Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlemmer av Regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Inger Løite (A) [13:30:52]: (ordfører for saken): Først vil jeg få lov til å takke forslagsstillerne for at de tar opp en høyst aktuell problemstilling.

De siste årene har presset mot personvernet økt, og det er viktig at det føres en samlet og konsekvent personvernpolitikk. Meningsløse terroraksjoner som bl.a. USA, London og Madrid har opplevd, gjør ikke bare mennesker engstelige, men det vil også komme krav fra befolkningen om at myndighetene må gjøre absolutt alt de kan for å unngå nye terrorhandlinger.

I denne sammenheng kan en rekke enkelttiltak virke fornuftige og helt på sin plass. Vi må likevel jevnlig stoppe opp og vurdere disse tiltakene, både isolert sett og i sammenheng med personvernet. Ingen ønsker vel en tilstand som den George Orwell beskriver i sin dystopi «1984», der samfunnet er preget av tankestyring og overvåking, og der man har en «Big Brother» som ser alt.

En uavhengig kommisjon kan være et tiltak for å utarbeide en slik oversikt over og status for utfordringene i forbindelse med personvernet.

Vi er glad for at statsråden vil se nærmere på forslaget, og at hun ønsker å komme tilbake til Stortinget med denne saken på en dertil egnet måte. Vi er også fornøyd med at statsråden viser til at personvernspørsmål blir tatt hensyn til i alle enkeltsaker der dette har betydning. Det viser at Regjeringen tar disse problemstillingene på alvor.

På bakgrunn av det jeg har sagt, foreslår flertallet at forslaget vedlegges protokollen.

Åge Starheim (FrP) [13:33:11]: Eg skal ikkje bruke så veldig lang til på dette. Vi er komne ganske langt på dag, og det er heller ikkje grunn for Framstegspartiet til å bruke så mykje tid på dette.

Vi støttar forslaget. Vi viser i merknadene til at vi er skeptiske til den aukande kommisjonsiveren i Stortinget. Vi meiner at det er viktig at den politiske debatten går føre seg i Stortinget. Det er der han høyrer heime, og det er der han skal vere.

Noko meir skal ikkje eg seie om det, anna enn at eg vil ta opp forslaget frå mindretalet.

Presidenten: Representanten Åge Starheim har tatt opp det forslaget han refererte til.

Odd Einar Dørum (V) [13:34:15]: Jeg er glad for at forslaget er blitt positivt mottatt. Jeg oppfatter det slik, både ut fra uttalelsene til statsråden og sakens ordfører.

Ellers vil jeg ettertenksomt si at det antakelig er et uttrykk for situasjonen at saken tidsmessig nesten blir saldert. Det fortjener den ikke, for saken handler om et emne som er brysomt og krevende.

Når Venstre har fremmet forslag om en kommisjon nedsatt av Stortinget, er det slett ikke fordi vi kritiserer Regjeringen, som er representert her ved den sittende justisminister, som i denne sal på en forpliktende og sterk måte har gitt uttrykk for sitt engasjement på dette området. Vi har rett og slett gjort det for å invitere til at man kan gå et skritt utenfor hverdagen og heve blikket til et saksfelt som er påtrengende. Noe av det som er påtrengende på dette saksfeltet, er, som saksordføreren også var innom, at deler av den teknologiske utviklingen er så voldsom at dersom vi går mange skritt bort fra der debatten har foregått i de siste årene, nemlig i strafferetten, og går inn i folks hverdagsliv, kan man etter hvert nesten ikke bevege seg uten å etterlate seg elektroniske spor omtrent hvor som helst. Det skjer alltid av en eller annen grunn, at det er nyttig på grunn av et eller annet praktisk formål. Et nøkkelkort på et hotell etterlater elektroniske spor. Man går gjennom hverdagen og etterlater seg en serie slike spor. Til slutt får man nesten spørsmålet: Hva gjorde du egentlig, siden du ikke etterlot deg elektroniske spor? Da kommer vi selvfølgelig inn på kjernespørsmålet: Har man rett til en privatsfære? På samme måte, på det andre ytterpunktet av skalaen: Har samfunnet rett, f.eks. overfor alvorlig kriminalitet etter bestemte rettsregler og etter bestemte og strenge rettsprosedyrer, til å forfølge noen bl.a. ved elektronisk kontroll?

Hele denne voldsomme utviklingen i hverdagen tilsier at man må løfte blikket. Svenskene har gjort det ved å se på integritetsspørsmål knyttet til en veldig bred kommisjon.

Dersom vi går inn på det offentlige feltet, er det et faktum at EU for øyeblikket har et trafikkdatadirektiv, altså et direktiv som handler om alle slags forbindelser vi har med hverandre – på mobiltelefon, på telefon, på data osv. – som er svært omfattende, og som det nesten ikke foregår noen debatt om i Norge. Men det foregår faktisk en viss debatt om dette i Europaparlamentet. Man må i hvert fall kunne reflektere over en slik debatt i vårt land.

Det er også slik at EU er i ferd med å gjøre det nesten obligatorisk at man skal ha en GPS-sender i hver bil, for da har man så kjekk oversikt over hvor man befinner seg. Igjen er vi inne på retten til å ha et sporløst liv, som etter min mening må være en mulighet. Det må ikke være slik at man skal være så overvåket som saksordføreren var inne på. Det var en amerikansk film for noen år siden som het «Enemy of the State», som på en ganske tankevekkende måte illustrerte disse problemstillingene. Det kan gis mange andre eksempler.

Hele poenget med en kommisjon er at man i stedet for å få sakene bit for bit, der påtrengende tunge hensyn ofte presser fram avveiningene, hadde det vært greit nettopp å gå et skritt til siden, løfte blikket og se inn i denne kompliserte virkeligheten.

Datatilsynets direktør, Georg Apenes, har jo selv brukt ordet «panoptikon», nemlig at man bør bruke mange speil for å se personvernets mange utfordringer – ikke fordi man da har fasit, men fordi man da i hvert fall blir så ettertenksom at man vet hvilke avveininger man står overfor, slik at man ikke lettbent kommer til svaret.

Vi lever i et land som etter min mening styres av de praktiske nødvendigheters tyranni. Hvis vi ser at noe er praktisk her i Norge, gjør vi det. Så oppdager vi plutselig to år etterpå at vi gikk for langt, og så svinger pendelen ganske hardt og kontant tilbake igjen.

I vårt naboland Sverige mente man på et visst tidspunkt da skatteunndragelsene var store, at man skulle rekruttere postvesenet – det finnes jo ikke lenger – til å passe på om folk virkelig bodde der de sa de bodde. Et annet alternativ ville vært å gjøre skattesystemet mindre komplisert, slik at man ikke trengte å tenke den tanken. Men i det hele tatt er alle disse avveiningene som griper inn i folks hverdagsliv, i privatsfæren, for det første langt bortenfor strafferetten i det hverdagslige liv, for ikke å snakke om innenfor alle former for strafferett – det er ganske viktig. Justisministeren har sagt det tankevekkende. Han har sagt at han er veldig kritisk og ettertenksom i forhold til å skulle øke det totale overvåkningsbehovet eller -presset i samfunnet vårt. Jeg synes det er kloke ord. Jeg støtter dem og slutter meg gjerne til dem. Det ble sagt i en meningsutveksling med min partifelle Lars Sponheim her i salen.

På dette grunnlag opprettholder vi forslaget, men vi oppfatter samtidig at både Regjeringen ved statsrådens svar og komiteens flertall har gitt et signal om at de tar dette på alvor. Til slutt vil jeg gjenta at dette fra Venstres side ikke er noen kritikk av Regjeringen, men det er en utstrakt hånd for å invitere til at vi løfter blikket og sammen løfter noe som er krevende. Ingen av oss blir hverdagshelter på å løfte sakene, men som samfunn blir vi klokere og rikere av å ta det på alvor. Jeg er også glad for at sakens ordfører presenterte saken på en slik måte.

Med dette støtter jeg det forslag som allerede er tatt opp på vegne av mindretallet i komiteen.

Statsråd Knut Storberget [13:39:33]: Jeg er av den oppfatning – og har Regjeringa med meg på det selvfølgelig – at stortingsrepresentantene Sponheim og Dørum peker på særdeles viktige utfordringer i sitt Dokument nr. 8-forslag.

For det første tar de opp, som saksordføreren sier, en problemstilling som er usedvanlig viktig, men forslagsstillerne går jo på mange måter et skritt videre. Man gir denne problemstillingen også mer substans. I debatter rundt personvern har vi ofte opplevd at honnørordene sitter løst, men når vi kommer til mer praktiske tiltak, har vi problemer med å se hva vi faktisk skal gjøre. Derfor ønsker Regjeringa noe tid for å områ seg, og jeg syns det er bra at et samlet storting – alle partier – stiller seg bak intensjonene i et slikt forslag.

Det er på det rene at personvernet er utsatt for press på mange måter. For det første ser vi at personvernet svekkes på bakgrunn av en ofte hendelsesstyrt kriminalpolitikk, hvor vi ser at hendelser ute i verden, men også i vårt eget samfunn, presser oss, enten vi vil eller ikke, til å innta posisjoner som vi kanskje ikke ville gjort for kort tid tilbake.

Det andre er at denne hendelsesstyrte virksomheten ofte forårsaker en mer internasjonal dominoeffekt. Når ett land innfører en metode, føler andre land at de må gjøre det samme. Og når det er mange land i verden som finner på mange gode tiltak, som isolert sett er bra, så blir det ekstra press når alle land ønsker å ha en mest mulig lik politikk på bl.a. kriminalitetsbekjempelsens område. Personvernet må derfor sies å ha måttet vike på mange fronter i løpet av de siste årene.

De årlige personverndebattene i Stortinget i forbindelse med framlegging av stortingsmeldingen om Datatilsynets og Personvernnemndas årsmeldinger viser bred oppslutning om personvern som gode. Når personvern derimot blir satt opp mot andre goder, som f.eks. effektivitet eller en følelse av trygghet, viser det seg imidlertid ofte at personvernet må vike. Det er enkelt å være personvernvennlig i teori, men ikke alltid like enkelt å være det i praksis. Nettopp derfor er et arbeid med å gi en helhetlig oversikt over utfordringene for personvernet viktig. Jeg har lyst til å føye til: særlig fordi mange av de metodene som har svekket personvernet, nettopp er avhengig av folks tillit og legitimitet ute for å bli effektive. Det er ikke nødvendigvis motstrid i det å tenke personvern og det å tenke effektive metoder. Det å sikre at metodene som bl.a. politiet bruker, har legitimitet ute i befolkningen, er etter min mening avgjørende.

Jeg er enig i at personvernet derfor står overfor store utfordringer, og at det er ønskelig å se på personvernet mer helhetlig. Jeg vet at jeg deler dette synet ikke bare med forslagsstillerne, men også med min kollega Heidi Grande Røys, med direktøren i Datatilsynet og med lederen for Personvernnemnda.

Forslagsstillerne har foreslått opprettelse av en personvernkommisjon som skal jobbe ut 2007. Mye av intensjonen bak kommisjonen skulle tale for at arbeidet burde strekke seg lenger enn det. Min kollega Heidi Grande Røys har i brev til Stortinget foreslått at berørte departement ser nærmere på forslaget og kommer tilbake til Stortinget med dette på en dertil egnet måte.

Ved vedtakelsen av personopplysningsloven i 2000 bestemte Stortinget at det skulle foretas en evaluering av loven etter at den hadde fått virke i fire år. Mitt departement i samarbeid med Fornyings- og administrasjonsdepartementet og Datatilsynet startet opp denne etterkontrollen i 2005. Deler av arbeidet ble satt bort til Universitetet i Oslo, mens andre deler er gjort i egen regi. Første del er foreslått sendt på høring i løpet av få uker. Dette gjelder forslag til regelverk om arbeidsgivers rett til innsyn i ansattes e-post mv. Jeg mener det kan være uheldig med to parallelle løp her nå – etterkontrollen og en stortingsoppnevnt personvernkommisjon, som blir foreslått begrenset i tid, som jeg var inne på.

Ved å foreta en mer helhetlig gjennomgang på departementsnivå vil en unngå dobbeltarbeid og koordineringsproblemer ved at vi kanskje kommer fram til to ulike modeller for gjennomføring i lovverket. Også etterkontrollen av personregisterlovgivningen vil kunne gi viktige innspill til hvordan vi operativt skal kunne følge opp til personvernets beste framover. Personvernspørsmål er dessuten sektorovergripende. Ved å se nærmere på forslaget til forslagsstillerne i samarbeid med mine kollegaer i andre departement vil vi kunne få en relativt samlet oversikt over pågående prosjekter og utredninger, med en side til personvernspørsmålet. Viktige departement her er bl.a. Samferdselsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Så føler jeg også behov for å si at i mai i år arrangerte departementet mitt en konferanse hvor en eventuell grunnlovfesting av personvernet var tema. Det kom her inn mange gode synspunkter på hvorfor personvernet bør grunnlovfestes – på lik linje med andre menneskerettigheter, som retten til ytringsfrihet – egentlig retten til å være alene. Mitt departement jobber nå med hvordan vi skal følge opp dette på en god måte.

Jeg er av den oppfatning at dette er en særdeles viktig sak, og jeg mener at her bør også Regjeringen få den tid som man nå ber om.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Odd Einar Dørum (V) [13:45:06]: Jeg vil gjerne takke statsråden for et grundig og fyllestgjørende svar. Jeg vil også gjerne benytte anledningen til å si at jeg deler hans oppfatning av hvor lett man får dominoeffekter på dette området. Det kan gjelde innenfor kriminalpolitikk, det kan gjelde i terrorbekjempelse, og det kan definitivt gjelde innenfor hverdagslivets mange praktiske gjøremål. Jeg oppfatter også at justisministeren bekrefter det engasjementet han tidligere har gitt uttrykk for i stortingssalen, og at Regjeringen også gjør det, ved at det er han som representerer Regjeringen her i dag. Det understreker samspillet mellom ulike statsråder i en regjering.

Jeg skulle gjerne hørt statsrådens tanker om hvordan han kan tenke seg at man faktisk får denne gode arbeidsmåten. Statsråden og jeg har det til felles at vi kjenner mulighetene, men også begrensningene, ved å jobbe i et departement. Det å kunne få innspill som gir tung og ettertenksom kompetanse, hvor folk får bryne seg mot hverandre, har vært vår hensikt med dette forslaget. Jeg vil gjerne høre hvilke tanker statsråden har for nettopp i praksis å gå videre med det han gav noen skisser til i innlegget fra talerstolen.

Statsråd Knut Storberget [13:46:07]: Jeg er av den oppfatning at ideen om en personvernkommisjon synes å være en god idé, i den forstand at det er en anledning for oss til å kunne se dette i en helhet. Derfor prøvde jeg i mitt innlegg å gi uttrykk for at begrensningen i tid, slik forslagsstillerne har satt opp, absolutt kan være gjenstand for debatt, i den forstand at vi jo her søker etter instrumenter og mekanismer som skal jobbe overfor departementene, men også overfor Stortinget og i den offentlige debatt, og som til enhver tid kan bidra til, når presset kommer i de enkelte forslagene, å sette dette inn i en helhetlig ramme. Det er jo da vi har behov for vernet. Det er jo da vi har behov for å markere at dette er et forslag som har personvernmessige aspekter i seg, som det er grunnlag for i noen tilfeller å stoppe opp ved, det er grunnlag for å verne seg mot det, men det kan også være grunnlag for å ta forholdsregler i forhold til det – ikke minst i forhold til nettopp å gjøre de metodene man foreslår, effektive, slik at man har tillit og legitimitet ute. Jeg mener at man her kan finne instrumenter – ordninger – som gjør sitt til at man får denne debatten, også utover en kommisjon, f.eks. i forbindelse med diskusjonen om Datatilsynets årsmelding i Stortinget.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 3.