Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 5 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 20 minutter, Fremskrittspartiet 15 minutter, Høyre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet 5 minutter og Venstre 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe og fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen – innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [12:25:30]: (ordfører for saken): I Norge har vi hatt en sterk tradisjon for å bruke politiske virkemidler for å nå felles samfunnsmål. Et av målene har vært å ha en jevn befolkningsutvikling i hele landet, i by og bygd. Derfor har vi brukt virkemidler til å spre verdiskapingen og å ha en verdiskaping der råvarene er. Gjennom lovstyring, gjennom råfisklov, gjennom konsesjonslov, gjennom støtteordninger som SND, gjennom energi- og industriutbygging, ja gjennom en rekke virkemidler har vi sikret verdiskaping rundt omkring i hele landet.

Vi har også hatt et likhetsideal i forhold til tilgangen på offentlige velferdsgoder. Vi har hatt utbygging av lokalsykehus, av distriktshøgskoler, vi har valgt å ha en finmasket kommunestruktur med gode lokale velferdstjenester, og vi har brukt statlige og kommunale virkemidler for å legge til rette for et variert kulturliv i hele landet. Dagens spredte bosetting er en konsekvens av en rekke politiske og individuelle valg.

Før valget i 2005 gikk mye av den politiske debatten på den ene siden nettopp rundt viljen til å bruke politiske virkemidler til å nå felles mål, og på den andre siden rundt troen på at det er markedet alene som skal styre utviklingen. I komiteinnstillingen er det lett å finne igjen denne politiske skillelinjen. Det kan graderes. Først kommer Fremskrittspartiet, så kommer Høyre, så kommer Venstre, og så kommer Kristelig Folkeparti. Fremskrittspartiet er helt tydelig, da de i sin hovedmerknad sier rett ut at det er markedet som «skal styre bosettingsmønsteret» i Norge. Så selv om en er enige om mye, er det en klar skillelinje, og den går på viljen og troen på at politikken kan brukes til å nå felles samfunnsmål.

På høringen i forbindelse med distriktsmeldingen var det ti organisasjoner som kom. Av dem var det seks ungdomsorganisasjoner. Alle hadde en offensiv fokusering, der de pekte på mulighetene og hvilken rolle de kunne spille, og hvilken rolle samfunnet kunne spille for å få til en god utvikling i hele landet. Det gnistret i engasjement for Distrikts-Norge på vår komitehøring, og for å være helt ærlig er det ikke på alle komitehøringer det gnistrer. Jeg tar det som et lite tegn på at nettopp på en høring om distriktspolitikk er det det skjer at det kommer ungdomsorganisasjon etter ungdomsorganisasjon, og at de er offensive. Politikk for unge og distriktspolitikk hører sammen. For skal vi lykkes med å ha en jevn utvikling i hele landet, er det de unge som sitter på nøkkelen.

Sentio/Norsk Statistikk gjennomførte en meningsmåling i sommer som viste at seks av ti unge ville bo på bygda, og at 34 pst. av bybeboerne kunne tenke seg å flytte ut av byen. I fjor viste den tilsvarende undersøkelsen at flertallet ønsket å bo i by. Trenden er altså i ferd med å snu. Flere ser positivt på å flytte ut og flytte til bygda. Alle, utenom Fremskrittspartiet, har i sine merknader vektlagt hvor viktig det er å ta den trenden på alvor, og hvor viktig det er å tilpasse virkemidlene til ungdom som ønsker å bosette seg ute på bygda. Det er tre elementer som et bredt flertall i komiteen løfter opp:

• 1. Attraktive arbeidsplasser. Skal unge flytte ut, må en ha attraktive arbeidsplasser.

• 2. God lokal velferd, med barnehageutbygging, skole, trygghet rundt velferden.

• 3. Godt fritids- og kulturtilbud.

Det er de tre elementene alle utenom Fremskrittspartiet løfter opp i komiteinnstillingen, og det er helt i tråd med Regjeringens satsing i både budsjett og melding. Regjeringen viser handlekraft i forhold til de tre tingene som komiteen løfter:

• 1. Gjennom gjeninnføringen av differensiert arbeidsgiveravgift og satsingen på samferdsel legger man til rette for gode og varierte arbeidsplasser i hele landet.

• 2. Gjennom den massive styrkingen av kommuneøkonomi og innretningen i forhold til en gedigen barnehageutbygging oppfyller en punktet om god lokal velferd.

• 3. Gjennom kulturløftet som Regjeringen har valgt å prioritere nå to budsjetter etter hverandre, legger en til rette for et godt fritids- og kulturtilbud.

Det er altså godt samsvar mellom de prioriteringer som et bredt flertall gjør i innstillingen til meldingen, og de prioriteringer som Regjeringen gjør. Men det som er den store forskjellen mellom dagens regjeringspartier og de foregående regjeringspartier, er at vi i tillegg til å skrive at vi ønsker å gjøre noe med det, faktisk gjør noe med det i handling, både gjennom kommuneøkonomi, gjennom gjeninnføring av differensiert arbeidsgiveravgift og gjennom samferdselssatsingen.

Jeg ser fram til en god debatt.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ib Thomsen (FrP) [12:30:22]: Det kan virke på representanten som om det går vel i Bygde-Norge. Det er nok litt ulik oppfatning om det.

Bygging av småkraftverk kan være viktig for småkommunene for å kunne skape vekst, og det kan være et virkemiddel til å spre kunnskap og verdier ut i kommunene. Jeg vil spørre representanten om dette med å delegere konsesjonsmyndighet til kommunene. Hvorfor er Regjeringen og Senterpartiet mot det når det kan være med på å styrke lokaldemokratiet og styrke kommunene?

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [12:31:08]: Som representanten Thomsen er vi veldig opptatt av å bruke det potensialet alternativ energi har. Derfor har man i statsbudsjettet begynt å bygge opp et alternativt fond til satsing på bioenergi, småkraftverk, vindkraftverk og andre alternative løsninger. Det er klart at den gedigne satsingen som vi nå ser, vil kunne ha kjempestor betydning for distriktsbosetting, slik som i mitt eget fylke, Hedmark. Men det som vi også har vært opptatt av, er at en skal klare å ha en helhet i forhold til utbyggingen. Det vi legger på plass nå, er økonomiske virkemidler som gjør det lønnsomt å bygge ut både bioenergi, vindkraft og småkraft. Og så er det viktig å ha et lovverk og et reguleringsverk som gjør at en ser en helhet i forhold til de inngrepene den type tiltak medfører.

I sum er den satsingen som Regjeringen gjør nå på alternativ energi, historisk, og jeg er helt trygg på at det kommer til å gi gode ringvirkninger rundt omkring i hele landet.

Kari Lise Holmberg (H) [12:32:12]: Jeg hørte ikke representanten nevne noe om lokal forvaltning i sitt innlegg. Det synes jeg er forunderlig, særlig fordi Senterpartiet i forbindelse med distriktsmeldingen har mange merknader om viktigheten av lokalt selvstyre.

Vi vet at det hersker uklarhet når det gjelder dette, for i vinter startet ordførerne langs hele kysten et opprop for å få større makt i strandsonen. Det er viktig for dem med lokal forvaltning. Regjeringen er høyst uklar i dette spørsmålet, men partiet SV er klokkeklart og ønsker en sterk statlig styring.

Nå kommer snart regionalmeldingen. Der har vi de samme konfliktlinjene – lokal forvaltning kontra hvor mye som skal bestemmes av et sentralt styre.

Senterpartiets mange uttalelser om viktigheten av det lokale nivået ser ut til å ha trange kår i Regjeringen. Mener senterpartirepresentanten at innholdet i Regjeringens politikk er i samsvar med Senterpartiets standpunkt i saker om lokal forvaltning?

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [12:33:18]: Svaret på det er ja. Jeg synes det er hyggelig å høre at representanten fra Høyre begynner å bekymre seg for den lokale forvaltningen, for i Høyres program omtaler en jo fylkesmannen i glade ordelag, men ønsker å nedlegge det folkevalgte mellomnivået. Det er jo nettopp dette vi ønsker å gjøre: å styrke det lokale skjønnet gjennom å styrke et godt mellomnivå, istedenfor å ha statlig styring på mellomnivået. Der er jo Høyre den fremste talsmannen for embetsmannsstaten, mens vi ønsker det lokale selvstyret.

Det har vi i Senterpartiet ført opp i forbindelse med bevilgningene til kommunene. Vi har stilt det fritt, for vi har stor tro på det lokale vettet og det lokale skjønnet. Derfor ønsker vi også å ha en forvaltningsreform der vi styrker mellomnivået og sikrer en finmasket kommunestruktur for å sikre nærheten til den enkelte og for å få gode lokale beslutninger.

Bjørg Tørresdal (KrF) [12:34:15]: Det ble sagt at det er vilje og tro når det gjelder distriktene i Norge. Og det er bra. Det ble sagt at det er bred enighet – det gjelder nesten alle partiene på Stortinget – om at det er arbeidsplasser, lokal velferd, frivillighet og kultur som er bærebjelkene i en god distriktspolitikk.

Men så er det ikke bare vilje en må ha, en må òg ha evne. For når det kommer til frivillighetspolitikken, har nok denne regjeringen sviktet noe. Kan representanten fra Senterpartiet si at dette var en engangssak – at en vil komme sterkt tilbake når det gjelder frivillighetssatsing i kommende statsbudsjett?

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [12:34:54]: For det første vil jeg si at det viktigste vi kan gjøre for frivillig sektor, er å styrke kommuneøkonomien. I løpet av to år er den blitt styrket med 18 milliarder kr. Det betyr enormt mye for lokale lag og organisasjoner at man har en velfungerende kommunal sektor.

For det andre har vi – i motsetning til den foregående regjering – ikke kuttet i støtten til Frifond; vi har styrket den. Vi har ikke kuttet i støtten til Voksenopplæringsforbundet; vi har økt den. Og vi har nå i budsjettforhandlingene på Stortinget lagt forholdene bedre til rette for frivillig sektor enn de var i utgangspunktet. Så vi har egentlig ganske god samvittighet i forhold til den jobben vi har gjort. Vi kommer til å gjøre enda mer, og vi kommer også til å gjøre mer i forbindelse med budsjettbehandlingen i kommunalkomiteen for å styrke frivillige organisasjoner. Så vi er på lag der, og vi er veldig glade for det brede engasjementet som seks ungdomsorganisasjoner hadde i distriktshøringen. Vi ser viktigheten av det, og derfor styrker vi det der vi kan styrke det.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Inger Løite (A) [12:35:59]: Arbeiderparitet, SV og Senterpartiet har sammen lagt en ny kurs for distrikts- og regionalpolitikken. Vi kan ikke vedta hvor folk skal bo. Vi ønsker heller ikke å vedta hvor folk skal bo. Med noen unntak kan vi heller ikke vedta hvor bedrifter skal etableres. Vi kan ikke sitte på Stortinget og bestemme hvem som skal bli fiskere, bønder, lærere, eller hvor mange eller hvem som skal etablere nye bedrifter.

Det storting og regjering kan gjøre, og som de rød-grønne nå gjør, er å gi folk et reelt valg. Vi gir folk frihet til å bosette seg der de vil, til å kjenne trygghet for at det er liv laga å satse på bolig, arbeid og utdanning i distriktene.

Årsaken til den sterke sentraliseringen de siste tiår er jo først og fremst at de unge flytter fra mindre steder til byområder for å ta utdanning. I tillegg ser vi at unge kvinner i større grad enn menn flytter fra hjemstedet. Og det har ført til at vi har fått en slags forgubbing i distriktene. Derfor trenger vi flere ungdommer, og vi trenger flere kvinner som tør satse i bygdene i Norge.

Jeg er derfor spesielt glad for at ett av tiltakene fra Regjeringen er at det skal lages en nasjonal handlingsplan for kvinnelige gründere. Det er viktig slik det beskrives i meldingen, at forholdene legges til rette, slik at det er mulig å være både selvstendig næringsdrivende og ha omsorg for barn.

Et annet tiltak som har dokumentert effekt på etablering av nye arbeidsplasser for ungdom, er entreprenørskap i utdanningen. Derfor er det riktig og viktig at bevilgningene til dette formålet er mangedoblet siden 2005.

Jeg er selv fra ei lita bygd i Aust-Agder, og der kjenner vi problematikken med at ungdommer forsvinner fra bygda, veldig godt. Mange av dem som har bodd utenfor bygda noen år, og som nå er i etableringsfasen, sier at de godt kan tenke seg å flytte tilbake, men da er det en forutsetning at det er attraktive arbeidsplasser å komme tilbake til, eller at det ligger til rette for dem som ønsker å skape sin egen arbeidsplass. Jeg er derfor veldig glad for den tydelige ungdomsprofilen som ligger i meldingen.

Vi etablerer nå et bredt spekter av distrikts- og regionalpolitiske tiltak som kan medvirke til å bygge opp under optimisme og framtidstro i mange distriktskommuner. Vi har fått et løft innen samferdselssektoren og en god politikk for stabilitet og utvikling i primærnæringene. Og vi skal i løpet av 2007 sørge for at hele landet får tilgang til bredbånd.

I budsjettet for inneværende år ble regionaltilskuddet i inntektssystemet styrket med 225 mill. kr. Arbeiderpartiet er sterk tilhenger av at vi skal ha tre forvaltningsnivåer i Norge. Vi ønsker å styrke det regionale nivået med å overføre oppgaver fra staten, uansett hvordan den geografiske inndelingen vil bli. Om det blir om lag som i dag, eller om det blir større regioner, er det regionale nivået et viktig instrument for å få til en utvikling i distriktene. Vi gjeninnfører differensiert arbeidsgiveravgift. Det er tverrpolitisk enighet om at dette er et uvurderlig virkemiddel i distriktspolitikken.

Fremskrittspartiet er det partiet som desidert har mest penger å bruke til gode formål, og som påberoper seg å være et parti for folk flest. Da må vi vel også tro at de regner med dem som bor i distriktene. Hele 23 flere oljemilliarder vil dette partiet bruke, men i de distriktspolitiske virkemidlene kutter de kraftig. Fremskrittspartiet nær halverer bevilgningene her. Det samme gjør de i landbruksoverføringene. Det er dette de mener er mulig å gjøre i løpet av ett budsjett – tenke seg til hva de da kunne få til i løpet av en fireåresperiode!

Vi vet at en annen forutsetning for å få unge og kvinner til å satse i Bygde-Norge, er at det er gode skoler der, gode barnehagetilbud og aktivt og variert fritids- og kulturtilbud. Derfor har Regjeringen, som den lovte i valgkampen, gitt kommunene en mulighet til å levere bedre velferdstjenester. Kommunenes samlede inntekter for 2006 og 2007 er styrket med hele 18 milliarder kr, fordi vi vet at kommuneøkonomien er bunnplanken i distriktspolitikken.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ib Thomsen (FrP) [12:40:40]: Det er paradoksalt at Regjeringen ønsker å kartlegge kostnader knyttet til økende sentralisering og viser til at det er fullt mulig å komme med vitenskapelig funderte analyser på bakgrunn av disse tallene.

Spørsmålet mitt til representanten er derfor: Hva skal man gjøre med disse tallene? Hvilke tiltak ønsker man å sette i gang, ut fra disse vel funderte analysene?

Inger Løite (A) [12:41:09]: I motsetning til Fremskrittspartiet vet vi at det faktisk er veldig mange mennesker som ønsker å bo i Distrikts-Norge. Derfor ønsker vi å kartlegge det reelle behovet og på alle måter legge til rette til for at vi skal få til en utvikling.

Bent Høie (H) [12:41:45]: I 2004 kåret Telemarksforskning den kommunen som var best til å legge til rette for næringsutvikling. Den kommunen som vant, var Ølen kommune – til tross for at kjennetegnet ved kommunen er at den ikke har en eneste ansatt som jobber med næringsutviklingsapparatet. Ordføreren fra Senterpartiet framhevet at det er næringslivet som må ta hovedæren for den positive trenden, samtidig som kommunen legger til rette for å være en ja-kommune som svarer raskt på henvendelser fra næringslivet.

En forutsetning for å kunne ha en slik utvikling i kommunen vil imidlertid være at de har beslutningsmyndighet i viktige saker som også dreier seg om muligheten for næringsetablering.

Hva er årsaken til at en i denne meldingen ikke kommer med et eneste konkret tiltak for å overflytte makt fra stat og fylke til kommunene og gi kommunene større selvstendighet og utnytte de positive ressursene de faktisk har?

Inger Løite (A) [12:42:51]: Vi mener, i motsetning til Høyre, at fylkeskommunen er et viktig instrument for å utvikle distriktene.

Næringsutvikling går på tvers av mange kommunegrenser, og det regionale nivået er dyktig til å håndtere alle typer aktører. Derfor ser vi at fylkeskommunen kan være en hjelp og ha et ubyråkratisk og godt partnerskap med kommunene.

Bjørg Tørresdal (KrF) [12:43:38]:    Representanten nevnte regionreformen i sitt innlegg, og det er jeg glad for. Vi går spennende dager i møte når Regjeringen nå skal legge fram en melding om nye oppgaver til de nye folkestyrte regionene våre.

Så ble det sagt fra representanten at dette uansett vil styrke lokaldemokratiet. Men er ikke representanten enig i at jo flere oppgaver, jo mer helhetlige oppgaver som det nye folkevalgte nivået får, jo mer vil det styrke muligheten til å få til ting på kryss og tvers av sektorer lokalt? Både samferdsel, næringsutvikling og kultur kan jobbe sammen lokalt. Ville det ikke være bra om en fikk omfattende oppgaver overført til de nye regionene?

Inger Løite (A) [12:44:28]: Nå skal vi ikke foregripe begivenhetenes gang her. Vi får vente til oppgavemeldingen kommer med å se hvilke oppgaver de nye regionene skal få. Men uansett hva det blir, tror jeg det er viktig både for Regjeringen og for Kristelig Folkeparti at det regionale nivået blir styrket med flere oppgaver.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Ib Thomsen (FrP) [12:45:12]: Det har kommet en del påstander fra denne talerstolen om at Fremskrittspartiet er et distriktsfiendtlig parti. Det vil jeg prøve å motbevise, og jeg vil opplyse representantene om at det også bor FrP-ere ute i distriktene. Alle er ikke samlet i Oslo.

Jeg har også merket meg at denne regjeringen har som mål å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. I et svar på et skriftlig spørsmål klargjør kommunal- og regionalministeren hva dette innebærer, og jeg er glad for at statsråden erkjenner at verken Regjeringen eller Stortinget, ja heller ikke Fremskrittspartiet, kan vedta hvor folk skal bo.

Markedet har regulert den geografiske spredningen av arbeidsplasser. Dagens bosettingsmønster er et resultat av hvordan markedet fungerte i tidligere tider. Eksport av sjømat har f.eks. i flere hundre år sørget for en spredt bosetting langs kysten. Framveksten av småbyene langs sørlandskysten skyldes i stor grad gode tider i den internasjonale seilskutebransjen.

Fremskrittspartiet er av den oppfatning at folks frie valg skal styre bosettingsmønsteret i framtiden også. Fremskrittspartiet synes den femte av de utfordringene Regjeringen lister opp for å nå de distrikts- og regionalpolitiske målene, er interessant. Jeg tolker dette som at Regjeringen er på glid mot å være positiv til sentralisering innad i den enkelte landsdel – og det vil være en endring i det som har vært offisiell norsk politikk de siste 50 årene.

Jeg er enig i Regjeringens mål om å redusere avstandshindre, bl.a. i form av økte stamveiinvesteringer. En framsynt regjering burde ha gått mye lenger enn det som gjøres. Jeg viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det legges opp til økte infrastrukturinvesteringer. Tar man kontakt med lokalpolitikere og ordførere sier de vei, vei, vei – det kan være det viktigste for å opprettholde bosettingen i kommunene. Reduserte transportkostnader nevnes ofte, sammen med lavere drivstoffavgifter og billigere biler.

Oslo-regionen er den eneste byregionen i Norge som har en størrelse og sammensetning som kan måle seg med andre storbyregioner i Europa. Fremskrittspartiet mener derfor at Regjeringen må legge til rette for at Oslo kan ivareta nasjonale funksjoner som hovedstad for hele landet, samt sin funksjon som motor for verdiskaping og vekst regionalt og nasjonalt. Jeg viser til at storbyenes rolle i verdensøkonomien blir stadig viktigere i takt med at en stor og voksende andel av verdiskapingen finner sted innen tjenesteytende sektor, og at konkurransedyktige norske storbyer vil bety svært mye for Norges konkurranseevne internasjonalt.

Det er viktig at man har vilje til å føre en politikk som innebærer at det skal være et velferdstilbud i distriktene preget av kvalitet og valgfrihet, og der brukeren settes i sentrum. Det viktigste kan ikke være om tjenestene utføres av private eller offentlige tilbydere, men at alle som bor i Norge, skal være trygge på at de får gode velferdstjenester når de trenger det, uavhengig av hvor de bor i landet.

Fremskrittspartiet etterlyser en langsiktig opptrappingsplan fra Regjeringen, hvor det er samsvar mellom overføringene til kommunene og kostnadene for kommunene. Derfor har vi fremmet et forslag som går på akkurat dette.

Dagens kommuneinndeling ble fastsatt i en tid da befolkningen var mindre og transportmulighetene dårligere. Samtidig har fylkeskommunene mistet sin rolle, og dette forvaltningsnivået utgjør i dag en unødvendig belastning for landets skattebetalere.

Fremskrittspartiet ønsker et nytt system med to forvaltningsnivåer, stat og kommune – noe som ikke er ukjent for dem som sitter i salen i dag – der dagens oppgaver fordeles mellom de to resterende forvaltningsnivåene. Jeg vil slå fast at en tonivåmodell vil ha en rekke fordeler utover de åpenbare kostnadsbesparelsene, bl.a. mener vi det vil styrke lokaldemokratiet, føre til mer desentralisering etter nærhetsprinsippet og økt fleksibilitet.

Statsminister Jens Stoltenberg uttalte på ordførerkonferansen til KS våren 2006 følgende:

«For meg er det åpenbart at den kommunestrukturen som var riktig før, ikke nødvendigvis er riktig i fremtiden.»

Dette er jeg helt enig med statsministeren i. Dette er en uttalelse som også er i samsvar med kommunenes egen oppfatning av dagens kommunestruktur.

Høsten 2003 satte daværende regjering i samarbeid med KS i gang prosjektet «Framtidens kommunestruktur – kommuner med ansvar for egen utvikling» – et godt prosjekt, etter min mening. Det ble lagt fram en sluttrapport for prosjektet høsten 2005, der alle kommuner deltok. Om lag 10 000 kommunepolitikere deltok i debatten. En gjennomgang av kommunestyrevedtakene viser at bare 25 pst. av kommunene ser på dagens kommunestruktur som tilfredsstillende.

Jeg vil også nevne at Fremskrittspartiet er negativ til boplikt, fordi dette innebærer et alvorlig inngrep i eiendomsretten som både reduserer verdien av folks eiendeler og hindrer fri omsetning av boliger, eiendommer og hytter. Jeg tror også at boplikt vil virke mot sin hensikt ved at den gjør det mindre attraktivt å investere i distriktene.

En sak som jeg ofte får henvendelser om, er at mange kommunepolitikere er negative til Miljøverndepartementets og fylkesmannens innblanding overfor den enkelte kommune i plan- og arealsaker. Fremskrittspartiet ønsker å begrense statens innblanding når det gjelder lokal planlegging. Dette mener vi er lokaldemokrati.

Jeg vil peke på mulighetene for å få mer ut av de pengene som allerede brukes, noe som alle burde være opptatt av. Eksempelvis kan det bety en mer helhetlig planlegging og utbygging ved bruk av samarbeidsløsninger, der private bidrar til drift og bygging av veier. Jeg er noe forundret over at Regjeringen er så negativ til dette virkemidlet.

Fremskrittspartiet mener at klokskap og mest mulig lokalt selvstyre bør være bestemmende for utviklingen i f.eks. kystsonen. Jeg vil advare mot en innskrenking av kommunenes disposisjonsrett over egen strandsone, og jeg mener dette truer lokaldemokratiet. Jeg har tolket statsråden slik at hun er opptatt av en mer differensiert arealpolitikk, noe som jeg synes er en positiv utvikling. Men vi får vente og se om vi ser det i praksis. Det er viktig at de som kjenner sitt lokalmiljø og forholdene der, også tar beslutningene.

Jeg vil vise til at reiselivsnæringen er en bransje i sterk internasjonal vekst. Det er en næring der Norge har en rekke naturgitte fortrinn som bør utnyttes i tråd med en aktiv næringspolitikk, noe som også vil styrke distriktene.

Jeg vil også vise til småskala vannkraftproduksjon som har et stort potensial i Norge. Mulighetene kunne vært utnyttet enda bedre om Norge hadde fått etablert et grønt sertifikatmarked sammen med Sverige. Småskala vannkraft vil kunne gi et ekstra inntektsgrunnlag og styrke muligheten for fortsatt næringsdrift og bosetting i distriktene.

Jeg vil peke på at kraftsalg kan gi en viktig inntekt til gårdbrukere. Dette er en inntekt som vil kunne gi bønder en økonomisk plattform i en tid da inntektene fra tradisjonell gårdsdrift er presset. Det er viktig med en alternativ inntektskilde som kan gi fortsatt livsgrunnlag for gårdsbruk i kommunene. Bygging av småkraftverk innebærer at verdier bygges for framtidens generasjoner, og det gir grunnlag for næringsdrift og bosetting i kommunene. Fremskrittspartiet mener det er viktig å delegere konsesjonsmyndigheten for mikro- og minikraftverk til den enkelte kommune, noe som vi ser på som en styrking av lokaldemokratiet.

Jeg oppfatter det slik at Senterpartiet har liten tro på det lokale selvstyret når man ikke har tro på at kommunestyrene engang kan fastsette en ordførers lønn.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Arild Stokkan-Grande (A) [12:55:28]: Representanten Ib Thomsen sa innledningsvis at Fremskrittspartiet i denne debatten har blitt anklaget for å være et distriktsfiendtlig parti. Jeg har ikke hørt annet enn at de som tidligere har vært oppe på talerstolen, har påpekt forslaget fra Fremskrittspartiet – og hvilke konsekvenser det vil kunne få. Vi har kanskje tenkt at dette var distriktsfiendtlig politikk, men det var Fremskrittspartiet selv som sa det!

Fremskrittspartiet vil kutte bevilgningene til distriktspolitiske virkemidler med over 1 milliard kr. I landbruksoverføringene vil Fremskrittspartiet kutte med nær 6 milliarder kr. Fremskrittspartiets politikk vil, som alle skjønner, føre til en kraftig sentralisering med avfolkning av distriktene og store pressproblemer i byene.

Mitt spørsmål til Fremskrittspartiet er veldig enkelt: Hvorfor ønsker Fremskrittspartiet slike dramatiske endringer i Norge? Hva er det Fremskrittspartiet ønsker å oppnå med en slik sentraliserende politikk?

Ib Thomsen (FrP) [12:56:28]: Jeg hadde håpet at jeg gjennom innlegget mitt hadde avklart en del av spørsmålet som representanten stiller, men jeg kan prøve å gjenta det.

Fremskrittspartiet har andre virkemidler når det gjelder distriktspolitikken. Vi satser på vei og infrastruktur, noe som de fleste kommunene ber om. Vi vil gi mer selvrådighet til kommunene for at de selv skal styre sin egen hverdag, noe som representanten og det partiet han representerer, er sterkt imot. Jeg gav som eksempel dette med konsesjonsmyndighet for småkraftverk og mikrokraftverk, som kunne ha vært en bidragsyter i småkommunene. Det er noe som Arbeiderpartiet ikke ønsker å delegere ut til kommunene.

Så mitt svar er at satsing på infrastruktur og veier, og det at avgiftsnivået må ned, vil gjøre det mer interessant å bo i distriktene.

Rolf Reikvam (SV) [12:57:32]: Jeg vil starte med å gi ros til Fremskrittspartiet, for det er ikke ofte vi ser Fremskrittspartiets sanne ansikt så synlig som i denne innstillingen. I denne innstillingen er det en ren liberalistisk politikk som blir synliggjort. Det er markedet som skal bestemme hvor folk skal bo i dette landet, og de politiske styringer skal begrenses. Vi ser den populistiske kloa på noen få områder, spesielt når det gjelder veibygging – der skal politikerne altså være med på å øke bevilgningene. Men utover det er det markedet som skal styre denne utviklingen. Jeg er enig med Ib Thomsen i at det bor fremskrittspartifolk også i bygdene – det er vel kanskje der de bor, mange av dem iallefall. Så mitt spørsmål til Fremskrittspartiet blir: Bør dette – ut fra den liberalistiske tenkningen om at det er markedet som skal styre – være den siste gangen Stortinget debatterer distriktspolitikk?

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.

Ib Thomsen (FrP) [12:58:42]: Jeg blir skeptisk når jeg får ros fra SV. Hvis jeg blir kalt for populistisk fordi jeg hører på kommunene, ordførerne og kommunepolitikerne – ja, da er jeg gjerne populistisk.

Jeg tror ikke dette er siste gangen vi diskuterer distriktspolitikk i Stortinget, tvert imot. Jeg tror kanskje det blir viktigere og viktigere når vi ser alle de henvendelsene vi får fra småkommuner rundt omkring i landet – og de etterlyser spesielt veier. De siste henvendelsene nå er fra kommunene rundt Gardermoen. Miljøvernministeren kan ikke ta en avgjørelse på hvor den tredje rullebanen skal ligge, og låser all utvikling både i Ullensaker, Nannestad og Eidsvoll. Det er klart at vi kommer til å diskutere distriktspolitikk i framtiden når en regjering ikke kan ta så viktige avgjørelser!

Bjørg Tørresdal (KrF) [12:59:57]: Dersom Fremskrittspartiet hadde hatt flertall i Norge, ville vi fått et endret bosettingsmønster. Distriktspolitikken hadde vært helt annerledes hvis Fremskrittspartiet hadde fått bestemme, og ikke minst ville vi hatt en mye lavere matforsyning her i landet.

Jeg kommer fra matfylket Rogaland, og de ville nok klart seg med Fremskrittspartiets politikk på Jæren, der det er god inntjening og inntjeningsmuligheter, men i landbruket som drives i Ryfylke og ute i distriktene i Rogaland, ville vi sett massive nedleggelser. Da blir spørsmålet: Hva er det som er problemet med disse gårdene som ligger i Distrikts-Norge, som er helt avhengige av overføringer fra staten? Og når det gjelder veier – Fremskrittspartiet vil satse på veier ute i distriktene. Men ser ikke Fremskrittspartiet at med kutt i landbruket vil det være nedlagte bruk disse veiene vil føre til?

Presidenten: Før representanten Ib Thomsen får svare, vil presidenten minne representanten om å ta opp forslag.

Ib Thomsen (FrP) [13:01:00]: Jeg får notere meg at jeg skal fremme forslagene.

Representanten Tørresdal sier hun kommer fra et matfylke. Ja, mange påstår jo at de kommer fra et matfylke. Jeg kommer fra Akershus, og det produseres mat også i Akershus. Det er klart at landbruksnæringen er under press, og det er den fra alle hold. Det er en utvikling som har foregått over mange år, og det er noe som foregår i hele Europa. Dette tror jeg landbruket må tilpasse seg.

Jeg er uenig med representanten i at vi i Stortinget skal vedta hvor folk skal bo. Det er jeg helt uenig i. Jeg mener at folk selv må finne ut hvor de ønsker å bo, og hvilket livsgrunnlag det er i den enkelte kommune for å kunne bo der. Så Fremskrittspartiet er enig i – og Regjeringen er enig i – at vi ikke kan vedta hvor folk skal bo i dette landet.

Så ønsker jeg å ta opp de forslagene som er inntatt i innstillingen.

Presidenten: Representanten Ib Thomsen har teke opp dei forslaga han refererte til.

Replikkordskiftet er omme.

Kari Lise Holmberg (H) [13:02:33]: Det er ikke vanskelig å ha hjerte for hele dette langstrakte og flotte landet vårt. I Høyre mener vi at enhver må kunne velge hvor en vil bo og arbeide, men da må også forholdene legges til rette for en slik valgfrihet. Det er mennesket som skal stå i sentrum, også i distrikts- og regionalpolitikken.

Norge er et land med store variasjoner og rikt mangfold. Det er viktig å ta vare på og videreutvikle dette mangfoldet. Tro på egne krefter utløser nyskaping og vekst. Høyre ønsker å rendyrke en politisk ja-holdning. Derfor ønsker vi bl.a. å avskaffe den statlige boplikten på landbrukseiendommer. Vi mener det er riktigst at boplikten avgjøres lokalt. Derfor har vi også foreslått å fjerne delingsforbudet i jordloven § 12. Delingsforbudet innebærer en innskrenkning i grunneiers rett til å disponere over egen eiendom og skaper unødvendige hindringer for nye og kreative løsninger på gården. Det vil i framtiden være helt nødvendig å fokusere sterkest på positive sider og muligheter. I Høyre mener vi at meldingen i for liten grad legger opp til en slik offensiv politikk.

Det er viktig for oss å presisere at det ikke er staten som bygger landet, heller ikke i distriktspolitikken. Det er derimot statens oppgave å føre en politikk som legger til rette for at mennesker, virksomheter og institusjoner kan virke og skape verdier for seg selv og for samfunnet. Målet er å ta vare på hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og utløse verdiskaping i alle landsdeler. Det er viktig å utvikle vekstkraftige regioner i alle deler av landet og bevare hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Dette gjøres best ved å føre en stimuleringspolitikk i stedet for en reguleringspolitikk. Høyre mener det må åpnes for en mer offensiv bygdepolitikk, landbrukspolitikk, reiselivspolitikk, fiskeripolitikk, utdanningspolitikk og gründerpolitikk. Forholdene må legges til rette gjennom politiske vedtak.

Høyre har sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre foreslått at bestemmelsen om trygderettigheter ved svangerskap, fødsel og barneomsorg for selvstendige næringsdrivende må bli som for de offentlig ansatte. Ved å likestille gruppene fremmer vi kvinners muligheter for deltakelse i næringslivet. Dette er et distriktsvennlig og gründerfremmende forslag, som beklageligvis ikke har fått støtte hos regjeringspartiene. Like beklagelig er Regjeringens negativitet til konkurranseutsetting og løsninger innen OPS i samferdselssektoren. I stedet for å la lokale krefter vurdere mulighetene og ta beslutningene har vi nå en regjering som sier at det er staten som skal bestemme, og det er staten som skal bevilge midler. Tiltroen til det lokale virker å være større i taler enn i praksis.

Valgfrihet til bosted krever virksomheter i alle deler av landet. En større del av den verdiskapingen som skapes lokalt, må bli igjen i kommunene. Her er selskapsskatten et viktig virkemiddel. Den skal stimulere til økt aktivitet i kommunen. Høyre vil fortsatt arbeide for at kommunene skal få mer igjen av selskapsskatten. Høyre vil også øke det kommunale skattøret. Vårt budsjettforslag for 2007 har derfor en høyere kommunal skattøre enn Regjeringens. Det gir kommunene en mulighet til å beholde en større del av skatteinntektene til stimulans og til det beste for kommunene. Av de økte inntektene som kommunesektoren har fått i 2005 og i 2006, er over to tredjedeler økte skatteinntekter. Dette viser at regjeringen Bondeviks politikk virket. Mindre skatt har gitt økte inntekter og mer til velferd. Kommuneøkonomi er faktisk avhengig av mer enn størrelsen på de statlige overføringene. Økte skatteinntekter som følge av bedre rammebetingelser for næringslivet er svært viktig for kommunene.

Bosettingen i Distrikts-Norge sikres ikke først og fremst gjennom statlige arbeidsplasser og en serie offentlige virkemidler. Det aller viktigste for å sikre vekstkraftige regioner i hele landet er et næringsliv som er i stand til å ta vare på og skape nye, lønnsomme arbeidsplasser. Vi mener derfor at forbedring av norsk næringslivs betingelser er vårt viktigste distriktspolitiske virkemiddel. Uten et næringsliv som er i stand til å utnytte de store mulighetene til verdiskaping, vil vi være ute av stand til å nå våre ambisiøse mål på dette området. Hovedutfordringen i de mest utsatte områdene er at folk ikke får lov til å ta i bruk lokale fortrinn og naturressurser, samt store avstandsulemper grunnet distriktsfiendtlige avgifter på transport.

Jeg vil hevde at debatten om distrikts- og regionalpolitikken altfor ofte blir en diskusjon om ulike støtteordninger. Det er langt viktigere å sikre rammebetingelser for konkurranseutsatt næringsliv. Skatte- og avgiftslettelser for næringslivet truer ikke velferden, men gir snarere rom for mer velferd gjennom økt verdiskaping. Kaken til fordeling blir større, både i sentrale strøk og i Distrikts-Norge.

Jeg synes det mangler mye på forståelsen når regjeringspartiene konsekvent har negative karakteristikker av Høyres skattepolitikk. Vårt mål med den økonomiske politikken er å videreutvikle det norske samfunnet, skaffe arbeid til alle, øke verdiskapingen, få til en rettferdig fordeling og stimulere til en langsiktig og bærekraftig utvikling.

I motsetning til regjeringspartiene mener Høyre at konkurranse stimulerer skaperkraft og virketrang hos den enkelte. Konkurranse virker skjerpende og er en viktig drivkraft for å få til utvikling og forbedring av velferdstilbudet i lokalsamfunnet. Samtidig er konkurranse en forutsetning for at norske bedrifter skal ha konkurranseevne internasjonalt, og det har vi gode tradisjoner for. Den historiske kontakten Kyst-Norge har hatt med omverdenen, vil jeg framheve. Det er viktig at vi fortsetter å være i stand til å konkurrere internasjonalt. Vi må jobbe for åpnere grenser, og vi må føre en handelspolitikk som gjør oss i stand til å ivareta og utvikle arbeidsplassene i Distrikts-Norge. Dette gjelder ikke minst de tunge eksportnæringene langs kysten.

Det gode bosted utvikles ved at vi i større grad enn nå flytter ansvar og myndighet til lokalt nivå. Best og mest velferd blir det når de som er nærmest utfordringene, får bestemme hvordan pengene skal brukes. Høyre er sterkt imot at det opprettes et nytt regionalt nivå, som vil svekke det lokale selvstyret. Heldigvis registrerer vi nå at det også internt i Regjeringen og i regjeringspartiene er krefter som ikke ønsker å utvide byråkratiet med dette unaturlige og unødvendige regionnivået. Det viktigste må være å bruke de offentlige ressursene på områder som kommer innbyggerne direkte til gode. I Høyre vil vi framheve at selv om vi ønsker å flytte mer makt til kommunen, er det viktig at den enkelte skal være trygg på at han heller hun har tilgang til grunnleggende offentlige tjenester, som utdanning, helse og omsorg.

Det er definitivt ikke slik at Høyre ønsker å bygge ned gode tiltak eller avvikle virkemiddelapparatet. Vi mener det i en del tilfeller kan være nødvendig med offentlig innsats, men det må være et supplement. Virkemiddelapparatet bør ikke brukes der private kan og vil gjøre jobben uten offentlig innblanding. Dessuten mener vi at de offentlige virkemidlene skal prioriteres og rettes mot gründervirksomhet. Idéskaping og kreativitet som fører til ny utvikling, trenger ofte bistand for å kunne realiseres. Vi er klar over den belastningen et samfunn får når viktige hjørnesteinsbedrifter legges ned.

Vi er likevel skeptiske til at vi gjennom tid har bygget opp en betydelig parallell virkemiddelstruktur. For 2006 bevilges det omtrent like mye til regional utvikling og nyskaping i kommunene og fylkeskommunene som til det statlige virkemiddelapparatet. Vårt utgangspunkt er at sysselsetting er grunnlaget for bosetting, uansett landsdel eller distrikt, og at det er et generelt behov for et godt og forutsigbart virkemiddelapparat over hele landet. Men virkemiddelapparatet må være oversiktlig og serviceinnstilt. For å sikre dette fremmer vi i dag sammen med Fremskrittspartiet et forslag om en «evaluering av det offentlige virkemiddelapparatet for bedriftsrelatert støtte».

Det må være riktig å framheve at flere av våre offentlige velferdsordninger har sin opprinnelse i det frivillige arbeidet. Frivillig sektor har en egenverdi. Det som skapes ut fra et frivillig engasjement, viser seg i ettertid å være et bidrag til å skape et godt lokalsamfunn.

Høyre mener at å definere alle samfunnsoppgaver som en del av statlig eller kommunal sektor kan frata oss de goder som følger av et fritt, rikt og sterkt sivilt samfunn med frivillige initiativ. Vi ønsker oss en samfunnsutvikling som innebærer at vi tar vare på og videreutvikler det arbeidet som gjennom generasjoner er båret fram av idealisme. Det er viktig å gi frivilligheten gode vilkår. I enkelte tilfeller betyr det å gi mer penger, men slett ikke alltid. Noen ganger handler det vel så mye om å gi frihet, lempe på byråkratiske regelverk og ikke sette unødvendige hinder i veien for det private initiativ.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Silvia K. Kosmo (A) [13:12:47]: Høyrepartiet Fremskrittspartiet er jo det partiet som ligger Høyre nærmest. Som nevnt tidligere i innlegg, har Fremskrittspartiet desidert mest penger å bruke til gode formål neste år, hele 23 flere oljemilliarder. Men det gjelder ikke de distriktspolitiske virkemidlene. Her kuttes det kraftig. Fremskrittspartiet nærmest halverer bevilgningene. Det samme gjør de på landbruksområdet.

Distriktspolitikken er vel ikke akkurat et hjertebarn for Høyre – slik jeg leser det – men kan Høyre være med på å diskutere kutt i denne størrelsesordenen med Fremskrittspartiet? Kan de i det hele tatt diskutere halvparten av de kuttene som Fremskrittspartiet ønsker?

Kari Lise Holmberg (H) [13:13:35]: Jeg trodde et øyeblikk at representanten spurte feil parti.

Høyre har sin egen, selvstendige politikk. Jeg har akkurat nå redegjort i nærmere 10 minutter for vår distriktspolitikk. Vi har også vår egen økonomiske politikk.

Jeg skjønner at representanten vil inn på et framtidig samarbeid. Høyre har sagt at vi ønsker å jobbe for et bredt borgerlig samarbeid – med Venstre, med Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti – for å få til et flertall. Men i et samarbeid må alle gi, og alle må ta. En kan ikke på forhånd låse seg i bestemte standpunkter før en forhandlingssituasjon.

Rolf Reikvam (SV) [13:14:38]: Mitt spørsmål har ikke noe med framtidig samarbeid å gjøre, men det har med ideologisk slektskap å gjøre.

Jeg registrerer at i denne innstillingen har Høyre distansert seg fra Fremskrittspartiet, i og med at de i en slags innledningsdel har skrevet sin egen innledning. Men går vi videre i innstillingen, ser vi at Høyre og Fremskrittspartiet har skrevet seg sammen på flere viktige områder.

Som jeg sa i mitt spørsmål til Ib Thomsen, har Fremskrittspartiet i denne innstillingen synliggjort sitt sanne ansikt, sitt sterkt liberalistiske ansikt, der det er markedet som skal være rådende for denne delen av norsk politikk.

Mitt spørsmål til Høyre blir: Føler Høyre noe slektskap med det som Fremskrittspartiet har servert i denne innstillingen? Har de behov for å distansere seg fra noe av dette som Fremskrittspartiet så tydelig synliggjør i denne innstillingen?

Kari Lise Holmberg (H) [13:15:47]: Høyre står godt plantet på egne bein i distriktspolitikken. Mitt svar blir det samme som til forrige representant: Vi står trygt plantet på den borgerlige side i politikken. Det gjør også Fremskrittspartiet. Det gjør Kristelig Folkeparti, og det gjør Venstre, i våre øyne. Derfor ønsker vi et samarbeid.

Vi føler ikke nå at det er noe grunnlag for å ta avstand fra noen av de partiene, men vi sier helt klart og tydelig at når flere partier skal jobbe sammen, må det forhandlinger til. Det blir å gi og ta, men utgangspunktet må uansett være positivt.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [13:16:40]: Både i innstillingen og i innlegget er Høyre og Holmberg for veldig mange gode ting. De er for et levende landbruk. De er for en aktiv samferdselspolitikk, og de er for en bedre avgiftspolitikk og en bedre kulturpolitikk. Det er bra å være for ting. Men i sitt statsbudsjett kutter Høyre 1,5 milliarder kr til landbruket, 30 000 kr pr. årsverk. Det slår i hjel det en skriver i meldingen.

I forrige periode var det motstridig at kommunalministeren måtte gå videre i forhold til å gjeninnføre differensiert arbeidsgiveravgift. Jeg regner med at representanten Holmberg er fornøyd med at det har skjedd. I forrige periode sa samferdselspolitisk talsmann, Petter Løvik, at det var en utopi at en skulle nå målet i NTP om 2 milliarder kr mer enn det Høyre hadde foreslått. Nå er Høyre tydeligvis fornøyd med at vi klarer å få til det dere karakteriserte som en utopi i forrige periode.

Dere la fram en rapport fra et distriktspolitisk utvalg for en måneds tid siden. Der foreslår dere sertifikat for 16-åringer. Vil det gå inn i samme kategori som resten av de store ordene, uten at en følger det opp?

Presidenten: Presidenten vil minne om at all tale skal gå gjennom presidenten.

Kari Lise Holmberg (H) [13:17:45]: Forslaget om sertifikat for 16-åringer ligger i et arbeidsdokument som et distriktspolitisk utvalg har utarbeidet. Det er nå til høring i partiet. Jeg kan ikke ta standpunkt til det før høringsinstansene har gjort seg ferdig.

Jeg er litt opptatt av at representanten framhever at vi alltid snakker så pent og positivt om mange ting. Det griper jeg fatt i, for jeg tror at en positiv holdning, en positiv velvilje, det å være et ja-parti, skaper mange grunnleggende positive krefter i samfunnet vårt. Slipp bøndene fri, la dem være kreative, i stedet for å øke byråkratiet og stoppe mange positive virkemidler. Noe av det jeg faktisk bekymrer meg mest over ved den nåværende regjering, er at man legger lokk på veldig mye av det som kunne vært positive initiativ.

Distriktspolitikk er ikke bare å dele ut penger. Det viktigste er å ta store grep i en helhetlig sammenheng.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Rolf Reikvam (SV) [13:19:09]: Det meste av perioden etter krigen har vært en sammenhengende periode med nedbygging av distriktene. Sentraliseringen skyldes flere forhold. Den viktigste forklaringen er endringer i næringsstrukturen, først og fremst den sterke sysselsettingsreduksjonen i primærnæringene. En aktiv distrikts- og regionalpolitikk for å snu utviklingen og motvirke videre sentralisering til de store byene er viktig av flere grunner:

• For det første er det å opprettholde levende bygder og tettsteder en verdi i seg selv. Det er en forutsetning at vi har levende bygder og tettsteder, og at folk har reelle bosettingsalternativer, noe alle partier gjør til et viktig poeng i denne innstillingen.

• For det andre er det nødvendig for å ta vare på kulturlandskapet, som igjen på lengre sikt er en forutsetning for en levende reiselivsnæring. Tilgroing av natur og landskap har kommet langt allerede.

• For det tredje er det nødvendig for å utnytte ressursene lokalt og regionalt.

Jeg misliker debatten om hvilke deler av landet som står for verdiskapningen. De ulike deler er avhengige av hverandre. Selv om olje- og gassvirksomhet hovedsakelig foregår langs vestlandskysten og nordover, og dette er næringer som genererer store valutainntekter, blir det like galt å hevde at verdiskapningen foregår der, som å påstå at det er Oslo-regionen som står for den viktigste verdiskapningen. Vi er avhengige av hverandre, og levende distrikter er like viktig for verdiskapning som levende byer og storsteder.

Det er bra at meldingen understreker at statlige virkemidler skal utvides og styrkes. Det er meget bra at vi i 2007 igjen skal kunne bruke differensiert arbeidsgiveravgift. Det skulle faktisk bare mangle. Det blir litt patetisk når en i innstillingen har behov for å gi ros til de ulike regjeringer. Differensierte avgifter er kanskje det mest treffsikre virkemiddelet for å styrke sysselsettingen i distriktene.

Det er bra at vi skal få en enda mer bevisst satsing på infrastruktur, som bredbånd og økte bevilgninger til samferdsel. Skal vi likevel lykkes, er det to utfordringer vi må klare.

For det første må vi styrke det regionale politiske nivået, for det er den eneste motvekt vi kan ha mot den markedsliberalismen som Fremskrittspartiet er eksponent for. Hvis vi ikke klarer å etablere et regionalt politisk nivå, som har en størrelse og en struktur som er slik at viktige politiske områder kan legges dit, taper vi denne kampen. Det er det første som det må legges til rette for. Den debatten skal vi ta i neste runde, når vi får regionalmeldingen.

For det andre må vi sentralt og for så vidt også regionalt klare å ikke tenke sektorvis. Vi er nødt til å tenke tverrsektorielt. Nøkkelen til å lykkes går gjennom en tverrsektoriell tenkning, og nøkkelen til den tverrsektorielle tenkningen går gjennom utdanning og forskning.

Høyskolen har et tungt ansvar som regional utviklingsaktør. Det undrer meg ofte hvor sterkt opptatt disse aktørene er av å få endret rollen til å være nasjonale institusjoner, altså institusjoner som går fra å være regionale institusjoner og ha et regionalt ansvar til å ønske et nasjonalt ansvar. De ønsker altså å bli universiteter. Rollen som utviklingsaktør skal ha betydning for utdanningstilbud og forskningsprioriteringer. De strategiske høyskoleprogrammer må utvides og styrkes. Det vi sa i forskningsmeldingen om tettere bånd mellom utdanningsinstitusjonene og forskningsinstituttene, må gjennomføres. For å bli en god og tung regional utviklingsaktør er de regionale høyskolene nødt til å ta utgangspunkt i regionale behov og fortrinn, både på forskningssiden og på utdanningssiden.

Helt til slutt – jeg ser at tiden går, det gjør den jo uansett om jeg står her – til dette med sektortenkning: Jeg kan gi ett eksempel, som går på forsvar og utdanning. Det er jo et tankekors at Krigsskolen fortsatt skal ligge her i Oslo, når vi har store muligheter til å legge den i distriktet, til Rena. Det er en utfordring å få til. Der har vi en spennende mulighet til å gjøre noe regionalt.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per-Willy Amundsen (FrP) [13:24:35]: Ett av de kanskje viktigste virkemidlene i forhold til å utvikle ny næring, enten det er sentralt eller regionalt i distriktene, er at man som stat legger til rette den infrastrukturen som er nødvendig, bl.a. utdanning og forskning.

Jeg skal bare kort lese fra en komitemerknad:

«Gode universiteter og høyskoler og økt forskningsaktivitet er en forutsetning for en helhetlig utvikling i nordområdene.»

Her slår man altså fast at det må satses på kunnskap i nordområdene for å få det løftet som nordområdene skal få. Hvordan føles det da for representanten Reikvam fra SV å være med i en regjering, å være grunnlag for en regjering, som faktisk kutter i kunnskap?

Rolf Reikvam (SV) [13:25:38]: Det var et litt merkelig spørsmål.

For det første må jeg si at det føles godt å være med i denne regjeringen. Men det er jo bare en følelse som jeg har, og jeg vil gi uttrykk for at det er en god følelse.

At vi kutter eller reduserer og ikke satser på utdanning, er positivt galt. Vi satser på utdanning, helt fra grunnskole, videregående skole og opp til universiteter og høyskoler. Det har vært en bevisst satsing på universiteter og høyskoler, og vi vet at forskningsinnsatsen i 2007 blir høyere enn den har vært noen gang tidligere.

Når det gjelder utdanning og forskning, er det slik, slik som jeg leser budsjettet – nå snakker vi om budsjettet, vi snakker ikke om denne innstillingen – at det er en god og sterk satsing, både på grunnskole, videregående skole og på høyere utdanning.

Bent Høie (H) [13:26:54]: Jeg hadde egentlig tenkt å ta en annen replikk, men det svaret som kom nå, forundret meg så mye at jeg er nødt til å følge det opp.

Representanten brukte mye av sitt innlegg til å snakke om betydningen av de regionale høyskolene som utviklingsaktører. Jeg synes derfor det er rart at ikke regjeringspartiene kan være med på en merknad i innstillingen der man sier at det er positivt at noen av disse også har ambisjoner om å bli universiteter, så lenge ett av kriteriene for å bli universitet er at en gjenspeiler det lokale næringsliv og de lokale særegenhetene.

Men spørsmålet mitt går på: Hva er det representanten Reikvam har oppdaget i statsbudsjettet når det gjelder forskning, som hans egen finansminister ikke har oppdaget, siden finansministeren i redegjørelsen for statsbudsjettet i Stortinget sa at det var en realnedgang i innsatsen på forskning? Jeg vil gjerne at representanten redegjør for hva han har oppdaget som finansministeren ikke har oppdaget.

Rolf Reikvam (SV) [13:27:59]: La meg først dvele litt ved det som er sagt innledningsvis om universiteter og høyskoler.

Universiteter er nasjonale institusjoner med et nasjonalt ansvar. Høyskolene har etter loven og etter det som er sagt i Stortinget, og det som er skrevet av Stortinget, et tydeligere regionalt ansvar. De skal være regionale utviklingsaktører. I denne innstillingen diskuterer vi ikke dette. Dette er ikke en innstilling for å diskutere høyskoler og universiteter. Dette er klargjort tidligere. Vi har definert hva som skal til for at høyskolene skal kunne oppfylle krav for å kunne få universitetsstatus, så det diskuterer vi overhodet ikke. Det vi understreker, og det vi er opptatt av i denne innstillingen, er at de har et regionalt utviklingsansvar. Det er fryktelig viktig, for det er jo disse institusjonene som kan bli de tunge tverrsektorielle aktørene, som kan bli de helt sentrale pådriverne når det gjelder regional utvikling.

Bjørg Tørresdal (KrF) [13:29:12]: Representanten Reikvam snakket varmt om virkemiddelapparatet og sa at dette måtte styrkes for å kunne drive en god distriktspolitikk. Var det ren ønsketenkning, eller lå det i det at det skal desentraliseres? Det er mitt spørsmål nr. 1.

Videre snakket han varmt om å styrke det regionale nivået politisk, og at det var viktig å jobbe tverrsektorielt. Selv om ikke regionalmeldingen er lagt fram, hørte jeg mellom linjene her at skal man få til en god distriktspolitikk, må man få til omfattende endringer i regionalmeldingen. Er det riktig oppfattet?

Rolf Reikvam (SV) [13:29:56]: Nå diskuterer vi ikke regionalmeldingen. Det får vi anledning til. Kanskje allerede fra neste fredag er vi i gang med å diskutere denne regionalmeldingen, da vet vi hva som står der.

Men jeg tror som sagt det er viktig å bruke tunge regioner ut fra en politiseringstenkning. Vi hadde en maktutredning for noen år siden som avdekket at det har skjedd en maktforskyvning fra politiske organer til marked, til internasjonale organer og til rettsapparatet. Jeg tror det er viktig at vi nå begynner å snu den utviklingen. Hvis vi skal greie det, er det viktig at vi klarer å bygge opp regionale strukturer som har en størrelsesorden som gjør at vi kan flytte makten og beslutningsmyndigheten ut til regionene.

Også for meg er dette et spørsmål om å politisere Norge igjen, som et motstykke til den liberaliseringen som vi har sett de siste årene.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Bjørg Tørresdal (KrF) [13:31:14]: Regjeringen har levert en distriktsmelding som løfter distriktene og satser på kommunene. Det er Kristelig Folkeparti enig i, og vi støtter denne satsingen. Meldingen fokuserer på en styrking av kommuneøkonomien, en gjeninnføring av differensiert arbeidsgiveravgift, arbeid med samferdsel og infrastruktur. Temaer som næringsutvikling, utdanning og forskning, bioenergi, kultur, helse og velferd, bostedsutvikling, lokalisering av statlige virksomheter og arealbruk blir tatt opp.

Det er viktig for Kristelig Folkeparti å opprettholde bosettingsmønsteret i landet vårt. Forholdene må legges til rette for en positiv utvikling i hele landet. Vi mener at fokuset gjennom ulike virkemidler må flyttes fra fraflytting til tilflytting. Vi må fokusere på de enorme mulighetene som finnes. Spennende og kompetansebaserte arbeidsplasser må skapes ved at det utvikles kunnskapsparker og næringshager ute i distriktene. Dette vil kunne danne nettverk og næringsklynger som er nødvendige for å etablere samarbeid og gjensidig kompetanse for å utvikle nye arbeidsplasser. En slik politikk vil motvirke sentralisering og bygge opp under sterke regioner.

Kommunene er den viktigste leverandøren av grunnleggende velferdstjenester i samfunnsfellesskapet. Kristelig Folkeparti er fornøyd med at opptrappingen av kommuneøkonomien som begynte under regjeringen Bondevik II, blir fulgt opp av den sittende regjering. Videre gjør også økte skatteinntekter det mulig med økt satsing i kommunene, og dette er et resultat av en god skatte- og næringspolitikk under regjeringen Bondevik II.

Kristelig Folkeparti etterlyser den langsiktige opptrappingsplanen som Regjeringen varslet i Soria Moria-erklæringen. Hvis kommunene skal våge å ansette flere i omsorg og utdanning, er de avhengig av en forutsigbar økonomi.

Norsk landbruk står overfor en betydelig omstilling. Internasjonalt øker presset for mer frihandel, og i tillegg er forbrukerne mer bevisste og ønsker både mer kvalitet og lavere priser. Behovet for ytterligere effektivisering og nye inntektsmuligheter setter nye krav og mål for mat- og landbrukspolitikken.

Kristelig Folkeparti mener at et aktivt landbruk i alle deler av landet er et viktig virkemiddel for å opprettholde hovedtrekkene i dagens bosettingsmønster og et levende kulturlandskap. Dette medfører at en må legge til rette for en variert bruksstruktur som både tar hensyn til tradisjonelle familiebruk og gir mulighet for ulike samarbeidsformer. Vi må ha gode ordninger ved generasjonsskifter og annen overtakelse av landbrukseiendommer.

Den frivillige sektoren er en forutsetning for et rikt liv i distriktene, og Kristelig Folkeparti mener at idealisme og dugnadsånd fortsatt bør belønnes og oppmuntres. Jeg vil framheve den betydningen frivillig engasjement i lokalsamfunnet har for bredden i fritids- og kulturtilbudene i store deler av landet vårt. For å bevare dette er det viktig at vi følger opp med nasjonale føringer. Folkehøyskolene f.eks. har alltid vært og vil alltid være en viktig sak for Kristelig Folkeparti, og vi er veldig fornøyd med at Regjeringen har imøtekommet oss på dette i forbindelse med statsbudsjettet.

Jeg vil understreke betydningen av å ha et ungt fokus i distrikts- og regionalpolitikken. Skal vi få til at unge flytter tilbake til bygda og færre flytter fra, er det viktig å føre en attraktiv politikk for denne gruppen. Vi må satse på unge entreprenører. Flere unge mennesker må motiveres til å ta skrittet fra idé til bedriftsetablering. Arbeidet som drives med entreprenørskap i skolen, er spennende i denne sammenheng. Utvikling av ideer og etablering av bedrifter som en del av skolehverdagen er et målrettet og nødvendig arbeid for å gjøre oss til en nasjon med flere entreprenører.

Norge er et fantastisk land med store variasjoner i geografi og bosetting. Vi må ha en offensiv bypolitikk for byene våre og en spenstig distriktspolitikk for å bevare og videreutvikle distriktskommuner og småsamfunn. Det er heldigvis flertall i denne sal for å sikre levende bosetting i hele landet. Det betyr at vi må ha ulike ordninger for de ulike delene av landet. Det nytter ikke med samme politikken for Utsira som for Oslo. For Kristelig Folkeparti er distriktspolitikken viktig, fordi vi tror på levende lokalsamfunn.

Jeg tar opp alle forslag som Kristelig Folkeparti er med på i innstillingen.

Presidenten: Representanten Bjørg Tørresdal har teke opp dei forslaga ho sjølv refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Ib Thomsen (FrP) [13:36:38]: Det står i en merknad fra Kristelig Folkeparti at man «er kjent med at ledigheten for innvandrere er større enn for befolkningen for øvrig. Det er derfor viktig at en har en offensive tiltak som for eksempel lønnstilskudd».

Hvordan har Kristelig Folkeparti tenkt seg dette tiltaket når det gjelder finansiering overfor kommunene, overfor private, og hvordan skal dette gjennomføres?

Bjørg Tørresdal (KrF) [13:37:10]: Arbeidsledigheten er tre ganger så stor for innvandrere som for befolkningen for øvrig. Det er bekymringsfullt, både fordi det er vanskelig for den enkelte innvandrer som igjen og igjen søker jobb, og fordi samfunnet trenger arbeidsinnsatsen til innvandrerne. Vi tror vi må gjøre mange ting. En av de ordningene vi foreslo, var en ordning med lønnstilskudd, fordi det virker, fordi det gir arbeidstrening for en innvandrer på en norsk arbeidsplass, og fordi det er lettere å få ny jobb når man allerede er i arbeid.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [13:37:53]: Representanten Tørresdal begynte sitt innlegg med å fullrose Regjeringen for satsingen på samferdsel, for gjeninnføringen av differensiert arbeidsgiveravgift og for kommuneøkonomien. Det er gledelig at en er enig i at det nivået som er lagt, som Kristelig Folkeparti var imot i forrige periode, er fornuftig, og at det er bra at det kommer en regjering som er offensiv og gjeninnfører DA, og som ikke minst er offensiv i forhold til kommuneøkonomien. Vi husker for bare ett år tilbake, da Kristelig Folkeparti stemte imot å øke satsingen på kommuneøkonomien fra litt under 2 milliarder kr til 5,7 milliarder kr, noe som har blitt til 11,6 milliarder kr på grunn av alle mulige andre omstendigheter som har hjulpet til. Jeg er veldig fornøyd med at Kristelig Folkeparti slutter seg til alle de satsingene som Regjeringen har gjennomført, og som de ikke fikk til i forrige periode. Jeg regner med at også representanten Tørresdal er fornøyd med det.

Til slutt har jeg et spørsmål: Det undrer meg lite grann når dere nå fremmer en opptrappingsplan i forhold til kommuneøkonomien. Synes dere det er troverdig, når dere selv stemte imot den satsingen som allerede har skjedd? Er det ikke da viktigere å vise til tiltak enn å ha en opptrappingsplan?

Presidenten: Presidenten vil minne om at all tale skal gå via presidenten.

Bjørg Tørresdal (KrF) [13:39:08]: Jeg skal prøve å svare kort på et ganske omfattende spørsmål.

Kristelig Folkeparti er glad for opptrappingen av kommuneøkonomien, og glad for en næringspolitikk som fører til økte skatteinntekter, som også bedrer kommuneøkonomien. Kommunene har som kjent flere inntektskilder, men overføringer fra staten er viktig, og vi er glade for opptrappingen. Når vi etterlyser en forpliktende opptrappingsplan, er det for å ta Soria Moria-erklæringen på alvor. Der står det nemlig både at en skal ha råd til 10 000 nye årsverk innen helse og omsorg, og at en skal ha en opptrappingsplan for kommuneøkonomien. Hvis kommunene skal våge å satse så offensivt som Regjeringen legger opp til, må de være sikre på at det ikke blir lavere trappetrinn i fortsettelsen når det gjelder kommuneøkonomien.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.

André N. Skjelstad (V) [13:40:24]: Venstre vil ha en verdiskapingspolitikk for hele landet. By og land er gjensidig avhengige av hverandre. Store deler av verdiskapingen skjer i distriktene.

En moderne distriktspolitikk vil være å legge til rette for at næringslivet kan utvikle seg, samtidig som det offentlige tilbyr tjenester som gjør det mulig å skape mangfoldige og attraktive lokalsamfunn. Venstre vil satse spesielt på viktige distriktsnæringer som reiseliv, kulturbasert næringsvirksomhet, landbruk og fiskeri, og vil fortsette arbeidet med å flytte ut statlige arbeidsplasser. Venstre deler mange av Regjeringens målsettinger med distrikts- og regionalpolitikken, men både når det gjelder strategier og tiltak, velger vi av og til ulike veier.

Når det gjelder gjeninnføring av den differensierte arbeidsgiveravgiften, støtter vi Regjeringen i at det er et av de beste og mest treffsikre tiltakene i distriktspolitikken. Vi er derfor glad for at det arbeidet som både den forrige og denne regjeringen har lagt ned, har lyktes. Vi støtter også opp om en vurdering av å gjeninnføre fraktutjevningsordningen.

Fylkeskommunene er i dag tildelt et særlig ansvar for regional utvikling. Venstre ønsker at dette ansvaret skal styrkes. For at en skal lykkes med det, trenger fylkeskommunene en ny organisering og økte ressurser. Venstre vil derfor legge til rette for det nye fylket, en enhetsfylkemodell som samler fylkeskommunens og Fylkesmannens forvaltningsoppgaver i ett organ, og som får overført en rekke oppgaver fra staten. Med en ny og sterkere enhetsfylkeorganisering er det Venstres ambisjon at eierskapet til sykehusene flyttes tilbake til fylkene. Med et sterkere fylke vil kommunene også få en etterlengtet regional utviklingsaktør og en sterkere samarbeidspartner. Venstre er bekymret for at Regjeringens forslag til ny oppgavefordeling og nye regioner vil forsterke sentraliseringen, spesielt når sykehusene ikke blir en del av reformen. Vi ser i dag omfattende planer for sentralisering av helsetilbud. Sentraliseres et ytterligere stort antall arbeidsplasser i denne sektoren, sentraliseres befolkningen tilsvarende.

Tilgang på arbeidskraft blir en av hovedutfordringene for både bedrifter og offentlig sektor i Norge, ikke minst i distriktene. Derfor trenger vi et mer fleksibelt arbeidsliv. Industrialderens regulering av arbeidsmarkedet er ikke alltid i tråd med kunnskapsøkonomiens krav til fleksibilitet. Samtidig må loven tilpasses det nye arbeidslivets behov for fleksibilitet og individuelle løsninger. Venstre ønsker en arbeidslovgivning som balanserer bedriftenes behov for raske omstillinger med arbeidstakernes behov for forutsigbarhet og trygghet. Som nevnt er også Venstre opptatt av at en vekst i det offentlige ikke må gå på bekostning av det private næringslivet. I distriktene er dette en spesielt stor utfordring. I mange distriktskommuner er kommunene lønnsledende. Dette tapper det lokale næringslivet for arbeidskraft og demper ofte gründerlysten. En sterk kommuneøkonomi må ikke bli en sovepute for det lokale næringslivet. Venstre vil ha en mangfoldig satsing på inkubatorordningen, Ungt Entreprenørskap og elevbedrifter. Det er særlig viktig å gi ungdom kunnskap om det å starte og drive en bedrift eller et foretak, og å stimulere eldre ungdom til å bosette seg i distriktene etter endt utdanning. Ikke minst er det viktig å sette inn tiltak rettet mot kvinnelige innovatører og gründere. En slik satsing vises igjen i Venstres alternative budsjett for 2007.

Venstre savner et sterkere engasjement fra Regjeringen for å avklare hovedstadsregionens framtidige posisjon og utvikling. Norge har vært preget av en balansert utvikling mellom by og land, men vi ser nå tendenser til en sterkere sentralisering rundt hovedstadsregionen. Samarbeidsregjeringen varslet rett før sin avgang en stortingsmelding om dette temaet. Like viktig som å få bekreftet kunnskapen om hvorfor folk flytter fra distriktene, er det å få ny kunnskap om hvilke krefter som driver hovedstadsregionen, og hvordan denne regionen skal bidra til å balansere sin vekst framover. Vi vil derfor oppfordre Regjeringen til å sette fortgang i arbeidet med en hovedstadsmelding.

Det er videre viktig å se på reguleringen av de enkelte næringer, slik som landbruket og energisektoren. Matproduksjonen i Norge holder seg stabil, men på færre bruk. Det er en utfordring å opprettholde de små brukene som boplasser. Vi ser imidlertid en stadig større etterspørsel etter fritidsbaserte bruk samt nye næringer som grønn omsorg. Vi ser også stadig større betalingsevne for slike produkter. Venstre fikk i forrige regjering gjennomslag for mindre regulering av små gårdsbruk. Dette har ført til økt kjøpelyst når det gjelder små gårdsbruk, bl.a. for hestehold, hundehold og annet. Dette fører til bosetting og mangfold i bygdene. Vi beklager at Regjeringen nå vurderer å reversere til mer ensidighet og devaluere store verdier som ligger i små bruk, ved å stramme inn boplikten og omsetningen av små landbrukseiendommer.

Vi ser også at det er mulig å vri etterspørselen etter oppvarming i retning av mer bioenergi. Dette krever imidlertid tiltak som grønne skatter og grønne sertifikater, slik Venstre vil. I tillegg er det viktig å fortsette arbeidet med holdninger i landbruket. Svartmaling og sutring må ikke få dominere næringen hvis vi skal få økt rekrutteringen.

Det er også viktig å peke på reiselivsnæringens betydning for distriktene, ikke minst som kvinnearbeidsplass. Dessuten er dette en viktig eksportnæring. Venstre etterlyser derfor en reiselivsmelding.

Til slutt vil jeg si at det generelt sett er lite i denne meldingen å være uenig om. Det er i hovedsak en sammenstilling av eksisterende politikk innenfor ulike sektorer. Utfordringen er det som ikke sies, og som Regjeringen ikke er tydelig på. Når gode intensjoner og praksis spriker, som i dette tilfellet, blir intensjonene mindre verdt.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [13:45:45]: I forbindelse med framleggingen av statsbudsjettet bekymret representanten Sponheim seg for at det kunne bli renteøkning og gå ille med landet hvis man brukte en halv milliard mer enn det Venstre foreslo i sitt budsjett. Det Venstre valgte å kutte i, var kommuneøkonomien. Men i distriktsmeldingen kommer Venstre med forslag om at man skal ha en flerårig opptrappingsplan for kommuneøkonomien.

Ser representanten at det her er en inkonsekvens, når man i en omgang skriker opp om at man bruker for mye penger til kommunene, og i neste omgang fremmer forslag om en opptrappingsplan – og det så å si på samme tidspunkt?

André N. Skjelstad (V) [13:46:22]: Det ligger ingen inkonsekvens i dette.

Som vi så gjennom hele 1990-tallet, var mye av opptrappingen som skjedde innenfor kommunal sektor, intensjoner. Det ble krevd at her skulle det iverksettes både HVPU-reform og andre reformer.

Venstre er bekymret for at vi her ikke har en plan. Samtidig er det et helt klart signal at vi var enige i det første framlegget, før det kom nye penger – hvor de nå enn kom fra. Men vi ønsker å bremse litt, for vi er redd for at en økning av renten vil få langt verre konsekvenser for kommuneøkonomien. 1 pst. renteøkning vil bety 800 mill. kr økning – kontra de 500 mill. kr som Regjeringen har foreslått. Det vil bli tungt for kommunene.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.

Statsråd Åslaug Haga [13:47:36]: I Soria Moria-erklæringa lovet Regjeringa å gjennomføre et distriktspolitisk løft. Ambisjonene for dette løftet er klare. Folk skal ha reell valgfrihet når det gjelder valg av bosted, og vi skal ta hele landet i bruk for å styrke verdiskapinga.

Dette vil etter Regjeringas vurdering bidra til det overordnede målet om å opprettholde bosettingsmønsteret i alle deler av landet, et mål det er stor oppslutning om i Stortinget. Innholdet i politikken for å nå disse målene ble konkretisert i stortingsmeldinga som blir behandlet i dag. Innsatsen er knyttet til tre sentrale strategier:

• 1. arbeidsplasser der folk bor

• 2. likeverdige tjenestetilbud

• 3. attraktive steder

Regjeringa bygger disse tre strategiene på alle de mulighetene som fins i Distrikts-Norge, alle de ildsjelene som vil og kan i Distrikts-Norge, og ikke minst alle de kvinnene og ungdommene som vil i Distrikts-Norge.

Distrikts- og regionalpolitikken må alltid være en blanding av innsats gjennom sektorpolitikken og særskilte distrikts- og regionalpolitiske virkemidler. Det er i samspillet mellom den såkalt brede og smale distriktspolitikken at vi kan gi folk i Distrikts-Norge likeverdige muligheter og dermed reell valgfrihet med hensyn til bosted.

Regionalpolitikken, forstått som romlig politikk, angår alle deler av landet, men utfordringene ligger først og fremst i den sterke sentraliseringa. Vilkårene for å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret har endret seg i de siste tiåra. Tidligere ble det født flere barn i distriktskommunene. Dermed kunne disse kommunene opprettholde bosettinga, sjøl med netto utflytting. Nå er barnetallene mer jevnt lave over hele landet, og dermed har distriktskommunene merket utflyttinga sterkere i de siste tiåra. Flere kommuner kommer derfor til å oppleve en befolkningsnedgang i tida framover, sjøl uten fraflytting. Samtidig er vi inne i en periode med høy aktivitet i norsk økonomi, både i innenlandsk etterspørsel og i industri og bygg og anlegg. Tidligere erfaringer tilsier at sentraliseringa øker i perioder med høykonjunktur på grunn av økt tilbud av jobber i større byområder. Samtidig kan næringslivet utenfor de større byområdene få problemer med tilgang på arbeidskraft. Den sterke økonomiske veksten de siste åra har dermed bidratt til å forsterke en sentralisering som har pågått over lang tid.

Det er på denne bakgrunn Regjeringa legger vekt på å ha en sterk distrikts- og regionalpolitisk innsats også når det er sterk vekst, nettopp for å motvirke sårbarheten i de berørte områdene på kort eller lengre sikt, knyttet til utviklingstrekk i demografi, sysselsetting, næringsstruktur og kompetansenivå. Det er dette Regjeringa for alvor tar tak i i distrikts- og regionalmeldinga.

Regjeringa legger opp til at konkretiseringa av det distriktspolitiske løftet skal bli gjennomført gradvis hvert år i de årlige budsjettene. Stortingsmeldinga er derfor et handlingsprogram for hele stortingsperioden. Vi har levert mye allerede i budsjettene for 2006 og 2007. Vi har styrket kommuneøkonomien betydelig. Vi gleder oss nå enormt over å kunne gjeninnføre den differensierte arbeidsgiveravgiften fra 1. januar. Samferdselspolitikken er styrket. Vi etterlever Nasjonal transportplan. Vi har et godt jordbruksoppgjør på plass. Vi har en sterk satsing på kultur og frivillighet. Nordområdestrategien, som ble presentert på fredag, er i praksis distriktspolitikk satt i system.

I tillegg til disse breie satsingene vil en ha merket seg at vi styrker de smale satsingene. Vektlegginga på småsamfunn er blitt behørig bemerket rundt i landet. Kultur og næring gis et ekstra puff, stedsutvikling blir tydeliggjort på en måte som ikke er gjort tidligere. Under disse mindre satsingene ligger det en tro på at vi må bygge på lokale initiativ, på ildsjelene. Det er bare ved å bygge på alle de sterke og gode kreftene som vil og kan, vi kan gi folk reell valgfrihet med hensyn til bosted.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ib Thomsen (FrP) [13:53:03]: Differensiert arbeidsgiveravgift er det beste distriktspolitiske virkemiddel, sa statsråden. Hele Stortinget er enig om at det er den mest treffsikre distriktspolitiske ordningen vi har.

Så spørsmålet mitt er: Vil statsråden jobbe innad i Regjeringen for å sette ned arbeidsgiveravgiften for hele landet, noe som hadde vært et godt virkemiddel for hele Distrikts-Norge når det gjelder eksportartikler, og som vil styrke Distrikts-Norge og muligens hindre fraflytting?

Statsråd Åslaug Haga [13:53:54]: Det har vært gjort et stort og omfattende arbeid for å få gjeninnført den differensierte arbeidsgiveravgiften. I salen her i dag har det allerede vært litt diskusjon knyttet til hvem som skal ha ansvaret for hva. Jeg syns bare vi skal registrere at det er gjort en stor innsats fra flere regjeringer for å få dette på plass, og vi fikk gjeninnført den differensierte arbeidsgiveravgiften i en større del av landet enn det mange hadde tort å håpe på.

Dette er viktige skritt – tatt i betraktning det tydeligvis både Fremskrittspartiet og Regjeringa er enige om, nemlig at dette er vårt kanskje aller mest treffsikre distriktspolitiske virkemiddel. Nå syns jeg vi skal glede oss over de satsene vi har greid å framforhandle med ESA, og det er sjølsagt de som ligger til grunn for Regjeringas videre politikk.

Kari Lise Holmberg (H) [13:55:02]: Det er folk lokalt som er de beste til å utvikle egne lokalsamfunn. Det sier regjeringspartiene i sin innledningsmerknad i distriktsmeldingen. Jeg har en sterk fornemmelse av at det i Regjeringen er langt mellom teori og praksis på dette området.

Regjeringen kunne ha bevist sine gode intensjoner om lokalt selvstyre da Stortinget i forrige uke behandlet Høyres forslag om en tiltakspakke for småskala vannkraftproduksjon, men verken statsråd Enoksen eller regjeringspartiene torde eller ville delegere konsesjonsmyndigheten til kommunene. Det må være et tankekors for Regjeringen når selv SV-ordfører Arne Vinje i Vinje kommune i Telemark i dag går ut på radioen med sin bekymring over Regjeringens manglende tiltro til lokale myndigheter.

Så mitt spørsmål blir fortsatt: Driver Regjeringen bare med festtaler? Eller kan statsråden gi konkrete eksempler på hvilke delegasjoner og hvilke tiltak kommunene kan se fram til?

Statsråd Åslaug Haga [13:56:19]: Regjeringa er helt enig med Høyre i at det er et viktig mål å sikre størst mulig grad av lokal handlefrihet. Det kommer til uttrykk gjennom en rekke ting.

La meg aller først nevne et område hvor vi ble veldig forundret over Høyres tilnærming, nettopp ut fra at Høyre normalt er opptatt av lokal handlefrihet, og da tenker jeg sjølsagt på kommuneøkonomien, som er noe av det mest fundamentale for å gi lokale myndigheter handlingsrom.

I forrige stortingsperiode ble kommunene hardt presset på grunn av dårlig kommuneøkonomi. Det betød også at handlingsrommet lokalt ble presset på noen av de aller viktigste områdene som angår folks hverdag. Regjeringa står helt fast på å bidra til økt lokalt handlingsrom.

Bjørg Tørresdal (KrF) [13:57:29]: Statsråden nevnte ordet «ildsjel» flere ganger i sitt innlegg. Det er et godt ord – et ord med kraft og retning både innenfor landbruk, i turisme og næringsutvikling, men ikke minst innenfor frivillig sektor. Kristelig Folkeparti er jo veldig glad for at en rekke kutt som var foreslått av Regjeringen, ble reversert i statsbudsjettet for 2007. Det var frivilligheten som vant i forbindelse med den avtalen som ble gjort.

Men jeg har lyst til å spørre statsråden: Hvilke signaler gav Regjeringen til alle ildsjelene i frivillig sektor da den foreslo kutt i et statsbudsjett hvor en hadde så mye penger å rutte med – kutt i små og store tiltak innenfor frivillig sektor? Bare for å nevne én ting: Regjeringen foreslo kutt på 6 mill. kr til bygging av forsamlingshus og bedehus, og det er bygg som stort sett bygges med dugnadsinnsats, der en får et bitte lite statstilskudd. Hvilke signaler fikk ildsjelene da?

Statsråd Åslaug Haga [13:58:33]: Det er hyggelig å konstatere at Kristelig Folkeparti og Regjeringa er enige om betydningen av frivillig innsats. Derfor gleder vi oss nå til å komme videre i arbeidet med en egen stortingsmelding om frivillighet. Den vil gi oss en anledning til å snakke om frivilligheten i brei forstand – enten vi snakker om kirke, distriktspolitikk, kulturliv eller hvilken som helst annen sektor i samfunnet. Jeg føler meg helt overbevist om at Regjeringa sender de helt rette signalene til frivilligheten på en rekke områder. Vi tar frivilligheten på alvor. Det ser man jo ikke minst gjennom denne meldinga, hvor vi er helt tydelig på at hvis vi skal lykkes i distriktspolitikken, er vi helt avhengig av å bygge opp under frivilligheten, bygge opp under alle de ildsjelene som vi heldigvis har rundt omkring i vårt langstrakte land.

André N. Skjelstad (V) [13:59:50]: Senterpartiet sier at de vil satse på familiejordbruket, og at det å utvikle landbruket er viktig for bosetting i distriktene. Etter at Venstre i forrige regjering fikk gjennomslag for å endre konsesjons- og bopliktreglene, ser vi nå at stadig flere familier ønsker å kjøpe seg småbruk i distriktene. Men Senterpartiet har nå varslet at de vil reversere konsesjons- og bopliktreglene. Er det slik at Senterpartiet er imot familier som vil kjøpe seg inn i landbruket, og som har nye ideer, og er dette bare for slike som meg, eksempelvis, som har odelsrett?

Statsråd Åslaug Haga [14:00:26]: Det er meget gledelig at det er mange som ønsker å bosette seg på bygda. Det ser vi bl.a. gjennom en betydelig etterspørsel etter småbruk. Noe av det som har gledet meg aller mest i de seinere årene, er å se at man tar grep lokalt for å bidra til at småbruk kommer ut i markedet. Vi vet at det er mange som har sittet på småbruk uten at de har blitt brukt i særlig grad. Vi har gode eksempler, f.eks. fra Telemark, hvor man virkelig har tatt tak, snakket med folk og bidratt til at disse kommer ut i markedet på den ene eller den andre måten. Det er en tilnærming som jeg syns er meget god.

Jeg vil oppfordre flere kommuner som sliter med at man har mange småbruk som ikke er i drift, til å se på om det er muligheter for nettopp å få dem ut, slik at alle de som ønsker seg småbruk, kan få muligheten til å glede seg over bygdelivet.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.

Bendiks H. Arnesen (A) [14:02:07]: Jeg er glad for at vi har fått til behandling en stortingsmelding om distrikts- og regionalpolitikken som er offensiv, og som så klart gjenspeiler målsettingene i Soria Moria-erklæringen.

Fra en del hold kan vi høre kritiske røster som hevder at distriktspolitikken har vært totalt bortkastet og mislykket. Jeg reiser mye i Distrikts-Norge, og jeg er helt uenig i at vi har hatt en mislykket distriktspolitikk, selv om vi må gjøre mer, spesielt for de områdene som sliter på grunn av forhold som bygdene selv ikke rår over.

Vi har en mengde levende og vitale bygder og kystsamfunn som står for en betydelig verdiskaping. Her produseres det viktige produkter som etterspørres nasjonalt og internasjonalt. Her tenker jeg ikke bare på produkter fra primærnæringene, som fisk og jordbruksprodukter, men også andre etterspurte varer.

Som et eksempel kan jeg nevne Furuflaten i Lyngen i Troms, som er ei lita bygd med et fantastisk industrimiljø. Lyngen er også en kommune som det internasjonale forskningsmiljøet har fattet inntresse for. Her har faktisk forskningsmiljøet i USA etablert seg, gjennom MIT-FabLab Norway.

Listen med gode eksempler er mye lengre.

Så kom ikke og si at det er umulig å få noe til i bygdene. Men det betinger at det offentlige er med og legger til rette gjennom en aktiv distriktspolitikk.

Hvordan ville landet vårt sett ut uten vitale distrikter og oppegående primærnæringer? Hva ville vi da ha hatt som grunnlag for den stadig voksende reiselivsnæringen? Hva ville vi hatt å vise fram til turistene dersom bygdene lå øde?

Det sies at ingen kan vedta hvor folk skal bo, men det er jo slik at dersom det ikke legges akseptable rammebetingelser på plass for distriktene, så kan ikke folk bo i bygdene våre. Derfor kan ikke politikerne fraskrive seg et ansvar for bosettingen og la så vitale interesser for land og folk overlates til markedet alene. Derfor er det så viktig med en helhetlig distriktspolitikk, hvor ikke bare Kommunal- og regionaldepartementet har et ansvar, men hele det politiske og administrative miljøet må være på banen.

Vi som bor i livskraftige bygder med unge og aktive mennesker, ser at folk trives og bidrar med mye frivillig innsats for bygda si, men folk bor ikke på slike steder for enhver pris. Også folk i distriktene ønsker å ta del i noe av det folk i mer sentrale områder ser på som den største selvfølge, og de trenger gode kommunikasjonsmessige tilbud.

Jeg merker meg at det store skillet i distriktspolitikken i store trekk går mellom Fremskrittspartiet og de øvrige partiene.

I innstillingen poengterer Fremskrittspartiet statens ansvar for Oslo som hovedstad. Dette mener jeg at staten allerede ivaretar på en overbevisende måte, noe det også er politisk enighet om å gjøre. Samtidig går partiet mot å se på hva sentralisering koster, og de vil overlate til markedet å styre distriktspolitikken. Dette forteller om et parti som ikke har særlig sans for distriktenes verdier. Fremskrittspartiet kan heller ikke ha tatt inn over seg at det er et stort og gjensidig avhengighetsforhold mellom by og land i landet vårt.

Vi får håpe at Fremskrittspartiet aldri får makt til å gjennomføre sin distriktsnedbygging, spesielt i en tid da så mye skal gjøres i nordområdene.

Per-Willy Amundsen (FrP) [14:06:37]: Forrige taler, representanten Arnesen fra Troms, har selvfølgelig helt rett. Det er mulig, ja i høyeste grad mulig, å få noe til i bygdene, som han uttrykte det.

Fremskrittspartiet hadde tidligere et lite slagord, som egentlig forteller ganske mye om denne problemstillingen. Slagordet var som følger: Fremtiden vedtas ikke, den skapes. Og det er nettopp derfor skillet på dette politikkområdet som forrige taler var inne på, i aller høyeste grad går mellom Fremskrittspartiet og partiene på sosialistisk side. Distriktspolitikk handler etter vårt syn ikke om politikere som drar land og strand rundt og lover penger, og bevilger penger for å opprettholde næringer som til dels ikke har fremtiden for seg. Det det derimot handler om, er å ta i bruk de positive drivkreftene som finnes i markedet, og da er det heller ikke noen tvil om at en masse næringer og en masse arbeidsplasser vil kunne skapes nettopp i distriktene, på den bakgrunnen.

Problemet i dag er jo at gründerne i distriktene, de idérike i distriktene, som har muligheter og forutsetninger for å skape nye arbeidsplasser, skape en fremtid i distriktene, blir møtt med byråkrati, med reguleringer, med verneplaner – offentlig styring, med andre ord, ovenfra og ned – som hindrer utvikling og setter brems på å skape nye arbeidsplasser i distriktene. Da nytter det ikke å komme i etterkant, slik som sosialistene gjør, og dele ut alle gode almisser, for distriktspolitikk handler først og fremst om å legge til rette for disse arbeidsplassene. Det gjør man best gjennom å bygge infrastruktur, enten vi snakker om kommunikasjoner, gode veier i distriktene, eller vi snakker om at vi har utdanningsinstitusjoner som skaper kompetanse og kunnskap i distriktene. Det er langt, langt viktigere enn den overdrevne tiltroen – som jeg ofte lar meg forbløffe av at enkelte politikere har – til politikernes egen styringsevne på dette området. Legger man til rette infrastrukturen, løser opp i reguleringer og gjør det lettere å skape næringer og arbeidsplasser i distriktene, vil også de arbeidsplassene bli skapt. Men det er altså det motsatte av den sosialistiske, statsstyrte modellen, hvor man deler ut penger som ikke nødvendigvis medfører fremtidsrettete næringer.

Så vil jeg gjerne kommentere en sak som også går inn under dette området. Fredag la Regjeringen frem sin nordområdestrategi. Den er jo, som vanlig, godt kjennetegnet av visjoner, gode intensjoner og enda mer visjoner, men selvfølgelig veldig lite konkret – ingenting konkret, egentlig, som står i forhold til den retorikken som har vært ført fra Regjeringen tidligere. Statsministeren uttrykte at kunnskap skal være navet i nordområdesatsingen. Men det er den samme statsministeren, fra den samme regjeringen, som kutter på forskning, som kutter på utvikling, og så snakker man om de gode offentlige tiltakene igjen, istedenfor å gjøre det som burde være åpenbart for å starte den satsingen i nord som vi trenger, nemlig å åpne for prøveboring og åpne for å ta i bruk ressursene i nord.

Nord-Norge trenger ikke nye tiltak, nye subsidier, nye offentlige ordninger. Det eneste Nord-Norge trenger, som alle andre regioner i dette landet, det er å få lov til å ta i bruk de naturressursene man har, istedenfor at alt er sentraldirigert og sentralstyrt. Da klarer man seg godt uten offentlige almisser. Det gjelder i nordområdene, og det gjelder i alle regionene i dette landet.

Tore Hagebakken (A) [14:11:56]: Distrikts- og regionalmeldingen er godt mottatt, og den ene offensive saken fra Regjeringen avløser nå den andre. På fredag legges stortingsmeldingen om hvilke oppgaver det nye regionale nivået skal ha, fram – slik Regjeringen foreslår det.

Sannsynligvis vil vi oppleve at noen synes det overføres for mye. Andre vil mene at det overføres for få oppgaver. Jeg ser fram til debatten, og jeg vil hevde at den forestående styrkingen av det regionale nivået, foreløpig best kjent som fylkeskommunen, åpenbart vil være viktig for å styrke den samlede distrikts- og regionalpolitikken. Jeg vil si det slik: Skal vi ta landet mer i bruk, ta hele landet mer i bruk, må vi også ta fylkeskommunen mer i bruk. Den er kompetent, den er folkestyrt, men den trenger mer muskler. Kanskje er det slik at de store bykommunene med sterke sentra føler at de klarer seg godt på egen hånd, men for Distrikts-Norge spiller fylkeskommunen en viktig rolle. Og fylkeskommunens rolle i distriktspolitikken er sterkt undervurdert, særlig fra noen som på en måte ynder å framstille fylkeskommunen som noe som bør skiftes ut, helst forsvinne.

Vi mener at fylkeskommunen, også gjennom nye regioner, kan utnyttes og bli en veldig viktig aktør i distriktspolitisk sammenheng. Det som er kjempeviktig, er at fylkeskommunene evner å samarbeide godt med kommunene. Slik vil vi med forvaltningsreformen legge til rette for at muligheter og penger kommer nærmere. Da er det også viktig at man får til et samarbeid, et partnerskap, mellom kommunene og fylkeskommunene som er minst mulig byråkratisk, men som er slagkraftig og godt.

Nå er det slik at jeg kjenner aller best til Oppland fylkeskommune, etter som jeg kommer derfra – ikke fra fylkeskommunen, men fra Oppland. Jeg har sett mange gode eksempler på aktivt samarbeid og samspill mellom fylkeskommuner og kommuner og også private aktører, og ikke minst – det er det aller viktigste – har jeg sett mange gode resultater.

At fylkeskommunen er både virkemiddelaktør og en viktig kompetanseaktør, gir selvsagt ekstra muligheter. Fordeling og spredning av kompetanse er viktig. Her spiller fylkeskommunen en viktig rolle gjennom de videregående skoler, gjennom etablering av læringssentra, som det finnes mange eksempler på, og ved kjøp av desentraliserte høyskoletilbud. Utdanning er viktig. Viktig er også fylkeskommunens rolle, igjen ofte i samarbeid med andre, når det gjelder etablering og understøttelse av veksthus, næringshager, kunnskapsparker og til og med ekspertsentre.

I Oppland har fylkeskommunen, sammen med viktige nasjonale aktører, etablert Oppland Nyskapingssenter, som det eneste i sitt slag i landet. Slik har det blitt én dør til viktige aktører som bl.a. Innovasjon Norge, SIVA, Norges forskningsråd og selvsagt fylkeskommunens eget apparat. Også innenfor bredbånd har fylkeskommunen i Oppland gjort en stor innsats, vært initierende, og vært med og sørget for at dekningen nå har økt fra 25 pst. i 2002 til 90 pst. i dag. Fylkeskommunen har engasjert seg i prosjekter innenfor nasjonalparksatsingen og i mange andre prosjekter på området kultur og opplevelsesnæringer. Alt dette er viktige distriktspolitiske satsinger. Forsøksprosjektet «Fritt Fram», som for øvrig Fremskrittspartiet synes er et dårlig prosjekt, eller i hvert fall har prøvd å ta alle pengene fra, har i særlig grad bidratt til at fylkeskommunen i Oppland mer og mer arbeider i samhandling med andre, og lykkes mer og mer.

Avslutningsvis: Det er mange gode eksempler på at vi fører en politikk som gir folk større frihet til å bosette seg der de ønsker. Vi har hørt om kommuneøkonomi, og ikke minst kunne vi nevne samferdselssatsing. Men det viktigste av alt er at folk vil bo på bygda. Det var imponerende å oppleve de ungdommene og de ungdomsorganisasjonene som kom til våre høringer, oppleve den framtidstroen, den optimismen og ikke minst den kreativiteten og handlekraften som disse ungdommene stod for. Det befester på en overbevisende måte hvilke store ressurser som Distrikts-Norge representerer for oss som nasjon.

Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Arild Stokkan-Grande (A) [14:17:19]: Med «Hjarte for heile landet» legger vi nå på plass verktøy for en aktiv distriktsutvikling.

Det hersker en tverrpolitisk enighet om at Oslo og store byer trenger støtte fra staten for å håndtere utfordringene de står overfor. Det er bra. Men jeg skulle ønske at det var like bred enighet om det samme når det gjelder distriktene våre. Det er her mye av verdiskapingen skjer, og det er her vi har de områdene som gjør at Norge er et attraktivt reisemål.

Distriktene klarer seg på mange måter godt, men staten har i lengre tid båndlagt areal uten tilstrekkelig kompensasjon til områder som får begrensninger på seg, og det legges også for lite til rette for at folk i distriktene kan ta områdene sine i bruk, slik at det skapes både bolyst og nye næringer.

Jeg kan nevne et eksempel fra Ytterøya i Tronheimsfjorden, hvor jeg selv kommer fra. Omtrent hele øya gikk sammen for å etablere en småbåthavn, støttet av kommunen, som et godt utviklingstiltak på den øya. Men fylkesmannen gikk inn og overprøvde kommunens støtte, med grunnlag i at det var et tiltak som var etablert for nærme sjøen. Det ble avslag på en søknad om å etablere småbåthavn, fordi den lå for nærme sjøen! Det er bra med regulering, men det er også viktig med en god porsjon folkevett i forbindelse med reguleringer.

Jeg er glad for at det legges stor vekt på kommunenes, og særlig fylkeskommunens, rolle i det regionale utviklingsarbeidet. I Nord-Trøndelag spiller fylkeskommunen en helt sentral rolle i et lagspill sammen med kommunene for å legge til rette for utvikling. I mange sammenhenger blir kommunene hver for seg for små til å heve røsten opp mot sentrale myndigheter. Her er fylkeskommunen viktig som kommunenes beste venn.

Etter å ha hørt Høyres representant beskrive fylkeskommunene, skal det være en glede å ta med Høyre opp til Nord-Trøndelag for å vise fram hvor sentral fylkeskommunen er i utviklingsarbeidet der, og hvor stor oppslutning det er om det arbeidet fylkeskommunen driver med.

Å overlate samfunnsutviklingen til markedet alene er uansvarlig. Vi ser at markedet ikke er i stand til å gi folk et likeverdig tilbud alle steder i landet. Vi ser det innenfor bredbånd, vi ser det innenfor telefoni, vi ser det innenfor tv-signal, framskritt som i utgangspunktet skulle virke desentraliserende.

Tilbake til Ytterøya, Trodheimsfjordens perle, et paradis på jord som byfolk elsker å reise til når de skal på rekreasjon. Men heller ikke et paradis er noe blivende sted hvis ferjen legges ned og man må ro dit, hvis lokalbutikken blir nedlagt, hvis det ikke fra samfunnet side blir lagt bedre til rette for næringsutvikling. Skal de kunne tilby et livskraftig område i framtiden, må de ha hjelp av en robust kommune, en tilretteleggende fylkeskommune og en stat som ser verdien av slike steder. Nå har vi slike verktøy. Vi har en regjering som ser verdien.

Alf Ivar Samuelsen (Sp) [14:20:40]: Jeg er glad for at vi har fått en god debatt om St.meld. nr. 21, distriktsmeldingen.

Kommunalministeren refererte til en del av hovedutfordringene i meldingen. Jeg vil referere dem i sin helhet. Det er en bred tilnærming til distriktspolitikken og et nytt løft for distriktspolitikken. Meldingen tar sikte på

• å utløse verdiskapingspotensialet i distriktene

• å gi tilgang på arbeidsplasser, tjenester og velferdstilbud

• å skape ny optimisme og ny framtidstro

• at bygder og tettsteder skal være attraktive boplasser for unge, og spesielt for kvinner

• at små og mellomstore byer skal bli attraktive som et alternativ til storbyer

Basis for dette er allerede lagt på plass gjennom en solid økning i kommuneøkonomien.

Kommunene er den store velferds- og tjenesteprodusenten, og uten at de er slagkraftige, kan vi ikke lykkes i den nye distriktspolitikken.

Kommunene skal være en lokal tilrettelegger for næringsutvikling. Det er gitt et løfte om nye tiltak på nettopp næringsutviklingsområdet. Innovasjon Norge skal styrkes. Såkornfondene skal styrkes. Kommunale næringsfond skal på plass igjen som nødvendige startmidler. Og vi skal ha en ny programperiode for næringshager.

Landbruket er gitt et løft. Vi har håp om at kulturlandskapet kan holdes i hevd, og at de gartnerne som holder kulturlandskapet ved like, finner det levelig å fortsette å være det.

Vi ser muligheten for å få en ny satsing på reiseliv.

Jeg er enig med kommunalministeren, som sa at uten dette fundamentet ville nordområdesatsingen ha vært vanskelig å få fart på. Nettopp den basis vi har lagt gjennom den nye distriktsmeldingen, gir håp om at nordområdesatsingen virkelig skal gi frukter.

Det er skapt ny optimisme. Det er skapt ny optimisme rundt om i distriktene. Den skal vi ta vare på.

Kari Lise Holmberg (H) [14:24:08]: Det nærmer seg slutten på debatten, men jeg må avlegge en visitt til et par av representantene.

Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedum tok munnen for full da han som svar på min replikk hevdet at Høyre «i glade ordelag» snakket om å styrke fylkesmannen. Jeg synes Senterpartiet skal holde seg til sannheten. Høyre har klar politikk på to forvaltningsnivåer, og fylkesmannens rolle skal kun være å ha kontroll- og tilsynsoppgaver. Dette er noe helt annet enn det Senterpartiet hevder. Jeg kan vise til Høyres program for 2005–2009, hvor det står:

«Overprøving av kommunale vedtak skal begrenses til legalitetskontroll og klage på saksbehandling. Høyre vil redusere antallet fylkesmannsembeter.»

Jeg vil bare anbefale at representanten Slagsvold Vedum leser Høyres partiprogram. Vår politikk tar lokaldemokratiet på alvor. Det er til kommunene befolkningen har tilhørighet og lojalitet. Regionen står fjernt fra folk flest.

Så en liten visitt til Rolf Reikvams replikk. Jeg trodde nesten jeg hadde hørt feil da representanten hevdet at Høyre motstrebende hadde gått med på gjennomføringen av differensiert arbeidsgiveravgift. Jeg må be representanten om å dokumentere en slik påstand, for de faktiske forhold er at Høyre hele tiden har hevdet at differensiert arbeidsgiveravgift er det beste distriktspolitiske virkemiddelet vi har. Vi var i en regjering som jobbet hardt for å få den gjeninnført. Jeg er glad for at Åslaug Haga slik sett rettet opp inntrykket, idet hun sa at det var stor innsats fra flere regjeringer. Jeg skulle ønske at representanten Reikvam her kunne vært mer etterrettelig.

Avslutningsvis vil jeg si at jeg forundres noe over det varme forsvaret av fylkeskommunen som vi har fått her og nå, særlig på slutten av debatten. Det er nok tydelig at det nærmer seg den 8. desember.

Rolf Reikvam (SV) [14:26:37]: Først til Kari Lise Holmberg. Jeg har overhodet ikke nevnt Høyre og differensiert arbeidsgiveravgift. Jeg tror det var én setning jeg brukte, og det var at jeg synes det er patetisk når de ulike partiene og grupperingene har behov for å gi ros til sine regjeringer. Det var det som var viktig å få fram i forbindelse med denne innstillingen. Det er det eneste jeg har sagt om differensiert arbeidsgiveravgift, utover det at jeg sa det var et positivt og godt virkemiddel. Jeg har ikke nevnt Høyre i denne forbindelse. Det må være en grov misforståelse at jeg har ment noe om at Høyre var motstrebende. Dette har jeg som sagt ikke nevnt.

Så til det jeg bad om ordet for. Det er to ting. For det første forslaget om å satse på kompetansesentra. Jeg synes det er veldig bra, og jeg synes det er veldig riktig. Det er et nytt kompetansesenter for distriktsutvikling vi snakker om, et nytt kompetansesenter, et nytt virkemiddel. Jeg synes det er riktig og fornuftig. I innstillingen fra regjeringspartiene – dette blir jo til kommunalministeren – går vi ikke inn på lokalisering, for det har vi ikke forutsetninger for, men vi prøver iallfall å gi sterke føringer på hva som bør ligge til grunn for lokalisering av et slikt senter. Vi sier det må knyttes opp mot et godt utdanningsmiljø som også har nære relasjoner til et forsknings- og et utviklingsmiljø. Det må være førende.

Så har jeg lyst til helt for egen del å si at hvis det viser seg at vi har mange gode søknader og det er mange bra opplegg som blir lagt på bordet etter hvert, synes jeg ikke vi skal låse oss fast til ett – hvis det viser seg at det er mange spennende og gode prosjekter som legges fram og vi tror at dette vil ha betydning for det videre arbeidet.

Så helt til slutt: Det ligger et forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre som gjelder Ungt Entreprenørskap. La meg si at dette er en sak vi hadde opp i Stortinget i forrige periode, etter et Dokument nr. 8-forslag fra SV. Det var bred politisk enighet om at dette er et viktig tiltak. Det er påpekt i meldingen, og det er påpekt i innstillingen av flertallet. Dette arbeidet er jo i gang. Regjeringen har allerede i 2006 økt bevilgningene. Både Kommunaldepartementet og Næringsdepartementet har lagt inn økte bevilgninger til Ungt Entreprenørskap. Dessuten har Kunnskapsdepartementet lansert en strategiplan for Ungt Entreprenørskap, der en også bl.a. diskuterer spørsmålet om å lage et eget programfag i videregående skole for Ungt Entreprenørskap. Det er en konkret oppfølging av det Dokument nr. 8-forslaget som SV lanserte. Så vi føler ikke behov for nå å stemme for dette en gang til, i og med at det som det var bred politisk enighet om i forrige periode, er i ferd med å bli realisert, i ferd med å bli oppfylt. Dermed ser jeg ikke helt behovet for dette forslaget. Men jeg registrerer at noen tydeligvis har behov for det fortsatt.

Gunn Olsen hadde her overtatt presidentplassen.

Bjørg-Irene Østrem (V) [14:29:59]: Regjeringen har varslet at den vil sette nordområdene høyt på den politiske dagsordenen. Barentssamarbeidet og arbeidet i Arktisk Råd blir videreført, og en egen nordområdestrategi under navnet Barents 2020 er på trappene.

Venstre ønsker Regjeringens innsats for nordområdene velkommen. Vi legger vekt på at det er ekstra viktig i denne prosessen å fokusere på regional og lokal forankring. Venstre vil understreke viktigheten av at folkevalgte på regionalt og lokalt nivå må få en sentral rolle i utviklingen av regionen, bl.a. gjennom Landsdelsutvalget. Urfolks situasjon er utsatt og uavklart i regionen. Venstre forutsetter at utviklingen i nordområdene og ikke minst at utviklingen av naturressursene fra land og vann skjer i nært samarbeid med urfolksparlamentene og andre sentrale urfolksaktører.

Venstre vil legge til rette for verdiskaping lokalt langs kysten der ressursene finnes. Vi ønsker derfor et prosjekt for å vurdere hvordan kvinner med sine erfaringer og kunnskap skal få en mer sentral rolle i dette utviklingsarbeidet. Vi ønsker et initiativ for å utrede og etablere forsøk med mikrokreditter og andre tiltak spesielt rettet inn mot kvinnelige gründere.

Venstre vil vurdere et spesifikt program for å skape flere arbeidsplasser i landsdelen, ikke minst gjelder dette etablering av små og mellomstore bedrifter, noe som er viktig for å fremme et variert næringsgrunnlag. Det er også viktig at det offentlige er med på å utvikle og tilby nye studietilbud rettet mot de næringene som det skal satses på. Dette er viktig for å skape en lokal og regional forankring og demme opp for utflytting. Både Barentssekretariatet og Barentsinstituttet har her tatt initiativ som det er viktig å følge opp videre.

Det er i dag rundt 80 norske etableringer i russisk del av Barentsregionen. De sysselsetter nær 1 000 årsverk. Russisk del av Barentsregionen framstår i dag som et spennende og voksende marked, også for norske aktører. Framvekst av en ny gruppe gründere og entreprenører vil kunne fremme moderate politiske krefter og bevirke en sosial utjevning som genererer stabilitet.

Samarbeid over grensene har lange tradisjoner. Folk til folk-kontakten over grensen er økende, og mange har familie på begge sider. Å kunne besøke sine foreldre og sine barn når man ønsker det, regnes som en selvfølge. Det er derfor et stort behov for enklere visumregler for folk i dette området.

Det sivile samfunnet er svært viktig for demokratibygging. Venstre vil understreke viktigheten av at frivillige organisasjoner i Norge får rammebetingelser som gjør et slikt samarbeid mulig.

Åge Starheim (FrP) [14:33:25]: Det har vorte mykje snakk om distriktspolitikk i dag. Skuldingane mot Framstegspartiet er ganske sterke. Ein har sagt at vi ikkje har nokon distriktspolitikk. Ein har sagt at vi er imot at det skal skje noko i distrikta.

Eg har reist ein del rundt omkring i Sogn og Fjordane. Eg har snakka med veldig mange næringsdrivande der. Eg har ikkje møtt ein einaste som ikkje føler at vi står for det som er heilt nødvendig for at desse bedriftene skal overleve. Dersom vi er einige om at industriarbeidsplassar eller næringsverksemder er berebjelkar også i distrikta, må ein ha ein politikk som gjer at desse næringsverksemdene kan overleve.

Når ein ser på kva som i dag vert lagt fram av forslag for å – det er kanskje stygt å bruke uttrykket – «tyne pengar» ut av dei som driv næringsverksemd rundt omkring i distriktet, og som dei sjølve seier vil vere drepande for dei dersom dette fortset, lurer eg på: Kva er det ein snakkar om når ein seier at ein har så fantastisk god næringspolitikk og distriktspolitikk? Eg trur at ein skal vere varsam med å skulde andre for ikkje å ha distriktspolitikk i det heile. Det er ei skulding som ingen vil kunne stå til rette for, etter mi meining.

Eg registrerer også at Regjeringa skriv i Soria Moria-erklæringa at dei vil opprette eit desentralisert sjukehustilbod som m.a. skal sikre tilgang til naudsynte helsetenester, som t.d. fødetilbod. Då er det eit paradoks at ein i Sogn og Fjordane er i ferd med å stengje fødeavdelingar. No, i jula, kjem det signal om at dei skal stengjast i dei store høgtidene – og kanskje i sommarferien neste år. Det står i sterk kontrast til det som står i Soria Moria-erklæringa.

Eg synest også at det er forunderleg at representanten Reikvam to gonger fortel Stortinget noko heilt anna enn det som finansministeren sjølv har stått i Stortinget og fortalt om reduksjonar til forsking og utdanning.

Eg registrerer også at fleire representantar no har begynt å bruke ordet «fylkeskommune». Det skal verte spennande å sjå om det er dette som vert dei nye regionane som vi har høyrt så mykje om, spesielt frå Arbeidarpartiet.

Ole-Anton Teigen (SV) [14:36:42]: «Hjarte for heile landet». Smak på orda! «Hjarte for heile landet». Vi har altså en regjering og et stortingsflertall som vil bruke kreftene sine i hele landet. Det betyr at de vil bruke kreftene sine der jeg bor, i Lyngen. De vil bruke kreftene der dere bor, i deres hjemkommune, i deres hjemfylke.

Vi som bor ute i Distrikts-Norge, føler nå at vi blir hørt. Nå blir vi tatt på alvor. Nå er det noen som bryr seg om oss. Det er faktisk det aller viktigste, at noen bryr seg om oss som bor ute i distriktene.

Det blir altså tatt noen grep nå, som man historisk sett kanskje ikke har gjort siden annen verdenskrig. Det blir tatt noen grep nå for å bygge opp landet på en ny og moderne måte. Vi skal videreutvikle livskraftige småsamfunn. Vi skal videreutvikle det som har vært bygd opp etter krigen. Dette skal nå videreutvikles inn i en moderne framtid.

Det finnes mange gode eksempler på hvordan distriktene fungerer. Det har vært gitt en god del eksempler i denne debatten i dag. Og hva viser det? Jo, det viser at folk bor der de har muligheter til å skape sin arbeidsplass, der de har muligheter for at deres barn kan ha det trygt og ha gode oppvekstvilkår, og når ettermiddagen kommer, har de muligheter til et kulturliv som er vidt og bredt og som kan være med og videreutvikle dem som hele mennesker.

Så har vi noen kommuner hvor det – når man blir gammel og den dagen man trenger omsorg – er mennesker, det er hender som gjør at vi som fortsatt er unge, føler en trygghet ved å ha bestemor på omsorgssenter.

Dette samfunnet er det denne regjeringen vil videreutvikle slik at folk som bor ute i distriktene, igjen føler at dette er viktig. Ved at vi har muligheter til å videreutvikle disse lokalsamfunnene, flytter unge folk ut til bygdene, fordi de vil oppleve det gode liv.

Av ulike årsaker, men bl.a. på grunn av at vi føler at vi blir hørt, at vi har noen som bryr seg, skapes det nye arbeidsplasser rundt om i hele landet. Kursen er valgt, retningen er riktig – stå på!

Torny Pedersen (A) [14:40:08]: Flere deltakere i dagens debatt har tatt til orde for at man ikke kan vedta hvor folk skal bo. Det er riktig, men det går an å vedta tiltak som gjør det attraktivt å bo i hele landet, også i Distrikts-Norge. Et levende lokaldemokrati er grunnsteinen i folkestyret, og da trenger vi velfungerende, trygge og identitetsskapende lokalsamfunn. Derfor er jeg glad for at denne regjeringen vil styrke innsatsen overfor lokalsamfunn og regioner.

Den største innsatsen har Regjeringen gjort i forhold til en sterk styrking av kommuneøkonomien i to budsjettrunder. Dette medvirker til en positiv utvikling som gjør at flere ser mulighet til å fortsette å bo i distriktene. De minste lokalsamfunnene ser mulighet gjennom småsamfunnssatsingen, og flere kommuner har tatt utfordringen og søker om å få etablere et nasjonalt senter for distriktsutvikling. Dette er i tråd med at distriktsmeldingen fokuserer på å ta hele landet i bruk og utfordrer kommunene til engasjement for å skape attraktive lokalsamfunn, til kreativitet og ikke minst til å ta i bruk det kulturelle mangfoldet som finnes også i distriktene.

Et distriktskompetansesenter vil skape arbeidsplasser og vil medvirke til at kompetanse tilføres – ikke bare på store, sentrale steder, som har vært tendensen til nå, men også ute i Distrikts-Norge. Regjeringen sier med dette at den ønsker å ta i bruk kunnskap som finnes i distriktene. Regjeringen legger sterk vekt på den viktige rollen ulike kunnskapsmiljøer spiller for vekst, innovasjon og utvikling i distriktene, og at dette må komme alle deler av landet til gode. De kunnskapene som finnes, må koordineres, og ny kunnskap må komme til. Dette er distriktsutvikling.

Det er vel ikke til å unngå at fra Regjeringens side er nordområdesatsingen en strategi for å utvikle distriktene, og det er meget bra. Jeg mener det er viktig å se opprettelse av et kompetansesenter for distriktsutvikling som et viktig bidrag til at småsamfunn får større plass i kunnskapssamfunnet, og dette er nå satt på den politiske dagsordenen. Jeg ser fram til etableringen av dette senteret, og ønsker selvfølgelig at man velger å lokalisere dette i nord. Men uansett lokalisering vil dette representere en stor mulighet til å utvikle distriktsrelatert kunnskapsbygging som et gjensidig partnerskap mellom sentrale og mindre sentrale strøk av landet.

Bent Høie (H) [14:43:35]: Kanskje er det mest spennende som har skjedd her i dag, at en for første gang på lang tid har hørt en rekke innlegg fra Arbeiderpartiet hvor man taler varmt om fylkeskommunen. Da er det grunn til å tro at det nærmer seg framleggelse av en stortingsmelding om det som tidligere het regionsreformen, men som også – da det var på det varmeste – ble kalt for den største demokratireformen i nyere tid. Jeg tviler på at det er et begrep som kommer til å bli knyttet til den meldingen som blir lagt fram fredag.

Utgangspunktet for hele den diskusjonen var at det var bred politisk enighet om at fylkeskommunen, slik som vi kjenner den i dag, ikke har det innhold og den legitimitet som gjør at det er fornuftig å videreføre den slik som den er. Så har man ulike konklusjoner i forhold til den problemstillingen. Noen av oss mente at det naturlige svaret på det var å legge ned fylkeskommunen og overføre denne makten til kommunene, som både har behov for å utvide sitt ansvarsområde, og ikke minst har legitimitet og stor oppslutning i befolkningen. Andre hadde en løsning der en pekte på store regioner med store nye oppgaver som skulle gjenreise det regionale nivået.

Når en nå hører på innleggene og ser på de lekkasjene som har vært i media i det siste, er det all grunn til å tro at den stortingsmeldingen som kommer på fredag, kommer til å være en nekrolog over fylkeskommunen. For det vil være starten på en helt ny og nødvendig debatt, nemlig en debatt om det som nå reelt sett gjenstår som det eneste alternativet, en tonivåmodell. I så måte har innleggene i dag vært nødvendige, for det er jo alltid sånn at i forkant av en nekrolog så holdes også en minnestund, og i en minnestund er det vanlig høflighet å tale fint om den som nekrologen skal omtale.

André N. Skjelstad (V) [14:45:45]: Det var ikke måte på hvor bra det lød, dette med «hjarte for heile landet». Jeg har i grunnen kanskje sett det tidligere også, gjennom valgprogram, uten at jeg nå helt klarte å se at dette var det som var sammenhengene.

Det er en sammenstilling av veldig mye politisk enighet som ligger i denne distriktsmeldingen, men det skygger jo unna en del av de viktige temaene. Der har representanten Høie rett: Vi har jo allerede hørt lekkasjene, og de er ikke helt i samsvar med de kraftige uttalelser som kom i hvert fall før vi begynte å arbeide med den meldingen som vil komme på fredag.

Det er et tema her som ikke har vært så mye oppe i debatten, og det er sentraliseringskraften rundt hovedstaden, med viljen til å flytte ut statlige arbeidsplasser. Den forrige regjeringen var villig til å flytte ut eksisterende statlige arbeidsplasser, mens den nåværende sier at de kun er villige til å flytte ut nye statlige arbeidsplasser. Dette er med på å skape usikkerhet også rundt forsvarsanlegg, det er med på å skape en økonomi som i sterkere grad blir sentraliserende, og i Venstres øyne er det ikke god distriktspolitikk å kreve inn økt skatt lokalt, for deretter å bygge ut barnehager i sentrale strøk. De fleste distriktskommunene har faktisk full barnehagedekning. Det er storbyene som mangler det. Dette viser på mange måter at gode intensjoner og praksis spriker.

Til slutt har jeg lyst til å si litt om dette med boplikt, som det er varslet kan bli reversert. Før dette ble innført av forrige regjering, stod mange bruk tomme – de ble brukt i to uker i året – men etter den lettelsen som skjedde under den forrige regjering, ble mange av disse småbrukene lagt ut for salg, og de kom da i bruk. Jorda lå der – den var selvfølgelig i bruk – men det var ingen aktivitet rundt. Nå varsler dagens regjering at de vil innføre en strammere boplikt, og jeg har litt vanskelig for å forstå at mange av de småbrukene hvor det i dag ikke bor folk, da blir lagt ut for salg. Det viste seg at så ikke skjedde før vi innførte de lettelsene.

Jeg var også til dels tilhenger av boplikt, og trodde i min første periode i kommunestyret at boplikt kunne være en mulighet, men vi så over tid at dette var noe som ikke fungerte. Derimot synes jeg at det som blir varslet i denne distriktsmeldingen, med mer aktiv bruk av Husbanken og startlån, er langt mer offensivt og på mange måter et bedre virkemiddel for å gi yngre en mulighet til å kunne få seg en bolig eller et småbruk.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [14:49:04]: Jeg har lyst til å kommentere et par momenter i representanten Holmbergs innlegg i forhold til fylkesmann og fylkeskommune.

Det som er den store vesensforskjellen mellom Høyre og regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre, er synet på mellomnivå. Alle snakker om at vi skal ha et mellomnivå, men spørsmålet er om man skal ha et folkevalgt mellomnivå, gjennom fylkesmannen, eller om man skal ha et embetsmanns-mellomnivå. Vi ønsker å ha et folkevalgt mellomnivå – ikke at det skal være en fylkesmann som sitter med all makt i hver enkelt region uansett hvor stor den er, men at det skal være folkevalgte, som skal møte folk i hverdagen, og som stiller til valg hvert fjerde år og tar ansvar for de beslutningene man ønsker. Så jeg ser ikke at det er noen forskjell i forhold til byråkratistandpunkt/byråkratikritikk mellom Høyre og oss. Jeg mener at Høyres standpunkt i utgangspunktet er mer byråkrativennlig, da de ønsker å overlate makt til embetsmannen i motsetning til de folkevalgte. Så det er en forskjell i oppfatning, og min analyse er litt annerledes enn Høyres analyse av det standpunktet er.

Så til differensiert arbeidsgiveravgift. Jeg må innrømme at vi er blitt så samkjørte i regjeringspartiene at det er lett å ta feil. Det var nok jeg som var innom det temaet og ikke Reikvam, så jeg kan ta på meg skylda for det. Grunnen til at jeg var innom det, var at man i forrige periode måtte bruke finansinnstillingen i et samarbeid mellom kommunalkomiteen og finanskomiteen for å understreke viktigheten av at Regjeringen tok tak i og jobbet kraftfullt for å få gjeninnført den differensierte arbeidsgiveravgiften. Det skjedde et tverrpolitisk arbeid her i Stortinget hvor vi klarte å få på plass det trykket. Derfor kom jeg med den kommentaren.

Så vil jeg også gi en liten kommentar til representanten Starheim fra Fremskrittspartiet og Sogn og Fjordane, som føler seg litt tråkka på når vi sier at Fremskrittspartiet ikke fører noen distriktsvennlig politikk. Da vil jeg nevne ett tema, landbruk, hvor Fremskrittspartiet har kuttet 5,7 milliarder kr i sitt eget budsjettforslag.

Hva betyr ikke landbruket for et fylke som Sogn og Fjordane, både i forhold til den sysselsettingen som er i landbruket, i forhold til næringsmiddelindustrien, som er knyttet opp til landbruket, og i forhold til den satsingen man nå ser i Sogn og Fjordane – satsingen på turisme og gründervirksomhet i tilknytning til turisme?

Vi går bare til fakta når vi angriper Fremskrittspartiet og deres distriktspolitikk. Vi ser bare på fakta, hva de foreslår, og da ser vi at det slår negativt ut, f.eks. for et fylke som Sogn og Fjordane.

Tore Hagebakken (A) 14:52:00]: Representanten Høie, i likhet med resten av Høyre, dirrer nok tydeligvis av spenning over hva som blir lagt fram på fredag, og hører godt etter og prøver å analysere og gjette seg litt fram til hva som er på gang. Så jeg får vel si det slik at mens vi venter på meldingen, var det i det minste høy melding fra hr. Høie!

Å framstille min lille gjennomgang av fylkeskommunens viktige innsats i distriktspolitikken og mulighetene for å utnytte dette forvaltningsnivået maksimalt til beste for at vi skal ha det bra i hele landet og ha en god distriktspolitikk, å oppfatte det som en nekrolog og endog få assosiasjoner til deltakelse i en minnestund, synes jeg er sterkt. Om jeg kan få tillate meg det, vil jeg si at om Høie skulle gå til sin innpisker og be om utbytting på fredag fordi han skal i begravelse, synes jeg det er en litt tynn begrunnelse. Det som blir lagt fram på fredag, vil vise til fulle at vi mener alvor med forvaltningsreformen og med folkevalgt styring, og også at vi vil se på det som fortsatt heter fylkeskommune. Og Oppland fylkeskommune, som jeg nevnte noen glitrende eksempler fra – den heter også fortsatt Oppland fylkeskommune – har et meget stort potensial i seg, som det vil være meningsløst for oss med vårt ståsted ikke å bruke aktivt i distriktspolitikken. Meldingen skal vise at vi ser den muligheten, sammen med de mange andre mulighetene som ligger i den oppgavemeldingen som legges fram.

Så til Fremskrittspartiet. Jeg hører Fremskrittspartiet forflytte seg litt for hver gang de snakker om kommunestruktur. Alle er vi for en god kommunestruktur, men alle har vi så langt i Stortinget vært for at det som skal skje, skal skje frivillig. Jeg synes jeg hører at Fremskrittspartiet ikke lenger er på frivillighetslinjen. Hvis de skulle få makt der i gården, ser jeg ikke bort fra at de ville sette makt bak ordene og bruke tvang.

Presidenten: Rolf Reikvam har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad.

Rolf Reikvam (SV) [14:54:38]: Vi har åpenbart en litt annen tradisjon i vårt parti enn de har i Høyre. Vi snakker varmt om saker og personer selv om det ikke er nekrologer, og når vi snakker varmt om saken, er det fordi vi vet at det kommer noe spennende, som vil drive dette videre framover. Så der har vi en litt annen tradisjon, men la oss nå leve med det.

Så til Starheim. Jeg er nødt til å kommentere at han påstår at vi beskylder dem for ikke å ha noen politikk. La meg da lese hva Fremskrittspartiet skriver i sine merknader:

«Disse medlemmer viser til at markedet regulerer den geografiske spredningen av arbeidsplasser.»

Og videre:

«Disse medlemmer er av den oppfatning at markedet og folks frie valg skal styre bosettingsmønsteret i fremtiden også, og vil fremheve at dette vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt uansett hvilke bransjer og industrier som blir sentrale i fremtidens Norge.»

Dette er det ikke vi som skriver. Det er ikke vi som beskylder Fremskrittspartiet, det er Fremskrittspartiet som skriver det. Og det Fremskrittspartiet skriver, er at Fremskrittspartiet ikke har noen politikk på området. Det er jo det Fremskrittspartiet skriver, at dette er marked og dette er liberalisme, i sin mest ekstreme form. Når en sier at markedet skal regulere, betyr det at en ikke har noen politikk på området. Så enkelt er det. Mitt råd til Starheim er at han neste gang han reiser til Sogn og Fjordane og møter bedriftslederne, starter med å lese opp dette, og så får han reaksjoner deretter.

Bent Høie (H) [14:56:12]: Jeg skal ikke utdype dette med nekrolog og minnetale noe mer enn å si at Arbeiderpartiets fylkesordfører i Sør-Trøndelag sa at ut fra det som en til da – dette var i forrige uke – hadde hørt kunne komme som oppgaver, ville dette være som å bære høy til en død hest. Jeg er veldig enig med ham i den analysen. Så er man kanskje uenige om det er en stashest eller en arbeidshest som er død, men den diskusjonen får vi ta – og får vi rikelig og god anledning til å ta – i det videre arbeidet.

Det som fikk meg til å ta ordet, var representanten fra Senterpartiet, som igjen var oppe og prøvde å skape et inntrykk av at det hadde vært uenighet omkring arbeidet med å gjeninnføre differensiert arbeidsgiveravgift. Der synes jeg at det som statsråden sa, er en framstilling som jeg tror vi skal være enige om. Den forrige regjeringen skapte en åpning og et grunnlag for det arbeidet som den nye regjeringen fullførte. Det har vært bred politisk enighet gjennom hele prosessen om at dette er det mest virkningsfulle redskapet vi har i forhold til en aktiv distriktspolitikk. Det har det vært tverrpolitisk enighet om i Stortinget i hele prosessen. Ordningen som en hadde, fikk en jo først innsigelser på fra ESA under en senterpartistatsråd. Det betyr ikke at jeg påstår at Senterpartiet har ansvaret for at ordningen ble fjernet, men hvis vi skal drive den typen polemikk, kan vi fort havne oppi det. Det er ingen av oss tjent med, så lenge vi alle er enige om at det var riktig å få dette på plass. En regjering skapte grunnlag for det, en regjering gjorde jobben på grunn av et regjeringsskifte. Og hvis vi kan holde på det, kan vi også holde på en felles enighet om at dette er en god ordning for landet, som vi er nødt til å gjøre mye for å bevare også for framtiden.

Åge Starheim (FrP) [14:58:24]: Eg føler meg ikkje det slag redd for å reise rundt omkring i Sogn og Fjordane etter Rolf Reikvam sitt innlegg, sjølv om han las frå merknadene våre i innstillinga til denne saka. Eg kan godt tenkje meg å trykkje det opp og ta det med meg rundt og vise det og lese det høgt for alle næringslivsleiarar i Sogn og Fjordane. Men eg vil ikkje stoppe der, eg vil også fortelje næringslivsleiarane det som dei for så vidt veit svært godt, og det er kva som står elles i programmet vårt, og kva som ligg også i budsjettframlegga våre når det gjeld å leggje til rette for næringslivet og for at det skal ha ei lønsemd som er nødvendig for at næringslivet skal overleve. Då trur eg at eg kan reise tryggare rundt omkring i Sogn og Fjordane og fortelje om vår politikk enn det representanten Rolf Reikvam kan gjere.

Per-Willy Amundsen (FrP) [14:59:37]: Representanten Hagebakken fra Arbeiderpartiet kom med noen påstander fra denne talerstol som jeg føler behov for å klare opp i. Hagebakken prøver nesten å skape tvil om hvorvidt Fremskrittspartiet er tilhenger av tvungen kommunesammenslåing. La meg bare slå det helt klart fast: Fremskrittspartiet har programfestet at vi ikke ønsker tvungen kommunesammenslåing. Vi ønsker at den type sammenslåing skal foregå gjennom frivillighet.

Men når det er sagt, er det ingen tvil om at vi har en uhensiktsmessig kommunestruktur i Norge. Det er det flere årsaker til. For det første: Dersom man ønsker at kommunene skal kunne produsere en god del nye tjenester og kvalitativt bedre tjenester, er man avhengig av at kommunene på sikt blir større. Ikke minst må det ses i det perspektivet når vi snakker om en tonivåmodell, altså om kommune og stat. Vi trenger ikke noe mellomledd, verken fylkeskommuner eller regioner.

I dag snakkes det mye om knapphet på arbeidskraft, og representanter fra Regjeringen tar endog til orde for økt arbeidsinnvandring, som sett fra Fremskrittspartiets ståsted ikke nødvendigvis virker spesielt fornuftig. Men det er klart at dersom man får en mer effektiv fremtidsrettet kommunestruktur, vil man kunne frigjøre betydelig arbeidskraft fra Kommune-Norge til det private næringsliv. Det er mye kompetanse som sitter i dagens kommuner, som kunne vært frigjort og tilført næringslivet. Samtidig er det ikke tvil om at større og mer robuste kommuner vil være i stand til å levere flere og bedre tjenester, og at man på sikt kan tilføre kommunene nye tjenester som i dag, gitt dagens struktur, er veldig vanskelige å gjennomføre.

Når vi sier at vi ønsker – og ser på – større grad av kommunesammenslåing, er det ikke minst etter dansk modell, der man i all hovedsak har gjennomført en ganske stor og betydelig reform, hvor man har slått sammen veldig mange kommuner og fått en langt mer effektiv struktur gjennom frivillige ordninger. Det er noe Norge bør se nærmere på for å få frigjort arbeidskraft, for å legge til rette for nye oppgaver til kommunene og få et sterkere lokaldemokrati på lang sikt. Men, for å ha det helt klart, Fremskrittspartiet vil ikke bruke tvang i den prosessen.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [15:02:49]: Det har vore interessant å følgja debatten i dag, dels frå salen og dels frå kontoret. Det er fint at det er så brei einigheit som det no er i Stortinget, for at det trengst ein aktiv og offensiv distrikts- og regionalpolitikk, og at denne meldinga i så måte er ein viktig reiskap.

Det som får meg til å ta ordet, er den smule ordveksling som her har vore om differensiert arbeidsgivaravgift, og kven som gjorde kva. Det er ingen tvil om at det er fleire regjeringar som har del i dette, men det er då eit uomtvisteleg faktum at den førre regjeringa tok initiativ, melde til Stortinget korleis dei hadde tenkt å leggja dette opp, og fekk hausten 2004 ei punktvis, omfattande og klar melding. Initiativet vart teke i Arbeidarpartiet, SV, Senterpartiet og over i Framstegspartiet – til slutt var det eit einstemmig storting som stod bak, og som la klare føringar til dåverande regjering om å gå ein ny runde i Brussel. Det vart gjort. Det vart lagt eit grunnlag som då vart følgt opp av det engasjementet og det arbeidet som vart nedlagt av statsrådane Kristin Halvorsen, Åslaug Haga m.fl.

Det blir i dag forsøkt å desavuera det arbeidet og den innsatsen som er gjord av noverande regjering. Eg trur det var få som hadde venta, inklusive dei statsrådane som var i Brussel i førre regjering, at ein skulle få på plass så omfattande ordningar som no ligg føre, og som betyr 7 milliardar kr pr. år direkte til næringslivet og 2 milliardar kr pr. år til dei kommunane det gjeld – omfattande tiltak, omfattande mange kommunar og omfattande næringsliv som får del i dette.

Så kan vi glede oss over ei distriktsmelding som òg seier at ein god kommuneøkonomi er basisen. Det er ei melding som vidare peiker på samferdsel, og som peiker på viktige næringspolitiske tiltak generelt og på småsamfunnssatsing spesielt. Men det vil for alltid liggja fast at her vart det innført igjen ei differensiert arbeidsgivaravgift langt utover det som mange hadde sett føre seg.

Presidenten: Bent Høie har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad.

Bent Høie (H) [15:06:14]: Det var selvfølgelig det siste innlegget som gjorde at jeg igjen fikk behov for å ta ordet. Jeg håper at alle la merke til at representanten sa at det var et enstemmig storting som uttrykte sin vilje med hensyn til differensiert arbeidsgiveravgift.

Jeg synes at dette blir en mer og mer unødvendig debatt. Jeg forstår veldig godt at opposisjonen som nå er i regjering, da de var i opposisjon, hadde behov for å skape et inntrykk av at den daværende regjeringen ikke gjorde et godt nok arbeid i den saken, selv om det ikke er riktig. Men at en når en nå selv sitter i regjering og overtok et meget godt – overraskende godt – grunnlag som en utnyttet på den beste måte for å få på plass en løsning som alle er enige om, da fortsetter å bruke den retorikken som en brukte i opposisjon, er ganske oppsiktsvekkende, spesielt når vi som er opposisjon, gang på gang strekker fram en hånd for å få til en felles oppfatning om dette så vi slipper denne tåpelige debatten videre.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [15:07:39]: Eg deler representanten Bent Høie si oppfatning av at no er det viktig å sjå framover. No er det viktig å realisera distriktsmeldinga. No er det viktig å sørgja for ein god kommuneøkonomi, å sørgja for viktige samferdselspolitiske og næringspolitiske tiltak i stort, og òg å sørgja for at dei minste samfunna får del i både småsamfunnsengasjement spesielt og i andre verkemiddel. Men eg deler ikkje Bent Høie si oppfatning av forholdet mellom det engasjementet som den førre regjeringa hadde, og det engasjementet den regjeringa som vi har i dag, har vist. Det er ikkje noko å dvela meir ved.

Vi har no fått innført ei ordning som vil stå seg inntil ho blir evaluert om, heldigvis, ganske mange år. Men det er slik at det vart gitt eit oppdag frå Stortinget med bakgrunn i den meldinga som regjeringa Bondevik II gav til Stortinget om korleis dei hadde tenkt å handtera spørsmålet om differensiert arbeidsgivaravgift, og korleis ho skulle kunna innførast igjen. Det vart altså gitt ei klar bestilling frå Stortinget si side. Det betyr at Regjeringa fekk beskjed om å vera meir offensiv enn ho hadde tenkt å vera. Så vart det lagt eit grunnlag. Ingen skal fortelje korkje meg eller nokon av dei andre som følgde denne saka svært nøye, at det ikkje vart oppnådd meir i Brussel med den regjeringa vi har i dag, enn dei fleste hadde tort å håpa på.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

(Votering, se side 874)