Presidenten: Etter ønske frå transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten foreslå at det blir gjeve anledning til fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av Regjeringa innafor den fordelte taletida.

Vidare vil presidenten foreslå at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er å sjå på som vedteke.

Irene Johansen (A) [20:43:22]:(ordfører for saken): Saken handler om finansiering av utbygging av fv. 472 til Utgårdskilen i Hvaler kommune i Østfold, gjennom forlenget bompengeinnkreving på rv. 108 med inntil to og et halvt år.

Stortinget gav i 1988 sitt samtykke til bompengeinnkreving på rv. 108 for å delfinansiere utbygging av fastlandsforbindelse til Kirkøy i Hvaler kommune. Innkrevingen startet i 1989. I 1993 ble det gitt samtykke til å flytte bommen fra Asmaløy til Bukkholmen for å sikre bedre inntjening. Bompengeselskapets gjeld forventes nedbetalt ved kommende årsskifte.

Allerede i desember 2004 vedtok Østfold fylkesting et forprosjekt for å få vurdert utbyggingstiltak på fv. 472 til Utgårdkilen i Hvaler. Samtidig bad fylkestinget Vegvesenet om å utrede muligheten for å forlenge bompengeinnkrevingen på Bukkholmen for å delfinansiere tiltakene.

Arbeidet med forprosjektet startet i januar 2005, og rapporten forelå i august samme år. Det ble bl.a. kartlagt hvor stor del av trafikken gjennom bomstasjonen som bruker fylkesveien i retning Utgårdskilen. Denne rapporten forelå i november 2005.

Fv. 472 har en lengde på 5,9 km og inngår som en del av hovedveinettet i Hvaler kommune. Veien er smal, og det er boliger langs veien. Det mangler sykkel- og gangsti, selv om denne veien er skolevei. Årsdøgnstrafikken varierer fra 600 kjøretøy ved Utgårdskilen til ca. 2 000 kjøretøy i den andre enden, ved Bratte Bakke. Tungtrafikken utgjør 5 pst. Planlagt aktivitetsøkning i Utgårdskilen fiskerihavn vil imidlertid føre til trafikkvekst, hovedsakelig i tungtrafikken.

De planlagte tiltakene går på utbedring av et kryssområde, bygging av gang- og sykkelvei og enkelte mindre utbedringer, og er kostnadsregnet til 26 mill. kr. Det foreligger godkjent reguleringsplan for utbedringene av kryssområdet, mens reguleringsplan for gang- og sykkelveien forventes å foreligge i løpet av 2006.

Både Hvaler kommune og Østfold fylkeskommune har sluttet seg til å forlenge bompengeinnkrevingen på rv. 108 med inntil to og et halvt år for å delfinansiere utbyggingstiltakene. Vedtakene i Hvaler kommunestyre og Østfold fylkesting er referert i stortingsproposisjonen.

Utbedringen skal gjennomføres mest mulig samtidig med bompengeinnkrevingen, slik at eventuelle låneopptak blir små. Takstene i dag er på 50 kr for lette kjøretøy og 100 kr for tunge. Ved forlengelsen er det lagt til grunn takster på henholdsvis 20 kr og 40 kr og videreføring av enveisinnkreving og gjeldende rabattordninger.

Rapporten om trafikkgrunnlaget fra 2005 viste at ca. 25 pst. av trafikken som passerer bomstasjonen, kjører på deler av fv. 472 til Utgårdskilen. Samtidig har trafikken på fylkesveien vært med på å finansiere fastlandssambandet til Kirkøy på rv. 108 uten å ha hatt direkte nytte av tunnelen.

Norge har gjennom EØS-avtalen plikt til å følge Eurovignettdirektivet som gjelder for avgifter på tunge kjøretøy over 12 tonn på hovedveinettet. Samferdselsdepartementet mener at dette direktivet ikke er til hinder for gjennomføring av forslaget i proposisjonen. Norge har tidligere fått medhold i EU-kommisjonen for denne type bompengeordning.

Utbedringen av fylkesveien ned til Utgårdskilen er viktig for Hvaler kommune og for Østfold, og må ses på som en del av en trinnvis utbygging av et sammenhengende infrastrukturnett i Hvaler kommune. Utgårdskilen regionale fiskerihavn er et regionalt utviklingsprosjekt som vil ha stor nytte av den foreslåtte utbedringen. Prosjektet har mottatt statlige utviklingsmidler og er et høyt prioritert regionalutviklingsprosjekt i Østfold.

Fylkeskommunen har forpliktet seg til å bidra med 8 mill. til utbyggingen, fordelt på 2007 og 2008, og Hvaler kommune med 2,5 mill. i 2007. Finansieringsrammen på 26 mill. kr fordeler seg med 15,5 mill. kr i bompenger og 10,5 mill. kr i lokale bidrag. I tillegg har kommunen og fylkeskommunen stilt garanti for eventuelle låneopptak i forbindelse med utbyggingen. Det er ikke forutsatt statlige bidrag.

Både Vegdirektoratet og departementet tilrår at utbyggingen og finansieringsopplegget blir godkjent, med innkrevingsstart 1. januar 2007. Det er et vilkår at innkrevingen blir avsluttet før oppstart på foreslått bompengeinnkreving på rv. 108 Ny Kråkerøyforbindelse i Fredrikstad, senest i juli 2009. Det er 19 år og 9 måneder etter at innkrevingen ved denne bommen startet, og i St.meld. nr. 46 for 1990-91, om endring i rammebetingelser for bompengeprosjekter, åpnes det for bompengeperioder på 20 år og forlengelse utover dette i spesielle tilfeller.

Komiteen har selv sett forholdene i Utgårdskilen på komitereise. Flertallet i komiteen mener de foreslåtte tiltakene bl.a. vil bedre både trafikksikkerheten og framkommeligheten, og har merket seg at det er lokalpolitisk tilslutning til finansieringsopplegget.

Med dette foreslår vi at Stortinget gjør slikt vedtak:

«I

Stortinget samtykker i at bompengeselskapet får løyve til å kreve inn bompengar i bomstasjonen på rv 108 Bukkholmen til delfinansiering av tiltak på fv 472 til Utgårdskilen i samsvar med vilkåra i St.prp. nr. 8 (2006-2007) og Innst. S nr. 58 (2006-2007).

II

Samferdselsdepartementet får fullmakt til å inngå tilleggsavtale med bompengeselskapet og fastsetje nærare reglar for finansieringsordninga.»

Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [20:49:06]: Saken vi behandler her i dag, er etter min oppfatning både spesiell og prinsipiell. Utgårdskilen er Norges største fiskerihavn øst for Kristiansand. Flere bedrifter innen marin og maritim industri ønsker å etablere seg i området rundt Utgårdskilen. Allerede i dag yter bedrifter i Utgårdskilen service til norske fiskere fra begge sider av Oslofjorden samt fra svensk side, først og fremst fra Bohuslän.

Så vel Kystverket Sørøst som Østfold fylkeskommune har prioritert Utgårdskilen høyt som en regional fiskerihavn, og både stat, fylke og kommune deltar i spleiselaget for å ruste opp den regionale fiskerihavnen. Dette har regional og nasjonal interesse. Før arbeidet med bygging av nye liggekaier for fiskeflåten og etablering av nye industriområder langs østsiden av Utgårdskilen kan ta til, er det høyst nødvendig å få tilfredsstillende veiforbindelse til Utgårdskilen. På denne bakgrunn ble det også utarbeidet en tiltakspakke med en ramme på 25,5 mill. kr, hvor størstedelen er tenkt finansiert med bompenger. Men er dette rimelig?

La oss se litt på forhistorien. Allerede på begynnelsen av 1990-tallet var veien til Utgårdskilen planlagt utbedret, men planene ble stoppet av kommunen. Da Fjordfisk planla utvidelse av virksomheten sin i Utgårdskilen i 2000, var forutsetningen at fylkesveien ble utbedret – men ingenting har skjedd. Allerede i 2005 var det hele 14 tyngre kjøretøy som daglig dundret fram på den hårnålstrange veien til Utgårdskilen, hvor lastebilene fyller hele veibanen, og det overhodet ikke finnes sikring for myke trafikanter. Fjordfisks ledelse karakteriserer veien som et mareritt, uegnet for tungtransport, og de frykter stadig ulykker.

Hva gjør så de ansvarlige myndigheter? Hvaler kommune har ikke penger. Østfold fylkeskommune sier de ikke har penger. Kystverket er, som tidligere nevnt, positive til utbygging av den regionale fiskerihavnen, og det bevilges statlige midler til å kunne øke aktiviteten i havnen, men statlig bidrag til sikring og utbedring av veien, som naturlig nok vil få økt ferdsel på en allerede håpløs veistrekning, hører vi ikke noe om.

Det er i denne situasjonen noen lyse hoder får en idé. Ledelsen i tunnelselskapet som administrerer dagens bompengeinnkreving på Hvaler, finner ut at det går halvannet år fra tunnelen på Hvaler er nedbetalt og bomstasjonen egentlig skal fjernes, og frem til bompengeinnkrevingen ved ny Kråkerøybro starter. Dette mellomrommet ønsker ledelsen i tunnelselskapet å utnytte, og de viser til at det vil bety fortsatt sysselsetting for de seks–syv ansatte i selskapet. Ledelsen understreker at det er viktig for de ansatte å få avklart sin skjebne.

Flertallet i kommunestyret på Hvaler aksepterer forslaget, fordi de ikke ser andre muligheter. Fylkestinget slutter seg også til forslaget. Riktignok uttaler gruppelederen til Arbeiderpartiet at han er motstander av bompenger – han synes det er noe herk, og klager på at de ikke får penger av staten. Men så går de inn for saken, mot Høyres og Fremskrittspartiets stemmer, vel vitende om at det er de rød-grønne partiene som sammen med Kristelig Folkeparti har utgjort flertallet i fylket, og i en årrekke har unnlatt å bevilge penger til utbedring av denne veistrekningen.

I saksframlegget til både kommune og fylke understrekes det at nytteprinsippet vil bli et sentralt spørsmål, dvs. at de som betaler, skal ha nytte av investeringene, og omvendt. Vi snakker her om en bomstasjon på en riksvei, som skal sørge for finansiering av en gang- og sykkelvei på en tilsluttende fylkesvei.

Undersøkelser viser at av dem som passerer bomstasjonen, som på middelaldersk vis holder Hvaler kommune hermetisk lukket fra omverdenen, er det kun 25 pst. som benytter fylkesveien til Utgårdskilen – dvs. at over 75 pst. av bilistene som passerer bommen, ikke vil ha nytte av tiltakene på denne fylkesveien. Argumentasjonen som brukes for allikevel å forsvare en slik innkreving, er etter min mening ganske søkt. Ved å betrakte alle de ulike veiprosjektene som har vært på Hvaler siden 1971, som én pakke, mener man at forlengelsen kan forsvares. Skal man akseptere en slik argumentasjon, betyr det at oppsatte bomstasjoner aldri behøver å bli fjernet så lenge det finnes en veibit som trenger asfaltering, eller det er behov for en gang- eller sykkelvei eller andre trafikktiltak i nærheten. Dette er ikke akseptabelt.

Det er i denne forbindelsen også verdt å merke seg de skyhøye administrasjonskostnadene på mellom 50 og 60 pst., noe som også var en av årsakene til at bomstasjonen som i sin tid stod ved Hvalertunnelen, måtte flyttes for å øke inntjeningsgrunnlaget. Beboere på Hvaler som er avhengige av å passere bommen daglig, kunne tidligere betale 10 kr. Nå må de ut med et forskudd på hele 3 500 kr for å kunne oppnå denne prisen. Dette er ikke annet enn et moderne landeveisrøveri.

Jeg vil derfor få lov til å ta opp Fremskrittspartiets forslag om statlig finansiering av disse 15,5 millionene. Hvis flertallets innstilling mot formodning blir vedtatt, er jeg overbevist om at denne saken vil bli innklaget for ESA.

Presidenten: Representanten Jon Jæger Gåsvatn har teke opp det forslaget han refererte til.

Øyvind Halleraker (H) [20:53:59]:Saksordføreren har på en god måte redegjort for saken, en sak som ikke uten videre er helt enkel for oss i Høyre heller. Det blir en avveining av hensyn og prinsipper. Det teller tungt for Høyre at det her foreligger solide lokale og regionale vedtak, også med løfte om medfinansiering. Hvaler er dessuten en øykommune uten gjennomgangstrafikk, og bommen står på kommunegrensen.

Det er ikke første gang at denne type tiltak er med i grunnlaget for brukerfinansiering. I andre typer pakkeløsninger, eller bomringgrunnlag, som jo i realiteten også dette er, er trafikksikringstiltak ofte med. Men det som har veid tyngst i Høyres avveining, er selve formålet med utbedringsarbeidene, nemlig bedre forhold for fiskerihavna i Utgårdskilen. Det er den største fiskerihavna øst for Kristiansand, den har en stor hjemmeflåte, og havna fungerer også som regionalhavn. Her er fiskemottak hvor rekefangster fra store deler av Indre Skagerrak blir landet – en stor del går til innenlands distribusjon, men også til eksport. Det er dermed et stort transportbehov for råstoff, ferdigtilvirkede produkter, is og kasser. Det har også grodd fram et aktivt leverandørtjenestetilbud, og stedet er i fin utvikling. Her foreligger også spennende planer for utvidelse. Men hele tiden har det vært forutsatt at det måtte skje noe med den vanskelige og trafikkfarlige vegadkomsten til havna.

Det er nå engang slik at landing av fiskefangster må skje i nærheten av sjø, og det skjer ofte ved fiskerihavner som ligger ute i det vi kan kalle for et kapillærvegnett i et hovedvegnettsystem. Ikke desto mindre viktig er det at vi fjerner flaskehalsene og gjør fiskerihavner som Utgårdskilen bedre tilgjengelige. Høyre har jo også i sitt alternative budsjett fremmet forslag om utbygging av to nye fiskerihavner andre steder i landet. Det gjør vi fordi vi ser at 1 kr investert i havneinfrastruktur, kanskje gir mange tifold igjen i form av private investeringer og verdiskaping – så også her.

Komiteen fikk ved selvsyn se de vanskelige tilkomstforholdene, men også de spennende utviklingsmulighetene, da den var på besøk der. Så når kommunen og Østfold fylkeskommune ber om vårt samtykke til dette spleiselaget, ja, så vil vi i Høyre støtte det.

Jan Sahl (KrF) [20:57:51]:Noen synspunkter også fra Kristelig Folkeparti på en sak som allerede er godt framstilt av saksordfører:

I Kristelig Folkeparti mener vi den lokalpolitiske enigheten i saken må veie tungt, og vi synes det er fornuftig at utbedringene blir gjennomført mest mulig samtidig med bompengeinnkrevingen, slik at de låneopptakene som måtte bli nødvendige, blir så små som overhodet mulig.

Fremskrittspartiet har i innstillingen, og i dagens debatt, pekt på problematiske sider ved det de kaller «melking» av bilistene. I den sammenheng vil jeg peke på det positive svaret som jeg fikk fra statsråden i spørretimen onsdag 22. november. Der var vi enige om at det er på tide med en helhetlig gjennomgang av retningslinjene for bompengeinnkreving. Den forrige regjeringen varslet i St.meld. nr. 24 for 2003-2004, Nasjonal transportplan, at den vil utarbeide nye analyser med hensyn til finansiering av infrastruktur for å oppdage utilsiktede konsekvenser. Statsråden informerte i sitt svar i spørretimen om at hun har igangsatt arbeidet med en slik gjennomgang, og at hun vil komme tilbake til Stortinget når den foreligger. Det er Kristelig Folkeparti glad for, for det er en del prinsipper og retningslinjer for bompengeinnkreving som vi skyver på, og som kanskje er modne for revisjon. Jeg tror vi alle er enige om at det ikke må bli slik at enkelte strekninger blir så dyre å passere for privatpersoner og for næringslivet at det blir et hinder for næringsutvikling og bosetting – selv om ikke det er tilfellet i denne saken.

Denne veien fører fram til Utgårdskilen. Jeg vil derfor bare kort benytte anledningen til å understreke at det er viktig å videreføre utbyggingen av fiskerihavna i Utgårdskilen. Denne havna har en sentral rolle for fiskerne i Oslofjorden, og vi registrerer i forbindelse med budsjettbehandlingen at Regjeringen ikke har prioritert denne havna, slik Kristelig Folkeparti skulle ha ønsket. Vi har imidlertid merket oss at det står i proposisjonen at det er ventet en økning i andelen tungtrafikk når aktiviteten i fiskerihavnen på Utgårdskilen øker. Vi håper det betyr at havnen blir prioritert i framtiden, til glede for de aktive brukerne i havnen, som vi også fikk gleden av å møte da komiteen var på reise i Østfold.

Statsråd Liv Signe Navarsete [21:00:42]: Utbetringa av fv. 472 til Utgårdskilen er viktig for Hvaler kommune. Den er så viktig at både kommune- og fylkespolitikarar har gjort vedtak om å forlenge bompengeinnkrevjinga på rv.108 med om lag to år. Dette vil dei gjere etter at bilistane på Hvaler har vore med og finansiert Hvalertunnelen gjennom godt og vel 17 år. Denne lokale viljen ligg til grunn for Regjeringa si tilråding om å godkjenne prosjektet.

Prosjektet femner om fleire tiltak på fv. 472. Vegen er om lag 6 km lang og er ein del av hovudvegnettet på Hvaler. Tiltaka som er foreslått, vil betre trafikktryggleiken og framkomsten i området. Det handlar i fyrste rekkje om utbetring av kryssområdet mellom rv. 108 og fv. 472 og bygging av gang- og sykkelvegsamband. I dag manglar dette, trass i at born må nytte denne vegen til og frå skulen.

Utgårdskilen Regionale Fiskerihavn er eit høgt prioritert regionalt utviklingsprosjekt i Østfold og vil ha stor nytte av utbetringane i proposisjonen. Den planlagde aktiviteten der vil truleg føre til større trafikkvekst på fv. 472 enn generelt i Østfold. Det gjeld ikkje minst for tungtrafikken.

Av ei kostnadsramme på totalt 26 mill. kr dekkjer kommune og fylkeskommune knapt halvparten. 15,5 mill. kr skal finansierast av brukarane over maksimalt to og eit halvt år. Bomstasjonen på rv. 108 kan nyttast til dette føremålet når Hvalertunnelen er nedbetalt ved årsskiftet. Grunntaksten skal senkast frå 50 kr til 20 kr for lett bil og frå 100 kr til 40 kr for tung bil. Eg veit at ikkje alle som passerer bommen, køyrer til fv. 472, men i Samferdsledepartementet si vurdering har me teke med at trafikken på fylkesvegen på si side har vore med på å finansiere fastlandssambandet til Kirkøy utan å ha hatt direkte nytte av tunnelen. Me ser på dette som ein del av ei trinnvis utbygging av eit samanhengande vegnett i Hvaler kommune.

Eit mindretal i komiteen har fremja eit alternativt forslag til vedtak i Stortinget. Forslaget vert sikkert teke godt imot lokalt, men eg vil minne om at staten ikkje finansierer tiltak på fylkesveg, som det her er snakk om.

Mindretalet reiser spørsmål om EØS-regelverket. Samferdsledepartementet meiner, som påpeikt, at Eurovignett-direktivet ikkje er til hinder for forslaget i proposisjonen. Direktivet gjeld for tunge køyretøy på vegnettet med den høgaste tekniske klassen. I dette tilfellet rører verken fylkesvegen eller rv. 108 ved stamvegnettet. Når det gjeld sakene med klager på bompengeinnkrevjing i Noreg, er desse framleis til handsaming i ESA. Eg ser ingen grunn til å endre praksis på bakgrunn av ei klage så lenge det ikkje er teke avgjerd i saka.

Denne regjeringa ynskjer å redusere avstandskostnadene for næringslivet og sjølvsagt å lette framkomsten for alle fastbuande. Med eit så sterkt lokalt engasjement er det viktig at vedtaket kjem på plass. Eg er glad for at fleirtalet i komiteen er samd i Regjeringa sitt forslag om finansiering av tiltak på fv. 472 til Utgårdskilen i Hvaler kommune i Østfold gjennom forlenga bompengeinnkrevjing på rv. 108.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Arne Sortevik (FrP) [21:04:13]: Vi har jo merket oss at statsråden fra Senterpartiet i denne regjeringen er glad for å fremme bompengeproposisjoner, og vi har sluttet å undre oss over det. Vi legger merke til at denne regjeringen flytter grenser når det gjelder bompengebruk. Denne saken er intet unntak. Her er det altså nye kreative metoder for å innkreve mer bompenger.

Er det ingen grenser for hva denne regjeringen vil akseptere når det gjelder prinsipper knyttet til det statsråden kaller lokale initiativ? Her er det bom på en riksvei for å finansiere tiltak på en fylkesvei. Det er én grense som flyttes.

Er det ingen begrensning hos Regjeringen når det gjelder nytten? Jeg tenker ikke på EU og en eventuell avgjørelse knyttet til EU-systemet, men rett og slett en rimelighetsbetraktning. Her er det 25 pst., knapt det, som kommer til å få nytte av det som skal innkasseres av bompenger på riksveien. Er det ingen grenser for kostnader? Her skal det brukes over 8 mill. kr for å innhente 15,5 mill. kr.

Statsråd Liv Signe Navarsete [21:05:24]: Denne regjeringa er oppteken av å støtte opp om lokale og regionale initiativ. Eg har ikkje kome til Stortinget med noko bompengeprosjekt som ikkje er lyfta fram, initiert og vedteke via lokale næringslivsrepresentantar og lokale folkevalde og støtta av regionale folkevalde.

Eg ser det ikkje som mi fremste oppgåve å hindre vegbygging i distrikta, eller uansett kor det måtte vere i dette landet. Eg ser det som mi oppgåve å leggje til rette for infrastruktur, fyrst og fremst gjennom dei rammene som staten stiller til rådvelde, og dernest gjennom å støtte opp om dei lokale og regionale dugnadsinitiativa som kjem frå heile landet. Eg registrerer at dei er det ein del av.

Eg har sagt det før i denne salen, og eg gjentek det, at så sant det er innafor det som er rimelege grenser, har eg til hensikt å støtte opp om dei initiativa som ein tek lokalt.

Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [21:06:40]: I mange tilfeller har begrunnelsen for å innføre bompenger fra de rød-grønnes lokale partifeller vært manglende statlige overføringer og dårlig kommune- og fylkesøkonomi. Dagens regjering viser ofte til at dette har bedret seg under det nåværende regimet.

Hvis det er slik at statsråden mener at det er unaturlig å yte et statlig bidrag til utbedring av denne veistrekningen for å sikre vilkårene for en primærnæring, ville det ikke da vært mer naturlig å avvise forslaget om forlenget bompengeinnkreving på et slikt spinkelt grunnlag og vise til forbedring av kommuneøkonomien, framfor muligens å bryte internasjonale forpliktende avtaler og nok en gang velte utgiftene over på bilistene?

Thorbjørn Jagland hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Liv Signe Navarsete [21:07:19]: Eg vil gjenta at dette er ei sak som handlar om lokale initiativ frå lokale folkevalde og ikkje minst òg frå lokalt næringsliv. Det er viktig å støtte opp om denne typen tiltak. Dette er ein fylkesveg, og me veit jo at fylka gjerne vil overta meir av ansvaret for vegane. På fredag får me sjå om meir av samferdsleområdet vil verte omfatta av ei ny forvaltningsreform. Men det er i alle fall slik at denne vegen er fylket sitt ansvar. Det er kommunen og fylket som har initiert å delfinansiere vegen. Dei gjer det i stor forståing med næringslivet i omlandet for å få løyst eit problem.

Eg ser på mi rolle her som å vere med i eit fellesskap med dei lokale og regionale styresmaktene og næringslivet for å betre forholda for næringstransport og ikkje minst for dei lokale innbyggjarane og ungane, som får ein tryggare skuleveg. Det er eit vinn-vinn-prosjekt som ein ynskte lokalt, og som eg dermed fremja for Stortinget.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.