Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter, og at den fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlemmer av Regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Første taler er Hallgeir H. Langeland, som legger fram saken på vegne av saksordføreren, som er Torstein Rudihagen.

Hallgeir H. Langeland (SV) [11:41:07]: Ny regjering betyr ny politikk. Det har denne salen fått merka – ikkje minst på samferdselsområda – gjennom dei auka løyvingane me fekk igjennom allereie i statsbudsjettet, og gjennom den oppfølginga det fekk i revidert budsjett. Desse løyvingane er store – og større enn dei den tidlegare regjeringa og samarbeidspartnarane klarte å få til.

I dag er det slik at me skal rydda opp i ein del saker, noko som òg viser at denne regjeringa går vidare når det gjeld handlekraft på samferdselsområdet. Men lat meg leggja til: Me er ikkje i mål. Budsjettet for 2007 blir ein milepæl når det gjeld korleis me kan få visa fram vår eigen politikk på alle samferdselsområda. Og det ser eg fram til.

Eg har vore opposisjonspolitikar stort sett heile mitt liv, men eg har alltid vore oppteken av å skapa fleirtal for den politikken eg står for. Derfor var SV i førre periode med på å få fleirtal – saman med den førre regjeringa – for fleire saker på ulike område. Det som er litt merkeleg med saka i dag, er at dei som den gongen var i posisjon – og derfor hadde moglegheit til å skapa fleirtal og spelerom – i dag kjem med dei gode forslaga som dei sjølve ikkje fekk til då dei faktisk hadde makt. Det er ein måte å driva politikk på som eg – og iallfall dei som stemmer på oss – finn litt underleg. Den politikken som ein kunne ha gjennomført då ein var i posisjon, føreslår ein rett etter at ein er komen i opposisjon – ein gjorde altså ikkje noko med dette mens ein sat i regjering.

Det klaraste eksempelet på dette i dag er Finnfast-saka: Regjeringa ryddar faktisk opp i ei sak som låg i fleire år hos den førre regjeringa – ho låg der og kom ingen som helst veg. Finnfast-saka låg fast. Saka kom ikkje til Stortinget, trass i at det tallause gonger blei bede om at ho måtte bli behandla.

Denne regjeringa handlar. Etter fire månader hadde me fått vedteke Finnfast, med ei finansiering som me kanskje kunne ha ønskt var annleis, men det var dette ein klarte å få til på så kort tid – og som den førre regjeringa faktisk ikkje fekk til.

Som det står i innstillinga – og i proposisjonen som Regjeringa har lagt fram – har ein sett på dei ulike moglegheitene ein hadde for å avgrensa levetida til bomstasjonen på Sokn. Me har klart å avgrensa ho noko, men ikkje så mykje som me gjerne hadde håpt når det gjeld det å bruka ferjeavløysingsmidlar. Men det er i samsvar med det den tidlegare regjeringa gjorde med omsyn til korleis dette blir finansiert.

Me vil koma tilbake til – som det står i innstillinga – eit nytt takstsystem for ferjer når me har fått rapporten om dette, som vil bli lagd fram i 2006. Då blir òg prinsippet om gratis ferjestrekningar – som Høgre og Framstegspartiet plutseleg har funne på no, etter å ha lese Soria Moria-erklæringa – lagt fram.

Sjølv har eg stor tru på at me skal få nokre stader opp å gå. Eg var sjølv på Smøla 1. mai og synest at det ville vera ein god stad å starta eit prøveprosjekt med gratisferjer. Men me får venta til me får utgreiinga før det eventuelt kan bli eit gratis ferjetilbod der – for å kunna reisa ut og sjå på dei flotte vindmølleparkane.

Så til ei problemstilling som me blei gjort merksame på i brevs form til komiteen i dag frå samferdselsministeren, og som det er nødvendig å dvela litt ved. Irene Johansen frå Arbeidarpartiet og andre har stått sterkt på for at ein ikkje skal redusera framdrifta i E18-prosjektet i Østfold. Me har no blitt bedne om å signalisera kva me meiner knytt opp mot at ein kan ta ut masse nettopp for å unngå forseinkingar, og dermed òg sannsynlegvis unngå større rekningar. Eg vil berre seia at frå regjeringspartia si side har me vore veldig fornuftige og rydda opp i den saka tidlegare, ikkje minst med utgangspunkt i det presset som har vore i saka frå Østfold-benken, og ikkje minst frå Arbeidarpartiet sin representant i transport- og kommunikasjonskomiteen, med utsikt om at ein faktisk kan få til ei billigare løysing ved å gjera det på den måten. Så regjeringspartia er innstilte på å følgja opp det brevet og gje tydelege signal til samferdselsministeren om at det er greitt.

Irene Johansen (A) [11:46:30]: Denne stortingsproposisjonen omhandler en del saker under programkategori 21.30 Vegformål. Jeg viser til merknadene våre i saken og til saksordførerens redegjørelse og skal kun kommentere én av sakene, som er Østfoldpakka fase 1.

Stortinget hadde ved behandlingen av St.prp. nr. 1 for 2005-2006 følgende merknad:

«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er kjent med at Østfold fylkeskommune i sitt vedtak til høringsuttalelse til Nasjonal transportplan og handlingsprogram våren 2005, ba om at Østfoldpakka fase 1 revideres i 2006. Flertallet støtter en slik revisjon og ber om at Regjeringen følger opp dette. Det er i denne sammenheng ønskelig at det kan legges opp til mest mulig kontinuerlig utbygging av E18.»

Jeg er tilfreds med at dette arbeidet er satt i gang. Det har imidlertid blitt avdekket at kostnadsoverslaget for prosjektet Krosby–Knapstad er vesentlig høyere enn tidligere beregnet. Dette har medført at arbeidet med revisjon av Østfoldpakka tar lengre tid enn beregnet, og at saken ikke kan fremmes for Stortinget i vår. Departementet sier imidlertid at de vil komme tilbake til saken i statsbudsjettet for 2007, og at det er et mål å forsere utbyggingen av E18 i Østfold.

Utbyggingen av firefelts motorvei på E6 og E18 og videre utbygging av dobbeltsporet jernbane fra Moss og sørover er hovedelementene i Østfoldpakka fase 1, jf. St.prp. nr. 68 for 2001-2002. Alle prosjektene er hovedferdselsårer fra Norge til Sverige og videre nedover i Europa.

Status i prosjektene er:

• E6 til firefelts motorvei forventes fullført i løpet av 2008.

• E18 til firefelts motorvei ble åpnet i oktober 2005 på strekningen Sekkelsten–Krosby, mens strekningen Momarken–Sekkelsten ventes åpnet høsten 2007.

I Handlingsprogrammet for Nasjonal transportplan 2006–2015 er de resterende strekninger på E18 planlagt ferdige i 2015. Disse strekningene er ønsket forsert.

• Jernbaneutbyggingen i Østfold, med jernbanetunnel gjennom Moss, er vedtatt i gjeldende Nasjonal transportplan og prioritert foran parsellen Haug–Onsøy, jf. også Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 1 for 2005-2006.

Det er klart uheldig for framdriften av disse vei- og jernbaneprosjektene i Østfold at en revisjon av Østfoldpakka tar lengre tid enn beregnet og ikke blir ferdigstilt i vår. Når det nå likevel er slik, er det viktig at departementet holder stort trykk på saken. Jeg er derfor veldig glad for at departementet sier de vil komme tilbake til saken i statsbudsjettet for 2007, og at de jobber for å få fram denne saken med tanke på en forsering av E18.

Jeg er også glad for at statsråden har informert Stortingets transport- og kommunikasjonskomite i dag om at hun vil ta opp under behandlingen av denne saken behovet for uttak av masse på E18 på strekningen Krosby–Knapstad, til bruk på den strekningen som er under bygging i dag. Denne informasjonen kom for sent til å kunne tas med i denne proposisjonen, og det er klart uheldig. Det må likevel ikke stoppe videre utbygging av E18 i Østfold. Det er derfor tilfredsstillende at saken blir informert om her i dag, og at den blir gjort nærmere rede for i sammenheng med budsjettet for 2007, slik også saksordføreren sa.

Per Sandberg (FrP) [11:50:07]:(komiteens leder): Det ble sagt av representanten Langeland at vi har en ny regjering, og at vi har en ny politikk. Jeg tror ikke at jeg skal ta det opp til diskusjon her i dag. Den anledningen har vi hatt i åtte måneder, og vi vil nok sannsynligvis kunne videreføre den debatten også i resten av denne perioden hvis Regjeringen måtte sitte ut perioden.

Jeg har registrert at representanten Langeland og flere fra regjeringskonstellasjonen signaliserer at det er budsjettet for 2007 som gjelder nå, og at det virkelig skal komme et stort løft innenfor samferdselssektoren. Det gleder vi oss til i Fremskrittspartiet. Jeg tror faktisk at det kan ligge noe i det også, for i kommuneproposisjonen, som skal behandles i dette huset, registrerer jeg at Regjeringen legger opp til nullvekst for kommunesektoren i 2007. Det betyr selvfølgelig at Regjeringen har frie midler å benytte på vei og annen infrastruktur. Jeg håper det er strategien fra denne regjeringen, og at den statsråden vi har til stede i dag, endelig får gjennomslag for sine sterke ønsker om økt innsats på infrastruktur. Vi imøteser derfor budsjettet for 2007 med glede.

Men til det som ligger her i dag: Hvis det er slik at Regjeringen har vist handlekraft, hadde Fremskrittspartiet ønsket seg en større mengde saker der man virkelig kunne grepet fatt i de akutte problemene vi har innenfor infrastrukturen i Norge. Likevel er det et par av disse sakene som faktisk viser hvor galt det kan gå når man har den type planlegging og prosjektering når det gjelder korridorene våre i Norge. Derfor er det viktig fra min og fra Fremskrittspartiets side igjen å presisere at det er viktig nå å fokusere på at vi får fullfinansiering av korridorene og av hele prosjekter, i stedet for å ta prosjekter stykkevis og delt. Nå må vi ha lært alle sammen at dette med å prosjektere bitvis, eller kilometer for kilometer – hvis jeg får si det slik – går galt. Og det er ikke minst Østfoldpakka fase 1 et klart svar på.

La meg også kort få kommentere den – hvis jeg får lov til å si det – søte mailen vi fikk fra statsråden i dag. Det er klart at den kom sent. Men vi er særdeles fornøyd med at statsråden informerer oss om det, for dette er helt i tråd med Fremskrittspartiets politikk. Når vi har presisert at vi ønsker oss 100 pst. finansiering av dette i én pakke, innebærer det at det skal legges til rette for det på alle mulige måter, så her har statsråden selvfølgelig Fremskrittspartiets støtte. Mitt poeng er at vi må tenke mer helhetlig med hensyn til denne typen planer og prosjekteringer for å unngå slike misser i framtiden. Det gjelder også rv. 150 Ulvensplitten–Sinsen, som går i den samme kategorien, der en får overslag og ikke har planlagt godt nok.

Men når det fra regjeringspartienes side påstås at man skal forsere Østfoldpakka fase 1, er det feil. Det vil bli en forsinkelse her, og det beklager vi sterkt. Det var også derfor vi gikk imot en revidering. Vi ville iverksette det umiddelbart for å få det ferdig.

Når det gjelder Finnfast, er det meste sagt. Men jeg tror fortsatt ikke at det siste ordet er sagt. Jeg tror nok vi kan få flere runder i forhold til det. Og jeg vil bare kort presisere at det fortsatt er smålig – direkte smålig – av staten ikke å bevilge de siste 40 mill. kr som var nødvendige for at denne bommen kunne fjernes i tråd med avtaler som lå på bordet. Men jeg registrerer at Regjeringen nå legger helt nye prinsipper til grunn. Det gjelder for øvrig også rv. 55 i Sogn og Fjordane. Her prøver Regjeringen seg igjen på et nytt prinsipp, der man nå skal innføre bompengefinansiering av rassikring. Det er klart at Fremskrittspartiet er sterkt imot det! Vi mener at staten – og absolutt statsråden fra Senterpartiet – burde vært seg sitt ansvar bevisst i forhold til det som går på rassikring, og selvfølgelig finansiert det direkte over statsbudsjettet for å få fjernet de farlige forholdene som er der.

Når det gjelder takstsystem, vil jeg bare opplyse representanten Langeland om at Fremskrittspartiet har programfestet gratis riksveiferjer. Det er ikke noe nytt fra vår side. Det gjorde vi i 2005. Men når det gjelder et nytt takstsystem, synes jeg dette er litt merkelig. Jeg håper statstråden vil redegjøre litt for dette, fordi man ønsker provenynøytralitet, men man ønsker gratis ferjer og rimeligere ferjer. Dette henger ikke sammen.

Til slutt vil jeg fremme de forslagene som Fremskrittspartiet står bak i innstillingen.

Presidenten: Representanten Per Sandberg har tatt opp de forslagene han refererte til.

Øyvind Halleraker (H) [11:55:40]: Først en liten tilbakemelding til representanten Langeland. Han er jo svært opptatt av Høyres politikk om dagen og bruker mye tid på det i sine innlegg. Det kunne være interessant å spørre representanten om hvordan det føles å sitte i regjering, i posisjon, med alle sine urealistiske forslag fra opposisjonstiden langt nede i skuffen. Høyre, derimot, fører en ansvarlig politikk både i opposisjon og i posisjon. Men tiden står jo ikke stille, og vi innser at det fortsatt er rom for nytenkning og nye løsninger. Derfor kommer vi selvsagt også med det i opposisjon.

Flere har vært innom den skuffelsen som komiteen uttrykker for at Østfoldpakka fase 1 nå ikke blir lagt fram, slik vi bad om i budsjettinnstillingen fra i høst. Jeg skal ikke bruke så veldig mye tid på det, for det tror jeg vi er enige om. Men jeg tror det er nødvendig at departementet ser nøye på saken, slik at det ikke blir noen uheldige konsekvenser i forhold til utbyggingstempoet i denne saken.

I dag er det parsellen Krosby–Knapstad vi ser på, men parsellen nærmest Akershus ligger jo enda lenger fram i tid. Der er det faktisk størst trafikk, helt opp mot 16 000 ÅDT. Og vi har på andre motorveistrekninger i landet sett at det gir en sterk forbedring med henyn til ulykker, spesielt alvorlige ulykker. Ellers må jeg nok få si at jeg tror kanskje et slikt prosjekt som dette, som vi jo fikk beskrevet da komiteen var på sin tur i Østfold, ville ha stått seg på å bli realisert som et OPS-prosjekt, hvor man altså fikk mulighet for å ta hensyn til alle synergier i prosjektet.

Så litt om Finnøy. En samlet komite var opptatt av Rennfast/Finnøy-problematikken og forlenging av innkrevingsperioden på bomstasjonen på Sokn. Vi følte vel alle at vi var i grenseland, og at vi – både flertallet og mindretallet – derfor anviste løsningsforslag for å avhjelpe denne ekstrabelastningen. Departementet har ikke tatt noen av forslagene til følge. Det er altså ikke noe bidrag fra staten til denne løsningen. At man nå foreslår at lavere rente kommer Rennfast til gode, er jo ikke noe bidrag i så henseende. Det skulle ellers bare mangle at ikke det skjedde!

Så til forslagene som er avvist. Lånet til Rennfast på 16,7 mill. kr, som vi bad om å få overført, er ikke engang vurdert i dokumentet. Det burde være rimelig, i den situasjonen man står oppe i. Så spørsmålet er: Hvorfor er ikke dette kommentert i det hele tatt?

Når det gjelder ordningen med innsparte ferjetilskudd, ønsket flertallet seg en endring som ville styrket økonomien i prosjektet. Departementets svar har etter min mening klare mangler. Argumentet om at det å utbetale et engangsbeløp vil svekke andre ferjesamband, er rent bokholderi. Staten kan betrakte det som et lån og beregne seg en diskonteringsrente for hele perioden som ville gitt bedre økonomi i prosjektet og dermed redusert Sokn-perioden. Slik det er nå, er det i realiteten bompengeselskapet som må finansiere dette med atskillig høyere rente, som gir lengre Sokn-periode. Departementet hopper også lett over det faktum at økt trafikk ved fortsatt ferjedrift ville kreve fornying av materiell og øke tilskuddsbehovet for staten. Vi har i våre merknader vist til at Hordaland fylkeskommune har en lignende ordning for sine ferjeavløsningsprosjekt, som har fungert utmerket. Her kan staten lære.

Til slutt vil jeg si noen ord om AutoPASS. At Regjeringen nå stopper den utviklingen som man har arbeidet for i lang tid, er etter min mening et tilbakesteg. Jeg håper at statsråden vil vurdere dette på nytt. Her ligger Norge i forkant internasjonalt. Mange ser til oss for det vi har greid å få til, og jeg håper inderlig at denne utviklingen ikke stopper opp.

Jeg tar med dette opp de forslagene som vi står sammen med andre om i innstillingen.

Presidenten: Representanten Øyvind Halleraker har tatt opp de forslag han har referert til.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Jan Sahl (KrF) [12:01:15]: Jeg vil gjerne benytte sjansen til å si litt om noen av sakene i proposisjonen og litt om Kristelig Folkepartis generelle samferdselspolitiske prioriteringer og holdninger, siden dette er en samleproposisjon knyttet nært opp til revidert budsjett.

Fremkommelighet er et viktig stikkord for Kristelig Folkeparti. Gode og hensiktsmessige transportløsninger er helt nødvendig for bosetting og næringsliv. Vegnettet er en livsnerve for regional og lokal utvikling og er viktig både i distriktene og i sentrale områder, spesielt der veg er eneste transportmulighet. Altfor mange blir hver eneste dag drept eller alvorlig skadet i trafikken.

I tråd med dette er Kristelig Folkeparti skuffet over at Regjeringen ikke kommer til Stortinget med en revidering av Østfoldpakka fase 1, slik Østfold fylkeskommune ber om. Vi forutsetter at dette ikke skaper ytterligere forsinkelser, og vi forventer en forsering av E18 i Østfold. Kristelig Folkeparti støtter i likhet med det tidligere talere har uttrykt, opplysningene som kom i statsrådens e-post om E18 til komiteen i dag, og ser det som positivt.

Manglende rassikring kan også øke ulykkesrisikoen og skape utrygghet. Kristelig Folkeparti har derfor i vårt alternative reviderte budsjett foreslått ytterligere økning til rassikringsposten, i tillegg til den økningen vi foreslo i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2006. I tråd med dette er vi svært positive til at rassikringsprosjektet Fatlaberget i Sogn og Fjordane nå realiseres. Innsats for rassikring er viktig for at befolkningen skal føle trygghet, og for at folk og næringsliv skal ha et sikkert og stabilt transporttilbud.

Nå må representantene fra regjeringspartiene slutte med å si at Finnfast

«etter fleire års utsetting av førre regjering, no endeleg er vedteke».

Det stemmer rett og slett ikke. Forrige regjering utsatte ikke Finnfast. Vi skal være enige om at behandling av slike saker tar tid. De skal gjennom mange instanser og mange nivåer, men da denne saken kom til den forrige regjeringen, ble den behandlet i ekspressfart. Når det er sagt, ønsker Kristelig Folkeparti å gi Regjeringen ros for at den har lagt velviljen til og forsøkt å begrense bompengeperioden på Sokn. Vi er svært tilfredse med at Samferdselsdepartementet har konkludert med at fordelene ved lavere rente bør komme trafikantene i Sokn bomstasjon til gode. Vi mener det er klokt at innkrevingsperioden på Sokn på denne måten reduseres med to–tre måneder til om lag fem måneder, regnet fra 15. mars 2006.

Når Kristelig Folkeparti ikke lar saken ligge med dette, er det fordi vi ønsker en vurdering også av de andre forslagene til hvordan en forlenging av bompengeperioden på Sokn kan unngås. Vi er klar over at det nå er en flertallsregjering som styrer Norge. Vi håper imidlertid at det ikke betyr at forslag til alternative løsninger ikke tas opp til vurdering. Vi har ikke registrert at departementet har vurdert de tre forslagene som lå i mindretallets merknader i Innst. S. nr. 95 for 2005-2006. Vi fremmer derfor forslagene i dag, i håp om at de nå blir vurdert. Dette er altså forslag til løsninger som kan forkorte bompengeperioden på Sokn uten at ytterligere statlige midler bevilges.

Jeg tar herved opp mindretallsforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Avslutningsvis vil jeg peke på at mange lokalsamfunn er avhengige av ferjer. Riksvegferjene utgjør en viktig del av et godt kommunikasjonstilbud for innbyggere og næringsliv. Det er avgjørende med et best mulig tilbud når det gjelder frekvens og kapasitet. Kristelig Folkeparti foreslår derfor i revidert nasjonalbudsjett å øke bevilgningene til drift av riksvegferjene med 5 mill. kr.

Når det gjelder takstsystemet, synes Kristelig Folkeparti det er positivt at det skal arbeides videre med det, slik at vi kan sikre en best mulig ordning for trafikantene.

Siden jeg har litt tid til slutt, ønsker jeg også kort å komme innom representanten Langelands henvisning til opposisjonspartiene om vår iver etter å fremme saker. Representanten Langeland er nå i regjering, og sannsynligvis skal han sitte lenge i regjering, men på sikt kan han komme i opposisjon. Da skjønner jeg det slik at konklusjonen er at han skal slutte å fremme forslag. Det kan jo gjøre det litt enklere for en kommende regjering.

Presidenten: Representanten Jan Sahl har tatt opp det forslaget han har referert til.

Eli Sollied Øveraas (Sp) [12:06:35]: Bondevik II-regjeringa med samferdsleminister Torild Skogsholm frå Venstre i spissen innførte i førre stortingsperiode utprøving av nytt takstregulativ i riksvegferjedrifta gjeldande frå 1. mars 2003. Utprøvinga gjaldt først fem ferjesamband, og vart så utvida til å gjelde åtte samband.

Senterpartiet var positivt til at passasjerar fekk reise gratis, men svært skeptisk til at det var næringslivet som skulle betale kostnadane. Det kom også sterke innvendingar frå næringslivet då dette vart innført.

For Senterpartiet er det viktig å redusere transportkostnadene for næringslivet, som er totalt avhengig av ferjer for å få fram produkta sine til marknaden. Vi er derfor svært nøgde med at takstforsøka vert avslutta frå 31. desember 2006, med unntak av sambandet Flakk–Rørvik. Like eins er Senterpartiet nøgd med at det vert arbeidd vidare med takstsystemet med sikte på å oppnå effektiviseringsgevinstar. Det er òg positivt at det vert arbeidd vidare med innføring av ei felles betalingsordning for alle riksvegferjene.

Ei innføring av eit rabattkort som kan nyttast i heile landet, vil medføre ein stor fordel for brukarane. Ikkje minst vil dette vere svært gunstig for næringslivet som transporterer varer over store avstandar og gjennom mange ferjesamband.

Som sagt innleiingsvis var det Bondevik II-regjeringa som innførte utprøving av nytt takstregulativ. I og med at denne ordninga skulle vere provenynøytral, vart kostnadane påførde næringslivet. Eg merkar meg derfor med undring at Høgre og Venstre, som i regjeringsposisjon bidrog til at næringslivet fekk ekstra kostnadar, no i form av vedtak foreslår eit takstsystem som ikkje må føre til at kostnadane vert velta over på næringstransportar. Det kan vel bety ei erkjenning av at denne ordninga neppe har vore noka god ordning for næringslivet.

I Soria Moria-erklæringa varsla Regjeringa at ho ville setje i gang eit utgreiingsarbeid om gratis ferje på riks- og fylkesvegnettet. Ein rapport om dette skal liggje føre i 2006. Dette arbeidet er i gang. Dette stør Venstre i fleirtalsmerknaden saman med regjeringspartia og Kristeleg Folkeparti. Samtidig står dei saman med Høgre om eit forslag om ei snarleg prøveordning med gratis riksvegferje. Dette heng dårleg saman.

I førre stortingsperiode følgde eg svært mange samferdsledebattar i Stortinget. Eg registrerte aldri interesse frå dåverande samferdsleminister frå Venstre for prøveordningar med gratis ferje. Så vidt eg veit, kom det heller aldri forslag om dette frå førre regjering. Det står i sterk kontrast til det som representanten Halleraker sa i innlegget sitt om at Høgre førde same politikk i opposisjon som i posisjon.

Denne regjeringa har vist, og skal fortsetje å vise, handlekraft når det gjeld ferjepolitikken. Det verkar derfor både komisk og lite seriøst når dei to tidlegare regjeringspartia Høgre og Venstre fremjar forslag om å setje i verk saker som denne regjeringa har varsla, men som dei sjølve aldri fremja i posisjon.

Statsråd Liv Signe Navarsete [12:10:38]: Eg vil fyrst gje uttrykk for at eg er godt nøgd med den tilslutninga som er i komiteen til sakene i samleproposisjonen. Eg skal kommentere nokre av sakene.

Det er i samleproposisjonen varsla at me vil kome tilbake til E18 Krosby–Knapstad i budsjettet for 2007. Eg har merka meg at komiteen har hatt og har eit ynske om rask framdrift.

Eg har nyleg fått opplyst frå Statens vegvesen at det alt i 2005 vart teke ut masse på prosjektet E18 Krosby–Knapstad. Stortinget har førebels ikkje hatt oppstart av E18 Krosby–Knapstad til handsaming. Arbeidet på Krosby–Knapstad vart gjort for å sikre masse til bygging av prosjektet mellom Sekkelsten og Krosby. Statens vegvesen har no orientert om at det òg er planlagt arbeid på prosjektet E18 Krosby–Knapstad i 2006, denne gongen for å sikre masse til bygging av prosjektet E18 Momarken–Sekkelsten.

Vegvesenet har opplyst at fylkesmannen har sett krav til at inngrepet på Krosby–Knapstad, av omsyn til ein lokal flaggermusbestand, må gjerast om sommaren. Av omsyn til framdrifta håpa eg at Stortinget ville vere samd i at det kan utførast arbeid på E18. Eg er veldig nøgd med dei signala eg har fått frå denne talarstolen i dag om at så kan skje. Viss ikkje ville ein ha mist ein heil sesong og måtta ha venta på grunn av fylkesmannen sitt vedtak. Eg er takksam for at ein har vist velvilje i salen i dag.

Vegvesenet har opplyst at slik masseflytting mellom prosjekta på E18 vil vere nødvendig ut frå eit mål om rasjonell utbygging av vegen. Eg er ikkje nøgd med at informasjonen om dette kom for seint til at eg kunne gjere greie for dette i proposisjonen. Eg vart kjend med situasjonen fyrst dei siste dagane. Eg skal gjere nærare greie for saka i samband med statsbudsjettet for 2007.

Når det gjeld rv. 150 Ulven–Sinsen, kjem Samferdselsdepartementet – som komiteen òg nemner – tilbake til eit revidert kostnadsoverslag, vidare framdrift og finansiering av prosjektet når nærare avklaringar ligg føre.

I St.prp. nr. 38 for 2005-2006 om Finnfast vart det lagt til grunn eit finansieringsbidrag på 65 mill. kr ved å forlengje innkrevjinga i Sokn bomstasjon på E39 i Rennesøy med sju–åtte månader. I samband med handsaminga av denne proposisjonen bad Stortinget Regjeringa om å vurdere justeringar i finansieringsopplegget for å redusere perioden for den forlengde innkrevjinga. Moglege justeringar ville vere å nytte lågare lånerente enn det som er lagt til grunn i St.prp. nr. 38, og raskare utbetaling av dei innspara ferjetilskota.

Regjeringa har vurdert slike justeringar, og sidan bompengeselskapet har inngått ny fastrenteavtale, kan det leggjast til grunn ei lågare lånerente enn det St.prp. nr. 38 la til grunn. Regjeringa har føreslått at denne fordelen skal kome trafikantane i Sokn bomstasjon til gode. Det tyder at innkrevjingsperioden vert redusert med to–tre månader til om lag fem månader, rekna frå 15. mars i år. Eg er glad for at fleirtalet i komiteen er samd i denne vurderinga.

Når det gjeld utbetaling av det innspara ferjetilskotet, tilrår ikkje Regjeringa at det vert gjort endringar i prinsippet om tidspunktet for utbetaling. Ei eingongsutbetaling av ferjetilskotet vil bryte med tankegangen i modellen som er innarbeidd og følgd i alle tidlegare saker. Ei eingongsutbetaling vil føre til at ferjebudsjettet reelt sett vil verte svekt, og konsekvensen vil enten vere reduksjon i ferjetilbodet og/eller auka takstar, eller at ein må tilføre posten midlar frå andre postar på vegbudsjettet. Eg er difor glad for at fleirtalet sluttar seg til Regjeringa sitt forslag om å halde fast ved den opphavelege modellen for utbetaling av ferjetilskot.

Eg skal òg seie litt om rv. 55 mellom Sogndal og Leikanger. Der er det to rasutsette parti, eit ved Stedjeberget og eit ved Fatlaberget. Arbeidet på Stedjeberget er godt i gang, og det er raskare framdrift enn føresett. Prosjektet skal etter planen verte opna for trafikk sommaren 2007. Dei siste åra har det vore fleire stengingar på rv. 55 ved Fatlaberget. Det er gjennomført tiltak med reinsking og oppsetjing av fangnett som sikrar mot dei minste nedfalla, men sikring mot større steinsprang kan berre skje ved å byggje ein tunnel. Prosjektet vil vere svært viktig for å auke trafikktryggleiken på vegen, og vil føre til at Leikanger og Sogndal kommunar kan vidareutviklast som eit felles bu- og arbeidsområde. Prosjektet omfattar bygging av om lag 3,2 km ny veg og ein 2,3 km lang tunnel. Anleggsarbeida er planlagde å starte hausten 2006, med opning for trafikk i 2008.

I stortingsmeldinga om Nasjonal transportplan vart det av den dåverande regjeringa lagt til grunn at 50 pst. bompengedel skulle gjelde. Fleirtalet i samferdselskomiteen meinte at sjølv om hovudregelen må vere 50 pst., ville ein òg vere fleksibel i område med lite trafikkgrunnlag. Eg er samd i den vurderinga. Eg meiner det er viktig å gjennomføre rassikringa av Fatlaberget så fort som mogleg.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Arne Sortevik (FrP) [12:16:20]: Vi har fått en ny regjering, som det er sagt flere ganger i både denne og foregående sak. I denne saken får vi noe ny politikk. Den er til gjengjeld fryktelig dårlig. Det å finansiere rassikringsprosjekter med bompenger er en fryktelig dårlig politikk.

Der Regjeringen kunne skape ny, viktig og solidarisk politikk, avslo den. Nå har statsråden nettopp gjentatt begrunnelsen i saken, at man ikke tilrår en modell med tidlig utbetaling av ferjeavløsningsmidler. Poenget er selvfølgelig ikke – som statsråden fortsatt argumenterer med – at dette skal gå på bekostning av andre poster i inneværende års budsjett, men det skal være en forskuttering fra en stat som har mange penger. For å hjelpe på omkostningene ved spleiselagprosjekter må det selvfølgelig være å se på som et lån, og behandles som et lån, også i de statlige budsjettene.

Så derfor blir mitt spørsmål: Mener statsråden virkelig det hun nå sier? Hvis man skulle velge ny politikk og sikre forskuddsutbetaling av ferjeavløsningsmidler for å lette finansieringen som andre enn staten er med og betaler, skulle man altså hente de pengene fra andre steder i budsjettet i stedet for å låne dem ut, og på den måten lette finansieringen for andre som betaler statens regning?

Statsråd Liv Signe Navarsete [12:17:51]: For det fyrste var det veldig synd at den førre regjeringa med støtte frå Framstegspartiet ikkje fekk fremja Finnfast, så me kunne fått sett korleis ein ynskte å finansiere prosjektet. Det vart liksom med store ord i valkampen. Dessverre er det ikkje rett det som vart sagt, at det var gjort eit raskt og godt arbeid av den førre regjeringa. Det raske og gode arbeidet måtte gjerast etter regjeringsskiftet.

Det er slik, som eg hevdar, at me har ei budsjettramme som vert vedteken i budsjettet. Tillèt ein ein auke på ein plass, betyr det kutt på andre plassar. Eg registrerer at Framstegspartiet har eit anna syn på det, og har ein annan måte å budsjettere på enn andre parti, men eg held meg til den budsjettramma som eg vert tildelt gjennom dei ulike budsjettrundane. Og då er det faktisk slik at det å auke ramma ein plass, betyr kutt andre stader.

Øyvind Halleraker (H) [12:19:03]: Det gjelder et tema som er tatt opp tidligere, nemlig provenynøytraliteten. Jeg vil våge den påstand at dette er et beløp som samfunnet antagelig ville fått inn igjen totalt sett ved at man fikk en bedre effektivitet og også besparelser på billettørsiden.

Det er nettopp dette med AutoPASS jeg vil spørre statsråden om. Der har vi hatt – etter det jeg vet i alle fall – en enighet om at her skal ambisjonen gå videre til å dekke ikke bare bomstasjoner, men ferjer, kanskje parkeringshus og også bensinstasjoner for forbrukerne. Nå stopper dette opp. Dette er altså en ordning som ville lettet hverdagen for trafikantene i betydelig grad, og jeg synes det er beklagelig. Er statsråden enig med meg i dette?

Statsråd Liv Signe Navarsete [12:20:10]: Den førre regjeringa sette i gang fleire prøveprosjekt for å prøve ut eit nytt takstsystem. Etter at prøveprosjekta vart avvikla, har det vore ei evaluering, og det har vore ei høyring med ulike instansar. Næringsinteresser og ikkje minst lokale styresmakter har hatt moglegheit til å få seie si meining. Høyringsrunden etter forsøka var svært negativ, og det gjekk fyrst og fremst på at kostnadene vart velta over på enkelte køyretøygrupper. Sjølv etter å ha vurdert ulike tilpassingar fann eg at det fekk så uheldige utslag at eg stoppa den prosessen. Eg vil gå vidare med å sjå på korleis me kan utvikle eit takstsystem som ikkje får dei uheldige utslaga som ein la opp til med dei forsøka ein hadde i den førre perioden. Derfor har me teke ein tenkjepause.

Jan Sahl (KrF) [12:21:18]: Jeg har forståelse for at Regjeringen ikke forholder seg til mindretallsforslag fra Stortinget, men av og til kan det jo ligge noen godbiter i mindretallsforslagene, og det kan jo også være slik at en flertallsregjering av og til kan ha behov for et mindretall.

Når det gjelder Finnfast, fremmet altså et mindretall et forslag i tre punkter, som kunne ha ført til at vi kanskje hadde kommet betydelig ned i den tiden vi hadde trengt å ha bommen oppe på Sokn. Jeg har tidligere gitt uttrykk for at jeg er glad for det som er gjort der.

Jeg bare repeterer de tre punktene i forslaget, og så ber jeg om ministerens kommentarer til dem:

• å overføre rentefritt lån fra Rennfast på 16,7 mill. kr til Finnfast

• at drifts- og vedlikeholdskostnader på vegnettet ikke skal finansieres i nedbetalingstiden ved hjelp av ferjeutløsningsmidler fra fylke og kommune, men finansieres over ordinært budsjett

• på vanlig måte å legge til grunn trafikkgrunnlaget som er anbefalt av Vegdirektoratet

Statsråd Liv Signe Navarsete [12:22:26]: Regjeringa vurderte dei ulike elementa òg i forhold til å overføre rentefritt lån på Rennfast, og vurderinga vart lagd fram i proposisjonen. Ein vurderte det slik at ein ikkje gjekk inn på den ordninga.

Når det gjeld dei andre punkta, har eg sjølvsagt vurdert dei, men eg har ikkje kome til at eg vil gå inn på dei. Eg er heilt samd med representanten Sahl: Me skal lytte til mindretalet, og me skal òg ta mindretalet særdeles på alvor. Eg ynskjer òg at denne salen skal byggje breie fleirtal så langt det er mogleg.

Det var òg eit punkt som vart nemnt, om å leggje til grunn trafikkgrunnlaget som er anbefalt av Vegdirektoratet på vanleg måte. Det er innført ei ordning med kvalitetssikring av prosjekt. Det var førre regjering som gjorde det prinsippet gjeldande, og det var i den prosessen at trafikktala vart endra.

Bård Hoksrud (FrP) [12:23:44]: I en tidligere sak forstod ikke statsråden spørsmålet mitt, så jeg skal prøve å være klar og tydelig nå.

Jeg registrerer i proposisjonen at statsråden nå har stoppet endringer i takstsystemet. Spørsmålet mitt er: Vil statsråden gå bort fra det som lå til grunn med provenynøytralitet, slik at det med kjøp av riksveiferjer blir borte, slik at riksveiferjene skal bli gratis, slik Regjeringen egentlig ønsker? Kan statsråden bekrefte at hun vil ta hensyn til det når hun jobber videre med denne problematikken?

Statsråd Liv Signe Navarsete [12:24:24]: I Soria Moria-erklæringa er det slått fast både at ferjene er ein del av riksvegnettet, og at Regjeringa vil arbeide for å gjere den belastninga mindre, altså å gjere bruk av ferjene rimelegare og å greie ut ei ordning med gratis ferje. Me er i gang med begge delar. Me sette ned takstane med 5 pst. på verdikort frå 1. mai. Me er i gang med ei utgreiing om gratis ferje og skal, når ho er avslutta, vurdere om me skal få enkelte strekningar som prøveprosjekt for gratis ferje.

På spørsmålet om me skal gå vekk frå provenynøytralitet, ligg det i det eg no har sagt, at i alt som Regjeringa gjer framover i ferjesektoren, skal det vere eit overordna mål ut frå Soria Moria at det skal verte rimelegare for folk å bruke ferjene. Derfor kunne me heller ikkje gå vidare med det prosjektet som låg frå førre regjering, som faktisk ville ha gjeve ein stor kostnadsauke for enkelte grupper, ikkje minst for næringslivet.

Øyvind Halleraker (H) [12:25:40]: Jeg tolker det forrige svaret fra statsråden positivt når det gjelder takstregulativet. Det kan av og til være klokt å ta en pause, se hvor man befinner seg, og hvor man vil gå videre, men jeg håper ikke at det betyr at man legger ned ambisjonsnivået om nettopp å utvikle AutoPASS-systemet. Her har Norge vært i forkant, og er det fortsatt, med å videreutvikle det systemet, også for nordisk interoperabilitet og videre også i europeisk perspektiv. Det håper jeg er en del av det statsråden tar seg tid til å tenke gjennom i pausen.

Statsråd Liv Signe Navarsete [12:26:27]: Som eg sa i mitt førre svar, slo det systemet ein hadde på utprøving, uheldig ut for ein del grupper. Eg har framleis ikkje fått noko godt svar på om me kan få til eit system med AutoPASS der ein kjem betre ut. Det må me eventuelt kome tilbake til.

Eg kan ikkje i dag slå fast at me får eit system med AutoPASS, men det er klart at eg skjønar representanten Halleraker sitt ynske om at ein skal få eit enklast mogleg system. Det enklaste systemet ville sjølvsagt vere å få til gratis ferje, slik at me slapp både AutoPASS og andre ting. Det er ei god målsetjing å jobbe fram mot. Men til dess det kan skje, er iallfall statsråden og Regjeringa sin intensjon at me skal forenkle systemet best mogleg, til beste for dei reisande som brukar ferjene langs kysten.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ingrid Heggø (A) [12:27:55]: Eg ynskjer å dra fram ei av sakene i samleproposisjonen, og det gjeld rassikring av Fatlaberget i Sogn og Fjordane. Dette er ei særs viktig vegstrekning for at vi skal ha ein bu- og arbeidsmarknad i Indre Sogn. Det har verkeleg vore ein lang og krunglete veg fram til vi er komne så langt som vi er i dag.

Då ordførar Olav Lunden i Leikanger tok opp saka på konstituerande kommunestyremøte den 30. oktober 2003, ja, då hadde denne saka ikkje hatt framgang på 15 år!

Utgreiinga viste at det var mogleg å bompengefinansiera rassikring av Fatlaberget. Godkjenning i kommunestyra i Leikanger og Sogndal kom på plass i januar 2005, og i april same år vart bompengeselskapet stifta.

Denne bompengefinansieringa av rassikring av Fatlaberget er godt forankra i lokalmiljøa, både i Leikanger og i Sogndal. Det må i dag vera ein gledeleg dag for Leikanger-ordføraren, som nettopp hadde rassikring av Fatlaberget som sin tiltredingslovnad for folket i Leikanger for tre år sidan.

Dei 500 personane som pendlar ut av Leikanger kvar dag, kan ferdast trygt, dei 240 personane som pendlar inn til Leikanger kvar dag, kan ferdast trygt, og – sist, men ikkje minst – 100–120 skuleelevar som ferdast dagleg på denne strekninga, kan òg ferdast trygt. Ja, det er ein lette for alle som ferdast på denne strekninga, og for alle som bur i området, at vi no får på plass denne rassikringa.

Svein Roald Hansen (A) [12:29:46]: Jeg vil gjerne uttrykke glede over at man i Stortinget i dag sørger for at man kan fortsette med å ta ut masse i et fjell som ligger på en strekning av E18 som ennå ikke er såkalt tatt opp til utbygging. Det at man kan gjøre det på så kort varsel, viser at man har evne til smidighet for å få gjort fornuftige ting. Når jeg likevel tar ordet, er det fordi man jo undres på hva det er med et regelverk som gjør at en slik opplagt ting må innom Stortinget. Riktignok er dette huset opptatt av å styre hver eneste veikrone til den veistubben som det er flertall for, men så detaljorienterte kan vi vel ikke være at vi også skal bestemme hvilke fjell man skal sprenge i stykker for å få stein til den veien! Det kan i hvert fall ikke være slik at en fylkesmann – flaggermus eller ikke flaggermus – kan si nei til å ta ut masse i et fjell som ligger litt lenger framme på strekningen, selv om ikke dette huset har vedtatt at en kan begynne å bygge der. Alternativet er jo å sprenge i stykker et annet fjell, og i dette tilfellet ville man fått for mye stein når man siden skulle sprenge ut det fjellet som man nå kan sprenge i stykker. Jeg håper derfor statsråden også kan se på hvor, i hvilken detalj, denne djevelen sitter, slik at vi kan slippe å ha politisk behandling i det hele tatt. Dette er noe som entreprenøren burde kunne vurdere ut fra hvor det er mest fornuftig og rimelig, og hvor det vil gi den beste utbyggingen.

Jeg har blitt fortalt, jeg vet ikke om det er sant, at tunnelen fra Tromsø sentrum til flyplassen kom i stand på følgende måte: Det skulle bygges et tilfluktsrom, men entreprenøren sluttet ikke å sprenge før han var gjennom fjellet på den andre siden. Da var hullet der, og myndighetene ble tvunget til å asfaltere, så veien kom. Det er ikke noen forbilledlig måte å gjøre det på, men den andre ytterligheten er jo å lage et så strengt regelverk at man ikke kan begynne å legge til rette på en strekning som skal komme, selv om en nå ikke riktig vet når den kommer, og selv om den altså ikke er besluttet å komme. Derfor håper jeg statsråden kan gå tilbake og finne ut i hvilken detalj det er dette problemet sitter, og så komme tilbake til Stortinget og få løst det.

Øyvind Halleraker (H) [12:32:27]: De tre minuttene jeg har til rådighet, skal jeg ikke benytte. Jeg vil etter statsrådens svar her i dag bare få anmode om at det forslaget som er fremsatt fra Høyre og Venstre, gjøres om til et oversendelsesforslag.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.