Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlemmer av Regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som tegner seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Jørund Rytman (FrP) [10:58:21]: (ordfører for saken): Forslaget fra stortingsrepresentantene Jan Tore Sanner, Petter Løvik, Svein Flåtten, Kari Lise Holmberg og Peter Skovholt Gitmark om å styrke ansattes mulighet for medeierskap i egen bedrift er todelt. Det ene er at Stortinget ber Regjeringen, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2007, legge fram en bred vurdering av tiltak som kan bidra til at flere ansatte blir medeiere i egen bedrift. Det bes også om at det blir lagt vekt på internasjonal erfaring med egne programmer som stimulerer til kjøp av aksjer i egen bedrift. Dette støttes av Fremskrittspartiet, Høyre selvfølgelig, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Det andre forslaget går konkret ut på at Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2007 fremme forslag om å øke den skattefrie rabatten ved ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift. Dette støttes av Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre. Kristelig Folkeparti er, slik jeg forstår det, ikke negativt til det, men vil vurdere dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2007.

Forslagsstillerne fra Høyre påpeker i forslaget sitt at det er mange fordeler ved og positive virkninger av at man legger til rette for at ansatte blir medeiere i egen bedrift.

Bakgrunnen for forslaget er bl.a. først og fremst det prinsipielle. Det er viktig at alle deltakere i samfunnet skal ha anledning til å påvirke sin egen hverdag. Hvis de ansatte er medeiere i egen bedrift, vil det naturlig nok bidra til at man tar ytterligere del i bedriftenes økonomiske liv, og at man forstår betydningen av den.

For det andre: Statlig dominans i næringslivet er uheldig. Det kan skape monopoler og maktkonsentrasjon som både er økonomisk ineffektivt og gir rom for uønsket maktbruk.

For det tredje viser det seg at staten i dag eier 36 pst. av verdiene på Oslo Børs. Enkeltpersoner eier kun 5 pst. av verdiene på Oslo Børs. Til sammenligning er ca. 20 pst. av verdiene på Stockholm børs eid av enkeltpersoner. Når vi samtidig får opplyst at 26 000 aksjeeiere har forsvunnet fra Oslo Børs de siste to årene, til tross for at avkastningen har vært på rundt 40 pst. årlig, bør det gjøres noe. For det er et tankekors at nordmenn er Nordens desidert dårligste aksjesparere.

I et brev fra finansministeren kommer det fram at statsråden ikke ser noe behov for en bred gjennomgang av dette. Saken er, som de fleste sikkert husker, også blitt drøftet her i spørretimen, der statsråden gjentok dette.

Som saksordfører i denne sak har jeg sett nærmere på hvordan dette fungerer i andre land. Ved å lese forslaget kommer det også godt fram at forslagsstillerne viser til hvordan det er gjort i andre land.

Ordninger for ansattes medeierskap i egen bedrift er i vekst i hele EU. Samtidig har det vært helt normalt og i lang tid vanlig i land som f.eks. USA. Erfaringer fra land som har ordninger for medeierskap, viser at det resulterer i bl.a. økt produktivitet. Undersøkelser viser at produktiviteten øker med 20–33 pst. der ansatte har aksjer i egen bedrift. Det gir økt konkurransekraft. Det gir lønnsfleksibilitet, dempet lønnsvekst, økt innovasjon, økt lojalitet, bedre lagånd blant de ansatte, økt motivasjon. Det styrker kreativiteten, og det gir flere arbeidsplasser. Dette er nettopp noe av grunnen til at EU-kommisjonen ønsker mer bruk av ordninger for ansattes eierskap i egen bedrift.

Finanskomiteen har i denne sak hatt en høring der vi fikk muntlige synspunkter fra NHO og Bedriftsforbundet i tillegg til skriftlige uttalelser. I tillegg har finanskomiteen fått en omfattende skriftlig uttalelse om saken fra IKT-Norge.

Det interessante i denne sammenheng er at samtlige høringsinstanser har uttrykt stor støtte til forslaget. Ingen organisasjoner har uttrykt misnøye eller uenighet med forslaget. Det er grunn til å tro at både arbeidsgivere og arbeidstakere vil sette pris på at det innføres tiltak for å øke ansattes medeierskap i egen bedrift.

Vi er i dag i den situasjonen at vi ser at industribedrift etter industribedrift har lagt ned eller er nedleggelsestruet. I den forbindelse synes jeg det er underlig at flertallet i finanskomiteen, bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, går imot dette forslaget. Det interessante er jo nettopp at det er politikere på venstresiden og de fagorganiserte i resten av Europa som arbeider for at ansatte skal bli medeiere (presidenten klubber), mens her er det altså Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti som taler de ansattes sak. (Presidenten klubber.)

Flertallet i komiteen foreslår at forslagene vedlegges protokollen, men jeg antar at Høyre vil ta opp igjen forslagene.

Hans Frode Kielland Asmyhr hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Presidenten minner om at representantene må holde seg innenfor taletiden.

Rolf Terje Klungland (A) [11:04:06]: La meg innledningsvis presisere at Arbeiderpartiet i utgangspunktet ikke er imot medeierskap i bedrifter, men at vi synes vi har et arbeidsmarked som fungerer bra i dag.

Når en leser Dokument nr. 8-forslaget og begrunnelsen for det, opplever en det vel kanskje som at det ligger noen andre motiver bak enn det som det blir argumentert for. Derfor tenkte jeg at jeg skulle gå gjennom det sammensurium av argumenter som ligger i dokumentet.

Forslagsstillerne viser til USA som det forjettede land. Ja, la oss heve blikket litt og se på hvordan folk flest har det i drømmesamfunnet til Høyre, USA. De har få fagorganiserte, de har et veldig svakt arbeidervern, få lovfestete arbeiderrettigheter, lokale lønnsforhandlinger i stedet for landsomfattende tariffavtaler, en stor lavlønnssektor med usikre arbeidsplasser uten karrieremulighet med mange deltidsarbeidende og midlertidig tilsatte. Videre har de ingen folketrygd, ingen lovfestet rett til sykepenger, ingen bindende tariffavtaler. Minstelønnssatsen er på 5 dollar. Det er altså det samfunnet som forslagsstillerne bruker som eksempel i sin argumentasjon, og som de ønsker at Stortinget skal styre mot.

«På prinsipielt grunnlag er det viktig at alle deltagere i samfunnet skal ha anledning til å påvirke sin egen hverdag gjennom forskjellige systemer for representasjon og demokrati.»

Dette skriver forslagsstillerne i dokumentet. Det er altså en totalt ny vri fra partiet Høyre som i sitt utgangspunkt i 1884 var imot parlamentarismen, som hver gang vi i denne sal har hatt oppe spørsmål om demokratisering av arbeidslivet, har stemt imot at arbeidstakere skal få rettigheter som vi har ment har vært viktige, og som har ført til det samfunnet som vi har i dag.

Så viser de til at staten er en stor eier av verdiene på Oslo Børs. Ja, det er vi. Men betyr det f.eks. at Høyre ønsker å ta Statoil vekk fra børsen? Det vil jo føre til at staten får en lavere andel eierskap. De viser også til Sverige, at staten i Sverige har så små eierandeler på børsen. Ja, går det så mye bedre i Sverige enn det gjør i Norge? Jeg tror vi skal være takknemlige for de vedtakene som er gjort, som sikrer Norge de inntektene som vi i dag har, gjennom den næringspolitikken og de konsesjonene som faktisk er gitt i dette landet. Derfor oppstår det en situasjon der jeg faktisk mistenker forslagsstillerne for bare å ha én hensikt med dette forslaget, nemlig å gi noen skatteletter – «noen» er i hovedsak folk i arbeidslivet som har etablert seg, og som har en økonomi som gjør at de kan kjøpe aksjer – selv om Høyre var med i et skatteforlik i denne salen der de sa at man skulle ha mest mulig likhet mellom lønnstakere og kapital. Nå arbeider de altså for å uthule det skattegrunnlaget som de har vært med på, antakelig gjennom å ha noen populistiske tanker om at de skal stjele Fremskrittspartiets klær.

Finansministeren har i sitt brev til komiteen gitt et utmerket svar. Hun har gitt en god begrunnelse uten å male situasjonen svart-hvitt. Finansministeren mener altså at dagens system er godt nok. Er ikke det flott? Er det ikke fint at vi ikke trenger å bry oss om alle ting – når en først snakker om politikerstyring? Jeg er stolt over det svaret og helt enig i det. Vi er på vei sammen mot Soria Moria! (Munterhet i salen)

Jan Tore Sanner (H) [11:09:26]: Når man hører på forrige taler, får man inntrykk av at det forjettede land, Soria Moria, mer hører hjemme på 1930-tallet, i forrige århundre, enn i 2006 og årene som står foran oss.

Dette er en viktig sak, og fra Høyres side ser vi dette bare som første etappe, for vi erkjenner at de rød-grønne partiene nå vender tommelen ned. Men jeg er overbevist om at vi kommer til å vinne frem i neste runde.

Dette handler om maktspredning. Det handler om privat eierskap. Det handler om selveierdemokrati. Det handler om nyskaping og vekst i næringslivet. Det handler om et moderne arbeidsliv og motiverte ansatte.

Høyre er opptatt av maktspredning. For oss er det like ille når makten er konsentrert på noen få private hender, som når makten er konsentrert på statens hender. Vi er opptatt av å spre makten og få til et balansert eierskap.

Utfordringene i Norge i dag er først og fremst at det er en ubalanse i eierskapet ved at vi har en dominerende stat og et svakt privat eierskap. Høyre ønsker å styrke det private eierskapet, og vi ønsker å få flere med som medeiere i næringslivet.

Hvis man sammenligner Norge med andre nordiske og europeiske land, ser man at det er langt færre i Norge som bruker av sine egne penger for å investere i bedrifter og arbeidsplasser. Vi ser på dette forslaget som ett av flere virkemidler for nettopp å få en større forståelse for sparing gjennom aksjer og gjennom å investere i bedrifter og arbeidsplasser.

Høyre er også opptatt av selveierdemokratiet. Det var grunnen til at vi i sin tid var opptatt av at folk skulle kunne eie sin egen bolig. Nå er vi også opptatt av at flere skal kunne bli medeier i egen bedrift.

Jeg registrerer at representanten Klungland i et intervju med NA24 sier at det er noe helt nytt at Høyre er opptatt av medeierskap i bedrifter, men det var faktisk Willoch-regjeringen som i 1984 innførte skattestimulans for at flere ansatte kunne bli medeier i sin egen bedrift. Vi er med andre ord opptatt av at folk skal ha større medbestemmelse i det økonomiske liv, og gjennom å være medeier i egen bedrift får man også større innflytelse på bedriftens økonomiske liv. Og det er jo et paradoks at de partiene som er mest på barrikadene når bedrifter blir solgt til utlandet eller flytter ut, kanskje er imot det virkemidlet som vil være det mest effektive bolverk mot utflytting, nemlig at de ansatte selv er med og eier, at de ansatte selv er med og bestemmer, og at de ansatte selv har mulighet til å påvirke en slik beslutning.

Vi er også opptatt av nyskaping og vekst i næringslivet. Det er, som andre talere har vært inne på, dokumentert gjennom internasjonale studier at der hvor de ansatte er med og eier, er det også en større verdiskaping. Og det er jo ikke så rart, for når man styrker motivasjonen, når man styrker kreativiteten og lagånden på arbeidsplassen, legger man også til rette for økt verdiskaping. Dermed styrker man både bedriftene og verdiskapingen.

Vi er opptatt av det moderne arbeidsliv og motivasjon blant ansatte. Det er ikke slik som representanten Klungland sier, at det bare er noen veletablerte høyinntektsgrupper som vil kunne nyte godt av dette. Faktum er at det er mange tradisjonelle bedrifter som bruker dette, bl.a. Veidekke, som har kommet lengst i forhold til at de ansatte er medeiere i bedriften. Og det gjelder ikke bare direktøren, det gjelder alle ansatte i virksomheten. Høyres hovedpoeng er at vi ønsker brede programmer som gjør at flere kan bli medeier i egen bedrift.

Vi er på vei inn i et arbeidsliv hvor produksjonsmidlet i større grad er kunnskapen i hodet til den enkelte, og da er det også behov for nye virkemidler som gjør at bedriften kan knytte de ansatte til seg.

Så til slutt: Det er et stort paradoks at det er SV som er mest imot dette. Jeg har inntrykk av at det er uttrykk for en gammeldags tenkning. Man liker ikke begrepet aksjer. Men hvis de ansatte skal være med og eie bedriften, må de jo også eie aksjer.

Jeg ser at statsråden i en spørretime sier at man skal bruke andre virkemidler. Men hvilke andre virkemidler er det vi da snakker om enn at man gjennom lov skal ta makten fra andre som eier bedriften? Dette er gammeldags tenkning, og jeg tror det er en tenkning som står for fall. Høyres forslag har fremtiden for seg, og jeg er helt overbevist om at vi kommer til å få gjennomslag for at flere ansatte skal ha mulighet og bli stimulert til å bli medeiere i sin egen bedrift.

Heikki Holmås (SV) [11:14:53]: Jeg vil begynne med å si at SV er for at ansatte skal ha innflytelse over sin egen bedrift, og vi har to forskjellige innfallsvinkler til dette. Den ene er den demokratiske. Det handler rett og slett om at vi mener at arbeidsfolk som jobber i en bedrift, skal ha innflytelse over hvordan bedriften styres og hvordan bedriften utvikler seg, rett og slett fordi vi mener at det å bidra med sin arbeidskraft i produksjon, er et veldig sterkt bidrag og avgjørende for at en bedrift skal lykkes, og vi mener derfor at det også bør følge demokratiske rettigheter med dette.

Den andre innfallsvinkelen vår er at vi ser at det at arbeidstakere har innflytelse på hvordan bedriften drives, har positive effekter på hva slags resultater denne bedriften oppnår i konkurranse med andre bedrifter, og på hvordan denne bedriften klarer å utvikle seg videre framover.

Så fremmer representanter fra Høyre et forslag som har ett hovedelement, som først og fremst går ut på å sørge for mer skattelette, fordi dette bidrar til mer privat eierskap og mer ansatteeierskap. Da finner vi grunn til å stille to spørsmål til Høyres representanter. Det ene går på at det er påfallende hvordan skatteletteforslag av denne karakter kommer rett etter at budsjettet er vedtatt og hvor det ikke er fremmet et tilsvarende forslag om skattelette fra Høyres side. Vi ser nå, og vi ser det i et liknende forslag vi skal behandle senere i dag, hvordan man er veldig rundhåndet med å dele ut skattelette som man ikke er villig til å putte inn i sine egne alternative budsjetter. Men la nå det være.

Den andre innfallsvinkelen til Høyre er at dette er et virkemiddel som har fungert så godt at nå må vi gjøre bare enda mer av det. Hvis vi ser på norsk samfunnsliv i dag og ser på aksjeeierskap blant ansatte, kan jeg ikke se at det virkemidlet som Willoch innførte, har ført til at ansatte i betydelig større grad er blitt medeiere og har fått betydelig større innflytelse på bedriftene, slik det er i dag. Jeg tror tvert imot at vi ser at noe av effekten av dette har vært at opsjoner og aksjeeierskap er delt ut til de folkene som har mest penger i bedriftene, og at man følgelig har fått en skattemessig fordeling av disse pengene som har ført til at det har kommet menneskene med høyest lønn, direktører og andre høytlønte, mest til gode, først og fremst som en ekstra avlønning, slik finansministeren også skriver i sitt brev.

Jeg vil gjerne ta representanten fra Høyre, Jan Tore Sanner, på alvor i forhold til debatten om ansattes eierskap. Den boken som det er referert til i Mandag Morgen, og som er skrevet av Corey Rosen, «Equity» – som altså handler om eierskap – har tre viktige premisser for at dette med ansattes eierskap skal fungere. Det ene er at ansattes eierskap er betydelig. Det andre er at man er nødt til å utvikle en eierskapskultur. Og det tredje er at man er nødt til å organisere hele bedriften på en måte som gjør at de ansatte har innflytelse på alle prosesser i bedriftene. Dette er forutsetningen. Altså: flat struktur – betydelig innflytelse.

Husk at dette er en modell som vi har praktisert i Norge, bare på en annen måte enn det Høyre legger opp til. Vi har praktisert dette i Norge gjennom å sikre de ansatte innflytelse i styrer, på prosesser, på eierskap, gjennom arbeidsmiljølov, gjennom aksjonærlover og andre lover. På de områdene har altså Høyre i veldig mange sammenhenger vært motstander av den linjen som venstresiden i Norge har ført. Man har stemt ned dette. Senest så vi det i forbindelse med arbeidsmiljøloven, der ansattes representanters innflytelse på organisering av arbeidstid – bruk av overtid og den type ting – ble trappet ned. På tross av at dette er sentralt for at en medarbeidereierstrategi skal lykkes, mener altså Høyre at med den modellen vi har valgt i Norge, har man gått motsatt vei for å sikre ansatte innflytelse på sin egen virkelighet.

Vi tror derfor at det som vil være sentralt å gjøre, er å se på andre virkemidler enn bare skattelettevirkemidler, for vi har ingen tro på at skattelettevirkemidlene vil ha de effektene som Jan Tore Sanner og de andre forslagsstillerne ønsker. Der har altså Regjeringen varslet at vi ønsker å gjennomgå samvirkelovgivningen. Vi har styrket ansattes rettigheter i arbeidsmiljølovgivningen, og vi mener at det er nødvendig å se på hvordan andre land organiserer i andre selskapsformer enn bare aksjeselskaper, f.eks. se på Italia og Spania, der ansattes representasjon og eierskap i bedriften er sikret.

Hans Olav Syversen (KrF) [11:20:17]: Saksordføreren har jo gjort rede for saken som sådan, men det var jo litt forfriskende å høre representanten Klunglands innlegg om alt fra parlamentarismens fødsel og framover til 2006. Jeg var litt usikker på om det var antiamerikanismen eller antihøyredelen som var hans største motivasjon på ferden mot Soria Moria. Men det var i hvert fall et sterkt innlegg, og jeg må si at han tar i hvert fall ikke Høyre i beste mening når Høyre har fremmet dette forslaget.

Det har derimot vi fra Kristelig Folkepartis side tenkt å gjøre, og vi stemmer for første del av forslaget, der man ber om en bred vurdering. Det står altså en «vurdering», og det er vel ikke helt sikkert at det bare behøver å bety en økning av skatterabatten, det kan også bety andre virkemidler for å styrke ansattes medeierskap i egen bedrift.

Når vi leser svaret fra finansministeren, får vi vel et inntrykk av at der i gården ville man helst stryke alt som heter aksjerabatter, hvis det hadde vært mulig. Det er sterkt når man skriver at «aksje- og opsjonsavlønning kan ha negative sider på den langsiktige verdiskapingen», at det kan få bedriftsledelsen og ansatte til å endre motivasjonen for å arbeide i bedriften ved at man er ute etter kortsiktig profitt, og at det også kan «bidra til finansiell ustabilitet og øke risikopremien i aksjemarkedet».

Jeg synes det er sterke ord, og det burde vel absolutt ha avstedkommet en vurdering før man er så klar i konklusjonen som man er i det brevet man har sendt komiteen. Så jeg har i grunnen lyst til å høre fra Arbeiderpartiets og SVs representanter om de kanskje har tenkt å stryke den skatterabatten som finnes i dagens system. Det tyder i hvert fall både retorikken og innstillingen på at man egentlig skulle ønske seg. Man har pene ord om at arbeidsgiver bør være mer demokratisk, og at et demokratisk arbeidsliv også sikrer den langsiktige lønnsomheten. Det kan sikkert ha noe for seg, men det er jo ikke et veldig konkret svar på de utfordringene som norsk næringsliv står overfor, nemlig å sørge for at vi får en mer innovativ og dynamisk utvikling enn tilfellet har vært de siste årene, ikke minst når vi sammenligner med andre land.

Selv om representanten Klungland ikke hadde mye godt å si om USA, kommer vi vel ikke fra at gründervirksomheten i det landet er sterk, og at det medvirker til at landet har en dynamisk økonomi som mange land ser hen til, selv om man kanskje ikke har den samme ideologiske bakgrunn som representanten Klungland.

Vi støtter forslag nr. 1. Når det gjelder det konkrete spørsmål knyttet til å øke den skattefrie rabatten, kommer vi tilbake til det i budsjettet. Der kan jeg jo være enig i at Holmås har et poeng, at noen hver av oss kan være flinkere til å fremme forslag som vi ikke tidligere har fremmet. Men det er vel noe representanten Holmås i stor grad vil kjenne seg igjen i, skulle jeg tro.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:24:26]: Det er mange positive forhold knyttet til de ansattes medeierskap. Det er, som flere har vært inne på, et spørsmål om fordeling av makt mellom de ansatte og de som har kapital. Det er et spørsmål om å stimulere til større ansvar og interesse hos dem som arbeider i bedriften. Det er et spørsmål om å stimulere til mer langsiktig tenkning, fordi medarbeiderne i mange tilfeller er sterkere knyttet til bedriftene enn en stadig mer flyktig, kortsiktig finanskapital.

Senterpartiet ser altså mange positive forhold ved at medarbeidere også er eiere av egen bedrift. Ja, for Senterpartiet står et eierskap hvor den enkelte eier sine egne produksjonsmidler, som en svært fordelaktig eierform i mange bransjer, altså at vi tar eierskapet helt ut.

Det som da er interessant å diskutere i tilknytning til dette, er noe langt mer enn skatt. Vi har i Norge en lang tradisjon for et medeierskap gjennom kollektive eierformer. Vi har eierskap gjennom borettslag og samvirke, eierformer som har vist seg å være fordelaktige og å tåle skiftende og nye tider. Det er eierskapsformer som for Senterpartiet er viktige. Men dessverre har både historien og debatten i det siste vist at forslagsstillerne ikke har særlig til overs for eierskap knyttet til borettslag eller samvirkeselskaper.

For Senterpartiet er eierskap gjennom enkeltpersonsforetak svært gode eierskap for flere bransjer, som nevnt. Her er det altså ikke snakk om medeierskap, men om eneeierskap. Da er det jo et paradoks at ved siste skattereform ble rammebetingelsene for næringsvirksomhet som var organisert med begrenset økonomisk ansvar, eksempelvis aksjeselskaper, stimulert i forhold til næringsvirksomhet som drives med ubegrenset økonomisk ansvar, eksempelvis enkeltpersonsforetak. I dag er det slik at enkeltpersonsforetak som beholder overskudd i bedriften for å utvikle den til å takle framtidens krav, med dagens skatteregler, foreslått av Høyres tidligere finansminister, Per-Kristian Foss, må betale mer skatt av sin inntekt enn eiere av aksjeselskaper, hvor aksjeselskapene beholder overskuddet i bedriften. Dette er rammebetingelser som det er et stort behov for å endre dersom en skal realisere noe av den intensjonen som ligger i forslagsstillernes forslag, men da på et helt annet og mindre viktig område, etter Senterpartiets syn.

Det er i dag en viss skattefri rabatt ved privatpersoners kjøp av aksjer i egen bedrift. Forslagsstillerne ønsker mer slik aksjeskattrabatt. Senterpartiet prioriterer, som man forstår, ikke denne modellen, men ønsker å rette opp i ubalansen i skatt mellom enkeltpersonsforetak kontra aksjeselskap, og også i sterkere grad legge til rette for et eierskap hvor folk i fellesskap kan eie bedrifter og virksomhet, eksempelvis borettslag og samvirkevirksomhet.

Når vi gjør det, er det fordi erfaringen viser at det er dette som er en langsiktig politikk, det er det som har stor betydning for det temaet som vi egentlig snakker om, mens forslagsstillernes ønske om å legge til rette for økt skatterabatt når man eier noen få aksjer eller en mindre aksjepost i en bedrift, jo har vist seg å føre til svært liten endring i bedriftens atferd, i bedriftens opptreden og i aksjeeiernes innflytelse i bedriften, kontra det som er utviklingen, nemlig et stadig større omfang av en ansiktsløs finanskapital som opptrer i en helt annen retning.

Lars Sponheim (V) [11:29:15]: Dette første halvåret med ny regjering har avfødt en del interessante debatter på finansområdet. Mange av dem har hatt det til felles at det er blitt understreket hvordan formue er ujevnt fordelt i dette landet. Vi har hørt om hvordan de ti rikeste eier en stor del av formuen, og det har vært uttrykt som et problem. Jeg kan være enig i at det er et problem, for det representerer ikke en spredning av makt, som en kunne ønske etter Venstres syn. Da burde jo et godt tiltak mot dette være å snakke veldig godt for å spre denne eiermakten. Det er også et bidrag til maktspredning og demokrati i et land. Det er et verdistandpunkt som jeg faktisk hadde forventet at det var ganske bred enighet om – at det er bra at formue og eiermakt er spredt til mange. Så kan man ha ulikt syn på virkemidler osv. Denne innstillingen og debatten har egentlig gitt grunnlag for å stille spørsmål ved om det er et felles syn at det er bra at eiermakt er spredt.

Representanten Klungland fra Arbeiderpartiet hadde til de grader, slik jeg oppfatter innlegget, et negativt syn på at eiermakt bør være spredt, og at det er bra at folk eier litt i bedrifter. Det er et helt oppsiktsvekkende standpunkt på en litt søvnig 16. mai, må jeg få lov til å si.

Jeg vil også si at det litt tekniske svaret fra Regjeringen gjennom finansministeren også bærer preg av at man er litt uklar på om det er verdimessig ønskelig med spredt eiermakt. Man kan være uenig når det gjelder skatter osv. Jeg husker et gammelt godt SV-slagord: «Del godene». Jeg forstår at SV i Finansdepartementet har byttet det ut med «Beregn godene», hvilket jeg også synes er veldig bra at man gjør. Men det å spre eiermakt er faktisk å dele godene og kanskje også et bidrag til å skape godene – som er en forutsetning for å kunne dele godene.

Med denne innledningen sier jeg vel ganske klart at Venstre er for å spre eiermakt. Det er et demokratisk ærend og et viktig verdistandpunkt uansett hvilke virkemidler man måtte ønske. Det er kanskje mulig å mene at det allerede i dag er gode virkemidler, men likevel være veldig for det. Vi har gjennom rapporter og lignende fått dokumentert hvordan det er. Vi har en del gode eksempler i Norge i dag, f.eks. det nye flyselskapet Norwegian, Mamut og Veidekke, hvor dette med hell er blitt brukt i betydelig grad.

Når man reflekterer over hva som egentlig er regjeringspartienes og Regjeringens standpunkt, går det an å se litt tilbake på hva partiene mente i opposisjon om akkurat dette, for det har vært tilsvarende forslag tidligere. Jeg har lyst til å referere fra Innst. S. nr. 49 for 1996-97 for å vise at det er en litt forvirrende debatt. Arbeiderpartiet skrev følgende til et tilsvarende forslag:

«Disse medlemmer vil be Regjeringen gå gjennom regelverket med ordningene som fremmer de ansattes muligheter for å kjøpe aksjer i egen bedrift, som et ledd i arbeidet med å fremme et langsiktig og aktivt eierskap.»

Det er altså hva partiet til representanten Klungland, som holdt et innlegg tidligere i dag, gav uttrykk for i forrige periode. Og det er ganske identisk med forslag nr. 1.

Senterpartiet gav uttrykk for noe liknende i den samme innstillingen. De fulgte opp slik:

«Disse medlemmer mener det er viktig at ansatte kan være medeiere i egen bedrift, både av hensyn til bedriftens virksomhet og dels også som et bidrag til å sikre norsk eierskap i næringslivet. Disse medlemmer mener derfor at Regjeringen bør gjennomgå eksisterende regler som stimulerer til eller begrenser muligheten for ansattes medeierskap i egen bedrift.»

Altså identisk med forslag nr. 1 i dag.

Så ser man hvordan man i regjering og i et regjeringssamarbeid påvirker hverandre i retning av å skape stor usikkerhet om det man tydeligvis har ment. Senterpartiet og representanten Lundteigen velger å holde fast ved at det enten skal være et personlig aleneeierskap, hvilket jeg også synes er veldig bra, ikke minst i landbruket er det brukt mye, og det vitner om hvor viktig det personlige eierskapet er, eierskap med sjelen, med langsiktighet osv. Eller så skal det være samvirkeeierskap, som er noe helt annet. Men det er ingen motsetning mellom det å være for noe av dette og det å være for at eierskap i alle andre selskaper – store aksjeselskaper, små aksjeselskaper – bør være spredt på så mange som mulig, som et demokratisk ærend.

Så la meg få gi uttrykk for det klare standpunkt at Venstre først og fremst deler verdiene i betydningen å dele eierskap med de ansatte. Vi ønsker å stimulere det aktivt gjennom virkemidler, som det kommer fram i forslagene i dag. Og jeg stiller meg noe undrende til de signaler, både verdimessige og annet, som kommer fra regjeringspartiene i denne debatten.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Peter Skovholt Gitmark (H) [11:34:33]: Representanten Klungland snakker om Soria Moria. Soria Moria lå som kjent i tåkeheimen, så det er overhodet ikke problematisk å se for seg både representanten Klungland selv og Regjeringen rett på vei til Soria Moria. Det andre jeg finner underlig i representanten Klunglands innlegg, er de negative assosiasjonene rundt det forjettede land USA. Klungland kommer fra en del av Norge, Feda i Kvinesdal, hvor kanskje flest forsvant til det forjettede land. Så det er nok en grunn til at Klungland og hans slekt ble værende.

Så over til sakens kjerne, nemlig ansattes medeierskap. Dette er en sak som er i tiden. Det er noe som øker, og det er positivt. Man ser en sterk vekst i ansattes medeierskap i både EU og USA, og man ser det innenfor enkelte bransjer og næringer i Norge, spesielt IKT. Da Mamut-sjefen Eilert Hanoa ble spurt om hva dette gjør for Mamut, sa han: På den ene siden gjør det at lagerarbeiderne mine faktisk ønsker å stå på litt ekstra, at de hvert eneste kvartal kommer på mitt kontor og ber om å få utlevert kvartalsresultatene. På den andre siden gjør det at jeg som sjef klarer å låse inn de beste hodene i bedriften litt lenger.

Mens man innenfor IKT-bransjen har en enorm svingning i arbeidsstokken, som går fra bedrift til bedrift, er det nettopp de bedriftene som tilbyr sine ansatte medeierskap i bedriften, som klarer å låse dem inne litt ekstra.

Fast har det på samme måte. Veidekke er nok den bedriften i Norge som i størst grad og over lengst tid har brukt nettopp incentivet med å gi ansatte eierskap. Og hvis man skulle driste seg til å sammenlikne SAS Braathens og Norwegian, ser man i hvert fall en helt annen lojalitet i selskapet Norwegian, og så kan man jo spekulere på hva som er begrunnelsen for det.

Det som er helt sikkert, er at man ser økt produktivitet. Man ser bedre konkurransekraft, som motiverer på en helt annen måte. Man ser en innovasjonskraft, som også er bedre. Det er høyere lønnsomhet. Det låser inne kompetansen, som jeg var inne på. Det gir en bedre gründerånd. Og det gir bedre tilgang på kapital. Dette er noen av de mest positive sidene ved ansattes medeierskap.

Jeg tenkte jeg avslutningsvis skulle komme inn på første gang jeg traff representanten Heikki Holmås. Da var han ikke representant. Det var på et debattmøte i Bergen, hvor hovedsaken for representanten var viktigheten av å få ansatte inn som eiere, siden å eie sin egen bedrift. Det løper representanten bort fra. Mens vi har løsningene, sitter ordene løst i Regjeringen.

Svein Flåtten (H) [11:38:00]: Det er overraskende at finansministeren i sitt svar til finanskomiteen i denne saken ikke benytter anledningen til en diskusjon om hvordan man kan bidra ytterligere til en positiv utvikling for næringslivet. Nærmest uten å kommentere forslaget går man over til en teoretisk diskusjon om skattereformen, om hvorfor det bryter med den, og om hvorfor det bryter med likebehandlingsprinsippet, mens man uten blygsel helt fra dag én har brutt intensjonene i skattereformen om utjevning av marginalbeskatningen, om formuesbeskatningen og om opprydding i fradragsjungelen. Vi har i øyeblikket en bitteliten rabatt på ansattes medeierskap.

Forslagsstillerne har slett ikke foreslått noe beløp som, slik det står i brevet fra finansministeren, vil bidra til en avlønning med verdipapirer som skulle bidra til en finansiell ustabilitet i verdimarkedet. Jeg er selvsagt glad for finansministerens nyervervede omsorg for børsen og for verdipapirmarkedene, men jeg tror neppe noen ville mistenke Høyres finansfraksjon for å stå i spissen for å bidra til finansiell ustabilitet på dette området. Det vi har bedt om, er en bred vurdering av tiltak som kan bidra til at flere ansatte blir medeiere og får ansvar og interesse for egen bedrift. Og vi vet at dette virker.

Representanten Sponheim har lest gamle forslag fra regjeringspartiene. Jeg har lest en nyere festtale fra regjeringspartiene som heter Soria Moria-erklæringen, som er den representanten Klungland marsjerer taktfast etter inn i fremtiden. Der vil man at elever skal få delta i elevbedrifter, at de skal oppsøke læringsarenaer, at de skal lære entreprenørskap som en del av grunnopplæringen i skolen, og man vil ha større eller flere fond for gründere i regi av Innovasjon Norge. Så kommer da et konstruktivt forslag fra opposisjonen som ikke går på hvordan man skal lære noen teoretisk å bli entreprenører eller eiere, eller hvordan staten skal lage støtteordninger, men rett og slett hvordan man i praksis kan bli medeier – på egen arbeidsplass. Og det møter finansministeren med skattereformen høyt hevet, som en slags hellig gral – en skattereform der SV under behandlingen faktisk ikke hadde noe helhetlig syn på dette i det hele tatt, utenom å påføre eiere og arbeidstakere høyest mulig skattebelastning.

Her hadde Regjeringen en mulighet til å gi et lite, men viktig bidrag til det som det også synges om i Soria Moria-erklæringen, nemlig det nasjonale eierskapet. Når de ansatte eier, vil det alltid være et nasjonalt eierskap. Men den muligheten ble forskuslet. Det hadde faktisk vært mer ryddig å si at skattelettelser er vi prinsipielt imot, uansett formål, bortsett fra fradrag for fagforeningskontingent, skattefritak for kost for sokkelarbeidere og også nå i det siste som bidrag til å få jordbruksoppgjørene i havn.

Jan Tore Sanner (H) [11:41:21]: La meg bare for ordens skyld ta opp forslagene i innstillingen som mindretallet setter frem.

Jeg registrerer at finansministeren ikke har til hensikt å ta ordet i denne saken – henne om det. Det er nok et uttrykk for SVs rådvillhet, som vi tydelig har sett i denne diskusjonen, men også for at man ikke i større grad ønsker å blottstille den gammeldagse tenkningen som ligger i Regjeringens og SVs holdning i denne saken.

Jeg registrerer at representanten Heikki Holmås sier at SV er for innflytelse og demokratiske rettigheter for de ansatte. Det er Høyre også. Men vi ønsker å utvide denne innflytelsen. Vi ønsker at de ansatte i tillegg til å ha innflytelse gjennom de demokratiske rettighetene man har i lovverket, også skal ha mulighet til å være medeiere. Det dreier seg ikke om, slik representanten Holmås sier, at direktørene skal komme enda bedre ut. Det er ikke det denne saken dreier seg om. En forutsetning for at man skal kunne få skattefradrag for kjøp av aksjer, er at det er brede ordninger som kommer alle de ansatte til gode. Med andre ord: Dette dreier seg om lagerarbeiderne, ikke om direktøren. Det er derfor jeg er litt overrasket over at SV inntar denne holdningen.

SV er åpenbart for at ansatte skal ha innflytelse ved å ta makten fra eierne. Man er imot at de ansatte skal sikres innflytelse ved at de ansatte faktisk er medeiere. Da er mitt spørsmål: Er ikke dette egentlig en litt krampaktig holdning fordi man ser at nå faller motsetningen mellom arbeid og kapital bort? Lever ikke egentlig SV og Regjeringen nær sagt i forrige århundre, hvor motsetningsforholdet var mellom arbeid og kapital? Man ser at i det nye og moderne arbeidslivet er det ikke lenger slike motsetningsforhold, i hvert fall ikke hvis man klarer å få til systemer og ordninger som gjør at flere ansatte er medeiere i bedriften.

Så – siden taletiden er kort – til slutt til Lundteigen, som snakker om at skattereformen har vært et tilbakeslag for de selvstendig næringsdrivende. Men det er jo den nye regjeringens skatteforslag som innebærer et tilbakeslag for de selvstendig næringsdrivende. For det var de selvstendig næringsdrivende som fikk hele skatteskjerpelsen av den nye regjeringen – gjennom høyere formuesskatt, gjennom høyere toppskatt enn vår regjering hadde lagt opp til, og med et lavere skjermingsfradrag. Det er tre forslag som innebærer at de selvstendig næringsdrivende har kommet dårligere ut. Det er Lundteigens og Regjeringens ansvar – ene og alene. Så i den grad man er opptatt av de selvstendig næringsdrivende, bør man reversere de skatteøkningene som kom med den rød-grønne regjering, da det ble lagt nye byrder på de små bedriftene – på de selvstendig næringsdrivende.

Presidenten: Representanten Jan Tore Sanner har tatt opp de forslag han refererte til.

Ulf Leirstein (FrP) [11:44:48]: Vi har altså en sak her i dag hvor regjeringspartiene, som utgjør flertallet, tidligere i merknads form har vært meget positive til det som forslagsstillerne tar opp. Vi har gjennomført en høring, og høringsinstansene er veldig positive. Vi har ikke fått noen motsigelser der. Komiteens flertall har til og med i sin egen merknad skrevet en del om at det er positivt at bedrifter eies og styres av de ansatte. Likevel velger man altså å konkludere med at dette går man ikke videre på – forstå det den som kan.

Jeg viser til det brevet som statsråden sendte til finanskomiteen, datert 16. mars, hvor hun bl.a. skriver følgende:

«Bedriftsledelsen (og ansatte) kan få motiver til å fokusere mindre på langsiktig, bærekraftig utvikling av bedriften, og mer på kortsiktig verdistigning av selskapets aksjer, både gjennom økonomiske disposisjoner og i regnskapsføringen.»

Her føler jeg det ligger en betydelig mistenkeliggjøring fra statsrådens side av mange som er ansatt i norske bedrifter, og av mange bedriftsledere som jeg tror i samlet flokk er veldig opptatt av å sikre sine bedrifter et langt og godt liv. Det er jeg helt overbevist om. Og jeg syns denne mistenkeliggjøringen er noe underlig. På den annen side registrerer jeg hva flertallet skriver i sin merknad:

«Bedrifter som eies og styres av de ansatte vil være opptatt av langsiktig lønnsomhet, fremfor kortsiktig avkastning.»

Her bruker man altså en selvmotsigelse – det er to vidt forskjellige begrunnelser. Likevel leder dette til samme konklusjon, at dette er noe man bare vedlegger protokollen og ikke kommer tilbake til.

Ut fra det som er blitt sagt fra bl.a. representanten Klungland i denne sal i dag, syns jeg det er noe underlig når man innleder med at man er positiv på enkelte områder, for så å slakte det. Kunne man ikke i hvert fall bedt Regjeringen senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2007 legge fram en bred vurdering av tiltak som kan bidra til at flere ansatte blir medeiere i egen bedrift? Det ville vært positivt å få i hvert fall en bred debatt om mulige tiltak, og så kunne man sett om man kunne kommet noe videre. I stedet velger man altså å avvise det. Det syns jeg er noe underlig.

Gunnar Gundersen (H) [11:47:35]: De ansattes medeierskap har mange sider. Det dreier seg både om identitet, forståelse for verdiskaping, forståelse for risikotaking og også motivasjon – det er faktisk veldig mange som finner det mer motiverende å male eget hus enn å male andres. Det dreier seg også om hvordan man skal beholde kompetansearbeidskraft når man står overfor nye utfordringer. Vi snakker ofte om et godt og aktivt næringsliv, men diskuterer veldig sjelden hvor viktig eierskapet er i så måte. Et aktivt eierskap er, slik jeg ser det, selve forutsetningen for et sterkt og utviklingsorientert næringsliv. Her dreier det seg ikke bare om å ha fokus på makt, men det dreier seg like mye om å ha fokus på utviklingen. Et aktivt eierskap er avgjørende for innovasjon og nyskapingsevne, og et aktivt eierskap er dermed ganske så avgjørende for norsk velferd på lang sikt. Jeg tror man trenger en diskusjon om hvordan man faktisk kan beholde et aktivt privat eierskap i Norge. Det å sikre ansattes medeierskap må være en uhyre viktig del av den diskusjonen.

Som representanten Sanner var inne på, skattlegges eierskap i Norge i dag veldig tøft, og de rød-grønne har gjort det enda tøffere ved å beholde formuesskatten og redusere skjermingsfradraget, og da kommer selvfølgelig også utflyttingsproblematikken inn til en viss grad. Den vil nok bare gjelde noen få. Men de aller fleste norske eiere er små eiere som sitter ute i sine lokalmiljøer og identifiserer seg med disse, og de har egentlig ikke noe alternativ. De ønsker å bidra til en utvikling i sine lokalmiljøer, og den evnen svekkes ganske betraktelig på den måten.

Studier viser også at Europa rett og slett kanskje har problemer med hensyn til utvikling, ved at man har en mye lavere både risikovilje og risikoevne enn man har i andre verdensdeler. Det er noe jeg tror man er nødt til å ta på alvor, og det å introdusere de ansatte som medeiere i bedriften er en viktig del av det. Så for meg er det nokså uforståelig at man bare avviser et slikt forslag og ikke drar det inn i en bredere diskusjon og tar det opp til vurdering. Det hadde fortjent en mye bedre behandling enn som så.

Rolf Terje Klungland (A) [11:50:30]: Jeg føler behov for å rette opp noen misforståelser eller noen selvmotsigelser, og jeg vil begynne med representanten Sanners innlegg, der han sa at det var så viktig å få medeierskap for å få medinnflytelse for f.eks. å hindre utflytting. Samtidig skriver representanten i sitt forslag at i Hydro er det 10 000 medarbeidere. Jeg syns han skulle reise opp til Årdal og bruke sine argumenter der. At det går så bra for Mamut, er jo fint. Men det er med dagens system, så det er heller ikke noe godt argument.

Så til representanten Gitmark: Det er riktig at folk fra Feda – som er en vakker plass, som jeg ikke skjønner at de reiste fra – reiste til Amerika. Ja, de gjorde det. Men det som er merkelig, er at når de blir pensjonister, eller de blir syke, eller de får barn som har behov for offentlig hjelp, flytter de tilbake til Feda, én etter én. Og vet dere hva som er det verste: De sitter i kommunestyret for Fremskrittspartiet! (Munterhet i salen) Jeg vil ikke at det skal være representativt for Feda, derfor følte jeg behov for å rette opp det.

Så sier representanten Sponheim at vi må ha et bredt eierskap. Ja, men er det ikke da flott at snart 5 mill. mennesker er med og eier Statkraft, er med og eier Statoil? Stort bredere enn det kan en ikke få det i Norge.

Så er det ikke slik at vi avviser forslaget – vi vedlegger det protokollen. Så vi må ikke framstille det her i denne sal som at dette er noe vi slakter. Men det er altså slutt på stortingsregjereriet. Og det var det vi gikk til valg på. Høyrekreftene gikk til valg på privatisering og privat valgfrihet. Men når de rike – Høyres venner – skulle ha større valgfrihet, måtte de ha mer penger. Derfor fikk vi i forrige periode flere fattige. Når de eldre skulle ut på anbud, ble kommunepolitikerne tvunget til å privatisere. Når det ble kuttet i skatten til de rike, økte egenandelene og gebyrene for dem som har behov for hjelp. Når den forrige regjeringen og Fremskrittspartiet valgte skattelette framfor fellesordninger, ble den offentlige støtten til begravelse fjernet. Skolene fikk kutt, og eldreomsorgen ble dårligere.

Det norske folk ville noe annet. Det er den politikken Regjeringen og de partiene som sitter i den, er med på å føre videre. Høyrekreftene får kalle det hva de vil – vi har flertall fram til neste valg.

Heikki Holmås (SV) [11:53:41]: Til Ulf Leirstein, som ikke er i stand til å lese på en tilstrekkelig god måte: I Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiets merknad i innstillingen står det:

«Bedrifter som eies og styres av de ansatte vil være opptatt av langsiktig lønnsomhet (...)»,

mens det i svaret fra finansministeren står:

«Jeg vil også peke på at aksje- og opsjonsavlønning kan ha negative sider på den langsiktige verdiskapingen.»

Det blir kortsiktig fordi aksje- og opsjonsavlønning brukes til å få de ansatte til å kjøpe aksjer i de tilfeller der aksjekursen har steget. Man får en lavere pris for å hente det ut i direkte lønn, fordi man i utgangspunktet ikke har råd til å sitte med disse aksjene, som muligens er blitt dyrere. Det fører til kortsiktighet. Eierskap og styring fører til langsiktighet.

Så til Jan Tore Sanner, som er blitt så høy og mørk at det er helt utrolig – han ser ut til å ha glemt at han er i ferd med å bli grå i håret: Han har sittet som finanspolitisk talsmann for et regjeringsparti i fire år. 23 milliarder kr i årlige skatteletter har de gitt de siste årene. Likevel har man ikke funnet plass til disse skattelettene. Likevel har vi i løpet av de fire siste årene ikke hørt et knyst fra Jan Tore Sanner om medeierskap. Nå kommer det – som en ekstra skattepakke akkurat nå.

Vi er ikke interessert i å avvise dette forslaget. Vi synes det bør vedlegges protokollen, som forrige taler sa.

Forslaget fra bl.a. Jan Tore Sanner mangler noen vesentlige elementer. Den forrige regjeringen la ikke fram et eneste dokument som viser at den type aksjeoppkjøpsordning som vi behandler i dag, og som ble innført av Willoch, har ført til en enorm spredning av eierskapet. Det er altså ikke lagt fram noen god dokumentasjon på at det har skjedd.

Det avgjørende for at ansattes medeierskap skal ha positiv innflytelse på produktiviteten, er at man eier en betydelig andel av bedriften. Det er det det står. Dokumentasjonen, forskningen fra USA, som man fra Høyres side lener seg på, viser at man må ha betydelig innflytelse, man må ha desentralisert. Det desentraliserte og innflytelsen har vi jobbet for å sikre – bl.a. gjennom arbeidstakeres rettigheter når det gjelder innflytelse på politikken.

Vi mener at vi må se på andre organisasjonsmodeller, f.eks. samvirkemodeller, og lære av de landene i Europa der man har den type organisering som sikrer faktisk innflytelse i bedriftene. Det at ansatte eier 1 pst., 2 pst. eller 3 pst. i et selskap, vil ikke føre til noen produktivitetsvekst. Det vil i det hele tatt ikke føre til noen økt innflytelse. Det blir bare skattelette til de rikeste.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A) [11:56:57]: Man kan jo diskutere hensikten med en lang debatt, for det er ikke ett menneske i presselosjen og heller ikke i diplomatlosjen.

Dette er en veldig spesiell debatt. Høyres representanter, ikke minst Sanner og Flåtten, har framstilt det slik at dette dreier seg om de mest grunnleggende spørsmål med hensyn til hvordan norsk næringsliv skal utvikles. Ifølge Sanner er det det grunnleggende spørsmålet hvordan det moderne arbeidslivet skal utvikles, dette forslaget handler om. Som representanten Holmås sa, har Høyre sittet fire år i regjering. I 1 400 dager har de hatt mulighet til å legge fram forslag om hvordan en skal møte det moderne arbeidslivet. Jeg har ikke sett noe slikt forslag.

For det andre registrerer jeg at representanten Flåtten sier at her har Regjeringen en mulighet til å gi et lite, men viktig bidrag. Hvorfor gjorde man ikke det da man var i regjeringsposisjon? Hvorfor kom ikke dette lille, men viktige bidraget da Høyre i disse 1 400 dagene satt i regjering, da de hadde flertall sammen med Fremskrittspartiet og hadde full kontroll med hensyn til Kristelig Folkeparti og Venstre? Jeg så ikke noe slikt bidrag. Jeg mener ikke nødvendigvis at det hadde vært riktig, men man hadde altså full mulighet til det. Man gjorde det ikke.

For det tredje, til diskusjonen om skattereformen. Den forrige regjeringen la altså fram en stortingsmelding om en skattereform. I den stortingsmeldingen så jeg ikke ett forslag om at man skulle iverksette tiltak for å stimulere ansatte til å eie aksjer. Tvert imot, noe av det som preget den stortingsmeldingen, var at man foreslo å fjerne alt som fantes av fradragsordninger – litt uspesifisert. Man ville ikke fortelle før valget hva man skulle kutte, men man skulle kutte. Det var ikke snakk om å etablere noen nye slike ordninger. I dag mener man at det er helt uinteressant hva Per-Kristian Foss, Sanners mednestleder i Høyre, mente da han satt som finansminister. Jeg synes faktisk ikke det er uinteressant å se på hva som var praksis for et halvt år siden, og heller ikke på hva som var praksisen til Fremskrittspartiet, som da hadde stor innflytelse på politikken.

Men så er det et viktig moment: Det er en prinsipiell forskjell på høyresidens og sentrum-venstresidens argumentasjon med hensyn til innflytelse. Arbeiderpartiet har sammen med SV alltid argumentert for at de ansatte skal ha innflytelse i kraft av den arbeidskraft man bidrar til utviklingen av bedriften med, og ikke bare i kraft av at man skyter inn kapital. Det har høyresiden kjempet massivt mot fra første dag. Riktignok har de etter hvert gitt seg noe når det gjelder spørsmålet om bedriftsdemokrati.

For oss er det altså slik at de ansatte skal sikres innflytelse gjennom bedriftsdemokrati i kraft av at de bidrar til utviklingen med arbeidskraft, og ikke at de må kjøpe seg inn i en minoritetsposisjon for å få en skinninnflytelse i virksomheten.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:00:22]: Representanten Sanner hadde en hilsen til Senterpartiet i forbindelse med budsjettet for 2006 – det gjaldt at vi hadde opptrådt i motsetning til det som var interessene til sjølstendig næringsdrivende. For å presisere det: En sjølstendig næringsdrivende som tjener mye, skal på samme måte som en lønnsmottaker som tjener mye, betale toppskatt, og etter Senterpartiets syn betale mer toppskatt enn det som Høyre la til grunn. På samme måte får en sjølstendig næringsdrivende eller lønnsmottaker som har mye formue i aksjer, dermed grunnlag for å betale økt formuesskatt.

De er skatt etter evne som er vårt prinsipp. Det er et prinsipp som er under tungt skyts i dag. Det er et prinsipp som har stått i norsk skattepolitikk fra 1882. Da fikk vi en avløsning av matrikkelskyldskatten, altså en eiendomsskatt, til en skatt på inntekt og formue, og en formue av en betydelig størrelse. Formuen i sin opprinnelse var anslått til å kunne være så stor som tre til fire ganger brutto årsinntekt. Det var en formue som hver borger kunne ha uten at det skulle utløse en ekstraskatt på det som ble kalt en arbeidsfri inntekt. Det prinsippet ligger til grunn, og det prinsippet følger Senterpartiet, enten det gjelder sjølstendige næringsdrivende eller lønnsmottakere.

Men det som var min utfordring – og det er en kjerneutfordring, og det er en utfordring som vil ha stor betydning for hvordan norsk næringsliv blir organisert framover – er utfordringen knyttet til beskatning av enkeltpersonsforetak kontra aksjeselskaper. For med den skattepolitikken som Høyre la til rette for ved sin finansminister Per-Kristian Foss, er det i dag slik at dersom et aksjeselskap har et overskudd av et visst beløp, tilsvarende overskuddet for et enkeltpersonsforetak, vil aksjeselskapet som beholder overskuddet i bedriften, komme betydelig bedre ut enn enkeltpersonsforetaket som beholder overskuddet i bedriften. Det kan Høyres nåværende skattepolitiske talsmann, Svein Flåtten, sikkert understreke korrektheten av. Det vil over tid kunne føre til at vi får omorganisering av virksomhet i dag knyttet til enkeltpersonsforetak over til aksjeselskapsforetak – fra ubegrenset økonomisk ansvar til begrenset økonomisk ansvar, og fra en tradisjon med langsiktighet til en tradisjon med større grad av kortsiktighet. Det er for Senterpartiet en uheldig utvikling.

Er det ikke slik at her har Høyre en jobb å gjøre når det gjelder det en her snakker om, for å få økt delaktighet, økt ansvar, inn i næringslivet?

Kenneth Svendsen hadde her overtatt presidentplassen.

Svein Flåtten (H) [12:03:36]: La meg først få lov å si til representanten Schjøtt-Pedersen, som lurer på hva vi gjorde i 1 400 dager i regjering, at han bare kan se seg rundt i norsk næringsliv for å se resultatene av det. Jeg tror det skulle være et tilstrekkelig svar.

Jeg tror representanten Klungland må ha tatt feil manuskript. Han bruker fortsatt et manuskript fra valgkampen, mens vi debatterer noe helt annet. Jeg synes ikke det er noe godt argument mot medeierskap at Mamut – en bedrift som har medeierskap – går utmerket bra. Det burde være omvendt. Når det gjelder hans tall på fattige og hjemløse, er de faktisk direkte gale. Det er ikke riktig at antallet har økt. Tvert imot sank det i vår regjeringsperiode.

Så til SV og Heikki Holmås, som fortsatt mener at de ansatte bare skal styre gjennom den lille muligheten de har gjennom å sitte i styrene. Han mener med andre ord at det er fagforeningene som skal bestemme hvem som skal ha denne påvirkningen, mens det vi vil, er at man skal utvide mulighetene for alle.

Det som verken Klungland, Holmås eller, aller minst, Lundteigen lenger snakker om, er dette med aktiv næringspolitikk. Dette er en måte å aktivisere næringspolitikken på. Når Lundteigen snakker om betingelsene for personlig næringsdrivende, er mitt spørsmål tilbake: Hvorfor har ikke Lundteigen kommet med forslag om å forbedre betingelsene etter at hans parti kom i regjering, hvis han synes at de er dårlige? Tvert imot er de skjerpet. I tillegg til de sakene som Jan Tore Sanner nevnte, har man også skjerpet inn på lønnsfradraget for selvstendig næringsdrivende. Det som er sannheten, er at når det gjelder beskatningen for personlig næringsdrivende, har Senterpartiet ved sin deltakelse i denne regjeringen havnet i et meget slett selskap.

Presidenten: Jan Tore Sanner har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad.

Jan Tore Sanner (H) [12:06:25]: Jeg registrerer at Karl Eirik Schjøtt-Pedersen er mer opptatt av å diskutere fortid enn fremtid. Hvis det er slik at en regjering hadde fått gjennomført all sin politikk i løpet av fire år, er det ingen regjering som hadde hatt behov for å søke gjenvalg. Jeg antar at den sittende regjering kommer til å ha behov for minst én periode til etter hva vi ser så langt.

Jeg registrerer også at Schjøtt-Pedersen til slutt sier at det arbeiderbevegelsen og venstresiden er opptatt av, er å sikre innflytelse gjennom arbeidskraft, selve bedriftsdemokratiet. Høyre er også for bedriftsdemokratiet. Det dette dreier seg om, er om man skal utvide bedriftsdemokratiet gjennom at man skal ha innflytelse – ikke bare ved å ta eiermakt fra de som eier, men ved at man også skal ha innflytelse gjennom selv å være medeier.

Til slutt til Lundteigen: Jeg registrerer at Senterpartiet nå er mer opptatt av landbruket enn av personlig næringsdrivende generelt. Før hadde Senterpartiet mange spennende forslag som også ville ha kommet andre selvstendig næringsdrivende til gode. For å si det slik: Hvis Senterpartiet får gjennomslag for å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital, vil det få støtte fra Høyre, som et første viktig skritt for å få fjernet den helt. Vi ser frem til at Senterpartiet klarer å stå opp for de private eierne. Det har vi ikke sett mye til så langt.

Peter Skovholt Gitmark (H) [12:07:50]: Jeg har stor forståelse for at denne regjeringen og regjeringspartiene har behov for å se bakover. De ser i hvert fall ikke framover, og de har ikke visjoner for framtiden.

Når man ser på antallet saker som denne regjeringen legger fram, må det være et historisk lavmål. Samtidig er det god grunn til å gå litt tilbake til fortiden og se hva den forrige regjeringen faktisk gjorde: Vi snudde en arbeidsledighet som var stigende under Arbeiderpartiet og Stoltenberg I, vi la til rette for at antall personer med betalingsproblemer gikk merkbart ned, antallet hjemløse gikk også merkbart ned. Så totalt sett var den forrige fireårsperioden svært god for dem med lavest inntekt og for dem uten inntekt i det hele tatt.

Så til den faktiske innflytelsen som man snakket om her. Jeg vil tro at det å ha både ansatterepresentanter i styret og andre ansatte med medeierskap, som dermed er valgt inn på eiersiden i et selskap, øker ansattes representasjon totalt sett. Hvis man bruker Veidekke som et eksempel, sier jo også administrerende direktør at hadde det ikke vært for at de ansatte hadde vært såpass store på eiersiden, ville Veidekke ikke lenger vært norsk. Da ville man ikke lenger hatt et nasjonalt eierskap over Veidekke. Det er også ett av de virkemidlene man ikke ser nevnt fra dagens rød-grønne regjering: Man ønsker å ha et nasjonalt eierskap, men man ønsker å skatte dem ut av landet. Man ønsker å øke formuesskatten, som man har gjort, man har redusert skjermingsfradraget, og man øker toppskatten. Alt dette er med på å gjøre det vanskeligere å drive bedrift fra Norge, og det gjør igjen at man får et økt press for å få internasjonale eiere inn.

Men våre 1 400 dager i regjering er på langt nær nok, jeg ser fram til 1 400 nye – eller langt flere enn dette – når denne regjeringsperioden slutter i 2009.

Presidenten: Per Olaf Lundteigen har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:10:14]: Jeg setter pris på at Høyres skattepolitiske talsmann utfordrer Senterpartiet. Det bare skjerper arbeidslysten vår. Det som imidlertid er interessant, er at representanten Flåtten ikke engang nå fra Stortingets talerstol kan innrømme at det var en planlagt forskjellsbehandling fra tidligere finansminister Per-Kristian Foss når det gjelder beskatning av de overskudd som vi her snakket om, i aksjeselskapsformen eller i formen sjølstendig eierskap. Det er interessant at Høyre ikke kan innrømme den bevisste forskjellsbehandling som det her er lagt opp til.

Når det gjelder formuesbeskatningen, står Senterpartiet ganske solid på skatt etter evne, forankret i skatteloven av 1882, knyttet til at formuesskatt var en skatt som du betalte for en arbeidsfri inntekt utover en viss størrelse. Hvis du har en formue som ikke gir en arbeidsfri inntekt, er det etter skattelovens intensjon ikke grunnlag for å pålegge formuesskatt. Derfor går vi fortsatt for fritak for arbeidende kapital.

Presidenten: Svein Flåtten har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad.

Svein Flåtten (H) [12:11:43]: Forskjellsbehandlingen som representanten Lundteigen er opptatt av, kommer rett og slett vesentlig av at Lundteigens parti i regjering har bidratt til at skattereformen ikke gjennomføres, ved at formuesskatten avvikles.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.