Jan Bøhler (A) [13:50:38]: Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til helse- og omsorgsministeren:
«Det er svært alvorlig at
det årlig registreres ca. 2 200 nye tilfeller av lungekreft
i Norge, og at dødeligheten av sykdommen er like
høy som for 30 år siden, dvs. rundt 90 pst.
Helt avgjørende for overlevelse er tidlig diagnostisering.
Det er derfor viktig å sette inn spesielle tiltak for risikogruppene,
bl.a. KOLS-rammede og de som lenge har vært storrøykere.
Hvordan vurderer statsråden behov
og muligheter for å foreta screening med avansert CT/MR-teknologi
og/eller å sette inn andre tiltak for
risikogruppene?»
Statsråd Sylvia Brustad [13:51:15]: Det er helt riktig som representanten Bøhler
påpeker, at det ikke har vært noen
bedring i prognosene for lungekreft
siden 1960-tallet. Imidlertid vet vi i dag mye om hvordan lungekreft
og andre lungesjukdommer kan forebygges.
Sosial- og helsedirektoratet har informert
om at vanlig røntgen ikke er egnet for screening
av lungekreft. Spiral-CT er et alternativ som påviser små forandringer
i luftveiene, og som derfor kan bli et potensielt instrument ved screening
for lungekreft i framtida. Men det er ennå ikke påvist
at lungescreening av risikogrupper gir økt overlevelse.
Metoden er dessuten ressurskrevende, og den må følges
opp med ytterligere undersøkelser for å avsløre eventuelle
falske positive prøver. Men jeg kan bekrefte at vi følger
utviklingen nøye og avventer resultater fra internasjonale
forskningsprosjekter som
er i gang, før vi kan vurdere å innføre
lungescreening av risikogrupper.
I Nasjonal strategi for
kreftområdet, som representanten Bøhler kjenner
godt til, og som Regjeringa lanserte i mai i fjor, har vi sagt at
vi kontinuerlig vil vurdere nye screeningprogrammer og utvidelse
av eksisterende ordninger til andre aldersgrupper.
Verdens Helseorganisasjon har satt opp noen
kriterier for å innføre screeningprogrammer som
bør oppfylles. Blant annet bør den samlede nytte
av et screeningprogram være større enn
ulempene. Ulemper vil være at en test påviser
kreft uten at det er det, eller at testen ikke
avdekker at det kreft – såkalte falske positive eller
falske negative tester. I tillegg må programmet vurderes
opp mot andre typer intervensjon, som f.eks. forebyggingsstrategier, som
har effekt på lengre sikt, og til langt lavere
kostnader. En stor og kostbar satsing på screening kan
lett ramme andre primærforebyggende tiltak. Vi
må i hvert fall vite at programmet virker, hvis
vi skal sette det i gang.
Det er viktig for Regjeringa at screeningprogrammer fungerer etter
hensikten, dvs. at de påviselig vil redusere dødeligheten
i de grupper som blir screenet. Den eneste røntgenscreeningen
som er utført på store deler av befolkningen,
og som til nå har dokumentert gevinst, er mammografiundersøkelse
for å påvise brystkreft, først og fremst
for kvinner over 50 år.
Vi vet at nesten 90 pst. av alle
som får lungekreft, røyker, og at forekomsten
av lungekreft avspeiles sterkt i røykemønsteret
i befolkningen. Dermed vet vi også at det er mulig å forebygge.
Hovedtyngden av Regjeringas arbeid mot lungesjukdommer
ligger innenfor røykeavvenning og opplæring
av helsepersonell. I Nasjonal strategi for det
tobakksforebyggende arbeidet 2006–2010 foreslås
det, som kjent, bl.a. å styrke helsetjenestens rolle – det
er nødvendig – og engasjement i røykeavvenning
samt opplæringen av relevant helsepersonell i svangerskapsomsorgen,
ved helsestasjonene og i skolehelsetjenesten. Det tobakksforebyggende
arbeidet er, som kjent, også sentralt
i den nasjonale KOLS-strategien, som ble lansert i november i fjor,
der målet er å redusere andelen personer med KOLS.
Som jeg har nevnt, vurderes en rekke diagnosegrupper for
screeningundersøkelse i Norge. Screening i forbindelse
med bl.a. lungekreft vurderes, men vi mener
altså at kriteriene for å innføre dette, ikke
er oppfylt pr. i dag. Inntil det foreligger
dokumentasjon på effekt av lungescreening, ønsker
vi å satse på forebyggende arbeid for å bekjempe
lungekreft. Men igjen: Jeg følger utviklinga nøye og
avventer nå internasjonale undersøkelser.
Jan Bøhler (A) [13:55:01]: Jeg takker statsråden for et interessant
svar i en veldig viktig sak. Det er en spesiell gruppe vi snakker
om – behandlingsprognosen er så dårlig.
Cirka 2 000 dør årlig i Norge av lungekreft.
Det er et dramatisk tall.
Jeg leste i Dagbladet at statssekretær
Libak i forbindelse med den samme problematikken sa at han ville
at fastlegene i stor grad skulle henvise utsatte grupper til screening
når det var mistanke om mulig sykdom. Jeg håper
at vi kan innta en noe mer aktiv holdning når det gjelder
det å forsøke screening, f.eks. velge ut et fylke eller
bestemte risikogrupper – som f.eks.
KOLS-rammede eller folk som har røykt lenge,
og som har høy alder – for vi får jo ikke dokumentert
gevinst før vi har satt i gang et forsøk med screening
av mindre grupper. MR, magnetresonans, er vel den sikreste
metoden.
Statsråd Sylvia Brustad [13:56:12]: For det første er jeg helt
enig med representanten Bøhler i at dette er en viktig
sak. Det er dramatisk at så mange mennesker årlig blir
sjuke, og at så mange dør av sjukdommen.
Jeg kan bare bekrefte det statssekretær
Libak sa – til Dagbladet, var det vel – at vi
vil gjøre fastlegene oppmerksomme på at de må være
flinkere til å henvise de mest utsatte gruppene eller
de målgrupper som det er viktig å sette inn ekstra
innsats overfor, til screening eller ytterligere undersøkelser.
Jeg tar med meg signalene fra representanten
Bøhler om pilotforsøk – vi får
vurdere det nærmere. Samtidig mener jeg at det
aller viktigste er å gjøre
det vi kan for å forebygge – så lenge
vi vet at røyking er en så stor årsak til
denne type sjukdom – og sette inn hovedstøtet
der. Men selvfølgelig må vi også gjøre
det vi kan for å avdekke sjukdommen så tidlig
som mulig. Vi vet at når det gjelder slike alvorlige sjukdommer,
er det viktig å få satt diagnosen tidlig – da
vil prognosene også være bedre.
Jan Bøhler (A) [13:57:25]: Jeg takker også for tilleggssvaret.
Denne sykdommen har i det hele tatt
hatt liten oppmerksomhet i forskningsmiljøene – det
har vært lite trykk på det å utvikle
behandlingsformer når det gjelder lungekreft. Det kan skyldes
at sykdommen har liten prestisje, at det har vært en slags
holdning at sykdommen kanskje ikke har samme årsaksforløp
som andre sykdommer, og at en derfor ikke har
lagt nok innsats i arbeidet. Man har sagt at man må jobbe
forebyggende – og kanskje har man ikke jobbet
nok for å utvikle nye behandlingsmetoder.
Jeg har hørt omtalt at det bl.a. ved
Rikshospitalet pågår forsøk som gjelder
en terapeutisk vaksine mot lungekreft. Jeg håper at statsråden
vil følge med på dette, og sette trykk på forsøkene
på å få fram nye behandlingsmetoder når
det gjelder denne svært dødelige sykdommen, som
vi må gjøre en mye mer effektiv innsats mot.
Statsråd Sylvia Brustad [13:58:20]: Jeg kan bekrefte at jeg i høyeste
grad følger med. Og jeg er selvfølgelig svært
interessert dersom det er mulig å komme
fram til vaksiner, nye behandlingsmetoder eller annet
som kan hindre at så mange mennesker blir så alvorlig
sjuke, og at mange dør av sjukdommen.
Jeg kan ellers orientere om at i USA startet
de i 2002 en studie der 50 000 personer med høy risiko
for å få lungekreft skal screenes.
Det er et program som går over tre år, og de skal
så følges opp i ytterligere fire år.
I tillegg til det vi velger å gjøre her i Norge,
vil dette være et veldig viktig bidrag til å finne
ut om det f.eks. er screening – kombinert med
andre metoder – som er svaret, eller
om det er annet som er mer effektivt.
Jeg er helt enig med representanten Bøhler
i at dette er et område som det må fokuseres mer
på, og som må få høyere status.
Vi må se på hva vi mer kan gjøre for å hjelpe
de menneskene som får denne sjukdommen – og aller helst
gjøre det vi kan for å unngå at de får
den.