Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsminister Jens Stoltenberg vil møte til muntlig spørretime.
Statsministeren er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. –
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Siv Jensen.
Siv Jensen (FrP) [10:03:41]: Regjeringen har fokusert mye på handlingsplanen mot fattigdom. Det er i dag ca. en kvart million pensjonister som lever under fattigdomsgrensen slik den er definert av OECD. Det betyr at de mottar under 113 000 kr i året, som de skal leve av. Mange av disse minstepensjonistene har blitt minstepensjonister fordi de gjennom et langt liv har vært hjemmeværende og oppdratt egne barn. Det er kanskje ikke en verdivurdering som Arbeiderpartiet kjenner seg hjemme i, men det var en verdi som var svært viktig i datidens familier. Det er det mange av disse kvinnene som blir straffet for i dagens samfunn. Når man går igjennom Regjeringens handlingsplan mot fattigdom, finner man ikke denne gruppen. Minstepensjonistene, landets slitere som har bygget opp landet etter krigen, er ikke nevnt med et eneste ord. Hvis man ser på de tiltakene som Regjeringen fremhever, er det tiltak for å komme inn i arbeidslivet, tiltak for barn og unge, tiltak for kriminelle, tiltak for innvandrere, og igjen: Minstepensjonistene er ikke nevnt med et eneste ord.
Jeg synes det blir stående i et ganske grelt lys, når Regjeringen bruker så mye tid og krefter på å snakke om behovet for å bekjempe fattigdom, at de ikke løfter en finger for å hjelpe mange av de eldre i vårt samfunn som har slitt hele livet, og som nå gjennom statsbudsjettet får en hilsen fra Regjeringen i form av økt matmoms, økt NRK-lisens, økt boligbeskatning og økte egenandeler – egenandeler som Regjeringen selv har varslet i Soria Moria-erklæringen at de skal gå igjennom med sikte på å holde dem på et lavt nivå.
Hvordan forklarer statsministeren denne totale mangel på satsing på landets eldre?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:05:56]: Regjeringen gjør mye i dette statsbudsjettet for å utjevne sosiale forskjeller, for å gi mer til dem som har lite, og for å bygge ut velferdsordninger som kommer alle til gode, også selvfølgelig minstepensjonister. Vi setter i verk mange ulike tiltak. Når det gjelder pensjonister, gjør vi noe som også kommer minstepensjonistene til gode.
La meg først bare understreke at vi selvsagt mener at det å passe på barn og det å ta seg av familie og vise omsorg i familien er en viktig oppgave. Den er så viktig at vi i vårt nye pensjonssystem vil foreslå utvidet rett til opptjening av pensjonspoeng for omsorg for barn og eventuelt eldre. Det var jo en arbeiderpartiregjering som innførte den adgangen. Nå vil en regjering der Arbeiderpartiet er med, foreslå å utvide opptjeningsretten for pensjonspoeng for dem som steller barn.
Det vi gjør som er viktig for minstepensjonister, er flere ting: Vi fjerner egenandeler. Vi reduserte egenandelstaket, fjernet egenandelen på fysioterapi, som ble vedtatt med Fremskrittspartiets støtte i forrige budsjett, og vi har redusert den samlede innbetalingen av egenandeler etter at vi overtok, både i dette års budsjett og i neste års budsjett.
Så gjør vi også noe annet som er viktig for veldig mange minstepensjonister. Mange pensjonister betaler nemlig formuesskatt, selv om de har lav inntekt eller minstepensjon. Vi endrer regelen for formuesbeskatning av pensjonister, slik at færre vil betale formuesskatt. Det vil bli lavere formuesskatt for dem som har lav inntekt og noe formue.
Alt dette er tiltak som bidrar til å hjelpe på situasjonen for minstepensjonister, som også får økt kjøpekraft neste år.
Siv Jensen (FrP) [10:08:04]: Det er jo ikke riktig. For det første øker Regjeringen egenandelstaket, til tross for at Regjeringen har sagt det motsatte. Der ser vi det igjen: Regjeringen sier én ting, men gjør noe annet. Det er å varsle løfter overfor en betydelig gruppe i vårt samfunn som blir skuffet over at Regjeringen overhodet ikke ser dem. For veldig mange av landets minstepensjonister hjelper det svært lite at Regjeringen foreslår bostøttetiltak, boligordningstiltak, tiltak for å gjøre det lettere for kriminelle etter endt soning. Det de trenger, er en håndsrekning for å klare å betale regningene sine, klare å betale strømregningen, klare å kjøpe mat hver eneste måned. Det er den brutale hverdagen som veldig mange av landets minstepensjonister møter. Det betyr at man må gjøre noe med minstepensjonen. Den har stått stille siden 1998, da Fremskrittspartiet klarte å få økt minstepensjonen. Da sa en herværende stortingsrepresentant at det var kvalmende at Stortinget økte minstepensjonen.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:09:13]: Vi kommer til å sørge for at minstepensjonister får økt kjøpekraft neste år, akkurat som vi sørget for at minstepensjonister har fått økt kjøpekraft i år. Det gjør vi gjennom at pensjonene – også minstepensjonene – øker mer enn prisstigningen. Da er det tatt hensyn til alle endringer i avgifter, også moms. Så det er galt når representanten Jensen gir inntrykk av at kjøpekraften går ned. Den går opp og vil også gå opp neste år.
I tillegg bedrer vi slike ordninger som er viktige for mange pensjonister, også minstepensjonister, f.eks. bostøtteordningen. Vi letter formuesskatten for pensjonister mer enn Fremskrittspartiet noen gang fikk til i budsjettforlikene med Bondevik-regjeringen. Videre reduserer vi egenandelene. Vi har redusert egenandelstaket fra 3 500 kr til 2 500 kr, og vi har fjernet egenandelen på fysioterapi, som Fremskrittspartiet sørget for ble innført.
Så er det kostnadsjustering av alle satser. Det har det alltid vært. Det har aldri vært regnet som egenandelsøkninger. Men selv om man ikke tar hensyn til det, går de totale egenandelene ned.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Per Sandberg.
Per Sandberg (FrP) [10:10:36]: Jeg synes det er trist at statsministeren farer med usannheter. Det er ikke riktig at Fremskrittspartiet har innført noen egenandel på fysioterapi. Det var regjeringen Bondevik som foreslo det. Det var Arbeiderpartiet som innførte det, og det er rett at Arbeiderpartiet nå fjerner det. Jeg synes det er viktig å presisere at Fremskrittspartiet aldri har innført noen egenandel på fysioterapi.
Mitt spørsmål går på det som Arbeiderpartiet har lovet både i valgkamp og fram mot budsjettet for 2007, at Arbeiderpartiet skal fjerne skjevheten når det gjelder særfradrag for eldre og uføre. Det gjør man heller ikke i budsjettet for 2007. Det skulle jo Arbeiderpartiet gjøre for å øke kjøpekraften for de eldre. Det er derfor også en mangelvare her, og det er ikke noen store midler det er snakk om heller. Kan statsministeren forklare hvorvidt det er et løftebrudd? Eller er det også et ledd i at Arbeiderpartiet fortsetter sin neglisjering av det forhold at særlig minstepensjonister ikke har økonomi verken til å kjøpe sine egne medisiner eller til å ha varme måltider ved juletider?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:11:49]: At representanten Sandberg bruker sterke ord og uttrykk og beskylder meg for å komme med usannheter, gjør ikke det han sier, noe riktigere – tvert imot. Det bare viser hvor desperat Fremskrittspartiet er, for de kommer stadig med beskyldninger som er uriktige, for å forsøke å skape et bilde som er feil.
Det var Fremskrittspartiet som stemte for det budsjettet hvor det ble innført egenandeler for fysioterapi.
Per Sandberg (FrP) [10:12:12]: Nei.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:12:13]: Det nytter ikke med kroppsspråk, risting og gisping og stønning, for i Fremskrittspartiet løper man alltid fra sitt ansvar. Fremskrittspartiet er et parti som aldri vedkjenner seg resultatet av det man gjør. Fremskrittspartiet har sørget for kutt i ordninger for dem som har minst, som i uføretrygd, arbeidsløshetstrygd, og vært for økte egenandeler. Arbeiderpartiet og regjeringspartiene rydder nå opp ved å fjerne egenandeler som Fremskrittspartiet stemte for, sørget for fikk flertall. Vi øker bostøtten, reduserer skatten for pensjonister, øker kjøpekraften for pensjonister. Med vårt opplegg vil minstepensjonistene ha mer kjøpekraft enn med noen av de budsjettene Fremskrittspartiet stemte for. Derfor bør Fremskrittspartiet jekke seg ned, oppføre seg mer ordentlig og slutte med å beskylde folk for å fare med usannheter når det vi sier, er helt riktig.
Presidenten: Sonja Irene Sjøli – til oppfølgingsspørsmål.
Sonja Irene Sjøli (H) [10:13:04]: Pensjonister er også avhengige av en faglig, god og verdig eldreomsorg. I omsorgsmeldingen som ble presentert av en dansende og lystig statsminister i Lørenskog den 21. september, hevder Regjeringen at utdanningskapasiteten er tilstrekkelig for å sikre rekruttering av 10 000 nye ansatte med nødvendig fagkompetanse.
Da statsbudsjettet ble lagt fram den 6. oktober, viste det seg imidlertid at Regjeringen kutter i bevilgningene til høyere utdanning, bl.a. bortimot 100 mill. kr til høyskoler som utdanner sykepleiere. Regjeringen har jo tidligere kuttet i bevilgninger til private høyskoler som også utdanner sykepleiere. Da er mitt spørsmål: Hvilken langsiktig plan for utdanning av helsepersonell har egentlig Regjeringen når den kutter i bevilgninger til høyere utdanning?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:13:59]: I budsjettet øker vi bevilgningene til en del høyskoler som utdanner folk bl.a. innenfor helse- og omsorgsfag. Når det gjelder en del av de høyskolene som fikk reduksjoner i årets budsjett, plusset vi på i revidert budsjett for 2006 og sørger nå for at de pengene kommer på plass også når det gjelder årsvirkning for 2007.
For øvrig har høyskolene hatt en kraftig økning i budsjettene de senere årene. Vi har mange ulike typer utdanning, og vi er trygge på at innenfor de vide rammene høyskolene har, er det mulig å gi nødvendig rom for utdanning av helsepersonell også til omsorgsyrker.
Presidenten: Bjørg Tørresdal – til oppfølgingsspørsmål.
Bjørg Tørresdal (KrF) [10:14:50]: Kristelig Folkeparti er opptatt av at vi skal ha en verdig og god eldreomsorg, at vi får rekruttert nok helsearbeidere, og at vi har en god kommuneøkonomi. Vi er også opptatt av økonomien til den enkelte pensjonist.
De aller fleste i Norge har det bra, men det er noen unntak. Og mitt spørsmål til statsministeren er: Ser statsministeren at det er noen grupper – ikke bare minstepensjonistene, men de også – f.eks. en del enslige pensjonister, som kommer dårligere ut enn tidligere, som ikke får være med i den økningen som folk flest får i dette statsbudsjettet, men som sliter med høyere strømpriser og høye boligpriser? Det kan bli økning i matprisene, og vi vet at noen av egenandelene øker. Ser statsministeren at noen pensjonister kommer litt dårligere ut? Vil han i så fall komme med noen målrettede tiltak overfor denne gruppen?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:15:42]: Svaret på spørsmålet er ja. Vi ser at noen grupper sliter, også noen pensjonistgrupper. Derfor ønsker vi å bedre kjøpekraften og bedre levekårene også for mange pensjonistgrupper, spesielt de som har lav pensjon eller minstepensjon. Vi gjør forskjellige ting:
For det første retter vi opp en del av de feilgrepene som ble gjort under tidligere regjeringer, bl.a. egenandelen på fysioterapi. Vi har redusert et veldig høyt egenandelstak på kr 3 500 med kr 1 000, til kr 2 500. Og det at vi også endrer trinnprissystemet for medisiner, betyr at vi sparer omtrent 50 mill. kr for dem som er avhengige av den type medisiner. Så vi gjør en god del når det gjelder egenandeler, som ikke minst kommer pensjonister til gode.
For det andre bedrer vi bostøtten, som er viktig for mange pensjonistgrupper.
For det tredje legger vi opp til økt kjøpekraft for at pensjonistene, også minstepensjonistene, skal få mer å rutte med neste år enn de har i år, og enda mer i forhold til hva de hadde under Bondevik-regjeringen.
Det fjerde vi gjør, er å sørge for at vi får mer kraft til landet, slik at vi bidrar til å holde strømprisene nede, noe som er viktig for alle, ikke minst for pensjonister.
Presidenten: Odd Einar Dørum – til oppfølgingsspørsmål.
Odd Einar Dørum (V) [10:17:09]: Jeg undres på om Regjeringen har et A- og B-lag i sin sosial- og omsorgspolitikk. Står man nær de store organisasjonene, LO og Bondelaget, får man belønning, mens mange av sliterne kan komme i en klemme. For eksempel er det mange slitere som gjennom rehabilitering sliter med muskel- og skjelettlidelser og med andre sykdommer. De kunne ha sluppet å måtte gå ut av arbeidslivet, og de kunne fått bedre kvalitet i livet. Når det gjelder det budsjettet som er kommet nå, har vi fått en ganske sterk reaksjon fra alle som driver med rehabilitering – de fleste av dem driver ideelt – på at man ikke ser disse medborgerne. For eksempel må en institusjon, Valnesfjord ved Fauske i Nordland, stenge i én måned, og dette gjelder altså en virksomhet hvor folk med stor suksess er blitt hjulpet tilbake for å – for å holde meg til statsministerens ideologi – kunne jobbe, gjøre sin plikt og kreve sin rett. Er det slik at statsministeren nå kan garantere at man uavhengig av eier, spesielt når man jobber ideelt, får dekket rehabilitering, og at man løser opp denne knyttneven som etter min og Venstres mening er blitt rettet mot dem som er avhengige av rehabiliteringstjenester i dette landet? Dette handler om sosial varme, om dem som ikke alltid har den sterkeste stemmen.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:18:18]: Regjeringen er kraftig tilhenger av rehabilitering. Vi er faktisk større tilhengere av rehabilitering enn den forrige regjeringen. Derfor sørger vi for at helseforetakene får vesentlig mer penger, kan behandle flere pasienter og har penger til rehabilitering. Det er avsatt over 1 milliard kr, slik at helseforetakene kan kjøpe rehabiliteringsplasser hos private rehabiliteringsinstitusjoner. Vi mener at rehabilitering er viktig, vi setter av penger til det, og vi styrker helseforetakenes økonomi, slik at de også kan kjøpe seg rehabiliteringstjenester og sørge for at folk får rehabilitering.
Spørsmålet om A- og B-lag: Jeg vet ikke hva representanten mener med det, men vi har f.eks. sørget for pensjonistene: lettelser i formuesskatten ved at vi øker bunnfradraget, og lettelser for mange pensjonister som i dag sliter med å betale formuesskatt, selv om de har lav inntekt. De får mindre formuesskatt enn da Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti satt i regjering, og det er en fin ting.
Presidenten: Dagfinn Høybråten – til siste oppfølgingsspørsmål.
Dagfinn Høybråten (KrF) [10:19:20]: Jeg beklager å måtte si at statsministeren gjennom sine svar først i spørretimen i dag bidrar til å forvirre både Stortinget og velgerne. Det er ikke slik at egenandelsøkningen på fysioterapi ble innført i forrige periode med støtte fra Fremskrittspartiet. Dette ble foreslått av Bondevik-regjeringen i budsjettet for 2006. Det ble videre opprettholdt som forslag av Stoltenbergs egen regjering i det tilleggsbudsjettet de fremla for Stortinget, og det ble vedtatt av Stortinget – ikke med Fremskrittspartiets stemmer, men med de rød-grønnes stemmer. Så foreslo Regjeringen å fjerne denne egenandelen i revidert, og det fikk alles støtte.
Dette synes jeg statsministeren bør beklage, fordi det er en direkte feilinformasjon. Og det føyer seg inn i rekken av forsøk på å tegne et bedre sosialt bilde av dette budsjettet enn det det faktisk er. Egenandelstaket er økt. Statsministeren snakker om et annet egenandelstak, som han har senket, men det store egenandelstaket er økt.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:20:31]: Mitt poeng er at det var Bondevik-regjeringen som fremmet forslaget om egenandel på fysioterapi. Vi greide ikke å fjerne det i 2006-budsjettet, men vi fjernet det fra sommeren 2006 i revidert, og vi viderefører selvfølgelig den fjerningen i 2007. Det er utmerket at de partiene som satt i regjeringen Bondevik, nå mener det er riktig at vi fjerner det egenandelstaket, men det er altså et forslag som kom fra Bondevik-regjeringen. Vi sørget for at veldig mange ting ble rettet opp i det budsjettforslaget. Vi rakk ikke alt, men vi fikk altså ryddet opp fra 1. juli.
De samlede egenandelene går ned, uansett hvordan man regner. Statens inntekter fra egenandeler er lavere, fordi vi har redusert egenandelene mer enn de har vært justert opp på andre punkter. Så egenandelene i helsevesenet går ned, og de går tydelig ned i forhold til Bondevik-regjeringens forslag.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Per-Kristian Foss (H) [10:21:36]: Statsministeren bør be Fremskrittspartiet om unnskyldning. Han kom med en direkte feilopplysning, om at de har stemt for det. Det bør han være mann nok til å trekke tilbake.
Jeg skal bringe statsministeren over på tryggere grunn ved ikke å snakke om budsjettet, men snakke om alle de andre løfter som er brutt. Jeg skal starte med å sitere hva han sa til Aftenposten i et åpenhjertig intervju i sommer. Han omtalte sin tid som opposisjonsleder og sa:
«Da gikk det sport i det, for Stortinget var det om å gjøre å forandre regjeringens forslag nærmest for sportens skyld. Spørsmålet dreide seg ikke om å gjøre forslag bedre eller dårligere, men om å gjøre størst mulig endringer.»
Er det det som er årsaken til at Regjeringen nå har snudd i en rekke konkrete saker?
Man foreslo i forrige periode å begrense utbyttet i statsselskaper til 50 pst., men tar nå 98 pst. Man foreslo i forrige periode en nasjonal standard for legetjenester ved sykehjem, men foreslår nå at behovet for legetjenester skal vurderes og fastsettes konkret i hver enkelt kommune – altså ikke nasjonalt.
Det tredje eksemplet er at man argumenterte sterkt foran valget i fjor, og etter valget for den saks skyld, for det man kaller prosjektfinansiering av veier. Det var slik å oppfatte at man skulle løsrive seg noe fra budsjetteringssystemet, slik det ble argumentert for av en rekke representanter her i salen. Nå sier man i budsjettdokumentet at det ikke etableres noen ordning med lånefinansiering, men at gjeldende budsjettprinsipper skal gjelde – altså det motsatte.
Mitt spørsmål er – og da ber jeg om at statsministeren legger bort svaret om ikke budsjettoppfyllelse første år, som man kan argumentere seg bort fra: Hvorfor gjør man helomvending i slike konkrete saker som jeg har gitt eksempler på? Er det fordi det fortsatt går sport i det?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:23:49]: Først til hva Fremskrittspartiet har stemt for, og hva de har stemt imot. Mitt poeng er at Fremskrittspartiet har stemt for mange usosiale kutt i norske velferdsordninger, som f.eks. lavere uføretrygd, med lavere satser i midlertidig uførestønad, som f.eks. kutt i arbeidsløshetstrygden til dem som har aller minst, og kutt i andre viktige sosiale ordninger. Det er riktig at de ikke stemte for innføring av egenandel på fysioterapi. Poenget der var at det var et forslag fra Bondevik-regjeringen. I den grad det har oppstått uklarhet om det, er jeg selvfølgelig lei meg for det. Poenget er at det er en lang liste av usosiale kutt som også har rammet pensjonister, som Fremskrittspartiet har stemt for, bl.a. økte egenandeler i helsevesenet. Forslaget om 50 kr egenandel på fysioterapi var det Bondevik-regjeringen som fremmet, men Fremskrittspartiet fikk ikke da anledning til å inngå noe budsjettforlik, fordi det ble et regjeringsskifte. Derfor ble det ikke noe budsjettforlik mellom Fremskrittspartiet og Bondevik-regjeringen, men det er en lang liste over andre saker der de har stemt for usosiale kutt i trygdeordninger.
Så til listen: Når det f.eks. gjelder prosjektfinansiering, er det slik at vi finansierer prosjekter i Vegvesenet nå. Det gjør vi gjennom bevilginger på budsjettet. Den beste måten å sørge for prosjektfinansiering på er at vi sørger for at vi får nok penger til å finansiere og gjennomføre prosjekter på en fornuftig måte. Argumentasjonen for prosjektfinansiering var jo nettopp at vi ikke hadde penger nok til å gjennomføre veiprosjekter. Det sørger vi for i vårt budsjett.
Det er riktig at utbyttet fra Statkraft er veldig høyt. Et av de mål i Soria Moria-erklæringen vi ikke har greid å nå ennå, er å bidra til et lavere utbytte enn det vi nå har lagt til grunn. Det var nødvendig for å finansiere andre mål i Soria Moria-erklæringen, men målene våre står fortsatt ved lag. Vi har innfridd mange av dem, og så gjenstår noen, bl.a. målet om en mer forutsigbar og rimelig utbyttepolitikk i Statkraft.
Per-Kristian Foss (H) [10:25:53]: Det var ikke en forutsigbar utbyttepolitikk Arbeiderpartiet foreslo. Man foreslo konkret å sette et tak og gi styret en vetorett i forhold til utbyttet. Mitt spørsmål er da helt konkret: Har styret i Statkraft gitt tilslutning til den utbytteprosenten på 98 pst. som er foreslått i tråd med bl.a. Arbeiderpartiets Do-kument nr. 8-forslag – nr. 8:25 – fra 2004-2005? Det er et konkret spørsmål, som forutsetter et konkret svar.
Det andre konkrete spørsmålet er: Er statsministeren enig i at utbyttet skal brukes som en straff mot Statkraft dersom de ikke følger opp politiske signaler, slik parlamentarisk leder i et av regjeringspartiene har tatt til orde for i dagens aviser?
To konkrete spørsmål, hr. statsminister.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:26:43]: Svaret på det første spørsmålet er nei. Styret i Statkraft har ikke godkjent utbyttet slik vi har foreslått det. Det er staten ved generalforsamling som fastlegger det. Det er også helt åpenbart at det Dokument nr. 8-forslaget som Arbeiderpartiet var med og fremmet i opposisjon i forrige periode, ikke er gjennomført. Årsaken til det er bl.a. at dette ikke er nedfelt i Soria Moria-erklæringen. Det er jo ikke alt som Arbeiderpartiet foreslo før valget, som vi fikk gjennomslag for i Soria Moria-erklæringen. En så streng regulering av utbyttet i Statkraft er derfor ikke fulgt opp i Soria Moria-erklæringen. Derfor er det heller ikke åpenbart at Regjeringen på et senere tidspunkt kommer til å gjennomføre det Arbeiderpartiet mente, men som det ikke er full enighet om blant regjeringspartiene. Derimot er vårt mål å få en mer forutsigbar utbyttepolitikk i Statkraft. Det står vi fortsatt ved, og det kommer vi fortsatt til å jobbe for.
Når det gjelder utbyttepolitikken i Statkraft, mener jeg at Statkraft selvsagt skal følge de retningslinjer Stortinget og Regjeringen fastsetter. Det er en åpenbar ting, som jeg også forutsetter at Statkraft gjør.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Jan Tore Sanner.
Jan Tore Sanner (H) [10:27:57]: Jeg tror nok at statsministeren ville gjort livet veldig mye enklere for seg selv hvis han hadde innrømmet at de rød-grønne partiene kjøpte seg en valgseier gjennom å være for lettvinte med for mange løfter. Jeg registrerer at statsministeren ikke svarer på de konkrete spørsmålene han blir stilt av Per-Kristian Foss om klare løftebrudd i forhold til Soria Moria-erklæringen. Det betyr ikke at det er løfter som man ikke innfrir nå, men at man går i stikk motsatt retning.
Mitt spørsmål til statsministeren dreier seg om et nettmøte med Aftenposten, hvor han fikk spørsmål fra en statsansatt som tjente 430 000 kr. Denne statsansatte spurte statsministeren om han, med en inntekt på 430 000 kr, ville få skatteskjerpelser av en rød-grønn regjering. Statsministeren svarte nei, og at en statsansatt med 430 000 kr i inntekt ikke skulle få skatteskjerpelser. Nå kjenner vi svaret. Jens Stoltenberg har brutt løftet til denne statsansatte arbeideren. Det spiller ingen rolle om det er store skatteskjerpelser eller små skatteskjerpelser. På direkte spørsmål fra en statsansatt svarte daværende opposisjonsleder at det ikke skulle bli skatteskjerpelser. Nå vet vi at vedkommende blir utsatt for smålige skatteskjerpelser av den rød-grønne regjeringen.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:29:15]: Dette er ikke noe løftebrudd, og det er heller ikke de andre sakene. Prosjektfinansiering, som den forrige representanten spurte om, har vi gjennomført, ved at vi finansierer prosjekter i veisektoren. Forutsigbar utbyttepolitikk i Statkraft skal vi få på plass.
Når det gjelder skatt, er det for det første slik at det jeg sa til Aftenposten tidligere i år, var at lavere eller midlere inntekter skal ha uendret eller lavere skatt. Det har vi gjennomført. Lavere og midlere inntekter har uendret eller lavere skatt gjennom det skatteopplegget vi har lagt fram både for i år og for neste år. Det andre er at en som tjener 430 000 kr, som er litt i overkant av en midlere inntekt, har fått lettelser i år, men får noen hundrelapper i skjerpelser neste år. Summen er uendret skatt, slik vi lovet for denne perioden.
Presidenten: Siv Jensen – til oppfølgingsspørsmål.
Siv Jensen (FrP) [10:30:09]: Jeg må si at jeg synes det er litt trist at statsministeren fremstår så desperat og ynkelig som han nå gjør i denne spørretimen. Men det er nå en gang et faktum at det er lettere for statsministeren å gå til angrep på opposisjonen enn å snakke om sin egen politikk. Det skjønner jeg, for det er selvsagt fryktelig ubehagelig å se forskjellen på det man har sagt at man skal gjøre, og det man ender opp med å gjøre.
Det er et faktum at denne regjeringen har snudd i en rekke politiske saker. Barnehageprisene skulle gå ned, men nå går de opp. Høyere utdanning skulle det satses mer penger på. Budsjettet har statsministeren selv karakterisert som et hvileskjær. Sykelønnsutgiftene skulle ikke endres. I hele valgkampen gikk statsministeren rundt og beskyldte Fremskrittspartiet for å være de som kom til å gjøre noe med sykelønnsordningen hvis vi fikk innflytelse.
Det var altså statsministeren selv som fremmet forslag om en skjerpelse av sykelønnsordningen. Dette er løftebrudd, og det synes jeg statsministeren skal være mann nok til å erkjenne.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:31:14]: Denne regjeringen gjennomfører valgløftene i et veldig høyt tempo, i et stort omfang og på alle de viktige områdene. For eksempel når det gjelder barnehager, legger vi opp til full barnehagedekning. Det har aldri vært lagt opp til og bygget så mange barnehager som vi bygger nå. Det andre vi gjør, er å sørge for at vi oppfyller akkurat det vi sa når det gjaldt bygging av veier og jernbane. Vi oppfyller veiplanen, i motsetning til den forrige regjeringen. Vi har sørget for lavere barnehagepris. Den ble satt ned med 500 kr, og så er det en kostnadsjustering nå – som vi alltid har på den type satser – på 80 kr. Hvis man tar 500 kr minus og legger til 80 kr, er det fortsatt ganske mye minus lavere barnehagepris.
Når det gjelder sykelønnsordningen, er situasjonen den at vi sa i Soria Moria-erklæringen – og vi sa det i partiprogrammet vårt – at arbeidstakernes rettigheter skulle sikres. Arbeidstakernes rettigheter er sikret. Det har overhodet ikke vært snakk om å røre retten til full lønn under sykdom, 100 pst. lønn under sykdom. Det derimot Fremskrittspartiet har i sitt program, er at man nettopp må åpne for at arbeidstakerne skal få reduserte rettigheter.
Så vi gjennomfører valgløftene våre. Vi står ved det vi sa om sykelønnsordningen, og vi bygger flere barnehager og reduserer prisen.
Siv Jensen (FrP) [10:32:30]: President – til en åpenbar misforståelse.
Presidenten: Nei, presidenten kan ikke åpne for den type ting i spørretimen. Det må i så fall følges opp i hovedspørsmål eller i oppfølgingsspørsmål.
Knut Arild Hareide – til oppfølgingsspørsmål.
Knut Arild Hareide (KrF) [10:32:50]: Regjeringa lova éin ting, medan dei gjer noko heilt anna. Eg har lyst til å bruke eit konkret eksempel på det, og det gjeld folkehøgskulane. Folkehøgskulane, som står for noko av det beste av ungdomsarbeidet, er med på å formidle ein verdi til unge i dag, og det finst knapt nokon som har eit negativt ord å seie om folkehøgskulane, forutan Øystein Djupedal, som føreslår eit heilårskutt på 50 mill. kr til folkehøgskulane neste år.
Me har både frilynde folkehøgskular, og me har kristne folkehøgskular. Eit eksempel frå min heimkommune er Olavsskulen, som Kristne Arbeideres Forening driv, og som gjer eit fantastisk godt arbeid. Eg trudde at Kristeleg Folkeparti og Arbeidarpartiet stod saman om folkehøgskulane.
Mitt spørsmål til statsministeren blir: Kva gale har folkehøgskulane gjort sidan dei opplever ei slik rasering i budsjettforslaget for 2007?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:33:47]: For det første er det ikke riktig, selv om flere representanter fra opposisjonen gjentar det, at denne regjeringen sier én ting og gjør noe annet. Denne regjeringen gjennomfører det vi sa før valget, og vi gjennomfører det som står i Soria Moria-erklæringen. Budsjettet som nå ble lagt fram, er et nytt viktig steg i den retningen, ved at vi gjør veldig mye når det gjelder barnehager, vei, jernbane, fattigdom, helse, bistand og mange andre områder.
Vi er ikke i mål på alle områder, men det skyldes at vi har gått til valg på et program som skal gjelde for fire år. Vi er likevel meget godt i gang med nøyaktig det vi sa i valgkampen, enten vi snakker om barnehager, veier, jernbane eller opprustning av skoler og eldreomsorg.
Når det gjelder folkehøyskolene, er det riktig at vi viderefører et kutt der som kom i år. Det får en årsvirkning. Vi mener at folkehøyskolene kan bære det. Hvis det er mulig å finne andre løsninger innenfor de rammene vi har lagt opp til innenfor dette budsjettet, er vi gjerne med på å drøfte det med Kristelig Folkeparti. Det avgjørende for oss er at vi har de rammene på plass som gjør at vi får et ansvarlig budsjett.
Presidenten: Lars Sponheim – til siste oppfølgingsspørsmål.
Lars Sponheim (V) [10:35:05]: Hovedspørreren refererte i sitt hovedspørsmål at opposisjonsleder Stoltenberg ville forandre regjeringens forslag nærmest for sportens skyld. Det er altså en sport som en kunne kalle spillopp og spetakkel. Det setter jo i et annet lys det velkjente referatet fra også daværende opposisjonsleder Stoltenberg i valgkampen i fjor, hvor han sa: Stem på et av de røde partiene, så slipper man spill og spetakkel, omkamper og alt det tøvet der.
Jeg må nesten be om unnskyldning, for jeg trodde det var det å få avsatt den forrige regjering som var hele poenget, men det var altså å få avsatt opposisjonsleder Stoltenberg som gjorde at man ville få slutt på spill og spetakkel. Det utrolige er at dette har jo fortsatt. Heller ikke her har statsministeren levert.
De fleste mennesker i dette landet, i økende antall, mener at vi aldri har hatt mer spill og spetakkel og omkamper. Det er så mange at det nesten er vanskelig å ramse dem opp i en kort spontanspørretime. Den siste så vi i går, hvor Regjeringens varslede utjevning på dieselavgifter skulle møtes med kamp fra eget regjeringsmedlem.
Statsministeren bad opposisjonen i stad om å jekke seg ned og oppføre seg mer ordentlig. Er det ikke bedre at statsministeren sier det til sin egen regjering?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:36:14]: Det viktigste målet på om en regjering gjør det den skal gjøre, er om den gjennomfører programmet sitt. Og denne regjeringen gjennomfører programmet sitt. Denne regjeringen forandrer virkeligheten. Denne regjeringen sørger for at vi får mer penger til skole og til eldreomsorg i kommunene, etter mange år der det var lite penger til skole og eldreomsorg i kommunene. Denne regjeringen sørger for at vi bygger flere barnehager, og den har satt ned barnehageprisen. Denne regjeringen sørger for – i motsetning til den forrige regjeringen, som lovet milliarder til veier og jernbane, men som ikke fulgte opp sine egne løfter når det gjaldt vei og jernbane – at vi for det første har økt plantallene og måltallene og for det andre har innfridd økte plantall og måltall. Det er altså slik at i lengden er det avgjørende for en regjering og avgjørende for de velgerne som stemte på oss, at vi gjør det vi sa i valgkampen. Denne regjeringen gjør det, enten vi snakker om helse, barnehager, skoler, veier, jernbane, bistand eller om mange andre ting.
Det er det politiske, saklige innholdet denne regjeringen er opptatt av. Representanten Sponheim kan prøve å konstruere så mange andre problemer han bare vil, men realiteten er at vi gjennomfører det vi lovet.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Dagfinn Høybråten (KrF) [10:37:29]: Jeg vil gi statsministeren anledning til å komme med sin første innrømmelse i denne spontanspørretimen.
Norge har over 4 millioner innbyggere. Vi har over 11 millioner medlemmer i lag, foreninger og organisasjoner. Vi er et folk som engasjerer seg, og som legger ned en stor innsats og store ressurser i frivillig sektor. Dessverre virker det ikke som om Regjeringen setter særlig pris på det og deler engasjementet. Statsbudsjettet, som ble lagt fram forrige fredag, gjennomsyres av en negativ holdning til frivillige organisasjoner, en systematisk nedprioritering og en klokkertro på offentlige løsninger.
Satsningen på samlivskurs i kommunal regi er flott. Men hvorfor skal det bare være i kommunal regi? Hvorfor skal man stoppe støtten til alle de frivillige organisasjoner som driver forebyggende familievern i form av samlivskurs og dermed hjelper mange familier i krise? Hva er galt med Nasjonalforeningen og Modum Bad?
Økningen i bistand er flott og helt i tråd med Kristelig Folkepartis krav. Men hvorfor får bistand i regi av frivillige organisasjoner så liten del av veksten? Hva er galt med Strømmestiftelsen og Kirkens Nødhjelp?
Økningen i fagforeningsfradraget utgjør et betydelig håndslag. Men hvorfor øker ikke Regjeringen samtidig skattefradraget for frivillige organisasjoner?
Hvorfor nedprioriterer Regjeringen det enorme arbeidet som legges ned i private og ideelle rusbehandlingsinstitusjoner? I dag er det sånn at det er lange køer for å komme inn til offentlig rusbehandling, mens det er ledige plasser i de institusjonene som eies av Evangeliesenteret, Kraft-institusjonene og andre frivillige organisasjoner? Det er noe kynisk over at det er greit å stå i kø bare det er en offentlig kø, når det samtidig er ledige plasser i frivillige organisasjoners tilbud. Hvorfor skjer dette? Listen kunne gjøres mye lenger.
I Soria Moria-erklæringen fremheves frivillighet nærmere 40 ganger. Nedprioriteringene i budsjettet viser at Regjeringen sier én ting her og gjør noe annet. Jeg synes statsministeren kunne innrømme det. Mitt spørsmål er: Er det sånn at frivilligheten må vente seg en slik nedprioritering framover fra denne regjeringens side, eller er man innstilt på å justere kursen?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:39:41]: Jeg mener det er veldig bra at representanten Høybråten og Kristelig Folkeparti er opptatt av frivillighet og frivillige organisasjoner. Regjeringen er også opptatt av å støtte frivillighet og frivillige organisasjoner, og derfor gjør vi det i budsjettet. For eksempel er det slik at støtte til lokale barne- og ungdomstiltak gjennom Frifond øker med totalt 15,6 mill. kr. Det går til mange viktige små og store lokale barne- og ungdomstiltak. Vi øker støtten til frivillighetssentralene med 7,5 mill. kr. Vi øker støtten til frivillige organisasjoner, og vi øker støtten til det som kalles tilskudd til Frivillighet Norge, som er de frivillige organisasjoners tverrpolitiske interessearbeid, nettverksbygging og erfaringsutveksling.
Det er altså slik at vi er i gang med å øke tilskuddet til mange frivillige organisasjoner i Norge. I tillegg er økt fradrag for fagforeningskontingent til alle lønnstakerorganisasjoner et bidrag til frivillighet og et bedre organisert arbeidsliv. Kanskje er den største enkeltposten at vi øker tilskuddene til voksenopplæring, som har vært kuttet i de siste budsjettene. Nå får den en økning, noe som er viktig. Voksenopplæringstilbudet er en veldig viktig del av de frivillige organisasjonenes arbeid.
Denne regjeringen er for frivillige organisasjoner, den øker tilskuddene på mange områder og vil gjerne ha dialog med Kristelig Folkeparti om hvordan vi kan utvikle Frivillighets-Norge enda mer.
Dagfinn Høybråten (KrF) [10:41:18]: Jeg takker for invitasjonen til dialog, og jeg oppfatter det dit hen at den nedprioritering av frivilligheten som jeg snakket om, er statsministeren innstilt på å gjøre noe med, også under budsjettbehandlingen i Stortinget. Det er helt riktig, og det er det grunn til å gi honnør for, at man øker støtten til frivillighetssentralene. Det er et veldig bra tiltak. At man øker støtten til Frifond, de frivillige organisasjonene, i den sammenheng, er veldig bra. Men det er helt ubegripelig at etter at Modum Bad og Nasjonalforeningen har vært pionerer når det gjelder å satse på samlivskurs, skal man plutselig kutte all støtte, og alt skal gå gjennom det offentlige! Det er jo ikke sånn at kommunale kontorer alltid vet best. Det hender av og til, men det er dette engasjementet i de frivillige organisasjonene som virkelig trenger et håndslag.
Så til rus. Jeg fikk en telefon fra en fortvilet søster i Rogaland, som forteller at det er 25 ukers ventetid for en motivert rusmisbruker for å komme inn i en poliklinisk behandling. Om 25 uker er det ikke sikkert at denne motivasjonen er der. Og så er det ledige plasser på Evangeliesenteret, men der vil ikke kommunen følge opp med ressurser! Vil statsministeren være med på å endre på den type systemfeil?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:42:40]: Vi drøfter gjerne systemfeil og ting som ikke fungerer. Samtidig er jeg helt sikker på at enten vi snakker om kommunenes adgang og mulighet til å kjøpe behandlingsplasser hos frivillige organisasjoner for rusmisbruk eller det handler om helseforetakenes mulighet til f.eks. å kjøpe rehabiliteringstjenester av frivillige organisasjoner, eller hva det måtte være, handler dette mye om de økonomiske rammene. Derfor er Regjeringen opptatt av å styrke kommunenes økonomiske rammer. Da vil vi også styrke deres mulighet for å kjøpe behandlingstilbud for rusmisbrukere, og vi vil altså også bidra til å styrke Frivillighets-Norge.
Når vi har valgt å bruke mange milliarder ekstra på Kommune-Norge, er det først og fremst for å styrke den kommunale velferden. Men vi vet også at det bidrar til å styrke finansieringen av det mange frivillige organisasjoner gjør – i samarbeid med kommuner – innenfor velferd, og dermed også styrke Frivillighets-Norge.
Presidenten: Det bli oppfølgingsspørsmål – May-Helen Molvær Grimstad.
May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [10:43:48]: Det var her snakk om samlivskursa som Regjeringa føreslår å fjerne støtte til heilt, dei lokale samlivskursa i regi av frivillige organisasjonar, og utviklingsarbeid.
Eg ser at samlivskursa faktisk har blitt veldig populære. Mange bedrifter har spandert samlivskurs på sine tilsette, fordi dei ser at når dei tilsette har det bra på heimefronten, har dei det også bra på jobb. Undersøkingar viser at det er samanheng mellom samlivsbrot og sjukefråvær. Samlivet kan vere krevjande. Derfor er Kristeleg Folkeparti oppteke av å ha eit lågterskeltilbod, som desse tilboda er.
Reaksjonane har blitt mange ut frå det som Regjeringa har kome med når det gjeld å kutte det frivillige arbeidet knytt til samlivskurs. Eg veit at det at folk kan få hjelp i ein tidleg fase og førebyggje som service på samleiet (munterhet i salen) – samlivet – på slike kurs, har veldig stor effekt. Meiner statsministeren at kuttet i samlivskurs vil gjere det vanskelegare eller lettare å nå Regjeringa sitt mål om å redusere sjukefråværet, som det har vore mykje snakk om – dei 2,5 milliardar kr i statsbudsjettet?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:45:03]: Det er helt sikkert mange grunner til sykefravær, og godt samliv bidrar vel til lavere sykefravær. Denne regjeringen er for godt samliv! Vi tror også at det er slik at myndighetene har et begrenset ansvar for det. Det er den enkelte som må bidra mest til å ha et godt samliv med sin partner, men i den grad myndighetene kan tilrettelegge og bidra, så gjør vi gjerne det. Derfor har myndighetene en politikk for å styrke samlivet. Vi har også en veldig sterk overbevisning om at hvis vi har gode barnehager, hvis vi har god foreldrepermisjon, hvis vi har skolefritidsordning og mange frivillige organisasjoner – derfor styrker vi bl.a. frivillighetssentraler og Frifond – så bidrar det til et tryggere og mer harmonisk liv for alle, og dermed også bedre samliv.
Presidenten: Inge Lønning – til oppfølgingsspørsmål.
Inge Lønning (H) [10:46:06]: Hvis statsministeren i stille stunder skulle komme til å tenke tilbake på denne spørretimen uten spesiell begeistring, vil jeg minne ham om at neste gang han skal møte Stortinget i muntlig spørretime, har han et betydelig forbedringspotensial når det gjelder presisjonsnivå. Det må jo være oppmuntrende.
Det statsministeren overser i sine svar i denne runden, er at i Soria Moria-erklæringen har man skrevet inn en helt generell målsetting om at man på helsesektoren og når det gjelder rehabilitering, skal trappe ned bruken av private tilbydere. Det er et prinsipielt, ideologisk betinget standpunkt. Nå melder de private sykehusene i dette land om at stadig flere betaler nødvendig helsehjelp selv, og at det har vært en dramatisk økning i salg av private helseforsikringer. Vi er, som resultat av dette, på vei mot et klassedelt helsevesen.
Når det gjelder rehabilitering, har en av de største og tyngste pasientorganisasjonene, Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke, sagt at dette budsjettet er en dramatisk kalddusj for alle dem som hadde håpet på en virkelig sterkere satsing på rehabilitering. Hvordan forklarer statsministeren dette?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:47:35]: Jeg så hva en del av dem som er bekymret over økonomien i rehabiliteringsinstitusjonene, sa. De var urolige fordi man over flere år hadde hatt for dårlig økonomi, og man var lei seg for at det ikke ble rettet opp nok i dette budsjettet. Vel, det registrerer jeg. Vi er i gang, vi bevilger mer penger, men her er det åpenbart mer å gjøre.
Det pussige er jo å høre at en representant fra Høyre, som har vært medansvarlig for at man over flere år har hatt for lite på dette området, nå legger skylden på oss når vi ikke har greid å rette opp manglene på dette området i løpet av vårt første budsjett som vi er helt alene om å være ansvarlige for.
Det andre er at vi øker behandlingen av pasienter med 35 000 flere behandlede pasienter i forhold til det som var Bondevik-regjeringens forslag for 2006. Det har vært en økning i årets budsjett, og det har vært en økning i forhold til 2006-vedtaket for 2007. Så i den grad Høyre er bekymret for at det behandles for få pasienter, og at tilbudene er for dårlige i helsevesenet, er det altså vesentlig bedre nå enn da Høyre satt i regjering.
Presidenten: Per Sandberg – til oppfølgingsspørsmål.
Per Sandberg (FrP) [10:48:55]: Gro Harlem Brundtland sa i sin tid at frivillighetssektoren måtte betraktes som den tredje sektor – så viktig var den – for å supplere offentlig tjenesteyting.
I Soria Moria-erklæringen nevnes frivillighet nesten 40 ganger med positivt fortegn. Da er det litt merkelig at likestillingsminister Karita Bekkemellem uttaler at det er viktig at disse tjenestene ytes gjennom de offentlige budsjettene og ikke gjennom de frivillige aktørene.
Når vi i tillegg vet at frivillighetssektoren står i stor fare for å miste store deler av sine inntekter, et tap denne regjeringen også vil påføre dem, er det litt merkelig at frivilligheten blir nedprioritert også i budsjettet for 2007. Jeg hører hva statsministeren sier nå, og da kan det virke som om Regjeringen lover – nå igjen – å komme tilbake, kanskje i revidert budsjett, med å styrke budsjettene og bevilgningene til de frivillige organisasjonene.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:49:59]: Vi har åpenbart to veldig ulike virkelighetsoppfatninger. Jeg viste til en lang rekke punkter hvor Regjeringen styrker frivilligheten, bl.a. at vi styrker voksenopplæringen, som er en viktig del av mange frivillige organisasjoners arbeid. Vi styrker lokalt barne- og ungdomstiltak gjennom Frifond. Vi styrker frivillighetssentralene. Vi styrker frivillige organisasjoner. Det er også slik at en ikke uvesentlig del av bistandsmidlene kommer til å gå gjennom frivillige organisasjoner. Så på en lang rekke områder legger dette budsjettet opp til å styrke de frivillige organisasjonene økonomisk.
I tillegg er det slik at styrket kommuneøkonomi også gjør det lettere for kommunene å bidra til idrettslag og bidra til annet frivillig arbeid, selv om det ikke er øremerket midler til frivillige organisasjoner. Vi er for frivillighet i denne regjeringen. Vi følger opp det med budsjettposter i budsjettet, og vi diskuterer gjerne med hele opposisjonen hvordan vi kan utvikle frivillighetspolitikken enda bedre.
Presidenten: Odd Einar Dørum – til oppfølgingsspørsmål.
Odd Einar Dørum (V) [10:51:07]: Jeg tror vi bare må ta til etterretning at den sittende regjering ser på frivillighet som et supplement. Det er tidligere blitt sagt at statsminister Harlem Brundtland i sin tid så på denne delen av samfunnslivet som den tredje sektor. Den var noe kraftfullt i seg selv.
Statsministeren er opptatt av at man ikke skal ramme blindt. Han har tidligere sagt at han skal gjøre en innsats, slik at ikke bare frivilligheten som støttes gjennom frivillighetssentraler og Frifond, som han nevner – det er positivt det – skal følges opp, men at det hele faktisk skal følges opp. Da har statsministeren en redelig sjanse.
Hele folkehøyskolebevegelsen vår er tuftet på det vi kaller for motkulturer, på å tenke nettopp i den tredje sektors ånd. Det er vel neppe, i hvert fall på dette området, noen enkeltsektor som er tatt så hardt i budsjettet. Skal man følge Schjøtt-Pedersens spilleregel nr. 1, skal dette inndekkes innenfor KUF-rammen, som det heter. Da blir det tøff inndekning: Da blir det ingen inndekning! Hvis statsministeren vil gjøre noe med dette, har han sjansen nå til å si at folkehøyskolene skal komme skadesløse ut av budsjettbehandlingen. Det er vekslepenger i den store helhet, men det vil være et kraftfullt håndslag til kulturene, til dem som bygger på det ideelle, og som statsministeren tidligere her har sagt at han vil forsvare.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:52:17]: For det første er det slik at vi på mange punkter i dette budsjettet styrker Frivillighets-Norge. Vi er for Frivillighets-Norge.
Så er det riktig – og det har jeg bekreftet også tidligere – at det er en reduksjon på kap. 253 Folkehøgskolar på 20 mill. kr i 2007. Det har versert en del andre tall. Det er 20 mill. kr i 2007, og en noe høyere årsvirkning i 2008. Det er riktig.
Det jeg sier om det, er at det er en reduksjon som vi har gjennomført for å finne plass til andre viktige ting på vårt budsjett, som f.eks. Kunnskapsløftet, med 1,4 milliarder kr til å ruste opp grunnskolen og bygge flere barnehager. Hvis det innenfor de rammene som Regjeringen har foreslått og som fastlegges her i Stortinget, er mulig å finne noe som kan gjøre at man kan rette opp denne type kutt, er vi åpne for dialog med Stortinget om det.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Lars Sponheim (V) [10:53:37]: Mitt hovedspørsmål tar utgangspunkt i stortingspresidentens kloke ord til oss alle under trontaleseremonien, der han la vekt på Stortingets rolle i demokratiets saksbehandling, forholdet mellom Stortinget og Regjeringen, og viktigheten av å få reelle debatter i det offentlige rom når Stortinget får saker til behandling, nødvendigheten av ulike gruppers adgang til å kunne gi uttrykk for sitt syn og ha en reell påvirkning.
Statsministeren hadde også noe av den samme kloke tilnærming i sin regjeringserklæring for et år siden. Om jeg kan få sitere noen få setninger, sa Regjeringen i sin tiltredelseserklæring:
«Vi vil endre politikkens innhold» – det er nå så – «og vil endre politikkens form.»
Statsministeren sa også:
«Vi inviterer til et stort samarbeid om å gjøre Norge bedre».
«Regjeringen har et flertall i Stortinget bak seg. Det betyr ikke at den skal gjøre som den vil.»
I oppfølgingsdebatten senere sa statsministeren:
«I regjeringserklæringen i går inviterte jeg Stortinget til samarbeid. Det er alvorlig ment. Vi er opptatt av å sikre samarbeid og nær kontakt med regjeringspartienes stortingsgrupper, men vi er som regjering i tillegg opptatt av å ha et samarbeid med opposisjonen.»
Jeg skal ikke si at Regjeringen sa én ting og gjorde noe annet i denne saken, men jeg tror det er grunnlag for å si at det nok er en alminnelig oppfatning – selvsagt i opposisjonen, men jeg tror nok at det også ikke er så rent få innenfor hans eget parlamentariske grunnlag her i huset, og definitivt blant dem som følger med i norsk politikk, som mener at Regjeringen og Stortinget – la meg si det slik – har et forbedringspotensial når det gjelder å få dette samarbeidet til å bli bedre og viktigere enn det man har lyktes med så langt.
Statsministeren sa ikke noe i innlegget sitt i trontaledebatten om dette, men jeg vil gi ham en anledning nå til å fortelle om hvordan han tenker seg at dette er et område som kan bli bedre de neste tre årene.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:55:41]: Jeg tror at nøkkelen til det er å snakke mer sammen. Jeg tror at nøkkelen for å få til en nærmere dialog mellom Regjeringen, regjeringspartiene og opposisjonen på Stortinget er å ha en tettere dialog også før sakene legges fram.
Vi er glade for at vi har god dialog når det gjelder pensjon, som er en stor og viktig reform – sannsynligvis den største saken Stortinget vil få til behandling i denne perioden, der det vil være mange runder og mange dokumenter som Regjeringen vil legge fram for Stortinget, både meldinger og proposisjoner. Vi inviterer til dialog om statskirken, som er en annen stor sak som vi vil forholde oss til i denne perioden. I tillegg tror jeg både opposisjonen og Regjeringen kan utvikle kontakt, utvikle samarbeidsformer, som gjør at vi har mer dialog om det som mange kaller mindre saker og løpende saker, gjerne før de legges fram. Vi har forsøkt det når det f.eks. gjelder diskusjonen om en ny lov om privatskoler. Vi har ønsket dialog på det området. Vi tror at mange saker er tjent med at det er et bredere flertall bak dem.
Vi ønsker å sitte ned og drøfte flere saker. Vi tror at det lettere skjer i fortrolighet enn gjennom mediene, men opposisjonen og Regjeringen bør samtale både gjennom medier og mer i fortrolighet, slik vi bl.a. har gjort når det gjelder pensjonssaken.
Lars Sponheim (V) [10:57:18]: Jeg takker for svaret. Jeg synes dette tegner bra, og det er jo også mange vitner til stede som kan bekrefte at statsministeren igjen gir uttrykk for en reell vilje til å bedre samarbeidsforholdet mellom regjering og storting, inkludert opposisjonen, for han sa faktisk i tiltredelsesdebatten at
«det i denne sal» – det var raust, det – «er personer med mye kompetanse og kunnskap som Regjeringen vil ha nytte av».
Det håper jeg han vil trekke veksler på. Da er det ikke grunnlag for å be noen i opposisjonen om å «jekke seg ned» og oppføre seg ordentlig når man utfører sine opposisjonsverv, som vi har hørt i denne spontanspørretimen.
Jeg vil likevel minne om at Regjeringen helt til det siste ikke har forbedret seg mye. Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen sa kategorisk i begynnelsen av september om sykelønnsforslaget: Vi har flertall i Stortinget for forslaget! Så gikk det noen dager, og så kom det fram at det flertallet ikke var der. Da gav han uttrykk for at det ikke var hans jobb å kommunisere med stortingsgruppene. Vedtaket var fattet med forankring i regjeringsapparatet og regjeringspartiene. Regjeringen hadde fremmet et forslag, og han var trygg på at det ville bli vedtatt.
Ingen av oss er trygg på det i dag. Det bare vitner om at vi sliter med manglende samarbeid mellom regjering og storting langt inn i budsjettbehandlingen utover denne høsten.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:58:32]: Jeg mener at budsjettet er et eksempel på en sak der Regjeringen har arbeidet mye sammen med regjeringspartienes stortingsgrupper. Derfor er også budsjettforslagets satsing på barnehager, på kommuneøkonomi, på helse, på veier, på jernbane og mange andre områder tatt vel imot. Jeg er ganske sikker på at alle de sakene og alle de rammene kommer til å bli vedtatt, for det har også vært drøftet mye hva som er totalrammen for budsjettet.
Samtidig er det jo slik at innenfor disse rammene, som selvfølgelig er strenge, vil det være mulighet til å foreta noen justeringer hvis man finner inndekning for en påplusning. Der vil det helt sikkert være ønsker hos regjeringspartiene og helt sikkert ønsker hos opposisjonspartiene. Hvor langt man greier å komme, er avhengig av hvor stor vilje og evne man har til å finne reell inndekning. Har man vilje og evne til å finne det, vil det også være mulig å få til justeringer under behandlingen av budsjettet. Nå tror jeg likevel at den viktigste dialogen har man før saker legges fram, for det ligger i sakens natur at når det er en flertallsregjering, er det mindre rom for å endre sakene etterpå enn det var med en mindretallsregjering.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Gunnar Kvassheim.
Gunnar Kvassheim (V) [10:59:59]: Lars Sponheim siterte fra tidligere uttalelser fra Regjeringen om at det var mye kunnskap i denne forsamling som en kunne ha god bruk for. Det minner meg om Bent Røiselands ord om at Venstre ikke er et parti, men en samling av de beste folkene vi har her i landet. Om ikke det er et aktuelt sitat fra denne perioden, er det en illustrasjon på at det kan være kompetanse i dette hus som det er vel verd å gjøre seg bruk av.
Regjeringen lovte større forutsigbarhet, og på ett punkt holdt det. Så langt har en neglisjert egne partigrupper, opposisjonen og alle de organisasjonene som kommer med innspill til Stortinget i den tro at deres argumenter kan ha påvirkning på det endelige resultatet.
Mitt spørsmål er helt konkret knyttet til den forestående budsjettbehandlingen. Kan alle de grupperinger og organisasjoner som kommer til Stortinget, påregne at når de påpeker dårlig begrunnede forslag, feilaktig begrunnede forslag, vil det være handlingsrom i Stortinget for å foreta forbedringer slik at budsjettet blir mer i samsvar med de prioriteringene som disse aktørene ønsker?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:01:15]: Det er flott å høre at Venstre har et sterkt og flott selvbilde, og at Venstre fortsatt mener at det består av de beste folkene vi har her i landet. Synd for Venstre at det ikke er flere som oppfyller kravet om å være de beste.
Så vil jeg si at det er klart at den drøftingen vi skal ha i Stortinget, skal være reell – i den forstand at vi skal ha høringer, vi skal lytte, og jeg regner med at stortingsgruppene vil ønske å gjøre de endringer de mener er nødvendige. Men det som jeg prøvde å formidle i det forrige svaret, er for det første at det er viktig at det er mer dialog før saker legges fram, for da er handlingsrommet større. Det andre er at de endringene som skal skje, skal skje innenfor de rammer som blir vedtatt. Da vet vi av erfaring at rommet for endringer er begrenset, for man kan lett bli enige om en påplussing, men det er vesentlig vanskeligere å bli enige om den nødvendige inndekning. Derfor er jeg – og regjeringspartiene – åpen for dialog, men vi vet at det er krevende når rammene er lagt. Derfor tror jeg utfordringen er å få til dialog etter at saker er lagt fram, men ikke minst før saker legges fram for Stortinget.
Presidenten: Siv Jensen – til oppfølgingsspørsmål.
Siv Jensen (FrP) [11:02:33]: Jeg tror jeg skal minne statsministeren om at det er Stortinget som er valgt av folket, og ikke Regjeringen. Derfor er det veldig uheldig når statsministeren står på denne talerstolen og tiltaler en stortingsrepresentant på den måten han har gjort i dag, ved å be vedkommende både jekke seg ned og oppføre seg ordentlig. Det sømmer seg ikke for en statsminister, og det synes jeg statsministeren bør ta inn over seg.
Det er betenkelig når statsministeren nå tar til orde for å flytte mange av de formelle politiske prosessene ut fra denne salen og inn i lukkede rom. Det betyr altså at statsministeren helst vil ha dialog med opposisjonen i fortrolighet, som han kalte det selv, fremfor i full åpenhet i Stortinget. Det er betenkelig i forhold til hele vårt styringssystem. Det er altså slik at en regjering skal ta standpunkt i sakene, legge dem frem for Stortinget, og så er det opp til Stortinget å ta standpunkt til om de vil støtte dem eller endre dem. Det synes jeg statsministeren må ta alvorlig, og tørre å ta dialog i åpenhet og i de formelle organene som tross alt gjelder for vårt styringssystem.
Statsminister Jens Stoltenberg [11:03:40]: Først vil jeg gjerne si at når det kommer sterke beskyldninger, mener jeg at det er riktig at man også svarer. Mitt poeng er at Regjeringen for det første gjør det den har sagt at den skal gjøre, og når representanter gang på gang sier at vi ikke gjør det, mener jeg det er riktig at Regjeringen svarer, og at jeg sier hva jeg mener om det.
Det andre poenget mitt var at Fremskrittspartiet har stemt for en lang rekke tiltak som gjør at f.eks. pensjonister har fått det strammere økonomisk. De har tidligere stemt for økte egenandeler og kutt i f.eks. arbeidsløshetstrygd og kutt i uføretrygd ved å gå inn for lavere satser for det de kalte midlertidig uføre, og en del andre usosiale kutt. Det var mitt poeng.
Så er jeg lei meg hvis jeg sa at Fremskrittspartiet hadde stemt for 50 kr i egenandel i fysioterapi, for det har ikke de gjort, men de har altså stemt for mange andre usosiale kutt. Denne regjeringen fjernet den egenandelen etter et halvt år.
Når det så gjelder forholdet til Stortinget, er det helt riktig at det er Stortinget som er valgt av folket, og det er Stortinget som vedtar budsjettene. Men samtidig har vi parlamentarisme. Det betyr at Regjeringen utgår fra et flertall i Stortinget, og det er det vi nå gjør. Derfor er det selvsagt viktig at Regjeringen forankrer, klargjør budsjettets rammer før det legges fram, og det har vi gjort.
Siv Jensen (FrP) [11:05:01]: President! Nok en gang til en åpenbar misforståelse.
Presidenten: Dette er kommet opp to ganger her nå, og én gang ikke direkte fra talerstolen. Når det gjelder muligheten for å oppklare såkalte åpenbare misforståelser, vil presidenten vise til forretningsordenen § 37, som gjelder debattene. Der står det at hvis presidenten mener det kan være av betydning for det videre ordskifte, kan han gi anledning til å oppklare en åpenbar misforståelse. Dette gjelder debattene, men vi kan ikke åpne for dette når det gjelder spontanspørretimen. Den skal ikke foregå på den måten. Slike spørsmål som Siv Jensen nå åpenbart ønsker å ta opp, må tas opp i forbindelse med spørsmål og oppfølgingsspørsmål, ellers vil dette gli helt ut. Da vil vi ikke kunne få gjennomført spontanspørretimen slik den var forutsatt. Så den muligheten som er omtalt i § 37, gjelder debattene og ikke spontanspørretimen.
Siv Jensen (FrP) [11:06:01]: Og statsministeren kan fortsette å feilinformere Stortinget.
Presidenten: Inge Lønning – til oppfølgingsspørsmål.
Inge Lønning (H) [11:06:17]: Det må være tillatt å peke på at nødvendigheten av disse oppklaringsrundene dreier seg nettopp om forståelsen av rollefordelingen mellom parlamentet og regjeringen. Det er parlamentets oppgave å holde regjeringen ansvarlig, og det er regjeringens ansvar å stå til ansvar overfor parlamentet – ikke omvendt. Derfor vil jeg kanskje antyde et lite råd til statsministeren, at ordtaket om at angrep er den beste form for forsvar, ikke gjelder samspillet mellom regjering og storting.
Men til de formelle spilleregler. Uformell kontakt er vel og bra, men bare dersom de formelle spillereglene blir respektert. I trontaledebatten var det en samlet opposisjon som mot slutten av debatten beklaget at man førte hele trontaledebatten på et meget ufullstendig informasjonsgrunnlag fordi den ene delen av Stortinget kjente til store deler av budsjettet på forhånd, den andre kjente bare det som var lekket systematisk gjennom pressen. Da svarte statsministeren på en måte som la det nær å tolke ham slik at han mener at disse lekkasjene var helt OK, og at det er helt greit at Regjeringen sørger for massiv informasjon om budsjettet før Stortinget har fått kjennskap til det. Det er i tilfelle et dramatisk brudd på de konstitusjonelle reglene.
Er det riktig forstått, eller vil statsministeren korrigere den oppfatningen?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:07:49]: Først til forholdet mellom storting og regjering. Der er det jo slik at parlamentet som oftest ikke har en og samme mening om et spørsmål. For eksempel når det gjelder budsjettet, er det entydige inntrykket at et flertall i Stortinget synes at budsjettet er meget bra, mens et mindretall, opposisjonen, synes at budsjettet er veldig dårlig. Da må Regjeringen basere seg på at flertallet i Stortinget synes at dette er et godt budsjett og vil stemme for rammene og hovedinnretningene, samtidig som de er åpne for å foreta – om mulig – justeringer innenfor de rammene. De formelle spillereglene skal selvsagt følges, men jeg tror det er en fordel at formell kontakt suppleres med mer uformell kontakt. Det har vært vanlig enten vi har hatt flertalls- eller mindretallsregjeringer, og jeg inviterer til mer av det, for jeg tror det er bra.
Når det gjelder presentasjon av budsjettet før det legges fram, var mitt poeng i trontaledebatten at den forrige regjeringen hadde en veldig lang liste hvor de presenterte skatteopplegg, hvor de presenterte veisatsing og mange andre satsinger før budsjettet ble lagt fram. Så jeg syntes det var litt underlig å høre en veldig prinsipiell argumentasjon mot lekkasjer – når den forrige regjeringen hadde det i stort omfang.
Presidenten: Hans Olav Syversen – til siste oppfølgingsspørsmål.
Hans Olav Syversen (KrF) [11:09:08]: Jeg la også merke til at statsministeren bad enkelte stortingsrepresentanter om å jekke seg ned og oppføre seg ordentlig. Da kunne det være fristende å spørre om statsministeren har gitt samme formaning til enkelte av sine regjeringsmedlemmer i det siste, f. eks. kulturministeren – men det skal jeg la være.
Jeg er opptatt av det statsministeren var inne på om samspill storting–regjering og også muligheten for organisasjoner som representerer mange i dette landet, til å komme til orde. Det kan være de som representerer de private barnehagene, de som representerer pensjonistene, ulike pasientgrupper og andre frivillige organisasjoner. Finanskomiteens leder, Schjøtt-Pedersen, sier i dag at de i revidert bare endret på 700 000 kr. Det ligger kanskje som en mal.
Mitt spørsmål er: Er det virkelig rom for justeringer, eller har regjeringspartiene lukket døren for alle disse gruppene?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:10:24]: Svaret er at det er rom for justeringer, men jeg må understreke to viktige forbehold. Det ene er at det er krevende å få til justeringer når rammene er lagt. Da må man ikke bare være enige om hva man skal plusse på, som det helt sikkert er lett å skape enighet om, man må også være enige partiene imellom om hva man skal stramme inn på. Det er jo den siste oppgaven som alltid viser seg vanskeligst, og jeg har ikke lyst til å skape noen falske, urealistiske forventninger. Men det er opp til Stortinget å se om man greier å finne felles inndekning for å finansiere felles påplussinger.
Det andre jeg vil understreke, er at jeg tror at rommet for dialog med Stortinget, dialog med opposisjonen, er enda større før vi legger fram sakene. Der har vi en god dialog når det gjelder pensjon. Jeg ønsker at vi skal få en tilsvarende dialog når det gjelder stat–kirke, og gjerne på andre store og mindre saker, for da er rommet større og handlefriheten større.
Presidenten: Den muntlige spørretimen er omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.