Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlemmer av Regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Arne L. Haugen (A) [23:54:22]: (ordfører for saken):Når næringskomiteen i dag legger fram reindriftsavtalen, står alle partiene med unntak av Fremskrittspartiet bak den. Med de kjempestore utfordringene som denne næringen og mange som er knyttet til den, står overfor, er det etter mitt syn betydningsfullt at et bredt flertall i denne sal slutter opp om den avtalen som er framforhandlet.

Reindriftsavtalen 2006/2007 innebærer økonomiske tiltak i reindriftsnæringen på i alt 92,5 mill. kr, eksklusiv tiltak mot radioaktivitet. Dette er tilsvarende bevilgning som for inneværende avtale. Reindriftsavtalens viktigste mål er å legge til rette for økt omsetning av reinkjøtt samt stimulere næringen til størst mulig slakteuttak og verdiskaping innenfor gitte rammer.

Utover selve avtalen foreslår Regjeringen og flertallet en disposisjonsbevilgning på 3 mill. kr i 2006 til tiltak mot radioaktivitet i reindriften. Videre foreslås det en omdisponering innenfor gjeldende budsjett for å dekke utgifter i forbindelse med at norske reinbeitedistrikter er blitt forhindret fra å utnytte vinterbeiter i Sverige.

Det er ingen grunn til å legge skjul på at deler av reindriftsnæringen sliter med store utfordringer. En samlet komite gav ved behandlingen av fjorårets avtale også uttrykk for dette ved at den uttalte:

«Komiteen påpeker at mulighetene for en reintallstilpasning gjennom økonomiske stimuleringstiltak alene, nå i all hovedsak må anses som uttømt. På den bakgrunn mener komiteen at den videre oppfølging for å få redusert reintallet må ta sitt utgangspunkt i reindriftslovens bestemmelser.»

Dagens lov er ikke et hensiktsmessig verktøy, verken for aktørene i næringen eller for myndighetene, for at utviklingen i næringen kan komme over på et mer bærekraftig spor. Derfor henvises det til nytt lovverk, og det kommer til høsten.

Den nye reindriftsloven blir det viktigste virkemiddel for å sikre forsvarlige, ryddige og sunne forhold i næringen. Staten må ta ansvar for at områder, distrikter og sidaer får et bærekraftig reintall. Den nye reindriftsloven må sikre det juridiske grunnlaget for at de grep som må tas, kan gjennomføres på en effektiv og ryddig måte.

Jeg tror at med et robust og godt lovverk vil også næringens utøvere selv, i samspill med myndighetene, være mye bedre i stand til å utvikle reindriftsnæringen på en framtidsrettet og god måte. Men nettopp fordi det er behov for samarbeid og felles holdninger i forhold til disse store utfordringene, synes jeg det er trist at Fremskrittspartiet velger å hoppe av. Et halvår før vi får nytt lovverk på plass, velger de å avvise avtalen og konstruere et nytt opplegg for å håndtere de økonomiske overføringene, hvis det da i det hele skal være noe. Jeg synes dette bare er et trist utspill som åpenbart ikke bidrar til noe positivt framover.

Jeg er likevel tilfreds med at det er et bredt flertall som står bak den innstillingen og tilrådingen jeg med dette anbefaler.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [23:58:08]: Innledningsvis vil jeg si at jeg synes det er synd at saksordføreren valgte å kritisere Fremskrittspartiet i denne saken. Jeg opplever egentlig at det i bunn og grunn er ganske stor enighet i komiteen om at norsk reindriftspolitikk må endres. Det var også saksordføreren en del inne på i sitt innlegg.

Reindriftsavtalen er et eksempel på hvor feilslått en politikk kan være og på politikernes manglende evne til å innse dette og foreta et kursskifte. Jeg vil stille spørsmålet: Hva er det som har vært vellykket i norsk reindriftspolitikk, når man ser hvilke konsekvenser den førte reindriftspolitikken har fått? Det er overproduksjon, det er blitt en økologisk katastrofe i deler av reindriftsområdet, og det er også tvilsomme tilstander innen dyrevernet. Det er blitt et altfor høyt reintall. Det er usikkerhet om hva det reelle reintallet er, og det er sannsynlig at reintallet er betydelig høyere enn de offisielle tallene viser. Spesielt er situasjonen i Vest-Finnmark vanskelig.

Når man har denne typen fakta å beskrive en politikk på, er det på tide å snu og finne en ny kurs ut av det uføret som man er kommet i. Det er behov for en ny politikk. Det kan være smertefullt, men det kreves handling. Det er da ingen grunn til å fortsette i samme spor. Som jeg sa innledningsvis, synes det som om flertallet ser dette, både ut fra det som saksordføreren sa i sitt innlegg, og ut fra flertallets merknader. Men det er en manglende vilje til å ta tak i dette også når man har reindriftsavtalen til behandling – til det beste for samene, for Finnmark og for resten av landet. Slik sett opptrer flertallet som reindriftssamenes verste fiende.

Saksordføreren, Haugen, sa i sitt innlegg at det i den kommende behandlingen av reindriftsloven er viktig å sikre et juridisk grunnlag, slik at myndighetene kan sette inn nødvendige tiltak. Jeg forstår det slik at flertallet ønsker en hjemmel om tvangstiltak for reindriftsnæringen. Det synes jeg er positivt. Vi i Fremskrittspartiet skal være positive medspillere når reindriftsloven kommer til behandling i Stortinget til høsten.

Det har vært vanskelig å kommunisere med reindriftsnæringen om de utfordringene som er i næringen. Jeg håper at det kan bli bedre, og at komiteen i forbindelse med behandlingen av reindriftsloven tar en tur til Finnmark for å se nærmere på situasjonen.

I forbindelse med behandlingen av reindriftsloven er det viktig at det tas nødvendige grep. Det er nødvendig at Regjeringen viser handlekraft. Jeg var for ikke så lenge siden i et replikkordskifte i Stortingets spørretime med landbruksministeren om denne problematikken. Jeg forstod det slik at han ser at det er behov for betydelige endringer, og at man må ha økologisk balanse som en viktig ledestjerne i reindriftspolitikken.

Jeg tror vi skal ta den store og grunnleggende debatten når vi får reindriftsloven til behandling. Vi må stole på at Regjeringen kommer med en lovproposisjon til høsten.

Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen.

Presidenten: Representanten Hans Frode Kielland Asmyhr har tatt opp de forslagene han refererte til.

Torbjørn Hansen (H) [00:02:52]: Jeg synes saksordføreren på en god måte la fram innstillingen og gjorde rede for flertallets oppfatninger når det gjelder årets reindriftsavtale. Høyre står bak innstillingen og flertallsmerknadene på samtlige punkt. Jeg har derfor ikke noe behov for å gå igjennom dette på nytt. Jeg vil nøye meg med et par korte kommentarer til det som vi tror er en av de store utfordringene for reindriftsnæringen framover for å få på plass en mer økonomisk og økologisk bærekraftig utvikling.

Jeg tror at hovedutfordringen ligger i at reinkjøtt, som en eksklusiv vare av høy kvalitet, knapt er tilgjengelig i norske dagligvarebutikker. Bortsett fra frossen finnbiff er det knapt mulig å finne vanlig reinkjøtt i butikkene, selv her i hovedstaden. Det er et paradoks, når vi kjenner et produktutvalg som bl.a. inkluderer indrefilet fra Brasil. Utfordringen er altså å få gjort noe med prosessen som bringer kjøttet fra vidda og ut i markedet.

Høyre mener derfor at en økt bruk av ressurser på markeds- og logistikkleddet innenfor reindriftsavtalens rammer bør være en retning å orientere seg mot i tiden framover. Bondevik II-regjeringen brukte penger innenfor avtalen på bl.a. TV-markedsføring av reinkjøtt. Jeg vil anta at det norske markedet er fullt ut i stand til å ta imot et større volum dersom man legger opp til en produksjonskjede som gir en forutsigbar leveranse til matvarekjedene, kombinert med innsats når det gjelder markedsføring.

Behovet for en økt innsats innen markedsarbeid er også framhevet i et avsnitt i en flertallsmerknad i innstillingen. Jeg håper at dette er signaler som statsråden og Regjeringen tar med seg i det videre arbeidet.

Ingvild Vaggen Malvik (SV) [00:04:43]: Reindriftsavtalen er et av de viktigste operative virkemidlene vi har for å nå de reindriftspolitiske målene. Reindriften skal være bærekraftig både i økologisk, økonomisk og kulturell forstand. Dette er ingen liten ambisjon, og mange vil nok si at det er en umulig oppgave å forene disse målene. Jeg kan i hvert fall støtte at om det ikke akkurat er mulig, så har det historisk vært en stor utfordring å finne løsninger hvor disse tre hensynene blir balansert på en rimelig måte.

Jeg vil understreke det som en nesten samlet komite skriver i innstillingen, at

«økologisk bærekraft forutsetter at det legges avgjørende vekt på å forvalte beitegrunnlaget slik at beitebalansen sikres».

Der er vi ikke i dag. Det er for mange rein i forhold til beitegrunnlaget på Finnmarksvidda. Det hersker det ikke noen tvil om. Det må skapes en bedre balanse mellom beitetrykk og ressurser enn det som er tilfellet i dag. Stortinget har gjentatte ganger kommentert og diskutert dette at det er en ubalanse mellom reintall og beitegrunnlaget på Finnmarksvidda. Forholdet er altså kommentert og understreket, til og med i en egen rapport fra Riksrevisjonen.

Det er svært viktig at arbeidet med å få ned reintallet på Finnmarksvidda blir prioritert, fordi det nettopp er av avgjørende betydning for å få en god balanse mellom reintall og beitegrunnlag i Vest-Finnmark. Dette må også reflekteres i det lovarbeidet som Regjeringen nå foretar. Den nye reindriftsloven må utformes på en slik måte at hensynet til økologisk bærekraft blir ivaretatt.

Jeg er fornøyd med at verdiskapingsprogrammet for reindrift er videreført. Verdiskapingsprogrammet er et viktig tiltak for å sikre en positiv økonomisk og økologisk utvikling i næringen. I likhet med programmer for skog, for mat og for fiskeri er et slikt program en viktig måte å utvikle økt lønnsomhet i nye produkter og prosesser på.

Til slutt vil jeg få lov til å understreke at jeg er svært glad for at Fremskrittspartiet i denne innstillingen står alene om forslaget om å avvikle hele reindriftsavtalen. Det håper jeg de vil gjøre også når det gjelder kommende reindriftsoppgjør.

Gunn Berit Gjerde (V) [00:07:20]: Som alle parti, unnateke Framstegspartiet, sluttar Venstre seg til reindriftsavtala 2006/2007 og dei andre sakene som er omtala i proposisjonen. Det var også ein grei gjennomgang her av saksordføraren.

Det vert understreka i tilrådinga frå komiteen at den varsla nye reindriftslova vil verte eit viktig verkemiddel for å sikre reindrifta stabile rammevilkår. Dette håpar eg vert slik, men det er like viktig å få fastsett rammevilkår knytte til områdegrenser, beitetider og talet på rein, og at desse vert operative. Slik situasjonen no er, med dårleg kvalitet og dårleg avkastning for delar av næringa, må det innførast tvangstiltak for å få ned reintalet, slik den førre regjeringa varsla, dersom dette ikkje lukkast gjennom avtalar.

Mykje tyder på at det må setjast inn drastiske tiltak. Førebelse tal viser til ein markant nedgang i slaktetalet frå 2004/2005 til 2005/2006. Eg vil difor utfordre statsråden på om dette vert følgt opp godt nok i det arbeidet som no vert gjort. Det førre stortinget var veldig tydeleg på at dette var ein ønskt og villa politikk, og det understrekar òg komiteen i si tilråding her i dag.

Reindrifta er ei primærnæring som utnyttar marginale naturressursar på fjell og vidde. Reindrift er òg eit materielt grunnlag for samisk kultur. For Venstre er det viktig at ein sikrar areal til reindrift. Utbyggingar i område med reindrift må vere tilpassa og i samarbeid med reinnæringa. Det må òg vurderast i høve til andre planlagde inngrep i dei same områda.

Den største utfordringa for ei berekraftig reindrift er å få til samsvar mellom talet på rein og beitegrunnlaget, slik at ein kan få store og friske dyr som sikrar store og friske kalvar og eit godt økonomisk grunnlag. Venstre vil peike på kor viktig det er å finne eit samarbeid med næringa som er grunna i respekt for kunnskapen reineigarane sjølve sit med, samstundes som vi ikkje kan halde fram med å sjå på ei forsterking av ubalansen mellom talet på rein og beitegrunnlaget. Dersom ikkje næringa sjølv tek ansvar for reduksjonen i reintalet, vil det vere naudsynt å vurdere kvoteavgrensingar for den enkelte reineigar.

Venstre trur òg at kvinnene kan spele ei viktig rolle i reindrifta, som på alle andre plan, og vi vil derfor vere med og leggje til rette for at kvinnene vert meir sentrale aktørar i det reindriftspolitiske arbeidet enn det dei er i dag.

Statsråd Terje Riis-Johansen [00:10:14]: Gjennom et drøyt halvår som landbruks- og matminister har jeg fått oppleve nær kontakt med en flott og spennende næring. Vi skal være stolte over at vi har samisk reindrift i Norge. Samtidig står vi som kjent overfor en rekke utfordringer både internt i næringa og når det gjelder forholdet til andre samfunnsinteresser. Jeg er derfor glad for at komiteen gir så klare signaler i forhold til de ulike problemstillingene som det må tas stilling til også nå her i debatten.

Reindriftsavtalen har gjennom mange år vært et av de viktigste redskapene i reindriftspolitikken. Den har på forskjellige måter vært rettet inn mot den overordnede målsettinga om at reindriften skal være økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig.

De produksjonsavhengige tilskuddene som nå er framforhandlet, legger til rette for økt slakting og verdiskaping. Årets forhandlingsløsning underbygger den dreining man har hatt de senere årene, med mer vekt på næringsutvikling og en tilrettelegging for de reindriftsutøverne som har reindrift som hovednæring. Videre er Reindriftens Utviklingsfond styrket, slik at vi er bedre i stand til å møte reindriftens utfordringer knyttet til nødvendig infrastruktur.

Et annet område som er særlig vektlagt, er kvinne- og familierettede tiltak. Gode løsninger her er helt avgjørende for næringas framtid.

Beitesituasjonen i deler av Finnmark har, som komiteen peker på, vært bekymringsfull i lang tid. Det er ingen tvil om at det her fortsatt er et arbeid som må gjøres. Et viktig utgangspunkt er at man kommer fram til løsninger som er godt forankret i målsettinga om økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft. I dette arbeidet er det viktig å legge opp til en samarbeidslinje der både den erfaringsbaserte naturkunnskapen som utøverne sjøl besitter, og vitenskapelig kompetanse trekkes inn. Samarbeidet mellom myndigheter, næring og forskning må skje så tidlig som mulig i prosessen. Kun gjennom en slik framgangsmåte kan vi få et resultat som er til det beste både for utøverne sjøl og for samfunnet for øvrig.

Reindriftsloven er som kjent under revisjon, og vi har nå etter mitt syn etablert en god konsultasjonsprosess med Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund. Jeg håper vi gjennom dette arbeidet vil få fram en lov som vil være et tjenlig verktøy i reindriften.

Jeg vil også benytte anledningen til å komme litt inn på presset mot reindriftens arealer. Dette er kanskje en av de største utfordringene som næringa nå står overfor. Også for myndighetene er dette en problemstilling som vi må ha en særlig oppmerksomhet rettet mot. Staten er gjennom flere folkerettslige kilder pålagt et ansvar for det materielle grunnlaget for samisk kultur. Reindriften er en viktig del av dette grunnlaget, og uten tilfredsstillende beiter gjennom året kan ikke reindriften, slik vi kjenner den og ønsker at den skal være, opprettholdes.

Jeg har derfor tatt initiativ til en systematisk gjennomgang av de utfordringene vi her står overfor, med sikte på å få en god og helhetlig arealpolitikk i forhold til reindriften. I et slikt arbeid er det viktig å ha en brei innfallsvinkel, der problemstillinger og utfordringer nøye kartlegges, samt at disse vurderes både i forhold til andre brukere av arealene samt relevant lovverk.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [00:13:30]: Det er jo slik at Stortinget har vedtatt at antallet rein i Finnmark skal være på 64 100 dyr. I dag er vi i en situasjon hvor vi er langt over dette. Kanskje har vi så mange som 100 000 dyr mer enn det som Stortinget har vedtatt.

Hvilke konkrete tiltak ønsker statsråden å følge opp dette med, slik at vi kommer ned i 64 100 dyr – og da snakker vi om Vest-Finnmark?

En annen side av denne saken er at vi i dag i Finnmark i vesentlig grad har nomadisk reindrift. I de områdene hvor det er størst slitasje, er det kun nomadisk reindrift. Vil statsråden vurdere mulige tiltak for å kunne gå inn på en stasjonær reindrift, noe som krever et mye lavere antall rein for å kunne brødfø en familie?

Statsråd Terje Riis-Johansen [00:14:36]: Som både jeg sjøl og svært mange talere har vært innom, er vi nå midt inne i et lovarbeid knyttet til en ny reindriftslov. Derfor ville det være svært uklokt av meg her og nå å gå inn på de enkelte tiltak som skal vurderes i forbindelse med det lovarbeidet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [00:15:15]: Norske myndigheters unnlatende holdning når det gjelder å følge opp stortingsvedtak, har gjennom mange regjeringer ført til at vi er kommet i en situasjon i dag som tilsier at vi kan stå foran en økologisk katastrofe i Finnmark. Grunnen til at Fremskrittspartiet ikke ønsker å stille seg bak merknadene til Regjeringen, er nettopp at statlige tilskudd er produksjonsdrivende og et incitament for å øke antall dyr. Det er ikke det vi trenger. Vi trenger noe helt annet.

Dagens situasjon tilsier at Regjeringen burde funnet helt andre løsninger på en rekke områder enn hva de faktisk foreslår. Reindriftsnæringen i Vest-Finnmark spesielt er i en alvorlig krise, både med hensyn til et stadig mer sviktende beitegrunnlag, fare for alvorlige brudd på dyrevernsloven og for inntjeningsgrunnlaget for næringsutøverne. Den økologiske sirkel er i ferd med å brytes ned. Grunnlaget for næringen, beitegrunnlaget, er i dag langt fra i stand til å fø opp et så stort antall dyr som det er på vidda. Dette medfører for svake individer, som igjen frambringer for svake kalver, som igjen skal klare seg på et kraftig redusert beitegrunnlag. Sunn fornuft tilsier at Regjeringen derfor burde ha gjennomført helt andre tiltak enn en økning av tilskuddet, som helt klart stimulerer til et høyere antall dyr.

Det oppleves i Finnmark at dyr på halvannet år ikke har en høyere slaktevekt enn årskalver har i våre naboland, bl.a. på bakgrunn av beitegrunnlaget, og at vi har nomadisk reindrift med to lange flyttinger i året. Nomadisk reindrift er meget ressurskrevende og tilsier at antall reinsdyr må være høyt for å ivareta inntektsgrunnlaget for en familie. Det kreves to bosetninger, flere kjøretøy, mer slitasje på beitegrunnlaget og for store driftsutgifter. Stasjonær reindrift kan utøves med under halvparten så mange dyr som den nomadiske. Da burde det være klart og alle burde forstå at der dette er mulig, vil faktisk dette bli en suksess. Det har vært en suksess i Finland og Sverige: Høyere slaktervekt, sunnere dyr og en næring som blir drevet i et samspill med hva naturen kan frambringe av beiteressurser. At reinen blir matet i perioder om vinteren er riktig. Men dette er en mindre negativ faktor enn å opprettholde en politikk som vil bli en økologisk katastrofe.

Det sier seg også selv at mulighetene for å kunne fremme samisk tradisjon og kultur vil være vesentlig større ved en stasjonær reindrift.

Olav Gunnar Ballo (SV) [00:18:45]: Ingvild Vaggen Malvik har på en grei måte redegjort for SVs syn på selve reindriftsavtalen, og jeg har ikke noen tilføyelser til den.

Men det er en annen betraktning jeg har lyst til å komme inn på. Man henviser i dokumentet til Riksrevisjonens rapport knyttet til beitesituasjonen i Finnmark som var en gjennomgang fra 2003-2004, og der man i februar 2005 fra kontroll- og konstitusjonskomiteens side avga en innstilling. Jeg har lest gjennom hele den innstillingen. Jeg må si at det er en sterk og klar innstilling som, så langt jeg kan se, hele komiteen i det vesentlige står samlet om. Den tydeliggjør veldig sterkt bekymringen for overbeite i Finnmark og påpeker at det er helt nødvendig med tiltak.

En ting er årets reindriftsavtale. Men hvis man ser tilbake på en rekke rapporter år for år og betraktninger som har vært, er på mange måter hvert nytt år bare en kopi av det forrige. Det er også tankevekkende når man ser på Riksrevisjonens rapport, at de mest lønnsomme årene man har operert med, har vært etter at man har hatt til dels økologiske katastrofer med dyr som har sultet i hjel, og det med bakgrunn i erstatningsordninger. Når det blir slik at en næring går best året etter at man har tapt 50 000 dyr, er det noe som blir riv ruskende galt.

Jeg ser at landbruksministeren i forbindelse med Riksrevisjonens rapport påpekte at man på mange måter ble handlingslammet på grunn av ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk. Når man får en fortolkning som går på folkerettslige prinsipper som gjør at man ikke kan gripe inn i forhold til et økologisk manglende beitegrunnlag, blir det helt galt.

Heldigvis var det ikke slik at kontroll- og konstitusjonskomiteen følte seg handlingslammet av den grunn. De påpeker derimot at det er en klar mistolkning i forhold til folkeretten dersom man av hensyn til den enkelte utøver ikke skulle gripe inn. Det er nettopp beitegrunnlaget, at næringen vil kunne overleve over tid, som må være avgjørende. Det betyr at man må redusere antall dyr og sikre at det er et beitegrunnlag. Det er ikke sikret i dag, og det betyr at man er nødt til å ha mye, mye mer aktive tiltak i framtiden enn det man har hatt til nå. Det gjør at det Regjeringen kommer tilbake med senere, er nødt til å ha aktive tiltak i seg.

Det man ser i Finnmark når man oppholder seg i de områdene, går ute i naturen og studerer den, er ødelagt natur. Det er et av de største, kanskje det største området i Norge i dag med store naturødeleggelser. Det kan vi ikke leve med videre. Det krever aktive tiltak fra Regjeringen også fordi en rekke tidligere regjeringer nettopp ikke har kommet med de aktive tiltakene. Det gjør at vi kan ikke i Stortinget år om annet ha den samme typen betraktninger uten at det etterfølges av aktive tiltak.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 15.