir undervist i i Noreg i dag, og som norske bedrifter i stadig sterkare grad gjer seg nytte av.
Det er prisverdig at interpellanten tek opp dette med design, men som den førre talaren er eg litt forbausa over at det ikkje kjem noko meir konkret enn at ein heile tida fortel at det har gått bra med design dei siste fire åra, at dette er viktig, og at dette må vi halde fram med. Om det er ein pakke som er løysinga, skal ikkje eg ha sagt, for som den førre talaren sa, og som eg sluttar meg heilt til, er det innhaldet i ein eventuell pakke som vil bety noko. Og det innhaldet må gå ut på å stimulere enkeltbedrifter og organisasjonar til å drive vidare det store og viktige arbeidet dei gjer for å få norsk design endå meir framover og endå betre integrert i produktutvikling og i produksjon i norske bedrifter.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [10:40:45]: Denne interpellasjonsdebatten dreiar seg om eit viktig tema, men han er neppe spesielt politisk kontroversiell, og det er inga ulempe. Når åtte av ti norske bedriftsleiarar meiner at bruk av design gjev betre lønsemd, og når halvparten av bedriftene har auka bruken av design dei siste fire åra, trur eg at dette ikkje berre er mote eller eit utslag av flokkmentalitet; eg trur faktisk at det kjem av det faktum at design er viktig, og at design gjev moglegheiter.
Tidlegare snakka me om formgjeving, men det nye omgrepet «design» er meir omfattande, og det omfattar både prosessen med fastsetjing av produktet sin utsjånad og resultatet av denne prosessen. Og sjølv om den estetiske utforminga vert rekna som det vesentlege, dekkjer omgrepet «industridesign» ein kompleks samarbeidsprosess som inkluderer både marknadsføringsekspertise, grafisk design, teknisk design og produktutvikling.
Det kan vera mange grunnar til at me har fått denne utviklinga. Ein auka levestandard har gjeve moglegheit for i stigande grad å framheva individualitet, samtidig som moteaspektet har vorte ein del av nesten alt menneskeleg samkvem, i praktisk talt alle samfunnssjikt. Dessutan opplever me ei rekkje produktkrav, som enkelt og billig vedlikehald, produktet skal vera effektivt og brukarvenleg, det skal vera miljøvenleg, men det skal òg vera lett å verta kvitt når produktet si levetid er slutt.
Me har mange eksempel på vellukka bedrifter som har satsa på design. Eitt eksempel har me på Sunnmøre: Stokke AS, med bl.a. Tripp Trapp-stolen, Sleepi-senga og Stokke Xplory. Næringsministeren var fleire gonger innom maritim næring, og eg har sjølv vore på besøk hos bedrifter som har teke utgangspunkt i naturen sin eigen design når dei skal designa fartøyskrog og framdriftsmekanismar. Dei har då teke utgangspunkt i naturen sjølv, t.d. fisk og sjøfugl. Dette er veldig interessant, og det har gjeve store innsparingar i bl.a. drivstoffkostnader.
Kristeleg Folkeparti er positivt til at Regjeringa vil laga ein næringsretta designpakke. Me meiner at det er eit tidsrett tiltak, og dette kan vera ein dytt i rett retning mot nødvendig kompetanseheving og ytterlegare perfeksjonering for både å styrkja og å utvikla Noreg sin status som ein høgteknologisk kompetansenasjon, altså med andre ord å vidareføra ein solid arv frå den førre regjeringa.
I Regjeringa sitt arbeid med ein strategi for bruk av design som innovativt verkemiddel i næringspolitikken vil me i Kristeleg Folkeparti gje statsråden tre råd. For det første må strategien innehalda ein omtale av dei gode eksempla, for det er slik at positiv erfaring alltid er eit godt utgangspunkt. For det andre bør det satsast på gode treffplassar der produktutviklarar og designarar kan treffast for nettopp å medverka til samspel og til samhandling. Det er ei god investering. For det tredje bør skulane inkluderast. Vår oppmoding er: Lat teknologidesign verta tema òg i skulane. Lat design verta eit element i partnarskapsavtalar mellom bedrift og skule, og sørg for at design vert integrert i elevbedriftene.
Ei målretta satsing på næringsretta design kan gje svært verdifulle vekst- og utviklingsimpulsar for norsk næringsliv. Men skal dette lukkast, må satsinga vera forankra i eit nært samarbeid med næringslivet. Frå Kristeleg Folkeparti si side vil me støtta opp om alle gode og fornuftige tiltak på dette området.
Gunn Berit Gjerde (V) [10:45:42]: God design vert stadig viktigare for oss menneske i alle samanhengar, og eg trur det er mange grunnar til det. Eg trur det har samanheng med ein stressa kvardag og behov for balanse og ro og gode ting å feste auga på. Vi søkjer opplevingar, og det søkjer vi også i produkt, og vi har betre råd til både å kjøpe oss opplevingar og å kjøpe oss gode ting å sjå på. Dessutan gjev god design sjølvsagt betre og meir funksjonelle produkt, produkt som er gode både å bruke og å sjå på.
God design har det vore sagt veldig mykje om her. Det har også vore sagt at det gjev produktet meirverdi. Det er også vist til både norske og internasjonale granskingar, så det skal ikkje eg ta opp att. Men god design er eit strategisk verkemiddel som betrar driftsresultatet, og som hevar innovasjonsgraden og gjev høgare eksportdel. Det er klart at for Noreg, som har problem med konkurranse fordi vi ligg høgt i høve til løningar, er god design også det fortrinnet som kan gjere at produkta våre likevel vert lønsame.
Eit hovudmål for all konkurranseutsett industri må vere å utvikle produkt med eigenskapar som skil dei positivt ut frå konkurrentane sine, og som over tid utviklar seg til å verte merkevare. Dette krev både langsiktig satsing og tolmodig kapital. Derfor må vi sjå satsinga på design i samanheng med andre politiske verkemiddel som vi som politikarar kan vere med på, f.eks. skatteincentiv for å investere i nye bedrifter også for gründerar.
I tillegg er det nødvendig å satse på utvikling av moderne teknologi. Relativt billig arbeidskraft og høg utdaning, som skal brukast til å ta i bruk ny teknologi og design, og kommunikasjon, distribusjon og logistikk – alt dette må vi sjå i samanheng. Derfor må vi ha eit tettare samarbeid mellom næringsliv, utdaning og FoU-miljø. Det er den menneskelege kapitalen i form av arbeidskraft og kompetanse som utgjer hovuddelen av vår nasjonalformue her i landet. For at Noreg skal verte eit av verdas mest nyskapande land, slik som vi har som målsetjing, må vi forvalte og utvikle den menneskelege ressursen og auke vår verdiskaping gjennom satsing på kunnskap, teknologi og design. Derfor er eg veldig einig i det representanten Ingebrigt Sørfonn seier når han peiker på at dette må inn i skulen. For det må eit tettare samarbeid til mellom skule og næringsliv. Elevane må få oppleve det verkelege livet mens dei går på skulen.
Eg synest det er freidig av interpellanten å seie at i motsetning til førre regjering er ikkje denne regjeringa redd for å satse på suksessar i norsk næringsliv. Eg vil minne om at det var Bondevik II-regjeringa som kom med forslaget om ein auke til Designrådet, og eg vil også minne om at det vart lagt fram ein heilskapleg innovasjonspolitikk nettopp for å skape betre vilkår for innovasjon som drivkraft til verdiskaping. Det er flott at den noverande regjeringa støttar den auken som var sett av til design. Det var berre Framstegspartiet som ved budsjettbehandlinga ikkje ønskte denne auka satsinga. Sjølv om Venstre er einig med Framstegspartiet i at god design må skapast i forskningsmiljøa og i bedriftene, er vi ikkje einige i at vi som politikarar ikkje har moglegheiter til å gje rom for bedriftene. Vi ser at det er spesielt små og mellomstore bedrifter som ofte har problem med å utvikle god design. Då er det viktig det arbeidet som Norsk Designråd i lag med Innovasjon Noreg gjer for å formidle designarar og oppmuntre til god design også for dei som ikkje har råd til å ha det i sin midte.
Så seier no næringsministeren at han skal satse på ein designpakke, og han nemner forskjellige næringar som kjem i den pakken. Eg er glad for at han dreg fram maritim næring, som er viktig i vårt område. Men møblar høyrde eg ikkje at han sa noko om. Eg er spent på kva han svarar på Oppebøen Hansen sitt spørsmål om vidare møbelsatsing, og om dette kjem i designpakken. Det har vore trekt fram her no god design både innan maritim industri og på møblar som kjem frå Møre og Romsdal. Eg håpar møblar vert ein del av pakken.
Tove Karoline Knutsen (A) [10:51:11]: Først vil jeg takke representanten Gunvor Eldegard fordi hun har meldt denne interpellasjonen til næringsministeren.
Design er et relativt ungt fag i Norge, og dersom vi sammenligner oss med andre nordiske land, vil nok mange mene at vi er en nokså liten designnasjon. Ikke desto mindre har vi hatt en positiv utvikling innen norsk design de siste 20 årene, både når det gjelder utdanning og erkjennelse av designfagets betydning, og dermed en begynnende offentlig satsing på design. Vi ser nå at flere unge norske designere innen ulike områder blir lagt merke til i internasjonale sammenhenger. Men vi har et bra stykke igjen før vi kan si at designfagets potensial er utnyttet fullt ut. Derfor er jeg glad for næringsministerens melding om at det allerede i vår kommer en næringsrettet designpakke.
Hva er så design? De fleste har vel en fornemmelse av at det dreier seg om formgivning, om å gi form til et eller annet produkt. Begrepet «design» dreier seg imidlertid om en spesiell type formgivning som inkluderer kompetanse, prosess og det ferdige produktet. Overordnet kan vi betrakte design ut fra fire hovedperspektiver:
Det finnes mange spesialiseringsområder innen design. Produktdesign kan være alt fra møbler og biler til lamper, kniver og kaffetraktere, mens kommunikasjonsdesignerens oppgave er å finne det visuelle uttrykket som best kommuniserer et produkts budskap og egenskaper. Ofte er grafisk design benyttet i en slik sammenheng. Og de nye teknologiske mulighetene har økt behovet for interaksjonsdesignere, dvs. designere som utvikler brukervennlige løsninger innen digitale og interaktive media.
Designfaget kan på mange måter sies å være svaret på det moderne menneskets behov for gode, brukervennlige og enkle løsninger på de ulike produktene og tjenestene vi er avhengige av i en hektisk hverdag. Samtidig spiller det visuelle – det estetiske – en stadig viktigere rolle i vårt liv. Det skulle tilsi at stadig flere innen bedriftsliv, næringsliv og offentlig virksomhet ser betydningen av å ta i bruk den kompetansen designere har.
Det er mye som tyder på at det er tilfellet. Den undersøkelsen som Norsk Designråd har foretatt, og som mange har vist til, viser at over 80 pst. av bedriftene benytter seg av design, og at mange mener at det finnes en sammenheng mellom investering i design og lønnsomhet. Et godt eksempel på det er belysningsprodusenten Glamox, som etter å ha satset bevisst på produktutvikling og design opplevde en betydelig resultatforbedring. Også aktører innen fiskerinæringen melder at man har hatt god nytte av design. Da fiskematbedriften Lofotprodukt byttet ut den gamle produktinnpakningen med ny, designet og tiltalende emballasje, steg salget faktisk med 100 pst. ganske umiddelbart. Fiskematen var den samme, den var bare anrettet på nytt, med omtanke og stil.
En sterk satsing på design må også innebære at vi sørger for gode utdanningsmuligheter innen feltet. I Norsk Designråds undersøkelse sa ca. 25 pst. av de spurte bedriftene at de benyttet seg av designere uten høyere utdannelse, mens ca. 20 pst. ikke visste om designerne de samarbeidet med, hadde høy utdannelse. Det skulle tyde på at man må fokusere ekstra på å bedre utdanningsmulighetene, både for dem som jobber i designfaget, og for dem som ønsker å ta en utdannelse innenfor dette feltet.
Designutdannelse på universitets- og høgskolenivå kan bl.a. tas ved NTNU i Trondheim og Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, samt ved en del andre høgskoler. Felles for disse er at de alle ligger i Sør-Norge. Ser vi på hvor designerne bor og arbeider, viser statistikken at kun 1 pst. av landets grafiske designere bor i den nordlige landsdel. Innenfor andre designområder vil sannsynligvis prosentandelen være enda mindre nordpå, sammenlignet med hva tilfellet er sør i landet. Med tanke på den rollen Nord-Norge vil spille når det gjelder næringsutvikling innenfor f.eks. eksportrettete næringer som fiskeri, havbruk og petroleumsprodukter, og ikke minst innenfor reiseliv, vil det være av største betydning at design blir et viktig fag ved universitet og høgskole også i nord. Høgskolen i Tromsø har faktisk nylig utarbeidet en prosjektbeskrivelse for en treårig bachelor-utdannelse innen grafisk design – en utdannelse som kan være et viktig bidrag til å skaffe nordnorsk næringsliv de utdannede designerne det vil være behov for.
Det er mange som framholder, ikke uten en viss rett, at det var de olympiske lekene på Lillehammer i 1994 som første gang satte design på kartet for folk her i landet. Kanskje trenger vi slike store arrangementer fra tid til annen, slik at vi virkelig får det store visuelle løftet for våre offentlige rom, som vi nok vil trenge.
Gunvor Eldegard (A) [10:56:46]: Denne debatten syner faktisk at det er svært mange parti som er opptekne av design, og at det er, iallfall nesten, tverrpolitisk einigheit rundt dette temaet. Det er eg veldig glad for. Eg er svært glad for den utgreiinga me har fått frå departementet, som viser at departementet er godt i gang med arbeidet med designpakka, og eg ser fram til at me får ho presentert allereie før sommarferien.
Då eg sat her og lytta til innlegga, høyrde eg at dei fleste er opptekne av design og ser på design som eit konkurransefortrinn og noko som me i Noreg kan bruka og læra av. Eg har berre lyst til å koma med ein kommentar til representanten frå Framstegspartiet: Sjølvsagt er det ikkje slik at det offentlege skal bestemma designet på produkta. Det er sjølvsagt bedrifta. Men av og til kan det vera godt å ha verkemiddel i tillegg, og som denne designaren som har teke kontakt med meg, sa: SkatteFUNN er så viktig, for dette er eit verkemiddel som gjer at bedriftene faktisk tør å satsa på slikt som design. Så det synest eg er kjempeviktig.
Eg er veldig glad for Høgre sine kommentarar her, dei har også vyar om at design skal vera ein viktig ting for oss. Kristeleg Folkeparti var kjempepositive, og eg synest det Kristeleg Folkeparti sa om det å inkludera skulane og elevbedriftene i arbeidet med design, er kjempeviktig og eit veldig positivt innspel, som iallfall eg har lyst til å ta med vidare i arbeidet. Og Venstre seier at me skal satsa på småbedriftene. Det er eg også heilt einig i, for dei treng det så vel som nokon. Eg nemnde Asono, som hadde designa denne i-poden. Det er ei lita bedrift her i Oslo, så det er faktisk ein god del småbedrifter som satsar på design. Eg har lyst til å takka alle for innspel, som eg har lyst til å ha med vidare i arbeidet. Me er einige – dei fleste av oss er einige i at me i Noreg ikkje kan verta billigast, men me kan verta best, og der me kan verta best, der satsar me på design.
Statsråd Odd Eriksen [10:59:39]: Jeg vil først og fremst takke for en god debatt, og igjen takk for initiativet fra interpellanten til å diskutere en sak som er viktig for norsk næringslivs konkurransekraft. I realiteten er det bred enighet om at design er viktig, at det er viktig å satse på design og legge til rette for at norsk næringsliv kan ta i bruk design for å øke konkurransekraften og øke lønnsomheten.
Men selv om man er enig i at det er viktig å satse, er det aller viktigste å sørge for at man har flertall for den satsingen man ønsker å bidra til. Det var jo dilemmaet til den forrige regjeringen. Man hadde ambisjoner, som representanten Løvik viste til, om å satse på design, men man hadde et problem fordi det parlamentariske grunnlaget for den satsingen ikke var til stede. Ser man på budsjettbehandlingene over tid, er det jo slik at Fremskrittspartiet har kuttet nettopp i satsingen på design. Det er vel det som var den forrige regjeringens problem. Vi har gode erfaringer med design i norsk næringsliv, men det aller viktigste er det som representanten Tove Karoline Knutsen viste til, at vi har et godt stykke igjen. Det tror jeg må være essensen. Vi må ta hele landet i bruk, og så må vi satse bevisst på design for å integrere dette i det videre arbeidet.
Representanten Oppebøen Hansen utfordret meg i forhold til Innovasjon Møbel og det arbeidet som der er gjort, det prosjektet som startet opp høsten 2003, og som ventes å avsluttes i år. Det er brukt ikke ubetydelige midler i dette arbeidet, som drives gjennom Innovasjon Norge og deltakende bedrifter sammen med NHO, LO og Norsk Treindustriarbeiderforbund. I sum er de offentlige og private investeringene på i overkant av 100 mill. kr. Der har det vært løpende evalueringer, og tilbakemeldingen er positiv. Hvorvidt vi skal dra dette prosjektet videre, får vi komme tilbake til. Det vil bli håndtert i de årlige programbevilgningene til Innovasjon Norge, men det er ikke tvil om at de deltakende bedriftene, tolv i sum, har gitt tilbakemelding om at dette er positivt. Så vi får komme tilbake til nettopp det.
Representanten Løvik nevnte mangel på satsing. Jeg vil bare vise til at denne regjeringen har økt bevilgningen til forskning, innovasjon og nyskaping med over en halv milliard kr fra 2005 til 2006. Vi har økt bevilgningene på en rekke andre områder, men essensen er at det er viktig å få flertall for de satsingene vi ønsker å gjøre.
Presidenten: Sak nr. 1 er dermed ferdig behandlet.