Marit Nybakk (A) [10:30:21]: (ordfører for saken):Jeg tar ordet i denne saken, som dreier seg om årsrapporten til den norske deltakelsen i Vestunionens parlamentariske forsamling, for fra Stortingets talerstol å understreke at en enstemmig komite i forbindelse med denne innstillingen har valgt å gi uttrykk for at det nå kan være hensiktsmessig av Stortinget å vurdere organiseringen av den norske parlamentariske deltakelsen i ulike organisasjoner og fora, og foreta en evaluering både av de parlamentariske forsamlingene vi deltar i, og av nye parlamentariske forsamlinger der Norge foreløpig ikke er med, f.eks. en parlamentarikerforsamling knyttet til Verdensbanken. Vi ber derfor Presidentskapet foreta en slik gjennomgang, som vi tror kan være nyttig.

Jeg vil understreke at dette er en oppfølging av den innstillingen som utenrikskomiteen avga i fjor om samme sak for året før. La meg likevel understreke at det selvfølgelig er viktig å delta i parlamentariske forsamlinger. Vi møter kollegaer fra ulike partier, og vi utveksler erfaringer. Jeg har sittet i flere av disse, også i Vestunionens parlamentariske forsamling, men også i Nordisk Råd og Europarådet, og sitter nå i NATOs parlamentarikerforsamling. Likevel er det slik at vedtak fra og arbeid i slike fora må ha en hensikt og gi resultater. Det vil si at når en slik parlamentarikerforsamling uttaler seg om en sak, får det betydning for en hovedorganisasjon som denne parlamentarikerforsamlingen skal serve. Det er det ene.

Det andre er, som komiteen også understreket i fjorårets innstilling, at Stortingets behov kan endre seg over tid. Ikke minst kan de organisasjoner som vi deltar i, endre seg, og nye fora oppstår. Vi er ikke med i en parlamentarikerforsamling knyttet til Verdensbanken. Bare det i seg selv burde gi grunnlag for å foreta en gjennomgang, for det er et veldig viktig forum for Norge. Vi gir en veldig høy andel av vår brutto nasjonale inntekt til bistand, og vi kanaliserer også penger gjennom Verdensbanken.

Jeg skal ikke si så veldig mye om Vestunionens parlamentarikerforsamling, bare at siste ministermøte i Vestunionen ble avholdt 13. november 2000. De fleste av organisasjonens oppgaver er overført til EU, men parlamentarikerforsamlingen er blitt igjen, og vi er assosierte medlemmer uten stemmerett. Det kan godt hende at vi skal fortsette med det. Det overlater jeg til Presidentskapet å foreta en vurdering av, sammen med andre forsamlinger. Jeg vil likevel understreke at vi sitter i NATOs parlamentarikerforsamling, i OSSE, Europarådet og Nordisk Råd, som alle hver for seg også drøfter og behandler de sikkerhetspolitiske utfordringene som Europa står overfor i dag, enten det er menneskerettighetsbrudd i Hviterussland, trafficking eller terror og de utfordringer vi har knyttet til internasjonale operasjoner.

Vi sender denne innstillingen til Presidentskapet, og ber Presidentskapet foreta en evaluering av de parlamentarikerforsamlingene vi sitter i, og eventuelt de forsamlingene som vi kanskje burde vært i, men ikke deltar i.

Alf Ivar Samuelsen (Sp) [10:34:48]: I likhet med saksordføreren mener jeg det må være betimelig å sette spørsmålstegn ved nødvendigheten av å delta i denne organisasjonen – ikke fordi man er negativ til interparlamentarisk samarbeid, men jeg tror vi må erkjenne det faktum at vi står overfor en organisasjon som er tømt for sine oppgaver. Det militære satellittarbeidet er lastet ut, instituttet for strategiske studier er borte, og Vestunionens utviklingsprogram for samarbeid om forsvarsmateriell er også borte. Igjen står vi med en parlamentarikerforsamling som saksordføreren på en utmerket måte setter spørsmålstegn ved. Er det andre forsamlinger i det totale bildet vi kanskje med fordel kunne ha deltatt i, for at vår stemme kunne høres og vi kunne være positive i bidragssammenheng?

Derfor slutter jeg meg til og understreker det som saksordføreren har sagt i presentasjonen av vedtaket, om at det er betimelig at Presidentskapet tar en gjennomgang og kommer tilbake til Stortinget med en sak om det.

Jon Lilletun (KrF) [10:36:27]: Det finst to store hovudutfordringar internasjonalt sett. Den eine er kampen mot fattigdomen, den andre er kampen for miljøet. I det perspektivet bør òg vårt parlament sjå på sitt internasjonale engasjement. Eg vil gje ros til saksordføraren, som på ein klok måte har skrive ei innstilling som gjev grunnlag for å reflektere over dette.

Når vi ser kva tyding Verdsbanken har i utviklinga av verda, er det veldig spesielt framleis å ha medlemskap i ein organisasjon som er tømd for oppgåver, i staden for eventuelt å vere medlem i den nye parlamentarikarorganisasjonen til Verdsbanken. Men det finst fleire. Det finst ein på miljøsida i tilknyting til FN som òg kunne vore interessant. Dette er berre to eksempel, det er fleire.

Eg følte berre behov for å seie at vi er nøydde til å sjå desse sakene i forhold til kva som er våre utfordringar, og så må vi organisere arbeidet vårt i forhold til det. Eg synest at saksordføraren har gjort ein solid innsats for at vi skal få gjort det på den måten.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.