Stortinget - Møte onsdag den 22. november 2006 kl. 10

Dato: 22.11.2006

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 13

Thore A. Nistad (FrP) [12:42:10]: Jeg vil få lov til å stille følgende spørsmål til justisministeren:

«Den offisielle soningskøen i Norge er på om lag 2 700 personer. Ifølge Kriminalomsorgens Yrkesforbund er de reelle tallene ca. 6 000 personer i soningskø.

Vil statsråden redegjøre for forskjellen mellom den offisielle soningskøen og den reelle?»

Statsråd Knut Storberget [12:42:34]: Det gjør jeg gjerne.

Regjeringa mener at hovedutfordringen for kriminalomsorgen er å avvikle soningskøen og videreutvikle kvaliteten i straffegjennomføringen. Situasjonen med soningskø er uholdbar, og Regjeringa har derfor framlagt en konkret plan, «Rask reaksjon – tiltak mot soningskø og for bedre innhold i soningen», for å avvikle køen innen 2009, slik det ble lovet i erklæringen fra Soria Moria. I denne planen er det gitt en bred redegjørelse for hvordan soningskøen er definert.

Den gjeldende definisjon av soningskø tar utgangspunkt i at alle typer straffereaksjoner skal være påbegynt innen to måneder etter at kriminalomsorgen har mottatt den rettskraftige dommen, med mindre det er gitt utsettelse fra politiet. Det er således flere grupper domfelte og bøtelagte som faller utenfor det som defineres som soningskø. Dette er de domfelte som har fått soningsutsettelse fra politiet etter egen søknad og de dommene som kriminalomsorgen har mottatt for kortere tid enn to måneder siden. De domfelte som er etterlyst av politiet for ikke å ha møtt til soning, teller heller ikke med i køen, fordi de forutsettes å påbegynne straffegjennomføringen umiddelbart etter pågripelse.

Jeg må presisere at det for tiden i så måte er tre soningskøer i kriminalomsorgen. I tillegg til køen for ubetinget fengselsstraff har vi køer for bøter og for samfunnsstraff. Den største utfordringen er naturlig nok køen for ubetinget fengselsstraff, og det er denne man normalt viser til når man omtaler soningskøen. Det er for øvrig også den samme definisjonen som den forrige regjering brukte; vi har ikke endret den.

Køen for ubetinget fengselsstraff utgjorde ved utgangen av september 2 514 dommer. Ytterligere 766 dommer var mottatt for kortere tid enn to måneder siden. 419 dommer var gitt soningsutsettelse av politiet, og 565 domfelte var etterlyst av politiet for ikke å ha møtt opp til soning. Disse regnes som nevnt ikke med i køen, fordi de normalt umiddelbart skal inn til soning ved pågripelse. Det samlede antall rettskraftige dommer for ubetinget fengselsstraff ligger derved omkring 4 260.

Antall bøtedommer i soningskø var samtidig på 2 606 dommer. Antall bøtedommer i kø gir for øvrig ikke et riktig bilde av hvor mye fengselskapasitet det tilsvarer, fordi ca. 75 pst. av sakene bortfaller ved betaling nær innkallingsdato – et effektivt innfordringsmiddel med andre ord. Det er også en mindre kø for samfunnsstraffdommer, som heldigvis går nedover. Den var på 287 dommer ved utgangen av september. Som for ubetinget fengselsstraff er det også etterlyste, nye saker og domfelte med soningsutsettelser for bøtedommer og samfunnsstraffdommer.

Det er for øvrig hyggelig å kunne informere Stortinget i dag om at soningskøen er på vei ned. Det må tross alt være det viktigste, uansett hvilken definisjon vi legger til grunn. Køen for ubetinget fengselsstraff var på 2 737 dommer da køplanen ble lagt fram i vår. Den sank som nevnt til 2 514 i slutten av september og er i dag nede i noe over 2 300 dommer.

Jeg antar at Kriminalomsorgens Yrkesforbund når de omtaler reell soningskø, faktisk mener alle som faktisk skal inn for å få fullbyrdet sin straff. Jeg er åpen for en debatt rundt hvordan vi i framtida bør definere soningskø. Historisk har definisjonen av soningskø vært endret ved flere anledninger. Den definisjonen som benyttes i dag, har vært benyttet siden 1999. Jeg mener dette er en diskusjon vi bør ta når soningskøene etter dagens definisjon er fjernet, og at hovedformålet med den politiske jobbingen faktisk må være å få køene nedover, et arbeid vi nå ser resultater av.

Det vil for øvrig bli god anledning for Stortinget til å diskutere spørsmål knyttet til soningskø framover. Regjeringa er i disse dager i ferd med å avslutte arbeidet med lovproposisjonen som skal følge opp de tiltakene vi har satt i verk i budsjettet i forhold til soningskøplanen. Denne proposisjonen vil, sammen med de konkrete budsjettiltak som nå er foreslått, og som innebærer at vi etablerer over 300 fengselsplasser i løpet av året og neste år, inneholde en bred omtale av og diskusjon om utfordringen knyttet til soningskøene og de tiltak som Regjeringa har iverksatt, som ikke krever lovendring.

Hans Frode Kielland Asmyhr hadde her overtatt presidentplassen

Thore A. Nistad (FrP) [12:46:51]: Jeg takker for svaret. Det var et veldig bra svar, det var fyldig, greit og interessant. Men det er klart at for menigmann og alle som jobber innen disse forskjellige etatene, virker det forvirrende at det er tre forskjellige køer i rettssystemet. Det gir liksom ikke et riktig bilde av det når etterlyste ikke er med i disse køene, og heller ikke de som har fått soningsutsettelse, og de som ikke har møtt til soning. Da vil ikke køene bli helt reelle. Men jeg noterte meg at statsråden var enig i at det reelle tallet var 4 260 for dommer på ubetinget fengselsstraff, i tillegg til tallet for samfunnsstraff.

Jeg synes det er bra at statsråden vil se på dette systemet og ta opp til diskusjon å endre det. Når vil komiteen eller Stortinget få seg forelagt dette, slik at vi kan få et ensartet tellesystem i Norge?

Statsråd Knut Storberget [12:47:55]: Komiteen og Stortinget vil ha anledning til å diskutere dette når man skal diskutere de lovtiltakene som skal gjøres i forhold til soningskøer, og som vil bli presentert i nær framtid, så man har alltid mulighet til det. Men jeg vil jo advare mot å skape en særlig stor debatt ut av dette, for vi er vel strengt talt ikke uenige om at vi har denne typen køer.

Det å plassere folk som har fått aksept for soningsutsettelse, i kø, er ikke så viktig. Det som er viktig for meg som justisminister, og det som er viktig for Regjeringa, er at køene faktisk går nedover. Det er jo derfor vi har etablert mer tilskudd – med støtte fra flere i Stortinget, også fra Fremskrittspartiet – til Friomsorgen, slik at man får gjort noe med samfunnsstraffdommene. At vi nå etablerer over 300 plasser – som jeg oppfattet at det var bred tverrpolitisk enighet om – som bidrar til at den faktiske soningskøen nå går nedover, mener jeg er det primære, men jeg tar gjerne en debatt og er også åpen for å endre definisjonen i den grad det er behov for det. Men jeg er veldig klar på hva som er det primære.

Thore A. Nistad (FrP) [12:49:00]: Jeg er helt enig med statsråden i at det viktigste må være å få køene ned. Der er vi helt enige.

Jeg takker igjen for svaret. Det var veldig greit å få høre at dette skal opp til diskusjon her. Men det er litt vanskelig for oss politikere når Kriminalomsorgens Yrkesforbund kommer med ett tall og departementet kommer med et annet, og så svirrer det tredje tallet i pressen. Så jeg håper at statsråden har forståelse for at vi som politikere bør få en diskusjon om dette, slik at vi blir enige om hva slags tall vi skal ha i våre dokumenter i framtiden. Når det f.eks. er høringer, får vi ett tall fra én part og et annet fra andre.

Statsråd Knut Storberget [12:49:46]: Takk for positiv tilbakemelding.

Jeg håper jo at dette bidrar til en klargjøring. Men det er viktig at definisjonen av soningskø også er slik at vi vet hva slags behov vi har til enhver tid. I den grad en gravid kvinne har fått utsettelse av sin dom, er det greit ikke å plassere henne i soningskø, for da har vi ikke behov for plass for henne inntil hun skal inn og sone. Så det er litt mer praktiske betraktninger rundt det. Men jeg syns det er veldig ålreit at det spørres om dette, for vi ønsker en politisk debatt rundt soningskøene. Dette er ett av de viktigste satsingsområdene til Regjeringa, så det er viktig at vi får klarhet i det.

Jeg vil også si at for Kriminalomsorgens Yrkesforbund er ikke dette ukjente problemstillinger. Dette har vært offentlig. Det er viktig for Regjeringa at vi har full offentlighet rundt tallene og disse tre typene køer. Det er bare å lese budsjettframlegget vårt. Der står det forklaring knyttet bl.a. til samfunnsstraffkøene. Det er ikke noe forsøk fra vår side på å skjule det, snarere tvert imot. Vi mener at vi her faktisk gjør jobben vår.