Gunvald Ludvigsen (V) [13:59:39]: Eg tillèt meg å stille følgjande
spørsmål til helse- og omsorgsministeren:
«Temperaturøkningen i verden
som følge av klimaendringer vil ha mange konsekvenser.
En av konsekvensene er at spredningen og oppblomstringen av tropiske
sykdommer sannsynligvis vil nå stadig nye områder.
Malaria er et eksempel på disse sykdommene
som kan nå Skandinavia som følge av økt
temperatur.
Har statsråden sett på mulighetene
for at tropiske sykdommer kan nå Norge, og hva slags tiltak
vil statsråden iverksette for å møte
disse utfordringene både
i Norge og i internasjonalt samarbeid?»
Statsråd Sylvia Brustad [14:00:23]: Den største helsefaren
ved global og lokal oppvarming regnes å være økt utbredelse
av sjukdommer som overføres av bærere som f.eks.
mygg, flått eller snegler, såkalt vektoroverførte sjukdommer.
Sjukdommene sprer seg fordi slike insekter og dyr sprer seg raskere
og øker i antall når temperaturen stiger. Internasjonalt
fryktes spredning av malaria og andre alvorlige febersjukdommer
som spres med insekter, snegler, igler eller andre
småkryp.
Nasjonalt folkehelseinstitutt opplyser at det
er svært vanskelig å spå hvordan
ulike dyr og insekter sprer seg ved endrete klimaforhold. Selv om
en ny art etablerer seg i et område, er det vanskelig å forutsi
hvilken betydning den har som smittespreder. Mange faktorer spiller
inn. Nederlandske forskere har regnet ut at en temperaturøkning
på 3–5 oC på jorda kan medføre
50–80 millioner flere malariatilfeller i året.
Dette kommer i tillegg til de 500 millioner mennesker som rammes
av malaria hvert eneste år. En regner med at store deler
av USA, helt opp til grensen til Canada, det sørlige og
sentrale Europa, Tyrkia, Sør-Russland, Kina og
Japan kan oppleve malaria.
Malaria var som kjent naturlig til stede i
Nord-Europa, også i Sør-Norge, helt
fram til det 20. århundre. Malariamyggen finnes fortsatt
i Norge, og den kan derfor spre seg dersom forholdene ligger til
rette for det. I Norge tar mellom 50 og 60 mennesker
med seg malaria fra utlandet hvert år. Teoretisk
er det derfor en mulighet for at malaria kan spre seg her i landet.
Men det er to viktige grunner til at sannsynligheten for det er
liten. Den ene grunnen er at pasienter med malaria blir behandlet,
slik at myggen ikke kan suge infisert blod og
spre det videre. Den andre grunnen er at denne myggen
ernærer seg av husdyr, og at det altså dreier
seg om områder som nå er tynt befolket.
Takket være at Norge
har godt utbygde helsetjenester, er vi heldig stilt med hensyn til
import av nye sjukdommer. Vi kan i stor grad bøte
på helseeffektene av klimaendringer gjennom et godt fungerende
overvåkingssystem for infeksjonssjukdommer. På den
måten kan vi raskt oppdage eventuelle nye sjukdommer som
er i ferd med å spre seg. Det vil være
avgjørende viktig å opprettholde
et godt helsevesen, slik at sjukdom behandles tidlig, og slik at
risiko for spredning fjernes helt eller i hvert fall reduseres.
Godt smittevern og god vannforsyning og infrastruktur er andre
viktige forutsetninger. Ved kriser som f.eks. flom og storm, må vi
sørge for god informasjon til befolkninga og god beredskap
for å håndtere slike situasjoner. Videre må vi
følge med i utviklinga av smittebærende dyr og
insekter i Norge og i våre nærområder.
Vi må også sørge for at reisende
får saklig informasjon om helsefarer ved utenlandsreiser.
Gjennom internasjonalt samarbeid
må vi sikre at vi alltid har oppdatert kunnskap
om helseforhold og risiko i andre land. Verdens helseforsamling
vedtok i mai 2005 et nytt internasjonalt helsereglement. Dette reglementet
skal sikre at verdenssamfunnet setter i gang nødvendige
tiltak for å begrense spredning av smittsomme sjukdommer. Norge
har hatt en pådriverrolle i disse forhandlingene, og forslag
til en ny forskrift om et slikt helsereglement er for tida
på høring.
I tillegg til tiltakene som vi har i dag, skal
Regjeringa i løpet av ikke altfor lang tid opprette
en styringsgruppe under ledelse av Miljøverndepartementet
som skal utarbeide en strategi for det framtidige arbeidet med klimatilpasninger
i Norge. Sekretariatet skal legges til Direktoratet for samfunnssikkerhet
og beredskap. Helsemessige konsekvenser av klimaendringene vil også bli
omfattet av dette arbeidet.
Gunvald Ludvigsen (V) [14:04:39]: Eg takkar for eit grundig svar. Sjølv
om det er ganske tynt med representantar i salen, vil
eg prøve å konkretisere litt av det som statsråden
og eg no diskuterer.
Statsråden nemnde flått.
Det er skogbjørn, så vidt eg forstår.
Som statsråden var inne på, er det eit
faktum at utbreiinga av flått har auka i Noreg
dei seinare åra. Årsakene
er vel ikkje klarlagde, men det er vel nokså sannsynleg at
dei klimatiske forholda har ein direkte eller iallfall
indirekte verknad på denne utbreiinga. Smittsame
sjukdomar følgjer med flåtten. Det var statsråden inne
på. Borreliose og virusbetinga hjernehinnebetennelse er
eksempel på slike infeksjonar.
Mitt spørsmål til statsråden
blir: Ser statsråden nokon samanheng mellom ei auka
flåttutbreiing i Noreg og klimaendringane?
Statsråd Sylvia Brustad [14:05:42]: Det er veldig vanskelig å være
helt bastant når det gjelder det spørsmålet.
Jeg kan heller ikke si at jeg har detaljert kunnskap om flåtten
spesielt. Jeg beklager det.
Når det skjer klimaendringer, er det
klart at det også teoretisk
under gitte forhold kan gi oss utfordringer. Men forskjellen på oss
og veldig mange andre land i verden som er betydelig dårligere
stilt, er at vi har en veldig god overvåking. Vi følger
veldig godt med på hva som skjer med artene, og hva det
kan føre til av sjukdommer. Vi har god beredskap
og overvåking når det gjelder smittevern, og vi
har ikke minst et veldig godt – tross alt – utbygd
helsevesen som gjør at vi, i motsetning til veldig mange
andre land, kan gi rask behandling når det er
nødvendig.
Vi kommer fra Regjeringas side selvfølgelig
til å følge dette veldig nøye. Det er
bakgrunnen for at vi nå oppretter en egen styringsgruppe
som skal se på hva de klimaendringene som er i gang, kan bety
for helsa vår og også internasjonalt,
og vi vil fortsette pådriverrollen i forhold til det nye
internasjonale helsereglementet.
Gunvald Ludvigsen (V) [14:06:54]: Eg takkar igjen for svaret.
Eg fekk berre lyst til å fortelje
ei historie frå nokre år tilbake,
då malaria var nesten ukjent i Noreg – ein
visste knapt kva det var. Dette var på Svalbard av alle
stader. Der har dei eitt sjukehus. Det var ein annan statsråd
som var helseminister den gongen, nemleg Gudmund Hernes. Vi var
på synfaring på det sjukehuset. Dei hadde éin
pasient – eg hugsar enno at han låg og skalv under
dyna. Han hadde malaria. Så vi ser at det kan skje med
folk flest. Og på den same måten som
vi diskuterte inneklimaproblematikk i går, er det om å gjere å fokusere
på det.
Det kunne vere interessant å spørje
statsråden til slutt: Har statsråden eller
departementet ein strategi for folkeopplysning om dei nye sjukdomsartane,
som heilt sikkert vil kome?
Statsråd Sylvia Brustad [14:08:04]: Jeg vil bare understreke at Regjeringa
følger veldig nøye med på denne utviklinga.
Derfor setter vi ned grupper som skal følge det helt spesielt.
Det er også riktig, som
representanten sier, at malariamyggen finnes i Norge. Og som jeg
sa, hvert eneste år er det en del mennesker som drar til
utlandet og har med seg malariasmitten tilbake. Så teoretisk
sett er det ingen tvil om at det kan spre seg her i landet også,
dersom vi ikke er oppmerksomme, og dersom ikke
nødvendige tiltak blir iverksatt. Men vi har et godt behandlingssystem.
Og igjen: Den myggen som gir malariasmitte, ernærer seg
av husdyr. Dette dreier seg om områder
der det bor få folk, men det er klart at vi vurderer hele tida
løpende hva vi må foreta oss. Så det
er klart at informasjon er helt sentralt. Jeg nevnte at når
det er flom og storm f.eks., er det svært viktig at befolkninga
er informert om hvordan man håndterer det for å unngå smitte.
Jeg tar med meg signalene fra representanten
Ludvigsen i forhold til dette viktige spørsmålet, også i
det arbeidet vi nå er i gang med.