Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 45 minutter og fordeles med inntil 10 minutter til Arbeiderpartiet og inntil 5 minutter til hver av de øvrige partiene. I tillegg foreslås det at det fordeles inntil 5 minutter til medlemmer av Regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker etter innlegg fra hovedtalerne fra hver partigruppe og inntil fem replikker etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen – innenfor den fordelte taletid.

Videre vil det bli foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Dette anses vedtatt.

Truls Wickholm (A) [10:04:31]: (ordfører for saken):Postens enerett på formidling av lukket adressert brevpost omfatter i dag brevpost med vekt inntil 50 gram. Regjeringen Bondevik II la i desember 2004 fram et forslag om å avvikle eneretten til Posten fra 1. januar 2007, jf. St.prp. nr. 34 for 2004-2005. Forslaget ble vedtatt i Stortinget i mars 2005 mot stemmene til Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet.

Etter valget har vi, som vi alle er kjent med, fått en ny regjering og et rød-grønt stortingsflertall. Derfor har flertallet i komiteen innstilt på at Stortinget i dag følger Innst. S. nr. 182 for 2005-2006 om å opprettholde eneretten til Posten Norge AS. I dag holder vi løftet vårt og opphever vedtaket gjort av det forrige stortinget.

Eneretten er et godt virkemiddel for å sikre finansieringen av Postens merkostnader i tilknytning til de leveringspliktige kommersielt ulønnsomme posttjenestene. Sammen med eventuelt direkte statlige overføringer bidrar overskuddet fra eneretten til å finansiere merkostnadene knyttet til de bedriftsøkonomisk ulønnsomme posttjenestene. For 2006 er det lagt til grunn at enerettsoverskuddet, beregnet til 310 mill. kr, er stort nok til å dekke merkostnadene. Det er dermed ingen bevilgninger til kjøp av posttjenester over statsbudsjettet i 2006, og disse pengene kan dermed brukes til andre viktige oppgaver i samfunnet.

Sverige har krav om utdeling av post fem dager i uken, mot seks dager i Norge. Til tross for at kravet allerede er lavere i Sverige enn i Norge, har Posten Sverige bedt svenske myndigheter om å vurdere å slakke på kravene. Sannsynligvis er konkurransesituasjonen i det svenske markedet medvirkende til at Posten Sverige ønsker å utlevere post mindre enn fem dager i uken.

I dag sikrer Stortinget at både den enkelte husstand og næringslivet over hele landet sikres gode posttjenester. Lik porto over hele landet blir stående, og alle vil få levert post seks dager i uken. Det kan for mange virke som en selvfølge, for det er slik vi har vært vant til at Posten har vært og skal være. Men den forrige regjeringen ønsket tydeligvis å endre dette. Vi ønsker å videreføre et velfungerende postvesen som er tilgjengelig for alle, med gode tjenester til rimelige priser. Det vedtaket som Stortinget skal fatte i dag, sikrer nettopp dette. Regjeringen og Stortinget vil med dette reversere den forrige regjeringens ønske om å slippe postmarkedet helt fritt fra 1. januar 2007.

Opposisjonen hevder at det er nødvendig å deregulere markedet fordi det er varslet at EU vil gjøre dette i 2009. En rekke EU-land er avventende og kritiske til en slik åpning. Utfallet fra EU er dermed ikke sikkert.

Regjeringen og flertallet ønsker at Posten skal være et nasjonalt instrument for å sikre at viktig infrastruktur er tilgjengelig for alle til en rimelig pris. Posten har et viktig samfunnsansvar, som vi ønsker å styrke før konkurransesituasjonen i Norge eventuelt endres fra 2009.

Norge jobber nå aktivt overfor EU, slik at de skal fatte vedtak som sikrer at vi kan opprettholde et godt og rimelig posttilbud over hele landet. Det viktigste for oss er at en eventuell deregulering ikke går på bekostning av krav om leveringsplikt av posttjenester, og at landet som helhet har samme porto.

De fleste land har i dag enerett for å sikre landsdekkende tjenestetilbud med gode og rimelige posttjenester. Det er få EU-land som allerede har liberalisert postmarkedet, eller har planer om å gjøre dette. Blant landene utenfor EU er det bare New Zealand i hele verden som har åpnet postmarkedet fullt ut for konkurranse. Erfaringer fra land som har liberalisert, viser at de ikke klarer å følge disse målsettingene.

I Sverige viser gjennomgangen av deregulerte posttjenester at det er bedriftskunder med stort volum som har tjent på konkurranseutsettingen. I denne sammenheng kan vi bare konstatere at det for Fremskrittspartiet tydeligvis er viktigere med billigere post for storbedrifter enn at folk flest skal få levert post seks dager i uken og få benytte den samme portoen over hele landet. I motsetning til Høyre og Fremskrittspartiet ønsker vi også, gjennom realpolitikken, ikke bare gjennom retorikken, at Posten skal forbli et nasjonalt instrument for gode tjenester til alle.

Det viktigste i tiden framover er å komme fram til en ny konsesjon som kan videreutvikle den positive utviklingen som Posten er inne i. Tilgjengeligheten til postkontorene har økt ved utbygging av Post i Butikk, og åpningstidene er mange steder utvidet. Den nye konsesjonen, som skal komme i 2007, må gjøre en av våre viktigste samfunnsoppgaver enda mer robust for en usikker framtid.

Utgangspunktet vårt er klart: Norge skal sikres god tilgang til posttjenester. Et velfungerende postvesen er en viktig samfunnstjeneste, som vi ønsker å bevare og utvikle. Post- og teletilsynets årlige rapport om utviklingen i de samfunnspålagte tjenestene viser at servicenivået totalt sett har blitt vesentlig bedre de siste årene. I tillegg til at tilgjengeligheten til Postens ekspedisjonsenheter har økt, bl.a. gjennom økning av antallet Post i Butikk, er også kundetilfredsheten vesentlig forbedret, spesielt for Post i Butikk. Framsendingskvaliteten for prioritert brevpost har blitt kraftig forbedret i løpet av konsesjonsperioden. Utleveringsfrekvensen er blant verdens beste. 99,97 pst. av alle husstander får post utlevert seks dager i uken, og dette er også blant verdens beste.

Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at mange av disse tiltakene kommer på grunn av at monopolet er avviklet. Men alt dette er gjennomført – og merk: – med monopol her i landet. Fremskrittspartiet og Høyre hevder videre at Regjeringen går tilbake i tiden og går baklengs inn i framtiden – samtidig. Hvordan er dette mulig? Dette viser presisjonsnivået på den analysen som kommer fra opposisjonen. De viser også til at Posten er en offensiv og nytenkende bedrift. Nettopp dette er poenget. Også dette er riktig, men det skjer altså i monopolsituasjon.

Det er etter mitt syn ikke særlig attraktivt å deregulere postmarkedet, men det ville være særlig uklokt og etter regjeringspartienes mening lite heldig for Posten Norge AS dersom det norske postmarkedet åpnes for konkurranse fra selskaper med stor kapitalstyrke som kan operere med base i eget, beskyttet hjemmemarked. Dette ville ha vært tilfellet dersom vi skulle gjort slik Bondevik II-regjeringen ønsket, og forsert dereguleringen. Jeg mener det er grunn til å spørre seg om hvorfor det er så viktig for opposisjonen med denne dereguleringen når dagens situasjon fungerer meget godt.

Finansieringen av kommersielt ulønnsomme tjenester gjennom enerett og krav til enhetsporto er en mer solidarisk ordning enn å øke bevilgningene over statsbudsjettet. En slik ordning er for øvrig ikke unik for postsektoren. Også på luftfartsområdet har vi en solidarisk ordning, der overskuddet fra de største flyplassene dekker underskuddet på regionale flyplasser. Underskuddet på Avinors regionale flyplasser i 2006 blir fullt ut finansiert på denne måten.

Jeg mener det er et riktig og godt vedtak som Stortinget skal fatte i dag. Jeg vil også benytte denne muligheten til å takke statsråden for å ha vist handlekraft i denne saken, og vi har gjennom dette fått nok et bevis på at Regjeringen er på rett spor og stadig leverer gjennom å følge opp Soria Moria-erklæringen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Bård Hoksrud (FrP) [10:12:46]: Jeg registrerer at representanten Wickholm i dagens Dagbladet har skrevet at «det for Frp er viktigere med billigere post for storbedriftene enn at folk flest skal få post levert 6 dager i uken og benytte samme porto over hele landet».

La meg stille spørsmål om representanten Wickholm har lest innstillingen og det Fremskrittspartiet har sagt, og vil representanten beklage de feilaktige påstandene om de synspunktene han hevder at Fremskrittspartiet har i denne saken?

Har representanten Wickholm mistillit til Posten og alle de ansatte som sier de er klare til å møte konkurransen og ønsker å forberede seg på det som sannsynligvis kommer til å skje i 2009, når EU velger å liberalisere og åpne for full konkurranse innenfor postmarkedet?

Truls Wickholm (A) [10:13:33]: Jeg takker for spørsmålet.

Som jeg redegjorde for i mitt innlegg, er det knyttet stor usikkerhet til om EU faktisk kommer til å gjennomføre denne dereguleringen av postmarkedet. Som jeg sa, vil det være meget uklokt av Norge å sette seg i en situasjon hvor vi får ulike konkurransevilkår for Posten Norge sammenliknet med postselskapene i de andre EU-landene.

Så mener jeg videre at Fremskrittspartiet ikke bare kan hevde at de er for ting uten å synliggjøre på hvilken måte de skal følge opp forslagene. Jeg synes det er en klok ordning at vi bruker overskuddet fra de pengene Posten tjener på de store utsendingene, til å finansiere brevporto for vanlige folk. Jeg synes også det er en dårlig idé at vi skal ta penger fra f.eks. barnehager og sykehus for å subsidiere brevporto i Norge.

Trond Helleland (H) [10:14:39]: Jeg vil takke representanten for et engasjert innlegg, et varmt forsvar for en ideologi som sier nei til konkurranse og ja til monopol. Det som representanten ikke nevnte i sitt innlegg, er jo at alle posttjenester som vedrører brev over 50 gram, er konkurranseutsatt. Posten Norge klarer seg veldig godt i den konkurransen.

I sosialdemokratiets høyborg, Sverige, har postmonopolet vært opphevet i over ti år. Representanten viste stadig til at det er de store bedriftene som har tjent på dette. Men han sier ingenting om hvem som har tapt, eller om noen har tapt. Det er slik at opposisjonen her i huset ønsker at det skal være seks dagers postombæring, og vi ønsker at det skal være enhetsporto. Hva er da faren ved å åpne den siste delen av postmarkedet for konkurranse? Er det noe annet enn ideologiske skylapper som hindrer det?

Truls Wickholm (A) [10:15:45]: Jeg takker representanten Helleland for et utmerket spørsmål.

Det er helt klart andre ting enn ideologi som gjør at vi velger å gjøre det vi nå gjør. Høyre er i likhet med Arbeiderpartiet i en situasjon der vi har begrensede midler å bruke på statsbudsjettet. Vi mener derfor at det ikke vil være særlig heldig om vi skulle finansiere postomdeling seks dager i uken og enhetsporto ved å ta penger fra eventuelt barnehager eller sykehus. Jeg regner med at representanten Helleland kan være enig i det. Vi synes derfor at det er mye bedre at de sterke kommersielle aktørene i Norge som sender mye post, er med på å subsidiere brevportoen for folk flest her i landet. På den måten oppnår vi det beste i sosialdemokratiet og noe som denne regjeringen står for også, en god blandingsøkonomi.

Jan Sahl (KrF) [10:16:52]: Representanten Truls Wickholm innledet sitt innlegg med å si at vi i dag sikrer Postens framtid i Norge. Med all respekt for det som skjer i dag – det er to Bondevik-regjeringer som har vært med på å forme utviklingen av Posten Norge. Det er en suksesshistorie, til tross for at dagens regjeringspartier har strittet imot hele veien.

Nå vet vi at det ikke bare er opposisjonspartiene som ønsker en utvikling av Posten à la det den tidligere regjering la opp til, men det ønsker også Posten Norge AS selv. Jeg synes selskapet fortjener utrolig ros for den jobben de har gjort i en omstillingsprosess der de har hatt med seg fagforeningene på veien, og de har levert resultater som er glitrende.

Mitt spørsmål er: Hva er det Arbeiderpartiet vet som skal telle mer enn det Posten selv vet, om sin utvikling framover?

Truls Wickholm (A) [10:17:57]: Jeg takker representanten for spørsmålet. Som Sahl sa, er det all grunn til å gi stor ros til Posten for det omstillingsarbeidet de har vært gjennom. Stortingsflertallet prøver heller ikke å underslå det som Posten Norge har fått til, og den bedringen i tilbudet som har skjedd for veldig mange folk.

Det er også slik at denne regjeringen ikke ser på Posten Norge som en ren kommersiell aktør i markedet. Vi mener at Posten er der for å ivareta svært viktige samfunnsoppgaver og skal være et infrastrukturnett for hele landet. Da er det bekymringsfullt når noen kommuner melder inn at de er redd for å miste sine posttjenester hvis Posten Norge skulle få lov til å bestemme selv. Her må politikerne ta et overordnet ansvar og se på hva som er best for hele landet, ikke bare for Posten.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Bård Hoksrud (FrP) [10:19:11]: Spørsmålet om å opprettholde eneretten til forsendelse av brev er et prinsipielt spørsmål. Det denne saken egentlig dreier seg om, er om vi som politikere skal ivareta forbrukernes interesser, eller om det er fagforeningene som skal styre landet.

De kreftene som er imot konkurranse, og som nok en gang reverserer tidligere vedtak gjort i denne sal, viser en klar venstredreining. Samtidig ser det ut til at de samme partiene ikke evner å se utfordringene som vil måtte løses når EU vedtar at alle land må oppheve sine monopoler. Hva skal da skje med de ansatte og bedriftene når de ikke har fått mulighet til å omstille seg til dette? Jeg frykter at flertallet med sitt forslag til vedtak gjør Posten en bjørnetjeneste når man bare lukker øynene for de trender som viser en framtid med økt konkurranse på tjenester.

Stortinget har ved flere anledninger hatt denne saken til behandling. Senest i sesjonen 2004–2005 vedtok man at Postens enerett til brevpost over 50 gram skulle opphøre fra 1. januar 2007. Det er dette vedtaket de rød-grønne nå ønsker å ta omkamp på. De rød-grønne hevder at den vedtatte fjerning av Postens enerett på brev, vil innebære et dårligere posttilbud, og at dette spesielt vil ramme distriktene. Videre hevder Regjeringen at endringene vil bidra til at kvaliteten på tjenesten vil gå ned. Dette er det sosialistene alltid hevder, men som gjentatte ganger er motbevist. Fremskrittspartiet synes det er synd at de rød-grønne ikke har tro på at Posten vil klare å møte konkurransen fra andre aktører. Fremskrittspartiet synes det er svært trist at flertallet ikke har større tillit til en så bra bedrift med flere tusen dyktige ansatte, der det tidligere har vist seg at man klarer å omstille seg på en god og positiv måte, og ikke minst at man har klart å møte konkurranse fra andre aktører på de områder der det allerede er konkurranse. Fremskrittspartiet er ikke redd for at forslaget om litt mer konkurranse vil svekke Posten Norge AS. Vi er tvert imot overbevist om at Posten, som den dyktige bedriften den er, vil bruke tiden fram til 2009 til å posisjonere seg, slik at den er rustet til å ta opp konkurransen når EU liberaliserer sitt postmarked.

Regjeringens forslag kommer også i et merkelig lys når man vet at på de aller fleste områder der man har åpnet for full konkurranse, har faktisk både prisene, utvalget og kvaliteten blitt langt bedre enn det de var før man fikk konkurranse. Jeg vil trekke fram ett område der konkurransen med all tydelighet har vist seg å fungere svært godt, nemlig dagligvarebransjen. Dette er en bransje som klart har vist at når man får konkurranse og den blir reell, går prisene ned og kvaliteten opp. Dette skjer fordi man ønsker å gi den beste servicen, ha de beste prisene og nye produkter, slik at kundene skal være fornøyd og komme tilbake. Det er heller ikke slik at matvarene er vesentlig dyrere i distriktene enn i de sentrale strøkene, nettopp fordi kjedene vet at kundene kjenner igjen merkevaren, enten man er i Oslo eller man er i Kirkenes. Jeg er overbevist om at det også vil være slik for Posten og eventuelt andre som ønsker å formidle brev. Selv om eneretten forsvinner, er jeg overbevist om at Posten, med sitt omdømme og den tillit de har i markedet, vil klare seg svært godt i konkurranse med andre aktører.

Jeg mener at regjeringspartiene i sin argumentasjon svartmaler følgene av å liberalisere monopolet, noe det ikke er grunnlag for dersom man ser på erfaringene fra de land som allerede har liberalisert posttjenestene sine. Her har det vist seg at den tidligere monopolisten har klart seg svært godt, og at brukerne har fått et like godt tilbud etter at man har åpnet for flere aktører.

Til slutt vil jeg bare uttrykke min forundring over at en så liten del av Postens virksomhet som det formidling av brev under 50 gram faktisk er, skal utløse et krav om videreføring av en så alvorlig regulering som det et monopol faktisk er.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Truls Wickholm (A) [10:23:02]: Jeg vil gjerne stille representanten Hoksrud et spørsmål. Fremskrittspartiet hevder jo at de er for folk flest. Men i denne saken, som i så mange andre saker, er det grunn til å sette et stort spørsmålstegn ved dette. For i denne saken er partiet for storbedrifter flest. En liberalisering som Fremskrittspartiet er tilhenger av, vil i beste fall føre til at industriell massepost vil få en reduksjon i portoutgiftene, og portoøkningen for folk flest er det som vil finansiere dette.

Er representanten komfortabel med å sende regningen for liberaliseringen til vanlige folk, eller skal Fremskrittspartiet også på dette området sende sjekker rundt til folk, kanskje med billig porto, for at markedet skal shoppe frimerker hos sine egne favoritter?

Bård Hoksrud (FrP) [10:23:52]: Jeg takker representanten for spørsmålet.

Dette er den typiske argumentasjonen til dem som er imot konkurranse og som ønsker monopol. Jeg har tro på konkurranse. Telenor, som tidligere var en monopolbedrift, og hvor det nå er åpnet for full konkurranse, har vist at den er en dyktig bedrift, som klarer å konkurrere, gi rimeligere priser til kundene og bedre kvalitet på tjenestene sine. Det viser at når man tar bort monopolet og åpner for konkurranse, blir det bedre for alle, også for privatkundene. Jeg er overbevist om at Posten fortsatt vil kunne klare å levere veldig gode tjenester til kundene – til privatpersoner like godt som til bedriftene.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Trond Helleland (H) [10:25:05]: Denne saken er nok et eksempel på at den rød-grønne regjeringen setter Norge i revers – noe vi innenfor samferdselspolitikken nå begynner å venne oss til.

Høyre er ikke enig i at eneretten for Posten Norge AS er avgjørende for fortsatt å sikre rimelige og gode posttjenester i hele landet. Jeg viser til Innst. S. nr. 132 for 2004-2005 «om å avvikle eineretten til Posten Norge AS», der komiteens flertall understrekte at dagens gode kvalitet på posttjenestene skulle opprettholdes over hele landet også etter avvikling av eneretten. Flertallets uttrykte målsetting var at tjenestetilbudet i distriktene ikke skulle svekkes ved en avvikling av Postens enerett. Posten Norge AS ønsker selv å være i forkant av utviklingen innenfor Den europeiske union når det gjelder liberalisering av postmarkedet, og det tas sikte på at EUs postmarkeder åpnes for fri konkurranse fra 1. januar 2009.

Samtidig er det ikke ønskelig at Norge i framtiden forhindres i å kunne stille høye krav til de leveringspliktige tjenestene, videreføre enhetsporto og sikre fortsatt postomdeling seks dager i uken.

Det er positive erfaringer fra andre land der monopol på postmarkedet er avviklet. Postens tilpasning til en situasjon med økt konkurranse har allerede bidratt til at det er blitt flere tilgjengelige ekspedisjonssteder, at kvaliteten på framsending av prioriterte brev har økt, at kundene er mer tilfredse, at utleveringsfrekvensen er blant de beste i verden, og at klagehåndteringssystemet er stadig bedre kjent blant publikum.

Dette er argumenter som representanten Wickholm også brukte i sitt innlegg. Men det var jo en enestående hyllest til regjeringen Bondevik IIs postpolitikk som der kom fram, og det takker jeg for.

Høyre vil stemme imot innstillingens forslag til vedtak i dag – som de rød-grønne partiene står bak. Vi vil stemme imot forslaget, og vi vil stå på det vi har nevnt før, nemlig at konkurranse vil gagne også postmarkedet.

Stortinget vedtok i mars 2005 å avvikle eneretten til Posten Norge AS fra 1. januar 2007. Posten Norge har selv ønsket å fjerne eneretten, og Posten har etablert konkurrerende virksomhet til de statlige postverkene i Sverige, hvor eneretten ble fjernet på 1990-tallet, og i Danmark, hvor man er i samme situasjon som i Norge.

Jeg har lyst til å berømme Posten Norge AS for offensiv satsing. Vi frykter at denne satsingen nå kan bli satt tilbake av den rød-grønne flertallsregjeringen. Posten er positiv til fjerning av eneretten fordi det vil gi dem en mulighet til å ligge i forkant av utviklingen. Vi mener også at dette vil bidra til at Posten vil være godt rustet, og vil være i stand til å ta opp konkurransen når EU i 2009 sannsynligvis liberaliserer og åpner postmarkedet.

Regjeringens forslag er å gå tilbake i tiden. Det vil kunne bidra til å skade Posten Norge AS’ mulighet til å møte den framtidige konkurransen.

Som sagt framstår Posten som en svært offensiv bedrift, som både er innovativ og nytenkende, og som tør å satse.

Enkelte private aktører har forberedt seg på å kunne ta opp konkurransen med Posten når monopolet skulle oppheves fra 1. januar 2007. En slik bedrift finnes i mitt eget fylke, nemlig lokalPosten, som i dag driver med postomdeling i Kongsberg-regionen. Denne bedriften så fram til at Postens enerett skulle opphøre, og at man skulle få anledning til å kunne konkurrere med Posten også på omdeling av brev under 50 gram. Forslaget om å opprettholde eneretten til Posten er derfor et stort tilbakeskritt for denne bedriften og kan muligens bidra til at bedriften må vurdere sine planer samt mulighet for videre eksistens.

Høyre er skuffet, men slett ikke overrasket over at Regjeringen på område etter område forsøker å stoppe en positiv utvikling der flere aktører slipper til. Høyre er mer opptatt av at brukerne skal få et godt tilbud gjennom konkurranse på alle typer posttjenester, enn at statlige bedrifter skal opprettholde sin monopolstilling.

Økt konkurranse bidrar til ny dynamikk i markedet, økt kundefokus, utvikling av nye produkter, resultatforbedringer og bedre tilgjengelighet og tjenestetilbud. Som tidligere påpekt ville regjeringen Bondevik II tilpasse regelverket særegne norske forhold, herunder Norges spredte bosettingsmønster. Posten Norge AS ville ha høstet store fordeler av å oppnå tilpasninger og erfaringer i forkant av en utvikling som uansett kommer til å inntreffe som en følge av EØS-avtalen.

Hva er det Regjeringen er redd for? Det virker som om all konkurranse ses på som et onde. Men har innbyggere og næringsliv tapt på at telemonopolet ble opphevet? Har man tapt på at mobilnettet ble åpnet for konkurranse? Har man tapt på at det er innført konkurranse i luftfarten? Har vi som borgere tapt på at NRK-monopolet ble fjernet? Har vi tapt på at veibyggingen ble underlagt konkurranse? Svaret er utvetydig nei!

Men like sikkert som at konkurransen har ført til et bedre tilbud, er det at ett eller flere av dagens regjeringspartier har stemt mot nye forslag som har gitt oss mer å velge i, gitt næringslivet bedre rammebetingelser, gitt flere aktører sjansen og samtidig skapt nye arbeidsplasser.

Jeg håper Regjeringen fjerner sine ideologiske skylapper og tenker på forbrukerne, på kundene og på næringslivet og ikke bare lytter til LOs krav om varig vern av statlige monopoler.

Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tor-Arne Strøm (A) [10:30:14]: Jeg oppfatter Høyre dit hen at i luftfarten er det greit at de store flyplassene bidrar til finansiering av de små flyplassene. Det er veldig bra. Inntekter fra sentrale områder går altså til distriktene. Men i denne saken tenker Høyre annerledes. Det er med stor undring jeg leser at Høyre går inn på en ordning med statlige kjøp som skal finansiere seks dagers ombæring og lik pris på frimerker i hele landet. Er det en ny linje i samferdselspolitikken vi ser fra Høyre? Uansett er det viktig nå å få høre fra Høyre hva de vil nedprioritere for å få plass til de ekstra millionene som skal brukes på statlige kjøp.

Trond Helleland (H) [10:31:03]: Det forsøkes nå framstilt fra det største regjeringspartiet som at dersom man flytter regningen et annet sted, så vil det gå ut over noe.

Det som er realiteten, er at det er en ordning i dag som gjør at Posten kan subsidiere enhetsportoen over hele landet og også bidra til seks dagers postombæring. Dette har Posten klart veldig godt fordi de også har fått mulighet til å konkurrere på andre markeder.

Komiteen var hos Posten før – eller var det etter – jul og fikk veldig tydelig illustrert hva Posten nå egentlig tjente penger på. Det var en lang rekke andre virksomheter enn det som går på de minste brevene på under 50 gram. Jeg kan nevne Nor-Cargo, og jeg kan nevne utenlandske selskap som Posten nå driver. Dette har regjeringen Bondevik og stortingsflertallet i forrige periode lagt til rette for. Man har gitt Posten mulighet til å konkurrere og bli en slagkraftig bedrift. Da kan Posten også klare dette med å få konkurranse på de minste brevene.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Hallgeir H. Langeland (SV) [10:32:13]: Posten skal gå med posten. Det meiner denne regjeringa – vår nye raud-grøne regjering. Det skal ikkje vera sånn som Høgre no uttrykkjer tydeleg, at det dreier seg berre om éin ting, det at eit selskap skal tena mest mogleg pengar, og så gjev ein blaffen i kva det betyr for dei som skal vera kundar, spesielt dei kundane som bur i grisgrendte strøk. Dei må rekna med at rekninga kjem til å stiga, for alle som kjenner Høgre i posisjon, veit jo at det er éin ting som er viktig for høgresida, og det er skattelette. Og det er ein annan ting som ikkje er så viktig, som me har sett gong på gong, og det er fellesskapsverdiane, som dei prioriterer ned. Blant anna kjenner mange av Høgre-ordførarane rundt omkring i distrikta til Høgres innsparingspolitikk når det gjeld kommuneøkonomien, som får konsekvensar for brukarane der. Så her må ein eigentleg vera litt meir reieleg i diskusjonsforma enn det Høgre no var, med utgangspunkt i at ein legg opp til eit statleg subsidiert regime knytt opp mot porto. Det er jo det ein legg opp til. Då må ein òg ha pengar til det, og slikt plar ikkje Høgre ha pengar til når det knip, når dei viktigaste sakene skal takast fyrst. Dei viktigaste sakene er jo stort sett konsekvent skattelette til dei som allereie har nok, og ikkje å bidra til å få levedyktige distrikt og å ta Noreg i bruk. Så var det sagt.

Vårt utgangspunkt er nemleg å bruka eigarskapen til noko. Eigarskap er noko meir enn å tena pengar, slik Høgre her og andre tenkjer mest på. Eigarskap er å seia at det vil me med vår eigarskap. Når Høgre seier styr Posten, og no skal de deregulera og liberalisera – eller kva det no måtte kallast – over heile fjøla, så er det klart at Posten gjer det. Men no kjem det nokre nye signal, for denne regjeringa er oppteken av å ta Noreg i bruk. Denne regjeringa skal nemleg sørgja for at det bur folk i dette landet – i heile landet. Det er utgangspunktet vårt når me varetek Postens 350 år gamle tradisjon med å driva service i heile landet, også i dei innarste bygder i Ryfylke, der eg er godt kjend. Eg veit at postomberinga der fort ville ta slutt på dei små stadene og til småbruka rundt omkring viss det var sånn at marknaden skulle styra dette, slik det kom til å bli med eit Høgre-regime. Då ville prisane gå opp, og saman med ein del andre sentraliseringstendensar ville det føra til ei auka fråflytting frå distrikta.

Det er ikkje denne regjeringa sin politikk. Men det er ein vanleg marknadsøkonomisk politikk, og det er det me snakkar om her – det ideologiske utgangspunktet for dei to regjeringsprosjekta, som me eigentleg diskuterer no. Den raud-grøne regjeringa har eit prosjekt som seier at me skal ta Noreg i bruk, me skal sørgja for at folk får service sjølv om dei bur på ein stad med få folk. Høgresida, Venstre og Kristeleg Folkeparti, som riktignok kjem på mange gode forslag i opposisjon, har ein politikk som går ut på at det er marknaden som skal få meir å seia. Pengesetelen tel meir, er deira opplegg. Lat den avgjera, er deira opplegg. For oss er stemmesetelen, folkemakta, det å ha gode tenester til folk flest og ikkje berre til næringslivet, som Framstegspartiet er oppteke av, eit viktig utgangspunkt for vårt politiske grunnsyn. Då er det viktig for denne regjeringa å sørgja for at Posten fortset å gjera det Posten har gjort for Noreg.

Sjølvsagt skal ein ha ei modernisering av Posten, slik det har skjedd og kjem til å skje. Men ein skal ha kundefokus, og kundefokus er ikkje berre kundefokus der det bur mykje folk. Kundefokus er nemleg eit fokus over heile landet.

Det høgresida og Framstegspartiet forsøkte på, er på ein måte ein rask EU-tilpassingspolitikk, ein rask overgang til at marknaden skal bestemma meir. Det har denne regjeringa stoppa. Det er eg veldig glad for. Eg er glad for at denne regjeringa nettopp gjer det dei kan for å sørgja for at Posten med sitt viktige tenestetilbod medverkar til at arbeidsplassar blir oppretthaldne, slik at folk kan bu i heile landet og bruka heile landet. Eg er glad for at me slepp meir av den blå eventyrpolitikken som me har hatt no i fire år.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Arne Sortevik (FrP) [10:37:56]: Det er interessant at representanten Langeland og SV sammen med de øvrige regjeringspartier klamrer seg til EUs mulige beslutning også i denne saken når de nøler litt. Mer interessant er det å se på Finland og Sverige, som er våre nærmeste naboland, som altså har liberalisert posttjenestene også på dette området tidlig på 1990-tallet. Vi har ikke registrert at det er et folkekrav eller et sterkt politisk krav i de to nabolandene om å få omgjort dette, og at de har en skrekkelig dårlig posttjeneste.

Så snakker representanten Langeland både om ideologi og om eierskap styrt av ideologi. Er det nå slik at den gode utviklingen som Posten har hatt, og som bl.a. har ført dem på vei inn i Sverige, hvor det er anledning til å konkurrere også om postombæring for brev under 50 gram, skal stoppes? Er det slik at denne regjeringens solidaritet går mot de statsansatte i Norge, og at Posten heretter skal konsentrere seg om oppgaver i Norge for å verne de ansatte?

Hallgeir H. Langeland (SV) [10:39:04]: Det er klart at Posten sitt hovudfokus skal vera i Noreg. Dei skal betena brukarane i Noreg og først og fremst det.

Dei gode erfaringane som Framstegspartiet er oppteke av å framheva når det gjeld Finland og Sverige, kunne eg tenkt meg at representanten utdjupar litt meir, gjerne i eit seinare innlegg. For mi erfaring er at distriktspolitikken i Sverige har vore ein katastrofe. Det er mange ting som gjer at det blir det, inklusiv det at det blir dyrare å bu i distrikta.

I forhold til eigarskap, som òg representanten spør om, er det klart at denne regjeringa skal ha ein meir aktiv eigarskap. Riktignok har nokon begynt å operera med smykkeskrin. Mitt skrin er eit verktøyskrin, og det verktøyskrinet skal me bruka aktivt til å sørgja for at heile Noreg blir teke i bruk, og at forbrukarar og næringsliv i heile Noreg får den same prisen å betala for posten sin. Me ønskjer ikkje framstegspartipolitikk, som gjer det dyrt å bu i distrikta og billig å bu i byane.

Øyvind Halleraker (H) [10:40:15]: Jeg fikk et øyeblikk en assosiasjon til en skattedebatt, og at vi befant oss i det. Men representanten Langeland har selvsagt lagt merke til at i løpet av fireårsperioden som vi har lagt bak oss, fikk husholdningene styrket sin kjøpekraft med 70 000 kr, kommunene gikk så det suste i 2005, og næringslivet går veldig bra for tiden.

Men la meg holde meg til Posten. De ønsker altså selv å fjerne eneretten og vil ha en friere stilling. Posten Norge har vist en offensiv vilje til å tilpasse seg framtidens utfordringer. SV stritter imot. La meg få snu speilet litt for Langeland: Hva er viktigst for SV – å sikre en foreldet organisering gjennom statlig monopolordning eller å tilrettelegge for mer kundeorientert virksomhet, slik bedriften selv ønsker?

Hallgeir H. Langeland (SV) [10:41:19]: Denne regjeringa ønskjer ein meir aktiv eigarskap. Det er ikkje sånn som Halleraker og den tidlegare regjeringa ønskte, at ein berre skal tena mest mogleg pengar med det ein driv på med. Frå SV og Regjeringa si side har me eit kundefokus, men ikkje berre det fokuset som fører til auka inntekter, men faktisk det fokuset som fører til at Noreg blir teke i bruk, det at det bur folk i distrikta, det at det svarar seg å driva med næringsverksemd i distrikta. Det er vårt utgangspunkt for dette.

At representanten så bruker halve replikken sin på ikkje å snakka om skatt, men likevel snakkar om skatt, viser då at i den praktiske politikken er skattelette det viktigaste. For då trur ein at det blir større aktivitet. Vår politikk er å styrkja kommuneøkonomien og sørgja for at høgreordførarane blir tilfredsstilte, slik at dei kan gje eit velferdstilbod, og samtidig sørgja for at posten blir delt ut i heile landet og ikkje berre der ein tener mest mogleg pengar.

Per Sandberg (FrP) [10:42:30]: Jeg synes representanten Langeland hadde en fin innfallsvinkel på sitt innlegg, for der sa representanten: «Posten skal gå med posten». Det er sannsynligvis det som er målet til sosialistene i dette tilfellet, når man reverserer en utvikling i Posten som har vært til det positive for både distriktene, for næringslivet og for privatkundene.

Mitt spørsmål til Langeland går på det å tjene penger. Nå er det slik også, som representanten Helleland påpekte i en svarreplikk, at Posten tjener penger på en rekke andre områder. Inntektskildene til Posten er nå vesentlig bedret og styrket i forhold til det som har skjedd i den siste tiden. Er det slik at denne regjeringen og sosialistene i denne salen ønsker å reversere den positive utviklingen, og også nå ønsker å stramme inn på Postens muligheter til å drive kommersielt og skaffe seg inntekter fra andre områder?

Hallgeir H. Langeland (SV) [10:43:45]: Breidda i denne debatten kjem me tilbake til når me skal diskutera eigarskapsmeldinga. Men det er ikkje tvil om at frå min ståstad ønskjer eg ein aktiv stat som utøver aktiv eigarskap som går lenger enn det bare å tenkja pengar.

Eg er sjølvsagt fornøgd med at Posten, trass i belastande einskapsporto, som Framstegspartiet sikkert framstiller det som, faktisk tener pengar og mye pengar. Så det går an å ha to tankar i hovudet samtidig, og det er det me forsøkjer å ha. Me skal både sørgja for at folk får posten sin også der det bur lite folk, og me skal sørgja for at prisen er lik over heile landet. Det er vanskeleg å kombinere for ein framstegspartimann, det er eg fullstendig klar over, for der er det pengeboka som skal avgjera alt. For denne regjeringa er det sånn at me ønskjer at det faktisk skal bu folk i heile landet, og at det skal kosta like lite å bu heile landet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Jan Sahl (KrF) [10:44:56]: Når en lytter til dagens debatt om Postens framtid, kan en få inntrykk av at Posten går en mørk framtid i møte, der alle framskritt og all god utvikling er stoppet, eller en kan velge å tro på dem som sier at dagen i dag er en lykkens dag, for i dag er Posten reddet.

Kristelig Folkeparti mener ikke at dagens vedtak er en ulykke for landet, men for Posten Norge AS er det et tilbakeskritt for mulighetene til å forberede seg på den sterke konkurransen som kommer. Liberalisering eller ikke liberalisering, det som er avgjørende er imidlertid at vi beholder et fortsatt godt posttilbud over hele landet, og det er det bred enighet om i denne sal. Det lover godt for framtiden, uavhengig av skiftende regjeringer og flertallskonstellasjoner: Posttilbudet skal sikres i hele landet.

Det er et bredt politisk ønske og en bred politisk vilje til å sørge for akkurat det som står i formålsparagrafen i dagens postlov, der det heter at den overordnede målsettingen på postområdet er «å sikre et landsdekkende formidlingstilbud av posttjenester til rimelig pris og til god kvalitet».

Posttjenestene har vært og bør fortsatt være en viktig brikke i infrastrukturen for å opprettholde bosetting og næringsliv i hele landet. Landsdekkende posttjenester må videreføres på dagens nivå, og tjenestetilbudet i distriktene skal ikke svekkes. Tiltak for å sikre Postens brukere mot urimelige prisforskjeller skal etter Kristelig Folkepartis mening iverksettes når det er behov for det. Enhetsporto på enkeltsendinger skal videreføres, fordi det fortsatt bør være enkelt og greit å få sendt vanlige brev, og fordi lik pris på disse sendingene er rett og rettferdig. Statlig kjøp av samfunnspålagte, bedriftsøkonomisk ulønnsomme posttjenester er et virkemiddel som også i framtiden ved behov skal bidra til å sikre at målet om et tilfredsstillende posttilbud i hele landet blir oppfylt.

Kristelig Folkeparti er altså enig i Regjeringens definerte mål, men Kristelig Folkeparti er ikke enig i at Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 34 for 2004-2005 skal oppheves. Kristelig Folkeparti er ikke enig i at eneretten for Posten Norge AS er avgjørende for fortsatt å sikre rimelige og gode posttjenester i hele landet.

Kristelig Folkeparti vil protestere mot den virkelighetsforståelsen som flertallet prøver å skape. Stortinget vedtok i fjor ikke en lovendring som skulle føre til et dårligere posttilbud. Komiteens flertall understreket at dagens gode kvalitet på posttjenestene skulle opprettholdes over hele landet, også etter avvikling av eneretten. Flertallets uttrykte målsetting var at tjenestetilbudet i distriktene ikke skulle svekkes ved en avvikling av Postens enerett:

«Flertallet viser til at det er en klar og entydig intensjon om å opprettholde dagens høye nivå på tjenestetilbudet i distriktene. Gjennom bruk av virkemidler som enhetsporto på enkeltsendinger, statlig kjøp av ulønnsomme tjenester og et nytt regelverk som er tilpasset de særegne norske forholdene som for eksempel det spredte bosettingsmønsteret, ønsker flertallet å videreføre et godt posttilbud over hele landet, også etter avviklingen av Posten Norge AS’ sin enerett på markedet.»

Selv om det hersker uenighet om hvorvidt den siste rest av Posten Norges monopol bør oppheves eller ikke, vil jeg vise til at et samlet storting faktisk er enig om hovedmålene for norsk postsektor. Vi håper denne enigheten opprettholdes. Alle er enige om postombæring seks dager i uken, statlig kjøp av bedriftsøkonomisk ulønnsomme tjenester dersom det blir nødvendig, enhetsporto, de spesielle forholdene i distriktene og hensynet til topografien. Så lenge det er bred enighet om dette på Stortinget, forblir det slik. Det er på denne bakgrunn Kristelig Folkeparti velger å gi uttrykk for støtte til Regjeringens arbeid rettet mot EUs organer, for å sikre at eventuell reduksjon av folkevalgt styring senere ikke går på bekostning av kravene til de leveringspliktige tjenestene. Det er ikke ønskelig at Norge i framtiden forhindres i å kunne stille høye krav til de leveringspliktige tjenestene, videreføre enhetsportoen og sikre fortsatt postomdeling seks dager i uken. Det er bred enighet i denne sal om at dette er viktige mål og virkemidler som skal videreføres.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Hallgeir H. Langeland (SV) [10:49:52]: Kristeleg Folkeparti blir, har eg inntrykk av, meir og meir einig i det denne regjeringa står for – det har eg òg registrert i andre saker – men vel likevel å halda fast på dei feila ein har gjort før, for å seia det litt upresist. Men med den erfaringa Kristeleg Folkeparti har frå regjering – der ein har understreka at det er viktig f.eks. å halda oppe eit godt servicetilbod ute i kommunane, sørgja for at det vert nye badebasseng osv, men i praktisk politikk kuttar på dei tinga som ein understrekar er viktig – er ikkje representanten redd for at ved berre å formulera ord og ikkje i praksis vedta ei retning for eigarskapen på Posten i forhold til einskapsporto, vil nettopp framtidige regjeringar, f.eks. med Framstegspartiet i spissen, kutta i subsidieringa for å sørgja for seks dagars ombering?

Jan Sahl (KrF) [10:50:55]: Vi har vært med i to regjeringer og bidratt til en suksesshistorie for Posten – som jeg også oppfatter at dagens regjeringspartier er helt enig i. Posten har hatt en utvikling i Norge som har vært bemerkelsesverdig, og det har vært en trend i retning av større liberalisering. For Kristelig Folkeparti er det uomtvistelig at Postens eierskap ligger fast. Det er ikke det det er spørsmål om her. Det spørsmålet går på, er om Posten skal få lov til å bli fullt ut liberalisert, et ønske som Posten selv har, og som vi i Kristelig Folkeparti tror vil være med på å styrke Postens posisjon i framtiden når de skal ut i en knalltøff konkurranse med et liberalisert postmarked i hele Europa.

Truls Wickholm (A) [10:51:56]: Det er jo lett å skjønne at et parti som Høyre, som har programfestet troen på at den usynlige hånds gode, hjelpende tiltak i markedet til enhver tid skal redde oss alle, mener det de mener. Men Kristelig Folkeparti har, etter det jeg oppfatter, ikke denne ideologien, og man hevder jo også at man er for et godt tilbud i hele landet, det skal være postomdeling seks dager i uka. Vi ser jo at Posten Sverige nå vurderer å gå ned til fire dager.

Jeg vil utfordre representanten Sahl til å si hvor han skal kutte for å få de 310 mill. kr som skal til for å opprettholde seks dagers ombæring og enhetsporto i hele landet. Er det fra sykehjem han skal ta det, eller er det fra barnehagene? Er det ikke bedre at vi lar det markedet som faktisk har penger, være med og subsidiere denne delen av Posten?

Jan Sahl (KrF) [10:52:59]: Hvis det blir nødvendig å bruke penger på å subsidiere markedet, har Kristelig Folkeparti i tidligere saker vist at vi er villige til å være med på det. Men vi tror nettopp at den utviklingen som Posten nå er inne i, og det tøffe markedet som Posten kommer til å møte med et liberalisert Europa, krever at Posten i større grad får frie hender til å delta og forberede seg på denne konkurransen, og at det totalt sett vil være positivt for det totale postmarkedet i Norge.

Jeg kan jo replisere tilbake: Posten Norge er jo allerede i dag ute og konkurrerer i Europa gjennom CityMail, noe som vi ser på som positivt. Posten henter inntekter på andre områder, som også kan brukes til å styrke postmarkedet i Norge. Det er denne konkurransen de forbereder seg på og ønsker å gå inn i, for å møte det som kommer om to år, og det støtter Kristelig Folkeparti.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Eli Sollied Øveraas (Sp) [10:54:22]: Senterpartiet meiner det er viktig at heile landet er sikra likeverdige posttenester til lik pris. Posttenestene er ein viktig del av den totale infrastrukturen i samfunnet, og vi meiner ein må oppretthalde eit godt og rimeleg posttilbod i heile landet. Vi vil ikkje godta ei utvikling som går i retning av store geografiske skilnader på kva tenester som blir tilbydde, og kva dei kostar. Postomdeling seks dagar i veka til alle husstandar og vidareføring av einskapsportoen er viktige delar av posttilbodet som vi meiner ikkje må bli svekte.

Den førre regjeringa arbeidde målretta for å liberalisere den norske postmarknaden og overlate viktige offentlege infrastrukturtenester til private aktørar, sjølv om det kom klare åtvaringar om at ei slik utvikling kunne føre til dårlegare posttenester i distrikta. Eg er glad for at vi har fått eit nytt politisk fleirtal som er oppteke av at posttenestene skal vere ei viktig brikke i infrastrukturen for å halde oppe busetjing og næringsliv over heile landet, og at Regjeringa no foreslår å oppheve vedtaket om å oppheve eineretten til Posten.

Som følgje av EU sitt postdirektiv vart det i 2003 fastsett ein tidsplan for ein gradvis reduksjon av einerettsområdet. Ifølgje postdirektivet skal postmarknaden i EU vere heilt liberalisert frå 2009. Men det knyter seg no usikkerheit til om medlemslanda i EU blir samde om ei ytterlegare liberalisering, og om når dette i så fall skal skje. Ei full avvikling av eineretten i Noreg frå 2007 ville innebere at Noreg liberaliserer raskare enn EU. Det ser eg ingen grunn til at Noreg skal gjere.

I proposisjonen slår Samferdsledepartementet fast at liberalisering vil kunne føre til auka prisforskjellar på posttenester, og at einerett er eit godt verkemiddel for å fremje geografisk prisutjamning. Prisutjamning er enklare å gjennomføre i ein marknad med einerett, fordi lønsame område elles blir utsette for konkurranse frå nye aktørar utan krav til leveringsplikt og geografisk einskapsporto. For 2006 blir det lagt til grunn at einerettsoverskotet til Posten blir stort nok til å dekkje kostnadene med ulønsame posttenester. Senterpartiet sluttar seg til synspunktet om at ei finansiering av ulønsame tenester gjennom einerett og krav til einskapsporto er ei meir solidarisk ordning enn å auke løyvingane over statsbudsjettet for å utjamne prisane i distrikta.

Erfaringar frå Sverige, som har opna postsektoren sin for konkurranse, viser at det særleg er verksemder med store postvolum som har fått billegare tenester. Samstun-des har Posten Sverige bedt om å bli friteken for kravet om postomdeling fem dagar i veka. EU har minstekrav om postomdeling fem dagar i veka, medan vi i Noreg har krav om postomdeling seks dagar i veka. Det er sannsynlegvis på grunn av konkurransesituasjonen at Posten Sverige ber om lemping på kravet til postomdeling. Det er verdt å merke seg at forbrukarar og distrikta ser ut til å bli taparane i samband med liberaliseringa i Sverige.

Noreg arbeider aktivt for å påverke EU sitt arbeid slik at det ikkje blir vedteke eit forslag om ytterlegare liberalisering som vil gjere det vanskeleg for Noreg å oppretthalde eit godt og rimeleg posttilbod i heile landet.

Det er positivt at også opposisjonen stiller seg bak Regjeringa sine mål for postsektoren. Eg registrerer samstundes at opposisjonspartia vil fortsette liberaliseringa og meiner dei har andre verkemiddel for å oppretthalde einskapsporto, seks dagars postomdeling osv. Dette vil i tilfelle krevje store løyvingar over statsbudsjettet, eller det vil kunne føre til ei nedbygging av tenestene i ulønsame område. Eg har også merka meg at det ser ut til at dei tidlegare regjeringspartia har noko ulike vurderingar av korleis dei vil løyse dette.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per Sandberg (FrP) [10:58:51]: Representanten Sollied Øveraas er veldig opptatt av å opprettholde bosettingen og kobler dette direkte opp mot posttjenestene. Nå er det jo ikke slik at det er noen ny trend at folk flytter fra distriktene. Det har de gjort gjennomgående de siste 25–30 årene, og kanskje mer når Senterpartiet har styrt landet.

Mitt spørsmål gjelder det som står i innstillingen, bl.a. fra Senterpartiet, der man nærmest sier at man vil avvente hva EU gjør. Det har også gått ut en pressemelding fra Samferdselsdepartementet om at man ikke ønsker en videre liberalisering før EU gjør det. Så mitt enkle spørsmål er: Hva vil scenarioet være, og hva vil Senterpartiet gjøre i 2009 når EU måtte kreve at Norge også åpner for full konkurranse innenfor posttjenestene?

Eli Sollied Øveraas (Sp) [10:59:57]: Først: Eg trur det er stor avstand mellom Framstegspartiet og Senterpartiet når det gjeld synet på kva slags hovudoppgåve Posten Norge AS har. For Senterpartiet er det svært viktig å leggje til grunn sterke samfunnsøkonomiske spørsmål og ikkje berre sjå på bedriftsøkonomiske omsyn.

Som eg sa i innlegget mitt, vil Regjeringa jobbe aktivt i forhold til EU. Kva som skjer langt fram i tid, er ikkje ei oppgåve for meg å ta stilling til her.

Borghild Tenden (V) [11:00:46]: Jeg merket meg at representanten ikke svarte på spørsmålet fra Per Sandberg. Senterpartiet vil vente på EU. Det synes jeg er oppsiktsvekkende i seg selv. Men hva vil de gjøre i 2009 hvis det nå er slik at det blir full liberalisering?

Eli Sollied Øveraas (Sp) [11:01:09]: Som eg svarte representanten Sandberg, sa eg i innlegget mitt at denne regjeringa vil jobbe opp mot EU for å hindre at vi får full liberalisering. Som eg også gjorde greie for, og som det står i innstillinga, veit vi ikkje pr. i dag om det er semje i EU om full liberalisering. Så når det gjeld den usikkerheita som ligg der frå fleire land om full liberalisering, må vi vente og sjå fram i tid. Men at Senterpartiet vil gå inn for det som representanten Tenden her stiller spørsmål om: Det er vi ikkje positive til.

Per Sandberg (FrP) [11:02:01]: Jeg vil gjerne prøve en gang til, for jeg synes det svaret jeg fikk på min første replikk, var meget oppsiktsvekkende.

Jeg formoder at Senterpartiet har ambisjoner om å sitte i regjering ut denne perioden. Hvis ikke, er det et signal om noe annet. For hvis det er slik at representanten Sollied Øveraas ikke har noen tanker om hva som måtte være Postens situasjon i 2009, er det total ansvarsfraskrivelse. Jeg synes egentlig at representanten bør signalisere overfor Posten, klart og tydelig, hva denne regjeringen, eller sosialistene, vil måtte gjøre hvis EU krever at Norge skal ha full konkurranse og full liberalisering innenfor posttjenestene. Noe annet er meget oppsiktsvekkende.

Eli Sollied Øveraas (Sp) [11:02:48]: Først vil eg seie at vi ikkje kan ta stilling til eit såkalla krav som representanten Sandberg hevdar det er frå EU, når vi veit at det er diskusjon i EU-landa. Det er usemje i EU-landa. Vi må jo få lagt fram for oss ei sak om dette før vi kan ta stilling til det.

Så sa eg også i innlegget mitt – og det håper eg representanten frå Framstegspartiet la merke til – at denne regjeringa jobbar aktivt med tanke på at det ikkje skal bli full liberalisering innanfor dette området.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Borghild Tenden (V) [11:03:41]: I denne saken om Posten har vi fått synliggjort hvor viktig symbolpolitikk kan være – en symbolpolitikk som hemmer gjennomføringen av gode og lønnsomme løsninger for alle, befolkningen i distriktene inkludert.

Denne saken blir for meg en romantisering av statseide monopoler, en romantisering som vi i Venstre ikke kan være med på. Derfor vil vi stemme imot dette forslaget fra den rød-grønne regjeringen her i dag om å opprettholde eneretten til Posten Norge AS.

De rød-grønnes hovedargument er at en liberalisering av brevposten ville ha gått ut over distriktene. Jeg vil understreke at dette er et skremselsbilde. Bondevik II-regjeringen ønsket å liberalisere markedet, men var samtidig helt klar på at enhetsporto og postomdeling seks dager i uken skulle bestå. Regjeringen Bondevik II ville også at regelverket skulle tilpasses særegne norske forhold.

De rød-grønnes vedtak står i kontrast til gode erfaringer med liberaliseringen av Postens monopol på andre områder. Vi har fått en rekke nye tjenester, som f.eks. Post i Butikk. Dette har blitt en suksess over hele landet. Også kvaliteten på framsending av prioriterte brev har økt. Kundene er tilfredse, utleveringsfrekvensen er blant de beste i verden, og klagehåndteringen er godt kjent blant publikum.

Jeg husker godt Senterpartiets kamp mot å legge ned postkontor. Alle postkontor skulle bevares! Tenk om vi fortsatt hadde sittet på alle de postkontorene nå – i vår elektroniske tidsalder. Vi må ta virkeligheten inn over oss og være framtidsrettede. Noe annet blir fryktelig dyrt.

Det er også underlig at Regjeringen opprettholder Postens enerett, på tross av at Posten selv er imot dette. Det er et faktum at store deler av det norske postmarkedet allerede er åpent for konkurranse. Brevpost blir stadig sterkere utfordret av e-post, Internett og annen elektronisk kommunikasjon. Posten Norge AS kunne også ha høstet store fordeler av å oppnå tilpasninger og erfaringer i forkant av en utvikling som uansett kommer til å inntreffe som en følge av EØS-avtalen.

Venstre deler ikke de rød-grønnes tro på at postmonopolene vil bestå i Europa, og at EU kommer til å reversere sin politikk om deregulering på området.

En rettferdig konkurranse er positivt for alle. Særlig viktig er det at monopol- og konkurranseutsatt virksomhet ikke får drive side om side i samme selskap eller i samme marked. Regjeringspartiene hevder at konkurranse fra utenlandske postbedrifter i beskyttede hjemmemarkeder vil være en trussel mot Posten Norge i et liberalisert norsk marked. Det er riktig at beskyttede bedrifter er en trussel mot konkurranseutsatt virksomhet. At Posten Norge har enerett i ett markedssegment, er en konkurransefordel for Posten i andre markeder som er konkurranseutsatt her i landet. Dette går ut over konkurrentene til Posten Norge.

Monopolers fall har tidligere gitt lavere priser for brukerne, et mangfold av nye tjenester og mange nye små og mellomstore bedrifter.

Til slutt: På vegne av brukerne, på vegne av Posten Norge og på vegne av Postens konkurrenter beklager jeg og Venstre sterkt regjeringspartienes vedtak om å opprettholde Postens brevmonopol.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Stein Knutsen (A) [11:07:38]: Venstre har hele tiden vært tilhenger av liberalisering av postmarkedet. Venstre mener også at Posten skal høste store fordeler av å være i forkant av utviklingen i EU.

Jeg spør om representanten fra Venstre kan peke på hvilke fordeler Posten Norge vil ha dersom utenlandske aktører med stor kapitalstyrke, som med stor sannsynlighet opererer med en base i et beskyttet hjemmemarked, etablerer seg i Norge for å konkurrere med Posten Norge?

Borghild Tenden (V) [11:08:21]: Jeg takker for det spørsmålet.

Den beste måten å imøtekomme det på er at Posten styrker seg selv. Det gjør den best – og det sier de selv – ved fri konkurranse.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Statsråd Liv Signe Navarsete [11:08:56]: Sidan Postverket vart oppretta i 1647, har eineretten vore eit sentralt verkemiddel for å nå det grunnleggjande postpolitiske målet om rimelege og gode posttenester i heile landet. Regjeringa meiner at eineretten til Posten framleis vil vere grunnleggjande viktig for å sikre rimelege og gode posttenester i heile landet. Difor har Regjeringa lagt fram forslaget som vert debattert her i dag, om å halde ved lag eineretten for vanleg adressert brevpost under 50 gram òg etter 1. januar 2007.

Posten har opp gjennom åra vore ein viktig del av den infrastrukturen som har gjort det mogleg å halde oppe ein spreidd busetnad og eit næringsliv over heile landet. Regjeringa legg stor vekt på den viktige samfunnsoppgåva Posten har hatt. Me meiner at den oppgåva òg skal leggjast vekt på i framtida.

Det er frå Høgre og Framstegspartiet sine representantar i innstillinga uttalt at forslaget frå Regjeringa er eit skritt tilbake i tid. Eg er ikkje einig. Som kjent er det inga skam å snu. Etter mi meining er det god og ansvarleg postpolitikk å setje ein stoppar for ei full liberalisering av postmarknaden når dette tydeleg er eit blindspor.

Eg er glad for at heile komiteen støttar Regjeringa sitt arbeid retta mot EU i tilknyting til denne saka. EU er i gang med ein større revisjon av postregelverket med sikte på ei ytterlegare liberalisering av postmarknaden frå 2009. Eit EU-forslag skal etter planen verte vedteke innan utgangen av neste år. Eg fryktar at eit forslag frå EU vil kunne innebere reduserte krav til omfang og kvalitet på dei samfunnspålagde tenestene. Eg trur likevel at Noreg, i allianse med andre land som er opptekne av å sikre tenestetilbodet, kan sikre krav til geografisk einskapsporto og seks dagars omdeling i veka òg i framtida.

Eineretten gjer det mogleg å halde fast på krav om geografisk einskapsporto for sendingar innanfor einerettsområdet. Geografisk utjamning av prisane er enklare å gjennomføre i ein marknad med einerett ettersom lønsame område elles vil verte utsette for konkurranse frå nye aktørar utan plikt til å halde like prisar.

Som det er peika på i stortingsproposisjonen om å halde ved lag eineretten, er eineretten etter Regjeringa si oppfatning eit godt verkemeddel for å sikre finansieringa av ulønsame posttenester i distrikta. Saman med eventuelle direkte statlege overføringar medverkar overskotet frå eineretten til å finansiere såkalla ulønsame posttenester.

Finansiering av ulønsame tenester gjennom einerett og krav til einskapsporto er òg meir solidarisk enn å auke løyvingane til ulønsame tenester over statsbudsjettet. Lønsame område og tenester er på den måten med på å sikre gode og rimelege tenester i ulønsame område, slik me til dømes har det innanfor luftfarten.

Komiteen sine medlemer frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre har vist til positive erfaringar frå andre land som har avvikla eineretten. Eg legg til grunn at medlemene i fyrste rekkje tenkjer på Sverige, som er eitt av svært få land som har opna for full konkurranse på postmarknaden. Dei fleste landa i verda ser som oss at eineretten framleis er eit sentralt verkemiddel for å sikre eit godt tenestetilbod.

Erfaringar frå Sverige tyder på at det fyrst og fremst er kundar med store postvolum i dei mest folketette områda i Sverige som tener på liberalisering. Det har ikkje i særleg stor grad dukka opp lokale operatørar i distrikta som har teke opp konkurransen med dei store operatørane.

Sverige har krav om utdeling av post fem dagar i veka mot seks dagar i Noreg. Trass i at kravet allereie er lågare i Sverige enn i Noreg, har Posten Sverige uttalt at dei ynskjer at krava vert lempa. Sannsynlegvis verkar konkurransesituasjonen på den svenske marknaden slik at Posten Sverige ynskjer å utlevere post færre enn fem dagar i veka.

Noreg har i endå større grad enn Sverige utfordringar knytte til m.a. avstandsulemper for næringslivet og spreidd busetnad. Dette gjer det sannsynleg at berre ein liten del av landet vil vere attraktivt for andre operatørar. Dette er noko som distrikta vil tape på.

Lønsemda i Posten er i dag betre enn nokon gong. Samstundes er kvaliteten på dei samfunnspålagde tenestene svært god. Post i Butikk har vore ein stor suksess. Denne positive utviklinga har skjedd uavhengig av eineretten. Regjeringa ynskjer ikkje å risikere at ytterlegare konkurranseutsetjing fører til at den positive utviklinga stoppar opp.

Ei avvikling av eineretten frå 1. januar 2007 ville ha vore raskare enn EU sin tempoplan. Eg vil òg presisere her i dag at det er usikkert om postmarknaden i EU vert fullt ut liberalisert. Fleire land er skeptiske til ytterlegare liberalisering. Blant anna har no Estland, som tidlegare har liberalisert postmarknaden fullt ut, varsla at dei vurderer å innføre einerett igjen. Nederland har nyleg utsett ytterlegare liberalisering, som var planlagd frå 2007.

Sjølv om auka konkurranse kan føre til betre posttilbod for enkelte, særleg verksemder med stort volum, meiner eg at omsynet til vanlege forbrukarar og distrikta må vege tyngst i denne saka. Denne regjeringa ser på posttenestene som ein viktig del av infrastrukturen for å halde oppe busetnad og næringsliv i heile landet. Dagens vedtak vil medverke til å sikre eit landsdekkjande tilbod om formidling av leveringspliktige posttenester til rimeleg pris og med god kvalitet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per Sandberg (FrP) [11:14:25]: Statsråden er i sitt innlegg, på samme måte som representanten Sollied Øveraas og representanten Wickholm tidligere i dag, inne på dette med å beskytte eget hjemmemarked. Statsråden skriver også i en pressemelding av 5. mai i år at hun ikke ønsker «ein situasjon der Posten får konkurranse på sin eigen heimemarknad for vanleg brevpost, samtidig som selskapet ikkje får høve til å komme inn på heimemarknaden til konkurrentane». Nå er situasjonen at Posten Norge faktisk er inne og konkurrerer i Sverige. Da er mitt første spørsmål til statsråden: Innebærer de vedtak som blir gjort her i dag, og det som blir sagt og slått fast av statsråden og andre fra de sosialistiske partiene, at man nå ønsker å begrense Posten og reversere Postens muligheter til å gå inn i andre markeder og konkurrere?

Statsråd Liv Signe Navarsete [11:15:28]: Posten konkurrerer i Sverige og har òg starta eit arbeid i Danmark, med Regjeringa si velsigning. Posten konkurrerer i den delen av marknaden som òg er konkurranseutsett i Noreg, og som er den største delen av marknaden. Å konkurranseutsetje den resterande delen vil medføre ulemper for Posten i mange hundre millionar-klassen. Det heilt eksakte talet har ein ikkje, men eg har høyrt tal som varierer frå 300 mill. kr og oppover til det doble, og kanskje endå meir, for det som eineretten er verdsett til.

Som sagt, Posten konkurrerer i den delen av marknaden i Sverige som òg er konkurranseutsett i Noreg, der Posten òg i Noreg sjølvsagt møter konkurranse frå aktørar frå andre land.

Trond Helleland (H) [11:16:33]: Jeg registrerer at den nye regjeringen på flere områder – vi hadde nylig en annen sak også – viser til EU og på en måte klynger seg til et håp om at EU skal endre sin politikk for at Norge og den rød-grønne regjeringen skal bli tilfredsstilt.

Det er vel fortsatt sånn at postdirektivet som EU har vedtatt, står fast. Det er vel fortsatt sånn at det er satt en tid – 2009 – for å åpne postmarkedet. Statsråden viste som eksempel til Estland og Nederland. Kan statsråden gi Stortinget et svar på – muligens også skriftlig – på hvilke måter Norge arbeider aktivt overfor EU? Hvem er det vi arbeider mot? Hva slags forventninger har statsråden til at arbeidet skal føre fram? Og hva vil Regjeringen gjøre dersom EU gjennomfører postdirektivet? Vil den da legge ned veto?

Statsråd Liv Signe Navarsete [11:17:38]: I motsetnad til den førre regjeringa har denne regjeringa eit offensivt arbeid inn mot EU for å kome tidleg inn i saker og påverke der me ynskjer andre vedtak enn det ein legg opp til.

I denne saka har me store alliansar. Det er mange land som har reist sterk motstand mot full liberalisering av posttenestene, nettopp fordi ein ynskjer å sikre post til alle delar av landet. Eg har hatt møte med kommissæren med ansvaret for posttenestene i EU tidlegare i år, og møtte stor forståing for det norske synet. Eg har møtt min irske kollega og min engelske kollega. Eg har stadig møte med dei nordiske kollegaene mine, der eg òg tek opp dette spørsmålet og andre spørsmål som er vitale for den norske utviklinga. Så eg meiner at i denne saka har me eit aktivt arbeid på gang inn mot kommisjonen og inn mot andre europeiske land for å hevde det norske synet. Eg har òg invitert kommissær Barrot til Noreg. Eg har tenkt å ta han med meg langs kysten, vise han dei små kystsamfunna og seie at her har me faktisk postombering fem dagar i veka, og det har me intensjon om å fortsetje med.

Jan Sahl (KrF) [11:19:01]: Statsråden skryter av utviklingen i Posten Norge over tid. Det gjør Kristelig Folkeparti også. Men denne utviklingen har faktisk Senterpartiet vært konsekvent kritisk til. I så måte følger ministeren opp en kjent linje.

Selskapet ønsker fortsatt å få lov til å utvikle seg og styrke sin posisjon i påvente av den konkurransen som kommer. Ministeren vil stanse dette. Vi har i dag en postomdeling som når hele landet seks dager i uken. Vi har hatt en kraftig forbedring av oppfølgingsmålene. Hva er det ministeren kjenner til som selskapet Posten Norge AS ikke kjenner til, og som gjør at man nå vil stanse en utvikling som er så positiv som den vi har hatt?

Statsråd Liv Signe Navarsete [11:20:02]: Det er ingen tvil om at det er grunn til å rose Posten for å ha takla ei tøff omstilling. Ikkje minst har dei tilsette i Posten gjort ein stor jobb, i lag med leiinga, for å få dette til.

Det er ulike roller å sitje og styre eit selskap og å sitje og styre eit land. Regjeringa er oppteken av på både kort og lang sikt å sikre at alle lokalsamfunna i dette landet har gode posttenester. Å ta vekk eineretten veit me vil medføre store kostnader for Posten. Den kostnaden kan me sjølvsagt kompensere for gjennom å kjøpe tenester, som me òg gjer på andre område. Me meiner at så langt det er mogleg, er det betre at ein finansierer dei såkalla ulønsame tenestene gjennom at Posten får anledning til å nytte midlar frå dei lønsame tenestene innanfor dette området. Me kan sjølvsagt ikkje subsidiere andre område med midlar ein har innanfor eit monopolbelagt område.

Borghild Tenden (V) [11:21:14]: Jeg har et spørsmål til statsråden: Hvilke erfaringer har statsråden med den konkurransen som er på post over 50 gram?

Statsråd Liv Signe Navarsete [11:21:28]: Det er nok litt vekslande erfaringar rundt om i landet med den konkurransen. Seinast i valkampen i fjor kom partiet Høgre i Vik kommune med sterk kritikk av Posten fordi dei ikkje fekk levere inn sitt valkampmateriell i Vik, men måtte bruke ein heil dag på å reise til Sogndal for å få levert det inn. Det er eitt eksempel.

Eg har fått meldingar frå bedrifter i Utkant-Noreg som føler at det er vorte lang veg for innlevering og ulike typar tenester. Det har eg teke opp med Posten. Posten er obs på det og ynskjer å gjere noko med det. Det er eit lite teikn på akkurat det som me er opptekne av å hindre, nemleg at næringslivet og fastbuande i distrikta skal få dårlegare tenester enn det ein har i sentrale strok.

Bård Hoksrud (FrP) [11:22:36]: Jeg har lyst til å følge opp spørsmålet fra representanten Per Sandberg.

Statsråden sier at Posten Norge bare konkurrerer på de samme postområdene i Sverige som man gjør i Norge. Betyr det da at Posten Norge ikke konkurrerer i Sverige på områder som Posten har enerett på i Norge i dag? Dersom man ikke gjør det, lurer jeg på: Hva med postkontorene i Distrikts-Sverige, og de ansatte i det statlige postvesenet i Sverige? Hvor er solidariteten til statsråden for disse? Stopper den ved svenskegrensen, eller mener man at Posten skal trekke seg ut av den aktiviteten man har i Sverige, hvor det er full konkurranse? Man sier at man ikke ønsker å åpne for full liberalisering i Norge, nettopp fordi Posten ikke slipper til på de andre landenes hjemmemarked. Men faktisk i Sverige og Danmark gjør man jo det fra Postens side. Da burde man være åpen for å åpne for konkurranse også i Norge.

Statsråd Liv Signe Navarsete [11:23:38]: Hovudårsaka til at denne regjeringa har lagt fram denne saka, som me då får tilslutning til i Stortinget i dag, er å sikre at vanlege folk, forbrukarar, og ikkje minst distrikta, skal få like gode tenester som i sentrale strøk.

Eg er usikker på om eg forstod spørsmålet heilt rett, for å vere heilt ærleg. Eg skjøner ikkje kva dette har med solidaritet til dei tilsette på svenske postkontor å gjere. Men fakta, slik eg får dei framstilt, er at ein konkurrerer innanfor dei områda som òg er konkurranseutsette i Noreg, og slik sett kan den svenske posten konkurrere i Noreg på likeverdige vilkår. Det er mogleg at eg misforstod deg, og då må du kanskje få presisere spørsmålet.

Bård Hoksrud (FrP) [11:24:24]: President, hvis jeg kan få lov til å presisere …

Presidenten: Det er nok mulig å presisere det litt senere, vi holder oss til replikken.

Bård Hoksrud (FrP) [11:24:31]: OK.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Arne Sortevik (FrP) [11:25:00]: La meg bruke noen sekunder av de tre minuttene til saksordføreren, representanten Wickholm fra Arbeiderpartiet, bare for å slå fast at Fremskrittspartiet ønsker seks dagers ombæring – ikke fem dager, som jeg tror statsråden feiluttalte – og enhetsporto. Så når man fra Arbeiderpartiets side uttaler noe annet, er det faktisk både feil og mot bedre vitende.

Denne saken bærer fra de sosialistiske regjeringspartienes side preg av en viss fundamentalistisk fortvilelse over en utvikling man ikke liker. Samtidig kan man snu det rundt og si at virkemidlet og løsningen faktisk blir en ganske puslete og pusete sosialisme. Det er slik at man har flertall, man har verktøy hvis man vil bruke verktøyet. Da kunne man faktisk sette bremsene på for fullt og si at Posten skal få tilbake sitt totale monopol i Norge. Da hadde man brukt flertallet, og brukt makten sin. Det vil man ikke, formodentlig fordi man innser at veldig mye av den omstillingen som Posten har gjennomført, takket være dyktige ansatte og god ledelse, er både viktig og riktig for kundene – brukerne av Postens tjenester. Og de er jo helt fraværende i denne debatten. Det kan vel kanskje være riktig og viktig å minne om at Posten selv gjennom sin omstilling har spurt sine brukere og sine kunder om hvordan de opplever prosessen. Så langt jeg har oppfattet, er det i hovedsak gode tilbakemeldinger. Det er en god omstilling, som alle har medvirket til i bedriften, og det er en god omstilling, som også kundene applauderer.

Det er altså slik at Posten har fått ny eier med denne sosialistiske regjeringen. Det er tydeligvis en eier som ikke applauderer resultatene av omstilling, og som gjennom å stoppe og reversere denne sisten biten av liberaliseringen av Postens virksomhet faktisk uttrykker mistillit både til ansatte og til ledelse.

Det er også slik at det er litt ulike regnestykker på hva det innebærer å ha dette siste gjenværende monopolområdet. Noen hevder at det dreier seg om en milliard, altså tre ganger så mye som Posten selv oppgir. Poenget er i alle fall at det er høyst tvilsomt om denne monopolgevinsten som trolig er der ved å ha enerett på brev under 50 gram, kommer brukerne til gode. Tvert imot er det grunn til å tro at Posten, slik virksomheten står i dag, bruker en del av monopolgevinsten sin til å kjøpe seg opp både i Sverige og også i annen virksomhet i Norge – konkurranseutsatt virksomhet i Norge. Hvis man har et kundeperspektiv, burde man absolutt oppheve resten av monopolet. Men kundeperspektiv og brukerperspektiv er jo fremmedord for den sosialistiske regjeringen utgått fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Tor-Arne Strøm (A) [11:28:34]: Høsten 2004 foreslo Bondevik II-regjeringen å avvikle eneretten til Posten fra 1. januar 2007. Forslaget ble vedtatt av Stortinget, men Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet stemte imot dette og ønsket ikke å avvikle eneretten til Posten. Så det som ligger på bordet i dag, kan jo ikke komme som noen stor overraskelse. En full avvikling av eneretten fra 1. januar 2007 ville innebære en forsert liberaliseringstakt i forhold til EU.

Posttjeneste er viktig i infrastrukturen for å opprettholde bosetting og næringsliv i hele landet. Den overordnede målsettingen på postområdet er å sikre et landsdekkende posttilbud av likeverdige tjenester til samme pris og med god kvalitet.

Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet er i utgangspunktet svært negative til en deregulering av postmarkedet og mener at det vil være uklokt og lite heldig for Posten Norge AS dersom det norske postmarkedet åpnes for konkurranse fra selskaper som kan operere med base i eget, beskyttet hjemmemarked. Det ville være tilfellet dersom dereguleringen ble forsert.

Vi er også kjent med at det er knyttet usikkerhet til om full deregulering i det hele tatt kommer til å bli gjennomført. Hvorfor skulle man da i Norge forsere dette? – Jeg bare spør.

Vi er også kjent med at i Sverige, som har gjennomført en full deregulering, har selskapet CityMail tatt store markedsandeler i det lukrative markedet for industriell massepost. Dette er store utsendelser som foregår i et lite geografisk område, og dette er veldig god businesss. Det er også grunn til å tro at det vil være liten interesse for å overta postomdelingen i distriktene, hvor det ofte er langt mellom kundene, og da vil nok det statseide selskapet være den tapende part. Derfor ser jeg fram til det vedtaket som vil bli gjort her senere i dag.

Til slutt – og her vil jeg avlegge representanten Sortevik en visitt: Vi er ikke imot omstillinger og forandringer, og vi har ikke mistillit til ansatte og ledelse.

Per Sandberg (FrP) [11:31:13]: (komiteens leder):Debatten er egentlig ikke helt til å bli klok av. Hvis jeg skal prøve å summere opp og finne fram til hva som ligger til grunn for at sosialistene her ønsker å reversere en videre utvikling i Posten, må det være det at de ikke ønsker å forsere utviklingen, selv om de ser at det er nødvendig og det vil komme. Jeg vil påpeke at det vil jo være å gjøre Posten en bjørnetjeneste, for de settes da i en situasjon hvor de ikke kan forberede seg, og de kommer i en særstilling – hvis jeg får lov til å si det – i forhold til å møte økt konkurranse. Det hadde vært til det beste for Posten hvis de nå kunne forberede seg på en full liberalisering og full konkurranse innenfor EU i 2009. Da hadde Posten Norge kommet i den situasjonen som sosialistene her ønsker seg, og som representanten Hallgeir Langeland var inne på, i forhold til at det ikke er det å tjene penger som er viktig, men det er å levere tjenester. Men dette har en viss sammenheng, for hvis ikke Posten greier å tjene penger, må den regjeringen som sitter nå, også ut med subsidier på et eller annet tidspunkt. Uavhengig av næringslivets ståsted må de tjene penger for å levere tjenester av kvalitet. Det er også Posten uttrykkelig klar på. Derfor har de hatt en positiv utvikling hvor de faktisk kan vise til resultater, nesten alle er fornøyd med den utviklingen som er, og Posten tjener penger og har andre inntektskilder som er med på å styrke tjenestetilbudet til kundene.

Det som burde vært utgangspunktet for alle i en debatt som denne, er jo kundene. Jeg mistenker da sosialistene for å ha et annet utgangspunkt. Men jeg står fortsatt igjen med et lite spørsmål. Jeg etterlyser fortsatt hvorvidt det er Truls Wickholm og statsråd Navarsete, alene, nærmest, som ønsker å reversere dette. For det er ikke kommet signaler fra kundene, eller signaler fra Posten, om at de vil stoppe denne forseringen. Da må det jo være enkelte politikere og enkelte politiske partier som av ideologiske grunner ønsker å stoppe den utviklingen som er på gang.

Jeg må få lov til å vise til representanten Hallgeir Langeland igjen som sier at man skummer fløten – Posten skal ikke være kommersiell. Men de er jo det. Og da er mitt spørsmål: Ønsker man å stoppe den positive utviklingen som Posten har i forhold til å gå inn på kommersielle områder for å tjene penger? For representanten Hallgeir Langeland sier jo det motsatte. Det skal ikke være oppgaven til Posten – de skal ikke være kommersielle. De har bare én oppgave, og det er å gå med posten, sier Hallgeir Langeland. Ja, og hvis de skal gå med posten, da må vi i hvert fall øke subsidiene til Posten Norge AS.

Statsråd Liv Signe Navarsete [11:34:36]: Dagens vedtak er ikkje ein mistillit til dei tilsette og leiinga i Posten. Tvert imot har Regjeringa stor tillit til Posten. Men som aksjeselskap styrer Posten etter aksjelova, og Regjeringa styrer etter Soria Moria-erklæringa. Det er ein stor forskjell. I tillegg styrer Posten etter signal frå storting og regjering. Me skal seinare i haust diskutere postmeldinga og får godt høve til å diskutere Posten i heile si breidd.

Representanten Sortevik hevda at Posten brukar ein del av monopoloverskotet til å subsidiere konkurranseframstøyt i andre land. Konsesjonen til Posten fastset at overskot frå einerettsområde skal verte brukt til å dekkje eit underskot frå same tenester i ulønsame område. Anna bruk av overskot frå einerettsområde kan berre verte gjort for å finansiere ulønsame tenester som er bedriftsøkonomisk ulønsame for Posten. Det er viktig å streke under dette, for det verkar som om det rår ei viss forvirring. Det er altså ikkje lov å finansiere konkurranseutsette tenester med eit overskot frå einerettsområde. Men ein kan altså finansiere ulønsame tenester. Det er nettopp derfor Regjeringa er oppteken av å behalde denne ordninga, slik at ein i dei delar av landet der det ikkje er lønsame tenester, kan halde oppe dei tenestene på ein god måte.

Post- og teletilsynet, som er tilsynsmyndigheita etter konsesjon, fører tilsyn med at Posten overheld krava. Eg har ikkje fått opplysingar som tyder på at Posten bryt det strenge forbodet mot ulovleg kryssubsidiering.

Til representanten Sandberg: Opposisjonspartia skryter av Posten i dag, og det er all grunn til å skryte av Posten – dei har vore gjennom ei stor omstilling, og dei har ei positiv utvikling. Då må det vere eit paradoks for opposisjonspartia at denne utviklinga faktisk har skjedd medan Posten held på det enkelte omtalar som eit monopolområde, som ein gjerne vil fjerne. Det har ikkje vore til hinder for ei positiv utvikling for Posten dei seinare åra. Eg trur ikkje det på noko vis vil vere til hinder for ei vidare positiv utvikling av Posten, men det vil hjelpe oss som styresmakter å sikre at Posten kan vareta det me er opptekne av, nemleg dei samfunnsmessige oppgåvene, det å sikre folk i alle delar av landet, både langs kysten og i bygdene, eit likeverdig tilbod, lik pris på tenestene, postombering seks dagar i veka. Det er den samfunnsmessige sida som denne regjeringa er oppteken av, og som kanskje andre ikkje er fullt så opptekne av når ein er mest oppteken av å auke konkurransen.

Utgangspunktet til denne regjeringa er nemleg kundane, men òg enkeltpersonar og bedrifter i heile landet. Me ynskjer å ha ein aktiv politikk for å sikre at alle skal nyte godt av den infrastrukturen som Posten skal utgjere òg i framtida.

Truls Wickholm (A) [11:37:59]: Det kunne være et poeng å understreke for opposisjonen at vi i dag reverserer et vedtak – vi reverserer ikke virkeligheten. Vi viderefører den situasjonen som Norge har i dag, hvor Posten har vokst og utviklet seg til å bli en god bedrift. Å hevde at vi nå reverserer utviklingen, blir derfor litt spesielt.

Posten Norge har monopol på en liten, men lønnsom del av dagens marked. Men Posten har også krav og forpliktelser knyttet til seg som konkurrentene ikke har. Det blir derfor helt feil å hevde det som representanten Tenden gjør, nemlig at en opphevelse av monopol på brev under 50 gram vil gi alle like konkurransevilkår.

I Sverige har Posten Sverige mistet inntekter og markedsandeler. På grunn av dette ønsker de å slippe kravet om omdeling fem dager i uken, altså én dag mindre enn i Norge.

Jeg tror at opposisjonen, i en situasjon hvor de hadde blitt tvunget til å prioritere mellom å bevilge 300 mill. kr til statlig kjøp av posttjenester og å bevilge 300 mill. kr til skole, sykehus eller eldre, ikke ville ha valgt posttjenestene. Taperne ville være vanlige folk – og særlig folk i distriktene.

De rød-grønne ønsker en politikk for hele landet, ikke bare for de store byene. Vi har en realpolitikk der vi sikrer dette. Vi har ennå ikke fått svar på hvor opposisjonen skal hente de 300 mill. kr det ville koste å finansiere det statlige kjøpet. Jeg velger derfor å tolke de flotte ordene om seks dagers postomdeling og enhetsporto for hele landet som ren retorikk fra opposisjonens side.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

(Votering, se side 2625)