Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter for hver partigruppe.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor det fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [14:40:21]:(ordfører for saken): I dette Dokument nr. 8-forslaget fra representantene Rytman, Lien, Solvik-Olsen og Andersen fra Fremskrittspartiet ber man Regjeringen legge fram en sak om vern av Trillemarka–Rollagsfjell for Stortinget. Flertallet i energi- og miljøkomiteen anbefaler at dette forslaget ikke bifalles, mens medlemmene fra Fremskrittspartiet går inn for forslaget. I det følgende vil jeg grunngi flertallets standpunkt og regner med at mindretallet redegjør for sitt forslag.

Komiteens flertall peker på at Norge har et internasjonalt ansvar for å verne om verneverdige områder. I henhold til naturvernlovens bestemmelser er Kongen tillagt vedtaksmyndighet til å legge ut et område til henholdsvis nasjonalpark, landskapsområde eller naturreservat. Denne vedtaksmyndigheten omfatter også bestemmelser knyttet til skjøtsel og bruk av området. De samme bestemmelser gjelder også for viltloven, kulturminneloven og lov om innlandsfiske. I henhold til loven kan slike vedtak først skje etter at alle relevante instanser er blitt hørt gjennom en lokal og sentral høring.

Ansvaret for å vedta endelige grenser for verneområder og tilhørende verneforskrifter er tillagt Kongen i statsråd. Komiteens flertall vil på denne bakgrunn tilrå at forslaget ikke bifalles. Jeg mener også at den linjen vi har i slike saker, er godt innarbeidet parlamentarisk praksis fra tidligere år.

Under den nylig avsluttede budsjettbehandlingen opplyste Miljøverndepartementet at Regjeringen vil ta stilling til verneomfanget for Trillemarka–Rollagsfjell i 2006, og at Stortinget vil få seg forelagt en sak om forslag til finansiering av vern av det aktuelle området. Stortinget vil derfor få anledning til å gå inn på de økonomiske virkningene av vern av Trillemarka–Rollagsfjell. Vi nærmer oss nå sterkt årsskiftet, men jeg regner med at statsråden fortsatt står fast på sin timeplan.

Med dette vil jeg tilrå komiteens innstilling om at dokumentet ikke bifalles.

Tore Nordtun (A) [14:42:47]: Dette Dokument nr. 8:12-forslaget om vern av Trillemarka–Rollagsfjell legges nå fram for Stortinget, slik at Stortinget får muligheten til å fremme sitt syn på et eventuelt vern. Jeg synes også at saksordføreren på en god måte redegjorde for hvordan man skal behandle dette i tråd med tidligere retningslinjer for behandling av slike saker.

Det er sikkert ulikt syn i de enkelte partier på hvordan, hva og hvor man skal verne, og vi har våre internasjonale forpliktelser. Men jeg tror det er spesielt viktig her å se på hva som stod i St.prp. nr. 1 for 2006-2007 fra Miljøverndepartementet, hvor det framgår at Regjeringen vil ta stilling til verneomfang for Trillemarka–Rollagsfjell i 2006, og så vil Stortinget få en ny sak fra Regjeringen i 2007 med forslag bl.a. til finansiering og naturreservat.

Det forslaget vil komme her, men det er et finansieringsforslag, og det er, som vi har sagt i Stortinget tidligere, Kongen i statsråd som skal fastsette de endelige grensene for bestemmelser om verneområdet og den skjøtsel det skal være her. Det vedtaket skal Kongen i statsråd ta. Et slikt vedtak har også visse rammer, hvordan det skal fattes, og hvordan relevante interesser skal bli hørt.

Spørsmålet om foreleggelse av vernevedtak for Stortinget ble også tatt opp tidligere, i forrige periode, i forbindelse med verneplanen for Setesdal Vesthei–Ryfylkeheiene. Det kjenner jeg meget godt til. Det var Dokument nr. 8:92 for 1995-1996. Da trakk man opp prosedyrene for behandling av slike forslag, som jeg sa tidligere.

Fra Arbeiderpartiets side står vi fast på den saksbehandlingen som den gangen ble trukket opp. Det er også derfor vi fra vår side sier at det ikke er noen grunn til nå å fravike den saksbehandlingen som den gangen ble trukket opp. Derfor går vi også nå i dag inn i det flertallet som saksordføreren redegjorde for: Dokument nr. 8-forslaget bifalles ikke.

Tord Lien (FrP) [14:45:54]:La meg si det slik at Fremskrittspartiet er svært uenig i Regjeringens generelle verneiver, og spesielt er vi misfornøyd med at Regjeringen ikke med åpne armer har omfavnet det initiativet som kommunene og grunneierne har vist i Trillemarka. Dette skal jeg komme tilbake til.

Men la meg først si at selv om ikke jeg synes det står mye respekt av den politikken Regjeringen fører i vernesaker, står det betydelig grad av respekt av at statsråd Bjørnøy i de fleste vernesaker har tatt seg tid til å reise rundt og besøke de områdene som blir rammet, og se de folkene som blir rammet, i øynene. Det står det respekt av. Men så er det jo merkelig at det statsråden får av tilbakemeldinger ute i distriktene, ikke synker inn.

Jeg vil i denne sammenheng minne om at når vi peker på at Trillemarka har kvaliteter som det er verdt å ta vare på, er dette kvaliteter som har oppstått i et kulturlandskap i dialog og samkvem mellom menneskene og naturen. Det er disse menneskene statsråden har møtt på sine reiser i Buskerud, og jeg vil mene at det er grunn til å legge avgjørende vekt på de synspunkter disse kommer med.

Dersom man til tross for et svært sjenerøst tilbud fra grunneiere og kommuner ikke velger å gå inn på den frivillige løsningen, vil dette være et klart signal til befolk-ningen i hele Utmarks-Norge om at det ikke lønner seg å forvalte skog og utmark på en måte som er egnet til å opprettholde det biologiske mangfoldet.

Jeg minner om at det frivillige initiativet innebærer vern av 100 000 mål, herav mellom 30 000 og 40 000 mål drivverdig skog. Det innebærer også at 95 pst. av alle rødlisteartene som er funnet i området, vil bli vernet. Så er det jo ikke slik at de øvrige 5 pst. vil forsvinne fra området selv om leveområdet deres ikke blir vernet. Trillemarka er jo ikke vernet i dag, og artene er jo der nå. Hva er det da som gjør at flertallet tilsynelatende tror at disse artene nærmest automatisk vil forsvinne dersom man ikke verner området? Det skjønner jeg ikke, og det henger fryktelig dårlig i hop med innleggene i debatten om Miljøverndepartementets budsjett, fra representantene Trygve Slagsvold Vedum og Ola Borten Moe, der de redegjorde for hvor viktig forvaltertradisjonen var for Senterpartiet og for Regjeringen. Dersom forvaltertradisjonen er så viktig for Senterpartiet, får man sørge for at det er kommuneinitiativet som blir gjennomført. Den sikreste måten å få til dette til på, er å sørge for at vernets størrelse og utforming blir forelagt Stortinget for reell behandling. Skulle Regjeringen velge å forkaste kommuneinitiativet, vil dette være et åpenbart brudd på valgløftene også fra Arbeiderpartiet. Dette vil i så fall bety at det er et betydelig flertall i denne salen som egentlig ønsker å styrke arbeidet med å sikre naturmangfoldet gjennom å støtte kommuneinitiativet – et betydelig flertall som blir overkjørt av verneivrige SV-ere, som får vern av Trillemarka i bytte for en eller annen hestehandel i Regjeringen.

Så er det jo slik at denne saken handler om så mye mer enn Trillemarka. Når Fremskrittspartiet valgte å løfte denne debatten inn i salen, var det også fordi vi ønsket en prinsipiell debatt om hvor store vern Regjeringen kan gjennomføre uten at Stortinget får sakene framlagt til behandling. I denne sammenheng minner jeg om at det i vannressursloven slås fast at alt elvevern skal forelegges Stortinget. Da Stortinget vedtok vannressursloven, var det framsynt og klokt nok til å sørge for at regjeringen ikke alene kan skalte og valte med de viktige vannkraftressursene våre. Konsekvensen er at ved vern av selv den minste vannstreng må vernet vedtas i Stortinget. Men skogvern i mange hundremillionersklassen, nei det skal ikke Stortinget ha noen oppfatning om! For å bruke et uttrykk jeg er sikker på at Senterpartiet også forstår: Dette henger ikke på greip.

Nå er det slik at Stortinget faktisk har lagt ned et betydelig arbeid i forbindelse med flere verneplaner. En av disse er barskogvernmeldingen, en annen er nasjonalparkplanen. I medhold av sistnevnte plan sendte i går Direktoratet for naturforvaltning ut på høring et forslag om å verne Skardsfjella–Hyllingsdalen i Sør-Trøndelag. Dette har Stortinget sagt skal være mellom 100 000 og 150 000 mål. Nå sier Direktoratet for naturforvaltning at det skal være på over 300 000 mål. Dette har statsråden tidligere sagt at hun er fortrolig med.

Det er altså ikke nok med at Stortinget skal fratas muligheten til å ha en oppfatning om vern. Det er faktisk også slik at når Stortinget har gitt et klart uttrykk for at man skal verne 150 000 mål i Sør-Trøndelag, skal Regjeringen ha muligheten til å verne 300 000 mål. Dette finner jeg svært underlig. Jeg finner det også underlig at man fortsetter denne verneiveren til tross for at Riksrevisjonen har slått klinkende klart fast at forvaltningen av de vernede områdene har store utfordringer i Norge. Fremskrittspartiet er av den oppfatning at man kunne roet ned vernetanken nå og gått inn for å få en skikkelig forvaltning av de områdene som allerede er vernet.

Helt avslutningsvis: Jeg forutsetter at forvaltningsplanen for dette verneområdet i Trillemarka blir lagt fram samtidig med verneplanen.

Jeg tar herved opp forslaget fra Fremskrittspartiet.

Presidenten: Representanten Tord Lien har tatt opp det forslaget han selv refererte til.

Ola Borten Moe (Sp) [14:51:30]: Det er slik at myndigheten til å fastsette vernets omfang, vernemåte og forskrift om skjøtsel og bruk ifølge loven tilligger Kongen i statsråd. Det er også lovfestet en prosess som sier noe om medvirkning, at man skal gjennomføre høringer, og at man skal ta de berørte parter på alvor. Vi ser ingen grunn til i forbindelse med et Dokument nr. 8-forslag fra Fremskrittspartiet å endre de spillereglene. Det er godt mulig det er interessante problemstillinger som det kan være grunn til å diskutere rundt denne prosessen, men dette er i hvert fall ikke anledningen.

Vi får en stor gjennomgang av biomangfoldsloven i løpet av perioden. Det kunne kanskje være arenaen for å ta opp spørsmål om endrede spilleregler, hvis det skulle vise seg å være et poeng.

Fra Senterpartiets side er vi veldig trygg på den tilrådingen som komiteen har fremmet, og det uten å signalisere noe standpunkt om vernets omfang og vernets innhold.

Ivar Kristiansen (H) [14:53:21]: Fra Høyres side slutter vi oss fullt og helt til de ytringer og konklusjoner som saksordføreren på vegne av flertallet har gitt uttrykk for her innledningsvis.

Selvfølgelig går det an å behandle denne saken ut fra forskjellige innfallsvinkler – det er jo det det blir gjort forsøk på her i dag, vel vitende om at her ligger en sikkert pikant sak. Som i mange andre tilsvarende vernesaker vil det være forskjellige innfallsvinkler. Hva skal man lande på når det gjelder spørsmålet om størrelsen på arealvern osv.?

Høyre i regjering gikk inn for at disse fullmakter skulle tilhøre Kongen i statsråd. Vi er i opposisjon, men har selvfølgelig ikke valgt å skifte standpunkt av den grunn. Dette er Regjeringens domene.

Jeg går ut fra som en selvfølge at Regjeringen når det gjelder det pikante spørsmålet om størrelsen på arealvern i dette tilfellet, tar de hensyn som må tas, og er i dialog med dem man skal være i dialog med. Det gjelder lokalsamfunn, det gjelder grunneiere. Det gjelder også de hensyn som må tas når vi tar artsmangfoldet i betraktning, ikke minst til den siste versjonen av rødlisten fra Artsdatabanken, hvor også Norge har valgt å være i ledertrøya og ønsker å være i en posisjon hvor vi skal ta vare på og også sørge for å utvikle en standard vi kan ha respekt for, i en tid hvor artsmangfoldet også i Norge er mer truet enn kanskje noen gang før.

Det vil være interessant i en slik sammenheng som dette, når man skal konkludere med dimensjonen på arealvern, å se på erstatningsforhold. Som representanten Nordtun var inne på, får man anledning til å drøfte disse spørsmålene nærmere i Stortinget.

Her iverksatte den forrige regjeringen med daværende miljøvernminister Brende et utredningsarbeid via Biomangfoldsutvalget, som har presentert en konklusjon, et råd som vi forventer at nåværende regjering følger opp ved gjennomføringen etter at arealvern er foretatt.

Statsråd Helen Bjørnøy [14:56:25]: Regjeringen arbeider med spørsmål knyttet til Trillemarka etter de retningslinjer og den praksis som tidligere har vært vanlig, og som er vanlig, nemlig at vernets omfang fastsettes av Kongen i statsråd og de økonomiske kompensasjonsordninger kommer hit til Stortinget til våren. Vi tar sikte på avgjørelse, som jeg tidligere har sagt, i 2006, og Regjeringen arbeider nå med innspurten av verneomfanget.

Jeg har bare lyst til i denne sammenhengen også å understreke at det har vært viktig for meg som statsråd i denne saken å være i dialog med alle berørte parter. Det har vært viktig for oss å være i tett dialog fordi det har vært en sak som har utløst stort engasjement, og som det har vært stor oppmerksomhet på. Så håper jeg at den dialogen Regjeringen har ført, har bidratt til å dempe konfliktene, for det har vært en sak med et veldig høyt konfliktnivå.

Jeg har lyst til å understreke at vi arbeider mye og intenst med saken. Vi tar fremdeles sikte på en avgjørelse før jul, men jeg har også lyst til ved denne anledningen å understreke overfor Stortinget at dersom vi ikke kommer fram til en konklusjon i løpet av de siste dagene av året, vil vi komme fram til en konklusjon tidlig på nyåret. Det synes jeg at det er greit at også Stortinget er orientert om, men vi arbeider altså intenst med saken.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tord Lien (FrP) [14:58:41]: Da noterer jeg meg at vernet kanskje ikke kommer før jul allikevel, sikkert til Lars Haltbrekkens store glede. Han var jo veldig for å få dette fort unna i oktober, men har snudd nå, har jeg notert meg.

Det dette handler om, er hvor makta skal ligge. All makt i denne sal, sa de i gamle dager. Det gjelder tydeligvis ikke nå lenger.

Jeg lurer litt på: Når Stortinget har vedtatt størrelsen på et verneområde, slik som tilfellet f.eks. er i Hyllingsdalen, hvor langt utover det Stortinget har vedtatt, mener statsråden hun har anledning til å gå?

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.

Statsråd Helen Bjørnøy [14:59:27]: De spørsmålene som representanten Lien stiller, har jeg for så vidt svart på mange ganger i denne salen. Det legges selvfølgelig stor vekt på hva som er gitt av retningslinjer, og hva som er intensjonen rundt vernespørsmål. Men det er jo også slik at når en begynner med de konkrete verneprosessene, kan det i situasjoner oppstå en synliggjøring av verneverdier som så kommer til uttrykk i selve verneprosessene. Da er det viktig at vi har mulighet til å gå inn i de konkrete sakene og hente fram og se på ulike sider ved ulike verneverdier som da kommer til uttrykk. Det er jo det som har vært diskusjonen i akkurat den konkrete saken som representanten henviser til.

Tord Lien (FrP) [15:00:31]: Når statsråden sier at hun har svart på spørsmålet tidligere, vet jeg ikke helt om jeg skal si meg enig i det. Jeg er ikke så sikker på om statsråden svarte nå heller, men det er nå så. Det er sikkert ikke siste gangen jeg kommer tilbake til spørsmål i den retningen.

Statsråden pekte på at det har dukket opp nye ting. I Hyllingsdalen er det kommet opp noe veldig klart og nytt som et viktig grunnlag for at størrelsen på verneområdet har økt dramatisk, og det er reinbeiteinteressene. Er dette noe vi kan forvente mer av i grensetraktene i framtiden?

Statsråd Helen Bjørnøy [15:01:21]: Det er jo alltid slik at når man er inne i verneprosesser, er det viktig at alt som har interesse for saken, kommer med i vurderingene.

Jeg vil kommentere akkurat det som har med Trillemarka å gjøre. En av grunnene til at vi nå jobber litt intenst der, er jo det vi har fått på bordet knyttet til Artsdatabanken. Det viser seg at det er enda flere rødlistearter som er truet i Norge, og veldig mange av dem befinner seg i Trillemarka-området. Da er det viktig å sørge for at den dokumentasjonen kommer godt fram og er tydelig med i den vurderingen vi gjør. Slik er også prosessen i de vernesaker vi holder på med. Vi jobber med innholdet for å få alle interesser med i vurderingene.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.

Dei som heretter får ordet, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [15:02:52]: I motsetning til Bondevik II-regjeringas miljøstatsråder, Brende og Hareide, har statsråd Bjørnøy deltatt på møte og en kort befaring i Trillemarka–Rollag Østfjell, som ligger i de tre berørte kommuner, som for øvrig enstemmig har tilrådd kommunealternativets verneplan. Dette har blitt mottatt med stor glede og skapt forventning om at vi endelig skal kunne makte å erstatte konflikt med dialog i slike vernesaker.

Trillemarka–Rollag Østfjell er en viktig sak, der det nå er mulig å kombinere ivaretakelse av nasjonale verneverdier med samtidig å sikre bærekraftig bruk i området. Dette synet har en enestående brei støtte i alle de tre berørte kommuner. De tre berørte rød-grønne ordførerne har svært store forventninger til den nye regjeringas praksis i slike vernesaker. Fram til i dag har det høye konfliktnivået i slike saker medvirket til svært dårlig oppfølging av tidligere vedtatte verneplaners intensjoner samt, ikke minst, at naturverdier generelt har gått tapt. Dette er en situasjon som raskest mulig må bringes til opphør, for det er naturvernet som taper mest på konflikten.

Det er Kongen i statsråd som etter dagens lovverk har vedtaksmyndighet til å legge ut et område til naturreservat etter naturvernloven. Det er noe som de berørte lokalsamfunn fullt og helt har tatt inn over seg. Det er da også, som tidligere nevnt, et standpunkt som Senterpartiet støtter her i Stortinget.

Torbjørn Andersen (FrP) [15:04:58]: Fremskrittspartiet har alltid stilt seg svært kritisk til at barskogvern, vassdragsvern og annet arealvern blir gjennomført, dersom det eksisterer et høyt konfliktnivå med grunneier eller berørte kommuner, noe som altså er tilfellet i denne saken.

Fremskrittspartiet setter Grunnlovens bestemmelser om å verne om den private eiendomsretten meget høyt. Vi vil ikke være med på å undergrave rettsstatens prinsipper om en høy grad av respekt for selvråderetten over egen grunn og eiendom.

Både vassdrags- og barskogsvern medfører ofte et betydelig inngrep i den private eiendomsretten og svekker i mange tilfeller driftsgrunnlaget for eiendommer og gårdsbruk i Norge. Mange grunneiere reagerer med rette sterkt på at staten overkjører dem og fratar dem viktige deler av selve livsgrunnlaget for gården.

La meg nevne at det i barskogmeldingen, jf. St.meld. nr. 40 for 1994-1995, heter at det er forutsatt at en så stor del av vernearealet som mulig skal legges på statsgrunn. Dessverre er det ikke det som har skjedd siden den gang da disse premissene ble lagt.

Jeg har sett altfor mange grelle eksempler de siste årene her på Stortinget på at barskogvern har blitt gjennomført på en svært kritikkverdig måte, og at en del private grunneiere må ta altfor store belastninger i forbindelse med vernevedtak. Norsk skogbruk må også ses i nøye sammenheng med bosetting og næringsgrunnlag på landsbygda i Norge.

Fremskrittspartiet arbeider for å tilrettelegge for et livskraftig Distrikts-Norge, basert på verdiskaping og lønnsom næringsvirksomhet. Vi krever derfor en slutt på at staten verner arealer i privat eie der konfliktgraden er høy. Vi er spesielt mot skogvern på eiendommer der driftsgrunnlaget i vesentlig grad er basert på skogsdrift. Ulike former for vern har medført at flere gårdsbruk i Norge har fått innskrenket sitt driftsgrunnlag gjennom vern, slik at selve grunnlaget for bosetting på gården for framtiden er blitt dramatisk redusert. Er det virkelig det denne regjeringen, der altså Senterpartiet er med, egentlig vil?

Jeg har sett altfor mange grelle eksempler på statlige overgrep på den private eiendomsretten i vernesaker i Norge, der grunneier har måttet se at staten sosialiserer privat eiendom. Tross høyt konfliktnivå har barskogvernet blitt trumfet igjennom gang på gang i Norge i det siste tiåret. Grunneiere er blitt overkjørt, og flere har faktisk vært på randen av psykisk sammenbrudd som følge av det brutale vernet som ble pålagt dem av staten.

Fremskrittspartiet vil derfor oppheve alt vern der grunneier selv er imot vernet – dersom vi får mer å si etter neste stortingsvalg.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [15:08:21]: Det som har vært gjennomgående for en del av innleggene fra flertallet her, er at det er Regjeringen som har myndighet i denne saken, og da trenger ikke vi som sitter i Stortinget, å ha noen formening om det vedtaket som nå skal gjøres. Men det er nettopp i en konfliktfylt sak som dette, som har versert i mange år, at en burde sikre en bredest mulig demokratisk forankring. Det er nettopp da en bør ta sånne saker i Stortinget, om ikke annet så for å slå fast en del prinsipper som flertallet mener gjelder.

Når vi ser hvor stor forskjellen er mellom de alternativene det er snakk om, ser vi at det vil berøre samfunnet i veldig stor grad om en tar det største eller det minste alternativet. Så stort slingringsmonn bør Stortinget ha en mening om, og ikke bare si at dette delegerer vi til Regjeringen, og så skal ikke Stortinget bry seg om noe annet enn å prøve å bevilge litt penger i etterkant.

Frontene er enormt steile i denne saken, det vet alle som har lest litt i Nationen, og ikke minst de som hørte på Dagsnytt Atten i går. Der kunne vi høre en representant fra Senterpartiet som var betydelig kvass i kantene i hva han mente om miljøvernbevegelsen i denne saken. Å omtale miljøvernere som ekstremister i en vernesak når du vet at de ekstremistene er bestevenner med en av regjeringspartipartnerne dine, burde du egentlig være ganske forsiktig med. Da burde man nettopp sikre at man får denne debatten inn i Stortinget, så det ikke blir en debatt mellom ekstremister som en statsråd skal prøve å få ryddet opp i.

Nå registrerer jeg at i begge dagens innlegg fra Senterpartiet har talerne vært meget tannløse og uspisse. Det er åpenbart at det er en ubekvem situasjon, og at de håper at Regjeringen skal komme med et godt forslag, for det forventer lokalbefolkningen. Men alt tyder nå på at så ikke vil være tilfellet.

Jeg vil dra parallellen til vern av Vefsna. Stortinget gav i forrige periode signal om at Vefsna skulle komme tilbake til Stortinget som sak, med en konsekvensutredning i bunnen. Men denne regjeringen har altså ignorert fullstendig det Stortinget sa i forrige omgang. Så selv om Stortinget i forrige omgang sa at Regjeringen skal ha myndighet til vern, betyr ikke det at dette stortinget trenger å rette seg blindt etter det i en sak som dette. Derfor burde Stortinget benytte anledningen, ikke til å ta en avgjørelse om vern eller ikke, eventuelt hvor stort vernet skal være i Trillemarka – det er ikke det Fremskrittspartiet foreslår – men til å be om at en sak av så stort omfang blir framlagt for Stortinget, slik at det kan bli en skikkelig debatt om det, og ikke bare en liten debatt mellom regjeringspartiene.

Det er interessant å høre representanten Kristiansen, som her står og argumenterer for at Regjeringen har fullmakt til å gjøre som de vil i Trillemarka, når man i Politisk kvarter for et par dager siden kunne høre ham si at et vern av Vefsna ville han ikke respektere, for det var ikke i tråd med hans egen politikk. Da burde han ha et annet standpunkt i Trillemarka-saken også.

Tord Lien (FrP) [15:11:49]: Det er ikke godt for referentene å se det, og i hvert fall ikke å skrive det, men jeg har i hånden St.meld. nr. 62 for 1991-1992, nasjonalparkplanen, som ble behandlet i Stortinget i 1993. De aller fleste vernene som er gjennomført i senere tid, er større, til dels langt større enn det Stortinget bad om. Så denne kan vi for så vidt bare kaste.

Det slår meg litt når Nordtun kritiserer oss for at dette forslaget har vært tatt opp før: Det er jo sånn at et bortimot enstemmig storting er enig om at vi har en naturvernlov i Norge som ikke fungerer. Derfor har man satt i gang en prosess, man arbeider med en ny naturmangfoldslov. Dette var ikke situasjonen sist vi hadde dette forslaget til behandling. Heller ikke hadde Riksrevisjonen lagt fram en knusende rapport om norsk vernepolitikk og ikke minst verneforvaltning. Dette har reaktualisert denne debatten – i tillegg til det prinsipielle at dette selvfølgelig bør tilligge landets nasjonalforsamling.

Jeg er meget skuffet over Ivar Kristiansen og Høyre. Jeg skjønner jo at dette er tungt for Høyre, for det var tross alt de som satte i gang denne prosessen. Kristiansen får det til å høres ut som om dette handler om størrelsen, om kvadratkilometer. Dette handler om å si ja eller nei til det største frivillige vernet som noensinne har kunnet bli gjennomført i Norge. Det handler ikke om 100 km² eller 140 km². Det handler om ja eller nei til tidenes største frivillige vern. Da er det sikkert greit for Høyre å slippe å ta stilling til det. Jeg vet hva SV mener om dette. Jeg vet hva Senterpartiet mener om dette. Jeg vet hva Fremskrittspartiet mener om det. Men jeg vet ikke hva Høyre mener om dette, og det skjønner jeg at Høyre ikke har tenkt å gi oss svar på i dag heller.

Så skal jeg sitere min gode kollega i komiteen Ola Borten Moe fra Nationen den 13. desember:

«Når Oslo gang på gang overkjører grunneiere og lokaldemokrati, reagerer enkeltindivider og lokalsamfunn med skepsis.»

Det er jeg helt enig i.

Ivar Kristiansen (H) [15:14:35]: Fremskrittspartiet har, ikke spesielt overraskende, et stort behov for å ta hardt i i denne saken. Man har en egen evne til å gi uttrykk for stor skuffelse, og det kan man nesten se på kroppsspråket til Fremskrittspartiets representanter for tiden. Jeg tror ikke det skal være egnet til å bli spesielt skuffet at Høyre mener det samme i opposisjon som vi faktisk mente i posisjon. Det handler litt om hva slags prinsipper man er nødt til å stå for – og bak – når det gjelder denne type saker og spørsmål. Det handler ikke om, som jeg føler at Fremskrittspartiet gjør et forsøk på å fremstille det som, størrelsen på arealvern. Representanten Lundteigen prøver i et skinn av rosenrødt lys å fremstille dette som en sak som handler om nivået på konflikter, hvem som har besøkt dette området, og hvem som ikke har besøkt området. Det er heller ikke det denne saken handler om. Man skal være særdeles rosenrød i fargen for å prestere det kunststykket å beskrive en situasjon der Regjeringen skulle lande på å foreslå et arealvern på 147 km² og dette skjer til applaus fra SV-ordførere og senterpartiordførere lokalt. Sånn er ikke virkeligheten, selv om det aldri så mye nå nærmer seg julaften.

Torbjørn Andersen (FrP) [15:16:22]: Jeg må si at jeg er meget skuffet, ikke minst over Senterpartiet og også Høyre i denne saken, for jeg har dessverre ved flere anledninger sett at vernevedtak har vært syltynt begrunnet, at selve verneprosessen i liten grad har tatt menneskelige hensyn, og at statlige myndigheter brutalt har trumfet igjennom vern til grunneiers store fortvilelse.

Fremskrittspartiet mener det er behov for en nøytral gransking av hele barskogvernet som har funnet sted i Norge fram til i dag. Mitt syn er at Norge slett ikke trenger mer barskogvern dersom ivaretakelsen av det biologiske mangfold av natur- og miljøhensyn er argumentet for økt vern. For i Norge har skogen mer enn fordoblet seg det siste hundreåret. Det avvirkes i dag bare rundt en tredjepart av tilveksten på ca. 7 mill. m³, mot en tilvekst på drøyt 20 mill. m³. Mer enn 37 pst. av Norges landareal er dekket av skog, og bare 50 pst. av dette totale skogarealet er aktuelt for lønnsom skogdrift. Da blir et vesentlig og viktig poeng at vi er i en situasjon der halvparten av skogen i Norge faktisk verner seg selv, fordi den ikke er økonomisk forsvarlig å utnytte og derfor får stå i fred for hogst og andre inngrep.

Likevel ser vi altså et økende press fra myndighetenes side for å verne skogarealer i de områder som er best og godt egnet for skogsdrift. Fremskrittspartiet synes dette er svært beklagelig og høyst uforståelig. Konklusjonen er, slik vi i Fremskrittspartiet ser det, at barskogvernet faktisk er meget distriktsfiendtlig. Det er sannsynligvis også grunnlovsstridig. Vernet kan også være i strid med menneskeretten. Vernet er uansett ikke nødvendig å gjennomføre i et land som Norge, der altså tilveksten er tre ganger høyere enn det vi avvirker.

Fremskrittspartiet mener at ingen private skogsområder bør vernes dersom grunneier motsetter seg slikt vern. Uansett – når det gjelder vern, bør staten yte full erstatning, slik Grunnloven også krever. Skal man verne skog, bør man fortrinnsvis basere alt vern på et prinsipp om full frivillighet. Likevel må det være muligheter for at de nye, framtidige generasjoner kan kreve oppheving av vern samt full økonomisk erstatning fra statens side så lenge vernet varer. Området som blir vernet, bør, slik jeg vurderer det, minst få en årlig erstatningssum tilsvarende verdien av den produksjonsevnen de vernede skogarealene har.

Fremskrittspartiet har full respekt for den private eiendomsretten, og vi mener at grunneiers grunnlovfestede rettigheter skal ivaretas fullt ut.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 6.