Hill-Marta Solberg (A) [14:18:50]:(ordfører for saken): Målet for norsk Svalbard-politikk ligger fast, slik det ble stadfestet her i Stortinget i forbindelse med St.meld. nr. 9 for 1999-2000. Det innebærer konsekvent og fast håndheving av suvereniteten, basert på Svalbardtraktaten, ro og stabilitet i området samt bevaring av den særegne villmarksnaturen på Svalbard. Det er også et mål å opprettholde norske samfunn på øygruppa.
Målene for Svalbard-politikken inngår i den helhet som Regjeringens samlede nordområdepolitikk utgjør. Svalbard har vært, og vil være en sentral del av våre nordområder. En vedvarende satsing på Svalbard er i tråd med dette.
Som det framgår av budsjettinnstillingen, er det stort sett bred enighet i utenrikskomiteen om det foreslåtte Svalbard-budsjettet. På ett punkt er det imidlertid uenighet, og det knytter seg til endringen av skatteprosenten på Svalbard.
Longyearbyen lokalstyre pekte tidlig på uheldige konsekvenser av skatteendringen, og dette resulterte i en arbeidsgruppe som nå vurderer skattesystemet på Svalbard. For å unngå en negativ virkning, som påpekt fra Lokalstyret, spesielt for barnefamiliene, har Regjeringen foreslått to midlertidige skattetiltak for Svalbard mens utredningen pågår, nemlig et eget fradrag på skatten og et eget Svalbard-tillegg i barnetrygden. Dette får støtte av flertallet på Stortinget. Det framgår av innstillingen.
Jeg merker meg at Høyre og Venstre, som vitterlig satt i den regjeringen som foreslo den omtalte skatteøkningen på Svalbard, nå, sammen med Fremskrittspartiet, går inn for å fjerne skatteøkningen. Det som altså Høyre tidligere mente var helt riktig da de satt i regjering og hadde finansministeren, mener nå Høyre, sammen med Venstre, som var i samme regjering, er helt galt. Jeg må tillate meg å si at dette minner litt om en kollbøtte og er ganske påfallende.
For øvrig har komiteen merket seg at skolen på Svalbard fra 2007 blir overført til Lokalstyret i tråd med forutsetningen. I de årlige budsjettene må det påses at utgiftene til drift av skolen kompenseres gjennom overføringer til Lokalstyret.
Utdannings- og forskningsområdet er en av pilarene som bærer den norske tilstedeværelsen på Svalbard. Med Forskningsparken har vi lagt til rette for en videreutvikling av dette feltet. Svalbard kan bli en unik arena for internasjonal utdannings- og forskningssamarbeid i nordområdene. Hvis det skal lykkes, må vi satse på kvalitet og god koordinering mellom forsknings- og utviklingsmiljøene. UNIS, som er universitetet på Svalbard, må få mulighet til å videreutvikles faglig. Sammen med forskningsmiljøet i Ny-Ålesund vil UNIS være kjernen i et sterkt kunnskaps- og forskningsmiljø innen polare spørsmål.
Det internasjonale polaråret 2007-08 er en spennende mulighet, som vil gi et stort løft for polarforskningen. Det er positivt at Norge går sterkt inn i dette, og at det bevilges 80 mill. kr til dette formål neste år.
Selv om utdanning og forskning er i vekst – og har vært det over flere år – på Svalbard, er det fortsatt slik at andre næringer også er avgjørende for den norske tilstedeværelsen. Reiseliv er blitt viktig på Svalbard. Selv om det var en liten nedgang i antall gjestedøgn fra 2004 til 2005, bidrar reiselivsnæringen til viktig verdiskaping der oppe. Men det er utfordrende å drive reiselivsvirksomhet på Svalbard. Det sårbare miljøet må sikres, og reiselivsvirksomhet på øygruppen må derfor være miljøtilpasset.
Sammen med kunnskap og reiseliv, som omtalt, er virksomheten til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS fortsatt avgjørende for å opprettholde det norske samfunnet på Svalbard. De problemene som Store Norske har vært gjennom etter brannen i Svea Nord-gruva, har imidlertid vært en stor belastning for selskapet. Komiteen har merket seg at selskapet på selvstendig grunnlag har kommet til at det er tjenlig at virksomheten gjenopptas. Jeg legger til grunn at eieren følger utviklingen i selskapet nøye, spesielt med tanke på hva som blir de endelige konsekvensene av forsikringsoppgjøret knyttet til brannen i Svea.
Dette var mine kommentarer knyttet til innstillingen. Med det legger jeg fram komiteens tilråding til Svalbard-budsjett for 2007.
Finn Martin Vallersnes (H) [14:23:38]:Jeg skal ikke forlenge denne debatten veldig mye. Vi har holdt på i flere timer allerede.
Siden saksordføreren avlegger Høyre en visitt når det gjelder skatteordningen, vil jeg vise til at det fremkom ganske tydelig for oss utover vinteren og våren at effekten av den skatteendringen som skjedde i budsjettet for 2006, var annerledes enn vi kunne tenkt oss. Det erkjente vi allerede ved behandlingen av revidert budsjett før sommeren, hvor vi tok til orde for å korrigere for dette. Vi har ment at det er en enklere ordning å gå tilbake til den opprinnelige skatteprosenten enn å gjennomføre en byråkratisk ordning med særfradrag, som foreslått av flertallet.
Jeg erkjenner gjerne at vi har snudd i denne saken. Men det er ikke noe nytt, det har vært kjent siden i vår.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, sjå side 1024)
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstilt:
I
På svalbardbudsjettet for 2007 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | Kroner |
Utgifter |
1 | | Svalbard kyrkje | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 3 350 000 | |
| | | | |
2 | | Tilskot til kulturelle formål
m.m. | | | |
| 70 | Tilskot til velferdsarbeid på Svalbard | 960 000 | |
3 | | Tilskot til Longyearbyen
lokalstyre | | | |
| 70 | Tilskot til Longyearbyen
lokalstyre | 86 954 000 | |
| | | | |
5 | | Sysselmannen (jf. kap. 3005) | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 25 800 000 | |
| | | | |
6 | | Sysselmannens transportteneste
(jf. kap. 3006) | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 65 700 000 | |
| | | | |
7 | | Tilfeldige utgifter | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 4 100 000 | |
| | | | |
9 | | Kulturminnetiltak | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 2 100 000 | |
| | | | |
11 | | Bergmeisteren (jf. kap. 3011) | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 310 000 | |
| | | | |
17 | | Refusjon til Norsk Polarinstitutt | | | |
| 50 | Refusjon | 2 750 000 | |
| | | | |
18 | | Fyr og radiofyr | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 3 400 000 | |
| | | | |
19 | | Statens bygningar på Bjørnøya
og Hopen | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 5 600 000 | |
| | | | | |
| | | | |
| | | | | |
20 | | Statens bygningar i Longyearbyen
(jf. kap. 3020) | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 10 659 000 | |
| 45 | Større utstyrsinnkjøp
og vedlikehald, kan overførast | 500 000 | |
| | | | |
22 | | Likningsforvaltninga for Svalbard | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 2 500 000 | |
| | Totale utgifter | | 215 683 000 |
| | | | | |
Inntekter |
3005 | | Sysselmannen (jf. kap. 5) | | | |
| 1 | Diverse inntekter | 300 000 | |
| | | | |
3006 | | Sysselmannens transportteneste
(jf. kap. 6) | | | |
| 1 | Leigeinntekter | 1 100 000 | |
| | | | |
3020 | | Statens bygningar i Longyearbyen
(jf. kap. 20) | | | |
| 1 | Inntekter | 2 784 000 | |
| | | | |
3030 | | Skattar og avgifter | | | |
| 70 | Skattar m.m. | 83 000 000 | |
| 71 | Utførselsavgift | 3 500 000 | |
| 72 | Utmålsgebyr, årsavgift | 1 090 000 | |
| | | | |
3035 | | Tilskot frå statsbudsjettet | | | |
| 70 | Tilskot | 123 909 000 | |
| | Totale inntekter | | 215 683 000 |
II
Formues- og inntektsskatt til Svalbard forinntektsåret 2007
§ 1
Bruksområde for vedtaket
Dette vedtaket gjeld forskotsutskriving og
endeleg utskriving av skatt på formue
og inntekt for inntektsåret 2007 etter føresegnene
i lov av 29. november i 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard.
Skattepliktige som nemnde i skattebetalingslova § 1, jf. § 2,
og svalbardskattelova § 5-1 første ledd, skal
betale forskot på formues- og inntektsskatt til Svalbard
for inntektsåret 2007. Ved utrekninga og innbetalinga gjeld
føresegnene i dette vedtaket og i skattebetalingslova.
§ 2
Skatt på formue
Skatt på formue blir utrekna etter
desse satsane:
Det blir nytta same satsar og grensebeløp
som Stortinget har vedteke skal gjelde på det norske
fastlandet for formuesskatt til staten og kommunane
(maksimumssats)
Det blir nytta same satsar og grensebeløp
som Stortinget har vedteke skal gjelde på det norske
fastlandet for formuesskatt til staten.
§ 3
Skatt på inntekt
Skatt på inntekt blir utrekna etter
desse satsane:
10 pst. av allminneleg inntekt
Personlege skatteytarar skal ha eit frådrag
i alminneleg inntekt på kr 10 000
12 pst.
§ 4
Avrundingsreglar
Ved utrekning av skatt ved likning skal stipulert
formue avrundast nedover til næraste heile 1 000 kroner,
og inntekt avrundast nedover til næraste heile 100 kroner.
Ved utrekning av skatt ved lønnstrekk
skal inntekta avrundast nedover til næraste heile krone.
§ 5 Skjermingsrenta
for fastsetjing av berekna personinntekt
for sjølvstendig næringsdrivande
Skjermingsrenta som nemnt i skattelova § 12-12
tredje ledd, jf. svalbardskattelova § 3-1, skal vere
den same som Stortinget har vedteke skal gjelde på det
norske fastlandet.
§ 6
Normalrentesatsen for rimeleg lån i arbeidsforhold
Normalrentesatsen som nemnd i skattelova § 5-12
fjerde ledd, jf. svalbardskattelova §§ 3-1 og
3-2, skal vere den same som Stortinget har vedteke
skal gjelde på det norske fastlandet.
III
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykkjer i at Justisdepartementet
i 2007 kan bestille varer for inntil 3 mill. kroner ut over den
totale løyvinga som er gitt under kap. 5 post 1 på svalbardbudsjettet.
IV
Meirinntektsfullmakter
Stortinget samtykkjer i at Justisdepartementet
i 2007 kan overskride løyvinga under
kap. 5 post 1, tilsvarande det inntektsførte
beløpet under kap. 3005 post 2
kap. 6 post 1, tilsvarande det inntektsførte
beløpet under kap. 3006 post 2.
V
Avgift av kol som blir utført frå Svalbard
for budsjetterminen 2007
For budsjetterminen 2007 skal det svarast avgift
til statskassen av kol som blir utført frå Svalbard, etter
følgjande satsar:
1,0 pst. av verdien for dei første
100 000 tonna,
0,9 pst. av verdien for dei neste
200 000 tonna,
0,8 pst. av verdien for dei neste
300 000 tonna,
0,7 pst. av verdien for dei neste
400 000 tonna,
0,6 pst. av verdien for dei neste
500 000 tonna,
0,5 pst. av verdien for dei neste
600 000 tonna,
0,4 pst. av verdien for dei neste
700 000 tonna,
0,3 pst. av verdien for dei neste
800 000 tonna,
0,2 pst. av verdien for dei neste
900 000 tonna.
0,1 pst. av verdien for dei neste
1 000 000 tonna.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.