Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlemmer av Regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Dette anses vedtatt.

Robert Eriksson (FrP) [14:41:21]: (ordfører for saken): Drøftingene om årets trygdeoppgjør mellom Regjeringen og organisasjonene ble gjennomført 22. og 23. mai i år. Organisasjonene fremmet et krav om oppregulering av grunnbeløpet med 2 418 kr fra 1. mai i år, slik at man fikk et grunnbeløp på 63 117 kr. Det innebar en lønnsvekst for pensjonistene på 3,75 pst. Staten tilbød en økning på 2 193 kr, til et grunnbeløp på 62 892 kr. Det var det partene ble enige om, som innebar en årslønnsvekst for pensjonistene på 3,5 pst.

Komiteen med unntak av Fremskrittspartiet støtter Regjeringens framlegg til trygdeoppgjør for 2006. Ved en inkurie var tallene i vedtaksdelen under kap. 2652, post 70, når det gjaldt bevilget beløp, feil. Den 9. juni 2006 mottok komiteen brev fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet v/statsråden, hvor feilen ble rettet. Brevet følger vedlagt innstillingen.

Intensjonen for folketrygden var i 1967 at full opptjening skulle gi 2/3 av inntekt. I dag får man litt over 50 pst., noe som dokumenterer et betydelig historisk etterslep. Stortingsflertallet med Arbeiderpartiet i spissen har etter Fremskrittspartiets skjønn sviktet pensjonistene totalt ved å underregulere pensjonene, slik som det har blitt gjort. Fremskrittspartiet mener at Stortinget er forpliktet til å følge opp de intensjonene som ble nedfelt i innstillingen ved behandlingen av folketrygden i 1966, og foreslår derfor i årets trygdeoppgjør en opptrappingsplan med 2,5 pst. pr. år i tillegg til den årlige utviklingen basert på lønnsutviklingen.

I dag opplever også gifte og samboende pensjonister at de blir straffet ved at grunnbeløpet blir avkortet til 85 pst. av G. Altså med andre ord: Er man gift eller samboer, blir man straffet ved at man får redusert inntekten pr. person med ca. 9 400 kr. Det er etter vårt skjønn helt urimelig at gifte eller samboende skal bli straffet på en sånn måte. Fremskrittspartiet vil avskaffe denne urimeligheten, og fremmer derfor forslag om en opptrappingsplan, slik at gifte og samboende pensjonister blir likestilt med enslige.

Ifølge Pensjonistforbundet var minstepensjonistenes inntekt før årets trygdeoppgjør 6 500 kr mindre enn fattigdomsgrensen. Legger man til Regjeringens forslag til trygdeoppgjør, vil en minstepensjonist fortsatt ha ca. 2 600 kr mindre enn hva som er omtalt som fattigdomsgrensen. Vi vet at mange minstepensjonister har en meget stram økonomisk hverdag og ikke har råd bl.a. til middag hver dag – det har vi sett medieoppslag om – og heller ikke har råd til å hente livsnødvendige medisiner. Ser man på statistikk fra 2003, viser det seg at 6 pst. av sosialhjelpsmottakerne er enslige minstepensjonister, altså aleneboende minstepensjonister. Vi vet også at ni av ti minstepensjonister er kvinner, og vi vet at de i årenes løp har tatt seg av hjemmet og barna mens fedrene var ute og jobbet og bygde opp landet etter krigen. Disse menneskene har altså på mange måter utført de oppgavene som dagens barnehager og SFO gjør.

Fremskrittspartiet krever også en opptrappingsplan i forbindelse med statsbudsjettet for 2007, slik at minstepensjonistene sikres en lønnsutvikling på linje med lavtlønnsgrupper. Jeg synes det er uverdig at man i et av verdens rikeste land skal ha minstepensjonister som lever under det som politikerne selv omtaler som fattigdomsgrensen. Hadde Fremskrittspartiets forslag i forbindelse med årets trygdeoppgjør blitt vedtatt, ville en enslig minstepensjonist ha hatt 8 000 kr mer. Hadde man i tillegg vedtatt Fremskrittspartiets forslag under behandlingen av statsbudsjettet om å øke særtillegget med 5 000 kr, hadde en minstepensjonist fra 1. mai og et år framover villet ha om lag 13 000 kr mer i årsinntekt. Det tror jeg hadde vært nyttige og etterlengtede penger for mange minstepensjonister.

Til slutt vil jeg herved ta opp forslagene nr. 1, 2, 3 og 4, fra Fremskrittspartiet. Forslagene står i innstillingen.

Presidenten: Representanten Robert Eriksson har tatt opp de forslag han refererte til.

Lise Christoffersen (A) [14:46:49]: Flertallet i komiteen er fornøyd med at partene er kommet til enighet i årets trygdeoppgjør, og mener at det ville tatt seg litt underlig ut om Stortinget skulle gått inn og overprøvd et konkret forhandlingsresultat i ett bestemt oppgjør. Eventuelle endringer bør i så fall komme som et resultat av nye retningslinjer, slik det også er vist eksempler på i proposisjonen har skjedd tidligere. Men nå er det jo også slik at Stortinget med det aller første får seg forelagt en stortingsmelding om hele pensjonssystemet vårt, så det vil bli rikelig med muligheter til å diskutere pensjonssystemet i løpet av høsten som kommer.

Jeg ser av mindretallets kommentarer at en legger stor vekt på det en mener er en stadig underregulering av pensjonene og et stort etterslep, særlig for de laveste pensjonene, gjennom nesten hele folketrygdens periode fra 1967 og fram til i dag, grunnet underregulering av G. Jeg synes egentlig det er litt synd at en slik generell påstand har fått lov til å festne seg. For med i det bildet hører jo også at den gangen prinsippene for regulering av grunnbeløpet ble lagt, var minstepensjonen identisk med grunnbeløpet. Når en i ettertid skal vurdere utviklingen i minstepensjonene, må en jo også ta med at allerede i 1969 ble ordningen med særtillegg innført, og at særtillegget har vært gjenstand for en selvstendig oppjustering, fra 7,5 pst. av G i 1969 til dagens nivå på henholdsvis 79,33 pst. og 74 pst. av G.

Med i bildet hører også at Stortinget før trygdeoppgjøret i 2003 presiserte retningslinjene for regulering av pensjoner, at underreguleringen fra 2002 ble rettet opp, at retningslinjene ble fulgt både i 2004 og 2005, og jeg synes det er helt naturlig at den nye flertallsregjeringen følger de av Stortinget vedtatte regler for regulering, noe som har skjedd i årets oppgjør.

Dessuten: Deler av den såkalte underreguleringen når en ser alle pensjoner under ett, inklusive de med tilleggspensjon, har jo også vært omforent med pensjonistorganisasjonene, fordi det samtidig har gitt rom for en omfordeling pensjonistene imellom, fra de med høye til de med lave pensjoner. Det hører også med at gifte og samboende faktisk har fått en bedring i sine pensjoner. En kan godt ha som et framtidig mål at en skal ha individuelle ytelser, og at det ikke skal være noen forskjell, men faren er da at en glemmer de enslige pensjonistene, for det er jo tross alt de som har det vanskeligst.

Dette er min første periode på Stortinget, men jeg har latt meg fortelle av mer erfarne representanter at det visstnok er en årviss foreteelse vi nå er vitne til, og at Fremskrittspartiets stadige mindretallsforslag i trygdeoppgjøret har et visst rituelt preg over seg. Nå er det jo slik at Fremskrittspartiet i forrige periode i tre av de fire årene var del av et budsjettforlik i Stortinget, men de har, til tross for det, altså ikke greid å få gjennomslag for sine forslag på dette området. Og til sjuende og sist er det vel gjennomføringsevnen det kommer an på i politikken.

Et siste poeng, som jeg har lyst til å ta med: Helt umiddelbart kan Fremskrittspartiets forslag selvfølgelig virke forlokkende. Stilt overfor spørsmålet: «Vil du ha mer penger?» vil trolig de aller fleste svare ja. Men det er en annen side ved dette som ikke er fullt så synlig i denne saken, men ikke mindre viktig. Der Fremskrittspartiet ønsker en liberalisering av velferden, cash i handa, mens du selv må ut og kjøpe tjenester i et marked, prioriterer de rød-grønne annerledes, med større vekt på et offentlig tjenestetilbud til alle, uavhengig av lommeboka til den enkelte. Vi ser det i familiepolitikken, vi ser det også her i eldrepolitikken. Når du må ut og kjøpe eldretjenester i et marked, vil nok mange fort oppdage at det regnestykket går i minus, og at vi ikke lenger da snakker om det som til stadighet er et tema i kommunepolitikken i dag, nemlig hvor høye egenandeler du skal betale når du kanskje må ut og dekke hele kostnaden i et privat marked. Det synes jeg også er en del av bildet. Vektingen – tjenester eller penger – og hvor ligger den balansen? Der er vi grunnleggende uenige.

Det er mye visdom i gamle ordtak – ett av dem lyder: «Det er ikke gull alt som glimrer.»

Dagfinn Sundsbø (Sp) [14:51:39]: Trygdeoppgjøret skapte ikke de største overskriftene i årets inntektsoppgjør, men er vel likevel det enkeltoppgjøret som berører flest mennesker. Av Regjeringens framlegg for Stortinget framgår det at det er nær 1 million mennesker som har pensjon/overgangsstønad fra folketrygden som inntekt. 279 000 av disse er minstepensjonister.

Partene i trygdeoppgjøret har kommet fram til et anbefalt forslag til trygdeoppgjør gjennom reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden med 3,5 pst., eller det samme som antatt lønnsvekst i samfunnet generelt. Det gir altså personer som har sine inntekter fra pensjon i folketrygden, en prosentvis lik inntektsutvikling med innbyggerne for øvrig, og heldigvis en reallønnsutvikling, fordi vi fortsatt har en lav prisstigning.

Det er ingen grunn til å hevde at våre mange minstepensjonister med dette er sikret en god økonomi. Det er ikke det vi står og smykker oss med i dag. Vi erkjenner alle, tror jeg, at minstepensjonen, som for en enslig nå vil bli 112 788 kr, gir begrenset albuerom, selv med gunstige skatteregler for pensjonister. Det kan komme godt med at vi i morgen reduserer egenandelen for helsetjenester.

Det at partene i oppgjøret har kommet fram til en omforent avtale, betyr imidlertid at vi kan vedta et trygdeoppgjør som er i samsvar med de forutsetninger Stortinget har lagt, og at det er et akseptabelt resultat, både for dem som omfattes av oppgjøret, og for dem som har forhandlet det fram.

Når jeg tok ordet, var det også for å kommentere et av Fremskrittspartiets forslag som vi tidligere har stått sammen med Fremskrittspartiet om. Helt fra 2002 har vi fremmet forslag hvor regjeringen blir bedt om å legge fram en opptrappingsplan som sikrer at fullt opptjent pensjon i folketrygden skal utgjøre to tredjedeler av lønnsinntekt. I våre forslag er det henvist til at dette var intensjonen da folketrygden ble vedtatt innført i 1966. Etter Stortingets vedtak om gjennomføring av pensjonsreform er det ikke lenger så aktuelt å drøfte pensjonsutvikling ut fra Stortingets vedtak om etablering av folketrygden i 1966. Vi står nå foran en rekke endringer i folketrygdloven og har også vedtatt innføring av obligatorisk tjenestepensjon. Fra Senterpartiets side kan vi derfor ikke se at det lenger er naturlig å stå bak et slikt forslag. Nå må vi avvente de behandlinger som kommer når det gjelder den framtidige folketrygden. Det er det som vil gjelde, uansett hva vi sier om det andre nå.

André N. Skjelstad (V) [14:54:36]: Trygdeoppgjøret er av stor betydning for nesten en fjerdedel av landets innbyggere og er dermed en av de viktigste forhandlingene om inntekt som er gjennomført i år. Regjeringen og Norsk Pensjonistforbund, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, LO, Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner, Unio, YS og Akademikerne har i drøftinger blitt enige om å øke grunnbeløpet med 2 193 kr til 62 892 kr fra 1. mai, som det tidligere er blitt gjort rede for her i dag. En minstepensjonist vil da få en lønnsøkning på 3,5 pst. og vil få 112 788 kr i året.

Fattigdomsgrensen i Norge er satt etter OECD-normen, noe som betyr at man blir regnet som fattig hvis man har mindre enn 88 000 kr å leve for. Bruker en derimot EU-normen for fattigdom, er en fattig hvis en har mindre enn 127 000 kr utbetalt. Nå skal ikke jeg begi meg ut på en lang debatt om hvem som er fattig eller ikke her i landet, men jeg vil poengtere at noen av dem som i dag har minst, er minstepensjonistene. Pensjonen er deres eneste inntekt, og de har en svært begrenset mulighet til annen inntekt.

Venstre uttalte i vår i forbindelse med vårt landsmøte at vi ville øke minstepensjonen til to ganger grunnbeløpet. Derfor har vi i komiteens innstilling fremmet et eget forslag hvor vi ber Regjeringen legge fram en forpliktende opptrappingsplan for minstepensjon opp til to ganger grunnbeløpet. Dette må imidlertid ses i sammenheng med valg av opptjeningsmodell i folketrygden, og Regjeringen har bebudet at den vil legge fram for Stortinget en sak om det i løpet av nær framtid. Vi fremmer dermed dette forslaget fordi Venstre mener at skal vi klare å løse fattigdomsproblemet, må vi ha tiltak rettet mot dem som trenger det mest. Å leve for 112 788 kr i året er absolutt ikke lett, spesielt ikke hvis man er enslig. Derfor ønsker Venstre at vi i løpet av denne stortingsperioden får et løft for de eldre som i dag lever av minstepensjon. Det løftet, å øke minstepensjonen til to ganger grunnbeløpet, er et løft Venstre kan se ut til å stå alene om i første omgang.

Avslutningsvis fremmer jeg Venstres forslag om at Stortinget ber Regjeringen legge fram en forpliktende opptrappingsplan for minstepensjon opp til to ganger grunnbeløpet.

Presidenten: Representanten André N. Skjelstad har tatt opp det forslaget han refererte.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Da er den reglementsmessige tiden for formiddagsmøtet over. Møtet blir nå hevet, og nytt møte settes kl. 18.