Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:49:49]: Det er et spørsmål fra miljøpartiet
Fremskrittspartiet, som jo fyller rollen når det andre
miljøpartiet har forsvunnet.
Spørsmålet til olje- og energiministeren
er som følger:
«I mars i år framla Statoil
og Shell planer om å etablere en CO2-verdikjede
på Tjeldbergodden innen
2012. Regjeringen så på planene som et gjennombrudd,
og trodde prosjektet ville bli realisert. Nå framstilles
CO2-rensing på Mongstad som et gjennombrudd,
til tross for at dette realiseres to år senere (!), i 2014. Noen
frykter at Tjeldbergodden rykker ned
på prioriteringslisten, til tross for kraftsituasjonen
i Midt-Norge.
Vil andre gasskraftprosjekt få vilkår
og politisk/økonomisk støtte på linje
med Mongstad?»
Statsråd Odd Roger
Enoksen [11:50:35]: Regjeringen har siden den tiltrådte
gitt høy prioritet til arbeidet med å redusere
sårbarheten i kraftforsyningen, og vi er også spesielt
opptatt av situasjonen i Midt-Norge. Samtidig har Regjeringen
gjennom Soria Moria-erklæringen slått fast at
den gjennom økonomiske virkemidler og satsing på ny
teknologi vil sørge for at nye konsesjoner til gasskraftverk
skal basere seg på CO2-fjerning. Mongstad er
første muligheten denne regjeringen har til å sikre
CO2-håndtering på gasskraftverk gjennom
nye tillatelser. Regjeringen har vist at den mener alvor
med de betingelser som myndighetene og Statoil har nedfelt
i gjennomføringsavtalen og i utslippstillatelsen for Mongstad.
Statoil søkte om konsesjon
og utslippstillatelse
til et gasskraftverk på Tjeldbergodden
den 30. juni 2004. Norges vassdrags- og energidirektorat gav energikonsesjon
i januar 2006. I tråd med Regjeringens retningslinjer til Statens
forurensningstilsyn vedrørende behandlingen av søknader
om utslippstillatelse
til gasskraftverk leverte SFT innstilling til Miljøverndepartementet
den 18. januar 2006. SFT anbefaler i sin innstilling at det stilles
krav om CO2-håndtering fra idriftsettelsen av
anlegget.
Søknaden om utslippstillatelse
ligger til behandling i Miljøverndepartementet. Etter
at Miljøverndepartementet mottok SFTs innstilling, lanserte
så Statoil og Shell i mars 2006 planer om å etablere
en verdikjede for CO2 mellom Statoils planlagte
gasskraftverk på Tjeldbergodden
og petroleumsfelt på Haltenbanken.
Ifølge de framlagte planer vil verdikjeden
bestå av et 860 MW gasskraftverk, hvor CO2 brukes
til økt oljeutvinning i Draugen, og eventuelt
senere Heidrun-feltet. Deler av kraftproduksjonen skal gå til å forsyne
Ormen Lange, metanolfabrikken på Tjeldbergodden
og Romsdalsregionen med elektrisitet. Statoil og Shell
utreder nå de kommersielle og teknologiske sidene ved en
slik verdikjede for CO2.
Prosjektet består av mange delelementer:
kraftverk, fangstanlegg, rørledning for CO2,
kraftkabel og modifikasjoner på en eller flere
plattformer. Flere av disse delelementene er ikke ferdig
prosjektert. Det er heller ikke avklart om konsesjoner
som allerede er gitt, må endres, i lys av de nye planene
for Tjeldbergodden. Regjeringen arbeider også aktivt
med å få på plass ny kraftproduksjon
i Midt-Norge, der avklaring av rammebetingelser for ulike typer
ny kraftproduksjon står sentralt. Det er derfor for tidlig å si
noe om hvilke krav og rammebetingelser som det er aktuelt å knytte
til dette prosjektet og andre framtidige prosjekter.
Avslutningsvis: Når det gjelder prosjektet
på Tjeldbergodden, er det ingen grunn til at
det skal bli forsinket, såframt Statoil og Shell,
som er prosjektinnehaverne, klarer å holde sin framdriftsplan.
Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:53:21]: Jeg takker for svaret. Men jeg tror at statsråden
bør ta fram en kalender, for det er helt åpenbart
at også prosjektet på Tjeldbergodden
er et nytt prosjekt som en har søkt konsesjon
for i denne stortingsperioden. Det er ikke et prosjekt
som fikk konsesjon fra Bondevik-regjeringen. Ergo: Tjeldbergodden
er like nytt som Mongstad.
Tjeldbergodden
har de samme ambisjoner om CO2-rensing som Mongstad.
På Tjeldbergodden planlegger
vi å rense 2,1 millioner tonn CO2. Det er mer
enn de 930 000 tonn som en skal rense netto på Mongstad.
I tillegg vil en ha en CO2-verdikjede på Tjeldbergodden,
så alle som ønsker å realisere
CO2-rensing og verdikjeden, burde jo sagt at Tjeldbergodden
skulle være det store gjennombruddet som skulle
få den store støtten fra Regjeringen.
Det er litt bekymringsfullt når Regjeringen ikke
kan garantere at den skal ha den samme prinsipielle tilnærmingen
til rammevilkår for Tjeldbergodden
som den har hatt for Mongstad.
Jeg vil gjerne be statsråden om å utdype
svaret sitt litt.
Statsråd Odd Roger Enoksen [11:54:23]: Jeg tror det er god grunn til å smøre
seg med litt tålmodighet. Statoil og Shell vil
ta investeringsbeslutning i 2008 om sitt verdikjedeprosjekt på Tjeldbergodden.
Det betyr at det er et godt stykke fram før vi i det hele
tatt er i stand til å gå i dialog med
Statoil og Shell om hva de statlige bidragene skal komme
til å være.
Det Regjeringen imidlertid signaliserte allerede
da Statoil og Shell lanserte sitt verdikjedeprosjekt på Tjeldbergodden,
var at dette er et interessant prosjekt.
Dette er en mulighet til å etablere en verdikjede.
Dette er en mulighet til å få en elektrifisering
av plattformer, og dette er også en mulighet
til å få brakt kraft inn i et område
som trenger det. Vi er altså positive til dette prosjektet
og vil selvfølgelig så raskt som Statoil
og Shell er klar til det, gå i drøftinger med
dem om prosjektet. Dit er vi ikke kommet ennå.
Det står ikke på Regjeringen, men det
står på at dette er et stort og komplekst prosjekt,
hvor Statoil og Shell nå er i en utredningsfase.
Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:55:25]: Jeg registrerer fortsatt at kalenderen ikke
henger sammen med det som virkelig skjer, for på Mongstad
skal en tross alt ikke ta en endelig
investeringsbeslutning før i 2012 for at et CO2-renseanlegg
skal stå ferdig i 2014. Istedenfor å sitte og
si at Statoil og Shell skal holde på – uten
at Regjeringen gir et tydelig signal nå, for det skal den ikke
gjøre før i 2008 – burde det være
en mye bedre politikk å gå inn nå og
spørre Shell og Statoil om hva en kan gjøre
for at dette prosjektet realiseres, med både
gasskraftverk, CO2-håndtering og CO2-verdikjede.
Jeg registrerer at Regjeringen ikke
legger opp til det løpet, og det synes jeg er veldig beklagelig.
Det viser at en har en tilnærming til Mongstad som er ulik
den en har til Tjeldbergodden. Jeg registrerer også at
da statsministeren uttalte seg til NTB om prosjektet på Tjeldbergodden
i mars i år, var hans signal: Hurra, dette er gledelig.
Dette ser det ut som en kan få til uten at staten skal
bidra. Det er et helt annet signal enn det som er blitt gitt til
Mongstad, der staten går inn og tar alle kostnadene
på CO2-renseanlegget etter 2014, utover
det som er kvotekostnadene.
Vil statsråden ta initiativ
til å jobbe med Shell og Statoil fra i dag, og ikke
fra 2008, for å realisere dette?
Statsråd Odd Roger Enoksen [11:56:39]: Det som er den vesentlige forskjellen på disse
prosjektene, er at på Mongstad har Statoil i
flere år utredet et varmekraftverk. Det var nå kommet
så langt at man var klar til å ta en investeringsbeslutning
og inngå forpliktende kontrakter på leveranse
av varmekraftverket. Derfor er denne avtalen inngått nå,
slik at vi kan kjøre et løp framover
på Mongstad.
På Tjeldbergodden
har man altså skissert et nytt prosjekt, hvor man i 2008
skal ta de nødvendige beslutningene om dette prosjektet
skal gjennomføres. Vi har rikelig med tid. Vi vil gå inn
i dialog med Statoil og Shell om realisering
av prosjektet på Tjeldbergodden
når de er klare til å gå inn i slike
drøftinger.
Vi var kommet dit på Mongstad at selskapet
var klar til å ha disse drøftingene, og vi kunne
gjennomføre dem og få et godt resultat. Dit er
vi ennå ikke kommet når det
gjelder Tjeldbergodden.
Så registrerer jeg at Fremskrittspartiet også i
denne saken er klar til å skrive ut en blankosjekk uten å gå igjennom
hva de reelle kostnadene på statens hånd vil komme til å bli,
for det er nemlig dit vi må komme først. Vi må se hva
som er nødvendig å bruke av offentlige
midler til dette prosjektet, før vi går inn i
drøftinger.