Presidenten: Etter ønske frå transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten gjere framlegg om at taletida blir sett til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statstråden.

Vidare vil presidenten gjere framlegg om at det blir gitt høve til fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av Regjeringa innanfor den fordelte taletida.

Vidare vil presidenten gjere framlegg om at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3minutt.

– Det er vedteke.

Irene Johansen (A) [20:23:20]: (ordfører for saken): Kommunene og fylkeskommunen i Østfold har over lengre tid jobbet for å få gjennomført Østfoldpakke, fase 1 og 2, slik denne pakken ble vedtatt i Stortinget ved behandlingen av St.prp. nr. 26 for 1999-2000. Fase 1 omfatter utbygging av E6 og E18 til firefeltsvei og videre utbygging av dobbeltspor på Østfoldbanen. Fase 2 omfatter transportsystemet i og mellom de store byregionene i Fredrikstad, Sarpsborg, Halden og Moss.

Fase 1 er under gjennomføring, men krever oppfølging i statsbudsjettene framover, mens for fase 2 har det så langt ikke vært grunnlag for å arbeide fram en samlet gjennomføring. Kommunene holder nå på med utredninger som grunnlag for rulleringen av NTP.

Fredrikstad kommune har sammen med Statens vegvesen utarbeidet omfattende utbyggingsplaner for rv. 108 i kommunen. Det har imidlertid ikke lyktes å fullfinansiere hele utbyggingen nå. Det er derfor besluttet en trinnvis utbygging av prosjektet. Saken vi skal behandle i dag, omhandler Østfoldpakke fase 2 første utbyggingstrinn – forslag til utbygging og finansiering av rv. 108 Ny Kråkerøyforbindelse, med ny firefelts klaffebru over Vesterelva, nytt veisystem på Kråkerøy, opprusting av Mosseveien, gang- og sykkelveier og støytiltak der trafikken blir større.

Kråkerøy bru er den eneste forbindelsen mellom Kråkerøy, Hvaler og Fredrikstad. Til sammen er det ca. 11 000 innbyggere og over 5 000 fritidseiendommer i området. I dag står trafikken morgen og ettermiddag når en skal gjennom byen og ut til Kråkerøy og Hvaler. Rushtiden strekker seg over lengre og lengre tidsrom på dagen ettersom trafikken øker, uten at det er bygd ut et transportsystem som takler dette. Med denne utbyggingen vil vi få en mye bedre framkommelighet for bil og kollektivtrafikken både til Kråkerøy og Hvaler og i sentrum, da den nye brua blir liggende på en annen kant av byen, slik at trafikken fordeler seg annerledes. I tillegg sikres beredskapen og tryggheten for befolkningen på Kråkerøy og Hvaler. Prosjektet er planlagt startet opp sommeren 2007 og åpning sommeren 2009.

Dette er et prosjekt som man lokalt har jobbet lenge med å få til, og som er prioritert i Vegvesenets handlingsprogram til NTP. Det er forutsatt finansiert med 9 pst. statlige midler og 91 pst. brukerfinansiering, inklusive private tilskudd. Flertallet i de berørte kommunene og i fylkeskommunen er enige om prosjektet og finansieringen av det.

Bompengeinnkrevingen skal skje både på gammel og ny bru, med to enveis bomstasjoner i retning sentrum. Det er lagt opp til etterskuddsvis innkreving i automatiske, ubemannede bomstasjoner, noe som gir lavere administrasjonskostnader enn på de bemannede stasjonene, som det er fokusert på i media i dag. Innkrevingskostnadene er beregnet til 75 øre pr. passering, totalt 3,5 mill. kr pr. år og 50 mill. kr i hele innkrevingsperioden.

Det er for øvrig viktig å presisere at Vegdirektoratet og bompengeselskapet, etter at Stortinget har fattet vedtak, skal inngå en avtale om rammene for bompengeinnkrevingen i tråd med gjeldende standardavtale og vilkårene i denne stortingsproposisjonen.

Det er en samlet komite, med unntak av Fremskrittspartiet, som anbefaler Stortinget å fatte vedtak om utbygging og finansiering av Ny Kråkerøyforbindelse i Fredrikstad. Flertallet er opptatt av at vi har en lik holdning til og behandling av bompengefinansierte utbyggingsprosjekter lokalt og sentralt i de folkevalgte organer, og ikke som i Fremskrittspartiet, der partiet lokalt vedtar bompengefinansierte utbygginger, mens det sentralt stemmer imot fordi de angivelig er prinsipielt mot bompengefinansiering, og ikke tar inn over seg behovene ute i den virkelige verden.

Jeg tror imidlertid virkeligheten siger inn også i Fremskrittspartiet, og at vi nå får se en endring i partiets politikk også på dette området. I Østfold sitter stortingsrepresentant fra Fremskrittspartiet og medlem av finanskomiteen, Ulf Leirstein, i styret for Østfold bompengeselskap, et selskap som krever inn bompenger for å delfinansiere utbygging av E6 og E18 i Østfold etter avtale med Vegdirektoratet, og som i dag blir kritisert av det samme Vegdirektoratet for for høye administrasjonsutgifter og styrehonorar. Uansett – han har tydeligvis sett at bompengefinansiering gir en raskere utbyggingstakt enn vi ellers kunne fått til over statsbudsjettet, for han og Fremskrittspartiets ordførerkandidat i Moss vil nå ha utredet bompengefinansiert utbygging av tunnel mellom Horten og Moss til erstatning for ferjen og har varslet et mulig Dokument nr. 8-forslag om å utrede dette. At et medlem av finanskomiteen fra Fremskrittspartiet går inn for dette, er bemerkelsesverdig. Det må derfor være et varsel om ny politikk også på dette området fra Fremskrittspartiet.

Flertallet i komiteen, med unntak av Fremskrittspartiet, anbefaler Stortinget å gjøre vedtak i tråd med innstillingen.

Bård Hoksrud (FrP) [20:28:10]: Nok en gang skal vi behandle en sak om finansiering av veier i Norge, hvor staten skyver det aller meste av ansvaret for å bygge ut veiene over på bilistene. Bare i forbindelse med denne utbyggingen er kostnadene for bilistene på over 700 mill. kr, mens staten bidrar kun med 41 mill. kr.

Mange vil ikke oppfatte dette på noen annen måte enn et svært ran av bilistene. Prosjektet er viktig for å løse de problemene man har med den løsningen som er der i dag, og det er derfor viktig at man snarest mulig får fullført utbyggingen av rv. 108 Ny Kråkerøyforbindelse. Men statens soleklare oppgave som veiholder skal ikke løses av bilistene. Vi mener også at denne ubyggingen og dette finansieringsopplegget bryter med nytteprinsippet.

Det synes nå ikke å være noen grenser for hvilken urimelig finansieringsbyrde staten skal skyve over til bilistene under mantraet om at det er lokalt initiativ. En utbygging er ikke et lokalt initiativ bare fordi staten med sin sviktende satsing og sitt manglende ansvar for landets riksveiutbygging framprovoserer desperasjon hos lokale myndigheter landet over for å få gjennomført helt nødvendige veiutbygginger.

Denne saken har også en sterk og lokal motstand mot finanseringsformen, dokumentert ved over 22 000 protestunderskrifter. Heller ikke forutsetningen om 50 pst. statlig andel er overholdt, slik de lokalpolitiske premissene var. Å snakke om at dette er et lokalt initiativ, setter bruken av denne frasen som legitimering av statlig ansvarsfraskrivelse i sitt rette lys.

Det minner om utpressing når staten krever over 90 pst. bompenger og selv bidrar med under 8 pst. – i realiteten mindre enn null når man tar i betraktning at staten sitter igjen med store inntekter, både i form av moms og andre avgifter etter at prosjektet er gjennomført. Dette kan det være greit å ha med seg i andre veisaker.

Denne saken, som den vi behandlet tidligere i dag, viser også hvor dyr, urasjonell og urettferdig en bompengefinansiering av utbyggingene er. Norge mangler verken egenkapital, kapasitet eller annet, bortsett fra viljen til å bygge ut et veinett som legger til rette for effektiv og lønnsom transport over hele landet. Det er helt unødvendig og på grensen til det meningsløse at den norske stats veinett i en slik situasjon skal bygges på avbetaling med høye innkrevingskostnader og renteutgifter. Det virker som om det er svært lett å finansiere utbygging på en svært dyr måte når det for statens del bare er å sende regningen direkte videre til bilistene.

Som tidligere nevnt, er det ut fra dette forslaget slik at for å få bygd ut nye veier med en ramme på 470 mill. kr må bilistene først bidra med 413 mill. kr til prosjektet. Samtidig må de i tillegg betale 50 mill. kr i innkrevingskostnader samt avbetalingsrenter på hele 255 mill. kr, dvs. over 300 mill. kr ekstra som skal belastes bilistene uten at man får en ny ekstra meter vei – dette fordi staten løper fra sitt ansvar for å finansiere veinettet i Norge.

Fremskrittspartiet unner av hele sitt hjerte distriktet å få realisert dette veiprosjektet som vil løse de store og mangeårige trafikkproblemene der. Men å velte ansvaret for gjennomføringen over på bilistene, som fra før betaler urimelig høye skatter og avgifter for å få kjøre bil på veiene, er det umulig for Fremskrittspartiet å være med på.

Med bakgrunn i dette tar jeg opp det forslaget Fremskrittspartiet har fremmet i saken om at utbyggingen «gjennomføres med statlige midler og etter fremdrift som omtalt i saken».

Presidenten: Representanten Bård Hoksrud har teke opp det forslaget han refererte delar av.

Øyvind Halleraker (H) [20:31:59]: På komiteens reise til Østfold fikk vi presentert dette prosjektet om en ny og hensiktsmessig tilkomst til Kråkerøy. Vi i Høyre er imponert over viljen til å få realisert dette prosjektet. Det er altså privat deltakelse med rene kroner, og det er brukerbetaling – dette til tross for at folket på Kråkerøy vel har betalt det meste av sine veier med bompenger i de senere tiår: først den opprinnelige broen, så Hvalertunnelen, så veien til Skjærhallen og nå dette prosjektet.

Her skal det bygges en firefelts vippebro som vel er den eneste i sitt slag i Norge. Her kommer det til å skje en teknologiutvikling som kanskje også andre kan få nytte av. Det syns vi er spennende. Det er bred oppslutning om Østfoldpakken fase 2, og det er spennende det som skjer i Fredrikstad, må jeg få si.

Tomten til Fredrikstad Mek. Verksted er jo byutvikling av beste merke, og det skal bli artig å følge utviklingen i Fredrikstad by framover.

Så må jeg få knytte noen kommentarer til Fremskrittspartiets stadige tilbakevendende argumentasjon om lånefinansierte prosjekter. Ja, det er dessverre slik at kapital koster penger, også i næringslivet og i det private. For den sakens skyld er det en avveining mellom den totale nytte-kost, herunder rentekost, og kostnaden med å vente til man kan finansiere uten lån. Slik er det overalt i samfunnet ellers – så også her. Nå er det også slik at det er en viss inflasjon fortsatt, og rentekostnaden må iallfall justeres for denne, slik at vi får en realrentekostnad.

Østfold bompengeselskap har vært nevnt, og det var saksordføreren som fikk meg til å ta ordet for å knytte en kommentar til denne saken. Hun nevnte at styret her har et honorar for å ta ansvar for betydelig lånegjeld. Ja, aksjeloven er streng med hensyn til styreansvar. Og da syns jeg ikke det er noe å si på at man også får et honorar for å ta et betydelig ansvar.

Jeg noterer meg ellers at Vegdirektoratet i dag kritiserer styrehonoraret i selskapet som står for finansiering og innkreving når det gjelder Svinesundsforbindelsen. Ja, her er jo vegdirektøren generalforsamling, så kommunikasjonen skulle være enkel.

Jan Sahl (KrF) [20:35:50]: Kristelig Folkeparti støtter proposisjonen som omfatter forslag til utbygging av prosjektet «rv 108 Ny Kråkerøyforbindelse i Fredrikstad kommune i Østfold» med firefelts klaffebru over Vesterelva, nytt veisystem på Kråkerøy, opprusting av Mosseveien, gang- og sykkelveier og støytiltak der trafikken blir større.

Kristelig Folkeparti støtter også finansieringsopplegget med bompenger, statlige bidrag og lokale tilskudd. Vedtakene i Østfold fylkeskommune, Fredrikstad kommune og Hvaler kommune viser stor lokal enighet om prosjektet.

Jeg står fortsatt fast på at Fremskrittspartiet overkjører lokaldemokratiet, med henvisning til Bård Hoksruds henvendelse til meg her. Så vidt jeg vet, har vi et representativt demokrati i Norge, og vi har nettopp fått sitert at både Fredrikstad kommune, Hvaler kommune og Østfold fylkeskommune går inn for prosjektet.

Så henviser Fremskrittspartiet til revidert nasjonalbudsjett. Der skal altså de statlige midlene komme. Troverdigheten i akkurat det gjelder i så fall kun midler fra Fremskrittspartiet. Men nå var jo Fremskrittspartiet med i flertallet som vedtok Nasjonal transportplan – faktisk var de med og dannet flertallet der. De statlige midlene som er til disposisjon, er de statlige midlene som ligger i Nasjonal transportplan. Derfor kan ikke jeg se det annerledes enn at det Fremskrittspartiet henviser til når det gjelder revidert nasjonalbudsjett, er utenfor realisme og kan ikke stå til troverdighet for dem som skal bygge denne veiforbindelsen i framtiden.

Rv. 108 over Kråkerøybrua er den eneste forbindelsen mellom Kråkerøy/Hvalerøyene og Fredrikstad. Til sammen er det om lag 11 000 innbyggere og over 5 000 fritidseiendommer på øyene. Trafikken til og fra Fredrikstad sentrum over Kråkerøybrua er derfor stor og rushpreget. I tillegg er det stor fritidstrafikk, spesielt om sommeren.

Kristelig Folkeparti er spesielt opptatt av at den nye brua skal sikre beredskapen og tryggheten for befolkningen på Kråkerøy og Hvaler. Dessuten skal forbindelsen åpne for nye og bedre kollektivløsninger. Det er svært positivt.

Statsråd Liv Signe Navarsete [20:38:39]: St.prp. nr. 41 er godt nytt for folk i Fredrikstad og ikkje minst på Kråkerøy og Hvaler! Byen og øyane treng ei ny bru over Vesterelva, i fyrste rekkje for å betre framkomsten, men òg tryggleiken. Om lag 11 000 fastbuande, næringslivet rundt Fredrikstad Mek. Verksted og trafikken til 5 300 fritidseigedomar får nytte av det nye sambandet.

For næringslivet er prosjektet så viktig at enkelte firma har forplikta seg til fleire millionar kroner i støtte, i tillegg til at brukarane dekkjer ein stor del av kostnadene med bompengar. Fredrikstad kommune vel, saman med Hvaler kommune og Østfold fylkeskommune, å starte dette prosjektet som eit fyrste trinn, i staden for å vente på ei heil pakke med fleire investeringstiltak. Det viser at det nye Kråkerøysambandet har høgaste prioritet lokalt, noko Regjeringa har lagt vekt på i handsaminga si.

Prosjektet betrar framkomsten og trafikkavviklinga for alle trafikantgrupper. Den nye klaffebrua over Vesterelva vert eit landemerke i open posisjon, og er sjølvsagt det dominerande enkeltprosjektet. For at brua skal få så positive effektar som mogleg, vert det sett i verk tiltak på vegnettet rundt, m.a. på Mosseveien, som i dag er ein kommunal veg. Dessutan vert det vegutløysing for å få ei optimal tilknyting til den eksisterande rv. 108.

Den gamle tofelts brua er i dag det einaste vegsambandet til Kråkerøy og Hvaler. No får ein mykje betre framkomst. Den nye brua avlastar den gamle og dannar ein ringvegsfunksjon. Dette opnar samstundes for nye og betre kollektivtrafikkløysingar, i tråd med lokalpolitiske prioriteringar og med Soria Moria-erklæringa si målsetjing om at kollektivtrafikk må verte eit reelt alternativ til bruk av privatbil i byar og bynære område.

Kostnaden for prosjektet har vore gjennom ei ekstern kvalitetssikring, og styringsramma er på totalt 470 mill. kr. Ein stor del skal finansierast av brukarane. Ved begge bruene vert det plassert ein bomstasjon. Innkrevjinga er i samsvar med nytteprinsippet: Dei som har nytte av framkomstbetringa på bruene, skal betale. Taksten vert 15 kr for lette og 30 kr for tunge køyretøy. På bakgrunn av lokale ynske går Regjeringa inn for at ein ikkje må betale for meir enn 50 passeringar pr. månad. Eg vil understreke at vilkåra for bompengefinansiering elles er heilt i tråd med prinsippa som stortingsfleirtalet la til grunn ved den førre handsaminga av Nasjonal transportplan.

Eg veit sjølvsagt at det finst prinsipielle motstandarar av bompengefinansiering. Eg har òg merka meg forslaget frå eit mindretal i komiteen, som vil at staten skal finansiere alt saman åleine. Men sjølv i ei tid der oljefondet veks, må staten prioritere. Om staten alltid skulle finansiere 100 pst., ville det ta mykje lenger tid å byggje ut infrastrukturen.

Denne regjeringa ynskjer å redusere avstandskostnader for næringslivet og å lette framkomsten for alle fastbuande – og vil gjere det så fort som råd er. Det sterke lokale engasjementet er òg prov på at delvis brukarfinansiering er akseptert for å få ei rask betring av vegnettet. Eg er difor glad for at fleirtalet i komiteen er samd i Regjeringa sitt forslag om utbygging og finansiering av det nye Kråkerøysambandet på rv. 108.

I det siste innlegget i den førre saka hevda representanten Hoksrud frå Framstegspartiet at lokalsamfunnet tyr til bompengeprosjekt i mistillit til den sitjande regjeringa. Eg vil gjere merksam på at det lokalpolitiske vedtaket i førre sak vart gjort før valet i 2005, og i denne saka heilt attende til 2003 – og det var under ei regjering som sat ved makta på Framstegspartiet sin nåde. Tilliten til at Framstegspartiet i den perioden skulle bruke makta si til å auke samferdselsramma, var ikkje stor – og historia har vist at det heller ikkje var grunn til å ha slik tillit.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Bård Hoksrud (FrP) [20:42:55]: Vi fikk ikke svar på Arne Sorteviks spørsmål om renteproblematikken. Da vil jeg spørre statsråden en gang til: Hvorfor kan ikke staten låne ut til 2,5 pst. rente til disse selskapene, på samme måte som man gjør til andre land, slik at de skal kunne få rimelige lån av den norske stat? Hvis man hadde gått for en statlig utlånsordning, ville man i hvert fall kunne ha redusert rentekostnaden til godt under det halve. Hvorfor synes ikke statsråden at man kan gjøre det?

Statsråd Liv Signe Navarsete [20:43:35]: Den norske økonomien går så det susar. Det ser me òg innanfor samferdselssektoren, der ein kan få problem fordi presset er stort, spesielt i byggjebransjen, men tendensane ser me òg i anleggsbransjen. For å halde temperaturen nede i norsk økonomi set Regjeringa rammer for kor mykje oljepengar ein skal fase inn i norsk økonomi. Om staten hadde finansiert desse prosjekta, eller ein hadde brukt statlege lån til å finansiere dei, ville det gått litt i same retning. Ved lån ville ein likevel halde eit lågare nivå. Men det er jo i den samanhengen at staten ikkje har gått inn for å bruke oljepengane til lån i Noreg, men investere dei i utlandet – for å halde temperaturen i norsk økonomi på eit nivå som gjer at renta ikkje går ytterlegare opp, og at kronekursen styrkjer seg.

Arne Sortevik (FrP) [20:44:42]:For å følge opp svaret til representanten Hoksrud: Forutsetningen for at renten skal gå opp, er jo at det ikke er kapasitet. Sier nå statsråden at det ikke finnes ledig kapasitet innenfor anleggssektoren i Norge? Sier nå statsråden at det ikke finnes ledig kapasitet innenfor anleggssektoren å hente f.eks. i nabolandet vårt Sverige? Sier statsråden at det ikke finnes ledig kapasitet innen anleggsbransjen å hente fra andre land, utenfor landets grenser, som gjør det mulig å investere? Det er også slik at en investering ikke er spist opp når pengene brukes, men faktisk varer i 50 år. Er det disse begrensningene som gjør at både denne statsråden og denne regjeringen avviser å bruke noe mer avkastning fra oljefondet til å bygge infrastruktur, betalt av en søkkrik stat?

Statsråd Liv Signe Navarsete [20:45:42]: Denne regjeringa har auka samferdselsbudsjettet med 2,5 milliardar kr. Ramma er auka. Dei årlege løyvingane er auka med 2,5 milliardar kr. Det er formidabelt i forhold til kva tidlegare regjeringar har prestert, så påstanden om at denne regjeringa ikkje nyttar pengar på samferdsel, vil eg ta den sterkaste avstand frå. Kvifor ein ikkje fasar ytterlegare mange milliardar inn, gjorde eg greie for i det førre svaret mitt. Det er tendensar òg i anleggsbransjen til at prisane kan gå noko opp. Eg veit forresten ikkje om ein kan kalle det ein tendens enno, men det er signal som tyder på det.

Me må innrette oss etter dei anboda som kjem inn. Ein kan ikkje gå ut og hente inn utanlandske firma, dei må kome og vere med og konkurrere på lik linje. I den grad dei ikkje er med og konkurrerer, kan me altså ikkje hente dei inn utan vidare. Me må halde oss til regelverket på området.

Bård Hoksrud (FrP) [20:46:50]: Jeg hører til stadighet statsråden fortelle om disse rammene som er økt med 2, 5 milliarder kr. Da kunne jeg godt tenke meg at statsråden redegjorde for hvor mye av dette som er bompenger, og hvor mye som er statlig finansiering i form av rent statlige midler.

Statsråd Liv Signe Navarsete [20:47:10]: Ein vil sjå, viss ein les budsjettet, at Regjeringa har auka dei statlege midlane til veg og jernbane frå Bondevik-regjeringa sitt budsjett og til det budsjettet som gjeld 2007. Det er det me snakkar om. Me snakkar om statlege midlar. Bompengane er ikkje inne i det. Dei kjem i tillegg og gjer sjølvsagt at mange prosjekt som ikkje ville ha sett dagens lys med Framstegspartiet – iallfall ikkje med det Framstegspartiet me har her i salen – ser dagens lys likevel fordi Framstegspartiet sine politikarar ute i kommunane har eit anna syn. Difor får me ei bru i Hordaland som skal opnast i november. Vi får òg Oslopakke 3 – med bompengar, ikkje berre til vegbygging, men faktisk òg til kollektivtrafikk. Det vil verte ei framtidsretta og god ordning for Oslo, med Framstegspartiet si velsigning.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Dei talarane som får ordet heretter, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Vigdis Giltun (FrP) [20:48:24]: På grunn av manglende satsing på samferdsel er nå trafikkforholdene i Fredrikstad ganske kaotiske, og jeg kan forsikre alle om at Fremskrittspartiet aldri har stemt for bompengefinansiering i den saken vi i dag har på bordet.

Vi behandler rv. 108, en ny broforbindelse ut til Kråkerøy, som etter tvangssammenslåingen som ble vedtatt i Stortinget i 1994, ble en del av Fredrikstad. Den gamle broa fra 1957 har ikke kapasitet til å ta den økende trafikken fra fastboende og det store antallet feriegjester, og det begrenser også muligheten for å utvikle verdifulle områder, med næringsvirksomhet og boliger. Det er også viktig å sikre en bedre beredskap.

Flertallet i kommunestyret har derimot gått inn for å søke om bompenger for å få bygget en ny fastlandsforbindelse, men dessverre er store deler av det opprinnelige prosjektet tatt ut. Dette medfører at det ikke vil bli noe særlig bedre trafikkforhold i resten av Fredrikstad. Første gang saken ble behandlet i kommunestyret, var forutsetningen at dette skulle bli et spleiselag hvor minimum 50 pst. skulle bevilges fra staten. Dette var viktig. Det var også viktig for kommunestyret at den andre broa ikke skulle ha noen bom. Spesielt Høyre var opptatt av det. Nå ser det ut til at statens andel ikke blir på mer enn 9 pst. Dette kan ikke kalles noe spleiselag, og det kan heller ikke kalles et supplement til statlig finansiering så lenge statens bidrag nærmest er fraværende. I dette tilfellet er det statlige bidraget satt så lavt at staten ikke kan regne det som en utgiftspost i budsjettet engang, men heller som en utsatt inntekt. Stortingets utredningsseksjon har laget noen grove beregninger som viser at staten vil ha direkte skatte- og momsinntekter på selve byggingen av dette prosjektet som beløper seg til ca. 80 mill. kr, altså det dobbelte av det staten låner bort.

I forhold til befolkningen og trafikkgrunnlaget har distriktet i altfor mange år blitt nedprioritert når samferdselsmidler skal fordeles. Tross sterk motstand i folket og forslag om folkeavstemning i kommunestyret har dette blitt nedstemt opptil flere ganger. Bommer skal settes opp på den nye forbindelsen, samtidig som det settes opp bom på den gamle forbindelsen, som innbyggerne allerede har nedbetalt med bompenger. Det finnes ingen annen omkjøringsvei, så med andre ord tvinges befolkningen til å kjøre gjennom bom til og fra sine hjem og til byen. Staten har frasagt seg alt ansvar for utbygging av riksveinettet og overlater ansvaret til lokalpolitikerne, som så søker om bompengeprosjekter på vegne av innbyggerne, men mot innbyggernes vilje.

Lokalpolitikerne skal styre kommunen og har råderett over kommunens budsjett, men mange stiller seg spørsmål om det er riktig at de også skal ha en utvidet rett til å pålegge innbyggerne å finansiere prosjekter som staten faktisk har ansvaret for. Befolkningen på Kråkerøy føler dette dypt urettferdig, og de har protestert mot bompengefinansieringen både ved å avholde folkemøte, skrive leserinnlegg og samle underskrifter. Men dette har ikke påvirket dem som sitter med makten.

Fremskrittspartiet blir tvunget i enkelte kommuner. Dette er et press ovenfra. Senterpartiet har i sitt program at de går imot bompengefinansiering. Senterpartiets representanter ute sier at de er imot det. Det er da merkelig at Senterpartiet nærmest latterliggjør Fremskrittspartiet, som fortsatt prøver å påvirke saken, i Stortinget.

Svein Roald Hansen (A) [20:51:57]: Det er gledelig at vedtaket om å bygge ny Kråkerøybru fattes i dag. Det er gledelig at det ble en rask behandling da saken kom til departementet, og at det også er gjennomført en rask behandling her i Stortinget, slik at man kan komme i gang med dette viktige prosjektet. Det handler om sikkerheten for innbyggerne på Kråkerøy og Hvaler, og det handler om mulighetene for å utvikle viktige næringsområder i Fredrikstad videre, fordi trafikken nå er i ferd med å kvele mulighetene for en videre utvikling.

Jo, det er et lokalt initiativ bak dette forslaget – det er uomtvistelig. Det er første del av en større utbygging i Fredrikstad, for dette løser bare en del av et større problem. Det foreligger nå en analyse over de neste utbyggingstrinnene, og den kommer til å komme til behandling lokalt, og så kommer det inn sentralt.

De protestene som har vært – og det er klart at det er protester mot bompengefinansiering – har også, og kanskje først og fremst, rettet seg mot at man bare har tatt dette prosjektet. Man har opplevd det urettferdig at en del av innbyggerne skal belastes med et prosjekt som skal løse først og fremst deres problem, men også en del av byens problem, og at man ikke fikk en større pakke samtidig. Men de neste trinnene kommer. Det er nå et sterkt engasjement fra næringslivet i Fredrikstad for å få på plass både dette prosjektet og de neste prosjektene som kommer, fordi man altså ser at uten en utbygging av veinettet vil trafikken kvele mulighetene for en videre fornuftig utvikling og vekst i Fredrikstad.

Så hører vi Fremskrittspartiets talsmenn, og det er ikke i noen saker hvor Fremskrittspartiet er så høy og mørk her i Stortinget som når det gjelder bompenger, at man bruker uttrykket «ran av bilistene». Det har tydeligvis blitt akseptert som et parlamentarisk uttrykk – men det er jo litt av en hilsen til sine partifeller i Oslo når man bruker et sånt uttrykk om å vedta her i Stortinget at vi skal finansiere en veistrekning delvis med bompenger. Og jeg visste ikke at Fremskrittspartiet lokalt lar seg tvinge til å stemme for noe de er imot. Det er et nytt parlamentarisk prinsipp, som var ukjent inntil Vigdis Giltun forklarte stemmegivningen lokalt.

Fremskrittspartiets talsmenn understreker at det er behov for utbyggingen. Men jeg kan ikke huske at Fremskrittspartiet i sine budsjetter har bevilget en eneste krone til veiutbygging i Fredrikstad utover det som flertallet har gjort. Så det behovet har de altså ikke tatt på alvor.

Men det spennende nå er: Alt tyder på at forslaget fra Fremskrittspartiet om å finansiere dette gjennom revidert nasjonalbudsjett blir nedstemt. Da er altså det alternativet nedstemt. Da har Fremskrittspartiet ett valg: De kan si til velgerne i Fredrikstad: Enten blir det bompengefinansiering og vei, eller så blir det ikke bompengefinansiering og ingen vei. Da kan de ikke lenger si at Stortinget skal betale det, for det alternativet er nedstemt.

Presidenten: Presidenten er noko i tvil om han skal innføre bompengar på talarstolen!

Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [20:55:24]: Jeg hadde egentlig ikke tenkt å ta ordet i denne diskusjonen, men da jeg hørte saksordførerens innledning, med en del krasse angrep bl.a. på min partifelle Ulf Leirstein fra Østfold, følte jeg det riktig å rette opp noe som åpenbart er feil.

For det første: En del av de påstandene som kom om Østfold bompengeselskap her i dag basert på det Vegdirektoratet har uttalt, har bl.a. styrelederen – fra Arbeiderpartiet i Østfold – kraftig tilbakevist i dagens Fredriksstad Blad. Det er feilaktige påstander som kommer fra Vegdirektoratet. Det burde saksordføreren være fullstendig innforstått med og ikke viderebringe slike påstander her fra denne talerstolen.

Når det gjelder Moss–Horten, er dette noe som Østfold Fremskrittsparti har programfestet for inneværende stortingsperiode. Det er en sak vi har jobbet for, og som nå har fått gledelig tilslutning fra Høyre i Østfold og også tilsvarende partier på den andre siden av fjorden. Det er ikke tatt hensyn til at det skal være noen bompengefinansiering, og det er heller ikke intensjonen med et slikt forslag. Det skal dere få se når det forslaget er fremmet.

Vi hører stadig fra Senterpartiets statsråder at vettet er jevnt fordelt i dette landet. Men pengene er ikke det! Senterpartiet med sin distriktspolitikk har vært en stor pådriver for at distriktene skal få mer penger, noe som går ut over de folkerike kommunene. Blant annet de i Østfold har blitt særlig skadelidende. Vi har tidligere tverrpolitisk i Østfold gått ut og laget en brosjyre som heter: Østfold – det røvede land. Det er derfor litt påfallende hvordan argumentasjonen fra regjeringspartiene er her i dag.

Fredrikstad og Sarpsborg er to kommuner i Østfold med ganske like problemer. Begge har vært utsatt for tvangssammenslåing av kommuner fra staten, og de har begge en broforbindelse som deler kommunen i to. I Fredrikstad har så et simpelt flertall gått inn for bompenger, mens i Sarpsborg har 46 av 49 representanter vært imot bompenger. Det var tre fra Kristelig Folkeparti som ønsket en 50/50-løsning med staten. Denne saken skal vi komme tilbake til, og jeg merker meg argumentasjonen fra flertallspartiene her i dag. Jeg hadde håpet at utfallet kunne blitt et annet, men jeg ser at når man ønsker bompenger, bruker man all mulig argumentasjon for å dytte regningen over på bilistene. Det er noe vi ikke kan stå inne for.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 8.