Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens
kontor om at statsminister Jens Stoltenberg vil møte
til muntlig spørretime.
Statsministeren er til stede, og vi er klare
til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille
hovedspørsmål, bes om å reise seg. –
Vi starter da med første
hovedspørsmål, fra representanten Siv Jensen.
Siv Jensen (FrP) [10:02:58]: Den senere tid har det vært en serie
hendelser som gjør at jeg finner grunn til å begynne å stille
spørsmål ved lederskapet til den sittende regjering.
Først hadde vi lønnsoppgjøret,
hvor det helt åpenbart var en underlig situasjon
når statsministeren fant det for godt å gripe
inn i deler av lønnsoppgjøret basert på at
LO-lederen tok en telefon. Samtidig har Akademikerne og andre
organisasjoner i næringslivet stilt spørsmål
ved hvorfor ikke de får den samme behandlingen
av denne regjeringen når de tar kontakt og ønsker
den samme oppmerksomheten fra statsministeren og Regjeringen i forbindelse
med sin del av lønnsoppgjøret.
Men det som kanskje har gjort saken enda
mer alvorlig, er nattens hendelser. I går kunne vi se statsråd
Enoksen ha et varmt forsvar for utnevnelse av Odfjell som styreleder
i Statoil. Så kan vi altså i dagens nyhetsbilde
se at også denne gang har LO-leder Gerd-Liv Valla
ringt statsministeren, og plutselig er ikke Odfjell lenger
kandidat som styreleder i Statoil. Dette begynner å få flere
av oss til å stille noen spørsmål
om hvem som egentlig leder dette landet – er
det statsministeren, eller er det Gerd-Liv Valla? Det
kan ikke være slik at hver eneste gang
det kommer en situasjon hvor LO-lederen ikke
liker utviklingen i Regjeringens politikk, tar hun en telefon til
statsministeren, og så er alt i orden. Det er ganske
alvorlig. I en situasjon hvor man skal utnevne styreleder
til landets største bedrift, hvor staten er en
dominerende eier, forventer jeg og mange med meg at Regjeringen
har stilt seg bak utnevnelsen før den skjer.
Mitt spørsmål til statsministeren
blir derfor: Har ikke Regjeringen vært i kontakt
med Odfjell på forhånd og stilt seg bak denne
utnevnelsen?
Statsminister Jens Stoltenberg
[10:05:13]: Først om lønnsoppgjøret.
Det mener jeg ble håndtert på en veldig
god måte. Det bidrog til at vi har fått et lønnsoppgjør i
havn, både for industrien, for kommunal sektor og for det
meste av statlig sektor, som har sikret flere ting. For det første
har det sikret ansvarlige rammer for lønnsoppgjøret,
og det har sikret en god sosial profil. Og vi
har fått et oppgjør som er forenlig
med en fortsatt god utvikling i norsk økonomi. Det er helt
riktig at Regjeringen har bidratt til det. Når det gjaldt
oppgjøret i privat sektor, bidrog Regjeringen til at vi
fikk en løsning i industrien, ved at vi sendte et brev
om avtalefestet pensjon. Det at vi sendte det brevet, der vi gjorde
det klart at vi ville videreføre avtalefestet pensjon
til 2010, var et vesentlig bidrag, et ønsket bidrag, fra
partene til at det ble enighet og man unngikk streik i privat sektor
og fikk et ansvarlig oppgjør.
Det er også riktig at Regjeringen
har bidratt til å få på plass en avtale
i kommunal sektor. Det gjorde vi gjennom å gi et bidrag
til å finne en løsning på lærernes
arbeidstidsbestemmelser. Regjeringen har selvfølgelig også bidratt til å finne
en løsning i statlig sektor, der det etter at
meklingsmannens forslag var lagt fram, var nødvendig å gjøre noen
justeringer basert på den skissen – noen
mindre justeringer – som samlet sett gjorde at
vi også unngikk streik for de aller fleste grupper
i statlig sektor. Det er ikke noe nytt at Regjeringen
bidrar på denne måten. Det er heller ikke
noe nytt – og jeg mener det er en styrke ved
det norske systemet – at en statsminister kan
ha kontakt med LO-lederen, og jeg hadde det i forbindelse med oppgjøret i
privat sektor og også i oppgjøret i
offentlig sektor.
Jeg har også hatt kontakt
med Akademikerne og de andre organisasjonene. Jeg har
møtt dem. Jeg er villig til å møte dem
om igjen. Men vi har lang tradisjon i landet for at vi ikke
møter organisasjoner som er i streik, så møtene
får skje på et annet tidspunkt.
Siv Jensen (FrP) [10:07:23]: Det er usedvanlig at en statsminister griper
inn i lønnsoppgjøret når det fortsatt
er i bevegelse hos Riksmeklingsmannen. Det er ingen tvil om at mange
har stilt spørsmål om den håndteringen
som Regjeringen har.
Jeg forstår at det åpenbart
er viktig for statsministeren å respondere når
LO-lederen ønsker det. Men det er altså andre
ledere, i andre organisasjoner, som føler seg
urettferdig behandlet, som føler at det er LO til enhver
tid som blir prioritert av landets statsminister, mens Akademikerne
og en rekke andre faktisk har bedt om tilsvarende oppmerksomhet
og ikke fått noen. Vi får bare
ta til etterretning at det er en politikk som denne Regjeringen
fører.
Men det er fortsatt slik at vi har en alvorlig
situasjon knyttet til styreleder for Statoil. Jeg registrerer
at statsministeren ikke svarer på spørsmålet
når det gjelder det. Har Regjeringen vært i kontakt
med Odfjell eller har den ikke?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:08:22]: Jeg vil gjerne svare på det.
Men jeg skal avslutte det med lønnsoppgjøret
først. Det har for flere i Regjeringen vært vanlig å ha
kontakt med partene, også med LO. Jeg har møtt
Akademikerne, men det er lang tradisjon for at man ikke
møter en organisasjon som er i streik. Jeg diskuterte flere
spørsmål med Akademikerne før lønnsoppgjøret,
men i en streikesituasjon møter vi dem ikke. Våre
bidrag førte til at vi fikk gode lønnsoppgjør
i havn uten streik for de aller fleste grupper.
Når det gjelder Statoil, har Johan
Fredrik Odfjell meddelt valgkomiteen
i Statoil at han ikke lenger er kandidat som
styreleder i selskapet. Valgkomiteen trer nå i funksjon
og vil fremme en ny innstilling overfor bedriftsforsamlingen. Det
har selvsagt vært kontakt mellom valgkomiteen,
Olje- og energidepartementet og statsråden. Det har vært
samtaler med Odfjell tidligere, det har vært samtaler også i
det siste. Jeg mener at den beslutningen Odfjell har tatt,
er en riktig beslutning, som tjener selskapet og Statoils interesser.
Presidenten: Presidenten vil akseptere tre oppfølgingsspørsmål – først Erna
Solberg.
Erna Solberg (H) [10:09:43]: De viktige spørsmålene er
hva slags kontakt Regjeringen har hatt med Odfjell i denne prosessen
tidligere, og hva som har skjedd i løpet av natten.
Er det slik at statsministeren mener
at det har fremkommet ting som man tidligere ikke har
visst, i løpet av de siste dagene eller i løpet
av denne natten, eller som olje- og energiministeren,
da han var på TV i går kveld og varmt forsvarte
utnevnelsen og forslaget til utnevnelse av ny styreleder i Statoil, ikke
visste?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:10:22]: Situasjonen har vært den
at man på vanlig måte har hatt en valgkomite
der også departementet har vært representert. Odd
Roger Enoksen har også snakket med Odfjell og
på et tidlig tidspunkt bedt ham om å stille. Det
har vært kontakt med dem gjennom de siste dagene også,
både med valgkomiteens leder og med Odfjell.
På bakgrunn av de samtalene har Odfjell tatt den beslutningen
at han ikke lenger er kandidat til styreledervervet i
Statoil, og valgkomiteen har bestemt seg for å fortsette
sitt arbeid.
Det er ut fra en vurdering av at etter
at valgkomiteen la fram sin innstilling, har det oppstått
mye uro, mye usikkerhet. Det er uheldig for selskapet. For å bidra
til ro rundt Statoil, for å bidra til at man får
en best mulig utvikling i selskapet, har Odfjell i samråd
med valgkomiteen kommet til at han ikke lenger er kandidat.
Det er en beslutning jeg mener er en riktig beslutning.
Presidenten: Dagfinn Høybråten – til
oppfølgingsspørsmål.
Dagfinn Høybråten
(KrF) [10:11:35]: Jeg tror det er nødvendig å gå dypere
i denne saken fordi Regjeringen har gått veldig høyt
på banen og annonsert en ny og aktiv eierskapspolitikk,
og et av de områdene der man skulle utøve den,
var i forhold til styreverv i statlig eide eller
statlig dominerte selskaper. Nå ser vi det første
eksempel på hvordan dette nye eierskapsprinsippet
utøves i praksis. Jeg synes ikke det har vært
en særlig imponerende forestilling.
Det spørsmålet som henger
i luften her, er om statsråd Enoksen, da han bad Odfjell
om å stille som styrekandidat og lederkandidat, hadde Regjeringen
i ryggen, og om det er slik at Regjeringen på det tidspunktet
hadde tillit til Odfjell som lederkandidat, men at Regjeringen nå har
mistet den tilliten.
Kan statsministeren svare klart på det?
Statsminister Jens Stoltenberg
[10:12:41]: Enoksen handlet på vegne av Regjeringen.
De kontaktene som har vært, har selvsagt vært
på vegne av Regjeringen. En statsråd opptrer på vegne
av en regjering, det gjorde også Enoksen.
Det er ikke slik at Regjeringen har
noe mer eller mindre tillit til en styrelederkandidat,
det er valgkomiteen som har foreslått en styrelederkandidat.
Valgkomiteen har i samråd med kandidaten og etter
samtaler med statsråden kommet til at han ikke
lenger er kandidat. Odfjell har selv meddelt at han ikke
lenger er kandidat, og jeg mener det er en riktig beslutning.
Lars Sponheim (V) [10:13:29]: En kommentar og to spørsmål.
Helt siden i slutten av mars, da Regjeringen
gjennom statsråd Enoksen var i kontakt med Odfjell og overtalte ham
til å stille som styreleder med forsikringer om at statsministeren
stod bak en slik overtalelse, er det blitt bekreftet – senest
i går – av statsråd Enoksen at man åpenbart stod
fast på dette. Så har det skjedd noe i løpet
av natten.
Jeg skal ikke stille spørsmål eller
hefte ved det forhold at i en slik situasjon burde en
olje- og energiminister definitivt vurdere sin stilling, etter å ha
blitt behandlet slik av sin egen regjering. Jeg skal ikke
spørre om det, og jeg skal heller ikke være
så frekk å spørre om statsministeren
er feig som leder.
Jeg skal stille to spørsmål:
Kan statsråden bekrefte at han i løpet av det
siste halve døgnet, les: siste natt, personlig har vært
i kontakt med Odfjell og satt ham under press for å trekke
seg? Kan han avkrefte det som står i dagens VG om at det
er kontakt denne uka med Gerd-Liv Valla som har ført til
denne triste konklusjonen på dårlig lederskap?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:14:29]: Jeg kan bekrefte at statsråden, altså olje-
og energiministeren, har vært i kontakt med Odfjell, også i
løpet av kvelden i går og i dag morges, fordi
det er viktig for Statoil, for selskapet, og for arbeidet at Odfjell
nå meddeler at han ikke lenger er kandidat. Det
har vært kontakt mellom statsråden, Odfjell
og valgkomiteen om dette, også det siste døgnet.
Jeg kan avkrefte at det er en telefon eller noen
samtale med Gerd-Liv Valla som gjør at Odfjell nå velger å trekke seg
som kandidat.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Erna Solberg (H) [10:15:20]: Dette hovedspørsmålet vil
nok følge det forrige hovedspørsmålet,
for statsministeren unngår behendig å si noe om
hva som har skjedd som gjør at Regjeringen og statsministeren åpenbart
har skaffet seg en annen vurdering enn den vurderingen som ble gitt
overfor Odfjell. Odd Roger Enoksen ringte 23. mars i år
og oppfordret Odfjell – med utsagn om at han hadde statsministerens
støtte – til å ta på seg vervet som
styreleder, etter at han hadde vegret seg fordi han ikke
var sikker på om profilen passet i forhold til det.
Valgkomiteen har vært fullstendig
klar over arbeidsavtalen med Vesta, som også departementet
var orientert om. Det er altså ingen nye saker som har
kommet opp, og da er det av interesse for Stortinget å få vite – når
det gjelder landets største selskap hvor staten eier
80 pst. – hva som har foregått, og hvem
som styrer disse prosessene? Hva var begrunnelsen for at Regjeringen
aktivt i natt gav andre beskjeder enn det de hadde gitt
tidligere? Når det er grunn til å tro at det er
fordi bl.a. Gerd-Liv Valla og andre har ringt, er det
fordi historien til landets statsminister for øyeblikket
er at han skifter prinsipper og standpunkter til stadighet når
Gerd-Liv Valla gir uttrykk for noe eller tar kontakt.
Derfor bør statsministeren legge kortene på bordet.
Hva er det som har skjedd som gjør at man har trukket tilbake
støtten fra Regjeringen når det gjelder det arbeidet valgkomiteen
har gjort?
Statsminister Jens Stoltenberg
[10:17:10]: Først, for ordens skyld: Det er ikke
alt som står i avisene om denne prosessen, som er riktig.
For det andre mener jeg det er galt av meg å gå inn
på alle enkeltheter i saksbehandlingen mellom
departement, regjering, og mellom departement og valgkomite.
Men det avgjørende og sentrale er hele tiden
følgende: Det er riktig at valgkomiteen, med støtte
fra Olje- og energidepartementet, og med støtte fra statsråden
som handler på vegne av Regjeringen, var tilhenger av og
anbefalte at Odfjell skulle stille som kandidat som styreleder i
Statoil. Det er helt riktig. Det er essensen, og det har vært
klart hele tiden etter at valgkomiteen la fram
sin innstilling.
Det som også er klart, er
at etter at valgkomiteen la fram sin innstilling, har
det oppstått en uro og usikkerhet både
om prosessen og om dette var en tjenlig løsning for Statoil.
Så har valgkomiteen i samråd med Odfjell kommet
til den konklusjonen at det beste for selskapet er at Odfjell ikke
lenger er kandidat, og Odfjell har da meddelt at han trekker seg
som kandidat til vervet som styreleder i Statoil. Valgkomiteen har
meddelt at den fortsetter sitt arbeid.
Når det gjelder påstandene
om at det stadig er en endring av prinsipper, mener
jeg det er en veldig alvorlig sammenblanding av følgende:
Det er viktig å ha dialog, og det er viktig å forsøke å finne
samlende løsninger, men det er ikke det samme
som ikke å være opptatt av å stå for en
sammenhengende, helhetlig og ansvarlig politikk,
enten det er lønnsoppgjør eller
det er forvaltning av statlige eierandeler.
Når det gjelder lønnsoppgjøret,
er det lang tradisjon – også for
regjeringer som ikke har deltakelse fra Arbeiderpartiet – for
at man har kontakt med partene. Jeg hadde det i alle oppgjørene
i denne runden og bidrog til å få gode
løsninger.
Erna Solberg (H) [10:19:22]: Jeg tror ikke man finner mange eksempler
på maken til kontakt, eller hvordan kontakten
var initiert, som i dette lønnsoppgjøret.
Det vesentlige spørsmålet
er at når Regjeringen hadde annonsert at deres
aktive næringspolitikk dreier seg om aktivt eierskap,
må det også være
aktiv gjennomsiktighet i hva som har skjedd i disse prosessene.
Det er en del av forutsetningene for et demokrati at vi vet når
Regjeringen utøver sin makt, og hvordan Regjeringen utøver
sin makt. Det statsministeren for øyeblikket gjør,
er å forsøke å gjøre det diffust – fjerne
det og fjerne innsikten i hvordan han styrer og hvem som er premissmakeren
for det.
Den uroen som har vært, har vært
knyttet til enkeltrepresentanter i Stortinget, til partiet
SV i regjering og til LO. Det er de som har stått for den
såkalte uroen. Da er det ikke uten grunn at vi
stiller spørsmål ved om statsministeren kan stå fast
på det han har ment, eller om han dingler rundt
når det blir mediediskusjon om den typen standpunkter.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:20:33]: Jeg står fast på det jeg hele
tiden har ment, og det er at vi må finne den beste
løsningen for Statoil. Jeg mener, etter å ha
samtalt med valgkomiteens leder og olje- og energiministeren,
at den løsningen som valgkomiteen og Odfjell har kommet
fram til, er den beste løsningen for Statoil.
Det mener jeg på bakgrunn av den uroen og de
problemene som har oppstått etter at valgkomiteen
la fram sin innstilling, og alle de elementene som er
brakt inn i debatten både når det gjelder
innholdet i forslaget og prosessen fram til forslaget. Det er full åpenhet
om det. Det har vært en stor og åpen debatt om alle
de elementene, og det er en samlet vurdering av de elementene som
gjør at Odfjell nå har meddelt at han ikke
lenger er kandidat. Regjeringen har sagt – både
gjennom olje- og energiministeren og gjennom meg – at vi
er enige i den beslutningen, og at det er en beslutning som vi mener
er riktig, og som tjener Statoils interesser.
Presidenten: Presidenten vil akseptere tre oppfølgingsspørsmål – først
Siv Jensen.
Siv Jensen (FrP) [10:21:51]: Jeg tror jeg skal minne statsministeren om
at han nå svarer på spørsmål
i landets nasjonalforsamling. Jeg registrerer at det åpenbart
er ubehagelig for statsministeren å svare på spørsmål
om ganske alvorlige beskyldninger knyttet til saken om
styrelederutnevnelsen i Statoil. Men jeg regner med at statsministeren også mener
at Stortinget har rett til å få vite
hva som faktisk har skjedd i denne saken, all den tid Stortinget
er lovgiver for det som skjer i nasjonen. Da synes jeg statsministeren
kan være ryddig nok til å svare på de
spørsmålene han nå har blitt stilt, og
som han ennå ikke har besvart.
Oppfordret Regjeringen Odfjell til å gå av, eller
har han gjort dette helt frivillig uten noen som helst
form for press fra Regjeringen etter at statsråd
Enoksen var på TV i går og fremstilte dette på en
helt annen måte enn saken ser ut i dag?
Og spørsmål to: Har Gerd-Liv
Valla ringt statsministeren og lagt press på ham i forbindelse
med samme sak?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:22:55]: Som jeg tidligere har redegjort for – og
jeg kan godt gjenta det – er Odfjells beslutning tatt etter
at det har vært samtaler med valgkomiteen, med valgkomiteens
leder og med Odd Roger Enoksen. I de samtalene
har man kommet fram til at det er det beste for selskapet
at man finner den løsningen man nå finner, og
Odd Roger Enoksen har gitt uttrykk for støtte til den løsningen
i de samtalene.
Jeg har også samtalt med
valgkomiteens leder, og jeg har gitt uttrykk for at jeg også mener
at det er en riktig beslutning valgkomiteen og Odfjell nå har
tatt. Det er det som er kjernen. Og det som er situasjonen, er at
det selvsagt har vært samtaler, og at vi har gitt uttrykk
for at vi er enig i at man nå velger den løsningen
man velger i valgkomiteen.
Jeg har selvsagt også snakket
med veldig mange andre. Jeg har snakket med mange i LO-systemet
om dette, men det er ikke slik at det er noen
telefoner derfra eller beslutninger derfra som gjør
at Regjeringen nå har tatt denne beslutningen.
(Statsminister Jens Stoltenbergs mobiltelefon
ringer – latter i salen)
Siv Jensen (FrP) (fra salen): Kanskje hun ringer nå!
Presidenten: Dagfinn Høybråten – til
oppfølgingsspørsmål.
Dagfinn Høybråten
(KrF) [10:24:19]: Det er jo helt riktig, som statsministeren
sier, at det tas telefoner i mange retninger.
Det som er alvoret i saken, er at statsministeren
nå gjennom sitt svar til Siv Jensen tydelig bekrefter at
det har vært lagt press på en styrelederkandidat
fra høyeste hold i Regjeringen om å trekke seg – en
styrelederkandidat som ble oppfordret av den sammen regjering, med
statsministerens støtte, til å ta vervet, og som
ble gitt de beste attester av ansvarlig
statsråd så sent som i Dagsrevyen i går kveld.
Jeg vil spørre statsministeren om
denne saken etter hans oppfatning er et uttrykk for hvordan
Stortinget kan vente at Regjeringen vil utøve
sitt erklærte nye, aktive eierskap i forhold til statseide
og statsdominerte selskaper i framtiden.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:25:23]: Vi er opptatt av å være
en eier som bidrar til å sikre selskapenes interesser
der vi er eiere, enten det er minoritetseiere, det er heleide
statlige selskaper eller det er der vi har flertallet av
aksjene. Det betyr jo at vi også kommer til å jobbe
i valgkomiteen med sikte på å finne løsninger
som er samlende, og som kan forene og bidra til at styret
har den tillit som et styre bør ha.
Det har skjedd før, og det kommer
helt sikkert til å skje igjen, at etter at en
valgkomite legger fram sin innstilling, eller etter
at det legges fram et forslag i ulike bedrifter – enten
staten er medeier eller ikke – kommer
det reaksjoner på forslaget
fra valgkomiteen før en generalforsamling eller
før en bedriftsforsamling, og at det så skjer
endringer enten fra valgkomiteen eller i bedriftsforsamlingen.
Vi snakker her om en valgkomite som legger fram et forslag, om en
valgkomite som får reaksjoner
på det, om en kandidat som får reaksjoner, og
som så – etter at de reaksjonene har
kommet på forslaget fra valgkomiteen – kommer
til at det forslaget ønsker de ikke å stå på.
Det kommer til å skje igjen, i både private og
statlige bedrifter.
Presidenten: Lars Sponheim – til oppfølgingsspørsmål.
Lars Sponheim (V) [10:26:35]: Statoil er vårt største og
kanskje viktigste selskap. Det er vel ikke
noe enkeltselskap i Norge som bærer så mye
av vår velferd som Statoil gjør, og
det er også slik at det med 80 pst. eierandel er
det norske folks eiendom. Det er så viktig at
Statoil er noe vi alle har tillit til og har
et forhold til, og det er hevet over det som måtte være
politisk kiving.
Jeg ser nå at det er en tendens til å lage
en kamp mellom den politiske venstresiden og den politiske
høyresiden om å ta makt i Statoil. Det er en tragedie
for Norge, og nær sagt for alle oss som ikke
står på noen av fløyene i
politikken, men vil ha et Statoil for alle borgere.
Det som nå skjer, er et forsøk på å stigmatisere
politisk en hedersmann, en ren forretningsmann og et sosialt innstilt
menneske som Odfjell – som vi har sett – og som
nå skal erstattes av en representant for den politiske
venstreside. Det ser jeg på som en tragedie for Statoil.
Vil statsministeren nå bruke
all sin innflytelse til å sørge for at det blir
et styrelederskap, et styre og forhold rundt Statoil som
gjør at alle borgere kan ha tillit til Statoil framover?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:27:49]: Det er nettopp det hensynet Lars
Sponheim legger vekt på, nemlig at alle borgere
kan ha den nødvendige tillit til Statoil, som gjør
at jeg mener at den beslutningen valgkomiteen og Odfjell
har tatt, er en riktig beslutning. Jeg mener at når Odfjell
og valgkomiteen har tatt den beslutningen de har tatt, er det et
uttrykk for et ønske om å finne en løsning som
gjør at vi får en ledelse i Statoil
og en styreleder i Statoil som har den brede, samlende
funksjon som en styreleder i Statoil bør ha.
Så det er nettopp de hensynene
som Sponheim understreker, som er en av grunnene til at vi har støttet
og er enig i den beslutningen valgkomiteen har tatt.
Presidenten: Stortinget går videre til neste hovedspørsmål.
Dagfinn Høybråten
(KrF) [10:28:38]: Jeg vil skifte tema, men jeg antar at det temaet
som vi har befattet oss med til nå, kommer vi til å komme
tilbake til i annen sammenheng.
Det er helt nødvendig med et tverrpolitisk
løft i eldreomsorgen i tiden som kommer. Fram mot 2050
får vi dobbelt så mange personer over 67 år
som det vi har i dag, og tallet på de aller eldste, dvs.
90 år og oppover, vil bli mellom tre- og seksdoblet
i samme periode. Det er stor grunn til å tro at nye generasjoner
eldre vil ha helt andre forventninger og krav
til innholdet i omsorgstilbudet.
Vi har gjennomført en vellykket eldreplan
med tverrpolitisk innsats, og brukt 40 milliarder kr de siste årene
på det. Det har gitt oss mange nye, flotte sykehjemsplasser og
omsorgsboliger. Det er nå behov for en satsing minst på høyde
med dette i årene framover, med fokus på kvaliteten
i tjenestene, med fokus på nok personell og med fokus på innholdet
i det som skal være framtidens omsorg for de
aller eldste. Kristelig Folkeparti har tatt
initiativ til en tverrpolitisk satsing på dette,
og har fått positiv respons fra Regjeringen og fra alle
de andre partiene. Vi har alle partier
gitt våre innspill til helse- og omsorgsministeren. Derfor
er det med en viss undring vi registrerer at til tross for
at statsministeren så sent som 6. mai i Dagsavisen erklærte
at Regjeringen ville komme med denne saken til Stortinget før
sommeren, har vi nå fått et brev om at saken dessverre
er utsatt til høsten, fordi man må se den i sammenheng
med andre planer som Regjeringen jobber med. Det kan det
sikkert være gode grunner til, men
jeg vil spørre statsministeren: Kan vi nå forvente
en konkret og forpliktende plan, med penger, til Stortinget
til høsten, eller er det nå nye utredninger
og nye forsinkelser på gang?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:30:47]: For det første mener
jeg at det er veldig bra at representanten Høybråten
er opptatt av at vi skal få bred politisk enighet om satsingen
for å hjelpe de eldre, sikre god eldreomsorg. For
det andre er jeg også enig med representanten
Høybråten i at det er gjort mye bra, og at det
er veldig viktig å være stolt av det man har oppnådd
gjennom de tiltak som er iverksatt de senere årene,
fra 1990-tallet og fram til i dag, ikke minst bygging
av mange omsorgsboliger, og at det gjøres en formidabel
innsats i denne sektoren av alle de som jobber der i dag.
Det er viktig å lære av de gode erfaringene
når vi nå skal gå løs på de
gjenværende problemene.
De gjenværende utfordringene i eldreomsorgen
er dels knyttet til at det fortsatt er mangler når
det gjelder plasser på en del områder, f.eks.
når det gjelder sykehjemsplasser, men først og
fremst er det knyttet til kvalitet og innhold i tilbudene. Det handler
om hender. Det handler om antall ansatte som kan gi det kvalitetstilbudet
vi er opptatt av å gi de eldre. Derfor er det ikke
slik at det ikke skjer noe med eldresatsingen i påvente
av en egen stortingsmelding. Det er jo en kraftig opptrapping på gang
allerede, som iverksettes ved at den nye regjeringen og det nye
flertallet har sørget for at bevilgningene til eldreomsorg
har økt kraftig med det som kom i budsjettet for 2006.
Av det som er lagt inn i kommuneproposisjonen for 2007, er anslagsvis
om lag 8 milliarder kr ekstra bevilget til kommunene.
Vi vet at rundt 40 pst. av det går til omsorg og helse. Det
er en betydelig økt innsats for de eldre.
Så har vi ment at det er riktig å lage
en plan som ses i sammenheng med de ting vi for øvrig gjør, også det
vi gjør i forhold til statsbudsjettet for 2007. Derfor
kommer meldingen tidlig på høsten, ikke
sent på sommeren. Jeg kan ikke skjønne
at det spiller noen vesentlig rolle for Stortingets behandling,
fordi Stortinget ikke ville jobbet med dette i sommerferien
uansett.
Dagfinn Høybråten
(KrF) [10:32:50]: Det er nok store deler av Stortinget som gjør
en betydelig arbeidsinnsats også i løpet
av sommeren.
Poenget mitt og spørsmålet
mitt var knyttet til om vi får en forpliktende plan med
penger knyttet til, eller om vi får en stortingsmelding
som har mer karakter av en utredning.
Det er riktig at det er bevilget penger i årets
budsjett. Pengene i neste års budsjett er for øvrig
foreløpig ikke bevilget. Det er fortsatt slik
at Stortinget bevilger dem, selv om Regjeringen har gitt sine
signaler. Veldig mye av de midlene som er bevilget til kommunene,
vil nå gå til økte lønninger.
Det er det mange som jobber i kommunene, som blir glad for, men
det vil ikke nødvendigvis bli bedre og
flere tjenester for de eldre som følge av det.
Jeg gjentar spørsmålet mitt
til statsministeren: Er det slik at Regjeringen kommer med en forpliktende
eldreplan knyttet til statsbudsjettet som det følger penger
med, slik at vi nå kan få et kraftig løft à la
det vi hadde med de 40 milliardene i de foregående perioder?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:33:58]: Det kommer til å komme penger til
opprustning av eldreomsorgen. Hvordan vi vil formulere dette i stortingsmeldingen,
er vi jo ikke ferdig med, for vi er ikke ferdig
med stortingsmeldingen. Men det som er helt sikkert, er at denne
regjeringen kommer til å sørge for ikke bare
en plan og ikke bare en stortingsmelding hvor
vi bebuder penger, men vi kommer til å sørge for
at det faktisk bevilges penger. Det er viktigere enn akkurat hvordan
vi formulerer dette i en stortingsmelding. Vi har sørget
for at det kom penger i 2006-budsjettet. Vi har foreslått
at det vil komme nye penger i 2007-budsjettet. Vi snakker om vesentlig
mer penger enn det den forrige regjeringen la opp til å avsette
til eldreomsorgen i 2006, fordi man la opp til en vesentlig mindre
innsats i kommunene, og nesten halvparten av det går til
eldre og helse.
Presidenten: Presidenten vil akseptere tre oppfølgingsspørsmål – først
Harald T. Nesvik.
Harald T. Nesvik (FrP) [10:34:59]: Statsministeren unnlater nå helt
klart å svare på spørsmålet
knyttet til om det vil komme penger i forbindelse med den planen
som man skal legge fram til høsten. Statsministeren sier
her i sitt svar til Høybråten at det spiller ingen
rolle om denne kommer tidlig på høsten eller
sent på sommeren. Jo, det spiller en stor rolle, fordi
det har med kommunenes evne og mulighet til å planlegge
de tiltakene som eventuelt skal komme, å gjøre.
Spørsmålet mitt til statsråden
er: Vil man også i forbindelse med dette se på selve
finansieringssystemet knyttet til eldreomsorgen? Det har jo veldig
liten hensikt bare å komme med en pott penger
til kommunene og skissere en del tiltak, uten å konkretisere
dette og sørge for at pengene går til de formålene
som storting og regjering ønsker at de skal gå til,
jf. eldreplanen som i stor grad ble en boligreform og ingen omsorgsreform.
Vil statsministeren sørge for at det her vil bli en form
for øremerking, slik at innbyggerne i kommunene er sikret
at pengene blir brukt til det de er ment å brukes til?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:36:07]: Vi arbeider med hva slags virkemidler vi mener
er best, hvordan tiltakene skal utformes, og hvordan ansvarsfordelingen skal
være mellom kommuner og staten, og det er nettopp derfor
vi skal legge fram en stortingsmelding. Og før vi legger
fram den, har vi ikke konkludert på disse punktene, fordi
det er det vi arbeider med og vil presentere for Stortinget når
stortingsmeldingen er klar.
Det jeg sier, er at enten stortingsmeldingen
legger opp til virkemiddelbruk på den måten eller
på den måten, er vi helt sikre på at
det kommer til å være behov for mer
penger. Derfor har vi ikke bare varslet at vi
kommer til å komme med planer om mer penger, men vi har
1: sørget for vesentlig mer penger i år enn det
partiene på borgerlig side
har fått til i tidligere budsjetter, og 2: varslet nye
ytterligere opptrappinger for 2007. Det er penger som i stor grad
går til eldreomsorg. Jeg har ikke truffet en
eneste kommunepolitiker som er imot god eldreomsorg. Problemet
er at de har for lite penger. Nå har de fått
mer penger. Vi har masse, masse eksempler på hvordan
eldreomsorgen er styrket, i hvert fall der den har vært
svekket, som et resultat av de ekstra pengene som er kommet
fra Regjeringen.
Presidenten: Inge Lønning – til oppfølgingsspørsmål.
Inge Lønning
(H) [10:37:13]: Jeg har en følelse av at statsministeren
på dette tidspunkt kan trenge en liten oppmuntring. Jeg
kan oppmuntre ham ved å opplyse
om at de nyeste KOSTRA-tallene viste at i 2005 var det en økning i
antall årsverk på 2 000 i pleie- og omsorgssektoren.
Det betyr at hans regjering har fått et ganske
godt utgangspunkt. Det er også gjort et meget
omfattende arbeid fra den forrige regjering med den stortingsmeldingen
som man nå annonserer er blitt forsinket. Alt lå faktisk
ferdig da Stoltenbergs regjering overtok.
La meg også minne statsministeren
om at i valgkampen i fjor ble det talt store ord om at det skulle
skinne av eldreomsorgen, antagelig like mye som av Soria
Moria. Da er det jo grunn til å undre seg litt
over at man ikke er i stand til å holde løftet
til Stortinget om å legge frem denne kvalitetsmeldingen
før sommeren, med en konkretisering av hva de berømmelige
10 000 årsverkene, som man hele tiden har brukt
som mantra, egentlig skal være for noe, med hensyn til
kompetanse, hvor de skal komme fra, hvilken utdanning – alt
det vi har spurt om nå i et halvt år uten å få svar.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:38:33]: Det avgjørende er jo hva som faktisk
gjøres. Og det jeg nå har understreket i to svar,
er følgende: Det gjøres allerede mye for å styrke
eldreomsorgen. Det at vi nå sørger for at kommunene
kan ansette flere i eldreomsorgen, er en styrking av eldreomsorgen,
av kvaliteten i eldreomsorgen, både når
det gjelder innhold og når det gjelder antall plasser.
Det at vi i revidert budsjett fikk på plass en
del penger til å styrke opplæring innenfor
eldreomsorgen, helseopplæring, har også bidratt
til å styrke eldreomsorgen. Vi er allerede i gang, vi gjør
allerede mange ting. I tillegg har vi varslet en stortingsmelding
der vi har en helhetlig gjennomgang av virkemiddelbruken. Men uavhengig
av den stortingsmeldingen vet vi allerede i dag at det er behov
for mer penger, og pengene er allerede bevilget.
Presidenten: Odd Einar Dørum – til oppfølgingsspørsmål.
Odd Einar Dørum (V) [10:39:27]: Skal man drive god eldreomsorg, trenger man
varme hender. Men skal man ha varme hender, må man også ha
ledige hender, og denne regjeringen har lagt til rette for at man
skal trenge mange som lærere, som førskolelærere
og som skal stå for det omsorgsarbeidet som er temaet her.
Jeg har etter hvert tatt opp dette temaet både
med statsministeren og en del av hans statsråder, og det
går i all enkelhet på følgende: Hvor
skal disse ledige hendene komme fra? Er statsministeren villig til
på en varm, direkte og klar måte å si
til medborgere innenfor EØS-området
at de er hjertelig velkommen til Norge? Vi vil faktisk gjøre
vårt ytterste for å sørge for
at varme og ledige hender kan få en jobb i landet vårt. Er
statsministeren villig til å sørge for at mennesker
på den måten får en sjanse til å bygge gode
liv for norske medborgere, men også for
seg selv? Er han med andre ord villig til å rekke
ut en raus og utstrakt hånd, selv om vi vet at LO og fagbevegelsen
på dette punktet også har sine randbemerkninger?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:40:37]: Svaret på det spørsmålet
er ja. Vi ønsker selvsagt hjertelig velkommen borgere fra
de andre EØS-statene. Det er mange, og det er
jo nye medlemmer. De er velkommen til å arbeide i Norge
enten direkte innen eldreomsorgen eller på andre områder
som kan frigjøre etnisk norsk arbeidskraft til eldreomsorgen.
Uansett, arbeidsinnvandring bidrar til å styrke norsk økonomi,
og til at vi kan løse oppgavene i eldreomsorgen
bedre enn vi ellers kunne ha gjort. Og det er jo grunnen
til at vi også er tilhengere av dette. Vi ønsker arbeidsinnvandring
fra EØS-området, men ikke at man skal
gå på akkord med norske lønns-
og arbeidsvilkår. Derfor sier vi ja til arbeidsinnvandring
fra EØS-området, men nei til sosial
dumping, og har lagt fram en rekke forslag om det. Da får
vi varme hender i eldreomsorgen, men vi får også gode
og anstendige arbeidsvilkår for alle som skal
arbeide i eldreomsorgen.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Lars Sponheim (V) [10:41:48]: Jeg vil benytte denne anledningen, ved siste
direktemøte med statsministeren i Stortinget før
sommeren, til å reise noe av det som kan bli sommerens
viktigste sak, nemlig WTO-forhandlingene, som
nå står for tur. Vi vet at her må det
skje betydelig gjennombrudd i løpet av denne sommeren,
skal man komme i mål og få en løsning
på et så viktig område for verdenssamfunnet
som nye og moderniserte regler for verdenshandelen.
La meg være så formildende
i en litt hard spontanspørretime å si ut fra mange års
politisk arbeid og erfaring at mitt personlige syn rundt WTO og
Norges nødvendige innrømmelser og plass i dette
tror jeg langt på vei er sammenfallende med det som er
statsministerens syn, og også vår nye
utenriksministers syn, slik jeg har sett at han har gitt uttrykk
for det. For eksempel: Skal Norge være
i stand til å bidra positivt til å få en
løsning, må man gi reelle innrømmelser
på landbruksområdet, men det er også slik
at man ikke har mandat fra dette hus til å forhandle bort
norsk landbruk. Det er ikke svart-hvitt som er alternativet,
det er et stort handlingsrom mellom disse ytterpunktene.
Selv om vi allerede har sett innrømmelser Norge
har gitt så langt, er det kommet smerteskrik fra Bondelaget
og Senterpartiet. Det er, viser det seg, smerteskrik som ville ha
fått rødt kort på fotballbanen – det
er spill. Man har ennå ikke kommet til det punkt
at man gir reelle innrømmelser i den forstand at det fører
til økt import til Norge. Det er «luft» i
tollmurer, slik det på en glimrende måte
er avslørt i artikler i Bergens Tidende de siste dagene
og også referert i NTB i går, der landbruksministeren
truer med bråstopp for frihandel og varsler at
det kan være aktuelt for Norge å stoppe
nye runder i WTO hvis ikke dette blir godt nok for Norge,
les: at en må gi reelle innrømmelser, og at en ikke
slipper med å forhandle bort «luft» i
tollmurene. Mitt spørsmål er: Vil statsministeren
forsikre Stortinget om at vi snakker om reelle innrømmelser,
altså økt import til Norge f.eks. gjennom økte
kvoter, og kan statsministeren garantere at det ikke er
aktuelt for Norge å obstruere, stoppe, WTO, melde
seg ut eller hindre en avtale?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:43:58]: Det som er Regjeringens forhandlingsgrunnlag
i WTO-forhandlingene, er det grunnlaget som det er redegjort for
i detalj i Stortingets organer, og som har bred tilslutning i Stortinget.
En har gått gjennom i detalj både tollsatser,
andre typer importbegrensninger, ulike typer gule og grønne
bokser osv., slik at når det gjelder det konkrete opplegget
for WTO-forhandlingene som Regjeringen selvsagt står bak, og
som er forankret i Stortinget, er det redegjort
for i detalj, og det er det som vi forhandler på grunnlag
av. Kort fortalt er hovedessensen at vi er beredt til å gjøre
innrømmelser, og det er innrømmelser som kommer
til å ha betydning for norsk landbruk. Samtidig er vi opptatt
av å få til en balansert avtale
som gjør at vi kan sikre norske landbruksinteresser,
og at vi kan sikre andre interesser, som f.eks.
fiskeriinteressene. Og på dette grunnlaget forhandles det.
Det er krevende og vanskelige forhandlinger. Vi håper at
det er mulig å få til en slik balansert
avtale, men det er det for tidlig og ikke mulig å si
med sikkerhet, fordi det er for mye i dag som er uklart i WTO-forhandlingene. Men
jeg håper at det er bred enighet om norske posisjoner i
WTO-forhandlingene. Regjeringen står på dem og
slåss for dem.
Lars Sponheim (V) [10:45:24]: Jeg tolker svaret til statsministeren dit hen – og
jeg deler den tolkningen – at i det mandatet som Regjeringen
har fra Stortinget, skal det være reelle innrømmelser.
Og reelle innrømmelser i WTO-forhandlingene i denne sammenhengen
er at det faktisk gir økt import til Norge, ikke
minst fra den tredje verden. Det er det mulig å kombinere
med å beholde mye norsk landbruk – men det skal være
reelle innrømmelser.
Det som har kommet fram de siste dagene om
at det holder med å gi bort luft, ikke realiteter,
det forstår jeg slik at statsministeren sier
at det ikke er aktuelt for Norge. Jeg er glad for det,
og jeg er innstilt på at dette må følges
opp gjennom sommeren. Jeg vil også overfor statsministeren gi
uttrykk for det synspunkt at jeg tror vi fra opposisjonen og medlemmer
av den utvidede utenrikskomite er klare når som helst i
sommer til å stille for å gi nødvendige mandat
og innrømmelser og for å ha en dialog. For statsministeren
har den fordelen at han har en samlet opposisjon
bak seg for å finne dette balansepunktet, og slipper unødvendig
skrik og støy om ikke-realiteter i WTO-forhandlingene.
Statsminister Jens Stoltenberg
[10:46:30]: Jeg er glad for at opposisjonen er konstruktiv
og stiller seg bak Regjeringen, slik at det er mulig å etablere
felles forhandlingsposisjoner for Norge som et bredt flertall
på Stortinget stiller seg bak. Det gir Norge økt
styrke i disse viktige forhandlingene.
Vi har lagt opp til at vi skal kunne gi innrømmelser
i tråd med det som er forankret i Stortinget.
Hva som er luft og hva som er reelt, kan man sikkert ha en lang
debatt om. Det avgjørende er – enten man kaller
det luft eller reelt, eller en kombinasjon av
luft og reelt – at Regjeringen forhandler på grunnlag
av det som Stortinget har gitt sin tilslutning til, og at det er
det Regjeringen står bak at vi skal være
innstilt på å godta i forhandlingene.
Presidenten: Presidenten vil akseptere tre oppfølgingsspørsmål – først
Hans Frode Kielland Asmyhr.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [10:47:34]: Faktumet er vel når det gjelder de
norske tollsatsene, at de er forholdsvis romslige, og
at det kan foretas ganske store kutt i de norske
tollsatsene før dette får betydning for inntektene
til bøndene og prisnivået her hjemme. Bøndene beholder
altså inntektene sine selv med betydelig større tollkutt
enn det Regjeringen har lagt opp til.
Derfor er det litt bekymringsfullt hvordan
den norske WTO-debatten har utviklet
seg, ved at både landbruksministeren og aktører
som har stor innflytelse på denne regjeringens politikk,
f.eks. Norges Bondelag, har et veldig ensidig bilde med hensyn til
denne debatten.
Mitt spørsmål er: Vil statsministeren
engasjere seg i denne debatten, og vil statsministeren bidra til
et mer nyansert bilde i den norske offentlige debatten
når det gjelder hvilke muligheter Norge har i
WTO?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:48:39]: Jeg mener at det er veldig viktig
at vi også ser på mulighetene innenfor
WTO-samarbeidet. Det gjelder både for landbruk og
selvfølgelig for andre norske næringer:
Fisk er ett område, tjenesteytende
sektor er et annet, og andre norske industrivarer.
For det første er det muligheter på andre
områder enn landbruk vi må sørge
for å ivareta og sikre gjennom WTO-forhandlingene,
og for det andre kan også WTO-avtalen
gi oss muligheter innenfor landbruk.
Det er nettopp derfor – og
det bidrar jeg også til å snakke om
når jeg reiser rundt – at vi må satse
på verdiskapingsprogrammet i landbruket, at vi må satse
på å utvikle nye produkter,
kvalitetsprodukter, og at vi også har eksportpotensial
for en del norske landbruksprodukter. Da må vi
satse på kvalitet, på nisjeproduksjon og på andre særegne
norske muligheter, og gjennom det vil vi også kunne
utnytte muligheter som WTO-avtalen gir. Samtidig må vi
erkjenne at det selvsagt vil være en del krevende omstillinger
basert på de forhandlingsposisjoner Norge har
inntatt, og hvis de blir reflektert i avtalen, vil det også bety
omstilling for norsk landbruk.
Presidenten: Torbjørn Hansen – til oppfølgingsspørsmål.
Torbjørn Hansen (H) [10:49:53]: Bergens Tidende har i en serie oppslag vist
hvordan den norske posisjonen i de pågående
WTO-forhandlinger i begrenset grad vil bidra til å øke
handelen for fattige land, og at vi har et tollsystem med så mye
luft at vi i praksis vil tåle betydelige reduksjoner
uten at landbruket påvirkes i stor grad.
I artikkelserien retter også forskere
kritikk mot Norge i forhold til at vi har gått
fremst i rekken med hensyn til å sette de nåværende
tollsatser så høyt at eventuelle framtidige kutt
vil ha liten effekt. De høyeste tollsatsene er f.eks. 600 pst.,
og reduksjoner i disse vil ha liten betydning.
Regjeringens utspill i forhandlingene om å øke
eksisterende importkvoter istedenfor å innføre
kvoter i forhold til årsforbruk er, ifølge ekspertene,
et nytt forsøk på å begrense frihandelen
for de fattige landene. Og når landbruksministeren i Bergens
Tidende nå truer med at hvis ikke resultatet
blir godt nok for bøndene i denne omgang, vil Norge
melde seg ut av WTO-forhandlingene, er mitt spørsmål
om vi her ser Regjeringens reelle politikk i forhold til internasjonal
solidaritet og frihandel for fattige land.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:50:59]: Jeg mener jo at det viktigste
her er hva som faktisk er de norske posisjonene. Selv
om det er en del diskusjon, er det jo slik at når det gjelder
norske forhandlingsposisjoner, hvilke tolltak vi er åpne
for å gjøre noe med, hva vi ikke er
interessert i å gjøre
noe med, hva slags endringer i norsk landbrukspolitikk vi er åpne
for osv., er det enighet. Det er i detalj, både
fra den forrige regjeringen og denne regjeringen, redegjort
for de posisjonene. De er justert og utviklet gjennom både
den forrige og den nåværende regjeringen, og
det har vært tilslutning i Stortingets organer til de norske
posisjonene.
Derfor føler jeg at det blir en litt
underlig debatt når opposisjonen kritiserer Regjeringen
for forhandlingsposisjonene i WTO, som det er tilslutning til fra
så godt som et enstemmig storting. Det er de posisjonene
vi søker å ivareta, det er de posisjonene som
skal prøve å sikre en balansert
avtale, og det er de posisjonene vi forhandler for å forsøke å få til.
Presidenten: Bjørg Tørresdal – til
oppfølgingsspørsmål.
Bjørg Tørresdal
(KrF) [10:51:56]: Kristelig Folkeparti er
opptatt av at det forhandles videre i WTO ut fra det som er sagt
i denne debatten til nå, med sikte på både at
fattige land skal få en økt markedsandel, og at
en skal sikre norske landbruksinteresser.
I høst sa stortingsrepresentant
Lundteigen fra Senterpartiet at Soria Moria-erklæringen
betyr at et tap for bøndene vil bli kompensert krone for
krone med overføringer fra staten. Og det ble sagt i et
svar tidligere her at det blir omstillinger for jordbruket, og at
en må satse på nye nisjer for å kunne
opprettholde et jordbruk i Norge.
Men kan en regne med at Soria Moria-erklæringen fortsatt
betyr at en fra statens side vil ha overføringer
på det nivået som er i dag, etter
at WTO-forhandlingene er sluttført?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:52:50]: Først vil jeg bare presisere
at jeg mener at norsk landbruk må satse på mer
enn nisjeprodukter, men det er én av flere muligheter.
Jeg mener at verdiskapingsprogrammet som har vært
i landbruket, viser at det er potensial på en
god del områder, og vi må prøve å utvikle
det videre.
Samtidig er det klart at det vil være
omstillinger. Det har vært betydelige omstillinger gjennom
flere tiår, under skiftende regjeringer.
Det som Soria Moria-erklæringen sier,
og som jeg også opplever at det er tilslutning
til fra f.eks. Kristelig Folkeparti og andre
partier her på Stortinget, er at de sysselsatte i
landbruket, bøndene, skal ha en inntektsutvikling
på linje med andre grupper. Det står
fast. Det arbeider Regjeringen etter. Samtidig er vi forberedt på at
WTO-avtalen vil kunne legge begrensninger på hva slags type
støtte en kan gi i framtiden, og det vil vi måtte
se på i lys av hva slags avtale som faktisk blir inngått.
Presidenten: Stortinget går til siste hovedspørsmål
i den muntlige spørretimen – Jan Tore
Sanner.
Jan Tore Sanner (H) [10:54:04]: Jeg vil vende tilbake til spørsmålet
om statsministerens og Regjeringens håndtering av styrelederposisjonen
i Statoil.
Når dette blir en sak, har det ikke
noe med Odfjell som person å gjøre, men det har å gjøre
med hvordan et statlig medeierskap i et selskap som også har
private eiere, skal håndteres.
I løpet av denne debatten har statsministeren
bekreftet tre forhold. Han har bekreftet at statsråd Odd
Roger Enoksen den 23. mars ringte Odfjell og bad ham om å påta seg
jobben som styreleder i Statoil, og bekreftet at Odfjell hadde statsministerens
tillit. Dernest har statsministeren bekreftet at det ikke
har fremkommet nye opplysninger fra Odd Roger Enoksen ringte til
Odfjell den 23. mars og frem til i dag. Det tredje er
at statsministeren har bekreftet at statsråd Odd Roger
Enoksen ringte Odfjell i natt, og at resultatet er at Odfjell har
trukket sitt kandidatur.
Statsministeren har ikke svart på om
statsråd Enoksen la press på Odfjell i sin samtale
i natt, og statsministeren har vært uklar på sin
kontakt med LO og Gerd-Liv Valla i denne saken.
Det som gjenstår, er en begrunnelse
fra statsministeren med hensyn til at det har vært uro
i Arbeiderpartiets egne rekker, uro i LO og uro i SV i
forhold til Odfjells kandidatur.
Mener statsministeren at det er utøvd
godt lederskap fra statsministeren og fra staten som medeier i Statoil
i denne saken, når man uttrykker sterk tillit til en kandidat den
23. mars, når det er bekreftet at det ikke har
fremkommet nye forhold frem til i dag, og når det er uro
i Arbeiderpartiets venstreside, SV og LO som er årsaken
til at Regjeringen åpenbart har endret standpunkt?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:56:12]: La meg først for ordens skyld si
at den framstillingen som Jan Tore Sanner nå gir
av hva jeg har bekreftet og ikke har bekreftet, av hva
jeg sagt og ikke har sagt, av hva jeg er klar på,
og hva jeg er uklar på, er jeg ikke enig i. Jeg
mener det ikke er en fyllestgjørende
framstilling. For det andre mener jeg at representanten
bør forholde seg til hva jeg selv sier.
La meg kort gjenta følgende: Det jeg
selvsagt kan bekrefte, er at Johan Fredrik Odfjell har
meddelt valgkomiteen i Statoil at han ikke lenger
er kandidat. Det andre jeg selvsagt kan bekrefte, og som
har vært bekreftet mangfoldige ganger, er at statsråd
Enoksen har snakket med Odfjell, både i det siste
og tidligere, at han har bedt ham om å stille, og at han
nå i det siste døgnet har hatt samtaler med Odfjell
der han har uttrykt at han er enig i beslutningen om at Odfjell ikke
lenger er kandidat. Det er begrunnet med at det etter
at valgkomiteen la fram sin innstilling, har oppstått usikkerhet
og uro, det har blitt reist tvil ved om dette er den beste
løsningen for Statoil, det har vært reist spørsmål
knyttet til om han kan ha den samlende funksjonen som en styreleder
i Statoil bør ha, og det har vært en
del spørsmål knyttet til selve prosessen. Alt
dette har gjort at man i valgkomiteen har kommet til, og at Odfjell
har kommet til, at det som tjener selskapet best, er at han ikke
lenger er kandidat. Det er det som er situasjonen.
Så har jeg avkreftet – og
jeg kan gjerne gjenta det for Jan Tore Sanner – at
det er Gerd-Liv Valla som har gitt beskjed om dette. Dette er et
resultat av at Odfjell har kommet til at han mener at
selskapet er best tjent med at han ikke lenger stiller,
at valgkomiteen har meddelt at den vil fortsette sitt arbeid, og
at alle samlet sett mener at det er den løsningen
som tjener selskapet best.
Jan Tore Sanner (H) [10:58:13]: Hadde ikke saken vært så alvorlig,
hadde jeg sagt at statsministerens fremstilling var ganske
komisk.
Jeg slo fast at statsministeren har bekreftet
at det var en telefon fra Odd Roger Enoksen til Odfjell den 23.
mars. Det har statsministeren bekreftet. Statsministeren har også bekreftet
at det har vært en telefon i natt fra Odd Roger
Enoksen til Odfjell, og statsministeren har bekreftet at det ikke
har fremkommet nye forhold siden den 23. mars og frem til i dag.
Dermed er det uroen i statsministerens egne rekker som
må være den direkte årsaken
til at Regjeringen og statsministeren åpenbart har skiftet
mening.
Jeg vil gjenta mitt spørsmål
om statsministeren mener at dette er godt lederskap, både
i forhold til egne rekker og ikke minst i forhold
til staten og statens posisjon som medeier i Norges største
selskap.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:59:11]: Det som er godt lederskap, er å ta
ansvar for selskapet. Og det som er å ta ansvar for selskapet
i denne situasjonen som nå er, er å uttrykke
at det er riktig, at det er en beslutning jeg er enig i, det Odfjell
nå gjør. Det gjør han fordi han tar ansvar
for Statoil. Jeg er enig i og mener det er riktig det
som valgkomiteen nå gjør, nemlig å ta
ansvar for selskapet ved å fortsette sitt arbeid.
Det som er lederskap, er nettopp å gjøre
det som tjener Statoil best. Og det Regjeringen nå gjør,
det valgkomiteen nå gjør, og det Odfjell nå gjør,
er alt begrunnet i hva som tjener Statoil best.
Jeg vil gjenta at Sanners framstilling av hva
jeg sier og ikke sier, får stå for
Sanners regning. Jeg mener at det er viktigere å høre
på hva jeg faktisk sier, og ikke på Sanners utlegning.
Det er uomtvistelig slik at etter
at valgkomiteen la fram sin innstilling, har det blitt en diskusjon
om både prosess og innhold i innstillingen, som
har gjort at Odfjell og valgkomiteen har kommet til at de mener
det riktige nå er at Odfjell ikke lenger er kandidat.
Og det har selvsagt vært kontakt mellom statsråden,
Odfjell og valgkomiteen om dette både det siste
døgnet og i ukene forut for det.
Presidenten: Presidenten vil akseptere tre oppfølgingsspørsmål – først
Siv Jensen.
Siv Jensen (FrP) [11:00:29]: Statsministeren bekrefter jo at Regjeringen
har hatt mye involvering og kontakt i denne saken, så jeg
synes det er litt underlig at statsministeren her skyver valgkomiteen
foran seg, all den tid Enoksen faktisk på vegne
av Regjeringen – for det bekreftet statsministeren i stad – både
har oppfordret Odfjell til å stille og vært behørig
involvert i prosessen hele veien. Det fremstår
som så underlig at jeg faktisk tror at dette bør vies
noe mer oppmerksomhet i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite.
Det er også nå grunn
til å spørre statsministeren om prosessen videre.
Hva slags kriterier og kvalifikasjoner mener statsministeren
skal ligge til grunn for valg av styreledere i viktige selskaper
i Norge når man er i ferd med å politisere
dette? Skal det være partiboka som skal avgjøre
hva slags personer som skal bekle denne type verv? Eller
er det andre typer kvalifikasjoner statsministeren mener
er avgjørende viktig for å kunne være
styreleder i Statoil og andre viktige selskaper?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:01:37]: For det første tror jeg
det er viktig å minne om at det også i
andre bedrifter og organisasjoner vil være
slik at etter at en valgkomite har lagt fram et forslag
og det kommer opp en diskusjon, en uro, en usikkerhet, som gjør
at valgkomiteen ser at forslaget ikke har den samlende
funksjonen man håpet at det skulle ha, har valgkomiteer,
kandidater eller begge deler også før
endret innstilling og forslag. Det har skjedd i bedrifter
før. Det har skjedd i organisasjoner før. Det
er vel kanskje bare i Fremskrittspartiet
det aldri skjer, men ellers skjer det altså i
de aller fleste organisasjoner og bedrifter jeg vet om, at en valgkomite
kan endre sitt forslag når det oppstår
debatt om forslaget fra valgkomiteen. Det er det som nå skjer
i Statoil, og det er det som også kommer til å skje
igjen i norske bedrifter, enten de er privat eller
offentlig eid.
Så er det selvsagt at det er kvalifikasjoner
som skal være avgjørende for hvem som
bekler ulike verv i Statoil. Verken de årene Statoil
har vært deleid statlig eller heleid statlig,
har vi hatt noen partipolitisering av Statoil, og vi vil
heller ikke ha det i framtiden.
Presidenten: Line Henriette Holten Hjemdal – til oppfølgingsspørsmål.
Line Henriette Holten
Hjemdal (KrF) [11:02:49]: Kravet om ny styreleder i Statoil
kobles i debatten til ønsket om en aktiv eierskapspolitikk
fra statens side. Det skal tas mer hensyn til samfunnsøkonomiske
interesser, hevdes det.
Dagens kunngjøring
reiser flere spørsmål, men ett av dem er: Hvilken
eierskapspolitikk er dagens skifte et uttrykk for? Skal Statoil
selge billigere gass til norske gasskraftverk? Skal Statoil
slutte å ta kommersielle hensyn? Skal Statoil tone
ned sine internasjonale oppdrag? I det hele
tatt ønsker jeg da å lande på spørsmålet:
Hvilken eierskapspolitikk er dagens skifte et uttrykk for?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:03:45]: Statoil skal fortsatt være
et selskap som drives forretningsmessig, som er opptatt av å forvalte
de ressurser selskapet har på en best mulig måte
og skaffe inntekter til eierne, staten og de private eierne. Det
er selvsagt Statoils oppgave, og jeg kan overhodet ikke
se for meg at noe styre i Statoil vil mene noe
annet enn det. Nå er det valgkomiteen som skal fortsette
sitt arbeid. Det vil valgkomiteen gjøre, basert på at
man ønsker å finne en kandidat som best
mulig ivaretar Statoils interesser. Det er ikke noe opplegg
for å endre de grunnleggende målene
vi har for Statoil som selskap.
Presidenten: Lars Sponheim – til oppfølgingsspørsmål.
Lars Sponheim (V) [11:04:30]: Så sent som i går kveld,
under Dagsrevyen og sendinger i TV 2, tror jeg mange av
oss var vitne til å se en rakrygget og sterk olje- og energiminister
som på oppdrag fra Regjeringen forsvarte Odfjell som styreleder.
Det er slik at med bråk i egen leir – i dette
tilfellet i Arbeiderpartiet og SV – er
det tøft å stå rakrygget opp for det
som internt er et upopulært standpunkt. Det er tøft.
Mange av oss var imponert over den måten olje- og energiministeren
stilte opp for statsministeren og Regjeringen på i denne
sammenhengen.
Fra disse nyhetssendingene i går kveld
og fram til nå har det altså skjedd noe som har
snudd dette fullstendig rundt. Dessverre klarer ikke
jeg å se annet enn en sterkt svekket olje- og energiminister,
som er tatt ned av statsministeren i denne situasjonen. Det er selvsagt
et problem for Regjeringen og statsministeren, men også et
problem for Norge, som i denne sammenhengen har fått
en sterkt skadeskutt og svekket olje- og energiminister.
Spørsmålet blir vanskelig,
men la meg spørre: Ser statsministeren at han har et problem?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:05:47]: Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen
gjør en utmerket jobb. Han har forvaltet det statlige eierskapet
på en god måte, og han har bidradd til at vi nå får
en løsning som jeg mener tjener selskapet. Det
har Odd Roger Enoksen gjort i nær dialog med
meg, i nær dialog med Regjeringen, og han gjør
det fordi han er opptatt av å sikre en samlende løsning,
en løsning der ledelsen i Statoil og styret der
kan fungere best mulig for selskapet. Derfor har han også uttrykt
at han er enig i de vurderinger Odfjell har gjort, og i de vurderinger
valgkomiteen har gjort. Alt dette gjør Enoksen
fordi vi er enige om at dette er den beste måten å ivareta
Statoils interesser på.
Presidenten: Den muntlige spørretimen er nå omme.