Carl I. Hagen (FrP) [20:12:03]: (ordfører for saken):Det er en samlet komite som ser meget positivt på den måten Riksrevisjonen nå har presentert sine aktiviteter i 2005 på, med faglige innspill, strukturert på en slik måte at helheten kommer frem klart og balansert.

Vi ser viktigheten av at Riksrevisjonen fokuserer på de endringsprosesser som finner sted i forvaltningen, med bl.a. spesielt henblikk på etableringen av den nye arbeids- og velferdsforvaltningen som ble vedtatt av Stortinget våren 2005. At også Riksrevisjonen følger opp den digitale utviklingen og legger vekt på at offentlige virksomheter organiserer og gjennomfører omstillings- og rasjonaliseringspotensialet som ligger i disse elektroniske prosessene, er særdeles viktig. Vi er tilfreds med Riksrevisjonens arbeid på dette området.

Det er også en samlet komite som uttaler viktigheten av at Riksrevisjonens mange anmerkninger til regnskapene må følges opp ved senere revisjon, slik at de påpekte uregelmessigheter og svakheter blir rettet opp ved første mulige anledning. Dessverre er det slik at også komiteen sitter med et inntrykk av at en rekke departementer og andre reviderte statlige virksomheter ikke tar Riksrevisjonens anmerkninger alvorlig nok. Vi forutsetter at statsråder er aktive med å påse at Riksrevisjonens anmerkninger tas alvorlig.

Vi vil også understreke at Riksrevisjonens rolle i arbeidet med misligheter, som også inkluderer korrupsjon, blir betraktet som særdeles viktig – ikke bare avdekking, men særlig forebygging av korrupsjon. Vi ser viktigheten av en skjerpet revisjon og kontroll innenfor dette området.

I denne forbindelse bør Riksrevisjonen føre en skjerpet kontroll med kjøp og salg av tjenester, med sikte på å avdekke mulig korrupsjon både i det offentlige og hos private kunder og leverandører, ettersom mange private selskaper kjøper og selger varer og tjenester til og fra offentlige virksomheter for milliardbeløp.

Komiteens ser i dagens samfunn behov for at det offentlige i sine viktigste og største kontrakter med private aktører i avtaleteksten bygger inn Riksrevisjonens adgang til innsyn samt adgang til å stille konkrete spørsmål i spesielle saker via de respektive private selskapers valgte revisor. En slik mulighet kan være et meget nyttig redskap for å forebygge og eventuelt avdekke misligheter og misbruk av offentlige ressurser. Jeg håper at alle statsrådene og Regjeringen merker seg disse enstemmige synspunktene fra en samlet kontrollkomite – altså prøve å få inn i avtaleteksten med private aktører at Riksrevisjonen skal sikres adgang til innsyn. Det vil være noe nytt, og det håper og forventer vi at Regjeringen følger opp.

Til slutt: En samlet komite ser positivt på Riksrevisjonens internasjonale aktiviteter, dog på en slik måte at disse ikke må gå ut over de primære, nasjonale arbeidsområdene. Såfremt personellsituasjonen tillater det, vil allikevel denne typen aktiviteter bidra positivt til Riksrevisjonens faglige utvikling og generelle kunnskapsnivå. Det vil være meget positivt i seg selv. Når det gjelder bistandspolitikken, vil samarbeid med den norske riksrevisjonen til å utdanne og assistere og hjelpe riksrevisjonene i bistandslandene, være av sentral betydning for å påse at det meste av bistandsmidlene som stilles til rådighet for land, brukes og forvaltes etter hensikten, og at det ikke går bort i korrupsjon og misligheter. Så det å bygge opp aktive riksrevisjoner i mottakslandene av norsk bistand, vil i seg selv være meget, meget fornuftig ut fra et bistandspolitisk synspunkt.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [20:16:33]: Som ny medlem i kontroll- og konstitusjonskomiteen har eg lyst til å understreka at Riksrevisjonen si melding om verksemda i 2005 gir eit godt og interessant innblikk i ein institusjon som altfor få eigentleg kjenner til. Med omdømmeverdiane objektiv, uavhengig og kompetent og samspelverdiane lagånd, openheit og respekt er målsetjingane høge. Riksrevisjonen har og skal ha ambisjonar.

Dokumenta frå Riksrevisjonen får ulik oppfølging frå Stortinget si side. Mange hamnar i kontroll- og konstitusjonskomiteen som eigne saker, som t.d. neste sak, Dokument nr. 3:7.

Frå Senterpartiet si side har vi med stor interesse motteke to rapportar, Administrativ rapport nr. 1/2005, om fastlegeordninga, og Administrativ rapport nr. 2/2005, om Riksrevisjonen si undersøking av forvaltninga sitt arbeid med utforminga av EØS-relevant regelverk. Den fyrste av desse vart følgd opp av Helse- og omsorgsdepartementet. Den andre er ein viktig reiskap for ei regjering som vil føra ein meir aktiv europapolitikk utan EU-medlemskap, og som dette året har arbeidd med ein handlingsplan for akkurat det.

Senterpartiet er einig i at Riksrevisjonen si internasjonale verksemd gir kompetanse og kunnskap. Eg ser gjerne at Riksrevisjonen vurderer korleis erfaringa, t.d. med revisjon av EFTA og NATO, kan meldast til Stortinget. NATO er jo elles fyldig og informativt dekt i Observasjonsposten nr. 2 for 2006, Riksrevisjonen sitt høgst leseverdige blad.

Lat meg til slutt understreka det gledelege i at òg Riksrevisjonen driv utviklingsarbeid. Det er gitt fleire døme på det i årsmeldinga – i Zambia, i Malawi og i samband med Indonesia si deltaking i oppbygginga av Ache-provinsen etter tsunamien. Styrking og effektivisering av riksrevisjonar i utviklingsland og i andre land der det går føre seg demokratibygging, er heilt klart eit viktig instrument for å sikra utvikling og kjempa mot korrupsjon. Det er bra at den norske Riksrevisjonen òg engasjerer seg på det feltet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.