Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at følgende statsråder vil møte til muntlig spørretime:

• statsråd Helen Bjørnøy

• statsråd Trond Giske

• statsråd Terje Riis-Johansen

De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. –

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Ketil Solvik-Olsen.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:04:05]: Jeg har et spørsmål til miljøvernministeren.

Det går mot kraftkrise i Midt-Norge i løpet av få år. Regjeringen har foreløpig ikke satt inn noen konkrete tiltak for å hindre denne situasjonen i å oppstå. Den vil derimot tillate et eget prisområde i bl.a. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene, som gjør at strømprisen kan bli mangedoblet for både kraftkundene og industrien.

Fremskrittspartiet har flere ganger foreslått økt kraftutbygging for å unngå denne kraftkrisen. Gasskraftverk viser seg nå å være det eneste alternativet som kan bygges raskt nok til en akseptabel kostnad, og som vil gi tilstrekkelig volum med ny kraft. I dagens situasjon burde derfor Regjeringen ønske å framskynde byggingen av gasskraftverk. Dessverre medfører Regjeringens politikk at slike prosjekt utsettes, da det settes strenge, særnorske rammevilkår for CO₂-håndtering. Regjeringserklæringen er med andre ord et veikart for kraftkrise.

Næringslivet og husholdningene blir naturlig nok stadig mer bekymret. Strømregningen vil gå i taket, og arbeidsplasser kan forsvinne, frykter mange næringslivsledere. Nå anbefaler derfor Statnett at det leies inn mobile gasskraftverk uten CO₂-rensing som et tiltak for å hindre kraftkrise. Disse mobile gasskraftverkene forurenser riktignok like mye som et kullkraftverk. De bruker dobbelt så mye gass som et vanlig gasskraftverk, og de gir derfor en mye høyere strømpris enn fra et vanlig gasskraftverk. Men i valget mellom mobile gasskraftverk og en strømkrise, ønsker de fleste mobile gasskraftverk.

Derfor dreier spørsmålet til miljøvernministeren seg om hvordan Regjeringen stiller seg til mobile gasskraftverk. Vil Regjeringen tillate bruk av mobile gasskraftverk uten CO₂-rensing, slik at vi unngår strømmangel i en hel region i landet?

Statsråd Helen Bjørnøy [10:06:05]: Jeg har lyst til å begynne med å beskrive to erkjennelser.

Den ene erkjennelsen er at klimaproblemet er et av de største og viktigste og også vanskeligste miljøproblem verden står overfor. Vi har altså en situasjon hvor de dramatiske klimaendringene gjør at menneskers livsvilkår og livsmuligheter reduseres kraftig. Det er viktig som bakgrunn for den offensive miljøpolitikken som Regjeringen har, og de beslutningene vi har tatt omkring CO2-rensing. Det er den ene erkjennelsen det er viktig å holde høyt oppe.

Den andre erkjennelsen er at vi har en situasjon i Midt-Norge som er alvorlig, iallfall når vi ser noen år fram i tid. Dette er Regjeringen opptatt av. Vi møtte en situasjon da vi kom inn i regjeringslokalene, som viste at tidligere regjeringer kanskje ikke har tatt situasjonen i Midt-Norge alvorlig nok.

Det er på bakgrunn av disse to erkjennelsene – det alvorlige ansvaret vi har når det gjelder klimaendringer og å ta klimapolitikken på alvor, samt erkjennelsen av at vi står overfor en alvorlig situasjon i Midt-Norge – at Regjeringen jobber for fullt for å møte den utfordringen. Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen forbereder, diskuterer, vurderer og jobber nå systematisk gjennom alle ulike alternativ. Regjeringen har ikke tatt noen beslutninger riktig ennå, men jeg kan forsikre Stortinget om at vi både jobber med og har perspektiv på miljøhensynet og kraftkrisen. Stortinget vil selvfølgelig bli orientert så snart Regjeringen har fattet beslutninger.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:08:13]: Jeg takker for svaret, selv om det ikke lå noe svar i det. Situasjonen i Midt-Norge er alvorlig. Næringslivet bekymrer seg, og for hver dag som går, ser vi at sjansen for at det blir en reell kraftkrise, blir større. Hvis vi setter i gang med å bygge gasskraftverk i dag, kan kanskje dette unngås. Regjeringen burde i alle fall allerede nå kunne gi et tydelig signal – et prinsipielt svar – om at ja, mobile gasskraftverk uten CO₂-rensing vil være akseptabelt istedenfor en kraftkrise. Når jeg tar dette opp med statsråden, er det jo nettopp fordi det er miljøvernministeren som styrer SFT, som stiller disse kravene. Det er det ikke olje- og energiministeren som gjør.

Klimaproblemene er jeg kjent med at SV er opptatt av, men et norsk gasskraftverk ville ha et CO₂-utslipp på ca. 0,0008 pst. på verdensbasis. Hvis alternativet er en kraftkrise i en hel region i Norge, er i hvert fall mitt valg ganske klart. Så jeg stiller spørsmålet igjen: Vil statsråden tillate mobile gasskraftverk for å avverge en kraftkrise i Midt-Norge?

Statsråd Helen Bjørnøy [10:09:20]: Soria Moria-erklæringen er utgangspunktet for den politikken Regjeringen skal drive. Da er det viktig å våge en systematisk gjennomgang av alle alternativer som finnes, hva vi skal gjøre i forhold til fornybar energi og satsingen på det, hva vi skal gjøre for å sikre CO₂-rensing, og hva vi eventuelt skal vurdere som kriseløsninger. Jeg ønsker å være veldig tydelig på at vi skal klare å føre en politikk som ivaretar både klimaet og miljøhensynene, også når det gjelder den løsningen som vi er nødt til å finne for Midt-Norge. Men det er direkte uansvarlig å konkludere før Regjeringen har gjennomgått alle sider ved en sak.

Presidenten: Presidenten vil akseptere tre oppfølgingsspørsmål – først Line Henriette Holten Hjemdal.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [10:10:32]: Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen åpner for å ta i bruk gasskraftverk med såkalte rensefrie perioder for å motvirke denne strømkrisen som vi kan få i Midt-Norge. Det statsråd Enoksen åpner for, er altså gasskraftverk uten CO₂-rensing. Han ser på dette som en mulighet til å forsere investeringene. Kristelig Folkeparti mener at statsråd Enoksen her prøver å løse et problem, men at han isteden skaper et nytt.

Dagens regjering har en flott visjon om at hensynet til miljøet skal være gjennomgripende i alt vi foretar oss – en slik visjon harmonerer meget dårlig med begrepet «rensefrie perioder». Jeg hørte statsråden si at Regjeringen ikke har tatt noen beslutning. Jeg ønsker likevel å spørre statsråden om hun støtter statsråd Enoksens åpning for en rensefri periode når det gjelder gasskraftverket på Skogn eller andre gasskraftverk. Hva er statsrådens innstilling til denne problematikken?

Statsråd Helen Bjørnøy [10:11:51]: Mitt utgangspunkt er at nye konsesjoner for gasskraft skal basere seg på CO₂-rensing. Jeg har konkret på mitt bord en innstilling fra SFT som anbefaler at det skal stilles krav etter forurensingsloven når det gjelder CO₂-håndtering ved bl.a. Tjeldbergodden, som er et av de aktuelle stedene for starting av gasskraftverk.

Regjeringen har altså ikke truffet vedtak i saken. Når det gjelder det som representanten Holten Hjemdal henviser til, har jeg lyst til å understreke at jeg selvfølgelig også har hørt hva olje- og energiministeren har sagt, men det må være lov for en minister å si at han vurderer saker uten at det dermed blir sett på som regjeringens vedtak.

Vi sier i Soria Moria-erklæringen at nye konsesjoner for gasskraftverk skal basere seg på CO₂-håndtering, og som vi også tidligere har prøvd å si, er det det som er Regjeringens politikk.

Presidenten: Børge Brende – til oppfølgingsspørsmål.

Børge Brende (H) [10:13:07]: Jeg må si jeg var litt overrasket da miljøvernministeren sa at man ikke hadde diskutert dette med strømpriser ordentlig i Regjeringen ennå, og at det derfor var for tidlig å trekke noen konklusjon. Poenget er at foreløpig står man overfor en beslutningskrise når det gjelder strøm i Midt-Norge og ingen strømkrise. Strømkrisen kan unngås hvis man i dag fra Regjeringens side fatter de nødvendige beslutninger for bygging av et gasskraftverk på Tjeldbergodden. Sånn sett var det prisverdig av statsråd Odd Roger Enoksen å si forrige dagen at man kan få sette opp dette gasskraftverket, og så kan man komme tilbake til det med rensing.

Nå sender miljøvernministeren ut andre signaler. Den 19. januar i år uttalte hun at det var uaktuelt å gi tillatelse til å bygge ut på Tjeldbergodden uten rensing fra dag én.

Denne konsesjonen har miljøvernministeren nå på sitt bord, som hun også nevnte. Er det fortsatt slik at det er uaktuelt for miljøvernministeren, selv om strømkrise er alternativet, å gi en utsettelse når det gjelder rensekravet?

Statsråd Helen Bjørnøy [10:14:14]: For meg er det viktig å holde fast på disse to erkjennelsene som jeg tidligere har nevnt. Vi har en situasjon hvor enhver regjering som er opptatt av å velge beslutninger som er framtidsrettet, og som tar problemene på alvor, vet at klimaproblemet er verdens viktigste, vanskeligste og største problem. Vi er en regjering som altså har sørget for at CO₂-håndtering ikke lenger er en luftig visjon, og som systematisk jobber med å få det inn i våre gasskraftverk. Vi har måttet følge opp en politikk der tidligere regjeringer har hatt beslutningsvegring. Det som gjør at vi har en kraftkrise i Midt-Norge, er altså at tidligere regjeringer ikke har våget å ta beslutninger. Det er helt nødvendig at vi foretar en systematisk gjennomgang av ulike alternativer, før beslutninger fattes.

Presidenten: Gunnar Kvassheim – til oppfølgingsspørsmål.

Gunnar Kvassheim (V) [10:15:31]: En av statsrådens erkjennelser var at klimautfordringene er store. Hun sa i svaret til Børge Brende at hun ville gjøre det som var mulig for å få til rensing av våre gasskraftverk. Det er bra.

Jeg har en utfordring til statsråden. Snøhvit-anlegget, som snart står klart i Hammerfest, vil ha et årlig utslipp på 900 000 tonn CO₂. Regien bak Snøhvit-anlegget hadde Stoltenberg I-regjeringen. Utslippstillatelsen ble gitt av Bondevik II-regjeringen. Men i den utslippstillatelsen ble det sagt at det skulle tilrettelegges for renseanlegg. Regjeringen er nå i gang med en dialog med utbyggerne på Kårstø for å få rensing av gasskraftverket som bygges der. Vil Regjeringen innlede en lignende dialog med eierne av Snøhvit-anlegget, med sikte på å få renset CO₂-utlippene fra det anlegget?

Statsråd Helen Bjørnøy [10:16:27]: Jeg vil takke representanten Kvassheim for at han tar opp situasjonen på Snøhvit, for det er en alvorlig situasjon. På grunn av vedtak som tidligere regjeringer har gjort, har vi kommet i den situasjonen at vi altså har utslipp av CO₂ på Snøhvit. Det er kjempealvorlig. Konsesjonen der er, som også Kvassheim sa, gitt av tidligere regjeringer. Vi ønsker å være i kontinuerlig dialog med utbyggerne når det foreligger ny teknologi, og når det er mulig med nye betingelser i forhold til konsesjonen. Det er også et juridisk spørsmål som hele tiden må avklares. Det er vurderinger som jeg sitter med jevnt og trutt.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Olemic Thommessen (H) [10:17:41]: Jeg har et spørsmål til kirke- og kulturministeren. Han har nemlig overrasket både meg og store deler av Medie-Norge med å gi signaler om at han ikke synes det er betenkelig dersom A-pressen skulle komme til å kjøpe Orkla. Det er påfallende, fordi A-pressen som kjent ledes av styreleder Gerd-Liv Valla, medlem av Arbeiderpartiets sentralstyre og leder av LO, som er hovedsponsor for Arbeiderpartiets valgkamp. Det er også påfallende fordi statsråden gjennom flere debatter over flere år har hatt en helt klar og konsistent argumentasjon i forhold til viktigheten av å opprettholde tre store eierskap, der A-pressen, Orkla og Schibstedt har gitt navn til diskusjonene.

Statsråden hadde ikke behøvd å gå inn i noen lovtolkning da han ble spurt om dette. Det er sikkert riktig at det er et svakt punkt i loven, iallfall sett fra statsrådens ståsted ut fra de politiske målsettinger han har i forhold til medielovgivningen. Men han kunne jo ha gått på barrikadene, som jeg er sikker på at han ville ha gjort i andre sammenhenger, og redegjort for de politiske målsettingene. Han kunne problematisert rundt bestemmelsen. Han kunne ha gjort det klart at lovens intensjon var å opprettholde disse forskjellige eierskapene. Han hadde ikke behøvd å gi så å si klar bane og full åpning for A-pressens overtakelse av Orkla.

Dette smaker av at noen har snakket sammen. Jeg vil gjerne ha statsrådens kommentar til om han ser dette som problematisk.

Statsråd Trond Giske [10:19:43]: Jeg takker representanten for spørsmålet.

Salget av Orkla Media er kanskje dette tiårets viktigste mediepolitiske sak. Det er Norges nest største mediekonsern som kanskje skifter eiere. Det vil ha stor betydning for flere tusen arbeidsplasser og for svært mange lokalaviser, som utgjør en ryggrad i demokratiet vårt og er en arena for lokal identitet, kulturliv, næringsliv og debatt. Det at medieministeren eventuelt ikke skulle ha noen som helst oppfatning om hva som skjer rundt et slikt viktig konsern, tror jeg ville være en helt feilslått strategi. Tvert imot, vi har viktige mediepolitiske målsettinger, som jeg håper også blir ivaretatt når Orkla Media eventuelt selges.

De tre målsettingene vi styrer etter, er følgende: For det første håper vi at Orkla Media fortsatt vil ha et godt eierskap, dvs. at de får eiere som har langsiktige målsettinger, som har publisistiske tradisjoner, evne og vilje til å gi ut aviser på en god redaksjonell måte med respekt for redaktørfriheten, osv. For det andre håper vi på et spredt eierskap. Det ligger i eierskapsloven. Vi håper på mange aktører. At Regjeringen har foreslått å redusere taket på hva en eier kan kontrollere i Norge fra 40 pst. til 33 pst., er nettopp for å sikre et spredt eierskap. Så håper vi selvsagt, selv om det ikke er avgjørende, at vi har norsk eierskap også i mediebedriftene. Vi har gode utenlandske potensielle eiere av norske mediebedrifter, men jeg tror det ville være uheldig hvis alle mediebedriftene i Norge skulle kontrolleres fra utlandet, slik at vi ikke har hovedkontorer som tar strategiske beslutninger, i Norge.

Det er de tre målsettingene vi har. Men hvem som konkret skal kjøpe Orkla Media, er det Orklas eiere som bestemmer.

Olemic Thommessen (H) [10:21:35]: Statsråden har i og for seg ikke svart på spørsmålet om A-pressens rolle i dette bildet og det påfallende i at man altså har endret kurs i forhold til den argumentasjon som har vært tidligere.

Nå er det altså slik at Gerd-Liv Valla som styreleder kontrollerer 45 pst. av A-pressen. Telenor har ytterligere 45 pst., med den forankring i det statlige eierskap som de har.

Jeg må jo si at når det gjelder hele det systemet som statsråden støtter seg til i forhold til eierskapsloven – når man snakker om ryggrad, er det jo prolapser hele veien – vil ikke loven motvirke fremmed eierskap. Den vil tvert imot gjøre at man kan få et eierskap der en sterk politisk aktør som LO får hånden på rattet. Da synes jeg nok at statsråden burde vurdere å lovfeste Redaktørplakaten snarere enn å gå inn og innsnevre eierskapsbegrensningene. Føler statsråden seg bekvem med å ha et politisk aggressivt eierskap i et konsern som kan komme til å eie alle landets lokalaviser?

Statsråd Trond Giske [10:22:48]: For det første tror jeg Olemic Thommessen er kjent med at vi faktisk planlegger å lovfeste Redaktørplakaten, så det er absolutt underveis, og jeg mener det er en riktig måte å sikre den redaksjonelle friheten i de ulike avisene på. Om A-pressen har en mer aggressiv politisk linje i forhold til sine eide aviser enn Schibsted-eiere og Orkla Media-eiere eller andre eiere har, det får stå for Olemic Thommessens regning.

Jeg synes det er interessant at en representant som jo har uttalt seg svært kritisk til deler av eierskapsloven, nå plutselig blir en varm tilhenger av den fordi den eventuelt kan hindre én bestemt aktør i å kjøpe Orkla Media. Jeg mener at vi som politikere skal holde oss unna hvem som kjøper Orkla Media. Vi skal ha noen prinsipielle, overordnede synspunkter på hvordan Medie-Norge skal se ut, til glede for leserne, til glede for demokratiet, til glede for sunne, gode bedrifter og for arbeidsplassene. Det er vår rolle. Men hvem, konkret, som skal kjøpe Orkla Media, det skal Orkla få lov til å bestemme. Det er de som selger Orkla Media. Og så er det Eierskapstilsynet, som nå er sammenslått med Medietilsynet, som ser om dette er i overensstemmelse med regelverket.

Presidenten: Presidenten vil akseptere tre oppfølgingsspørsmål – først Karin S. Woldseth.

Karin S. Woldseth (FrP) [10:24:01]: Jeg hører med interesse på hva statsråden sier, men i Soria Moria-erklæringen sier han noe annet. Der står det følgende:

«Regjeringen vil føre en politikk for å motvirke en for sterk eier- og maktkonsentrasjon i mediene. Loven om eierskap i mediene vil bli endret i tråd med dette.»

Samtidig som statsråden fremmer dette forslaget – han har altså fremmet det – går han ut og sier at det er helt greit at LO-eide A-pressen kjøper Orkla Media. På den måten blir Gerd-Liv Valla sjef for to av de største mediehusene i Norge. Mener statsråden at Soria Moria-erklæringen skal gjelde for alle andre, men ikke for arbeiderbevegelsen? Er det sånn å forstå at noen statsråden liker, er «likere» enn andre?

Statsråd Trond Giske [10:25:00]: Det er helt riktig som representanten Woldseth sier, at Regjeringen faktisk har foreslått en lovendring – den ligger nå til behandling i kulturkomiteen – som gjør at det totale taket som én eier kan ha, er redusert fra 40 pst. til 33 pst. Det sikrer et større mangfold.

Eierskapsloven gjelder selvsagt for alle, og det er Medietilsynet som behandler eventuelle erverv. Det er ikke engang sånn at klagebehandlingen kommer til departementet; den er lagt til en uavhengig nemnd. Så vi som politikere går ikke inn i enkeltsaker. Men vi må jo kunne ha en oppfatning om de lovene vi gir; både lovgiver og regjering må kunne ha en mening om lovene. Jeg har registrert at representantens Woldseths parti stadig har en mening om f. eks. straffeloven, straffeutmåling og den type ting. Når det gjelder eierskapsloven, sier jeg altså det samme i dag som jeg sa da vi behandlet den den 18. november 2004 i Stortinget, at den ikke er til hinder for at de tre konsernene kan selge enkeltaviser seg imellom. Det står jeg fast på den dag i dag.

Presidenten: May-Helen Molvær Grimstad – til oppfølgingsspørsmål.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [10:26:04]: For Kristeleg Folkeparti er det viktig med mediemangfald, både lokalt, regionalt og nasjonalt – ytringsfridom, at vi treng eit allsidig medietilbod, og at vi unngår oppkjøp som svekkjer mediemangfaldet. Det er viktig at vi framleis i Telemark, f. eks., kan ha både Varden og Telemark Arbeiderblad.

Statsrådens forslag til nye nasjonale eigarskapsgrenser er noko som vi vurderer. Men i debatten som har vore, lurer eg på om statsråden enno har eit fokus på å sikre mediemangfaldet og ytringsfridommen, eller om statsråden er mest oppteken av å finne kreative løysingar for å sikre A-pressa. Det er ein annan Trond Giske vi høyrer i Stortinget her no, enn då han var i opposisjon. Dei utsegnne som har vore i media, har skapt bekymring i forhold til både Orkla og andre mediekonsern ved at statsråden har gitt nye signal. Han seier at han alltid har hevda det eine, men ser vi tilbake på kva statsråden har sagt tidlegare, verkar det ut frå den siste utsegna om at det er lov å vere kreativ, som om statsråden har endra kurs.

Statsråd Trond Giske [10:27:19]: La meg sitere hva jeg sa i Stortinget 18. november 2004 om akkurat dette:

«(…) slik som jeg leser loven, kan det ikke være til hinder å kjøpe deler av konsernet i form av enkelte aviser.»

Det var det jeg sa i 2004, og det er det jeg sier i dag. Jeg tror nok at et sammenslått Orkla Media og A-pressen ganske sikkert vil stride imot de regionale eierbegrensningene. Både i Vestviken og Østviken, dvs. i Østfold og i Telemark, vil de komme over 60 pst., og dermed vil Medietilsynet måtte gripe inn. Så jeg skjønner egentlig ikke hva representanten Molvær Grimstad og jeg eventuelt er uenige om. Men det er altså ikke sånn at hvis f. eks. A-pressen skulle selge Bergensavisen, så kan alle kjøpe den avisen, bortsett fra Schibsted og Orkla Media. Slik kan altså ikke loven forstås. Det var det jeg sa i 2004, og det sier jeg også i 2006.

Presidenten: Trine Skei Grande – til oppfølgingsspørsmål.

Trine Skei Grande (V) [10:28:12]: Sentrale tillitsvalgte i Bondelaget har sagt at de forventer å få tilbakebetalt fra denne regjeringa den støtten de har gitt, og det har andre fra andre fagforbund også sagt. LO-lederen sa 1. mai at vi har nå en regjering som arbeider med oss og ikke mot oss. Det er også styrelederen i A-pressen som uttaler det.

Med de åpningene som statsråden faktisk har hatt, og med den dobbeltkommunikasjonen og den åpningen for kreative løsninger statsråden har hatt, så er mitt spørsmål: Er det sånn man får tilbakebetalt i sosialdemokratiet, og er det det som er statsrådens prinsipper?

Statsråd Trond Giske [10:29:01]: Nei, det er det ikke. Når fagbevegelsen får tilbakebetalt fordi vi har fått en ny regjering, handler det i hovedsak om at vi har stoppet den høyrepolitikken som bl.a. partiet Venstre var med på i forrige regjering. Vi har reversert endringene i arbeidsmiljøloven, som skapte et hardere arbeidsmarked, vi har stoppet privatiseringen av bl.a. skoleverket og i helsesektoren, vi har fått en mer offensiv innsats mot arbeidsløsheten, og vi har fått langt bedre kommuneøkonomi, noe som gjør at vi får utbygd velferdstjenestene. Disse og mange andre tiltak er det som i hovedtrekk var grunnen til at et stort flertall av fagbevegelsens medlemmer stemte på en rød-grønn regjering.

Når det gjelder erverv i Medie-Norge, er det Medietilsynet som kontrollerer det og går inn i enkeltsaker. Jeg synes at verken posisjons- eller opposisjonspartiene skal gå inn i enkeltsaker ut fra politiske motiver. Det kan heller ikke være sånn at høyresiden i Stortinget skal omtolke eierskapsloven for å hindre A-pressen i å gjøre oppkjøp i norske medier.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [10:30:10]: Eg har eit spørsmål til kulturministeren.

Vi har den siste tida fått høyre mange sterke historier av dei som er speleavhengige, som har spelt frå seg alt dei eig, og alle pengane. Det er mange som slit med å gå på butikken og handle brød og mjølk til seg og sin familie, fordi dei ikkje greier å gå forbi dei blinkande speleautomatane, som verkar som ein magnet på dei. Det medfører at dei kjem ut igjen av butikken utan pengar og utan mat og brød til seg og sin familie.

Mens statsråden ventar på EFTA-domstolen, ser vi at det i mange kommunar er ein storstilt kampanje i solidaritet med dei speleavhengige. Mange kommunar ønskjer å bli spelefrie, og ein del har også blitt det.

Kristeleg Folkeparti meiner at Regjeringa burde sett i gang eit arbeid med å bli kvitt automatane. Dersom vi hadde hatt eit automatmonopol i dag, ville dei politiske partia ikkje lenger fått inntekter på speleautomatane. Vi veit at det er 70 000 speleavhengige, og at ni av ti kroner som blir putta på automatane, kjem frå folk som er speleavhengige. Vi veit at dei som slit med dette, føler enormt stor skyld og skam.

Fleire parti får inntekter til sin aktivitet gjennom speleautomatane. Kva synest statsråden om at politiske parti også finansierer sin aktivitet med desse midlane? Burde ikkje Giske og Arbeidarpartiet skunde seg å rydde opp i eige hus, sidan Arbeidarpartiet er eit av dei partia som får finansiert delar av sin aktivitet gjennom speleautomatar?

Statsråd Trond Giske [10:32:06]: Jeg synes ikke at vi som politikere har som oppgave å moralisere verken overfor de ulike politiske partiene, Røde Kors, Kreftforeningen, Redningsselskapet eller andre som har inntekter på automatene. Det som er vår oppgave, er å lage et regelverk, som et bredt flertall her i Stortinget har vedtatt, nemlig at vi får et system som gir folk muligheten til å spille, som er til glede for mange i små doser, samtidig som vi unngår de store og alvorlige sosiale problemene som spilleavhengighet fører med seg.

Jeg deler fullt ut representantens beskrivelse og omtanke for dem som rammes av dette. Det er rett og slett en sykdom, og det drar med seg ikke bare dem som rammes, men familie, venner og omgangskrets, og skaper enorme problemer. Så vi må få ryddet opp i dette.

Stortinget har jo diskutert denne saken, og forbud var en del av diskusjonen: å stenge alle automater og oppfordre til det, eller eventuelt lovforby automater. Det sa et enstemmig storting, faktisk, nei til, og alle partiene bortsett fra Fremskrittspartiet sluttet seg til den modellen som Bondevik-regjeringen foreslo, nemlig at Norsk Tipping skulle få enerett til å drive automater, at antall automater skulle reduseres dramatisk – de skal bort fra dagligvareforretninger og steder hvor folk flest ferdes, og vi skal få en annen type automater som ikke på samme måte skaper spilleavhengighet.

Vi er da, som representanten er godt kjent med, dratt inn i rettssalen gang på gang av automatbransjen, som selvsagt er bekymret for å skulle tape milliarder av kroner. Nå synger det på siste verset i den prosessen. EFTA-domstolen skal forhåpentligvis i løpet av et halvt år, kanskje litt mer, ta en beslutning. Da håper jeg at vi får den samme konklusjonen som vi fikk i lagmannsretten: Full støtte til det Stortinget har vedtatt, slik at vi kan få gjennomført Stortingets politikk.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [10:34:10]: Eg takkar for svaret. Men eg synest likevel det er litt urovekkjande.

Dette er ikkje snakk om å moralisere. Men vi veit at politiske parti ikkje vil få behalde inntektene sine dersom vi får gjennomført automatmonopolet, som Kristeleg Folkeparti har vore med og kjempa fram. Då vil desse inntektene forsvinne. Derfor har vi som politikarar eit ansvar for å rydde opp i dette. Eg synest ikkje vi skal springe frå det ansvaret.

Eg er kjend med at saka ligg inne for EFTA-domstolen, og at ting har drege ut i tid. Det beklagar eg. Då synest eg det er viktig at statsråden ikkje berre sit og ventar. Det er viktig at han set i gang eit arbeid med tanke på korleis vi kan bli kvitt automatane dersom vi ikkje vinn fram i EFTA-domstolen, i staden for å vente på avgjerda og då begynne med nye utgreiingar. Det tek for lang tid i forhold til alle dei speleavhengige som vi veit er der. Dei signala får vi av mange – som statsråden også var inne på – både familie og dei som slit med skyld og skam. Dette er eit stort problem, og no opplever vi at kommunane er utolmodige. Eg kunne ønskje at statsråden var like utolmodig.

Statsråd Trond Giske [10:35:18]: Jeg er nok like utålmodig som representanten etter å få en endelig konklusjon i saken og få gjennomført det et bredt flertall i Stortinget har vedtatt. Jeg håper virkelig at ikke EU-reglene hindrer oss i det. Det var også det lagmannsretten kom til.

Men vi lever nå engang i en rettsstat, heldigvis, så alle – også automatbransjen – har en legitim rett til å kjøre de rettsprosessene som lovgivningen gir dem anledning til. Så vi må nok dessverre smøre oss med tålmodighet før vi får gjennomført Stortingets vedtak. Men det betyr ikke at vi sitter og venter på det. Vi gjennomfører nå konkrete tiltak for å avhjelpe situasjonen i dag. Vi starter en kampanje mot spilleavhengighet. Vi bruker mer penger på å hjelpe spilleavhengige. Vi stenger seddelinntaket på automatene, forhåpentligvis nå fra 1. juli, slik at det blir vanskeligere å spille så mye penger bort så fort. Og vi har også andre tiltak under vurdering for å avhjelpe situasjonen i dag. Så vi er i full gang med å gjøre det som Molvær Grimstad etterlyser, og vi skal gjøre alt vi kan for å hjelpe dem som rammes.

Presidenten: Presidenten vil tillate tre oppfølgingsspørsmål – først Karin S. Woldseth.

Karin S. Woldseth (FrP) [10:36:33]: Som statsråden også er kjent med, fremmet automatbransjen selv allerede i 2003 ulike tiltak for å bekjempe spilleavhengighet, bl.a. ved å bruke 1 pst. av spilleoverskuddet til forskning og behandling av spilleavhengige. I tillegg til det foreslo de å flytte automatene fra de mest utsatte stedene og skifte til mindre aggressive automater. Hvordan kan det da ha seg at statsråden ikke går i dialog med bransjen? Nå har det gått tre år – og hvorfor går han ikke i dialog med bransjen og finner en god løsning inntil dommen om monopolet faller? Dette handler ikke om en konflikt mellom statsråden og bransjen, men om frivillige lag og organisasjoner og de spilleavhengige. Har det gått så stor prestisje i monopolsaken at statsråden ikke er villig til å finne konstruktive løsninger sammen med bransjen?

Statsråd Trond Giske [10:37:36]: Det er nå engang bransjen som har hindret oss i å gjennomføre det som Stortinget har vedtatt, for hadde det ikke vært for at den førte oss inn i rettssalen, hadde det brede stortingsflertallet faktisk fått gjennomført sin politikk. Nå har jeg vært statsråd i bare seks måneder av de tre årene som representanten Woldseth viser til, men vi er allerede i gang med forslag som kan avhjelpe dagens situasjon, bl.a. ved å stenge seddelinntakene. Vi har andre av de forslagene som bransjen har spilt inn, under vurdering. Det kreves altså høringer, det kreves formelle prosedyrer, noe som gjør at dette ikke kan gjøres umiddelbart, men det er i full gang. Likevel mener det brede flertallet, bortsett fra representanten Woldseths parti, at det er kun en overtakelse fra Norsk Tipping og en kontroll over det spillmarkedet som er en fullgod løsning. Vi har ingen tradisjon for at det private spillmarkedet kontrollerer, som det gjør nå, over tre ganger så stor andel av omsetningen på spill som Norsk Tipping gjør. Vi har brukt Norsk Tipping som det verktøyet vi har for å ha en ansvarlig og god spillpolitikk, slik at en skaper glede i små doser, men unngår de store sosiale problemene.

Presidenten: Olemic Thommessen – til oppfølgingsspørsmål.

Olemic Thommessen (H) [10:38:46]: Det er prisverdig at statsråden har fokus på ofrene i forhold til spill. Men det er også en annen part i dette bildet, og det er de frivillige organisasjonene. Vi har med noe bekymring også merket oss at statsråd Karita Bekkemellem har signalisert et forbud mot telefonsalg, som også vil være et inngrep i forhold til disse organisasjonenes inntekter. Hvis man tenker seg at man går til et forbud, vil man ytterligere komplisere hele bildet når det gjelder finansiering med hensyn til de frivillige organisasjonene som lå innbakt i regjeringen Bondeviks opplegg. Hvordan tenker statsråden seg å møte de frivillige organisasjonenes behov? Det er jo mange penger vi snakker om, og vi setter disse organisasjonene i en veldig vanskelig situasjon.

Statsråd Trond Giske [10:39:45]: Jeg tror knapt noen regjering har hatt en så offensiv plattform for satsing på frivillighet som det som står i Soria Moria-erklæringen, så det å legge til rette for gode forhold for frivillige organisasjoner er i kjerneområdet for den rød-grønne regjeringens visjoner. Men det som nå skjer, er at med utsettelsen av innføringen av monopolet tjener de frivillige organisasjonene milliarder av kroner ekstra som de egentlig aldri skulle ha tjent. Det som da er helt avgjørende, er at de frivillige organisasjonene ikke legger seg til et forbruksnivå på utgiftssiden som er tilsvarende dette inntektsnivået. For det inntektsnivået kommer ikke til å vare. Det er ingen regjering og ikke noe stortingsflertall, tror jeg, som har noen ambisjon om å kompensere fullt ut det som er dagens spillenivå. Da er det helt riktig som bl.a. Skiforbundet gjør nå, å sette av en del av den inntekten man har på automater i dag, i fond, slik at man bruker pengene over flere år. Så får vi i samarbeid med de frivillige organisasjonene selv finne andre og bedre inntektskilder, som ikke skaper alvorlige sosiale problemer.

Presidenten: Trine Skei Grande – til oppfølgingsspørsmål.

Trine Skei Grande (V) [10:40:56]: Jeg vil faktisk begynne med å skryte litt av statsrådens initiativ i forhold til kampanjen mot spilleavhengighet. Men vi har også kommet opp i et politisk uføre akkurat nå. For Venstre var det ikke monopolet som var poenget, det var kontrollen som var poenget, og nå setter statsråden inn en god del tiltak for å få bedre kontroll på de maskinene vi allerede har. Men jeg har to spørsmål til statsråden. For det første: Kunne statsråden ha tenkt seg å vurdere et strengere regime, en annen type kontroll enn bare monopolløsninger, så vi hadde kommet ut av det uføret vi er oppe i med hensyn til EFTA i dag? Og for det andre: Har statsråden sett på følgene av en slik type forbud, f.eks. hva det vil føre til av åpning på Internett-spill? Statsråden har i opposisjon vært en stor forkjemper for bingo, og bingoen vil jo forsvinne ved et slikt automatforbud. Så jeg lurer på om statsråden har tenkt over de følgene.

Statsråd Trond Giske [10:41:53]: La oss nå berolige eventuelle lyttere eller seere: Bingoen kommer ikke til å forsvinne. Selv om vi forbyr automatbransjens private aktører og overlater dette til Norsk Tipping, kommer bingoen til å bestå, både i bingolokaler, radiobingo og andre måter man spiller bingo på. Det er jo heller ikke bingoen som skaper spilleavhengighet i stor grad. Det er to typer spill, nemlig automatene og Internett-spill, som nå blir et større og større problem. Det viser de tallene vi har fra Hjelpelinjen.

Men for meg handler dette om to ting: Det handler om å få et system som er kontrollerbart, og der er jeg helt enig med min forgjenger, at det er det bare Norsk Tippings enerett som sikrer. Og så handler det også om å ha en nasjonal rett til å bestemme spillpolitikken i et land. EU-parlamentet sa nylig nei til EU-kommisjonens forslag om å gjøre spill til en fri tjeneste under fri flyt innad i EU/EØS-området, og jeg mener at vi skal stå fast på at her er det faktisk Stortinget som bestemmer. Vi vant i lagmannsretten ut fra samme regler som EFTA-domstolen skal dømme etter, og jeg har godt håp om å vinne også der.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Gunnar Kvassheim (V) [10:43:09]: Jeg har et spørsmål til miljøvernministeren. Det er interessant å følge SV i posisjon. På noen områder demonstrerer en høyt og kontant når partiet blir overkjørt i regjering. Utenrikspolitikken er et slikt område. På andre områder omfavnes nederlag og framstilles som gjennomslag for SV. Miljøpolitikken er et slikt område. Arbeiderpartiets parlamentariske leder, Hill-Marta Solberg, kalte forvaltningsplanen et opplegg for gigantisk petroleumsvirksomhet i nord. Hun hadde rett. Miljøvernministeren, som kommer fra et parti som har program som går mot all oljeaktivitet i nord, kalte på sin side forvaltningsplanen «genial». Da forvaltningsplanen ble lagt fram og det ble klart at SV hadde tapt på vesentlige områder, vektla miljøvernministeren betydningen av at det skulle etableres seilingsled 30 nautiske mil fra land. Skipstrafikken er en større trussel mot miljøet enn oljeaktiviteten, forklarte miljøvernministeren. Nå vet vi at SV heller ikke på dette området har nådd fram. Det planlegges seilingsled 14 nautiske mil fra Finnmarkskysten. I går hadde energi- og miljøkomiteen høring om forvaltningsplanen, og det kom fram sterke reaksjoner fra miljøbevegelsen og fra Fiskarlaget, som sier at det som nå er på bordet, er et løftebrudd fra Regjeringen, og at det planlegges seilingsled langs kysten som innbyr til konflikt mellom fiskeriinteressene og øvrig skipstrafikk.

Forstår statsråden de sterke reaksjonene det utløser når det planlegges skipsled i fundamental konflikt med miljø- og fiskeriinteressene, og er statsråden åpen for justering slik at opplegget blir i samsvar med det en har lovet?

Statsråd Helen Bjørnøy [10:45:15]: Jeg vil fortsatt kalle deler av forvaltningsplanen for genial. Noe av det som er det geniale ved forvaltningsplanen, er den metodikken og metoden som ligger til grunn, det at vi har fått en systematisk overvåking av naturtilstanden, og at all aktivitet, både olje- og petroleumsvirksomhet, skipstransport, fiskeriaktivitet, skal bygges på en økosystembasert tenkning. Det er helt avgjørende viktig.

Det er selvfølgelig i den sammenhengen at seilingsleddiskusjonen dukker opp. Det er viktig for Regjeringen at vi tar på alvor at den største risikoen for utslipp kommer nettopp fra skip. Jeg må få lov til å nevne tre stikkord, slik at jeg skal være sikker på at ulike representanter forstår poenget her. Vi har langs kystlinjen et overvåkingssystem som er Kystverkets overvåkingssystem. Det går ca. 30 nautiske mil fra kysten. Så må vi sikre – vi har noe transport som skal gå østover, og noe transport som skal gå vestover – at den transporten som er farligst, skal gå lengst ut. Derfor vil det være noe transport i seilingsleden, spesielt transport med ballastvann, som vil gå nærmere enn 30 nautiske mil. Dette kan jeg selvfølgelig orientere om i detalj, men jeg kan forsikre om at det er hensynet til naturen og annen aktivitet som er grunnen til at vi har valgt den løsningen.

Gunnar Kvassheim (V) [10:47:17]: Det var avklarende at det var metodikken i forvaltningsplanen og ikke innholdet som var genialt.

Når det gjelder seilingsleden, er utgangspunktet for dem som deltar i debatten, at SV i Stortinget har sagt at en ønsker en seilingsled som ligger 30-50 nautiske mil fra kysten. Det miljøstatsråden nå sier, betyr enten at SV har fremmet sitt politiske forslag på feil grunnlag, eller at det er et opplegg som det ikke er mulighet til å gjøre justeringer på. Det var nettopp det fiskeriorganisasjonene og miljøbevegelsen ønsket i går, en dialog med Regjeringen for å få en seilingsled som er i samsvar med det en lovte da forvaltningsplanen ble lagt fram, og ikke et opplegg som nå, hvor skipstrafikken styres inn i områder der det foregår fiskeriaktivitet få nautiske mil fra land, med det potensialet for konflikter som ligger i det. Vil det bli mulighet for en dialog mellom disse interessene og statsråden?

Statsråd Helen Bjørnøy [10:48:18]: Det er alltid mulighet for dialog. Men det jeg har lyst til å si, er at det altså er slik – dette er jo detaljer – at i noen områder vil seilingsleden gå innenfor 30 nautiske mil. I andre områder vil den gå så langt som 58 nautiske mil utenfor kysten. Det som er viktig, og som vi har sagt, er at når det er uvær, når det er storm og vind, dekker overvåkingssystemet kun 30 nautiske mil. Det er Kystverket som sier at vi med sikkerhet kan følge fartøy i uvær, i dårlig vær, kun 30 nautiske mil. Det er særlig da, når det er dårlig vær, at risikoen for ulykker kan øke. Da kan vi ikke legge skipstrafikken, skip som er fullastet med olje, utenfor 30 nautiske mil. Dette er selvfølgelig detaljer, men det er en klar begrunnelse, som er faglig fundert, for de beslutningene vi valgte å legge til grunn da vi søkte om seilingsled.

Presidenten: Presidenten vil tillate to oppfølgingsspørsmål – først Tord Lien.

Tord Lien (FrP) [10:49:40]: Det kunne være interessant å høre hvorfor det går an med 58 nautiske mil noen steder, men ikke andre steder. Men jeg ønsker å fokusere på noe annet. Dette var noe alle var enige om i valgkampen, også Fremskrittspartiet. Allikevel får ikke Regjeringen det til. Men farledsbegrensning kan sammen med skikkelig slepebåtberedskap redusere muligheten for forlis og akutte oljeutslipp. Vi har imidlertid behov for å ha noen til å rydde i strandsonen når uhellet skulle inntreffe – et svært arbeid, og et kompetansekrevende arbeid. Villmarksfondet er i disse dager i ferd med å utdanne frivillig personell til å ta seg av disse oppgavene. Dette mener Regjeringen er så viktig at den setter av 80 000 kr. Av et budsjett på 1,3 mill. kr til Villmarksfondet gir Regjeringen 80 000 kr til dette prosjektet. Dette er Regjeringens økte satsing på oljevernberedskap. Er miljøvernministeren fortrolig med dette?

Statsråd Helen Bjørnøy [10:50:51]: Oljevernberedskap er helt avgjørende for at vi skal kunne drive oljevirksomhet så pass nær kysten som vi gjør. Det er et anliggende som Regjeringen er veldig opptatt av, og som en del av oppfølgingen av forvaltningsplanen er nettopp også både trafikkovervåking og oljevernberedskap noe som vi ønsker å øke. Jeg kan forsikre om at dette er et av de tema som vi er opptatt av, samtidig som det er en stor utfordring for oss fordi kysten er både lang og ganske komplisert enkelte steder.

Presidenten: Iver Kristiansen – til oppfølgingsspørsmål.

Ivar Kristiansen (H) [10:51:44]: Statsråden har uttrykkelig slått fast at den russiske oljetrafikken er den suverent største miljøtrusselen i nordlige farvann. Dette kommer også meget tydelig frem i den nylig fremlagte forvaltningsplanen.

Så sier statsråden her at hun skal gi tre stikkord for å forklare resonnementet for å flytte oljetrafikken mye nærmere inn til land, midt i de største kystfiskeriene, i et område hvor Regjeringen tidligere har sagt nei til oljevirksomhet, tilnærmet risikofri oljevirksomhet. Hva er resonnementet? Hva er logikken bak å tillate at denne trafikken, av statsråden selv definert som høyrisikotrafikk, skal flyttes til midt inn i kystfiskerienes primære område? Det er som å lete etter utgangen i den kjente ukebladøvelsen «Hvor finner man utgangen fra labyrinten?» når man skal lete etter statsrådens stikkord for å forklare logikken.

Statsråd Helen Bjørnøy [10:52:52]: Jeg tror det er viktig å få oppklart en liten misforståelse. Det er ikke slik at seilingsleden skal gå mye nærmere. Den skal i hovedsak ligge 30 nautiske mil fra land. Så er det noen områder hvor vi av hensyn til fiskeri legger den lenger ut, og noen områder hvor den av sikkerhetsmessige grunner legges litt nærmere. Så når det gjelder oljetankere fra Russland, som representanten er opptatt av, vil det være en yttergrense – mellom 25 og 58 nautiske mil. De russiske oljetankerne går altså ikke lenger inn enn 25 nautiske mil fra land.

Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [10:54:09]: Jeg tillater meg å stille et spørsmål til landbruks- og matministeren.

Den vinteren som vi nå har vært igjennom, har skapt en ny type lærdom for oss nordmenn. Den har skapt nye typer erkjennelser, og en ny type usikkerhet blant norske forbrukere som vi ikke har hatt tidligere. Det har blitt stilt spørsmål ved om den maten vi spiser, er trygg nok. Flere saker har, som statsråden er kjent med, illustrert dette. Spørsmålet er imidlertid hvilken lærdom vi har tatt av disse hendelsene, og om vi evner å ta den innover oss. Forbrukerne har nemlig god grunn til å stille spørsmål ved om norsk mat er trygg nok etter de hendelsene vi har vært gjennom.

Trygg mat er helt avgjørende. Forbrukertillit er helt avgjørende. Det er avgjørende for aktørene i næringen, som bonden, industrien og dagligvarehandelen, men ikke minst for offentlige kontrollorganer som Mattilsynet, Næringsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet.

Det er god grunn til å stille spørsmål ved om den norske forbrukeren kan ha den nødvendige tilliten til matvarekjeden. Og det er kritisk, for er det ett område hvor vi er nødt til å ha 100 pst. tillit, er det dette.

Det har også blitt avdekket at vi ikke er noe særlig gode på dette med sporbarhet og opprinnelsesmerking. Her er det store svakheter. Industrien har ikke gode nok sporbarhetsinstrumenter, og opprinnelsesmerkingen er heller ikke god, slik at forbrukeren kan orientere seg.

Mitt spørsmål er: Hva har statsråden lært av de sakene som vi nå har vært gjennom, og hvordan vil statsråden følge dette opp videre, slik at mattrygghet blir et satsingsområde i tiden som kommer?

Statsråd Terje Riis-Johansen [10:56:18]: Jeg takker for spørsmålet, som omhandler et viktig område, og jeg vil gjerne utdype det litt.

Det er ikke tvil om at vinteren har satt fokus på mattrygghet, og for meg og Regjeringen er mattrygghet det viktigste spørsmålet innenfor matpolitikken. Slik sett er det all grunn til å ta med seg den lærdommen en kan, etter den vinteren vi har vært gjennom.

Vi satte tidlig i verk nye tiltak for å møte det konkrete som skjedde, hvor fokuset var på hygiene i slakteleddet og den første delen av verdikjeden knyttet til mat. I etterkant av det har vi hatt prosesser videre med Mattilsynet og berørte departementer, og man har konkludert med at alt som skjer og har skjedd i saken om E. coli og mattrygghet, skal evalueres. Det kommer veldig snart til å bli lagt fram et forslag til både mandat og utvalgssammensetning for å gå gjennom alle sider ved saken. Vi er ikke langt unna å ferdigstille det.

Vi har i tillegg satt i gang et relativt intensivt arbeid i forhold til det spørsmålet representanten Kielland Asmyhr tar opp knyttet til sporbarhet. Jeg er helt enig i at det er et forsømt område, et område som det burde ha vært gjort mer på tidligere. Det er god tilgang på informasjon i dag, men koblingen av informasjon er ikke god nok. Derfor har vi nå satt i gang et konkret arbeid med sikte på å få på plass et godt sporbarhetssystem i forhold til matvarekjeden så raskt som mulig.

Jeg har også – og det tok jeg initiativ til i høst, før problemene i forhold til E. coli dukket opp – satt i gang et arbeid om merking og bedre ordninger på det.

Så svaret på spørsmålet er at denne vinteren har vist hvor viktig fokus på mattrygghet er, og vi har – som jeg nå har referert – satt i gang en rekke tiltak for å sørge for at vi blir bedre på dette området.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [10:58:23]: Jeg takker statsråden for svaret.

Det er helt nødvendig at Regjeringen viser at den er offensiv på dette området, for vi kan ikke som samfunn akseptere at vi får den typen saker som vi nå har vært vitne til. Dersom det skulle skje igjen, vil det helt svekke troverdigheten til den norske matvarekjeden, og det vil skape store problemer for mange aktører i samfunnet.

Jeg takker statsråden for at han vil ta tak i dette. Men det er klart at man her også er nødt til å se på myndighetenes håndtering, f.eks. interessekonfliktene i statsrådens eget departement, mellom næringsinteresser og kontrollhensyn.

Spørsmålet mitt er om statsråden aktivt vil legge frem saker for Stortinget om ikke så altfor lang tid som tar tak i de problemstillingene som vi nå har vært gjennom?

Statsråd Terje Riis-Johansen [10:59:29]: Når det gjelder det spørsmålet, vil jeg svare det samme som jeg har svart tidligere, at for å bli bedre gjelder det å ta del i den kunnskapen som denne saken kan gi oss, og sørge for at vi ikke trekker noen forhastede konklusjoner. Nettopp derfor har vi nå jobbet med å sette ned et bredt sammensatt evalueringsutvalg. Vi har hentet ekspertise fra utlandet for å se hvordan vi kan bli bedre.

Jeg vil mene at det er veldig lite klokt å konkludere på hvordan vi best kan møte denne utfordringen og ta med oss erfaringene videre, før en får svaret på den evalueringen som vi nå skal sette i gang. Nå er det viktig å sørge for at vi tar oss tid til å få den nødvendige informasjonen på bordet.

For øvrig er det viktig å si at Mattilsynet har en uavhengig rolle. Det er Stortinget som selv har definert den i forhold til de faglige vurderingene knyttet til disse spørsmålene.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Torbjørn Hansen.

Torbjørn Hansen (H) [11:00:45]: Jeg synes landbruks- og matministeren, som øverste ansvarlig for mattrygghet i Norge, har vært forholdsvis tam i forhold til samvirkebedriften Gilde i den alvorlige E. coli-saken som har vært de siste månedene. Selv etter alvorlige feil, så alvorlige at Mattilsynet har truet med politianmeldelse, har det vært taust fra statsråden.

Når forbrukerminister Karita Bekkemellem som et gledelig avvik påpeker at forbrukeren har mulighet til å velge produsenter, kommer reaksjonen fra statsråd Riis-Johansen, som også er kjøttbonde og andelseier i Gilde. Bekkemellem fikk relativt kraftig refs og fikk også kritikk fra andre senterpartistatsråder da hun tok opp forbrukerinteressene i denne saken.

Er det å tale forbrukernes sak i den type spørsmål akseptert i Regjeringen, eller er det kun å beskytte produsentinteressene som står i fokus for Regjeringen i denne type saker?

Statsråd Terje Riis-Johansen [11:01:45]: Jeg tror at hvis det er en viss vilje til å se hva som er blitt sagt av Regjeringa i disse spørsmålene, skal det ikke være tvil om hva som er svaret på det spørsmålet. Hele denne saken handler jo om forbrukertrygghet, mattrygghet, og det gav jeg også et utførlig svar på i forbindelse med representanten Asmyhrs spørsmål.

I den grad representanten Hansen savner engasjement fra meg med hensyn til sisteleddet i verdikjeden her, har det med ansvarsdeling å gjøre. Realiteten her er jo at det er helseministeren som overtar ansvaret for disse spørsmålene når et dyr er slaktet og det blir et matspørsmål og ikke et spørsmål knyttet til den første delen av verdikjeden.

Presidenten: Ingebrigt S. Sørfonn – til oppfølgingsspørsmål.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [11:02:36]: Matskandalane i vinter har gjort noko med oss. Folk er utrygge, og veldig mange lurar på om den maten som me kjøper i butikken, er sikker, eller om me kan verta alvorleg sjuke av han. Det må vera eit minstekrav at folk kan vera sikre på at den maten som me kjøper, er rein.

Statsråden har jo svart litt, nemnt enkelttiltak og gransking som vil verta sett i gang, evaluering osv., men eg vil på nytt oppmoda statsråden til å lyfta litt på sløret og seia kva han har tenkt, for det må jo koma noko i oppfølginga av dette – om han ganske kjapt kan seia kva slags offensive grep han har tenkt å gjera for å hindra at nye tilfelle oppstår, og at vi ikkje berre må takla tilfella etter kvart som dei dukkar opp. Så mitt spørsmål er: Kva har statsråden tenkt å gjera for å gjenreisa tilliten til at den maten som me kjøper i butikken, er rein, og at ein ikkje vert sjuk av å eta denne maten?

Statsråd Terje Riis-Johansen [11:03:42]: For det første er det, for å gjenta meg selv, usedvanlig viktig å la fagfolkene gå gjennom dette for å se hva som faktisk har skjedd av negative ting, eventuelt hva som har vært gjort riktig fra faglig hold i denne prosessen.

Når det gjelder de konkrete tingene som jeg har gjort og kommer til å gjøre, må jeg også gjenta meg selv i forhold til hva jeg svarte på spørsmålet fra representanten Asmyhr. Vi satte i verk tiltak raskt overfor bransjen da fokuset var på ureine dyr, på hygiene i slakteleddet. Det ble gjort i vinter, tidlig i prosessen. Så har vi nå satt i gang hurtigarbeidende prosesser knyttet til sporing, som er en nøkkel i denne saken, og vi har en prosess på merking. Så får vi et svar fra evalueringsutvalget når det har ferdigstilt sitt arbeid, og da skal vi selvsagt gå inn i de problemstillingene og de anbefalingene som måtte komme derfra, med det alvor som denne saken krever.

Presidenten: Vi går til siste hovedspørsmål.

Børge Brende (H) [11:04:51]: Mitt spørsmål går til miljøvernministeren – og denne gang med et sterkt ønske om at statsråden svarer på spørsmålet som blir stilt, og ikke på det spørsmålet miljøvernministeren eventuelt mener burde vært stilt.

Tilbake til strømpriser i Midt-Norge, hvor jeg ikke helt følte at vi fikk veldig dyptpløyende og konkrete svar. Foreløpig har jeg oppfattet Regjeringens tiltak for å unngå en fremtidig strømkrise som følger: Man skal stille særnorske krav til gasskraftverk. Samtidig åpner man for 30 mobile gasskraftverk som er dobbelt så forurensende. I tillegg har Regjeringen skrotet de grønne sertifikatene, som skulle være den sterke oppmuntringen til nye og fornybare energiprosjekter. Så har jeg også opplevd at det tredje tiltaket er at man skal skylde på tidligere regjeringer når man selv ikke har noen konkret handlingsplan.

Men nå kan det jo være slik at jeg ikke har fått med meg alle de konkrete tiltakene som Regjeringen nå har tenkt på og skal diskutere – det begynner jo å haste – for hvordan man skal unngå en strømkrise i 2009 og 2010, med strømpriser i Midt-Norge som kanskje vil være kr 1,50–2 kr pr kW. Dette vil jo være veldig kostbart og sender også veldig negative signaler til dem som ønsker å investere i Midt-Norge. Derfor vil jeg benytte anledningen til å be miljøvernministeren være konkret. Hvilke fire konkrete tiltak er det Regjeringen har på gang for å unngå en fremtidig strømkrise i Midt-Norge?

Statsråd Helen Bjørnøy [11:06:46]: Når representanten tigger og ber meg om å lette litt på sløret, skal jeg kanskje gjøre det, da.

Jeg skal nevne noe som Stortinget veldig fort vil få seg forelagt. Det er Regjeringens satsing på fornybar energi. Vi kommer til å levere et opplegg for fornybar energi som er slik at det nok aldri tidligere har vært vist en så tydelig satsing. Regjeringen er helt i innspurten av arbeidet med disse konkrete prosjektene. Det er olje- og energiministeren som holder på med det og forbereder det nå de siste dagene før Regjeringen skal behandle det og fatte beslutning. Men vi skal nå ha en kraftig økning. Det handler om energieffektivisering, det handler om vindkraft, det handler om energiomlegging, og det handler også om at vi skal stimulere til nye tiltak både for private og for næringslivet.

Så har jeg lyst til å si at strømkrisen i Midt-Norge opptar Regjeringen veldig, og vi forsøker nå alt vi kan å få til nettopp denne kombinasjonen – å være ansvarlig for miljø- og klimatrusselen som vi står overfor, og samtidig lage et ordentlig opplegg som et svar på tafatthet og manglende vilje og mot til handling hos tidligere regjeringer, som kunne ha forebygd den krisen vi nå ser i Midt-Norge.

Børge Brende (H) [11:08:51]: Jeg registrerte iallfall at Regjeringen nå tenker på et konkret tiltak knyttet til fornybar energi etter at en skrotet de grønne sertifikatene.

Så tilbake til det spørsmålet jeg stilte i første runde til miljøvernministeren, og som jeg opplevde ikke å få noen som helst avklaring på, og som statsråden må svare på. Olje- og energiministeren har vært ute og slått fast at Regjeringen nå vurderer å si ja til gasskraftverk uten CO₂-rensing, og ser på om det er mulig å forsere investeringen ved å åpne for en rensefri periode på Tjeldbergodden.

Så har miljøvernministeren gått ut tidligere, 19. januar, og sagt – det var dette jeg spurte om, og som jeg ikke fikk noe som helst svar på, og det er ikke holdbart – at det er uaktuelt å gi tillatelse til å bygge ut Tjeldbergodden uten rensing fra dag én. Da er det enkle spørsmålet som Stortinget nå forelegger statsråden, og som vi faktisk venter et konkret svar på: Er det slik at statsråden har gått tilbake på sin uttalelse om at det skal være krav om rensing fra dag én, eller er det ikke aktuelt for statsråden å gå tilbake på dette?

Statsråd Helen Bjørnøy [11:10:01]: Olje- og energiministeren vurderer ulike tiltak, og han vurderer mange ulike tiltak, som enhver ansvarlig statsråd nødvendigvis må gjøre. Jeg kommer ikke til å komme med Regjeringens konklusjoner her i stortingssalen før Regjeringen faktisk har konkludert. Vi skal behandle det som olje- og energiministeren legger fram for det samlede regjeringskollegiet.

Når det gjelder Tjeldbergodden og søknaden om konsesjon, så ligger den til behandling i Miljøverndepartementet, og jeg har, som jeg tidligere har sagt, ikke tenkt å foreta saksbehandling her i stortingssalen. Jeg slår fast at miljøvernministerens tenkning ligger til grunn i Soria Moria-erklæringen, og der står det at vi skal ha rensing på alle nye gasskraftverk.

Presidenten: Presidenten vil akseptere to oppfølgingsspørsmål – først Ketil Solvik-Olsen.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:11:30]: Jeg fikk kun med meg ett tiltak fra statsråden, og det var satsing på fornybar energi. Dette har Regjeringen riktignok lovet skulle komme om to uker, men de begynte å love dette for allerede tre måneder siden, så de to ukene er veldig lange i Regjeringens tidsregning. Dessverre klarer de ikke å få to uker til å vare i tre år, så kraftkrisen i Midt-Norge vil nok komme før Regjeringen er forberedt.

Flertallsregjeringen lovte at de skulle handle og ikke forhandle. Det eneste vi ser de har av verktøy i verktøykassen når det gjelder energipolitikk, er en lenestol, der de sitter og venter på at aktører skal foreta investeringsbeslutninger uten at Regjeringen skal trenge å gjøre noe som helst.

Jeg er redd for at vi til slutt får en teltleir utenfor Stortinget. Sannsynligvis blir det befolkningen i Møre og Romsdal som kommer her og protesterer, fordi SV ikke er villig til å ta kampen opp internt og tillate gasskraftverk uten CO₂-rensing. Da ville en gjerne ha nøyd seg med en liten markering på plenen istedenfor en teltleir.

Både NVE og Statnett har sagt at det eneste som kan løse kraftkrisen i Midt-Norge, er gasskraftverk uten CO₂-rensing. Vil statsråden tillate fagmiljøet å følge dette rådet?

Statsråd Helen Bjørnøy [11:12:42]: Jeg har gjentatte ganger forsøkt å si at Regjeringen jobber sterkt og intenst med kombinasjonen med å ta miljøhensyn og klimaproblem på alvor og å ta krisen i Midt-Norge på alvor. Dette gjør olje- og energiministeren. For meg er det helt uforståelig at det ikke er riktig at vi nå må jobbe så grundig som vi gjør, slik at vi får kloke beslutninger. For de beslutningene vi nå skal fatte, vil ha langsiktige konsekvenser både for miljøet og for kraftkrisen i Midt-Norge. Jeg tror det er mulig å få til en helhetlig politikk som omfatter både energieffektivisering, fornybar energi og gasskraftverk med CO₂-rensing.

Presidenten: Gunn Berit Gjerde – til oppfølgingsspørsmål.

Gunn Berit Gjerde (V) [11:13:49]: Det er store utfordringar både miljøvernministeren og resten av folket står framfor når det gjeld kraftkrisa i Midt-Noreg, men eg vil minne om at dette handlar ikkje berre om ei kraftkrise for Midt-Noreg, det handlar om ein nasjonal mangel på kraft.

Eg er samd med miljøvernministeren når ho snakkar om at vi må passe på å få på plass dei miljømessige omsyna når vi no skal byggje nytt. Statoil-sjefane har sagt at det ikkje er lønsamt å byggje eit gasskraftverk utan reinsing og at reinsinga så kjem etterpå.

Mitt spørsmål går på desse mobile kraftverka som er tenkt å skulle kome til erstatning i ein krisesituasjon. Det er sagt frå NTNU-miljøet at det går an også å gjere dei mindre forureinande. Vil miljøvernministeren ta initiativ til eit samarbeid med NTNU og forskarane der som gjer at ein kan få på plass mindre forureinande mobile gasskraftverk?

Lodve Solholm hadde her teke over presidentplassen.

Statsråd Helen Bjørnøy [11:14:51]: I de vurderinger som Regjeringen gjør, er det mange ulike elementer. De foreløpige vurderingene av mobile gasskraftverk er at de er svært forurensende, at de har høye utslipp av CO₂ og NO_x – så det er ikke bare CO₂-problemer som er knyttet til mobile gasskraftverk – og at de er lite effektive. Samtidig vurderes også muligheten for ny teknologi, og det foregår vurderinger knyttet til pris, muligheter, tilgjengelighet osv. Alle disse spørsmålene holder olje- og energiministeren på å vurdere, og hans vurderinger vil selvfølgelig ligge til grunn når Regjeringen skal fatte vedtak.

Presidenten: Den munnlege spørjetimen er då omme.