Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at følgende vil møte til muntlig spørretime:

• utenriksminister Jonas Gahr Støre

• statsråd Liv Signe Navarsete

• statsråd Øystein Djupedal

De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klar til å starte den muntlige spørretimen.

De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. –

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Erna Solberg.

Erna Solberg (H) [10:03:12]: Jeg vil tillate meg å stille spørsmål til utenriksministeren.

Vi har i løpet av den måneden som nesten har gått siden Regjeringen sa nei til deltakelse med ytterligere styrker i Sør-Afghanistan, vært vitne til en betydelig splittelse og diskusjon blant de rød-grønne representantene. Vi har bl.a. registrert at Marit Nybakk på møte i NATOs parlamentarikerforsamling, ifølge morgennyhetene, har gått inn for at man skal ha et sterkere engasjement i Sør-Afghanistan. Vi har opplevd SV-representanter som har æreskjelt en av Arbeiderpartiets fremste utenrikspolitikere, stortingspresident Thorbjørn Jagland, for hans syn på denne saken. Det er også sånn at debatten om Afghanistan raser videre etter at Regjeringen gav etter for SV i dette spørsmålet.

Nå slår det også sprekker på flere andre områder i fundamentet i Soria Moria-erklæringen, nemlig i NATO-medlemskapet og EØS-avtalen som grunnlag for utenrikspolitikken. Vi ser at selv om Regjeringen har erklært en aktiv EU-politikk, velger Odd Roger Enoksen ikke å prioritere å delta i EU-samtaler knyttet til viktige spørsmål på energifeltet. Det bygger seg opp til en ny krig og splittelse mellom regjeringspartiene om bruken av veto og innholdet i det såkalte tjenestedirektivet, et direktiv som er laget for å få mer fart på Europa og skape flere arbeidsplasser, og som stort sett møtes med en positiv holdning fra fagbevegelsene i hele EU.

Mitt spørsmål til utenriksministeren er: Når NATO-motstanderne bestemmer vår deltakelsesform i NATO, er det da sånn at det er EØS-motstanderne i Regjeringen som skal bestemme vår EØS-deltakelse?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:05:29]: Jeg må få tillate meg å distansere meg fra representanten Solbergs virkelighetsoppfatning. Denne Regjeringen er for NATO. Denne Regjeringen er for EØS. Det finnes da ikke noen motstander som dikterer politikken på disse områdene. Jeg er også grunnleggende uenig i at det er betydelig splittelse mellom regjeringspartiene i disse spørsmålene. Det er diskusjon, ja, og det ønsker jeg velkommen. Men det er ikke riktig å framstille det på den måten.

De eksemplene som representanten trekker fram, vil jeg ikke gå i detaljer på, men la meg bare ta et par:

Det ble her framstilt slik at representanten Nybakk skal ha gått inn for å sende norske soldater til Sør-Afghanistan. Jeg tror representanten Solberg viser til parlamentarikerforsamlingen, som hadde en samling nå, og hvor representanten Nybakk var med. En resolusjon fra det møtet gir uttrykk for at det er viktig at NATOs styrkemål blir nådd i sør. Det er ikke et direkte uttrykk for at Norge bør sende soldater til sør. Det kan gjerne utlegges slik, men jeg mener ikke at det er en riktig gjengiving av en slik generell uttalelse. Debatten raser videre, sier representanten Solberg. Ja, det tror jeg er bra. Jeg tror vi nå har fått en debatt om det et bredere bilde av Afghanistan utgjør, de utfordringene som må løses for at Afghanistan skal kunne komme på en bedre kurs, som har en militær dimensjon, men som ikke minst har en sivil dimensjon.

Så har krigsretorikken gått representanten Solberg så pass mye til hodet at hun løfter dette inn i norsk politikk og sier at det er krig om EØS-direktivene. Vel, jeg kan berolige henne med at det går ganske rolig for seg på det området. At det har vært en diskusjon rundt tjenestedirektivet i mange, mange år, er ikke nytt. Det er bra. Nå har det kommet til en slutt ved at rådet trolig vedtar direktivet om kort tid. Da skal vi ha en grundig vurdering av det direktivet, og vi kommer til å gjøre oss opp en mening om det. At det er diskusjoner om et så sentralt tema i arbeidslivet, om arbeidstakernes rettigheter, er naturlig og ønskelig. Regjeringens holdning er at vi ikke kan godta et direktiv som fører til sosial dumping, og med det som grunnlag skal vi vurdere direktivet meget nøye. Det får vi god mulighet til fra midten av desember.

Erna Solberg (H) [10:07:38]: Jeg mener at det er et ganske høyt volum i en politisk debatt når representanter fra et av regjeringspartiene kaller en representant fra et annet regjeringsparti – som også er stortingspresident – for en krigshisser, fordi han tar til orde for et standpunkt som jeg har registrert at det er ganske mange andre i et av regjeringspartiene som mener.

Mitt utgangspunkt for å stille spørsmål om EØS-fundamentet for denne regjeringen er det egentlig utenriksministeren selv som har skapt gjennom et intervju i Klassekampen i dag. Her beskriver han motivene til motstanderne av tjenestedirektivet. De som ivrigst krever veto mot tjenestedirektivet, ønsker å torpedere EØS-avtalen. Men det partiet som ivrigst har krevd det vetoet nå, er regjeringspartiet Senterpartiet. Det er de som har ligget lengst i front i diskusjonen om hvorvidt man skal legge ned et veto mot tjenestedirektivet. Det er altså en karakteristikk av det ene regjeringspartiet som har gått inn for Soria Moria-avtalen.

Hvordan forklarer utenriksminister Jonas Gahr Støre dette?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:08:48]: Jeg skal forsøke å forklare det. Jeg står fullt ut inne for de gode formuleringene som Klassekampen gjengir i dag. Det jeg der sa, var at på Nei til EUs landsmøte sist fredag, som jeg hadde gleden av å være til stede på, merket jeg meg at flere av talerne som gikk inn for veto, samtidig sa at et veto kunne bidra til å oppløse EØS-avtalen. Jeg sa at når man hørte på en del av motstanden mot det direktivet, var det synspunkter det var verdt å ta med seg og legge til grunn. Jeg har ikke hørt den type argument framført av noen av de kritiske røstene til direktivet i de regjeringspartiene som representanten Solberg omtaler.

Tjenestedirektivet er en stor og viktig sak vi har foran oss nå. Jeg merker meg også at Euro-LO, der vårt LO og YS er deltakere, har uttalt seg positivt om direktivet. Men jeg synes det er viktig at direktivet behandles med utgangspunkt i hva det faktisk er, og at det ikke blir en del av et større spill om en EØS-avtale. Det mener jeg at Regjeringen står veldig klart bak, fordi EØS-avtalen er et fundament for vår europapolitikk. Det står nedfelt i regjeringserklæringen.

Presidenten: Presidenten vil her akseptere fire oppfølgingsspørsmål – først Morten Høglund.

Morten Høglund (FrP) [10:10:09]: Det inntrykket som skapes, særlig rettet mot Europa og EØS, er at deler av Regjeringen ikke er videre begeistret for det samarbeidet vi har. At disse kreftene skal vinne frem, er en frykt mange av oss har. Olje- og energiministeren uteblir nå fra viktige møter på energiområdet, som er så avgjørende for Norge.

Vi er i en situasjon der to av partiene i Regjeringen helst skulle ønsket at vi hadde gravlagt hele EØS-avtalen. Hva vil utenriksministeren gjøre for at vi skal heve fanen høyt for å bevare den EØS-avtalen som veldig mange i Europa har glemt, og som mange ikke vet eksisterer? Det er usikkerhet om hele avtalens eksistens, også knyttet til de pågående forhandlingene om utvidelse med Bulgaria og Romania.

Hvilke grep ser utenriksministeren for seg at vi må ta for at vi skal komme på offensiven igjen med hensyn til disse spørsmålene?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:11:11]: Regjeringen er grepsvillig i denne saken. Vi har lagt fram en stortingsmelding om samarbeidet med EØS som er den første helhetlige framstilling av hvordan vi skal utnytte denne avtalen mer aktivt. Vi ser fram til å møte Stortinget i en debatt om det over nyttår.

Når det gjelder olje- og energiministeren, ser jeg at det fokuseres på hans møter i Brussel. Han har ingenting å skamme seg over der. Det det her var snakk om, var en konferanse i Brussel der olje- og energiministeren skulle sitte i et panel med 15 andre deltakere. Det ville han ikke prioritere. Han er derimot i Brussel i morgen for å møte EUs energikommissær, som han har møtt hyppig siden han ble statsråd. Jeg har hatt atskillig med møter i Brussel om energi siden jeg ble utenriksminister. Og jeg mener at Norges profil som energinasjon i Brussel er langt tydeligere nå enn den var tidligere. Det skyldes Regjeringens samlede innsats.

Det er ingen grunn til å stille spørsmål ved EØS-avtalens rolle som fundament i vår europapolitikk. Det er bra det er debatt om det, men forsøk på å så tvil om det ved å ilegge Regjeringen motiver den ikke har, vil jeg få ta avstand fra.

Presidenten: Dagfinn Høybråten – til oppfølgingsspørsmål.

Dagfinn Høybråten (KrF) [10:12:15]: Jeg tror utenriksministeren kunne gjøre klokt i å innrømme at det er ganske store spenninger i utenrikspolitisk sammenheng i den sittende regjering, når hele den utenrikspolitiske opposisjonen faktisk er flyttet inn i regjeringskontorene, mens alliansepartnerne for Arbeiderpartiet, utenriksministerens parti, sitter her i opposisjonen i Stortinget.

Jeg var i likhet med utenriksministeren på Nei til EUs landsmøte, hvor jeg for øvrig ble meget godt mottatt. Jeg lyttet til diskusjonen om bl.a. tjenestedirektivet. Det jeg er opptatt av, er at vi får en bred behandling av tjenestedirektivet her i Stortinget. Det krever at Regjeringen foretar en skikkelig konsekvensvurdering av direktivet i forhold til spørsmål om sosial dumping og norske standarder innenfor helse, miljø og sikkerhet. Det fordrer også at Stortinget får en bred og åpen redegjørelse om denne saken.

Vil Regjeringen imøtekomme det kravet fra Kristelig Folkeparti?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:13:20]: La meg først si at jeg er glad for alliansen Regjeringen har for utenrikspolitikken i Stortinget. Det er viktig å ha bred støtte om utenrikspolitikkens viktige hovedlinjer. Det er noe Regjeringen legger vekt på.

Når det gjelder tjenestedirektivet, er det Regjeringens ønske å få til en god belysning av den saken. Vi har hatt denne saken oppe med jevne mellomrom i EØS-komiteen. Det vil være et naturlig sted å fortsette den diskusjonen, men vi er helt åpne i samtaler med Stortinget for å finne den rette form for å få belyst de ulike spørsmål som tjenestedirektivet reiser, slik at vi har et grunnlag for å ta en klok beslutning også her.

Presidenten: Lars Sponheim – til oppfølgingsspørsmål.

Lars Sponheim (V) [10:14:02]: Det er etter min oppfatning noe nytt i norsk politikk at vi har en så åpen debatt, spesielt innenfor Regjeringen om utenrikspolitikk – jeg hadde nær sagt fra «plenenprotestene» for et godt år siden til at en SV-politiker for få dager siden kalte stortingspresidenten for en krigshisser.

Jeg er enig med utenriksministeren på et generelt grunnlag i at diskusjon, debatt og politiske forhandlinger er politikkens og demokratiets vesen. Det må vi se grunnleggende positivt på. Men vi har også en tradisjon for at innenfor utenrikspolitikken er det en større grad av konsensus og samling. Derfor har vi egne prosedyrer i Stortinget, med utvidet utenrikskomite osv., for å få mindre markering av uenighet utad.

Ønsker utenriksministeren et taktskifte på dette, at det ikke skal være noen forskjell mellom utenrikspolitikk og annen politikk i den norske politiske debatten? Eller kunne han tenke seg at vi nærmer oss litt mer det jeg vil kalle en normalsituasjon, at vi søker mot konsensus gjennom fornuftige og gode samtaler i utenrikspolitikken for ikke å markere disse veldige uenighetene?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:15:11]: La meg først si at jeg merker meg med interesse at representanten Sponheim ikke ønsker å profilere uenigheter som kan være skadelig for nasjonens interesser, og at det er den linjen han ønsker å legge vekt på i disse viktige spørsmålene. Jeg tror det er en klok tilnærming, også i de vanskelige spørsmålene som vi har diskutert den senere tid. Jeg mener på prinsipielt grunnlag at det ikke er noe i veien for at debatten om utenrikspolitikken nærmer seg debatten om andre politiske felt.

Jeg merker når jeg reiser rundt i landet og møter velgere, forsamlinger og særlig unge mennesker, at de har et engasjement for å diskutere utenrikspolitikken. Det å møte det med å si at dette snakker vi ikke så mye om, fordi vi har en fasade av enighet, det tror jeg ikke er klokt. Samtidig mener jeg at det er, som representanten Sponheim sier, en tradisjon for at vi søker mot en konsensus, en felles oppfatning. Det er min tilnærming og min holdning. Jeg mener at vi har lyktes med det til nå.

Jeg er altså ikke veldig urolig over den debatten vi har hatt. Jeg står selvfølgelig ikke inne for språkbruk og benevnelser som enkeltrepresentanter måtte velge å bruke, men generelt sett tåler vi mer debatt om utenrikspolitikken.

Presidenten: Inge Lønning – til oppfølgingsspørsmål.

Inge Lønning (H) [10:16:29]: Jeg la merke til at utenriksministeren karakteriserte sine formuleringer i Klassekampen i dag som usedvanlig vellykkede. I overskriften lyder det at vetotilhengernes motiver er at de vil undergrave EØS-avtalen. Disse vetotilhengerne har jo én ting til felles, at de alle sammen tilhører to av de tre regjeringspartiene. Det er i og for seg ikke overraskende. Når en vet at de samme to partiene har innskrevet i sine programmer at de ønsker å si opp EØS-avtalen, er det jo ingen overraskelse. Slik sett treffer utenriksministeren utmerket godt. Men samtidig føyer utenriksministeren til at for sitt eget vedkommende har han ikke kommet frem til noe standpunkt når det gjelder bruk av såkalt veto i forhold til tjenestedirektivet.

Det utenriksministeren har rett i, er jo at hvis Norge skulle si nei til dette, som er en så fundamental del av samarbeidet, så er det ensbetydende med å si opp EØS-avtalen. Er det en riktig oppfatning?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:17:35]: Jeg står ikke inne for at det er ensbetydende med å si opp EØS-avtalen. Jeg har heller ikke sagt at det var usedvanlig vellykkede kommentarer, men jeg mener at jeg er korrekt gjengitt. Og det er heller ikke jeg som skriver overskriftene i Klassekampen. Jeg gjentar det jeg da sa. Det var at mange som framførte motstand og ønske om veto på Nei til EUs landsmøte, samtidig sa at en tilleggsdimensjon av det ville være at en kunne true EØS-avtalen, og det ønsket de. Jeg har respekt for det synspunktet, som jeg også sier i intervjuet.

Jeg har nok min private mening om det tjenestedirektivet, men jeg tror det er riktig at Regjeringen står ved det løpet den har lagt. Vi har spilt inn innspill til prosessen ved alle anledninger vi har hatt. Vi har trappet opp det diplomatiske initiativet. Vi har også gitt støtte til organisasjoner og hatt nær kontakt med LO, som har spilt inn gjennom sine kanaler. Nå tror jeg det er riktig at det direktivet blir vedtatt, og så skal vi ta stilling til det på ordentlig måte og med den grad av alvor som det medfører.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Per Sandberg (FrP) [10:18:43]: Jeg vil gjerne stille spørsmål til transportministeren.

Senterpartiet er jo det partiet som i sterkest mulig grad, ut fra eget utsagn, skal ivareta distriktene. Da vil jeg gjerne få lov til å sitere fra programmet til Senterpartiet:

«Senterpartiet mener at finansieringa av nye veiprosjekter bør skje over offentlige budsjetter, og er skep-tisk til en utvikling som går i retning av stadig flere bompengeprosjekter. I dag er en for stor andel av samferdselsinvesteringene basert på brukerfinansiering.»

Dette står i Senterpartiets program. I neste runde vil jeg få lov til å gratulere statsråden fra Senterpartiet, som da har blitt norgesmester i å bruke bompenger. For i 2007 vil statsråden fra Senterpartiet kreve inn inntil 5,5 milliarder kr i bompenger. Jeg vil også si at statsråden fra Senterpartiet på en måte blir litt historisk, for 2007 vil være det året da statens andel i å bygge stamveger i Norge er mindre enn det Senterpartiet nå pålegger brukerne i det ganske land.

Mitt spørsmål er i tråd med det som har kommet i stamvegutredningen. Det er antydet fra fagmyndighetenes side at man kanskje er nødt til å ha 80 nye milliarder kr i bompenger for i det hele tatt å få en akseptabel standard på vegene våre i 2040, og da er mitt enkle spørsmål til statsråden: Vil Senterpartiet også akseptere ytterligere innkreving av 80 milliarder kr i bompenger fram til 2040, eller vil statsråden – for å holde seg til Senterpartiets program – at disse pengene skal finansieres over offentlige budsjetter?

Statsråd Liv Signe Navarsete [10:20:51]: Statsråden har hittil ikkje, og Regjeringa har heller ikkje, teke stilling til kor store delar av veginvesteringane som skal finansierast ved bompengar fram til 2030 og 2040. Det kjem vi tilbake til i neste Nasjonal transportplan. Då skal òg Per Sandberg få vere med på å drøfte det.

Eg registrerer elles i Framstegspartiet sitt alternative budsjett at dersom ein legg til grunn at Framstegspartiet ut frå si høge sigarføring nettopp på bompengar gjennom sitt alternative budsjett skal dekkje dei bompengane som skal krevjast inn neste år, må dei i så fall kutte på vegløyvingane, for det ligg ikkje så stor auke inne at ein dekkjer opp det.

Det grunnlaget eg styrer Samferdselsdepartementet etter, er sjølvsagt Soria Moria-erklæringa og Regjeringa sin politikk. I Soria Moria-erklæringa er det ikkje slege fast noko om bompengar. Me held oss til den politikken som går på at ein lokalt ynskjer å forsere gode samferdselsprosjekt, at det er ei sterk dugnadsånd rundt i lokalsamfunna for å vere med på både å initiere og å vedta bompengeprosjekt. Eg ser det ikkje som mi fremste oppgåve å stanse slike prosjekt når dei kjem på mitt bord. Eg synest det er flott at me i dette landet har ei haldning til spleiselag/samfinansiering som gjer at me har fått bygd mange veganlegg som dersom vi ikkje hadde hatt bompengar, aldri hadde sett dagens lys. Det har tent lokalsamfunna, det har tent næringslivet, og det har tent landet.

Per Sandberg (FrP) [10:22:38]: Jeg registrerer at statsråden ikke engang antyder hvorvidt Regjeringen vil bruke mer bompenger eller mindre bompenger. Jeg tolker henne dit hen at den sittende regjeringen vil ta i bruk bompenger også i 2007, og da i større grad enn det vi nå ser.

Det som er mer interessant, er at statsråden viser til det lokale engasjementet og den entusiasmen som er rundt omkring i det ganske land. Når jeg som komiteleder er ute og reiser og snakker med Senterpartiets ordførere og andre av Senterpartiets lokale politikere, sier de at de føler seg direkte presset av Regjeringen og av statsråden når det gjelder å ta i bruk bompenger.

Et annet interessant moment er at denne regjeringen, med en samferdselsstatsråd fra Senterpartiet, prioriterer jernbane. Da er dette en interessant utfordring for statsråden: Hvordan ville en prioritering av jernbane slå ut når det gjelder infrastrukturen, næringslivet og folk flest i Finnmark, i Troms, i Nordland eller i kystsamfunnene våre, der det er stor verdiskaping? Hvordan ville en slik satsing på jernbane slå positivt ut i disse distriktene?

Statsråd Liv Signe Navarsete [10:23:45]: Eg set i verk den politikken som Stortinget har vedteke i samband med gjeldande nasjonal transportplan. Etter at ein starta med nasjonal transportplan, har me, som fyrste regjering, i år faktisk oppfylt ramma for veg og for jernbane. Det er eg veldig godt nøgd med. I samband med dette har me òg sjølvsagt auka løyvingane til jernbane.

Denne regjeringa har ein heilskapleg samferdselspolitikk. Det betyr auka satsing på vegar i distrikta og ei massiv satsing på kollektive transportløysingar i og rundt dei store byane. Me kjem ikkje til å greie å byggje oss ut av den auka trafikken som me har rundt storbyane våre, dersom me ikkje tek i bruk kollektivmiddel.

Framstegspartiet sitt kutt på 850 mill. kr i deira alternative budsjett vil bety kaos i kollektivtrafikken. Det vil bety at me ikkje kan forsere utbygginga av strekninga Sandvika–Lysaker. Det vil bety at me ikkje kunne ha starta utbygginga på Alnabru, noko som både godstrafikken og persontrafikken er avhengig av. Det vil vere dårleg samferdselspolitikk.

Presidenten: Presidenten vil akseptere fire oppfølgingsspørsmål – først Trond Helleland.

Trond Helleland (H) [10:25:07]: Jeg er svært glad for at dette ble det andre hovedspørsmålet, for jeg satt i en kø fra Asker og innover til Oslo der gjennomsnittsfarten var på 32 km. I den forbindelse har jeg lyst til å ta opp Oslopakke 3, som er et gigantisk løft for samferdselen i Oslo og i Akershus. Det er oppnådd en bred lokal enighet, fra SV til Fremskrittspartiet, om løsninger som dreier seg om kollektivmidler – som statsråden nevnte i sitt forrige svar – men også om nye veier. Nye veier er nødvendige i Oslo, som er et veikryss for hele landet.

I denne sammenheng sår statsråden tvil. I et svar til Borghild Tenden fra Venstre sier statsråden at det ikke kan utelukkes at en vil innføre rushtidsavgift i Oslo. Det er også sådd tvil om gjennomføringen av ulike veiprosjekter i Oslopakke 3.

Jeg trodde Senterpartiet var tilhenger av lokalt selvstyre. Vil Senterpartiet akseptere den lokale enigheten som er oppnådd om Oslopakke 3, eller vil en overstyre det?

Statsråd Liv Signe Navarsete [10:26:16]: Eg er svært glad for at dette spørsmålet kjem opp, for eg har registrert at ein har prøvd å så tvil i media om den prosessen som skal gå føre seg i Samferdselsdepartementet når det gjeld denne saka. Saka er ikkje komen på mitt bord, men som sedvanleg er for prosjekt der kostnadene er større enn 500 mill. kr, har Vegdirektoratet sett i gang arbeidet med ei kvalitetssikring i tidleg fase – det som heiter KS1. Det vert gjort når det gjeld alle prosjekt i dette landet som har ein kostnad på meir enn 500 mill. kr. Dette prosjektet har ein kostnad som ikkje berre er ti gonger så stor, han er 100 gonger så stor. Då skulle det berre mangle at ein ikkje skal gjere det same her. Det må òg vere i dei lokale politikarane si interesse å sjå på alle sider ved saka og få ho så godt utgreidd som mogleg.

Eg kan stadfeste at det å innføre ei rushtidsavgift mot dei lokale politikarane i Oslo sin vilje kjem ikkje denne samferdselsministeren til å tilrå. Eg er oppteken av det lokale sjølvstyret, og eg registrerer motstanden mot rushtidsavgift. Eg kunne kanskje ha ynskt meg det annleis, men eg kjem ikkje til å overstyre dei lokale når det gjeld dette punktet.

Presidenten: Jan Sahl – til oppfølgingsspørsmål.

Jan Sahl (KrF) [10:27:26]: Det er en del prinsipper og retningslinjer for bompengeinnkreving som vi skyver på, og som kanskje er modne for revisjon. Graden av bompengefinansiering av infrastruktur varierer sterkt fra fylke til fylke og fra region til region. Det må ikke bli slik at enkelte strekninger blir så dyre å passere for privatpersoner og for folk fra næringslivet at det blir til hinder for næringsutvikling og for bosetting.

Kristelig Folkeparti er prinsipielt ikke mot bompengefinansiering, men vi mener at vi nå bør ha en helhetlig gjennomgang av retningslinjene. Den forrige regjeringen varslet i St.meld. nr. 24 for 2003-2004, Nasjonal transportplan 2006–1015, at den ville utarbeide nye analyser med hensyn til finansiering av infrastruktur, for å oppdage utilsiktede konsekvenser.

Mitt spørsmål er da: Vil den nåværende samferdselsministeren følge opp en slik gjennomgang og på egnet måte orientere Stortinget om konklusjonene?

Statsråd Liv Signe Navarsete [10:28:27]: Det er heilt rett at det ligg føre eit ynske om ein slik gjennomgang. Saker som me har hatt i denne salen òg i mi tid tidlegare, viser at det kan vere rett å setje i verk ein slik gjennomgang. Eg har difor sett i gang arbeidet med han og vil få han på mitt bord. Eg kan forsikre representanten om at eg på eigna måte skal kome tilbake til Stortinget med den gjennomgangen.

Presidenten: Borghild Tenden – til oppfølgingsspørsmål.

Borghild Tenden (V) [10:29:05]: Jeg hører at samferdselsministeren skryter av Regjeringens satsing på kollektivtrafikk. Hvorfor vil man da redusere belønningsordningen – som har vært en suksessfaktor, og som ble innført av Bondevik II – med 45 mill. kr? Denne ordningen har, som sagt, vært veldig viktig for de store byene. Venstre hadde ønsket å få utvidet denne ordningen til å omfatte flere byer og større tettsteder i Norge.

Statsråd Liv Signe Navarsete [10:29:46]: Denne regjeringa er oppteken av kollektivtrafikk. I budsjettet for 2007 ligg det ei satsing på kollektivtrafikk som eg trur eg kan kalle historisk. Me har auka løyvingane til jernbane med 1 milliard kr, og innanfor den løyvinga ligg det viktige tiltak i og omkring dei store byane våre. Dei fleste tiltaka – med nokre unnatak, som kryssingsspor og tiltak på Nordlandsbana – ligg nettopp i dei store byane. Me ser dette som ein heilskap, og har difor funne det forsvarleg å redusere vederlagsordninga i neste års budsjett.

Det andre momentet er at me i komande år skal evaluere vederlagsordninga. Me skal sjå på korleis ordninga har fungert, og sjå på om kriteria me har sett opp for tildeling, er gode nok. Me vil sjølvsagt kome tilbake til Stortinget i neste års budsjett både med resultatet av evalueringa og med ei satsing vidare på vederlagsordninga, som er nedfelt i Soria Moria-erklæringa, og som me skal følgje opp.

Presidenten: Arne Sortevik – til oppfølgingsspørsmål.

Arne Sortevik (FrP) [10:31:01]:La meg innledningsvis slå fast at vedtaket i NTP når det gjelder veiinvestering, ikke er fulgt opp, til tross for en rekordstor bruk av bompenger.

Denne regjeringen liker ikke private løsninger innenfor sykehus, eldreomsorg og skole, men når det gjelder veibygging, er privatisering helt i orden. Bompengebruken til Regjeringen er ikke noe annet enn en privatisering av veisektoren. Er det rettferdig? Er det solidarisk at noen fylker og kommuner skal kunne kjøpe seg til bedre veier, kjøpe seg en høyere prioritering enn det som ligger i Nasjonal transportplan, kjøpe seg mindre utslipp, kjøpe seg mindre køståing og kjøpe seg mindre ulykker gjennom omfattende bruk av bompengebetaling fra egne innbyggere?

Statsråd Liv Signe Navarsete [10:31:51]: Som representanten Sandberg så eminent las opp, veit representanten Sortevik at ein ideelt sett, både i Senterpartiet og heilt sikkert i dei andre regjeringspartia, helst hadde sett at staten betalte dette fullt ut.

Eg sa i mitt tidlegare svar at eg har stor respekt for den spleiselagstankegangen som lokalsamfunna har når det gjeld bompengefinansiering. Eg kjem, som sagt, i mi tid ikkje til å stanse dei prosjekta som kjem på mitt bord, med mindre det heilt openbert er dårlege løysingar av ulik karakter som vert lagde fram.

Så til dette med viljen til bompengefinansiering. Eg registrerte at Framstegspartiet si stortingsgruppe vart totalt overkøyrd av Siv Jensen då ho var i Bergen førre veke. Ho støtta veldig opp om tanken om ei høgfartsbane i Noreg om bana vart finansiert av marknaden. Så i Framstegspartiet er det heilt greit å finansiere jernbane privat, men ikkje veg. Det er eit pussig skilje, som me gjerne kan diskutere vidare.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Dagrun Eriksen (KrF) [10:33:13]: Jeg har et spørsmål til statsråd Djupedal.

For oss i Kristelig Folkeparti er det viktig at alle som ønsker det, skal få tilbud om en god barnehageplass og til en rimelig pris. Derfor har Kristelig Folkeparti satset mye på dette. Studentsamskipnadene i Norge tilbyr velferdstilbud rundt om i landet. De bidrar til at alle får like muligheter til å kunne delta og prestere innenfor høyere utdanning. Studentbarnehagene tilbyr billige studentbarnehageplasser. De prioriterer enslige studentforeldre eller foreldre hvor begge studerer. I tillegg har de åpningstider – og det er viktig nå når det nærmer seg jul – som er tilpasset både eksamener, praksisperioder og forelesningstidspunkter.

Under behandlingen av budsjettet i utdanningskomiteen i fjor valgte et klart flertall – bestående av regjeringspartiene, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre – å ta hensyn til de sterke bekymringsmeldingene som kom om konsekvensene ved å kutte i bevilgningene til studentbarnehagene, som både Bondevik-regjeringen og Stoltenberg-regjeringen hadde foreslått. Frykten, som både vi og regjeringspartiene tok på alvor, var at man ville få en økning i foreldrebetalingen for studentene. Nå gjør Regjeringen det samme om igjen. Studentorganisasjonen Norsk Studentunion er nå redd for at samskipnaden vil måtte kutte i andre viktige velferdstilbud, i lege- og helsetilbud og innenfor psykisk helse, for å kunne opprettholde et viktig barnehagetilbud. På sikt er det sannsynlig at vi igjen vil få økte barnehagepriser i studentbarnehagene.

Dette handler om å gi alle like muligheter og lik rett til utdanning. Hva er årsaken til at Regjeringen ikke ønsker at også studentene skal få nyte godt av den store satsingen som vi står sammen om i barnehagesektoren ellers?

Statsråd Øystein Djupedal [10:35:13]: Som representanten Eriksen er kjent med, bruker Regjeringen et rekordantall kroner neste år på barnehagesatsing. Hvis man bare ser noen få år tilbake, var barnehageplass et kostbart gode for noen få. Nå skal vi gjøre det til et billig gode for de mange.

I årets budsjett, som nå ligger til behandling i Stortinget, bruker vi 3,2 milliarder kr mer enn det vi gjorde i forrige års budsjett. Det er en betydelig styrking. Regjeringens satsing på barnehager har gjort det mulig for flere som ønsker en barnehageplass, å få en barnehageplass til redusert pris. Vi er ikke helt i mål ennå. Vi har et veldig aktivt år foran oss. Hvis vi lykkes med det store ambisiøse løftet for neste år, kan det bety at ved utgangen av neste år vil alle som ønsker en barnehageplass for sitt barn, få det.

Studentbarnehagene er en veldig viktig bit av helheten i dette. Vi har mange ulike komponenter i denne helheten – studentbarnehager, private barnehager og offentlige barnehager – og vi ønsker alle velkommen.

En helhetstankegang knyttet til den store satsingen som vi gjør på barnehager, er begrunnelsen for hvorfor vi har lagt fram dette budsjettet. Nå er det slik at studentene har flertall i samskipnadenes styrer, så hvis de ønsker å opprettholde det tilbudet de har i dag, har de mulighet til det. Siden de har flertall i samskipnadenes styrer, har de også en betydelig grad av økonomisk handlefrihet. Det forslaget vi har lagt fram for Stortinget, innebærer en beskjeden reduksjon, som vi håper ikke vil medføre store vanskeligheter for barnehagene.

Dagrun Eriksen (KrF) [10:36:44]: Jeg takker for svaret. Jeg mener likevel at vi må innse, slik komiteen gjorde i fjor, at den generelle barnehagesatsingen som statsråden legger ut om her, ikke er løsningen nettopp for disse studentbarnehagene. Dette er studentbarnehager, som jeg sa i mitt hovedspørsmål, som er tilpasset studentens eksamenslesetid og forelesninger. Det er betenkelig at om man velger å opprettholde et tilbud i barnehagene, må det gå ut over andre satsingsområder, bl.a. psykisk helse, som er viktig også for denne studentgruppen.

Selv om man nå har fått en generell satsing på barnehager, dreier mitt spørsmål til statsråden seg om hvorvidt den bekymringen vi delte i fjor for at dette vil få konsekvenser for et tilbud som vi trenger, også gjelder i år. Jeg lurer på om statsråden vil være imøtekommende i forhold til å finne løsninger, slik at studentbarnehagenes spesielle tilbud fortsatt skal ha en god plass, og at de kan opprettholdes.

Statsråd Øystein Djupedal [10:37:48]: Studentbarnehagene har en god plass. De er et viktig supplement til det barnehagetilbudet som ellers gis, og det er en del av det helhetlige tilbudet som staten gir. Det betyr at de også får finansiering på vanlig vis, slik som alle andre barnehager i Norge får.

De fleste studenter har barnehageplass i vanlige barnehager. Studentsamskipnadens barnehager er et veldig viktig supplement, men dekker ikke på langt nær, så vidt jeg kan huske, det behovet som er. Det betyr at vi er veldig interessert i at studentsamskipnadene fortsatt bygger ut barnehager og har dette tilbudet til foreldre som studerer.

Men Regjeringens samlede barnehagepolitikk er den mest offensive barnehagepolitikk noen regjering noensinne har lagt fram, og bare i løpet av neste år har vi som ambisjon at vi skal bygge nesten 19 400 plasser. Klarer vi det, betyr det at alle i Norge får muligheten til en barnehageplass. Da har vi innfridd et av norsk politikks aller eldste løfter. Ikke minst har representanten Eriksens parti gjennom flere valgkamper gjennom mange, mange år vært opptatt av at vi skal ha full dekning, at prisen skal ned, og at vi skal ha høy kvalitet. Og det er det vår regjering er i ferd med å innfri.

Presidenten: Presidenten vil akseptere tre oppfølgingsspørsmål – først Ulf Erik Knudsen.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [10:39:05]: Barnehager er viktig, ikke bare for studenter, men for barnefamiliene i det store og hele.

Vi har merket oss at SV i det foreliggende budsjettet har brutt sitt maksprisløfte og økt prisen. Dette er noe vi i Fremskrittspartiet liker svært dårlig. Men jeg skal la det ligge i denne sammenheng.

Isteden vil jeg henlede oppmerksomheten på at NRK i forrige uke meldte at opptil 1 000 private barnehager nå sliter og er nedleggingstruet på grunn av at kommunene ikke likebehandler offentlige og private barnehager, altså at kommunene stikker av med hundrevis av barnehagemillioner.

Mitt spørsmål til statsråden er: Hva vil statsråden gjøre for å sikre reell likebehandling mellom private og offentlige barnehager?

Statsråd Øystein Djupedal [10:39:56]: La meg først si at kommunene stikker ikke av med penger. Det er en skjønnspott som fordeles, og barnehagefinansieringen er en komplisert materie. Det vet også foregående regjeringer.

Det systemet vi i dag har for tildeling av midler, er det samme systemet som også den forrige regjering stod bak. Det betyr at det fins en skjønnspott som fordeles, fordi kostnadene ved å drive barnehager i Norge er forskjellige, ut fra tomtepris, ut fra mange andre forhold som påvirker en barnehages kostnader. Når man da har innført en makspris, som betyr at man setter et lokk på foreldrenes betaling, betyr det at man må ha et system som overfører penger for å utligne forskjeller. Dette er et veldig krevende og et veldig omfattende system, og vår regjering er interessert i å se på om det kan gjøres på en bedre måte enn i dag. Jeg er helt innforstått med at det finnes svakheter i dagens tildelingsmodell, og det er noe vi også er i dialog med private barnehager om. Men det vil vi komme tilbake til Stortinget med når vi har gått gjennom dette nøye nok, for, som jeg også tror representanten Knudsen er oppmerksom på, det finnes ingen veldig enkle svar.

Presidenten: Ine Marie Eriksen Søreide – til oppfølgingsspørsmål.

Ine Marie Eriksen Søreide (H) [10:41:14]: Kuttet til studentbarnehagene føyer seg inn i en lang rekke kutt denne regjeringen gjør på høyere utdanning og forskning, og det medfører det store paradoks at mens alle andre foreldre får billigere barnehageplasser, får studentene dyrere barnehageplasser.

Jeg vil henlede oppmerksomheten på et av de andre kuttene som Regjeringa gjør. Det er altså slik at realøkningen i forskningsbevilgningene over Kunnskapsdepartementets budsjett i budsjettforslaget er om lag 360 mill. kr. Av disse skriver 519 mill. kr seg fra avkastning av Forskningsfondet. Med andre ord høster Regjeringa frukter av de investeringene den tidligere regjering gjorde. Men hvis vi trekker 519 fra 360, står vi igjen med minus 159 mill. kr i direkte forskningsbevilgninger over Kunnskapsdepartementets budsjett.

Mitt spørsmål er: På hvilket grunnlag mener statsråden det er forsvarlig å kutte 159 mill. kr i direkte forskningsbevilgninger over Kunnskapsdepartementets budsjett?

Statsråd Øystein Djupedal [10:42:19]: Vår regjering legger fram et forskningsbudsjett som har en vekst på ca. 900 mill. kr. Det er riktig at det ikke er en realvekst. Sammenlignet med det vi gjorde i fjor, er det ca. 2,4 milliarder kr mer i rene kroner til forskning. Det er en meget ambisiøs satsing. Så har vår regjering større ambisjoner her, og det vil vi komme tilbake til.

Forskning er en veldig viktig bit av den totale forsknings- og kunnskapspolitikken fra vår regjering, slik det også har vært for tidligere regjeringer. Men hvis man sammenligner her med det vi har gjort i løpet av de 13–14 måneder som vi har sittet, er det et høyere nivå på forskning nå enn det var under den foregående regjering. I løpet av de fire årene de satt, hadde de enkelte år til og med negativ vekst i forskning, helt nede på 2,3 milliarder kr, og den største veksten i forskning som den forrige regjering hadde, hadde man faktisk da Stortinget ved en endring av tippenøkkelen tilførte Forskningsfondet et betydelig antall milliarder. Det gikk den daværende regjering imot.

Det jeg er opptatt av, er – i en dialog med Stortinget, selvfølgelig – å satse på forskning (presidenten klubber), for forskning er viktig. Vi har tilført Forskningsfondet 24 milliarder kr i løpet av to år (presidenten klubber igjen), og vi har økt forskningsbevilgningene …

Presidenten: Odd Einar Dørum – til oppfølgingsspørsmål.

Odd Einar Dørum (V) [10:43:36]: Jeg ser gjerne at statsråden oppklarer et mysterium.

Når man satser 3,2 milliarder kr på barnehager og i hvert fall halvannen milliard av det, minst, på toppen av noe, og når man har som mål å gjøre dette, hvordan i all verden er det da mulig – med 3,2 milliarder kr til barnehager i tillegg til å behandle universiteter og høyskoler på den måten som forrige taler sa – å kutte 10–15 mill. kr på studentbarnehagene? Hvordan er det mulig? En skulle jo tro at hvis statsråden først velger å prioritere barnehager foran alt mulig annet, er man konsekvent. Da f.eks. statsminister Stoltenberg drog for å klippe snora i Trondheim, en by som statsråden kjenner veldig godt, var det jo slik at studentene møtte en kommune som f.eks. definerer studielån som inntekt.

Så mitt spørsmål til statsråden er: Hvordan er det mulig å foreta et slikt kutt til barnehager for studenter, når man har 3,2 milliarder kr til rådighet?

Statsråd Øystein Djupedal [10:44:40]: Jeg registrerer at Venstre i sitt alternative statsbudsjett øker maksprisen betydelig og på den måten finansierer veldig mange andre viktige tiltak som Venstre er opptatt av. Det står Venstre selvfølgelig helt fritt til å gjøre. Vår regjering er opptatt av at vi skal ha en makspris som gjør det mulig for alle som ønsker det, å ha en barnehageplass. Vår generelle politikk for barnehager har jeg gitt uttrykk for i et tidligere svar, og det er den mest ambisiøse politikk på barnehageområdet noen regjering noensinne har hatt.

Jeg registrerer også med en viss forbauselse at man i opposisjon mener noe annet enn det man gjorde i posisjon. Det var opposisjonspartiene som startet den store satsingen på barnehager under den forrige regjering – de gikk imot dette i Stortinget – men på tross av det fikk vi en start på det store barnehageløftet. Jeg er veldig stolt over at vår regjering nå skal sluttføre det. Det betyr at alle barn som ønsker det, skal få en barnehageplass til en rimelig pris og med høy kvalitet.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Odd Einar Dørum (V) [10:45:41]: Med presidentens tillatelse kan statsråd Djupedal bli stående, for jeg har tenkt å stille spørsmål til ham.

Opposisjonspartiet SV hadde en stolt, forpliktende forskningspolitikk – skikkelig opptrapping på stipendiater, vitenskapelig utstyr, midler. Så kommer SV i posisjon via Soria Moria. På Soria Moria skinner det fortsatt, men det blekner når en får rekordmange milliarder til rådighet. Hva skjer? En systematisk nedprioritering av høyre utdanning og av forskning, bit for bit.

Bare hør på dette som jeg nå sier – som ikke er satsene i noen symfoni: Abelia, IKT-Norge, Norsk Industri, NHO, Forskerforbundet, Akademikerne, Universitets- og Høgskolerådet, Tekna, Norges forskningsråd. Hva har disse til felles – at de spiller musikk? Kanskje det. De har det til felles at de er enige om at den sittende regjering og statsråden helt systematisk har nedprioritert forskning.

Som jeg har de registrert at statsrådens viktigste forsvarslinje i grunnen var hvordan tidligere regjeringer har gjort det eller ikke gjort det. Men jeg skal forholde meg til statsrådens eget parti, SV, med en historie jeg synes det kan være grunn til å være stolt av i forbindelse med forskningsmeldingen. Representanten Reikvam sa i sin tid om et forslag fra Bondevik II-regjeringen om å kutte 20 mill. kr på høyere utdanning at det var nesten som å nærme seg dommedag i forhold til høyere utdanning. Statsråden skal få slippe å kommentere forholdet mellom 20 mill. kr og nesten dommedag, og et kutt på 274 mill. kr. Jeg tror ordbruken da bortimot ville være oppbrukt i denne forsamlingen.

Med denne systematiske innsatsen og med den kritikken som er kommet, og med en statsråd som er ærlig – han sier rett ut at nå tar vi et hvileskjær – blir hvileskjæret fort et feilskjær. Som kjent er jeg ikke veldig sportslig interessert. Hvordan er det mulig for statsråden å være tilfreds med dette hvileskjæret, etter den – skal vi si – samlede kommentaren som er kommet fra en slik bredde av organisasjoner? Jeg rakk ikke en gang å ramse opp alle, jeg tok et godt utvalg.

Statsråd Øystein Djupedal [10:47:54]: Alle disse er gode organisasjoner som jeg har et godt samarbeid med. Men jeg må få lov til å korrigere bildet, for bildet er ikke sånn som representanten Dørum sier at det er.

Fra det budsjettet vi la fram i fjor, som var et halvt budsjett etter korrigeringene fra den forrige regjering, økte vi Forskningsfondet med 14 milliarder kr, og vi hadde en reell økning på ca. 1,5 milliarder rene kroner. Det var den høyeste realøkning på forskning noensinne. I årets budsjett har vi også en klar realøkning, vi øker det med 900 mill. kr. Det er en realøkning på tre og noe prosent, så vidt jeg husker. Det betyr at det er en reell økning. Det er mange sektorer i vårt samfunn som ikke har sett en realøkning på dette nivået på over to år.

I tillegg har vi satt av 10 milliarder kr til neste år til Forskningsfondet. Det betyr at 24 av de 60 milliardene som står i Forskningsfondet, har vår regjering tilført. I tillegg er det tilført 18 milliarder kr mot den daværende regjerings ønske, gjennom endring av tippenøkkelen. Det betyr at hoveddelen av økningen til Forskningsfondet og avkastningen der er det våre partier, de som nå er i regjering, som har stått for.

Men jeg forstår at ambisjonene innenfor forskning er høy. St.meld. nr. 20 for 2004-2005 Vilje til forskning, som representanten Dørum henviser til, gav høye ambisjoner på forskningsområdet. Vi har høye ambisjoner på forskningsområdet. I løpet av det ene og halve budsjettet vi har lagt fram, har vi gjort en betydelig styrking, en styrking som faktisk er mer betydelig enn styrkingen var under den forrige regjering. Det er ikke det viktigste poenget, men vi har høyere ambisjoner enn som så.

Jeg tror helt sikkert at vi kan enes om at forskning er en av de aller viktigste bærebjelkene i verdiskapningen i et framtidig kunnskapssamfunn. Det betyr at denne søken etter viten, denne nysgjerrigheten, er viktig å stimulere. Derfor er det viktig at våre høyere læresteder og våre institutter får muligheter til forskning.

En av de viktigste arenaer for forskningssamarbeid er nå det sjuende rammeprogrammet i EU, som vi vil gå inn i. Vi vil komme tilbake til Stortinget med en proposisjon om tilslutning til dette. Det som er interessant å se, er at våre institusjoner, våre forskere, har en veldig høy suksessrate når det gjelder å utnytte EUs ulike program. Dette knytter viktige internasjonale forbindelser til våre forskningsmiljøer, og er en veldig viktig arena for at Norge som nasjon skal kunne vokse og bli enda dyktigere på dette feltet.

Odd Einar Dørum (V) [10:49:59]: Den virkelighetsbeskrivelsen som jeg gav i stad overfor statsråden, suppleres av alle studentorganisasjonene og av to fremragende forskere i Aftenposten senest i dag.

Det er et poeng at av og til inntreffer det noen hverdagsundere i politikken. Regjeringen fikk et slikt hverdagsunder: Det kom noen milliarder ekstra på skatteinntekter og på reduserte sykelønnskostnader. Men hva skjer når dette hverdagsunderet inntreffer? Jo, den systematiske bortprioriteringen av forskning og høyere utdanning fortsetter. Da er det ikke lenger snakk om evnen, for da har statsråden – ut fra min statsrådserfaring – vasset i en så stor mengde penger at han nærmest ville vært i lykkerus på en busjettkonferanse. Statsråden har vasset i så mye penger, og han klarer å velge det bort!

Da sitter jeg igjen med undringen: Var det slik at viljen ble låst inn i et kott på Soria Moria og nøkkelen ble kastet, og at man senere ikke har klart å finne den igjen? Evne er en ting. Men vilje som forvitrer, er noe av det tristeste som skjer i politikken.

Siden jeg har en trøndersk bakgrunn, må man oppfatte denne indirekte talen som et spørsmål.

Statsråd Øystein Djupedal [10:51:10]: Store ord endrer ikke tallenes tale. Tallenes tale om forskningssatsingen vår regjering har gjort, er reell, og satsingen er bedre enn den som den foregående regjering hadde.

Når representanten Dørum nå henviser til finansiering av et forslag som har ligget i Stortinget knyttet til sykelønn, dreier det seg overhodet ikke om noen andre politikkfelt enn akkurat det feltet som går på sykelønn. Det har vært en prosess mot partene, og som andre statsråder har håndtert overfor Stortinget.

Vårt utgangspunkt er følgende: Vi har veldig høye ambisjoner på forskningsområdet. Jeg er veldig glad for at det finnes mange forskere, forskningsmiljø og organisasjoner som er enig i at vi skal ha høye ambisjoner. Jeg er også glad for at det finnes en aktiv og pågående opposisjon som hele tiden sørger for å rette fokus mot at forskning er så viktig for oss som nasjon. Derfor har vi også brukt betydelig med midler og skal fortsette med det.

Vi har, som representanten Dørum vel er godt kjent med, sittet i ett år og en måned eller to, og har heldigvis mange budsjetter foran oss. Det betyr at vi vil komme tilbake med en enda mer offensiv og enda mer ambisiøs politikk på dette området, i dialog med sektoren og med høyskoler – simpelthen fordi denne sektoren er uendelig viktig for oss som nasjon.

Presidenten: Presidenten vil tillate tre oppfølgingsspørsmål – først Anders Anundsen.

Anders Anundsen (FrP) [10:52:23]: Jeg må si jeg blir litt bekymret over statsrådens svar til representanten Dørum. Det handler jo ikke bare om at man har en nominell økning i kroner, men vi snakker om et mål som er vedtatt av dette storting om at man skal nå 3 pst. av brutto nasjonalprodukt til forskning i 2010. På vedtakstidspunktet brukte vi 1,71 pst. av BNP på forskning. I dag bruker vi 1,5 pst. Det betyr altså at det har vært en nedgang i forhold til ambisjonsnivået til Stortinget som er ganske dramatisk. Det er både etterslep på den offentlig finansierte delen og den privat finansierte delen.

I dag er vi i nærheten av 2007. Vil statsråden nå være med på å vurdere en endring av tildelingsprofilen og fordelingen mellom privat og offentlig forskningssatsing, f.eks. ved å øke den offentlige forskningsandelen til 1,4 pst. og redusere den private tilsvarende? Eller vil statsråden her og nå bekrefte at Norge ikke evner å nå det ambisiøse forskningsmålet innen 2010?

Statsråd Øystein Djupedal [10:53:26]:  NIFU STEP har akkurat offentliggjort sammenlikninger av forskningstall for Norge. Den viser at vår andel, den som Stortinget bevilger, går opp, mens det er den privatfinansierte delen som går ned. At vi nå går ned fra 1,7 pst. til 1,5 pst. skyldes to ting: Det ene er et veldig bratt voksende BNP, at man knytter det til BNP. BNP i Norge knyttet til oljepris har en veldig bratt vekst. Det andre er at forskningsbevilgningene fra private norske institusjoner og bedrifter dessverre går ned. Vi er bekymret for det, fordi 2 pst. av den totale forskningsinnsatsen skal foretas av private bedrifter. Vi er opptatt av å gå i dialog med dem om det finnes andre grep enn dem vi allerede har, som kan gjøre at vi får en høyere andel. Derfor har jeg invitert Finn Bergesen til Regjeringens forskningsutvalg 7. desember, der vi skal starte en dialog om hvordan vi som regjering i dialog med næringslivet kan få næringslivet til å bruke mer penger på forskning. Særlig i en tid da norsk næringsliv går bedre enn noensinne, må jeg tillate meg å si at jeg synes det er trist at næringslivet ikke bruker mer penger på det som er framtidens verdiskaping gjennom forskning.

Presidenten: Gunnar Gundersen – til oppfølgingsspørsmål.

Gunnar Gundersen (H) [10:54:38]: Det er skuffelse i et samlet forskningsmiljø rundt budsjettet som ble lagt fram. Det gjelder å forstå samspillet mellom privat sektor og offentlig sektor i hvordan man stimulerer forskningsinnsats.

Regjeringen foretar betydelige innstramminger i SkatteFUNN-ordningen. Regjeringen og kunnskapsministeren opprettholder målsettingen om 3 pst. forskningsinnsats av BNP, som han også gjentar her. I et slikt lys er det forunderlig at man finner det fornuftig å foreta en markert innstramming i en ubyråkratisk ordning, som når ut til Småbedrifts-Norge i det ganske land. Kunnskapsministeren har imidlertid heller ikke funnet det bryet verdt å beregne effekten på etterspørselen av forskningstjenester på universiteter, høyskoler og institutter. Mange bedrifter jeg har snakket med, sier at SkatteFUNN nå nærmest blir uinteressant, og norsk industri mener at påløpt provenyeffekt ikke blir 150 mill. kr, som anslått, men at det kan beløpe seg opp mot 500 mill. kr.

Mener kunnskapsministeren at innstrammingen i SkatteFUNN ikke vil berøre disse institusjonene overhodet?

Statsråd Øystein Djupedal [10:55:44]: Det er innført et tak på lønnsinntekt i SkatteFUNN-ordningen. Det betyr at man ikke kan trekke fra ubegrenset knyttet til hvor høy timesats hver enkelt forsker skal beregne. Det vil jeg tro de fleste vil mene er et fornuftig grep, for å sørge for at man ikke har misbruk. Man kan ikke trekke fra lenger enn et år pr. forsker i antall timeverk, knyttet til hva et vanlig timeverk er. Dette er to begrensninger, som i utgangspunktet vil dreie seg om at man ikke kan ha ubegrenset høy lønn, og samtidig at man legger et årsverk til grunn. Begge disse er ordninger som vi fortløpende går i dialog med næringslivet om. Det er forslag som selvfølgelig skal sørge for at man ikke har misbruk av ordningen, som er en veldig god ordning.

I dialog med næringslivet registrerer jeg en stigende interesse for hvordan vi kan klare å få nye måter å samarbeide på. En av de tingene vi har fått til, er forskningsdrevet innovasjon. Disse sentrene, som er plassert rundt i hele Norge, er veldig gode samarbeidsarenaer mellom våre fremste forskningsmiljøer og framstående private bedrifter. Til dette bruker vi rause midler fra staten nå, nettopp for å få til dette samarbeidet mellom private og offentlige.

Presidenten: Dagrun Eriksen – til oppfølgingsspørsmål.

Dagrun Eriksen (KrF) [10:56:59]: Det hadde vært fristende å snakke om keiserens nye klær, men jeg skal ikke gjøre det. Jeg skal ta tak i ordet «hvileskjær», som statsråden har kalt dette budsjettet. Jeg har egentlig aldri hørt om noen som må hvile før de har begynt. Det er spesielt når man i sitt første budsjett angir at man allerede er sliten og trenger et hvileskjær.

Kristelig Folkeparti trenger ikke et hvileskjær. Vi har fulgt opp kuttet som statsråden har gjort i forhold til høyere utdanning, med både 15 milliarder kr til forskning og 100 nye stipendiatstillinger, og vi har til og med klart ti små millioner til studentbarnehagene, som er veldig viktige.

Mitt spørsmål til statsråden er: AS Norge går så det suser, det er ikke bare næringslivet som gjør det. Hva er det statsråden egentlig trenger å hvile fra? Det kan umulig være satsingen på forskning og høyere utdanning.

Statsråd Øystein Djupedal [10:57:49]: Begrepet «hvileskjær» brukte jeg om de bevilgningene som går til universitet- og høyskolesektoren. De må tåle en liten nedgang, det er riktig. Samtidig har denne sektoren over år hatt en betydelig likviditetsoppbygging. De har ca. 6 milliarder kr på konto i Norges Bank, ca. 55 pst. av disse er lovpålagte – lønn, feriepenger og arbeidsgiveravgift. Allikevel har norske høyere utdanningsinstitusjoner en betydelig sum med likviditetsreserver i Norges Bank. Det er positivt, men det er også positivt at disse pengene kommer til anvendelse til det de var tenkt som, nemlig for studenter og forskning. Det betyr at det budsjettet vi i år har lagt fram for universitets- og høyskolesektoren har et volum på ca. 20 milliarder kr, som er et betydelig beløp. Det betyr at det ikke er grunn til å tro at årets budsjett vil føre til aktivitetsnedgang, det betyr at vi vil få et godt år også for universitets- og høyskolesektoren, og så vil vi komme tilbake til Stortinget med framtidige budsjett.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Anders Anundsen (FrP) [10:58:55]: Dagbladet skriver 30. oktober:

«Nådeløs dom fra 300 000 elever: Kaos i norsk skole.

• Lite motiverte.

• Forstyrrer hverandre.

• Vil bestemme mer.»

Dette bekrefter internasjonale undersøkelser som PISA og TIMSS. Det er uro og mangelfull motivasjon i norsk skole.

For to dager siden kunne vi lese at foreldre tar med advokat til konferansetimen. Årsaken er sannsynligvis at tillitsforholdet mellom skole og hjem i mange sammenhenger er på bristepunktet. Foreldrene føler at de står alene for å forsvare elevenes rett til opplæring. Det er en ganske dramatisk og alvorlig situasjon. – Jeg glemte å si at spørsmålet er til kunnskapsministeren, men det har han sikkert forstått. – Foreldrene føler seg alene, og Fremskrittspartiet har tatt til orde for at samarbeidet mellom hjem og skole skal bli mer forpliktende. De fleste skolepolitikere sier det samme i festtaler, men resultatene uteblir. I statsrådens svar til fortvilte foreldre i Dagbladet i dag insisterer han på at advokater i hvert fall ikke skal brukes i kommunikasjonen mellom foreldre og hjem. Foreldrene må ta det alene og gjøre sitt beste. Statsråden skisserer altså ingen løsning på denne tillitskrisen, men lukker øynene og reiser idealets fane fremfor å komme med konstruktive bidrag.

Nå er det naturligvis slik at en statsråd ikke kan pålegge foreldre ikke å ta med seg bistand til konferansetimene. Det kan foreldrene fritt gjøre. Men siden halvsider i dagspressen er ganske innholdskomprimerende, har jeg i dag lyst til å utfordre statsråden til å fortelle Stortinget hva han har bidratt med, helt konkret, for å forebygge en situasjon hvor foreldre føler seg tvunget til å ta med seg sakkyndig bistand i sin kontakt med skolen.

Statsråd Øystein Djupedal [11:00:48]: La meg først si når det gjelder beskrivelsen av norsk skole, at den heldigvis ikke er så svart som representanten Anundsen nå skisserer. Den elevundersøkelsen som det refereres til på forsiden av Dagbladet, viser at mesteparten av norske elever – mer enn 80 pst. – trives i norsk skole og har en god skolehverdag. Vi kan faglig bli enda bedre, men vi har et veldig godt fundament for at norsk skole skal kunne bli bedre.

Jeg bruker mye tid ute i norsk skole, og mitt inntrykk er det er veldig gode samarbeidsforhold mellom foreldre, elever, skolens ledelse og administrasjon og lærere. Men det kan selvfølgelig godt tenkes at det finnes situasjoner der en elev føler seg urettferdig behandlet. Da er det viktig at foreldre opptrer på en måte som ikke svekker lærerens autoritet. Det betyr at man må bruke en gitt anledning til enten å kontakte skolens ledelse, skolens eier eller andre – for man må skape et tillitsforhold i en skole. Hvis man er misfornøyd med en karakter, er ikke svaret å ta med seg en advokat. Advokater har ingenting i en foreldresamtale å gjøre. Der er det foreldre, barn og pedagog som skal være til stede. Hvis man har bruk for ytterligere bistand for å løse et problem, kan ikke det løses i klasserommet. Det må løses i andre, egnede organer.

Anders Anundsen (FrP) [11:01:57]: Jeg får takke for svaret, men jeg føler ikke at statsråden gav uttrykk for veldig mange konkrete tiltak som han har bidratt med for å forebygge den situasjonen vi faktisk har i skolen. Jeg skal gi ham en mulighet til å være litt mer konkret, for Fremskrittspartiet mener at det er en sammenheng mellom den innflytelsen foreldre har på skolehverdagen, og det resultatet som skolen driftes etter.

Larvik kommune har gjennomført et forsøk ved tre skoler hvor man har benyttet seg av foreldrestyring, altså brukerstyring med brukerstyrer hvor foreldrene har hatt flertall. Erfaringene derfra er utelukkende positive. Samtlige som har vært med i dette prosjektet, anbefaler at det skal fortsette, og samtlige skryter av at delaktigheten, samarbeidet foreldre–hjem, har blitt vesentlig bedre. Denne organisasjonsformen er imidlertid ikke tillatt etter opplæringsloven i dag. Det betyr at forsøket i Larvik er avsluttet, til tross for at Larvik ville fortsette, og til tross for at alle berørte skoler ønsket det samme.

Vil statsråden i en situasjon hvor det er en tillitskrise mellom hjem og skole, bidra til at kommuner som ønsker det, kan velge en organisasjonsform med driftsstyre med foreldreflertall?

Statsråd Øystein Djupedal [11:03:07]: La meg først understreke hvor viktig forholdet til foreldrene er. Foreldrene har en naturlig plass i norsk skole og en styrket plass i norsk skole.

Det skal ikke være slik at når foreldrene går inn på skolens arena, er skolen fremmed for dem – at man liksom er på besøk. Vi ser veldig tydelig at foreldrenes engasjement i skolen bedrer barnas læringsresultat. Vi ser at skolen som helhet vokser på det. Vi er opptatt av å finne nye og forsterkede samarbeidsrelasjoner mellom skole og barnehage. Denne prosessen er vi i gang med, og Stortinget vil også få seg forelagt saken om ikke altfor lang tid. Grunnen til det er at vi så entydig ser at foreldres engasjement er positivt.

Når det gjelder endringer i opplæringsloven knyttet til det konkrete spørsmålet, vil ikke jeg ta stilling til det her og nå, men jeg er kjent med at noen ønsker en slik utvikling. I utgangspunktet vil jeg si at det spørsmålet vil vi komme tilbake til.

La meg også si at i hele Kunnskapsløftet og i det som startet med Trond Giske, som den forrige regjeringen fortsatte med, og som vi nå har fortsatt med, ligger dette premisset med foreldre–hjem-samarbeid som en veldig tydelig bærebjelke. Vi tar sikte på å forsterke det ytterligere.

Presidenten: For å få til seks hovedspørsmål begrenses det nå til to oppfølgingsspørsmål – først Gunnar Gundersen.

Gunnar Gundersen (H) [11:04:23]: Det finnes faktisk ganske mange rapporter om store utfordringer når det gjelder kontakten hjem–skole. Det er, som representanten Anundsen sa, et spørsmål om å bygge opp et tillitsforhold. Det er i mange tilfeller snakk om å invitere foreldrene inn, så her er det en sammensatt årsakssammenheng.

Jeg kan gi kunnskapsministeren et annet eksempel. Storhamar skole på Hamar har faktisk i flere år gjennomført et opplegg som de kaller foreldreskolen. Det skaper kontakt, bygger ned barrierer og inviterer foreldrene inn. Det har vært en stor suksess, og på den skolen har man ikke foreldre som ikke viser engasjement – det er et ukjent begrep. Så hvis statsråden ønsker konkrete eksempler, har han noe å se på der.

Mitt spørsmål er: Vil statsråden bidra til å fokusere på dette spørsmålet, i tråd med hans mange taler om hvor viktig kontakten med foreldrene er? Og vil han også være med på å finansiere denne type forsøk?

Statsråd Øystein Djupedal [11:05:26]: La meg si at jeg er veldig mye rundt i landet og besøker skoler, barnehager og institusjoner av mange slag. Det å se at det er et mangfold med hensyn til hvordan man velger å tilegne seg skolen, er positivt. Det er en del av det lokale selvstyret, som jeg har stor tro på. Det betyr at den type prosjekt som man har ved Storhamar, er veldig positivt. Denne type prosjekt ønsker jeg velkommen, sammen med mange andre prosjekt som vi heldigvis har i norsk skole. Vi har veldig mange skoleeiere og skoleledere som tar sitt ansvar alvorlig. La meg si at det er en veldig viktig bit av det. Det blir mer og mer tydelig for meg at de som tar sitt skoleleder- og skoleeieransvar alvorlig, oppnår bedre faglige resultater og større trivsel. Derfor er det engasjementet som mange steder vises fra foreldrene, en veldig viktig bit av helheten for å skape et godt læringsmiljø og et godt trivselsmiljø for barna våre. Vi vil derfor, som jeg sa i det foregående svar, i løpet av ganske kort tid komme tilbake til spørsmålet om hjem–skole-samarbeid og foreldres medvirkning. Det vil være en viktig bit av helheten i det vår regjering gjør for å bedre barns mulighet til å mestre i skolen.

Presidenten: Dagrun Eriksen – til oppfølgingsspørsmål.

Dagrun Eriksen (KrF) [11:06:31]: Jeg er glad for de gode signalene som kommer fra statsråden her, for når hjem og skole samarbeider, gir vi elevene våre de beste læringsmulighetene. Slike tilstander som vi har lest om i media, kan vi ikke ha når vi skal skape tillit mellom hjem og skole.

En skole som jeg besøkte her i Oslo, slet med tilliten mellom foreldre og skole, oppmøte på foreldremøter osv. Der fikk vi et ønske fra rektor om å kunne frigjøre en stilling for å kunne jobbe målrettet med hjem–skole-samarbeid – en heltidsansatt. Det gjøres mye bra ved mange skoler, men man bruker fort opp kreftene på andre ting. Dette er noe som Kristelig Folkeparti har med i sitt alternative budsjett. Vi håper at statsråden vil vurdere om man kan få et prøveprosjekt i hvert fylke, om en slik heltidsansatt kan være med på å bygge tillit mellom foreldre og skole.

Statsråd Øystein Djupedal [11:07:31]: Jeg vil ikke fra Stortingets talerstol ta stilling til en prosjektsøknad, men bare på alminnelig grunnlag si at jeg er veldig positiv til foreldresamarbeid med skolen. Dette kan gjøres på mange ulike måter. At det kan gjøres på en slik måte, er selvfølgelig et godt alternativ, og det har skoleeiere i dag full frihet til å gjøre.

Men vi skal huske på at vi har FUG, som er Foreldreutvalget for grunnskolen. Det er en veldig god organisasjon, som driver kontinuerlig opplæring og kontakt, og som også viser eksempler på hvordan samarbeidet mellom skole og foreldre kan være. Vi har et veldig tett samarbeid med FUG. Det utgjør en veldig viktig bit av helheten i dette foreldresamarbeidet. Foreldre er en veldig viktig bit – la meg igjen understreke det – av skolens helhet.

Men det vi også må huske på, er at lærerne i skolen skal være autoriteter, men de skal ikke være autoritære. Lærerne i skolen må passe på at alt det de gjør, underbygger læreren som person og læreren som autoritet i klasserommet og på skolen. Det er selvfølgelig uendelig viktig at barna ser at det er voksne mennesker i klasserommet som faktisk gjør den jobben som samfunnet ønsker at de skal gjøre, og så må vi finne samarbeidsarenaer for at prestasjonene kan bli bedre på andre felt.

Presidenten: Vi går til siste hovedspørsmål.

Ine Marie Eriksen Søreide (H) [11:08:53]: Kunnskapsministeren kan nok bare reise seg igjen.

Statsråd Øystein Djupedal (fra salen): Greitt!

Ine Marie Eriksen Søreide [11:08:59]: Først og fremst vil jeg be om at kunnskapsministeren forholder seg til et minimum av presisjon. Det er ingen realøkning på 900 mill. kr i forskningsbevilgningene over dette budsjettet. Det står i budsjettdokumentet, og det burde statsråden vite.

For det andre avtegner det seg et bilde her i dag av at det er opposisjonen som har høye ambisjoner på vegne av kunnskaps- og forskningsområdet i Norge. Det ser vi i de alternative budsjettene som alle opposisjonspartiene har lagt fram, der vi alle retter opp de skadelige kuttene som Regjeringa foretar. Hvis man går et års tid tilbake og ser på hva som skjedde da SV lagde egne forslag i forbindelse med forskningsmeldingen, var det ikke måte på hvor ambisiøst alt skulle være. Det skulle øremerkes 1 milliard kr i året til vitenskapelig utstyr, det skulle settes et bestemt mål for opptrappingen i Forskningsfondet, det skulle settes mål for bevilgningene over budsjettet, osv. Men jeg registrerer at alle disse opptrappingsplanene og vyene forsvant i tåka på Soria Moria, og der ligger de åpenbart ennå.

Det er én spesiell ting jeg gjerne vil henlede oppmerksomheten på, og det er de manglende stipendiatene. Høyre stilte spørsmål til statsråden om hva som var bakgrunnen for at Regjeringa bryter den vedtatte opptrappingsplanen om å bevilge penger til 350 nye stipendiater i året fram til og med 2007. Statsråden svarte:

«Gjennomgangen av behovet for nye stipendiatstillinger er en oppfølging av St.meld. nr. 20 (2004-2005) hvor det heter at spørsmålet om videreføring og eventuell justering av opptrappingsplanen vil bli vurdert i 2007.»

Opptrappingsplanen gjelder til og med 2007! Det å ikke bevilge penger til en eneste stipendiatstilling i 2007-budsjettet er ikke en oppfølging av forskningsmeldingen, men et brudd med forskningsmeldingen. Gjennomgangen er grei nok, men mitt spørsmål til statsråden er: Hvorfor er det nødvendig å bryte en opptrappingsplan som SV sjøl har vært med på å vedta, for å foreta en gjennomgang ett år før tida?

Statsråd Øystein Djupedal [11:10:59]: Som jeg har sagt, har vår regjering veldig høye ambisjoner på forskningsområdet, og dem har vi innfridd i løpet av det første året. Vi har altså 2,4 milliarder kr mer. Det var en realvekst i fjor, og det er også en realvekst i år. Det betyr at det netto brukes 900 mill. kr mer i årets budsjett, og det er en betydelig styrking på forskningsområdet.

Så har vi høyere ambisjoner enn som så. Men jeg registrerer at man her tar utgangspunkt i en stortingsmelding som det var bred enighet om i forrige periode, og den følger vi opp. Den ligger også som en viktig premiss, både i tematisk satsing og i volum, i Soria Moria-erklæringen. Det vil vi komme tilbake til, men jeg registrerer jo at vi i løpet av det ene året vi har sittet, har gjort mer på dette området enn den forrige regjering klarte å gjøre i løpet av sine fire år. Da hadde man enkelte år en realnedgang når det gjelder forskning, helt ned til 2,3 pst. – etter at Stortinget plusset på forskning. Mitt poeng er ikke å si at den forrige regjeringen ikke hadde så høye ambisjoner. Men vi har høye ambisjoner, og jeg er veldig glad for at Stortinget, og også mange utdanningsinstitusjoner, peker på hvor viktig forskning er. Det følger vi opp. Årets budsjett er godt for forskning, men vi har høyere ambisjoner enn dette, og det vil vi komme tilbake til.

Ine Marie Eriksen Søreide (H) [11:12:08]: Jeg registrerer at statsråden er kronisk upresis. Det er altså ikke en netto økning på 900 mill. kr over dette forskningsbudsjettet, og det vet statsråden meget godt.

Jeg registrerer også at han sier at det er et godt budsjett for forskning. Da er det jo merkelig at samtlige institusjoner innen forskning og høyere utdanning har kalt dette budsjettet tragisk og dårlig. Kolbjørn Hagen i Forskerforbundet mente det var «en svart dag for norsk forskning». Hvordan kan det da ha seg at ministeren mener at dette er et godt budsjett for forskning?

Jeg vil også gjenta mitt spørsmål, som jeg ikke fikk svar på: Hvorfor er det nødvendig å stoppe, og bryte opptrappingsplanen for antall stipendiater nå – ett år før planen går ut – for å foreta en gjennomgang? Statsråden har ikke svart på det. Jeg ønsker et svar på hvorfor det er nødvendig.

Statsråd Øystein Djupedal [11:13:01]: Vi vil ha en gjennomgang av dette, og vi vil komme tilbake til Stortinget med det. Stipendiatstillinger er viktig for rekruttering til forskerstillinger. Det er vi positive til, og det vil vi komme tilbake til. Min beskrivelse av forskning knytter seg til det vi har lagt fram for Stortinget, og som nå ligger til behandling her.

Jeg er enig i at det er mange som har høye ambisjoner – og vi skal ha høye ambisjoner på dette feltet. Det jeg er litt overrasket over at representanten Søreide ikke bruker tid på, er at forskningsdelen i det private går tilbake, mens forskningsdelen i det offentlige går fram. Den dialogen vi skal ha med Bergesen om hvordan vi skal sørge for at disse 2 pst. nås av det private næringsliv, er en meget viktig bit av helheten. Det målet om 3 pst. som denne regjeringen har, og som den foregående regjering også hadde – og som er en adoptering av de mål som ligger i Lisboa-strategien fra EU – er veldig ambisiøst. 2 pst. er med den næringsstrukturen vi har i Norge, veldig krevende, og derfor håper jeg at dialogen med næringslivet på dette feltet gjør at vi kan komme opp med nye forslag, slik at næringslivet satser mer på forskning. Det vil være positivt for vår verdiskaping og vår framtid.

Presidenten: Det blir to oppfølgingsspørsmål – først Anders Anundsen.

Anders Anundsen (FrP) [11:14:14]: Det forundrer meg at statsråden forklarer Regjeringens manglende forskningssatsing med at næringslivets andel av forskning har gått ned. Jeg klarer ikke helt å se den sammenhengen. Samtidig synes jeg det er underlig at statsråden her er så tydelig på at det er viktig å finne nye virkemidler for å øke den private forskningsandelen.

Samtidig har Regjeringen innført en innskjerping i SkatteFUNN-ordningen. SkatteFUNN-ordningen er den beste ordningen som noensinne er gjennomført, ifølge næringslivet selv, for å øke den private forskningsinnsatsen. Da synes jeg at statsrådens svar til spørreren ikke henger helt sammen, og derfor har jeg lyst til å utfordre ham til i budsjettbehandlingen å være med på å rette opp innstrammingen i SkatteFUNN-ordningen, slik at den beste ordningen så langt kan opprettholdes – uten innstramming.

Jeg vil igjen utfordre statsråden til å si noen ord om hvorvidt det er mulig å se for seg at den offentlige andelen av 3 pst.-målet går opp, slik at vi kan være litt mer realistiske i forhold til 2010-målet.

Statsråd Øystein Djupedal [11:15:18]: Igjen må jeg henvise til NIFU STEP. NIFU STEPs undersøkelse, som akkurat er publisert, viser at det offentliges andel går opp, mens den private går ned. Det er riktig at vi beveger oss lenger bort fra målet om 3 pst.. Det skyldes altså en kombinasjon av to ting: Det skyldes et veldig bratt voksende BNP i Norge, og det skyldes, dessverre, at det private forsker mindre.

Men vi har høye ambisjoner på dette feltet, og det betyr at vi også i en dialog med næringslivet vil se på om det er nye virkemidler som vi kan introdusere, forsterke virkemidler som er der, eller på annen måte finne samarbeidsarenaer med private bedrifter, offentlige bedrifter eller offentlig finansierte institusjoner nettopp for å se om det er mulig å gjøre dette. Det er den dialogen jeg inviterer til. Det finnes også historisk sett mange grunner til at næringslivet her ikke forsker i samme grad som i Finland og Sverige. Det henger primært sammen med næringsstrukturen i Norge. Nå synes jeg situasjonen økonomisk er så god for norsk næringsliv at vi sammen må se på om ikke en del av det overskuddet vi nå generer, i større grad kan gå til forskning.

Presidenten: Odd Einar Dørum – til oppfølgingsspørsmål.

Odd Einar Dørum (V) [11:16:22]: Det kan med respekt å melde virke som om kunnskapsministeren i hvert fall ikke har respekt for den kunnskapen Kunnskaps-Norge har om hans budsjett. Siden statsråden nå har satt seg inn i Venstres budsjett og fortalt at vi har tatt belastningen med å øke barnehageprisene med 200 mill. kr, må jeg si at vi også har gjort noe annet: Vi har økt forskningssatsen med 800 mill. kr, for nettopp å følge opp med 350 stipendiater, 100 post doc.- stillinger, 200 mill. kr til vitenskapelig utstyr, og i tillegg fjerner vi kuttene på universiteter og høyskoler, inkludert private høyskoler. Spørsmålet fra representanten Anundsen her dreide seg om innstramming i SkatteFUNN-ordningen, som et samlet næringsliv sier er et håpløst forslag, fordi det gjør en ordning som var lett tilgjengelig, byråkratisk, og vi har tatt på oss det ansvaret at vi ikke ønsker å strupe denne ordningen. Og det er jo ganske forunderlig at den rød-grønne regjeringen ikke trodde at næringslivet ville yte i forhold til forskning. Vel, vel. Det første man gjør, er så å stramme inn på det så det suser etter. Jeg vil gjerne si som representanten Anundsen, og jeg støtter det: Vil Regjeringen reversere de håpløse innstrammingene de har gjort når det gjelder SkatteFUNN, slik at næringslivet kan fortsette å yte for å bygge forskningsinnsats i dette landet?

Statsråd Øystein Djupedal [11:17:28]: Når det gjelder SkatteFUNN, er det altså gjort to endringer. Det ene er at man ikke kan trekke fra mer enn ett år, altså det samlede timetallet som er vanlig for et årsverk. Det andre er at man har satt et tak på hvor høy timesats man kan ha for en forsker. Begge disse tiltakene er gjort for å hindre misbruk av en ordning som kan misbrukes. Jeg synes i utgangspunktet det er vanskelig å tenke seg at man skal kunne trekke fra mer enn ett år. Et forskningsårsverk er nå engang et forskningsårsverk. Det betyr at slik er det denne ordningen er.

Men vi vil selvfølgelig fortløpende, også i dialog med næringslivet og gjerne i dialog med representanten Dørum, se om det er bedre måter å gjøre dette på for å hindre et misbruk. Næringslivet skal vite at vi er opptatt av en dialog for å sørge for mer forskningsaktivitet i det private næringslivet. Vi er veldig avhengig av det. De har dessverre i de gode årene man nå har bak seg, ikke brukt tilstrekkelig del av sitt overskudd til å investere i forskning. Derfor er dialogen mot næringslivet veldig viktig. Men la meg også si: Jeg deler fullt ut ambisjonen om at Norge skal bruke enda større del av sitt BNP. Derfor er vi nå i dialog om dette. Det offentliges andel av dette går heldigvis opp, mens den dessverre ikke går opp for de private.

Presidenten: Den muntlige spørretimen er nå omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.