Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Øyvind Korsberg (FrP) [18:36:54]: (ordfører for saken): I behandlingen av denne saken har det vært stor grad av enighet i komiteen. Likevel finner jeg det riktig å knytte noen kommentarer til noen av punktene, bl.a. til dette med overfiske.

Overfiske er vel et av de største problemene norsk fiskerinæring står overfor, et problem som har vart i mange år, og som sannsynligvis dessverre kommer til å vare videre. Som det framgår av innstillingen, er overfisket på norsk-arktisk torsk i Barentshavet på anslagsvis 100 000–120 000 tonn årlig. Det er 20 pst. av totalkvoten for torsk, og det har en førstehåndsverdi på ca. 1,5 milliard kr. Det er betydelig. Da synes jeg det er riktig at man fokuserer på det fra komiteens side, som vi også har skrevet i innstillingen.

Vi er også klar over at det medfører reduserte kvoter. Det rammer fiskeflåten, og det rammer også de fiskemottakene som er avhengige av råstoffet. Mange tiltak har vært prøvd gjennom årene, men overfisket har dessverre ikke avtatt. Så det er en stor utfordring man står overfor her.

Så skal jeg bare knytte noen korte kommentarer til et punkt hvor komiteen har litt delt syn. Det gjelder kvoteforhandlingene mellom Norge og Russland når det gjelder forvaltning av kongekrabben. Vi registrerer at for 2006 har man en avtale om at Russland skal få fange 3 millioner individer. Kvoten for Norge er på 300 000. Mindretallet – Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre – registrerer at Norges andel er noe lavere enn det som det burde ha vært grunnlag for. Det antar jeg at fiskeriministeren kommer nærmere inn på i sitt innlegg.

Så er det viktig også å få med at kongekrabben er en introdusert art. Da bør man spesielt fokusere på forvaltningen av den. Etter det vi har registrert, er det mulig at det kommer en sak til Stortinget om forvaltningen av kongekrabben, og jeg tror det er på høy tid at man får en langsiktig strategi i så måte.

Avslutningsvis: Jeg tror det viktigste man kan gjøre videre framover for å forvalte fiskeressursene både i Barentshavet og i Nordsjøen, er å styrke dialogen med de land vi samarbeider med, ikke minst med Russland i nordområdene, rett og slett for å få en bedre forvaltning og en sterkere kontroll av de felles havområdene.

Steinar Gullvåg (A) [18:40:38]: Jeg tillater meg å peke på at Norge gjennom Den nordatlantiske fiskerikommisjonen har vunnet fram med kravet om en forsterket havnestatskontroll i kampen mot ulovlig, urapportert og uregistrert fiske. EU-landene og Russland, ikke minst, har sluttet seg til dette, som etter min oppfatning er et gjennombrudd for det internasjonale arbeidet som Regjeringen og fiskeriminister Helga Pedersen har nedlagt på dette området. Jeg viser dessuten til at Odelstinget senere i kveld skal behandle endringer i fiskeriforbudsloven og saltvannsfiskeloven i samme ærend.

I en tid der enkelte tar til orde for en mer aggressiv holdning til kontrollen med fiske i nordområdene, kan det være grunn til å minne om at norske tiltak alltid må være innenfor rammen av folkeretten og de fiskeriavtalene som Norge har med andre land. Det finnes ikke noe alternativ til disse avtalene. Alternativet er i så fall at vi fisker havet tomt. Derfor er våre fiskeriavtaler selve fundamentet i vårt fiskerisamarbeid med andre land. Det er viktig at avtaleregimet opprettholdes og videreutvikles i åra som kommer. Og det viser seg at det nytter. Skritt for skritt vil vi på dette viset nærme oss en bærekraftig internasjonal ressursforvaltning.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [18:42:44]: En omfattende del, ca. 90 pst., av norsk fiske skjer på bestander som vi deler med andre land. Det betyr at de berørte nasjoner i fellesskap både bør og plikter å samarbeide om fornuftig regulering og vern av bestandene. For å kunne påvirke forvaltningen av marine ressurser og påvirke utviklingen av internasjonal havrett er det viktig at norske myndigheter er aktive og fortsatt har en sterk posisjon i dette arbeidet.

Det er grunn til å være urolig i forhold til torskebestanden når kvoteavtalen med EU for 2006 nå viser at partene har sett seg nødt til å vedta ytterligere kutt i torskekvoten. Det betyr at torskekvoten aldri har vært lavere, og det skjer samtidig som totalkvotene for hyse, sei og rødspette reduseres.

Overfiske i Barentshavet medfører store økonomiske tap for Norge, som en har vært inne på tidligere. Til tross for en rekke tiltak fra norsk side har ikke overfisket i Barentshavet avtatt i særlig grad de senere år.

Høyre er tilfreds med at Regjeringen følger opp det viktige arbeidet som ble igangsatt av Bondevik II-regjeringen, med større fokusering på og styrket kontroll med omlastning av fisk i Barentshavet. Tiltak som iverksettes for å stoppe overfiske, må baseres på internasjonale avtaler og gjennomføres av land som inngår avtaler for å få kontroll med overfiske og kontroll med landing av fisk.

Kampen mot det omfattende overfisket i Barentshavet er en av de viktigste utfordringene vi har framover. Jeg er glad for at Regjeringen tar saken på alvor, men denne saken løses ikke på kort tid eller med små bevilgninger i budsjettet. Det må jobbes målrettet, og det må iverksettes tiltak, slik at fiskeressursene forvaltes på en bærekraftig måte, og at det omfattende overfisket opphører. Da holder det ikke at kun finansministeren er engasjert i saken. Statsministeren og utenriksministeren må bruke de kanaler som finnes, for å få bukt med de ulovlighetene som foregår i våre nærområder.

Til tross for at kongekrabben er en økonomisk ressurs, mener Høyre at den medfører store problemer for den tradisjonelle fiskeflåten. Høyre stiller seg derfor undrende til det lave norske totaluttaket med begrunnelse i den totale økningen for 2006. Høyre er også skeptisk til at forvaltningen av kongekrabbe er basert på at den totale bestanden skal vokse – dette til tross for at det er en introdusert art. Viktige tiltak for å redusere arten må være å vurdere et pålegg om å beholde fangede hunnkrabber om bord ved fangst.

Samtidig som norske myndigheter har et stort ansvar i arbeidet med å fremme en forsvarlig ressursforvaltning, må det kontinuerlig tas hensyn til utfordringer knyttet til fiskerinæringens økonomiske behov, betydningen det har for nasjonaløkonomien, og ikke minst må det tas hensyn til bosettingen langs kysten vår.

Høyre er glad for at fiskerinæringen de seneste årene har opplevd lønnsomhet, og at fiskerinæringen har kunnet gjøre nødvendige nyinvesteringer som følge av at det har vært ført en politikk som har stimulert til økt lønnsomhet. Det som er urovekkende, er at norsk fiskerinæring siden valget i fjor høst har blitt påført en rekke tiltak og reguleringer som alene, og ikke minst i sum, er med på å svekke denne lønnsomheten. Det er særlig fem forhold som har bidratt til å svekke lønnsomheten, og som Regjeringen bør se nærmere på. Det er de distriktsfiendtlige distriktskvotene, utvidelsen av nettolønnsordningen, den kraftige innskjerpelsen av leveringsplikten, strukturstoppen og NO_x-avgiften, som rammer særlig fiskeflåten.

Lars Peder Brekk (Sp) [18:47:12]:(komiteens leder): Jeg har også lyst til å understreke at vi må erkjenne at en omfattende del av norsk fiske skjer på bestander vi deler med andre land, og at det skaper store utfordringer for oss, slik det også er påpekt i denne saken. Vi er altså forpliktet til å samarbeide for å fremme en forsvarlig ressursforvaltning, men vi er også forpliktet til å få til en ressursforvaltning som gjør at vi tar hensyn til økonomien i fiskeriene innenlands. Jeg har lyst til å dvele litt ved det.

Det store overfisket, som flere av representantene her har understreket, er bekymringsfullt. Det store overfisket av torsk gir seg direkte utslag i reduserte nasjonale kvoter, og det medfører et dårligere driftsgrunnlag for fiskeflåten i Norge. Det er et svært alvorlig problem. Det at vi har et overfiske som er estimert til 20 pst. av totalkvoten på torsk, utgjør enorme verdier for norske fiskere. Det gir seg negative utslag for hvert eneste fartøy i den norske fiskeflåten, fra det minste kystfartøy til de store trålerne som holder på langt til havs. Hadde vi greid å få bukt med overfisket, som vi nå kjemper hardt for å få til, ville det ha påvirket både strukturpolitikken og fordelingsspørsmål i fiskerinæringen, og vi kunne kanskje ha unngått en del av de konflikter som det refereres til i mange andre sammenhenger, hvis vi hadde hatt kontroll over ressursene og kunne fordelt dette til våre egne fiskere. Vi må erkjenne at til tross for at det har vært gjennomført en rekke tiltak, har ikke overfisket i Barentshavet avtatt i særlig grad, og vi må da diskutere nye tiltak, noe vi skal gjøre senere i dag i Odelstinget.

Kontroll med ressursene krever nært samarbeid med de landene vi deler ressurser med. Vi har avtaler med EU, Russland, Portugal og andre stater. Jeg er opptatt av at vi må jobbe videre med å revidere og gjennomgå de avtalene for å styrke den samlede kontrollinnsatsen i Nordøst-Atlanteren. Etter min mening er det viktigste nå å få kontroll med uttaket av fisk i Barentshavet. Det har vært førsteprioritet, og det må være førsteprioritet også videre. Jeg tror vi kan si at 2006 har brakt oss et godt stykke videre når det gjelder å få bukt med det ulovlige fisket. Det skal vi diskutere videre. Norge og Russland har gjennomført gjensidig utveksling av opplysninger om kvoter på fartøynivå. Det har gitt kontrollmyndighetene en forbedret mulighet til å vurdere om det enkelte fartøy fisker lovlig eller ikke. I tillegg har vi hatt forsøk og prøveforsøk på satellittsporing i hele Barentshavet og Norskehavet. Det fungerer, så vidt jeg kjenner til, tilfredsstillende, og det kan også bidra til bedre muligheter til å drive kontroll. Ikke minst er det enighet mellom Norge og Russland om å samarbeide for å analysere informasjon om overfisket både i Barentshavet og i Norskehavet.

Også med EU har vi gode samarbeidsforhold. Både EU og Norge deltar aktivt i å etablere et robust regime for havnestatskontroll. Den nordøstatlantiske fiskerikommisjon har vedtatt bindende regler for slik kontroll. De gjelder for EU, Færøyene, Grønland, Island, Russland og Norge. Reglene skal tre i kraft i løpet av våren 2007, og de vil være et veldig godt supplement i de tilfeller hvor flaggstaten ikke har vilje eller evne til å kontrollere fartøy som seiler under deres flagg.

Jeg tror vi skal være veldig fornøyd med at vi har kommet mange steg videre i arbeidet med å sikre en bærekraftig forvaltning av de delte fiskebestandene. Jeg har lyst til også å understreke at for de aller fleste bestandene i Nordøst-Atlanteren er det forvaltningsregimer på plass, og det er også et godt og konstruktivt forvaltningssamarbeid med de andre landene som gjør at vi skal se framover og se positivt på det å oppnå bærekraftig forvaltning i årene som kommer.

Leif Helge Kongshaug (V) [18:52:27]: Venstre er opptatt av at den tradisjonelle fiskerinæringen skal reguleres gjennom kvotebestemmelser, slik at langtidsbeskatningen ikke er større enn det økologisk bærekraftige. Det er viktig at Norge gjennom internasjonale forhandlinger er en pådriver for et bærekraftig fiske – dette gjennom vår fokusering på effektiv kontroll, vårt arbeid mot uregulert fiske og for en mer bærekraftig beskatning også i internasjonale farvann.

Internasjonale avtaler og effektiv kontroll må sikre den økologiske balansen. Dette gjelder selvfølgelig overalt, men det er viktig i nåværende situasjon å rette et særskilt fokus mot Nordsjøen og Barentshavet.

Bestanden av nordsjøtorsk er i en vanskelig situasjon, selv om totalkvoten har ligget på et svært lavt nivå de siste årene. Den internasjonale havforskningsorganisasjonen ICES har lenge anbefalt full stans i fisket. Torsk vil alltid inngå som bifangst i andre fiskerier, så en total stans er i praksis umulig. Men det må arbeides kontinuerlig for å komme fram til ordninger som har som konsekvens at det tas minst mulig torsk i andre fiskerier.

Tiden tillater ikke å gå mer i detaljer når det gjelder problematikken for bestanden i Nordsjøen, men en får glede seg over at seibestanden er i god forfatning, mens det er noe mer bekymringsfullt for rekrutteringen av nordsjøsild.

Venstres konklusjon er at selv om det ofte er et betydelig press både fra nasjoner og fiskeriorganisasjoner om større uttak enn faglige anbefalinger, er det viktig å stå imot, tenke langsiktig og være føre var.

Det er en smertelig erfaring det som skjedde med norsk vårgytende sild på 1960-tallet, da bestanden nesten ble utradert. Først nå det siste tiåret, og særlig 2002-årsklassen har bidratt til det, er bestanden kommet opp på det nivået som den var i de gode årene etter krigen.

Det går fort å rive ned, men sent å bygge opp igjen.

Det er en enstemmig komite som har lagt fram sin innstilling, bortsett fra på ett punkt der det er nyanser i innstillingen. Det gjelder uttak av kongekrabben. Kongekrabbe er en introdusert art i våre områder. Som vi vet, kom den fra Stillehavet, overført av russiske forskere. Kongekrabben har vært et betydelig problem for fiskere som driver spesielt med garn og linefiske. De siste fire–fem årene er det registrert bifangst av kongekrabbe også i trål og snurrevad. Selv om jeg her fokuserer på problemene med kongekrabben, er jeg fullstendig klar over dens potensial som grunnlag for næringsutøvelse på en ny og spennende art som gir nye muligheter både for fiskere og foredlingsvirksomhet.

Men etter Venstres mening er det viktig å ha best mulig kontroll på utbredelsen av denne arten inntil en vet mer om de økologiske effektene. Derfor er Venstre skeptisk til en politikk som legger opp til at bestanden skal øke. Her er det viktig med en betydelig forskningsinnsats på kongekrabbens biologiske og økologiske effekter. Og jeg synes det haster.

Selv om det er økt samhandling og fokusering på bedre rutiner mellom Norge og Russland når det gjelder kontroll og tiltak mot overfiske, er dette likevel et stort problem, som flere talere har vært inne på. Som komiteen påpeker, vil dette kunne føre til reduserte nasjonale kvoter, som igjen fører til et dårligere driftsgrunnlag for flåten. Det er overfiske i Barentshavet for milliarder av kroner når det gjelder torsk og hyse. Det som bekymrer, er at selv om tiltak er satt i verk, ser det ikke ut til at overfisket har minket de siste årene – kanskje snarere tvert imot. Derfor er det viktig at det settes inn ressurser på dette området, og at det vises handlekraft overfor lovbryterne.

Statsråd Dag Terje Andersen [18:57:19]: Innledningsvis vil jeg understreke at en bærekraftig forvaltning av ressursene vil være et helt sentralt mål for Regjeringen i de fiskeriforhandlingene som vi hvert år fører med andre land. Ut fra debatten så langt virker det som det er veldig bred enighet om det.

Jeg har lest komiteens innstilling, Innst. S. nr. 28, med interesse og må si at komiteens merknader viser at det er bred enighet om hvilke mål vi bør ha i disse forhandlingene, og hva som er våre utfordringer. Jeg merker meg at komiteen peker på hvor viktig det er for Norge å ha avtaler som regulerer fisket i farvann vi deler med andre land, og at man er spesielt bekymret for ulovlig fiske.

Dette er en bekymring som jeg deler fullt ut. I forhandlingene med Russland i høst var det ulovlige uttaket av torsk i Barentshavet det sentrale temaet, og Norge og Russland ble enige om ytterligere tiltak for å få bukt med problemet. I fokus i år var også ytterligere fortgang i implementeringen av ulike tiltak som man allerede er enige om.

Ulovlig fiske er en felles bekymring som det arbeides med på mange fronter, jf. behandlingen i dag av odelstingsproposisjonen om tiltak mot ulovlig, urapportert og uregulert fiske. Samlet sett er det mitt håp at tiltakene skal bidra til at vi får bukt med det ulovlige fisket i Barentshavet.

Basert på avsløringene av landinger av uregistrert norsk arktisk torsk i EU-land var kontroll et sentralt tema også i forhandlingene med EU om en fiskeriavtale for 2007. EU er nå vår nærmeste allierte i kampen mot UUU-fiske.

I den bilaterale fiskeriavtalen med EU har vi også på plass langsiktige forvaltningsplaner for sild, sei, hyse og torsk i Nordsjøen. Målet er å ivareta hensynet til en forsvarlig forvaltning og bidra til stabile rammebetingelser for næringen.

Situasjonen for torsk i Nordsjøen er fremdeles vanskelig, og totalkvoten har vært på et veldig lavt nivå de siste årene. Kvoten for denne bestanden ble ytterligere redusert for 2007 og er på 19 957 tonn, noe som er den laveste kvoten noensinne.

Jeg merker meg at komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er forundret over det lave norske totaluttaket av kongekrabbe for 2006. En liten økning av den norske kvoten på 20 000 individer fra 2005 til 2006 kan synes liten, men innebærer faktisk at beskatningsgraden for hankrabber over minstemålet ble økt fra 20 pst. til 37 pst. En relativt liten økning i antall krabber skyldes en betydelig reduksjon i bestanden av fangstbare hanner i norsk område fra 2005 til 2006.

For øvrig vises det til stortingsmeldingen om forvaltning av kongekrabben som kommer til neste år.

Når det gjelder den internasjonale forvaltningen av norsk vårgytende sild, har det enda ikke lyktes å få til en fempartsavtale om forvaltning, men Norge har inngått bilaterale avtaler med EU og Russland for 2006.

Når det gjelder forvaltningen av kolmule, ble kyststatene i fjor enige om en avtale som omfatter både fordeling og forvaltning av denne bestanden. Avtalen er videreført for 2007.

Jeg er veldig fornøyd med at vi har kommet flere skritt videre i arbeidet med å sikre en bærekraftig forvaltning av delte fiskebestander. Det er også viktig å fastslå at vi for de aller fleste bestandene i Nordøst-Atlanteren har forvaltningsregimer på plass og et godt og konstruktivt forvaltningssamarbeid med de aktuelle landene.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.