Bjørn Jacobsen (SV) [12:09:30]: (ordførar for saka):Først vil eg gje ros til dei som har fremma forslaget. Det er artig og interessant når opposisjonen fremmar forslag til det som er gode punkt i Soria Moria-erklæringa.

Meininga med det utvalet som det står om i Soria Moria-erklæringa – og som ein vil skal bli ein kommisjon – var, og er, å leggje grunnlaget for ein ny langtidsplan for Forsvaret. Vi tenkjer oss at dette arbeidet skal kunne gå parallelt med arbeidet med FS 2007, og at det skal gå rimeleg greitt for seg. Det er gjeve eit mandat. Det vil bli sendt rundt ein invitasjon til å deltake. Utvalet vil antakeleg bli sett ned før sommaren, og det vil vere ferdig med jobben sin neste haust.

Ein kan sjølvsagt ha ein debatt om utvalet burde hatt endå lengre tid, om det burde ha vore ein kommisjon med eit større og vidare felt. Eg vil oppfordre opposisjonen – og ikkje minst Framstegspartiet – til nok ein gong å studere Soria Moria-erklæringa. Der vil ein finne eit anna punkt – til både glede og nytte – der det heiter at Regjeringa ønskjer å

«opprette et nytt rådgivende utvalg for sikkerhetspolitikk og samfunnssikkerhet».

Eg trur at den lengre og breiare tilnærminga som opposisjonen og Framstegspartiet kanskje ønskjer av dette utvalet, vil kunne finnast der.

Som vi seier i alle debattar: Forsvaret er og har vore inne i ein omstillingsprosess – og kjem til å vere det. Det er ingen tvil om at miljøa utafor storting og regjering har behov for å deltake i dette, og også for å komme med innspel når det gjeld korleis Forsvaret skal vere i framtida. Ikkje minst har dette ein distriktsdimensjon. Derfor er det heller ikkje urimeleg at det utvalet som blir sett ned, får ei brei samansetjing og eit mandat der ein sjølvsagt også tek utgangspunkt i at det er andre utafor stortings- og regjeringsmiljøet som vil seie si meining om Forsvaret si framtid. Det trur eg vi berre skal vere glade for. Vi skal òg vere glade for at utvalet får ei tidsramme innafor eit år, slik at vi ikkje dreg debatten for langt, men har ein del rådslåingar rundt omkring i landet og får konkrete og gode innspel.

Dei som har gått imot dette forslaget, vil sikkert gjere godt greie for dette sjølve, men eg ser at Høgre sin representant har tolka det som at det er to ulike forslag til utgreiingar. Eg håpar at representanten frå Høgre vil finne gode svar i det eg har sagt, at det også ligg føre eit forslag i Soria Moria-erklæringa om eit endå breiare utval, som skal jobbe endå breiare og på lengre sikt enn det det eittårige utvalet som no kjem til å bli sett ned, skal.

Signe Øye (A) [12:12:51]: Forsvaret og forsvarspolitikken er ikke tjent med symbolpolitikk og politiske spill fra Stortingets side. Men når en leser innstillingen, er det dessverre grunn til å stille spørsmål ved om det ikke er akkurat det som er tilfellet i denne saken. Det blir en debatt om ord, for mens regjeringspartiene og Fremskrittspartiet egentlig er enige om viktigheten av å få vurdert Forsvarets framtidige utfordringer i et mer politisk perspektiv – i tillegg til det fagmilitære perspektivet som forsvarssjefen skal gi i FS 2007 – er vi her uenige om konklusjonen.

Regjeringen har allerede gjennom Soria Moria-erklæringen varslet at den vil «nedsette et bredt sammensatt utvalg for å forberede grunnlaget for en ny langtidsplan for Forsvaret fra 2009», og at utvalget også må se dette i et mer langsiktig perspektiv, med en tidshorisont fram mot 2020–2025. Helt siden i fjor høst visste vi at dette ville komme. Det visste også Fremskrittspartiet. Likevel fremmer de et eget forslag.

I likhet med det Fremskrittspartiet fremmer forslag om i det private forslaget, mener også Arbeiderpartiet at sentrale valg og vurderinger knyttet til Forsvarets videre utvikling framover må gis en bredere behandling enn de rent militærfaglige vurderinger som FS 2007 vil kunne gi oss. Det er Høyre ikke enig i. De mener – slik de skriver i sine merknader – at

«Forsvarets situasjon er godt utredet (...) frem til 2008.»

Men neste langtidsplan skal jo gå mye lenger enn til 2008.

Vi mener at en kombinasjon av anbefalinger fra FS 2007 og fra et bredt sammensatt politisk utvalg vil kunne gi regjering og storting et godt grunnlag for å foreta de rette beslutninger for et forsvar for framtiden.

Mye er oppnådd i arbeidet med å modernisere Forsvaret. Samtidig står Forsvaret overfor betydelige utfordringer på lengre sikt, ikke minst med tanke på å skape en langsiktig balanse mellom Forsvarets oppgaver, ambisjonsnivå og ressurstilgang. Forsvarets videre utvikling må derfor vurderes opp mot nasjonale og internasjonale utviklingstrekk. Vi må vurdere hva slags forsvar nasjonen har behov for sett i relasjon til bl.a. ulike sikkerhetspolitiske scenarioer og mulige framtidige trusselbilder, herunder Norges internasjonale forpliktelser knyttet til FN, NATO og europeisk og nordisk samarbeid. Vi må videre se på Forsvarets og militærmaktens rolle i relasjon til samfunnssikkerheten. Vi må vurdere Forsvarets ambisjonsnivå knyttet opp mot bl.a. temaer som industripolitikk, verneplikt og overordnede prinsipper i forhold til Forsvarets framtidige lokaliseringer.

Nettopp på bakgrunn av at Fremskrittspartiet i sitt private forslag i stor grad tok utgangspunkt i de samme perspektiver og utfordringer som regjeringspartiene er opptatt av, forsøkte Arbeiderpartiet og SV i komiteen i det lengste å få til en samlet komitemerknad i denne saken. Jeg konstaterer dessverre at det ikke lot seg gjennomføre. Man kan derfor spørre seg om hva Fremskrittspartiets egentlige hensikt med dette private forslaget er når de avviser vår invitasjon til samarbeid om nasjonens framtidige forsvarspolitikk. Derfor – hvis det kun er symbolpolitikk og partimessige markeringer som skal telle og prioriteres – fortjener forslaget faktisk å bli avvist.

Henning Skumsvoll (FrP) [12:17:14]: I Soria Moria-erklæringen åpner Regjeringen for etablering av et bredt og rådgivende forsvarspolitisk utvalg. Regjeringen har ennå ikke etablert et slikt utvalg. Fremskrittspartiet ønsker derfor å fokusere på behovet for en dyptgående vurdering av Norges forsvars- og sikkerhetspolitikk gjennom en forsvarskommisjon. Det ønsker vi å gjøre nå.

Det har vært oppnevnt flere forsvarskommisjoner i Norge for å vurdere og eventuelt foreslå endringer i Forsvarets organisasjon – den første i 1920, deretter i 1946, i 1974 og i 1990. Den siste la grunnlaget for utviklingen av Forsvaret fram mot år 2000.

Norge står i dag overfor nye og andre sikkerhetspolitiske utfordringer enn dem vi hadde i 1990. Fremskrittspartiet er opptatt av at det i nordområdene finnes store ressurser både i og under havet. Norge har et forvaltningsansvar her. Dette har innvirkning på vårt behov for tilstedeværelse og suverenitetshevdelse i nordområdene og på vår kontinentalsokkel.

Deler av nordområdene er omstridt. Det er derfor viktig å ha en gjennomgripende strategi for hvordan vår forsvars-, sikkerhets- og utenrikspolitikk skal ses i sammenheng med våre nye utfordringer for Forsvaret. Forsvaret har de senere år gjennomgått store organisasjonsendringer og konseptuelle nyvalg. Reduserer Forsvaret sin tilstedeværelse i Nord-Norge, reduseres også muligheten til suverenitetshevdelse i det samme området.

Luftforsvaret har spesielt store utfordringer i forhold til nye strategier og til krav om endrede reaksjonsmønstre fra NATO og FN. Som følge av stadig nye krav fra våre allierte og nyutvikling av nye luftstridsplattformer og kapasiteter vil det være nødvendig å foreta en langsiktig vurdering av hvorledes Luftforsvaret skal framstå i framtiden.

Forsvarets stadige fokusering på utenlandsoperasjoner har endret utdannings- og tjenestemønsteret i Forsvaret. Dette, sammen med reduserte bevilgninger, har framtvunget kraftige kutt når det gjelder både tilstedeværelse og aktiviteten generelt i Forsvaret. Fremskrittspartiet mener at Forsvaret nå har behov for å få en langsiktig strategi for hvordan framtidens forsvar skal være, bl.a. hvor stor organisasjonen skal være, og hvor store ressurser som må bevilges for å oppnå dette.

Samfunnssikkerhetsbegrepet har kommet sterkt fram i den senere tid. Forsvarets rolle i samfunnssikkerhetsbildet er betydelig, og de framtidige oppgaver når det gjelder størrelse og lokaliseringer av Forsvarets organisasjon og tjenesteyting må klargjøres. Fremskrittspartiet mener derfor det nå er tid for å opprette en ny og bredt sammensatt forsvarskommisjon som skal se på Forsvarets rolle i framtidens Norge ut fra de faktorer vi i dag kjenner, og med blikk for morgendagens utfordringer. Fremskrittspartiet vil i den sammenheng påpeke at et såkalt bredt sammensatt og rådgivende forsvarspolitisk utvalg etter vår oppfatning ikke kan sammenlignes med en forsvarskommisjon.

En forsvarskommisjon skal se norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk i et utvidet bilde og over en lang periode hva angår politikk og teknologi. Forsvarskommisjonen får derfor et bestemt oppdrag som legger et grunnlag for kommende regjeringers og stortings arbeid. En forsvarskommisjon vil kunne arbeide friere enn et forsvarspolitisk utvalg. Forsvarskommisjonene har tradisjonelt hatt og bør fortsatt ha en uavhengig rolle i forhold til dagspolitiske situasjoner. Kommisjonen må se det hele i perspektiv av langsiktige forhold som påvirker nasjonen generelt. Poenget med en forsvarskommisjon er historisk sett at man vil få en frittstående vurdering av nasjonens situasjon og utvikling innenfor forsvars- og sikkerhetspolitikken. Vurderinger og konklusjoner som kommer fra forsvarskommisjonen, bør være retningsgivende for kommende storting og regjeringer. Fremskrittspartiet mener derfor at Stortinget nå må nedsette en forsvarskommisjon.

Til slutt fremmer jeg Fremskrittspartiets forslag, som er inntatt i innstillingen.

Presidenten: Representanten Henning Skumsvoll har tatt opp det forslaget han refererte til.

Jan Petersen (H) [12:21:46]: Jeg vil gjerne fastholde ett viktig utgangspunkt, og det er at vi har et vedtak for denne langtidsprogramperioden. Jeg tror vi må kunne si at vi vet nok om de utfordringene vi står overfor frem til 2008, til å kunne gjennomføre dette med kraft. Jeg tror vi noen ganger skal minne oss selv på dette, for etter å ha deltatt i en del forsvarspolitiske debatter gjennom det siste året, har jeg inntrykk av at vi ofte overvurderer usikkerheten. Jeg tror vi i dette samfunnet mer har et gjennomføringsproblem enn et utredningsproblem. Derfor er det viktig nå å sørge for at vi gjennomfører det vi har vedtatt. Ellers kommer ubalansen til å bli større.

Når det gjelder neste periode, som disse forslagene dreier seg om, er jeg selvfølgelig enig i at det er mange ting som må gjennomgås og systematiseres, og at man må ta en beslutning. Spørsmålet er bare hvordan vi når frem til den beslutningen på den mest rasjonelle måten. Men også her har jeg lyst til å si at jeg tror nok vi vet mer enn det vi til daglig er villig til å innrømme. Jeg tror vi også her kanskje mest har et vedtaks- og et gjennomføringsproblem, nemlig å ta konsekvensen av de tingene vi vet. Én av de tingene vi vet, er at det er stor usikkerhet i det sikkerhetspolitiske bildet, og den usikkerheten må vi ta høyde for. Jeg tror ikke man kommer nærmere å løse et usikkerhetsproblem ved å utrede mer. Jeg tror vi må ta innover oss at det er mye som er usikkert, og det er det som må ligge i bunnen.

Når det så gjelder hvordan vi skal forberede neste programperiode, har jeg ingen sterke oppfatninger om hvilken metode man bruker. Og ut fra det jeg har sett av papirene her, er jeg heller ikke i stand til å se hva de konkrete forskjellene mellom kommisjonens og Regjeringens utredningsmodell egentlig består i. Jeg er ikke i tvil om at Fremskrittspartiets opplegg er det mest omfattende, men hva Regjeringens utredningsmodell egentlig dreier seg om, er det vanskelig å få et bilde av inntil mandatet er presist utformet. Vi har bare fått en antydning om hva mandatet skal dreie seg om, men vet ikke presist hvordan det skal gjennomføres.

Det som jeg ærlig må innrømme er min bekymring nå, er at vi kan få en litt uklar prosess frem til 2008, rett og slett fordi en nå skal gå to forskjellige løp: Forsvarssjefens faglige løp skal gå parallelt med denne utredningen som skal gjennomføres på relativt kort tid. Det kan komme til å gå veldig bra – det er det ingen tvil om – selv om jeg, når jeg hører saksordførerens antydninger om at det nærmest skal være et utvalg som skal reise rundt for liksom å få et mer distriktspolitisk perspektiv på dette, blir mer bekymret. Men det kan gå bra. Vi må også minne oss selv på at dette er noe som skal gjennomføres på meget kort tid, og hvis det skal gjennomføres en uavhengig vurdering av et slikt utvalg, har de neimen ikke mye tid til disposisjon.

Det jeg føler meg helt sikker på at vi må ha mye tid til disposisjon til, er Stortingets behandling av det forslag som kommer fra Regjeringens side. Så det som er viktigst av alt, er at Regjeringen har god nok tid til å foreta sin selvstendige vurdering av det materialet de får, og at Stortinget deretter vil ha tilstrekkelig tid til å skape det som kanskje og forhåpentligvis vil være et bredt forsvarspolitisk vedtak for neste periode. Det vil være helt uakseptabelt om Stortinget bare har noen måneder eller noen få uker til disposisjon.

Med dette ønsker jeg også å signalisere at det forliket som skal skapes, ikke kan skapes i det utvalget som skal gå parallelt med forsvarssjefens utredning, nei, det må komme på slutten av prosessen, når vi har alle kortene på bordet. Men jeg tror absolutt at utvalget vil kunne gi et viktig bidrag til den prosessen som er. Det er allikevel litt pussig at vi skal ha to parallelle løp, et faglig og et folkevalgt.

Siden forsvarsministeren skal ha ordet etterpå, vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål: Når dette var en idé som ble unnfanget på Soria Moria, og vi vet hvor liten tid vi egentlig har frem til 2008, hvordan i alle dager har det seg da at Regjeringen – etter åtte måneder – ikke har greid å føre ut i mandats form hva man egentlig tenkte på Soria Moria? Det står for meg som et uttrykk for at det kanskje ikke er all tanke som har vært tilstrekkelig klar på dette området.

Jan Sahl (KrF) [12:26:49]: Kristelig Folkeparti er enig i at det er behov for en langsiktig strategi for hvordan Forsvaret skal se ut i framtiden. Forslagsstillerne har rett i at Norges sikkerhetspolitiske utfordringer er annerledes i dag enn i 1990. I denne sammenheng kan det være interessant å vise til et dokument som kom for et års tid siden: «Styrke og relevans – strategisk konsept for Forsvaret». «Styrke og relevans» angir de sikkerhets- og forsvarspolitiske rammer for Forsvarets doktriner og den operative virksomheten i Forsvaret. Dokumentet redegjør for Forsvarsdepartementets analyse, men det bygger på politiske avklaringer og beslutninger i Stortinget. Det utgjør altså den politiske basis for Forsvarets virksomhet. Vi har her en samlet framstilling av det sikkerhetspolitiske grunnlaget for Forsvarets operative virksomhet.

Forslagsstillerne har rett i at Norge står overfor nye og andre sikkerhetspolitiske utfordringer enn dem vi hadde i 1990. Det er jo nettopp på bakgrunn av det nye trusselbildet at Forsvaret siden 2001 har gjennomgått en så omfattende og utfordrende omstilling. Omleggingen av Forsvaret er forankret i en grundig sikkerhetspolitisk analyse, som det altså er grundig redegjort for i en rekke dokumenter.

Forslagsstillerne ønsker at Regjeringen oppretter en bredt sammensatt forsvarskommisjon, som skal foreslå retningslinjer for Forsvaret fram til 2020. Statsråden svarer i sin uttalelse til komiteen med å vise til arbeidet med langtidsplanene for Forsvaret. Forsvarssjefen har igangsatt Forsvarsstudie 07. Til tross for at forslagsstillerne kaller Forsvarsstudien «et tankespill fra forsvarssjefens side», regner jeg med at Stortinget for øvrig er enig med Kristelig Folkeparti i at Forsvarsstudien bør regnes som et viktig fagmilitært råd til Regjeringens arbeid med den neste langtidsplanen.

I tillegg oppnevner Regjeringen denne våren et forsvarspolitisk rådgivende utvalg, som skal bidra til å forberede grunnlaget for den neste langtidsplanen. På den måten ønsker Regjeringen å sikre en bredest mulig forankring av den videre moderniseringen av Forsvaret.

Jeg er usikker på om jeg vil si meg enig med regjeringspartienes representanter i deres konklusjon i innstillingen om at statsrådens svar ivaretar forslagsstillernes intensjoner. Høyres representants bemerkning om at det er vanskelig å sammenligne disse to alternativene, har nok, etter mitt skjønn, mye for seg. Kristelig Folkeparti støtter imidlertid nedsettelsen av det nye forsvarspolitiske utvalget og vil selvfølgelig delta der.

Regjeringen Bondevik I nedsatte i 1999 et forsvarspolitisk utvalg som fikk i mandat å vurdere Forsvarets struktur og virksomhet og foreslå endringer i denne. Med omtrent samme frist arbeidet forsvarssjefen med Forsvarsstudie 2000 som gav fagmilitære anbefalinger om Forsvarets framtid.

En tilsvarende prosess er igangsatt nå, og vi er spente på resultatene av arbeidet både fra forsvarssjefens og fra det forsvarspolitiske utvalgets side.

Kristelig Folkeparti kommer som nevnt til å delta i utvalget. Vi ønsker imidlertid å benytte denne anledningen til å gjøre noen viktige presiseringer rundt utvalgets mandat og funksjon. Det konkrete mandatet for utvalgets arbeid, er, så vidt vi er kjent med, ikke ferdigstilt. Vi er imidlertid blitt opplyst om at utvalget skal vurdere og drøfte en rekke viktige forsvarspolitiske spørsmål. Utvalget skal også fremme forslag til prioriteringer innenfor ulike områder, spesielt nevnt er Forsvarets ambisjonsnivå og verneplikten. Kristelig Folkeparti mener det er viktig at det i utvalgets mandat legges vekt på at arbeidet skal ha et bredt sikkerhetsperspektiv, et samfunnssikkerhetsperspektiv.

Kompleksiteten ved dagens samfunn og trusselbilde er så betydelig at både militære og sivile ressurser må benyttes sammen for å kunne beskytte befolkningen og samfunnets verdier. Det er viktig at utvalget arbeider med utgangspunkt i et totalforsvarskonsept. Utvalgets arbeid skal foregå parallelt med Forsvarsstudie 07, ikke på grunnlag av denne. Dette skal være formelt atskilte prosesser, noe som skal resultere i selvstendige og uavhengige innspill til Regjeringen. Kristelig Folkeparti mener det er viktig at de parallelle utredningene ikke forsinker eller forstyrrer hverandre. Samtidig vil det være viktig med en viss informasjonsutveksling mellom de to prosessene. Kristelig Folkeparti legger også til grunn at det forsvarspolitiske utvalget ikke binder den påfølgende politiske prosessen.

Til slutt: Forslagsstillerne trekker også fram et viktig forhold når de skriver at de budsjetter som Stortinget vedtar, må reflektere den organisasjon og de oppgaver Forsvaret får. Det er helt avgjørende med balanse mellom det budsjettnivået og det ambisjonsnivået som Stortinget vedtar for Forsvaret.

Odd Einar Dørum (V) [12:32:39]: Jeg valgte å ikke ta ordet i den forrige saken bortsett fra tørt å konstatere at hadde det ikke vært styring der, kunne man ha laget mange teoretiske utvalg. Den forrige saken handler stort sett om at hvis man skal vite hva man velger inn, eventuelt velger bort, må det være styring. Den forrige saken var svært viktig som et utgangspunkt for debatten i denne saken. At man har gjort de grepene man har gjort, er det grunn til å se svært positivt på – i forrige sak.

Til denne saken: Venstre kommer til å støtte flertallet. Vi ser at vi står overfor en ganske kompleks situasjon. Forsvarssjefen skal gjøre sitt arbeid, Regjeringen vil ha et utvalg – som ennå ikke er nedsatt og ikke har avklart mandat. De skal jobbe samtidig med en langtidsplan. Noen sier at det er krevende. Ja, det er krevende. Men jeg tror samtidig at Norge står overfor en del krevende avveininger – det er sannheten. Avveiningene rundt oss er krevende bl.a. fordi denne regjeringens ambisjon, som henger godt sammen med Bondevik II-regjeringens lansering av en nordområde-tenkning, er at vi er nødt til å ta nordområdene svært alvorlig – det gjelder forsvarspolitisk, og det gjelder innenfor samfunnets totale, sivile sektor, som vil gå på forskning, på sivilt nærvær osv. Det har flere representanter her pekt på.

Jeg vil understreke at dette er svært viktig. Vi kan rett og slett ikke overse den geopolitiske betydningen av hvor vi ligger på kloden og at vi er nær nabo til en av denne klodens tre store ressursnasjoner når det gjelder olje og gass. Det er faktum som det er helt umulig å se bort fra. Det er krevende. Det er krevende også i den generelle sikkerhetspolitiske situasjonen vi har internasjonalt, med mange utfordringer for Norge bl.a. fordi vi så langt – og jeg synes det er en riktig linje – skal ta vår del av byrdene med å bidra til å bygge fred og sivilisasjon der vi utfordres til å gjøre det. Det er samtidig krevende at dette vil ha konsekvenser for strukturen i Forsvaret og for hvordan Forsvaret bygger opp for å møte situasjonen.

I den sammenhengen vil jeg advare veldig sterkt mot å gjøre en debatt om det norske forsvaret til en slags distriktspolitisk debatt. Det kunne vi kanskje gjort for noen år siden da vi hadde en annen type forsvar. Men nå bør vi ikke ha den debatten, nå bør vi ha debatten om hva slags kapasiteter vi skal ha, og hvordan de skal levere.

Jeg vil sterkt understreke at jeg blir litt fascinert når forsvarssjefen tenker veldig høyt om vernepliktens unyttighet. Jeg stiller følgende politiske spørsmål: Hvordan i all verden kan noen med fagmilitær bakgrunn mene at man vil ha en bred forankring i det norske folk, hvis folkets tilknytning til Forsvaret blir smalere og smalere? Hvordan vil noen med en rimelighet av fantasi som sitter i denne stortingssalen, tro at Stortinget vil fortsette å bevilge 28–29–30 milliarder kroner i året hvis den forankringen smales inn?

Jeg merket meg med stor interesse den refleksjon Grandhagen, sjefen for Hærens styrker, hadde når det gjelder hva som skal til for at vi i det hele tatt skal få soldater og befal og offiserer som vi trenger i vår situasjon. Det var nettopp et resonnement som gikk ut på at vi måtte henvende oss bredt i folket for å få en rekruttering som holder.

Fra Venstres side klarer vi ikke å se for oss at vi skal gå bort fra en vernepliktsbasering av det norske forsvaret. Vi må tåle en debatt om hva det skal bety. Men vi kan ikke gå bort fra det. Jeg har tidligere fra denne talerstolen sagt, og jeg skal gjerne gjenta det med stort trykk: Det kan ikke ende opp med at vi må rekruttere soldatene på en bar i Marseille. Det er et usedvanlig dårlig utgangspunkt for et forsvar i Norge. Det vil neppe vare veldig lenge heller. Jeg merket meg Grandhagens refleksjoner her i en artikkel i Aftenposten midt i mai som jeg synes var til ettertanke, og som understreker svært viktige forhold.

Jeg tror det er helt rett det som komiteens leder pekte på, at det vi står foran, er krevende. Jeg tror også det er rett, som han pekte på, at da må noen prosesser gå parallelt. Det må være betydelig åpenhet fra Regjeringens side når det gjelder å gi Stortinget tid og ro til å behandle det som blir sluttproduktet, den nye langtidsplanen, slik som komiteens leder understreket. Da må vi tåle å leve med tre parallelle runder: Den runden som ligger hos forsvarssjefen – som han selvfølgelig må gjøre ut fra sitt mandat og sine forpliktelser – den jobben som Regjeringen legger opp til med det rådgivende utvalget og hvor vi alle forplikter oss til å delta, og de refleksjoner komiteens leder gjorde seg over hvordan Stortinget seriøst skal komme inn for å bygge noe som kan vare og holde.

Som sagt, fra Venstres side er det to viktige refleksjoner: den som gjelder nordområdenes betydning, og det andre viktige punktet, verneplikten. Jeg tror at man veldig fort kan teoretisere seg bort fra dette. Man kan til og med tenke så veldig teoretisk at man mister poenget på veien. For meg er det i hvert fall et helt avgjørende poeng å understreke at med et forsvar som ikke har en bredest mulig tilknytning til folket, vil vi til syvende og sist i et land som vårt ikke kunne forsvare det bevilgningsnivået jeg tror vi er nødt til å ha i Norge for å ha et seriøst forsvar i vår sikkerhetspolitiske situasjon.

Det er de signalene jeg har lyst til å sende med til det videre arbeid når det gjelder det utvalget som er nedsatt, og som jeg har konstatert at statsråden arbeider aktivt med.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12:37:56]: I Soria Moria-erklæringen står det at det skal nedsettes et bredt sammensatt forsvarspolitisk utvalg, med bred representasjon. Jeg har lyst å gjenta det som ble sagt av saksordføreren om at dette utvalget skal nedsettes før sommeren, dvs. i hvert fall innen 14 dager. Mandatet vil bli offentliggjort når utvalget er nedsatt i statsråd. Dette arbeidet skal foregå parallelt med forsvarssjefens Forsvarsstudie 07. Regjeringen legger derfor til grunn at intensjonen i forslaget, å opprette en forsvarskommisjon, ivaretas gjennom oppnevningen av dette utvalget, og gjennom det arbeidet som utvalget skal gjøre.

Dette utvalget vil bli gitt et bredt mandat. Det vil fokusere på sentrale spørsmål, som flere har vært inne på her – nordområdene er klart helt sentralt, sikkerhetspolitiske utfordringer framover og verneplikten. Det er helt klart at Regjeringen står fast ved verneplikten, men vi må samtidig se på hvordan denne skal håndteres framover.

Dette utvalget vil kunne se på flere spørsmål i et mer helhetlig perspektiv. Samtidig er jeg helt enig med dem som sier at man ikke skal la forsvarspolitikken bli distriktspolitikk. Men det er nå engang slik at Forsvaret er lokalisert mange steder i landet, og det betyr utrolig mye for store deler av landet. Tilstedeværelse skal man heller ikke se bort fra i den sammenhengen – vi er faktisk avhengige av det for å skaffe en legitimitet for Forsvaret i hele landet.

Dette utvalget skal gi sitt innspill på et fritt og uavhengig grunnlag. Innspillet fra utvalget vil komme til Regjeringen, som selvfølgelig – sammen med innspillet fra Forsvarsstudien – skal legge fram en sak for Stortinget. Dersom vi hadde oppnevnt en kommisjon, ville ikke det gitt noe bedre tid for dette utvalget. Vi måtte uansett holdt framdriften fram til neste stortingsperiode, fordi dette er – som komiteens leder veldig riktig påpekte – et arbeid som skal gjøres etter at langtidsplanen er gjennomført.

Det som Regjeringen håper og legger opp til i forbindelse med nedsettingen av dette utvalget, er at vi skal få til å skape en større forsvarsdebatt – en debatt som kan foregå på ulike steder i landet. Vi tror det er viktig. Vi tror det er viktig at alle deler trekkes inn for å ta en bred og sammensatt debatt. Jeg skal sørge for at Stortinget får tid, som det også understrekes veldig sterkt, til det viktige arbeidet som Stortinget skal gjøre når man endelig skal vedta en ny langtidsplan.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per Ove Width (FrP) [12:41:51]: Jeg har hørt mange underlige – jeg må nesten bruke det uttrykket – og merkelige forklaringer på hvorfor vi ikke skal nedsette en forsvarskommisjon, men derimot et forsvarsutvalg. Da Fremskrittspartiet foreslo å nedsette en forsvarskommisjon, var det fordi den skulle ha et mer langsiktig perspektiv, arbeide over lengre tid og gå dypere inn i materien. Vi har spesielt etter siste verdenskrig hatt flere kommisjoner som har jobbet nettopp med det langsiktige perspektivet. Det er naturligvis ikke noe i veien for å nedsette et utvalg som jobber med et kortere perspektiv. Det merkeligste argumentet synes jeg kommer – og det står også skrevet i innstillingen – fra Høyre. Det er helt utrolig hvordan de greier å vri seg unna en forsvarskommisjon med så merkelig argumentasjon.

Det er i Soria Moria-erklæringen varslet, det er riktig, at vi skal ha et forsvarsutvalg. Men vår intensjon var at dette nå må komme i gang, og vi framsatte dette forslaget for å sparke – for å bruke det uttrykket – Regjeringen litt på leggen. Så kom det i gang, og da kom det skikkelig i gang – det gikk ikke mange dagene før det kom forslag om hvem som skulle sitte i dette utvalget.

Thorbjørn Jagland hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12:43:13]: Som det ble sagt, i fjor høst ble det i Soria Moria-erklæringen skrevet at det skulle nedsettes et bredt forsvarspolitisk utvalg. Det gjøres nå, og dette utvalget blir opprettet før sommeren.

Regjeringen er absolutt av den oppfatning at intensjonen i det forslaget som behandles her nå, om å opprette en forsvarskommisjon, blir ivaretatt gjennom dette utvalget. En forsvarskommisjon ville ikke kunne bruke lengre tid enn utvalget. I tillegg til utvalget går det en forsvarsstudie parallelt. Det burde gi både Regjeringen og Stortinget et meget godt grunnlag for å legge en ny langtidsplan.

Jan Petersen (H) [12:44:09]: Jeg burde nesten besvart den forrige replikken fra representanten Width, siden den åpenbart gikk til meg og ikke til statsråden. Men siden han ikke var i stand til å begrunne sitt synspunkt, skal jeg la ham slippe unna i denne omgang.

Mitt spørsmål til statsråden er imidlertid følgende: Hvorfor har Regjeringen nå ventet åtte måneder med å nedsette dette utvalget? Hvis man hadde aksjonert med en gang og forklart folk hva man egentlig mente på Soria Moria, ville utvalget hatt betydelig lengre tid til å foreta de vurderingene som en kommisjon måtte foreta. Er vi ikke nå i ferd med å falle mellom to stoler ved å gi utvalget en meget kort frist til å fremlegge sitt arbeid, som må bety at det må kompromisse når det gjelder å skaffe seg et skikkelig faglig underlag før det begynner å foreta sine politiske vurderinger? Jeg ville vært atskillig mer åpen for ideen om både utvalg og kommisjon, hvis vi hadde startet i tide. Men tatt i betraktning at Stortinget må ha god nok tid, føler jeg nå at de forskjellige aktørene rett og slett kommer til å gå litt i beina på hverandre.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12:45:18]: Når dette utvalget nå blir nedsatt før sommeren, vil det få vel et år til å arbeide på – fra umiddelbart etter at det blir nedsatt, til utpå høsten neste år – som et grunnlag. Dette er faktisk lengre tid enn det andre utvalg med liknende mandat har hatt. Så kan man alltid si at man skulle ha gjort ting før, men jeg mener at dette er en forsvarlig tidsramme. Jeg synes også det er viktig at dette går parallelt med Forsvarsstudien, fordi man da kan få et bredere grunnlag for det som Regjeringen til syvende og sist skal legge fram for Stortinget.

Per Roar Bredvold (FrP) [12:46:06]: For noen dager siden fikk Norge overlevert den første av fem bestilte fregatter. Noen av oss var med på innseilingen fra Horten til Oslo og fikk en god og nyttig omvisning og orientering.

Samtidig denne dagen hørte vi en representant fra regjeringspartiene, nemlig fra SV, si at Norge ikke har mulighet til å ha alle fem fregattene. Det ble for dyrt. Er dette noe Regjeringen har drøftet, eller som vil bli drøftet i det såkalte Soria Moria-bestemte forsvarspolitiske utvalget?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12:46:44]: Jeg syntes det var en stor dag da den første fregatten kom til Norge, og til Oslo. Regjeringen er opptatt av at fregattene vil være svært viktige for Forsvaret, og for Norge, for å kunne overvåke store havområder med hensyn til suverenitetshevdelse. Vi skal ha fem fregatter. Det er det som inngår i den strukturen vi har lagt.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Per Roar Bredvold (FrP) [12:47:29]: I løpet av en tiårsperiode har Forsvaret fått et helt annet innhold enn det forsvaret vi hadde. Hæren er redusert fra 16 500 personer til under 10 000. Mye av Kystforsvaret – ja så å si alt – er forsvunnet. Flyene våre er konsentrert til færre steder, og regimenter, distriktskommandoer og landsdelskommandoer er redusert. Heimevernet er redusert fra 83 000 mann til 50 000, og Heimevernet er konsentrert til langt færre steder enn før.

Etter Fremskrittspartiets mening er mye av lokalkunnskapen borte, og Heimevernets fortreffelighet er derfor redusert. Antall gutter som avtjener verneplikten, er nede i ca. 30 pst. I tillegg synes det med den nye regjeringen å være mer akseptert å være militærnekter, og ut fra en fersk dom ser det ut til at man heller ikke blir straffet.

Slik kunne jeg ha ramset opp en rekke eksempler på forandringer, som bl.a. at Forsvaret nesten har parkert IMLRs system – innkjøpt for flere milliarder. Leopard-vogner er erstattet med Mercedes-Benz Geländewagen etc. I denne perioden har vi også opplevd Irak, Afghanistan og ikke minst 11. september. Derfor trenger vi etter Fremskrittspartiets syn en ny forsvarskommisjon.

Ellers blir jeg noe usikker på forsvarsministerens syn på hvorfor vi har et forsvar. Er det for å forsvare, eller er det et distriktspolitisk verktøy?

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Bjørn Jacobsen (SV) [12:49:33]: Det er gledeleg å sjå at det er eit gjennomgåande fleirtal for eit utval – det har vore ulike debattar om kommisjon osv. Likevel synest eg at det ligg i botnen at dette utvalet skal vere med på å peike ut vegen vidare. Så skal ein – kanskje ikkje aller minst – vere med på noko som heiter ein prosess. Vi veit alle saman at det har vore ein del smerte, omstillingssmerte, i Forsvaret, både internt blant dei tilsette og ute i distrikta der Forsvaret har hatt sine basar og støttefunksjonar.

Eg vil minne representanten Bredvold om at i førre periode låg faktisk Sjøforsvaret til kai, altså ein unik situasjon i noregshistoria. Sjøforsvaret låg til kai! Korfor det? Jo, fordi ein ikkje hadde ordna opp i økonomien slik at Sjøforsvaret kunne vere der dei skulle vere, nemleg til sjøs. Det vil eg minne Bredvold om. Det kan hende at vi kan komme opp i ein slik situasjon også, med dei nye investeringane som er gjorde. Eg seier ikkje at vi gjer det, men derfor er det viktig at vi har orden på dette, og ikkje minst tek med oss dei som måtte vere villige til å seie si meining om korleis framtidas forsvar skal vere.

Eg opplever det slik at det er rimeleg god og stor einigheit om dette her i dag. Representanten Petersen seier at vi veit nok. Ja, kanskje gjer vi det, men lat oss få med nokon utafor dette miljøet her også – utafor storting og regjering. Det skulle ikkje behøve å gjere noko. Dei har truleg noko å bidra med, ikkje minst har dei noko å bidra med i forhold til dette med prosess, slik at vi får den nødvendige roa i Forsvaret til å ta dei gode avgjerdene vi er avhengige av.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.