Presidenten: Etter ønske fra forsvarskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlemmer av Regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Henning Skumsvoll (FrP) [19:14:59]: (ordfører for saken): Formålet med denne proposisjonen er dels å orientere Stortinget om Regjeringens politikk innenfor utvalgte deler av investeringsvirksomheten i Forsvaret, dels å anmode om Stortingets vedtak i en enkeltsak. Styrende dokument for innholdet i denne proposisjonen er bl.a. Innst. S. nr. 234 for 2003-2004, jf. St.prp. nr. 42 for 2003-2004, Den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005–2008.

Proposisjonen har følgende innhold:

• Godkjenning av kostnadsramme for nytt bygg og anleggsprosjekt (kap. 1760 post 47): Tørrdokk – Haakonsvern

• Informasjonssaker (kap. 1760): Følgende saker fremlegges til Stortingets informasjon: Program Golf/LOS, Nye sjømålsmissiler, Nye fregatter, Panserbekjempelse middels rekkevidde og Brukte pansrede spesialkjøretøy

Fremskrittspartiet og Høyre har registrert at Regjeringen har besluttet å videreføre tørrdokk i fjell på Haakonsvern. Fremskrittspartiet og Høyre vil her vise til at vi tidligere har pekt på at behovet for tørrdokk bør løses på annen måte. Fremskrittspartiet og Høyre registrerer at kostnadsrammen er økt betydelig, fra opprinnelig 314 mill. kr til 381 mill. kr. Med en slik økning i kostnadene kan vi ikke annet enn å frykte at kostnadene øker ytterligere etter som prosjektet tar til.

Program Golf har bestått av flere aktiviteter for å få etablert et felles integrert forvaltningssystem, FIF, i Forsvaret. Dette programmet er nå endret til LOS-programmet. Fremskrittspartiet registrerer at det neste trinnet i realiseringen av FIF, som skal gjennomføres av det nye LOS-programmet, benevnes Økonomiprosjektet. Fremskrittspartiet er skeptiske til at det endelige omfanget og kostnader forbundet med dette ikke er avklart.

Fremskrittspartiet registrerer at Forsvaret har gjennomført en oppdatert vurdering av framtidige driftskostnader for prosjekt 6088 – nye fregatter. Her framkommer det at planlagt drift gir et forventet årlig behov for driftsmidler på ca. 900 mill. kr når alle fregattene er levert i 2010. Denne vurderingen er basert på at tre fregatter er operative, at ett fartøy driftes som opplæringsfartøy, og at ett fartøy er til vedlikehold eller klargjøring. Fremskrittspartiet registrerer med bekymring at prosjektet fortsatt har en betydelig økonomisk usikkerhet. Videre er Fremskrittspartiet opptatt av at kommende storting må ta inn over seg at det blir ytterligere behov for driftsmidler til Forsvaret i årene som kommer som følge av innfasing av bl.a. nye fregatter og etter hvert nye MTB-er av Skjold-klassen.

Hittil har ikke andre partier enn Fremskrittspartiet sett behov for tilføring av ytterligere ressurser til Forsvaret. I framtiden må også de andre partiene ta dette inn over seg, slik at anskaffet materiell blir benyttet til det formål de ble anskaffet for.

Signe Øye (A) [19:18:55]: Arbeiderpartiet er tilfreds med at Regjeringen følger opp Stortingets vedtak om å investere i en utvidet tørrdokk på Haakonsvern. Dette vil sikre at Forsvarets nye fregatter til enhver tid vil ha tilgang på dokk, samtidig som det bidrar til å bevare et viktig kompetansemiljø ved Sjøforsvarets hovedbase på Haakonsvern.

Den 1. juni 2006 var en merkedag for Sjøforsvaret, for Forsvaret og for landet vårt. Vi fikk en ny fregatt da den første av de fem nye fregattene, KNM «Fridtjof Nansen», la til kai i Oslo – med stor festivitas og påfølgende folkefest. Heretter kommer det én fregatt i året fram til 2009. Til sammen er dette en investering på mer enn 20 milliarder kr, våpen og helikopter inkludert. Dette er en formidabel investering, men det er også vel anvendte penger.

De nye fregattene vil løse et vidt spenn av oppgaver både hjemme og ute. I våre nærområder vil de bidra til overvåking av store hav- og luftområder, og de er med sin betydelige ledelsesevne og helikopterkapasitet utrustet til å møte de fleste situasjoner, fra redningsoppdrag til kampoppdrag, om det skulle bli nødvendig. Særlig blir de nye fregattene sentrale som virkemiddel for militær tilstedeværelse i viktige områder. På den måten er de uttrykk for våre interesser, verdier og prioriteringer. Militær tilstedeværelse støtter opp om norsk diplomati ved å understreke og markere norske standpunkter og norske posisjoner.

For at en slik tilstedeværelse skal bidra til å forebygge at kriser og konflikter utilsiktet trappes opp, er det nødvendig med mer enn det viktige arbeidet Kystvakten utfører. Det er derfor det er så viktig med moderne havgående fregatter, og jeg regner med at et bredt flertall på Stortinget er enig i at fregattene fortsatt er en stor og viktig investering for Norge.

En slik stor investering må også tas vare på, og fregattene må vedlikeholdes av Sjøforsvaret. Jeg registrerer at Høyre og Fremskrittspartiet har andre løsninger på og ideer om hvordan vi skal forvalte våre fregattinvesteringer i framtiden, og at de i dag forsøker seg på en omkamp ved at de ikke mener at Sjøforsvaret har behov for en egen tørrdokk. Det ville være fint om de nevnte partier ville redegjøre for hvilke løsninger de ser for seg når det gjelder det framtidige vedlikeholdet av våre nye fregatter.

Jeg vil også minne forsamlingen på at en samlet komite i innstillingen til gårsdagens sak om økonomistyring i Forsvaret sier at der det er mulig og hensiktsmessig, skal det prioriteres å effektivisere internt i Forsvarets militære organisasjon i stedet for å sette deler av Forsvarets virksomhet ut til eksterne aktører. Dette bør vel også gjelde Sjøforsvaret og framtidig fregattvedlikehold. Fremskrittspartiet gikk sågar så langt i gårsdagens debatt om økonomistyring at de sa at de «er av den oppfatning at Forsvaret i størst mulig grad selv må eie og disponere egne kapasiteter» innen eiendom, bygg og anlegg.

Videre sa Fremskrittspartiet at de

«ser på investeringer i Forsvaret som en del av investeringer i samfunnet og vil således se på kommersialisering av dette som en ytterligere fjerning av folkeforsvarets grunnlag».

Men dette var altså bare ord og retorikk som ikke gjelder når man kommer til virkelighetens verden og til store, faktiske investeringer i Forsvaret som fregattene.

Vi erkjenner at vi er i mindretall i komiteen når det gjelder dette spørsmålet, og jeg vil derfor ta opp mindretallsforslaget i innstillingen.

Avslutningsvis, og når det gjelder de andre informasjonssakene i proposisjonen, er vi er glade for at det er stor grad av samstemmighet i komiteens merknader – med unntak av Fremskrittspartiet – og for at Regjeringen på egnet måte vil komme tilbake til Stortinget i de saker som eventuelt vil avvike i forhold til det som er beskrevet, eller som krever videre beslutninger fra denne sal.

Presidenten: Representanten Signe Øye har tatt opp det forslaget hun viste til.

Jan Petersen (H) [19:24:05]: Dette har jo ikke vært noen spesielt krevende vår for forsvarskomiteen. Det kunne derfor være hyggelig å ta opp en av de trådene som ble vevd i Signe Øyes innlegg, nemlig gleden over at vi nå har fått den første fregatten levert, og at den har kommet til Norge. Jeg tror det er all grunn for oss til å understreke at dette er en svært viktig begivenhet som vil gi mange muligheter for å markere norsk tilstedeværelse der norsk tilstedeværelse skal markeres.

Jeg la merke til at hun også benyttet den litt interessante formulering at hun nå mente at et bredt flertall i Stortinget var enig i at denne store investeringen var riktig. Jeg regner med at den først og fremst var rettet til regjeringskoalisjonskollega SV, som jo har forsøkt seg på salgsmarkedet når det gjelder fregattene. Jeg tror at de øvrige av oss har fått med seg noe av hovedpoenget, nemlig at hvis man først skal ha en fartøyklasse av den typen, er det nødvendig å ha kritisk masse. Det er nødvendig å ha et visst antall for at det skal være effektivt. Det har Stortinget tidligere sluttet seg til, og jeg tror vi skal krysse av for at denne beslutningen var riktig.

Det er i denne saken også nødvendig å gjenta standpunktet om dokkingen. Det er ikke spørsmål om en omkamp, men det er faktisk slik at når Regjeringen inviterer oss til å fatte et vedtak i saken, må vi også svare med det vi mener er det riktige, nemlig at det vil være andre, mer kostnadseffektive måter å få løst dette problemet på. Jeg vil minne om at det vil være mulig å ha fornuftige samarbeidsarrangementer langs norskekysten som vil gi vinn-vinn-situasjoner for både næringslivet og Sjøforsvaret. Når vi skal gjennomføre en meget vanskelig omstrukturering, hvor det er kamp om midlene, er det viktig at man ikke gjør tingene dyrere enn høyst nødvendig. Det er dette som styrer oss. Vi ønsker å benytte oss av andre løsninger som kan frigjøre midler til Forsvaret. Men når Regjeringen inviterer oss til å fatte et vedtak, er vi også nødt til å føre frem i forslags form at dette ikke var veien å gå.

Ellers legger jeg merke til at Fremskrittspartiet igjen annonserer, som de gjorde i går, at de ønsker ytterligere midler til Forsvaret. Ære være dem for det, men det er viktig å minne om to ting. Det ene er at flertallet – og det er et bredt flertall – med kraft gjennomfører omstillingen av Forsvaret nettopp for å sørge for at det blir en balanse med et godt resultat for norsk forsvarsevne. Og så må det være anledning til å konstatere det jeg konstaterte i går, nemlig at hver gang Fremskrittspartiet var i nærheten av å kunne påvirke en politisk beslutning – som de jo var mange ganger når det gjaldt statsbudsjettet i forrige periode – nådde aldri Forsvaret frem i prioriteringene. Det forteller oss vel litt om hva det egentlig dreier seg om.

Alf Ivar Samuelsen (Sp) [19:27:46]: Senterpartiet, som ikke har fast medlem i komiteen, har i forbindelse med behandlingen av denne saken lyst til å gi uttrykk for en del synspunkter. Da vil jeg starte med tørrdokken.

Det er vel ikke til å legge skjul på at vi fra vår side var noe skeptiske. Ideelt sett hadde vi ønsket at realiseringen kunne ha blitt utsatt til Forsvarsutvalget hadde hatt sin gjennomgang, men vi kom da til den oppfatning at saken var kjørt såpass langt at det var riktig å ta en avgjørelse. Vi håper bare at de 381 mill. kr som er satt som ramme omkring dette prosjektet, viser seg å holde, og at vi får gjennomført det.

I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 10 i går var vi innom Golf-prosjektet. Jeg skal ikke berøre det som jeg nevnte i går, men vi ser fram til at man ved utgangen av 2007 har fått utvidet dette prosjektet, som nå kalles LOS, til også ta for seg forsyningstjeneste, horisontal samhandling, lagerhold og materiellregistrering. Da vil vi i sum få et arbeidsredskap for Forsvaret som forhåpentligvis vil gi oss den kontroll og det innsyn som er nødvendig.

Vi uttrykte i går glede over at den ene fregatten var kommet på plass i Norge, i norsk farvann, og ønsket om – og la meg gjenta det – at den blir testet skikkelig ut i tøffe arktiske forhold, der vi har skikkelige utfordringer. Så får vi konstruktivt finne en løsning på de 900 millionene i økte driftsutgifter i 2010, når samtlige fem fregatter er på plass – tre vil være operative i rullerende bruk, en vil driftes som opplæringsfartøy, og en er til vedlikehold.

Så registrerer vi at det er satt i gang nødvendig utviklingsarbeid med sjømålsmissiler, med ny panserammunisjon, og man vurderer pansrede kjøretøy. Dette er jo et bilde av et fornyet forsvar som skal være i stand til å takle de endrede betingelsene vi står overfor.

Med disse merknadene slutter Senterpartiet seg til mindretallsforslaget fra komiteen.

Bjørn Jacobsen (SV) [19:31:26]: Denne saka om investering står også i forhold til det vi diskuterte i går, om økonomistyring, utan at eg skal brodere ut det for mykje. Men det er klårt, forsvarssjefen har gitt nokre signal om politisk underdekking av militære overbod, som er ramma for desse debattane. Eg skal ikkje ta den debatten. Eg skal heller ikkje ta nokon omkamp om fregattsaka, berre kort konstatere at eg òg synest det var ein fantastisk båt. Det er ingen tvil om at det er gode båtar. Eg kunne seie noko om korleis dei vil oppføre seg i Barentshavet, men det skal eg heller ikkje gjere. Men det eg har tvilt på, er om denne investeringa står i forhold til den trusselen desse båtane er laga for å møte. Eg er ikkje sikker på om den trusselen finst. Den trusselen ligg antakeleg og rustar i Murmansk eller er gått ned i Barentshavet. Lat no det liggje. Vi skal ikkje ta den debatten heller – det blir veldig mange avklaringar av kva for debattar vi ikkje skal ta her.

I samanheng med investeringar har eg foreslått at ein kan gjere som Frankrike og Nederland, der ein har avhenda delar av fregattvåpenet nettopp fordi nye oppgåver i forhold til kystarbeid, kystvern, har vist at fregattar ikkje var like tenestedyktige som andre båtar. Men eg registrerer at Regjeringa er på god kurs og uansett vil melde frå til oss dersom det skulle bli problem undervegs i forhold til økonomistyringa i dette. For det er det viktigaste av alt, at det er orden på økonomien, sånn at vi ikkje kjem i den situasjonen at vi no har hive oss inn i eit overforbruk der vi rett og slett får problem med kassakreditten, for å seie det rett ut. Den situasjonen har vi vore i før, og det skal vi ikkje ein gong til.

Det verkar som om det er god styring på dette, og skulle det ikkje vere tilfellet, kjem statsråden så fort som mogleg tilbake til denne salen.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [19:33:32]: Hensikten med denne investeringsproposisjonen er todelt. Dels ønsker Regjeringen å orientere Stortinget om de enkelte deler av investeringsvirksomheten i forsvarssektoren, dels anmodes det om Stortingets vedtak i én enkelt sak.

Regjeringen la i sin tiltredelseserklæring stor vekt på våre nordområders strategiske betydning. Rikdommen i våre havområder skal sikre velferden for fremtidige generasjoner. Forsvaret er med sitt nærvær en vesentlig bidragsyter i arbeidet med å sikre disse rikdommene.

Som nevnt i flere innlegg ankom for ca. to uker siden den første av våre nye fregatter til landet. Dette var en merkedag, ikke bare for Forsvaret, men for nasjonen Norge. For fregattprosjektet var også mottaket av det første fartøyet en svært viktig milepæl.

Regjeringen vektlegger oppfølgingen av gjenkjøpsavtalen med Navantia. Det er vesentlig at vi gjennom gjenkjøpsavtalen kan gjøre norsk verftsindustri i stand til å konkurrere om vedlikehold av fregattene og andre av våre fartøyer. Forsvaret har uttrykt ønske om at fregattene vedlikeholdes i Norge. Det er innledet et samarbeid mellom Forsvarets logistikkorganisasjon og Bergen Mekaniske Verksted for å utrede hvordan sivile og militære aktører kan samarbeide om vedlikehold av fartøyene. Det er sentralt i denne sammenheng at vi får til en overføring av teknologi fra Navantia til norske aktører i tråd med gjenkjøpsavtalens intensjon.

Som en konsekvens av ambisjonen om å vedlikeholde fregattene i Norge ber Regjeringen om at Stortinget formaliserer i vedtaks form bygging av tørrdokk på Haakonsvern. Dokken er også sentral i forhold til ambisjonene om Haakonsvern som et maritimt kraftsentrum. Dokken vil kunne muliggjøre et samarbeid mellom sivile og militære aktører. Slikt samarbeid er viktig for å kunne oppnå gevinster, både for Forsvaret og for samfunn og næringsliv for øvrig.

Grunnen til at vi ber om en formalisering av dette vedtaket, er at til tross for at prosjektet flere ganger har blitt behandlet i Stortinget, har kostnadsrammen ikke vært inkludert i noen av vedtakene. Og fordi prosjektet medfører forpliktelser utover inneværende års budsjett, er det behov for et eget vedtak for prosjektets kostnadsramme.

Når det gjelder LOS-programmet, tidligere kalt Golf, har det som kjent vært gjennomført en fornyet vurdering av strategien for programmet. Jeg har konkludert med at videreføring av fellesintegrert forvaltningssystem i Forsvaret skal basere seg på datasystemet SAP, som er den samme strategiske beslutningen som opprinnelig ved oppstarten av programmet, som daværende forsvarsminister Godal la opp til. Det legges opp til en videreføring hvor økonomidelen og forsyningsdelen gjennomføres i ett leveranseprosjekt. Før gjennomføring blir besluttet, skal det foretas en ekstern kvalitetssikring. Forsvarssjefen er også i ferd med å gjennomføre en helsesjekk av programmet, og resultatene av disse arbeidene skal foreligge i løpet av sommeren 2006.

Hvis disse aktivitetene gir en god nok forsikring om at det er kontroll på risikoen ved prosjektet, vil det bli gitt grønt lys for videreføring. Deretter planlegges det gjennomført et leveranseprosjekt som fullfører logistikkdelen. Dette prosjektet er ennå ikke ferdig utredet. Det er derfor ikke mulig å si noe om omfanget av dette leveranseprosjektet, eller om totalomfanget av programmet. Jeg vil understreke at jeg vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når dette er ferdig utredet.

Når det gjelder øvrige prosjekter som omtales i proposisjonen, er disse i likhet med LOS-programmet og fregattprosjektet informasjonssaker. De aktuelle prosjektene er alle tidligere godkjent av Stortinget. Jeg ønsker derfor å holde Stortinget oppdatert om status og fremdrift.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Per Roar Bredvold (FrP) [19:38:03]: Noen ord om prosjektet Pansrede brukte spesialkjøretøy, M-113. Dette prosjektet skal tilføre Hærens mekaniserte brigade pansrede brukte spesialkjøretøy, og tilføre Forsvarets innsatsstyrke Hær pansrede brukte spesialkjøretøy basert på vogner av typen M-113.

Stortinget er tidligere blitt informert om at Forsvarsdepartementet vurderer å redusere prosjektets omfang – dessverre, må jeg si. Det pågår et arbeid med å revidere prosjektets styringsdokument med hensyn til reduksjon i antall kjøretøy og fastsettelse av ny og redusert kostnadsramme, inklusiv avsetning til usikkerhet. Det kunne være interessant om noen fra regjeringspartiene eller om ministeren kunne si noe om hvor dette prosjektet står, og hvordan det vil bli tatt med videre i budsjettene.

Ellers hørte jeg ministeren snakke litt om fregatter og hvor disse skal vedlikeholdes. Etter Fremskrittspartiets syn er det ikke noe problem å finne egnede steder for å gi den service og det vedlikehold som trengs, uten at Forsvaret selv skal bygge noe.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.