Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 5 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 20 minutter, Fremskrittspartiet 15 minutter, Høyre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet 5 minutter og Venstre 5 minutter.

I tillegg blir det foreslått at statsråden får en taletid på inntil 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg av hovedtaler fra hver partigruppe og fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen – innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Øyvind Halleraker (H) [13:54:15]: (ordfører for saken): Den saken vi behandler i dag om virksomheten i Avinor, er i tråd med det styringsopplegget som ble etablert da Avinor AS ble opprettet under Bondevik II-regjeringen. Selskapet utarbeider årlig en statusrapport for selskapets virksomhet, herunder hovedutfordringer, planer og strategier for de neste årene.

Avinor er en viktig samfunnsaktør og en omfattende organisasjon. Selskapet har ansvaret for 46 statlige lufthavner rundt omkring i landet, herunder 25 kortbaneflyplasser og en helikopterlandingsplass. 12 flyplasser blir drevet i samarbeid med Forsvaret. Med unntak av et mindre antall ikke-statlige lufthavner som driver sin egen flyinformasjonstjeneste, er Avinor eneleverandør av flysikringstjenester til både sivil og militær luftfart. Flysikringstjenesten omfatter kontrolltårn på lufthavnene, tre kontrollsentraler og dessuten teknisk utstyr for flynavigasjon. Selskapet er i dag fullt ut selvfinansierende, og det er komiteen tilfreds med. Vel 60 pst. av inntektene er inntekter fra avgifter som flyselskapene betaler for bruken av tjenestene fra Avinor. Resten av inntektene er kommersielle inntekter, dvs. inntekter fra parkering, hotellvirksomhet, utleie av arealer og taxfree-salg på flyplassene.

For å ta konklusjonen først: Det kan slås fast med en gang at omorganiseringen av Luftfartsverket til selskapet Avinor AS og selskapets organisering i all hovedsak fungerer meget godt. Det er alltid utfordringer å ta tak i i et stort konsern, noe som jeg skal komme tilbake til, men helhetsinntrykket er at Avinor etter noen tøffe utfordringer på kostnadssiden går meget godt. Selskapets ansatte gjør sammen med luftfartens øvrige aktører hver dag en stor og viktig innsats for å holde vårt langstrakte land sammen.

Under forrige regjering og i valgkampen oppstod det en opphetet debatt om selskapets organisering. Høyre tror i likhet med samferdselsministeren at det ikke er noe umiddelbart behov for endringer av Avinors organisering. I dag er den politiske uenigheten i forhold til organisering knyttet til spørsmål om kanskje staten kan løsne litt på eierskapet og slippe til regionale instanser som fylkeskommuner og kommuner og andre private aktører på eiersiden – aktører som kan bidra til å utvikle et enda bedre tilbud til de reisende, det være seg i form av service, antall avganger eller prisnivå.

Det kan ellers slås fast at det i all hovedsak er enighet om dagens modell for å finansiere flyplasser som driver med underskudd, ved hjelp av kryssfinansiering fra de store flyplassene.

Høyre er tilfreds med at Regjeringen framhever viktigheten av at Avinor viderefører arbeidet med å sikre en mest mulig kostnadseffektiv drift. Dette er ikke mindre viktig i en tid da luftfarten går historisk godt. Det er viktig at Avinor drives på en måte som også er robust for et trendskifte i luftfarten.

Komiteen anser det som svært viktig at Avinor framover fortsetter den langsiktige satsingen på bedre kapasitet i flysikringstjenesten, herunder flygelederutdanning. Dette er en avgjørende forutsetning for effektiv og sikker luftfart, et av hovedmålene for Avinors virksomhet.

Partiene på ikke-sosialistisk side er i innstillingen opptatt av at Avinor arbeider for å få mer rutetrafikk til Norge. Dette arbeidet må videreføres og styrkes først og fremst av hensyn til reiselivsnæringen, men det er også viktig for å sikre et godt rutetilbud, og det kan styrke økonomien i Avinor.

I innstillingen peker vi også på behovet de mindre ikke-statlige flyplassene dekker, og hvordan de genererer trafikk inn til de større statlige flyplassene. Høyre og de ikke-sosialistiske partiene mener det bare er rett og rimelig at staten bidrar med midler til sikkerhetsinfrastruktur og beredskap til disse flyplassene, og har foreslått at det utarbeides en ny standard for dette som står i forhold til skjerpede sikkerhetsnormer. Lufthavnene på Stord, på Lista, i Notodden og i Skien har søkt om driftsstøtte og investeringsstøtte. Vi mener at disse søknadene bør imøtekommes ved at disse lufthavnene inkluderes i den kryssubsidieringen som foretas mellom lufthavnene innenfor Avinor. Vi konstaterer dessverre at regjeringspartiene avviser dette, og at Regjeringen ikke vil se nærmere på spørsmålet, men fortsetter å holde disse utenfor. Jeg håper statsråden revurderer saken, og at hun kommer inn på dette i sitt innlegg.

Til tross for enighet om statlig eierskap til Avinor AS og kryssfinansieringsmodellen kan det etter Høyres mening være grunn til å se på om prosjektering, finansiering, bygging, vedlikehold og drifting av terminaler og infrastruktur kan konkurranseutsettes i større grad. I denne sammenheng kan det være naturlig å vurdere nye terminaler som f.eks. OPS-prosjekt.

Avinor vil ha store utfordringer framover med oppfølging av nye nasjonale forskrifter om store flyplasser og støyforskrift for Oslo Lufthavn Gardermoen. Innretningen på Avinors avgifter vil påvirkes av EU-regelverk og kostnader knyttet til sikkerhet på flyplassene. Flysikring og oppgradering og utbygging av infrastruktur vil vokse markant. Trafikkvekst betyr også økte inntekter. Det er derfor gledelig at brukerfinansiering og kommersielle inntekter fortsatt ventes å holde Avinor selvfinansierende. Til tross for at selskapet går godt, mener Høyre at det kan være fornuftig å vurdere opprettelse av et eget datterselskap for den kommersielle virksomheten i Avinor. Det vil bidra til å profesjonalisere aktiviteten ytterligere.

Avinor har satt i gang en rekke prosjekter knyttet til flysikkerhet, som skal gjøre selskapet ledende på områder der Norge har spesielle utfordringer. Dette gjelder bl.a. oppgradering av de regionale lufthavnene og vinterdrift av lufthavner. Dette er svært positivt. I denne sammenheng vil jeg også nevne spennende utvikling innenfor friksjonsmåling ved hjelp av enheter som installeres i flyet. Luftfartstilsynet er kontaktet om denne nyvinningen, og vi er svært spente på oppfølgingen og resultatet.

I tillegg til de investeringene som er knyttet til sikkerhet, skal Avinor investere store beløp på lufthavnene de nærmeste årene. Avinor har i dag likviditetsreserver på 2,3 milliarder kr og en langsiktig rentebærende gjeld på 7 milliarder kr, hovedsakelig knyttet til et lån fra staten til Oslo Lufthavn AS. Som følge av store investeringer de nærmeste årene kan Avinor få behov for å ta opp lån i det private markedet. Avinor ser for seg et lånebehov på maksimalt 2 milliarder kr.

Komiteen har merket seg at selskapet vil medvirke i lokale og nasjonale planprosesser for å sikre at forholdene legges til rette for nødvendig ekspansjon, bl.a. ved båndlegging av areal for en tredje rullebane ved Oslo Lufthavn Gardermoen.

Ellers har Høyre og komiteens flertall merket seg den ferske rapporten fra FNs klimapanel. Rapporten slår fast en klimautvikling som krever en langt mer offensiv miljøpolitikk. Transportsektoren er storforbruker av energi og en stor utslippskilde. Her er flytrafikken intet unntak, snarere tvert imot. Flertallet vil derfor understreke at for Norges evne til å ta sitt ansvar for egen reduksjon av utslipp av klimagasser er det viktig med god koordinering, og at man ser alle transportbærere i sammenheng. Avinors sektorplan for perioden fram til 2040, som ble framlagt i fjor høst, inneholder forslag til investeringer på nærmere 55 milliarder kr, men har f.eks. ikke tatt høyde for at Norge kan komme til å vedta utbygging av høyhastighets jernbane. En realisering av en slik utbygging vil få konsekvenser og gi utfordringer for innenriks flytrafikk, spesielt i Sør-Norge.

Avinor skal likevel i denne sammenheng ha ros for at de som eneste transportetat eller selskap beskriver en framtidig utvikling i to alternative scenarioer.

Til slutt: Det er positivt dersom Avinor, i samarbeid med flyselskapene, kan koordinere god informasjon til brukerne om de generelle passasjerrettighetene som tilkommer passasjerene, uavhengig av flyselskap.

Så vil jeg ta opp de forslagene som Høyre er med på.

Presidenten: Representanten Øyvind Halleraker har tatt opp de forslagene han refererte til.

Eirin Faldet (A) [14:04:11]: Meldingen som vi nå behandler, skal orientere om hovedutfordringer, planer og strategier for Avinor i de neste årene, og den skal gjøre greie for hvordan Samferdselsdepartementet vurderer disse. Meldingen skal danne grunnlaget for eierstyringen av selskapet.

Jeg vil gi ros til den nåværende ledelsen i Avinor. Det er ro i selskapet, og alt tyder på at selskapet nå kan konsentrere seg om den overordnede oppgaven, nemlig å legge forholdene til rette for en sikker, miljøvennlig og effektiv luftfart i alle deler av landet.

Jeg ser det som svært viktig at Avinor framover fortsetter den langsiktige satsingen på bedret kapasitet i flysikringstjenesten, herunder flygelederutdanningen.

Hele komiteen er positiv til at man har oppnådd flere takstreduksjoner, og at 90 pst.-rabatten i startavgiften for utenlandsflyginger på seks utvalgte flyplasser er opprettholdt. Denne har nemlig en viktig regionalpolitisk rolle.

Avinor er selvfinansierende. Det har ikke vært behov for statlig kjøp av flyplasstjenester. Jeg konstaterer at Avinor står overfor store, utfordrende oppgaver, bl.a. med utbygging og oppgradering av flyplasser, bemanning i flysikringstjenesten og gjennomføring av et nytt regelverk, nasjonalt og fra EU.

Det legges til grunn at ansvaret for flysikringsvirksomheten i selskapet skal være statlig. Det er for tiden ikke påkrevd å endre på hovedtrekkene i dagens organisering av Avinor. Det er viktig at Avinor arbeider for å skaffe nok flygeledere, både på kort og lang sikt, slik at tilfredsstillende punktlighet i norsk luftfart kan sikres.

For Oslo Lufthavn Gardermoen er det et mål at kollektivandelen i tilbringertjenesten skal ligge på minst 50 pst. Kollektivandelen ligger i dag på dette målet.

Alle, unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, konstaterer at meldingen ikke foreslår endringer hva angår Avinors samfunnspålagte oppgaver. Dette vil Fremskrittspartiet sikkert gjøre rede for selv.

Jeg viser til Soria Moria-erklæringens formuleringer om en evaluering av organiseringen av Avinor, med sikte på en best mulig ivaretakelse av samfunnshensyn, spesielt flysikkerhet. Regjeringen har foretatt en slik evaluering, og ledelsen og representanter for de ansatte i Avinor har fått mulighet til å komme med innspill i arbeidet. Jeg vil i denne sammenheng understreke at det er svært viktig å la de ansatte få være med på en slik evaluering.

Avinor står overfor store økonomiske utfordringer de nærmeste årene, bl.a. i samband med forskrift om utforming av store flyplasser. Samtidig er Avinor inne i en periode med trafikkvekst og en positiv økonomisk utvikling. I tillegg til takstreduksjonen på 2,9 pst. i 2005 kunne Samferdselsdepartementet sette ned takstene med 4,5 pst. i 2006.

I tråd med Soria Moria-erklæringen vil ordningen med kryssubsidiering mellom bedriftsøkonomisk lønnsomme og ulønnsomme flyplasser i Avinor fortsette. Luftfarten er likevel en omskiftelig næring.

I tillegg til de investeringene som er knyttet til trygghet, vil Avinor investere store beløp i lufthavnene de nærmeste årene. Viktige prosjekt er terminalbygget ved Stavanger Lufthavn, Sola, og bagasjehåndteringssystemet ved Oslo Lufthavn Gardermoen. Sterk trafikkvekst kan gjøre det nødvendig å bygge en ny terminal to ved Oslo Lufthavn Gardermoen tidligere enn planlagt. Dette er en investering på rundt 2,5 milliarder kr.

Jeg har merket meg med tilfredshet at Avinor har stor oppmerksomhet rettet mot at den sterke trafikkveksten ikke skal få konsekvenser for antallet såkalte alvorlige hendelser, og at ulykker ikke aksepteres. Jeg er glad for at de regionale flyplassene vil få vesentlig bedret sikkerhet og imøteser at trygghet og regularitet ved kortbaneflyplassene også vil styrkes ved innfasing av nytt trafikkreguleringssystem.

Jeg har tillit til at Avinor også i framtiden fortsetter det målrettede arbeidet med å legge til rette for at en større andel reiser til og fra flyplassen foregår kollektivt, og at det blir fokusert spesielt på kollektivandelen til og fra Gardermoen.

Et flertall av komiteens medlemmer viser til at spørsmålet om eventuell utvidelse av Avinors flyplassnett ikke er vurdert i eierskapsmeldingen. Det foreligger således ikke et grunnlag for Stortinget til å treffe vedtak om noen endring av flyplassnettet nå. Vi er opptatt av en best mulig tilpasning av Avinors flyplasstruktur til lokale og regionale behov og forutsetter at dette vurderes kontinuerlig av departementet i forbindelse med Nasjonal transportplan. Det er her dette spørsmålet hører hjemme.

Siden enkelte har sådd tvil om takling og håndtering av Stord Lufthamn, har jeg lyst til kort å si at Stord spiller en stor regional rolle. Det er altså ikke snakk om å legge ned flyplassen. Eierspørsmålet er tatt med i Nasjonal transportplan og hører hjemme der. Det blir derfor viktig å ta opp igjen eierspørsmålet i forbindelse med ny Nasjonal transportplan. Da må en i dette hus også være klar over at det må følge mange millioner kroner med til rutekjøp.

Arne Sortevik (FrP) [14:11:31]: Eierskapsmeldingen om Avinor ser både bakover og fremover. Det er viktig å se litt bakover, på perioden 2003–2005. Ikke bare Avinor, men hele luftfarten har vært gjennom en omstillingsperiode.

Omstillingsarbeidet hos alle aktørene – også flyselskapene – har vært vurdert av Havarikommisjonen, som i august 2005 fremla en egen rapport – «Flysikkerheten i norsk luftfart under omstillingsprosesser». Konklusjonen var at Havarikommisjonen hadde en god del kritiske merknader. Hele 7 av i alt 15 sikkerhetstilrådninger gjelder Avinor. Stortinget har ennå ikke fått fremlagt egen sak som følger opp Havarikommisjonens viktige rapport. Fremskrittspartiet foreslår at det blir gjort snarest.

La meg legge til at det er en rekke åpne sikkerhetstilrådninger innenfor Avinor-systemet. Slike tilrådninger skal og bør «lukkes» for at sakene skal være avsluttet og flysikkerheten ivaretatt på en godkjent måte. Mange åpne sikkerhetstilrådninger er ikke bra. Fremskrittspartiet forventer at departementet og statsråden følger dette forholdet meget nøye.

Fortsatt blikket bakover. Både flyreisende og politikere har kunnet registrere at omstillingsprogrammet til Avinor – Take-off-05 – førte til at mange fly ikke tok av. Konflikter gav forsinkelser, konfliktfylt omstilling gav problemer for reisende – kundene som Avinor henter sine inntekter fra. Punktligheten i norsk luftfart var i en periode i negativ utvikling. Til tider merkes problemene fortsatt.

Vi har notert oss at selskapet har fått ny administrerende direktør og ny styreleder. Vi i Fremskrittspartiet legger til grunn at det fra styre og ledelse arbeides for å sikre nødvendig rekruttering av flyveledere. Fremskrittspartiet legger til grunn at alle muligheter brukes – også at man gjenopptar samarbeid med universitetet i Nord-Dakota, som Avinor tidligere har hatt et nyttig samarbeid med, for å utdanne flyveledere.

Fremskrittspartiet har merket seg at et internasjonalt konsulentfirma har vurdert organiseringen av oppgaver knyttet til flysikkerheten. Fremskrittspartiet anbefaler en løsning der flysikringstjenesten, inkludert flyinformasjonstjenesten, blir etablert som eget selskap utenfor Avinor-systemet. Konsulentene som har sett på dette, har bl.a. pekt på at dette ser ut til å bli en vanlig modell i utlandet: Så ulike oppgaver som drifting av flyplasser og sikkerhet i luften skilles helt.

Meldingen behandler rammevilkår for Avinor. Fremskrittspartiet etterlyser en bredere behandling av rammeplaner for luftfarten generelt. Fremskrittspartiet ønsker fortsatt en melding om luftfarten i Norge – som en oppfølger til Norsk luftfartsplan 1998-2007, jf. St.meld. nr. 38 for 1996-1997. Fremskrittspartiet mener en slik melding bør drøfte flyplasstrukturen i Norge og inneholde en evaluering av systemet med kryssubsidiering.

Litt om flyplasstruktur. Luftfartstilsynets nye forskrifter om utforming av flyplasser vil medføre betydelige kostnader også for de regionale flyplassene. Jeg viser til det som står i meldingen på side 74:

«Det vil således være en risiko for at Avinor oppruster flyplasser med betydelige økonomiske konsekvenser og at en fremtidig regional analyse eventuelt konkluderer med at enkelte av disse blir lagt ned.»

Fremskrittspartiet er ikke sikker på at slike og andre utfordringer håndteres på en god måte i NTP-sammenheng. Det skal minnes om at noen regionale flyplasser har vanskelige vær- og flyveforhold, og at de opererer med dispensasjon fra gjeldende bestemmelser.

Gjeldende system for kryssubsidiering, der overskudd fra store, lønnsomme flyplasser brukes til å subsidiere mindre, ulønnsomme flyplasser i Avinor-systemet, bør vurderes. Alternativet er bl.a. statlig kjøp av flyplasstjenester. Mulige fordeler med å justere eller endre kryssubsidieringen er at mer av den regionbaserte inntekten for de større flyplassene kan brukes til utvikling av flyplassen og til investeringene der. Det er viktig å minne om at Avinor er brukerfinansiert – 60–65 pst. av inntektene kommer fra flyselskapene.

Så til Avinors plan for 2006–2008. Fremskrittspartiet har merket seg at Avinor har satt i gang og vil sette i gang en rekke prosjekter knyttet til ytterligere forbedring av flysikkerheten. Vi vil igjen understreke at dette må ha førsteprioritet i selskapets virksomhet, og at effektivisering og omstilling må tilpasses prioritering av flysikkerheten.

Nye krav fra EU/EØS og fra Luftfartstilsynet knyttet til sikkerhetsområder rundt rullebaner, til innflyvningssystem, trafikkreguleringssystem, flykontrollsystem og tiltak mot terror og sabotasje vil kreve store investeringer og i noen tilfeller også økte driftsutgifter. Selv om luftfartens infrastruktur i hovedsak er brukerfinansiert/kommersielt finansiert og fortsatt bør kunne være det, vil vi peke på at staten også bør bidra økonomisk til investeringer innenfor drift av lufthavnene som er knyttet til flysikkerhet, særlig tiltak mot terror og sabotasje. Fremskrittspartiet mener Regjeringen bør åpne for slik finansiering i revidert nasjonalbudsjett, basert på full likebehandling av lufthavner i statlig eie og private/ikke-statlige lufthavner.

Meldingen omtaler konkurransen som Oslo Lufthavn Gardermoen møter fra Sandefjord Lufthavn Torp og etter hvert også fra Moss Lufthavn Rygge. Fremskrittspartiet legger til grunn at de tre nevnte lufthavnene kan konkurrere på like vilkår og uten at statlig myndighet eller statlige selskap kan legge begrensende føringer på lufthavnene i henholdsvis Sandefjord og Moss. Innenfor eksisterende system med kryssubsidiering ønsker Fremskrittspartiet inkludert de ikke-statlige lufthavnene på Stord, på Lista, i Notodden og i Skien. Vi peker spesielt på at infrastrukturen på Stord Lufthamn må fornyes for å få godkjent fortsatt drift ved flyplassen. Her er det lite rom for ventetid. Det gjelder 28 mill. kr til kontrolltårn og ny brannstasjon. Fremskrittspartiet anbefaler at staten bidrar, og at dette innarbeides i revidert budsjett for 2007. La meg også putte inn her at Fremskrittspartiet, sammen med Høyre, ikke er noe glad for at Avinor etablerer et bompengesystem for å slippe av og hente passasjerer ved terminalbyggene på Avinors lufthavner. Det går vi imot.

Helt til slutt: Utbyttet fra det statlige selskapet Avinor, som finansieres av brukerne, er behandlet i saken. Selskapet står foran store investeringer både i rullebaner, terminalbygg, sikkerhetstiltak og flynavigasjonstiltak. Det blir etter Fremskrittspartiets syn galt at staten forsyner seg gjennom utbytte fra brukerinntekter – brukerinntekter som trengs for å sikre nødvendig utbygging og drift som tilfredsstiller krav til sikkerhets- og tryggingstiltak. Fremskrittspartiet foreslår derfor at det i perioden 2006–2008 ikke skal betales utbytte til staten.

For mange av landets innbyggere er et godt rutetilbud med fly en viktig forutsetning for god kommunikasjon i Norge. For mange av landets innbyggere er flyet faktisk et godt kollektivtilbud, og slik bør det fortsatt være.

Jeg tar opp Fremskrittspartiets egne forslag og de forslag vi er sammen med andre om.

Presidenten: Representanten Arne Sortevik har tatt opp de forslagene han refererte til.

Hallgeir H. Langeland (SV) [14:19:51]: Noreg går godt. Avinor går godt. Me kan sjølvsagt ikkje seia at det berre har med den raud-grøne regjeringa å gjera, men me er glade for at det er den roa det er i Avinor, glade for at den nye leiinga fungerer godt, og at den nye leiinga i styret fungerer godt.

Mange av oss som driv i denne bransjen, har jo opplevd at det ikkje alltid har vore like mye ro omkring det å reisa med fly, opplevd at det kanskje har vore litt strevsamt av og til å vera politikar og vera innom flyplassar og snakka med dei reisande. Det har vore litt meir behageleg no med den nye leiinga og den nye styreleiinga.

Eg har likevel nokre kritiske merknader til dagens situasjon. Sikkerheitskontrollar har vore i fokus i det siste. Det kjem stadig vekk klagar, for ein føler at det går over alle støvelskaft – ikkje minst flygarane har vore opptekne av det – ein føler seg ubehageleg behandla. Eg synest vel òg det er grunnlag for å sjå på om ein treng så grundige sikkerheitskontrollar som ein legg opp til, og som ein bruker så mye ressursar på som ein gjer i dag, med utgangspunkt i den globale situasjonen. Dette skjedde jo etter 9/11, men sjølv om Irak er som det er og Noreg er i Afghanistan, trur eg det er grunnlag for å sjå på om ein kan ta det litt rolegare enn ein gjer på flyplassane i dag.

Soria Moria-erklæringa er klar når det gjeld kva me skal satsa på innan flytransporten. Me skal oppretthalda dagens flyplasstruktur, me skal ha eit godt kortbanenett, og me skal ha ei skikkeleg sikkerheit knytt opp mot flyplassane. Dette er bra vareteke, slik me frå vår side vurderer det.

Så til dei ambisjonane som Avinor har. Eg har for så vidt sans for at ein har ambisjonar, men dei ambisjonane ein har, må i litt sterkare grad ta inn over seg den klimautfordringa som verda i dag står overfor. For det er klart at dersom ein legg opp til den veksten som ein legg opp til med nokre av scenaria frå Avinor, bl.a. med 55 milliardars investeringar, legg ein òg opp til ein veldig slapp klimarekneskap. Det vil føra til at ein fortset den veksten ein har i klimagassutslepp frå flytrafikken. Det er ikkje i samsvar med det me har forplikta oss til i forhold til Kyoto-avtalen. Så der må me gjera, som faktisk alle parti, unnateke Framstegspartiet, som ikkje tek klimatrusselen på alvor, seier, sjå på andre transportløysingar enn berre fly. Eg trur at Avinors styre og leiing er tente med å bruka noko meir tid på scenario som er knytte opp til høgfartsløysingar i Noreg.

Dersom ein ser til EU, som nokre av oss ikkje nødvendigvis vil bli medlemer av, er det sånn at fleire land i EU satsar betydelege midlar på å redusera flytrafikken til fordel for høgfartstog. I Spania skal sosialistregjeringa satsa tusen milliardar kroner fram til 2020 på å byggja høgfartsbane – svære beløp. Svenskane satsar mykje på høgfartsbaner, franskmennene gjer det, italienarane gjer det. Det er altså i det heile ei tenking rundt i Europa som det er litt for lite av i Noreg førebels, men me er på gang. Regjeringa er i gang med å utgreia dette for å finna transportløysingar som ikkje forureinar så mye som flytrafikken og godstrafikken gjer i dag.

Det er gledeleg at fleire og fleire interesserer seg for dette. Eg trur at Avinor skal bruka litt meir tid på å gripa fatt i den interessa og i det kravet som no kjem frå folk flest i Noreg om at ein må redusera klimagassutsleppa, og dermed sjå på scenario som ikkje aukar dei, som ei stor investering i flytrafikken vil gjera.

No var komiteen på synfaring i Rogaland, og ein har sett at Avinor der melder seg på banen. Sola flyplass har den dårlegaste miljømessige tilbringartenesta i landet. Der seier Avinor seg no interessert i å vera med og bidra til kollektive løysingar knytte opp mot bybane. Sånn sett vil eg gjerne ha ein endå større aktivitet frå Avinors side, så me får ei veldig miljøvennleg tilbringarteneste.

Men takk for gode resultat, og fortset som de stemnar!

Jan Sahl (KrF) [14:25:29]: La meg innledningsvis understreke at det helt grunnleggende utgangspunktet i denne sammenhengen er at Avinors overordnede mål er å legge til rette for sikker, miljøvennlig og effektiv luftfart i hele landet, og at sikkerheten alltid skal ha første prioritet.

Luftfarten spiller en viktig rolle i Norge. Spesielt innenrikstrafikken er viktig. På grunn av de store avstandene og den utfordrende topografien er vi avhengige av luftfarten for å kunne beholde den spredte bosettingen som vi ønsker å ha i hele landet. Kristelig Folkeparti mener det er et viktig statlig ansvar å sikre et tilstrekkelig flytilbud til overkommelige priser i regioner der fly er eneste reelle alternativ.

Kristelig Folkeparti mener at ansvaret for flysikringsvirksomheten i Avinor skal være statlig. Vi er tilfreds med at den omfattende eksterne evalueringen av Avinor som har vært gjennomført, konkluderer med at Avinors organisering og tilknytningsform er god og ikke må endres. Spesielt viktig er det at det er slått fast at flysikkerheten er godt ivaretatt i dagens organisasjonsstruktur.

Det er altså ikke behov for å endre på hovedtrekkene i dagens organisering av Avinor, verken når det gjelder organiseringen av tjenestene i Avinor eller tilknytningen til staten. Kristelig Folkeparti går derfor ikke inn for å endre på noen sider ved Avinors organisering eller eierskapsstruktur. Vi ønsker at Avinor fortsatt skal være et heleid statlig selskap under Samferdselsdepartementet.

Det er et viktig mål å øke kollektivtransporten, og Avinor har et ansvar for å legge til rette for kollektivtransport til og fra lufthavnene. Kristelig Folkeparti mener det er helt avgjørende at Avinor følger opp dette ansvaret, slik at vi ikke opplever at kollektivtilbudet svekkes, og at privatbilen favoriseres. Ved noen lufthavner har Avinor nå innført en tilbringeravgift, der busser og taxi avkreves avgift for å levere passasjerene til terminal. Også departementet har uttrykt bekymring for den reduserte kollektivandelen for reiser til og fra flyplassene. Det er en bekymring som vi fullt ut deler, og vi ønsker å gi klare, sterke og tydelige politiske signaler om at vi ønsker at Avinor i tiden framover arbeider målrettet med å legge til rette for at en større andel av reisene til og fra flyplassene foregår kollektivt. Vi må arbeide sammen for å øke andelen kollektivreisende.

Avinor har også et ansvar for å legge forholdene til rette for personer med redusert funksjonsevne. Alle må sikres god tilgjengelighet og gode forhold både på flyplassene og på selve flyreisen.

FNs klimapanel har gjennom sin siste hovedrapport fjernet enhver tvil om at de klimaendringene vi nå ser konturene av, er menneskeskapte. Kristelig Folkeparti mener det er viktig at vi stopper opp og reflekterer over hva slags utvikling vi faktisk ønsker, i stedet for at vi bare registrerer den enorme veksten og legger til rette for at den kan fortsette. Kristelig Folkeparti ønsker en utvikling som er bærekraftig. Derfor vil vi at det legges en klimaavgift på alle flyreiser, og at pengene fra denne går til klimatiltak i fattige land.

Vi vil videre at jernbanenettet bygges ut og opprustes slik at det blir et reelt alternativ til fly- og biltransport både av personer og gods, og videre med tanke på pris, reisetid og avgangshyppighet. Kristelig Folkeparti mener at utbygging av høyhastighetsbane kan bli nødvendig for å få på plass et reelt alternativ til flytrafikken. Flertallet uttrykker følgende kloke ord i innstillingen:

«(…) for Norges evne til å ta sitt ansvar for egen reduksjon av utslipp av klimagasser, er det viktig med god koordinering og samordnet satsing mellom ulike transportbærere som flytrafikk, jernbanetrafikk, vegtrafikk og sjøtransport».

Transportetatene og Avinors videre arbeid og planlegging framover må bidra til at neste Nasjonal transportplan får et samordnings- og miljøperspektiv, slik at vi investerer riktig i de ulike transportsektorer.

Det er sagt mye om de ikke-statlige flyplassene. Vi vil bare slå fast at det virker rettferdig at staten bidrar til finansieringen av statlig pålagte krav, og at det ser ut til at det kan være grunn til å vurdere innlemmelse av Stord Lufthamn i Avinor-systemet for å sikre forutsigbarhet omkring flyplassens framtid. Jeg viser til et felles opposisjonsforslag om dette.

Til slutt vil Kristelig Folkeparti si seg tilfreds med den positive utviklingen som har vært i Avinor.

Kenneth Svendsen hadde her overtatt presidentplassen.

Jenny Klinge (Sp) [14:30:46]: Avinor har mange og viktige oppgåver, og meldinga gjer godt greie for utfordringane og målsetjingane i samband med dei. Vi i Senterpartiet vil understreke betydninga av modellen med samfinansiering av flyplassane i Noreg. Moglegheitene til å tene nok pengar er ikkje i utgangspunktet lik for flyplassane ved Ålesund, Vardø og ved Oslo, men dagens system spreier inntektene på alle og sikrar dermed at det er grunnlag for ein god flyplasstruktur i heile det langstrakte landet vårt. Slik såkalla kryssubsidiering blir gjerne uglesett av høgresida, kanskje ut frå prinsippet om at det er berre den sterkaste som skal få overleve. Men for verdiskapinga i by og land, i kystområde, fjordar og innland er infrastrukturen vesentleg, og for næringslivet er flyplassane ein av føresetnadene for framtidig vekst. Ser vi flyplasstrukturen i samband med nasjonaløkonomien, blir det tydeleg at det er viktig også for dei områda av landet der flyplassane går i pluss, at andre flyplassar får eksistere. Det er i så måte trygt at vi har eit politisk regime i dag som vidarefører modellen med samfinansiering.

Borghild Tenden (V) [14:32:13]: Venstres hovedprioriteringer innen luftfart er styrket sikkerhet, et renere miljø og økt effektivitet.

Venstre mener at dagens organisering av kortbanenettet og stamlufthavnene er en viktig del av transporttilbudet i landet. Flyplassene i distriktene subsidieres av overskuddsflyplasser i sentrale strøk og gir et tilbud til befolkningen i distriktene hvor det finnes få alternative transportformer. Det er viktig for bosettingen, verdiskapingen og næringslivet i distriktene at denne modellen videreføres.

De private flyplassene i distriktene har i så måte en stor utfordring. Det er ofte vanskelig å kombinere lønnsom drift med stadig strengere sikkerhetskrav og økte kostnader til sikkerhetstiltak. Enkelte sliter derfor økonomisk. Det er ikke en løsning å ofre sikkerheten ved disse flyplassene.

Kryssubsidieringen gjennom Avinor gjør flyplassene i distriktene rustet til å ta økte kostnader som følge av strengere sikkerhetskrav fra EU. Derfor bør det være rom for at også de private flyplassene på Stord, på Lista, i Notodden og i Skien kan ta del i den kryssubsidieringen som finner sted internt i Avinor når det kommer til sikkerhetsområdet, som flere her har påpekt i dag.

Jeg har for øvrig merket meg at Regjeringen i sin Soria Moria-erklæring har lovet å opprettholde dagens flyplasstruktur, så framt det ikke er et uttrykt ønske lokalt om det motsatte. Dersom Regjeringen ikke støtter opposisjonens forslag om at også de private flyplassene kan ta del i den kryssubsidieringen som finner sted internt i Avinor, imøteser jeg hvordan Regjeringen har tenkt å sørge for at de private flyplassene sikres fortsatt drift. For enkelte flyplasser, som Stord Lufthamn, kan den beste løsningen være full overtakelse av Avinor.

Venstre er opptatt av et mangfold i alle næringsveier og sektorer. Mangfold gir grunnlag for forbedring og gir et bredt tilbud som alle kan ha glede av. Derfor ønsker Venstre private flyplasser velkomne.

Venstre synes det er positivt at nesten alle partiene i komiteen er enige i at Avinor må ta hensyn til en eventuell utbygging av høyhastighetstog i Norge i sin langsiktige sektorplan. Venstre ønsker at høyhastighetstog skal være et miljøvennlig alternativ til fly. Slik jeg forstår det, deler regjeringspartiene og samferdselsministeren dette målet med Venstre.

Samferdselsministeren har imidlertid tidligere og i forbindelse med framleggelsen av Avinors sektorplan uttalt at det kan bli nødvendig å bygge ut en tredje rullebane på Gardermoen. Det er et opplegg for økt flytrafikk og økte klimagassutslipp.

Venstre mener en tredje rullebane er unødvendig, er uønsket av mange lokalt og medfører så store belastninger på miljøet at en bygging er uforsvarlig. Venstre vil heller bygge ut høyhastighetsjernbane der det er grunnlag for det, og la en eventuell økning i trafikken gå til Torp og Rygge. Jeg vil derfor til slutt utfordre regjeringspartiene på om en utbygging av tredje rullebane på Gardermoen er gjeldende politikk på samferdselsområdet.

Statsråd Liv Signe Navarsete [14:35:22]: I St.meld. nr. 15 har Samferdselsdepartementet gjort greie for hovudutfordringar, strategiar og planar for Avinor dei næraste åra. I meldinga er det òg orientert om utviklinga i selskapet sidan den førre eigarmeldinga som vart lagd fram av Bondevik II-regjeringa i 2004.

I tråd med Soria Moria-erklæringa inneheld meldinga ei evaluering av den interne organiseringa av Avinor og måten selskapet er knytt til staten på. Evalueringa er gjennomførd i samarbeid med leiinga i Avinor og representantar for dei tilsette i selskapet. Eg minner om den nære historia for evalueringa. Avinor var prega av store konfliktar og mykje uro som gjekk ut over regulariteten i flysikringstenestene og dei reisande. Det var eit dårleg tilhøve mellom leiing og styre på den eine sida og dei tilsette på den andre. Straks eg tok over som statsråd, byrja eg å stille strenge krav til styret og heile selskapet. Eg utnemnde òg ny styreleiar, som var i arbeid før evalueringa tok til. Evalueringa vart difor annleis enn ho elles kunne ha vorte.

Evalueringa viser at omsynet til flytryggleiken er tilfredsstillande vareteke innan dagens organisering og tilknytingsform. Evalueringa viser vidare at tilstrekkeleg politisk styring kan sikrast også når verksemda i Avinor er knytt til staten som eit aksjeselskap der staten eig alle aksjane. Evalueringa gir såleis ikkje grunnlag for å endre korkje den overordna organiseringa av Avinor eller forma for tilknyting til staten.

Slik det er lova i Soria Moria-erklæringa, vil Samferdselsdepartementet oppretthalde dagens lufthamnstruktur om det ikkje er lokale ynske om noko anna, og vidareføre ordninga med fellesøkonomi mellom bedriftsøkonomisk lønsame og ulønsame flyplassar. Avinor har som mål gradvis å ta i bruk eit satellittbasert innflygingssystem på kortbaneflyplassane dei neste åra.

Som følgje av omstillingar var det som nemnt i ein periode uro i Avinor, spesielt i flysikringstenesta. I meldinga er det lagt til grunn at omstillingsarbeidet må halde fram, men at omstillingane heretter må gå føre seg i forståing med dei tilsette og på ein måte som sikrar stabil drift.

I meldinga har Samferdselsdepartementet understreka dei samfunnspålagde oppgåvene til Avinor. I tillegg til å drive dei lufthamnene Regjeringa og Stortinget ynskjer å oppretthalde, skal selskapet m.a. yte støtte til Forsvaret, halde lufthamnene opne for ambulansefly og ambulansehelikopter og leggje tilhøva til rette for personar med redusert funksjonsevne. Avinor skal dessutan arbeide for at transporten til og frå lufthamnene kan gå føre seg med kollektive transportmiddel.

Avinor står overfor økonomiske utfordringar dei neste åra. På den andre sida veks trafikken, og den økonomiske utviklinga i selskapet er i dag god. Samferdselsdepartementet legg på denne bakgrunn til grunn at selskapet skal kunne klare seg utan statleg kjøp av lufthamntenester dei næraste åra.

Eg er glad for at me i dag har eit Avinor som varetek tenestene innanfor denne sektoren på ein god måte. Eg er glad for at me har eit Avinor som no kan konsentrere seg om å gi folk – næringsliv og private – gode tilbod innanfor luftfarten, og at ein har ei utvikling der tilsette og dei leiande i bedrifta samarbeider om felles mål. Det kjenst trygt for statsråden å kunne leggje fram ei melding på dette grunn- laget, og det er viktig for folk i dette landet – eit langstrekt land der luftfarten betyr kanskje meir enn i dei fleste andre landa me kan samanlikne oss med.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Bård Hoksrud (FrP) [14:39:26]: Jeg er svært fornøyd med at meldingen legger opp til at Avinor skal få muligheten til å utvikle seg på en positiv måte for å stå rustet til å kunne møte framtidens utfordringer. Jeg synes det er bra å lese følgende:

«Viktige prosjekt er terminalbygget ved Stavanger lufthamn, Sola og bagasjehandteringssystemet på Oslo lufthamn, Gardermoen. Sterk trafikkvekst kan gjere det nødvendig å byggje ein ny terminal to ved Oslo lufthamn, Gardermoen.»

Dette blir litt motstridende. Jeg ønsker derfor at statsråden skal svare på hvordan hun ser på dette – om det er i tråd med Regjeringens krav om kutt i CO₂-utslipp,og ikke minst med Senterpartiets krav om 30 pst. kutt i CO₂ for å nå de internasjonale forpliktelsene Norge har, når man ønsker en trafikkvekst, som flere representanter har vært på talerstolen her og hevdet er en stor utfordring for miljøet.

Statsråd Liv Signe Navarsete [14:40:26]: Luftfarten står for om lag 2 pst. av klimautsleppa.

Det er ingen tvil om at det er eit ynske både frå Senterpartiet og dei to andre regjeringspartia om å redusere desse utsleppa. Det skal ikkje skje gjennom at passasjerane skal få dårlegare forhold på lufthamna. Me skal leggje til rette for effektive og gode lufthamner, der dei reisande kan oppleve eit moderne og godt tilbod. Det skal skje gjennom at dei som reiser med fly, kan kjøpe CO₂-kvotar. Det skal skje gjennom at ein tek i bruk ny teknologi, bl.a. grøne landingar – noko som eg må ha meir tid for å forklare kva er. Nye typar drivstoff vil kome, nye typar motorar vil kome. Dette arbeider Avinor med, i lag med andre miljø på denne sida.

I eit land som Noreg er luftfarten viktig. Me skal utvikle alternativ til luftfarten, men me skal ikkje gi dei som reiser innan luftfarten, dårlege tilbod.

Øyvind Halleraker (H) [14:41:43]: Stord Lufthamn er svært viktig for den utadvendte og betydelige næringsvirksomheten på Stord. Særlig er det nye tider innenfor offshore-/verftsindustrien, hvor f.eks. Aker Kværner har behov for stor mobilitet i arbeidsstokken.

Det er nå frykt for hva manglende statlig medvirkning vil bety for framtiden til flyplassen. Derfor har Høyre fremmet to forslag, henholdsvis om investeringsstøtte og at det legges til rette for statlig overtakelse og innlemmelse i Avinor – som jeg refererte til i mitt innlegg. Dette har vi altså ikke fått støtte til i innstillingen. Men etter at innstillingen ble avgitt, og kjent, har det i mediene vært uttalt fra sentrale arbeiderpartirepresentanter at Regjeringen vil komme med forslag om investeringsstøtte til Stord i revidert nasjonalbudsjett. Kan statsråden bekrefte dette?

Statsråd Liv Signe Navarsete [14:42:36]: Spørsmålet om investeringsstøtte til Stord har vore oppe tidlegare. Hausten 2005 avslo Bondevik II-regjeringa ein søknad om investeringsstøtte til Stord og driftsstøtte til dei andre lufthamnene. Det var ingen då, korkje regjeringspartia eller andre, som tok til motmæle mot denne avgjerda.

I budsjettet for 2007 har eg varsla at me skal ha ein dialog omkring Stord Lufthamn og dei private lufthamnene og det investeringsbehovet som ligg der. Ein slik dialog går no føre seg. Resultatet av den får me kome tilbake til. Om det vert i revidert nasjonalbudsjett eller ved andre høve, får me no sjå, men i alle fall er det ein slik dialog. Det har vore møte i departementet, der m.a. Eirin Faldet – som òg er medlem av transport- og kommunikasjonskomiteen – var med, og det er ei sak som me arbeider med.

Jan Sahl (KrF) [14:43:45]: Denne regjeringen har en målsetting om at dagens lufthavnstruktur skal opprettholdes, så sant det ikke er et uttrykt ønske lokalt om å legge ned en flyplass.

Mitt spørsmål går egentlig på følgende: Hva slags følere har Regjeringen ute i forhold til det som rører seg omkring flyplasstruktur? Vi står overfor store investeringer på de regionale lufthavnene rundt omkring. Samtidig er det interessante utspill om å slå sammen flyplasser til én større.

Jeg vil spesielt peke på situasjonen på Helgeland, der det – det skal medgis – har bølget litt fram og tilbake, og det har delvis vært uenighet. Men nå løftes dette på nytt igjen fra regionen, nemlig muligheten for å få til en større, felles flyplass, og ikke minst dette at man nå har blitt enige om å fullføre Toventunnelen.

Mitt spørsmål er: Skal vi være nødt til å vente til Nasjonal transportplan og en ny stortingsperiode, før man lukter på det som nå er ute og rører seg?

Statsråd Liv Signe Navarsete [14:44:53]: I motsetnad til den førre regjeringa, som føreslo å halde fram arbeidet med å leggje ned flyplassane i både Narvik og Vardø og Fagernes lufthamn, har denne regjeringa sagt at me skal halde oppe lufthamnene, med mindre ein lokalt ynskjer noko anna.

Eg har nyleg hatt møte med alle fylkeskommunane regionvis som ein lekk i planlegginga av neste Nasjonal transportplan. Det møtet var fylkeskommunane sitt høve til å leggje fram sine langsiktige visjonar på eit overordna plan. Då var òg dette eit tema. Vidare har me sjølvsagt dialog med dei ulike fylka. Eg er særdeles oppteken av og ynskjer velkomen initiativ for å utvikle samferdsla best mogleg i den enkelte regionen. Viss ein regionalt ser at det å leggje ned ein eller fleire flyplassar, samle seg om ein og kanskje utbetre vegar aller anna i den samanhengen som eit alternativ, er eg definitivt open for desse diskusjonane, sjølvsagt òg i det området som vart nemnt her.

Borghild Tenden (V) [14:46:02]: Jeg står her med flere utklipp fra Romerikes Blad. Jeg har et utklipp der miljøvernministeren sier at hun av miljøhensyn er skeptisk til en tredje rullebane, et utklipp der landbruksministeren mener at en tredje rullebane vil båndlegge viktige jordbruksareal på Romerike, og et fra 8. mars, der en flyger med 56 års flygererfaring sier at det er tull og bortkastede penger. Han henviser til flyplasser som London Gatwick og Heathrow, som også Venstre har gjort i flere sammenhenger.

Gardermoen skal selvsagt være hovedflyplass, det er ikke det denne saken dreier seg om. Men usikkerheten med hensyn til en tredje rullebane går ut over trivselen, planleggingen og miljøet på Romerike. Så mitt spørsmål blir da: Hvorfor holder samferdselsministeren liv i denne usikkerheten? Hvor mange bevis trenger hun for å gå ut og si at vi ikke trenger en tredje rullebane på Gardermoen?

Statsråd Liv Signe Navarsete [14:47:01]: Dei rapportane som ligg føre – og det er faktisk fleire av dei – som eg har tilgang til, seier at ein eller annan gong fram mot 2030 kan det verte behov for ei tredje rullebane. Denne regjeringa kjem ikkje til å avgjere om det vert behov for ei slik rullebane. Men det som er mitt ansvar, er å sjå på det arealet som alt er bandlagt, for det er bandlagt areal kring Gardermoen, og det er å hjelpe dei lokale styresmaktene til å finne ut kva me kan frigjere av det bandlagde arealet til næringsutvikling og til utvikling i området. Og så får ein halde att det området som ein eventuelt måtte trenge til ei tredje rullebane. Det ville jo vere heilt forkasteleg viss eg ikkje tok mitt ansvar og sytte for at det ikkje vert slik at om ein, ein eller annan gong etter 2020 eller fram mot 2030, skulle finne at det var behov for eit slikt areal, er det bygt ned. Det har vi opplevd ein gong før, på den førre hovudflyplassen. Det er Regjeringas og mitt ansvar å sjå til at det ikkje skjer igjen.

Arne Sortevik (FrP) [14:48:17]: Det er mye som er blitt bedre etter hvert, når vi har fått ny ledelse på plass, men det er også forhold som gir grunn til bekymring. Det gjelder flygeledersituasjonen. Den forrige ledelsens strategi var å satse på en fellesskandinavisk skole for utdanning, og man kuttet forbindelsen til USA. I det opplegget er man i langt større grad forpliktet til å bistå med å trekke inn flygeledere fra aktiv tjeneste i Norge til å drive opplæring ved den nye fellesskandinaviske skolen. Det byr på problemer, i tillegg til at man faktisk mangler flygeledere hjemme.

Vi håper jo alle at vi skal unngå en sommersesong med dårlig regularitet og forsinkelser. Jeg vil spørre statsråden om hun har et våkent øye på de tiltak som nå brukes for å skaffe flere flygeledere på kort sikt og mellomlang sikt. På mellomlang sikt er det å gjenoppta forbindelsen med USA et godt tiltak.

Statsråd Liv Signe Navarsete [14:49:23]: Statsråden har definitivt eit vake auge på denne utfordringa, men dei som fyrst og fremst både skal ha og har eit vake auge på dette, er leiinga i Avinor. Eg har full tillit til at dei gjer alt som kan gjerast for å sikre at me så raskt som råd er skal få talet på flygeleiarar opp på eit nivå som er tilfredsstillande for å fylle alle dei vaktene som skal fyllast, på ein trygg og sikker måte.

Me har opna ein ny flygeleiarskule, ein nordisk flygeleiarskule, i Malmö. Det er teke opp kull. Det er i full gang. Ein arbeidar med å få tilbake flygeleiarar som har flytt ut av ulike årsaker. Nokre kjem heim igjen etter å ha prøvt vengene ute – det er hyggeleg, og det er viktig. I tillegg ser ein sjølvsagt på moglegheita for å få rekruttert frå andre land og få utdanna fleire. Så dette er eit arbeid med fleire strategiar, og det er leiinga i Avinor som både har ansvaret og tek ansvaret.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Arne Sortevik (FrP) [14:50:50]: Jeg vil komme med et par kommentarer.

Først til representanten Langeland, som leverte et pliktmessig miljøbjeff i forhold til den strategi som er skissert fra selskapet i meldingen – ganske ambisiøs. Med stor etterspørselsøkning etter tjenestene til selskapet er likevel hovedbudskapet fra regjeringspartiene, inklusiv representanten Langeland: Hold frem som dere stevner. Store investeringer er det redegjort for – det nevnte min kollega Bård Hoksrud – og disse er velsignet av regjeringspartiene. Eller er det slik at etter 2008, det som er kjøreperioden i denne meldingen, blir det full stopp? Er det en gedigen dobbeltkommunikasjon med både flypassasjerer og selskapets ledelse? Det spørsmålet henger kanskje litt igjen i luften, så å si – vi snakker jo om luftfart.

Så var det en kommentar fra representanten Sahl fra Kristelig Folkeparti om å få opp kollektivandelen til flyplassene. Sola er nevnt av flere. Vi var der på befaring for en knapp uke siden. Der er andelen lav. Der har man foreløpig lagt Avinor-tiltaket om å kreve bompenger fra kollektivreisende i taxi og buss på is, og godt er det. Men vi ønsker å gjøre det mer avgjørende enn som så. Vi ønsker, med dette forslaget, å få vekk dette som vi oppfatter som en uting, at man altså legger opp til en slags bompengebruk for passasjerer som reiser med taxi eller buss til flyterminalene. Partier som har en bekymring for det, burde kunne støtte forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre.

Så var representanten Eirin Faldet fra Arbeiderpartiet innom Stord. Stords utfordringer har vi i komiteen hørt om i en tid. Det blir mer og mer viktig å understreke at det haster med å få en løsning. For det første ønsker vi i Fremskrittspartiet å få flyplassen inn i det kryssubsidieringssystemet som vi foreløpig og fortsatt har, men vi ønsker også å hjelpe til med de infrastrukturutfordringene som denne flyplassen står overfor. Det handler om et være eller ikke være. Det er snakk om å tilfredsstille forskriftene, det er snakk om at man må bygge et nytt flytårn, og at man må bygge ny brannstasjon. Vi i Fremskrittspartiet ønsker ikke å lage en ny statlig eid flyplass, de klarer seg bra selv – driften klarer de faktisk bra selv – men det må være rimelig at staten bidrar til å få på plass en moderne infrastruktur slik at fly fortsatt kan gå.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Tor-Arne Strøm (A) [14:54:16]: Det er godt at det er ro og orden i Avinor. Ser vi oss litt tilbake, ser vi at det har vært en turbulent tid i selskapet. Det er ikke slik at problemene løses over natten, men jeg tror at da man fikk på plass det nye styret, ny administrasjon og ledelse, og man fikk på plass en ny statsråd, greide man å rydde opp i dette – og ikke minst den dialogen som har vært med de ansatte, er utrolig viktig. Det er også viktig med gjensidig informasjon. Det tror jeg faktisk var nøkkelen for å få en løsning på det som var problemet i Avinor, og vi er på god vei framover. Det skal man ta med seg, og man må fortsette å arbeide for at man kan ha gode dialoger. Det er ikke bestandig slik at man er enig, men jeg tror det er viktig med gjensidig informasjon og ikke minst respekt for hverandre. Det tror jeg er alfa og omega.

Så er det slik at undertegnede er en flittig bruker av både – nær sagt – storfly og småfly, på stamflyplasser og kortbanenettet, og jeg går mange ganger gjennom sikkerhetskontrollen. Jeg tror faktisk det er på tide – og jeg vet at man ønsker det – å vurdere dette med sikkerhetskontrollene, for det skaper en viss irritasjon, og det har jeg forståelse for. Det er bra at det er kontroller, men det kan gå på – nær sagt – helsa løs. Så det er viktig at man tar med seg de signalene som kommer her. Samtidig må jeg si at de ansatte gjør en god jobb, og de er pålagt den jobben, så skyld ikke på dem.

Jeg synes heller ikke det er noe grunnlag for at Stortinget, som det er sagt tidligere i dag, skal gjøre vedtak om noen endring av flyplassnettet. Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet er opptatt av en best mulig tilpasning av Avinors flyplasstruktur til lokale og regionale behov. Vi er opptatt av mest mulig tilpasning, og dette må vurderes kontinuerlig, som det er sagt tidligere i dag, i forbindelse med Nasjonal transportplan. Jeg synes det ikke hører hjemme noe annet sted enn det.

Jeg synes det er ganske oppsiktsvekkende at Bondevik II-regjeringen, i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 24 for 2003–2004, ikke foreslo å legge til rette for statlig overtakelse av de ikke-statlige flyplassene. Nei, det den borgerlige regjeringen var mest opptatt av, var bl.a. å få nedlagt Narvik Lufthavn, samtidig som en del av de andre ble vurdert nedlagt uten at man hadde noen gode løsninger på hvordan man skulle organisere dette i forhold til flyplasstruktur. Det er samtidig viktig å minne om at regjeringen Bondevik II i 2005 avslo søknad om støtte til investeringstiltak på Stord Lufthamn og driftsstøtte til flyplasser bl.a. på Notodden, i Skien og på Lista. Det kommer ikke den forrige regjeringen, Bondevik II-regjeringen, seg ifra.

Hallgeir H. Langeland (SV) [14:57:33]: Det var Framstegspartiet sin representant, Arne Sortevik, som gjer det nødvendig å oppklara ei openberr misforståing. Det er ikkje slik at SV har gjeve carte blanche til å byggja ut for 55 milliardar kr. Tvert imot. Det som er viktig, og det var eg veldig tydeleg på i mitt innlegg, er at me gjer det som folk flest faktisk vil, nemleg å redusera våre klimagassutslepp – i motsetning til Framstegspartiet som berre har ein politikk for å auka dei, og som dermed ikkje er på folk flest si linje når det gjeld klima- og miljøpolitikk. Det er veldig nødvendig å presisera det. Det var mitt utgangspunkt for å seia at eg er veldig glad for at Avinor på Sola no ønskjer å vera med og bidra til å satsa på bybane, for å få vekk det stemplet som Sola har, at det er den flyplassen som har dårlegast tilbringarteneste miljømessig. Det er eit veldig positivt signal, for då tek ein faktisk dette med klimagassutslepp på alvor.

Det er viktig at ein faktisk tenkjer i baner som reduserer klimagassutsleppa også på lengre transportar som i dag går med fly. Då er det ikkje tvil om at det som Regjeringa no gjer i forhold til å utgreia høgfartsbaner, er ei løysing, som eg òg sa i mitt innlegg, som har framtida føre seg og som fleire EU-land no satsar på. Og eg reknar med at òg vår regjering skal bidra til å få eit anna tempo på det enn det som har vore så langt.

Heilt til slutt: Eg synest at leiinga, styret og samferdselsministeren i samarbeid har sørgja for at me no har ro rundt Avinor. Det er me tente med. Me er ikkje tente med å ha slike tilstandar som me hadde under den førre regjeringa, som heile vegen var avhengig av eit fleirtal med Framstegspartiet, som ein aldri visste kor ein hadde i nokon politisk sak, stort sett.

Eirin Faldet (A) [15:00:06]: Arne Sortevik burde hørt etter da statsråden hadde ordet, for det er altså slik at det pågår en samtale mellom departementet, næringslivet og Stord kommune.

Eierskap er, som jeg sa i mitt tidligere innlegg, ikke en sak i denne meldingen. Eierskap vil måtte tas opp i forbindelse med Nasjonal transportplan. Jeg gjentar det, slik at representanten Arne Sortevik kan ta det med i vurderingen.

Jeg registrerer også at representanten Sortevik og Fremskrittspartiet ikke er med på et forslag om statlig overtakelse, men at de ønsker svært gjerne at staten nå går inn med penger for å redde Stord. Da gjentar jeg: Stord er en viktig regional flyplass. Det er altså ikke snakk om å legge ned noen flyplass, og da viser jeg til Soria Moria-erklæringen.

Øyvind Halleraker (H) [15:01:49]: Det siste innlegget skal jeg i all velvillighets navn være veldig positiv til, for det betyr at hvis vi kommer i en situasjon hvor økonomiske forutsetninger gjør at Stord ikke kan drive videre, vil staten tre inn med støtte. Det er bra.

Jeg merket meg Tor Arne Strøms innlegg, der han i all sin iver nesten tok æren for det meste ved denne regjering. Det var vel også en regjering en gang tidligere som også gjorde det. I 1937 – var det vel, da vi fikk en ny tronfølger – var det en statsminister som sa: Alt lykkes for denne regjering. Nå sa ikke Strøm det, men det kunne virke som det var den samme retorikken han var inne på. Det mangler altså ikke på skryt, og det skal man jo som kjent lytte til, for det kommer fra hjertet.

Det blir også litt pussig når man bruker Bondevik II-regjeringens avslag på søknad om støtte – for det er helt riktig – de siste dagene den satt i regjeringskontorene i 2005, som støtte for egne holdninger. Det blir litt inkonsekvent for meg.

Når det så gjelder dette med statlig overtakelse av Stord, og at man ikke gjennomførte det i 2003: Nei, man gjorde ikke det. Det var rett og slett fordi man fra eiernes side ikke ønsket det. Man ønsket ikke en overtakelse, fordi man var redd for at flyplassens skjebne da kunne bli usikker. På det tidspunkt hadde man heller ikke fått de kravene som gjorde det nødvendig med et større statlig bidrag.

Så om Nasjonal transportplan, NTP. Det er da ikke noen opplest og vedtatt lov om at man ikke kan reise problemstillinger knyttet til flyplassnettet i Norge noe annet sted enn i NTP. Vi behandler jo Avinors virksomhetsplan, hvor vi også skal si noe om hvordan vi vurderer tingene i framtiden. Jeg syns det er en utmerket anledning til å peke på hvor vi måtte ønske enten innskrenkninger i eller utvidelser av Avinors flyplassnett. Så den begrunnelsen forstår jeg ikke, men jeg forstår Eirin Faldets gode vilje, og den tolker jeg positivt.

Bård Hoksrud (FrP) [15:04:25]: Jeg synes det var positivt å høre på svaret fra statsråden til meg når det gjaldt flytrafikken og utslipp i Norge, for statsråden sa at det var en svært liten del, bare 2 pst., som flytrafikken stod for.

Det var også interessant å høre på innlegget til representanten Langeland. Jeg lurer på om de er helt på den samme planeten, iallfall når det gjelder virkelighetsbeskrivelsen av det statsråden mener er utfordringene for flytrafikken, og det representanten Langeland mener er utfordringene for flytrafikken. Jeg synes at det statsråden sa, var veldig positivt, og Fremskrittspartiet er selvfølgelig positiv til både grønne avganger og grønne landinger, som er tiltak som kan være med på å redusere utslippene. Det er jo ingen som er negative til det. Men på meg kunne det virke som regjeringspartiene er på litt forskjellige banehalvdeler når det gjelder diskusjonen om hvor mye utslipp flyene står for.

En ting jeg synes var litt mer alvorlig, var at statsråden var svært lite innom det som gjelder flysikkerhet. Vi vet at det er et område som det fokuseres mye på for tiden, og som det er viktig at det blir fokusert mye på. Ifølge Havarikommisjonen, som tidligere la fram sin rapport, er det fortsatt en rekke mangler og sikkerhetsavvik som ikke er lukket. Det kunne vært interessant om statsråden kunne si noe mer om framdriften for å lukke en del av de sikkerhetsutfordringene vi står overfor.

Jeg synes også det er viktig å fokusere på problematikken som vi kan oppleve til sommeren, med at vi får trøbbel med å avvikle ferien for flygelederne. Det er jo ikke tvil om at det er statsråden, som eier av selskapet, som har det øverste ansvaret for å sørge for at man løser den utfordringen til sommeren. Det kunne også vært interessant om statsråden ville si noe om hvordan man har tenkt å løse den utfordringen.

Truls Wickholm (A) [15:06:56]: Representanten Hoksrud ble beroliget av statsråden, men jeg blir ikke beroliget av å høre Fremskrittspartiets representanter i denne salen når de snakker om klima. Jeg synes det er betegnende når representanten Sortevik omtaler et meget godt miljøinnlegg fra representanten Langeland som et «pliktmessig miljøbjeff». Det sier noe om hva slags tankegang Fremskrittspartiet har gjort seg rundt miljø. Miljø og klima er blant vår tids virkelig store utfordringer. Det er ikke for moro skyld at FN har satt ned et stort klimapanel av forskere, blant verdens fremste, og at de igjen har kommet fram til at dette er en kjempeutfordring. Da synes jeg man skal holde seg for god til, når noen omtaler disse utfordringene, å kalle det et «pliktmessig miljøbjeff».

Så kan det godt være riktig at flytrafikken står for bare 2 pst. av CO₂-utslippene. Det er likevel sånn at hvis man regner hvor mye CO₂ hver person står ansvarlig for når de flyr, så er det betydelig høyere enn hvis de kjører tog, bil eller buss. Jeg skulle ønske at Fremskrittspartiet kunne være med på å ta den utfordringen noe mer på alvor. Og hvis Fremskrittspartiet har lyst til å snakke om dobbeltkommunikasjon, så syns jeg det er dobbelkommunikasjon å si at på den ene siden skal man stadig inkludere flere flyplasser i statlige støtteordninger, mens man på den andre siden skal redusere Avinors inntekter, bl.a. ved å la andre komme inn som eiere, og dermed kunne delta i utbyttet når man skal selge ut tjenester. Så mens Fremskrittspartiet på den ene siden skal redusere finansieringsgrunnlaget for Avinor, skal de på den andre siden øke utgiftene.

Jeg synes også det er ganske interessant å høre at Fremskrittspartiet tar til orde for en statlig kjøpsordning når det gjelder flyplasstjenester og flytjenester. Vel, vi har sett hva Fremskrittspartiet mener om statlige kjøpsordninger i andre sammenhenger. Det foreslås f.eks. i hvert eneste budsjett når man kommer til NSB, at statlige kjøpsordninger skal fjernes. Så jeg mener at Fremskrittspartiet har ingen troverdighet når det gjelder bruken av det virkemiddelet.

Min appell uansett kan være her til slutt at jeg synes at vi kan ha en god debatt om hvordan Avinor skal drives framover, men vi kan ikke ha en debatt om Avinor og en debatt om flytrafikk uten også å diskutere klima, og da blir det helt latterlig når man skal prøve å ufarliggjøre den debatten i stedet for å ta den på alvor.

Presidenten: Arne Sortevik har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Arne Sortevik (FrP) [15:10:10]: Det er vanskelig på ett minutt å vikle opp den forvirring som representanten Wickholm har, så det tror jeg jeg skal la være. Men jeg skal forsøke å gi et svar til representanten Faldet når det gjelder Stord.

Fremskrittspartiet vil ikke lage en ny statlig flyplass. Men så lenge vi har systemet med kryssubsidiering, finner vi det riktig å gi dem innpass i det systemet, i tråd med det Stord og andre private eller halvoffentlige flyplasser faktisk har søkt om flere ganger. Det er til driften. I hovedsak klarer de seg imidlertid selv.

Det som er det spesielle her, er at vi har mindre og mindre tid igjen for å forhindre at flyplassen faktisk må stenge, fordi det er krav og forskrifter som må tilfredsstilles for at flyplassen fortsatt skal få lov til å holde åpent. I likhet med representanten Øyvind Halleraker får jeg velge å tro det beste, og fortsatt håpe på at dette lar seg løse. Fremskrittspartiet mener at man bør kunne finne en finansiell medvirkning fra staten, for å få på plass nytt flytårn og ny brannstasjon.

Statsråd Liv Signe Navarsete [15:11:26]: Eg merka meg at dei ikkje-statlege lufthamnene, inkludert Stord, har fått ein uforholdsmessig stor del av debatten, ut frå at dei ikkje er ein del av Avinor sitt system, og slik sett ikkje pr. i dag er noko statleg ansvar, og slik sett heller ikkje er omfatta av Soria Moria-erklæringa, der det statlege og Regjeringa sitt ansvar er klårlagt.

Eg registrerer debatten, og eg registrerer den store interessa for Stord. Eg må seie at det undrar meg, når det ikkje er meir enn eit og eit halvt år sidan denne debatten var oppe, og ein var klår på at Stord ikkje skulle få investeringsmidlar. Pålegget vart gitt i 2005. Det er ikkje noko nytt ettersom Bondevik II-regjeringa avslo å hjelpe Stord. Det som er nytt, er at me no har ei regjering som faktisk lyttar til dei lokale initiativa, at vi no har ei regjering som har sagt i budsjettet for 2007 at me går inn i ein dialog og vurderer dei utfordringane som dei ikkje-statlege flyplassane har i samband med dei pålegga dei har fått. Det er me i gang med. Og så skal me ikkje snakke meir om snøen som fall i fjor, berre seie at det er ein viss forskjell på posisjon og opposisjon, og at det er nokre parti som kanskje prøver å halde seg til det same, anten det er på den eine eller den andre plassen.

Eg trur ikkje eg sa at det var ein liten del av klimagassutsleppa som kom frå luftfarten. Eg meiner eg konstaterte at det var 2 pst. Isolert sett er 2 pst. ikkje så mykje når me veit kor stor del den samla samferdsla har. Det er bilen som er den store utfordringa når det gjeld klimagass. Men det som er spesielt med avgassar frå luftfarten, er at dei vert slepte ut i atmosfæren, der forskarar meiner at effekten faktisk er dobbelt så stor som han elles er. I realiteten er eigentleg effekten av dei 2 pst. større enn det prosentsatsen tilseier, i negativ forstand. Me tek ikkje lett på dette. Det gjer heller ikkje Avinor. Ein arbeider med å finne fram til moglege kutt.

Når det gjeld reisemønster, har den auka velstanden me har fått, ført til at fleire har råd til å reise med fly. Me har eit næringsliv som går så det griner, som det heiter – orsak uttrykket, president! Det fører òg til auka bruk av luftfartstenester. Me ynskjer gjerne framleis å ha ei god utvikling både i privat økonomi, i næringslivet og i offentleg sektor. Men det at me tenkjer på korleis me som privatpersonar reiser, det at me kjøper klimakvoter – det at me har vår CO₂-avgift, det er Noreg ganske åleine om å ha på innanlands luftfart – og det at me kan samarbeide internasjonalt om eit system for å kjøpe klimakvoter innan luftfarten, er iallfall denne statsråden og Regjeringa veldig positive til. Men, som sagt, luftfarten er og vil i mange år verte eit viktig samferdselstilbod i Noreg.

Tor-Arne Strøm (A) [15:14:55]: Til representanten Halleraker: Selvskryt kommer fra hjertet. Jeg synes faktisk det rettferdiggjøres denne gangen, i og med at det ser ut til at mye av det som Regjeringen nå gjør, bedrer både samferdselsområdet og andre områder.

Jeg forstår den frustrasjonen som opposisjonen føler, når de ser at man finner løsninger på problemene, og at man også har plusset på samferdselsbudsjettet ganske formidabelt.

Jeg forstår også at man prøver å finne muligheter til å slå mynt på en del av de problemene som man vil få løst ganske kjapt, bl.a. dette med Stord flyplass. Jeg synes det er ganske forunderlig at den forrige regjeringen ikke klarte å løse dette problemet, for det er jo ingen ny problemstilling – vi har hatt den tidligere.

Jeg synes man skal ha litt is i magen og få en skikkelig og grundig behandling av dette spørsmålet. Hvor skal det – ut fra Nasjonal transportplan – være småflyplasser? Det blir en viktig runde, det å få en grunnleggende diskusjon om spørsmålet. Det er ikke bare å vedta noe over natta, for dette koster mange penger. Og hvis det er penger det gjelder, var ikke Bondevik II-regjeringen den regjeringen som øste mest penger til samferdselsbudsjettet, slik jeg oppfattet den.

Så en liten presisering til representanten Jan Sahl, som snakket om en felles flyplass på Helgeland. Det er forskjellige oppfatninger om en slik flyplass. Derfor har man ikke kommet lenger. Og det er riktig som statsråden sier, at man – hvis man skal få en felles flyplass – ønsker regional enighet. Men man må være litt presis når man snakker om en slik felles flyplass på Helgeland. Noen mener at man skal ha en storflyplass der, og andre mener at man skal ha en regional flyplass.

Det som hadde vært mest ønskelig, hvis man skulle ha utviklet dette tilbudet, hadde jo vært å få en storflyplass på Helgeland. Men da er problemstillingen og spørsmålene igjen: Hvor skal den ligge? Og finnes det mulighet for å legge en storflyplass til Helgeland? Det er det diskusjonen handler om, og det må man finne en løsning på. Jeg er enig i at hvis det er utgangspunktet, har man flere muligheter til å se på hvor man skal anlegge en flyplass for å få gode forhold både for reisende i næringslivet og for dem ellers som vil benytte seg av fly. Det kunne være en god løsning, men man må gå noen runder når det gjelder dette.

Så det er viktig å være presis i dette spørsmålet.

Borghild Tenden (V) [15:17:27]: Representantene Bård Hoksrud og Hallgeir Langeland har i dag vært svært opptatt av klimatrusselen, men den ene av dem er altså representant for en regjering som legger til rette for økt flytrafikk, nemlig ved å ville ha en tredje rullebane.

I fjor betjente Gardermoen 17 millioner passasjerer – på to rullebaner. Heathrow betjente 67 millioner passasjerer – på to rullebaner. London Gatwick har én rullebane og betjener 31 millioner passasjerer. Det er 4,5 millioner mennesker her i landet. Det er også planer om en høyhastighetsbane rundt omkring i landet og mellom de største byene. Jeg vet at tallene for England og for Norge ikke helt kan sammenliknes, men likevel, med respekt å melde: Jeg krever en oppklaring av dette. Hvordan tenker Regjeringen med hensyn til å legge til rette for mer flytrafikk? Dette er faktisk et verdivalg – det er det det dreier seg om.

Øyvind Halleraker (H) [15:18:51]: Statsråden sa i sitt siste innlegg noe som var nytt for meg – særlig fordi regjeringspartienes representanter i komiteen har hevdet det motsatte, også fra denne talerstol i dag. Hun sa at Soria Moria-erklæringen gjelder de ikke-statlige flyplassene. Hvis det er situasjonen, ser jeg ikke så optimistisk på framtiden.

Det kom også en liten finte – eller invitt – fra statsråden som gjaldt holdninger i posisjon og holdninger i opposisjon. Jeg tok den til meg, men den er nok uberettiget. Jeg kan betro statsråden at jeg også da Høyre var i posisjon, arbeidet svært hardt for at Stord skulle få støtte. Det vedtaket som den forrige samferdselsstatsråden fattet, ble fattet etter at Stortinget hadde gått fra hverandre – og rett før valget i 2005.

Så følte Tor-Arne Strøm seg tydeligvis litt støtt på mansjettene av det jeg sa i mitt forrige innlegg. Når jeg forsøkte å gi mitt innlegg en litt humoristisk vri, var det mer fordi det jo er slik at hvis man går tilbake og ser på dannelsen av Avinor AS, ble ikke det akkurat gjort med trampeklapp fra dagens regjeringspartier. Men det som fungerer veldig godt i dag, og som alle har gitt sin anerkjennelse, er vi tydeligvis enige om. Så får vi heller la fortiden ligge.

Vi har funnet fram til en veldig god løsning, og den kom etter initiativ fra Bondevik II.

Statsråd Liv Signe Navarsete [15:21:14]: Fyrst til Halleraker: Statsråden har ikkje på nokon måte ynske om å fornærme representanten Halleraker i hans engasjement. Men som statsråd må eg halde meg til det partiet hans gjorde da det var i regjering, og ikkje til kva enkeltrepresentantar har stått for – for det greier nok ikkje statsråden å ha oversyn over. Det er nok partiet ein må sjå på.

Det var på grunn av innlegget frå Tenden at eg bad om ordet, for ho kom med eit direkte spørsmål. Eg oppfattar Tenden slik at ho er kritisk til at Regjeringa eventuelt – me har ikkje teke stilling til dette – vil frigi noko av arealet på Gardermoen til næringsutvikling. Og da bandlegg ein jo det som måtte trengst ved ei eventuell utviding ein gong i framtida. Det Tenden ikkje seier noko om, er om Venstre vil påleggje flyplassane i Rygge og i Sandefjord restriksjonar. Det høyrest ikkje slik ut for meg, for eg har høyrt forslaget frå Venstre om at ein skal lage høgfartsbane til Sandefjord og til Rygge for at veksten skal kome der – og ikkje på Gardermoen. Men da skjøner eg ærleg talt ikkje samanhengen. Ynsket om at dei private flyplassane på Rygge og i Sandefjord skal vekse framfor Gardermoen, er noko heilt anna enn eit etisk spørsmål om me skal avgrense flytrafikken i dette landet i framtida.

Eg håpar at representanten Tenden kan gjere det klart for meg om Venstre vil påleggje Rygge og Sandefjord restriksjonar på vekst i framtida.

Presidenten: Borghild Tenden har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Borghild Tenden (V) [15:23:06]: Det vi har sagt med hensyn til Torp og Rygge, er at en eventuell vekst på Gardermoen skal legges til den flyplassen som allerede ligger der. Det er det vi har sagt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.