Vera Lysklætt (V) [13:17:24]: Jeg vil stille følgende spørsmål til justisministeren:

«En undersøkelse gjennomført av NorgesBarometeret viser at 52 pst. av norske kommuner ikke har beredskapsplaner. Når vi ser stadig flere eksempler på lokalt ekstremvær og kriser, er det grunn til å være bekymret når over halvparten av Norges kommuner ikke har beredskapsplaner.

Hva blir gjort for å få kommunene til å vedta beredskapsplaner, og vil statsråden vurdere nye tiltak for å få flere kommuner til å vedta beredskapsplaner?»

Statsråd Knut Storberget [13:17:58]: Dette er et ualminnelig viktig spørsmål, også i forhold til det forrige spørsmålet om de krisene som oppstår lokalt. Det er viktig av to grunner, og vi må snakke mer om det, også her i Stortinget. Først og fremst, som spørrerens intensjon vel er, må vi få flere kommuner til å ta dette arbeidet på alvor, slik at man står rustet. Så er det viktig i den forstand at vi ser at de kommunene som allerede har planlagt godt, leverer veldig godt i krisesituasjoner, det fungerer. Det er det lokale, det nære, som nettopp kan ta seg av enhver krise, liten eller stor, ikke bestandig alene. Så ser vi at den nærheten til krisa, og det ansvaret man da har etter nærhetsprinsippet, bidrar til at man får løst krisa på en veldig god måte. Det har vi veldig mange gode eksempler på.

Norsk beredskap er tuftet på prinsippene om ansvar, likhet og nærhet. Norske kommuner utgjør derfor grunnfjellet i vår nasjonale beredskap. Det er av største viktighet at den enkelte kommune er seg sitt ansvar bevisst og sørger for tilstrekkelige analyser av egen risiko og sårbarhet, som grunnlag for oppdaterte beredskapsplaner.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap gjennomfører årlige, systematiske kartlegginger av beredskapsstatus i kommunene. Jeg kan si til spørreren at vi hadde et møte med direktoratet – det var i underkant av en uke siden – hvor dette temaet ble brakt på banen, for nettopp å se på hva vi kan sette i gang for å få flere kommuner til å bidra. I tillegg fører fylkesmennene, på direktoratets vegne, tilsyn med kommunenes beredskapsarbeid. Jeg mener at vi i Regjeringa og jeg som minister har et ansvar også overfor fylkesmennene for å sette dette på dagsordenen, på bakgrunn av det spørreren nå tar opp. Direktoratets samlede oversikt over sårbarhet og beredskap i samfunnet, bl.a. gjennom den årlige Kommuneundersøkelsen, viser tross alt en positiv utvikling.

Kommuneundersøkelsen som ble publisert ved årsskiftet, omfatter 383 av landets 431 kommuner. Denne viser at hele 99 pst. av kommunene nå har på plass en plan for kriseledelse. Disse planene kan dekke flere ulike krisescenarioer. Hele 93 pst. av kommunene oppgir å ha øvet sitt planverk de siste årene. Så mange som 95 pst. har på plass en plan for informasjonsberedskap. Dette helhetsinntrykket bekreftes i all vesentlighet gjennom fylkesmennenes tilsyn med kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Det er betryggende.

Samtidig viser oversikten at det er klare forbedringspunkter. Det er derfor min klare intensjon å bidra til at landets kommuner ivaretar sitt primæransvar, slik at kommunene får på plass formaliserte og politisk forankrede beredskapsplanverk for aktuelle krisescenarioer. Jeg vil derfor fortsette det systematiske arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap overfor myndigheter på lokalt, regionalt og sentralt nivå.

Gjennom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har jeg tydeliggjort betydningen av å sette søkelyset på konsekvensene av ekstremvær i dialogen med sentrale, regionale og lokale myndigheter. Det er, bl.a. gjennom fylkesmennenes embetsoppdrag for 2007, punkt 55.1, tydeliggjort at fylkesmannen skal ha oversikt over viktige samfunnssikkerhets- og beredskapsmessige utfordringer knyttet til særskilte risikoområder og klimaforhold. Gjennom fylkesmennenes tilsyn med kommunene legger vi også opp til fortsatt oppmerksomhet om viktigheten av oppdaterte beredskapsplaner og øvelser i kommunene for å møte utfordringene som følger av ekstremvær.

I tillegg ønsker jeg å bidra til kompetansehevende tiltak for kommunene. Gjennom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps eget utdanningssenter, Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap, gis det et bredt kurstilbud til kommunene om arealplanlegging, beredskapsplanlegging og krisehåndtering. Det tror jeg er viktig. Direktoratet har videre utarbeidet en veileder for beredskapsarbeidet i kommunene, og denne vil bli revidert med henblikk på tilpasning til nye sårbarhetsutfordringer i samfunnet. Det utarbeides i tillegg nye veiledere for informasjonsberedskap og krisekommunikasjon. Fylkesmennene skal videre bidra til fortsatt intensivering av øvingsaktiviteten i kommunene. Særlig er jeg opptatt av at det også øves på tvers av kommunegrensene. En beredskapsplan som ikke øves, er tilnærmet verdiløs.

Vera Lysklætt (V) [13:22:14]: Jeg vil takke for et godt svar fra statsråden.

Det er en kjensgjerning at ekstremværet i den senere tiden har kommet svært overraskende på mange, og på mange kommuner. Jeg kan bare nevne orkanen «Narve»s herjinger i Finnmark i januar i fjor. Da ble så å si hele fylket mørklagt på grunn av det elendige strømnettet vi har i fylket. Jeg kan også nevne all snøen som sist uke falt på Sørlandet, hvor det ikke akkurat virket som om alle var like godt forberedt på så store snømengder.

Mitt neste spørsmål blir derfor: Vil statsråden vurdere en lovfesting av beredskapsplaner i kommunene, som et tiltak for å få fram flere beredskapsplaner?

Statsråd Knut Storberget [13:23:02]: Før vi nå går inn på å vurdere flere lovpålegg overfor norske kommuner enn dem vi allerede har, mener jeg at noe av det aller viktigste vi kan gjøre, er de tiltakene som jeg presiserte i mitt svar. Det som går på kompetanseheving, tror jeg er veldig viktig. Det skaper en arena for at kommunene faktisk skal skjønne at dette er viktig. Inviterer man til kurs om beredskapsplaner, er det jo rart å dra dit hvis man ikke har en beredskapsplan.

Det å få fylkesmennene til å være særdeles aktpågivende i sin kontakt med norske kommuner og være like ivrige til å føre på lister dem som ikke skulle ha slike beredskapsplaner, slik man har ført kommuner på ROBEK-lister – eller hva det måtte være – tror jeg er avgjørende viktig. Jeg tror at vi vil kunne oppnå mye ved også å legge til rette for at flere kommuner øver, og da er man helt avhengig av en plan. Så vår intensjon er at vi skal klare å komme langt med hensyn til beredskapsplaner før vi går inn for ytterligere lovpålegg enn dem vi har.

Vera Lysklætt (V) [13:24:08]: Takk for også dette svaret.

Det siste spørsmålet gjelder dette: Strømkrisen i Steigen i Nordland utfordret beredskapen. Steigen kommune hadde vedtatt en beredskapsplan i 2006, og den kommunale beredskapen fungerte rimelig bra. Men krisen utfordret i betydelig grad flere statlige sektorer og monopolvirksomheter.

Vi kan i Aftenposten den 26. februar lese at Senterpartiet vil legge ned fylkesmannsembetet, og en begrunner det bl.a. med sikkerhet. Fylkesmannen har et koordinerende ansvar for samfunnsberedskap i fylkene, og bistand til kommunene står sentralt i fylkesmannens beredskapsarbeid.

Har statsråden gjort seg noen tanker om hvordan sikkerhets- og beredskapsarbeidet skal organiseres dersom Senterpartiet får gjennomslag for å legge ned fylkesmannsembetet?

Statsråd Knut Storberget [13:25:02]: Jeg har vel egentlig min fulle hyre med å tenke tanker om hvordan vi kan gjøre jobben innenfor de rammene vi har i dag.

Jeg må si at jeg er veldig godt fornøyd med fylkesmennenes rolle i dette arbeidet. Det er kanskje mange som ikke er klar over det arbeid som fylkesmennene gjør hver dag, og den betydningen som fylkesmennene har for akkurat denne sektoren. Man blir først klar over det når det er for sent, når det smeller. Jeg mener at vi har gode muligheter til nettopp gjennom fylkesmennene å få til gode resultater i forhold til dette, for, som spørreren nettopp pekte på, gjøres det et veldig godt arbeid når man har et godt planverk og har øvd. Så ser vi at mange kommuner strekker seg mye lenger i slike situasjoner, og bidrar kanskje langt utover hva man kunne ha forventninger om, for å hjelpe sin egen befolkning. Det er en god, norsk tradisjon. I så måte mener jeg at fylkesmennene, slik systemet er i dag, har en veldig viktig rolle.