Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [15:49:45]: (ordfører for saken): Vi skal i dag behandle forslag fra stortingsrepresentantene André Oktay Dahl, Olemic Thommessen, Gunnar Gundersen og Elisabeth Aspaker om nasjonal antidopinglovgivning. Representantene bør ha ros for det fine initiativet med å sette denne saken på dagsordenen.

Familie- og kulturkomiteen har foretatt en grundig behandling av saken. Det har bl.a. vært avholdt en omfattende og meget interessant høring, og en samlet komite mener det er all grunn til å slå fast at doping har negative helsemessige sider både fysisk og psykisk.

I tillegg er det mye som tyder på at doping kan bidra til økt vold og kriminalitet i samfunnet. Risiko for økt aggresjon og voldelig atferd er et problem som ikke bare påvirker brukerne, men også deres venner, familier, jobb og samfunnet for øvrig.

De siste årene har det vært en økende erkjennelse av at en effektiv bekjempelse av doping også forutsetter en økt fokusering på dopingmisbruk i treningsmiljøer utenfor den organiserte idretten. Mens bruk av doping innenfor den organiserte idretten har fått stor oppmerksomhet, kan det synes som om bruken i uorganiserte idrettsmiljøer kan ha økt. Dette kan utvikle seg til å bli et alvorlig problem og fordrer økt oppmerksomhet fra myndighetenes side.

Kultur- og kirkedepartementet, Norges Idrettsforbund og Olympiske komite opprettet i 2003 stiftelsen Antidoping Norge. Formålet med opprettelsen var å sikre at kontroll- og påtalevirksomheten i dopingsaker innenfor idretten skulle foregå uavhengig av både idretten og staten. Antidoping Norge finansieres via en andel av tippemidlene.

Antidoping Norge har inngått avtaler med en rekke treningssentre om frivillig dopingtest, dette som en følge av at mange treningssentre har et uttalt ønske om å være fri for dop. Aller partier utenom Venstre ser positivt på dette. Jeg forutsetter at Venstre selv vil redegjøre for sitt syn i saken.

På vegne av flertallet vil jeg understreke at antidopingarbeidet utenfor den organiserte idretten må ha personvern, frivillighet og informasjon som sentrale bærebjelker.

Da Datatilsynet fattet et vedtak om stans av de frivillige dopingkontrollene på norske trengingssentre, satte dette stopp for Antidoping Norges samarbeid med over 50 sentre over hele landet og hindret en utvidelse av prosjektet.

Tilsynets vedtak ble omgjort av Personvernnemnda i vedtak datert 14. september 2006. Nemndas vedtak åpner for at treningssentrene kan gjenoppta ordningen med frivillige tester av sine medlemmer.

Flertallet mener denne ordningen skal videreføres, og vi ber Regjeringen om å intensivere antidopingarbeidet, også utenfor den organiserte idretten, og i denne sammenheng sørge for at de frivillige dopingkontrollene kan videreføres.

Forslagsstillerne tar til orde for en egen nasjonal antidopinglov for å regulere antidopingarbeidet.

Etter hva flertallet erfarer, foregår det en vurdering av om straffeloven bør utvides, slik at det blir straffbart med bruk, besittelse, kjøp og salg av dop. Flertallet imøteser konklusjonene av denne vurderingen og vil håpe at den kan forelegges Stortinget i løpet av første halvår 2007.

Vi presiserer dog at dette arbeidet ikke skal være til hinder for det positive arbeidet som drives med frivillige tester i den uorganiserte delen av idretten.

Så lenge dette arbeidet gjøres med fokus på informasjon, frivillighet og personvern, må det ses som utelukkende positivt. Flertallet mener at alle som ønsker det, skal ha rett og mulighet til å trene i et dopfritt miljø.

Trine Skei Grande (V) [15:54:14]: Venstre deler sjølsagt forslagsstillernes intensjon og også intensjonen om å få dette som en egen sak i Stortinget så vi får diskutere dette bredt.

Vi har i tillegg til det saksordføreren dro fram, to store bekymringer knyttet til andre følger av dette. Vi er selvfølgelig bekymret for renheten til den organiserte idretten, og vi er bekymret for treningsstudioene – som foreldre sikkert også er engstelige og bekymret for. Det er nok viktig at vi klarer å se hvilke virkningsfulle grep vi kan ta uten nødvendigvis å angripe personvernet. Også mange av de tiltakene som den organiserte idretten har, f.eks. når det gjelder idrettsutøveres privatliv og varslingsrutiner, begynner å bevege seg opp mot grensen for hva man ut fra personvernhensyn skal kunne godta.

Så til forslaget om frivillig dopingtesting. For meg blir det bare registrering for registreringens skyld. Ingen skal tro at noen som tar dop, ønsker frivillig å ta en test. Det å tro at man skal klare å avsløre doping med frivillige tester, er så pass naivt at jeg egentlig ikke hadde forventet at vi skulle ha en stor diskusjon om det. Spørsmålet mitt blir da: Hvorfor skal man registrere dem som ikke gjør det, bare for å registrere alle? Da må man heller gjøre andre grep på forbudsområdet i forhold til disse stoffene og behandle dem på annen måte enn man gjør i dag. Vi har i dag teknologiske muligheter til å lage register over folk som er mye større enn grunnlaget for å lage register over folk. Jeg syns ikke det er noen tungtveiende grunner for at vi skal ha et frivillig system som skal føre til den type registrering.

Vi i Venstre ønsker gjerne at vi får en sak om dette. Vi ser store problemer på dette området når det gjelder både den organiserte og den uorganiserte idretten, men vi ser ingen grunn til å ta i bruk tiltak som Datatilsynet har vært kritisk til, som det å lage et register – noe vi ikke ser et grunnlag for å gjøre – på bakgrunn av de menneskene som frivillig skal la seg teste.

Vi ønsker med dette å ta opp forslaget vårt i denne saken.

Presidenten: Representanten Trine Skei Grande har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.