Presidenten: Stortinget mottok måndag melding
frå Statsministerens kontor om at statsminister Jens Stoltenberg
vil møte til munnleg spørjetime.
Statsministeren er til stades, og me er klare
til å starte den munnlege spørjetimen.
Dei representantane som ønskjer å stille
hovudspørsmål i tillegg til dei som har meldt
seg på førehand, blir bedne om å reise
seg.
Me startar da med det første
hovudspørsmålet, frå representanten Siv
Jensen.
Siv Jensen (FrP) [10:04:33]: I Dagbladet den 20. april kunne vi lese
at det var på Bali at statsministeren klekket ut sin klimaplan,
som han presenterte for Arbeiderpartiets landsmøte.
Nå vet ikke jeg om statsministeren
dro direkte til Bali med privatflyet sitt etter å ha
vært på tjenestereise bl.a. i Indonesia, eller
om han tok rutefly. Jeg regner jo med at han betalte klimabillett,
siden det var en av de nyttårshilsenene han hadde til det
norske folk. Uansett gjorde det statsministeren åpenbart
godt å være på Bali, fordi
han gjennom sin tale til Arbeiderpartiets landmøte
slo fast hvor mye mer effektivt det vil være
med CO2-reduserende tiltak i utlandet – det
faktum at 1 milliard kr brukt hjemme i Norge vil være
det samme som 10–20 milliarder kr brukt i utlandet.
Han slo også fast at det ikke
var noen mening i å tallfeste nasjonale mål.
Med den uttalelsen har jo statsministeren avlyst SVs selvpinende
botsøvelser, som ikke kan leses som noe annet
enn kostnadsdrivende prosjekter som vil være veldig lite
regningssvarende for det norske folk. Det er til syvende
og sist de som kommer til å få regningen hvis
man skal gjennomføre ineffektive CO2-reduserende
tiltak i Norge.
Mitt spørsmål til statsministeren
blir: Stemmer det at han har avlyst disse selvpinende botsøvelsene
til SV, og at det er det han selv sa til Arbeiderpartiets landsmøte,
som kommer til å være den røde
tråden i Regjeringens klimapolitikk i årene fremover, eller
vil det nå bli forhandlinger i Regjeringen som kan medføre
at det norske folk får regningen gjennom høyere
strømpriser, høyere bensinavgifter, høyere
bilavgifter, osv., som vi har hørt at SVs representanter
ivrer for?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:06:44]: Det som er gledelig nå, er at det
er veldig bred enighet i Norge om spesielt to
ting. Det ene er at Norge skal gjøre mer for å redusere
verdens utslipp av klimagasser. Jeg er glad for at det er bred politisk
tilslutning til at vi skal skjerpe vår gjeldende Kyoto-forpliktelse.
Vi nøyer oss altså ikke med de målene
vi tidligere har hatt, men sier at vi må ta store kutt
raskt. Derfor nøyer vi oss ikke med å si
at vi skal begrense veksten i norske utslipp
til 1 pst., slik målet var fram til nå, men at
det er enighet om at vi skal skjerpe forpliktelsen med 10 prosentpoeng.
Det er enighet om at vi skal redusere med 30 pst. innen
2020, og – det viktigste av alt – at Norge
skal gå foran og være det første
landet som påtar seg en forpliktelse om å bli
karbonnøytrale, dvs. at det fra Norge skal være
null utslipp av klimagasser, enten ved at vi reduserer våre egne
utslipp, eller ved at vi finansierer utslippsreduksjoner
i andre land. Det er det ene som er gledelig, og det er
bra.
Det andre som det er full enighet
om i Regjeringen, og som ikke minst Helen Bjørnøy
har vært en pådriver for, er at vi i tillegg til å iverksette
betydelige tiltak hjemme også skal gjennomføre
betydelige utslippsreduksjoner i andre land. Miljøvernministeren
har vært opptatt av det og har understreket det. Da får
vi større reduksjoner. I tillegg hjelper vi å løfte
millioner av mennesker ut av fattigdom, og vi løser lokale
miljøproblemer når det gjelder svovel, sot og
den type ting, som skaper store folkehelseproblemer.
Alt dette gjør at vi i Norge
fortsatt helt sikkert vil ha klimadebatt om store og små tiltak,
men det er bredere enighet enn på lenge om hovedlinjene:
at vi skal gjøre mer. Vi skal gjøre betydelig
hjemme og i tillegg betydelig ute.
Siv Jensen (FrP) [10:08:53]: Jeg registrerer at statsministeren ikke
svarer på mine spørsmål. Det
eneste han sier, er at vi skal gjennomføre betydelige tiltak
hjemme. Det er jo ikke slik at kutt på 10, 15,
20 eller 25 pst. hjemme er noe som statsministeren og
Helen Bjørnøy kommer til å gjennomføre.
Det er i så fall en regning man kommer til å sende
til vanlige folk og bedrifter, med mindre man velger å gjøre
dette på en fornuftig måte, som f.eks. ved økt
utbygging av veier, en omlegging av bilparken, en utbygging av vannkraft
og mer miljøvennlig energi, som Norge har mye
av, og som gjør at vi kan holde strømprisene på et
lavt nivå, osv. Det er i så fall ting som er fornuftig å gjøre,
og hvor milliardene kan brukes med vett og forstand. Men hvis det
er slik å forstå at disse betydelige tiltakene
som statsministeren refererer til, innebærer
en omfattende regning til vanlige folk og bedrifter, stiller det seg
helt annerledes, og det synes jeg kanskje at det er på tide
at vi får greie på nå.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:09:59]: Regjeringen har allerede varslet betydelige
tiltak hjemme. Vi skal bruke milliarder av kroner på å utvikle
teknologi som gjør at vi kan rense CO2 fra gasskraftverket
på Mongstad. Vi innfører Europas strengeste system
for utslippskvoter for industrien, som kommer til å føre
til betydelige reduksjoner. Vi har mer enn fordoblet støtten
til fornybar energi, bioenergi og vannbåren
varme. Vi har økt investeringene til jernbane med 50 pst.
og skal fortsatt satse på kollektivtransport og jernbane.
Vi har lagt om avgiftene i miljøvennlig retning. Vi innfører
nye forskrifter til boliger og bygg som gjør at energiforbruket
reduseres med 25 pst. Vi har også oppfordret
til mer bruk av klimabilletter ved bruk av fly. Dette er betydelige
tiltak hjemme.
Det nye nå er jo at Fremskrittspartiet
prøver å si at de er
for tiltak i utlandet. Men Fremskrittspartiet
har vært imot Kyoto-avtalen, som er selve grunnlaget, regelverket, for
virkemidler i utlandet. Dette er det som kalles Kyoto-mekanismene.
Fremskrittspartiet er imot Kyoto-mekanismene,
men for kvoter. Det er umulig å ha det standpunktet.
Presidenten: Presidenten vil tillate fire oppfølgingsspørsmål – først Erna
Solberg.
Erna Solberg (H) [10:11:22]: Jeg vil få lov å gratulere
statsministeren med det som for oss utenforstående
ser ut til å ha vært et vellykket landsmøte
i Arbeiderpartiet – ikke
minst vellykket i form av at statsministeren har kommet ut av skapet,
ambisjonsskapet, når det gjelder klimaspørsmål.
De fleste av oss har brukt mye av tiden på å vente
på at Regjeringen skulle formulere sine klare
ambisjoner, og det er bra at vi nå har kommet videre fra
det til å gå over til aktiv politikk. Men det
er jo sånn at det er enklere å ha store
ambisjoner på lang sikt enn på kort sikt.
En av de tingene som på en måte
har forbauset meg etter landsmøtet, er spørsmålet:
Var det nødvendig for statsministeren å behandle
miljøvernministeren sånn som hun ble behandlet, både
i januar og februar? Jeg vil nå gi statsministeren anledning
til å behandle miljøvernministeren litt penere.
Hun har formulert kortsiktige ambisjoner for Regjeringen. Hun har
i svar på spørsmål fra Høyres Børge
Brende i NRK sagt direkte at man også skal redusere
CO2-utlsippene i denne perioden, slik som den forrige
regjeringen tok til orde for. Vil statsministeren stille seg bak
den ambisjonen?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:12:38]: Jeg er helt enig i at det ikke er
tilstekkelig å ha ambisjoner bare på lang
sikt, selv om det også er viktig – 100
pst. reduksjon innen 2050. Det er også viktig å gjøre
ting på kort sikt, altså gjøre ting i
dag. Derfor har Helen Bjørnøy og jeg, og hele
Regjeringen, stilt oss bak det som er et vesentlig mer ambisiøst
mål enn det den forrige regjeringen hadde, nemlig
at vi ikke bare skal ha en målsetting
for 2020 og 2050, men vi skal skjerpe den gjeldende målsettingen som
Bondevik-regjeringen hadde om pluss 1 pst., at vi altså ikke
skulle øke utslippene med mer enn 1 pst. fram til 2012.
Nå sier Regjeringen at vi skal skjerpe den, slik
at det blir minus 10 pst. i forhold til den gjeldende Kyoto-målsettingen,
nettopp fordi vi – Helen Bjørnøy
og jeg – er helt enige om at vi trenger sterkere tiltak
på kort sikt. Jeg er glad for at Høyre
og de andre opposisjonspartiene nå følger etter
og ser at det ikke er tilstrekkelig å gjøre
som den forrige regjeringen, nemlig å akseptere
pluss 1 pst., vi må ha reduksjoner i inneværende
periode. Det er denne regjeringen som formulerer det, og Helen Bjørnøy
står i spissen for det arbeidet.
Presidenten: Knut Arild Hareide – til
oppfølgingsspørsmål.
Knut Arild Hareide
(KrF) [10:13:58]: Me er glade for at Arbeidarpartiet har sett
ambisiøse mål for klimapolitikken. Eg registrerer òg
at Arbeidarpartiet er det siste partiet, forutan Framstegspartiet,
som har sett dei måla. Kristeleg Folkeparti har vore
tidleg ute og sett ambisiøse mål. Me registrerte også med
glede at Helen Bjørnøy gjekk ut for eit par månader
sidan og sette tydelege mål for klimapolitikken.
Da opplevde me det paradoksale at miljøvernministeren blei
irettesett av statsministeren. Så opplever me no, berre
nokre månader etter, at statsministeren faktisk peiker
på dei same måla, som ligg på 30
pst., som òg Helen Bjørnøy peikte på.
Mitt spørsmål til statsministeren
er: Vil han beklage den irettesetjinga av Bjørnøy?
Og kva har endra seg sidan Bjørnøy uttalte
seg? Eg vil òg minne statsministeren om at han den gongen
sa at ein ikkje kunne setje seg mål før tiltak
var på plass? Er tiltaka no på plass?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:15:01]: Helen Bjørnøy, jeg, Kristin
Halvorsen og alle sammen har hele tiden
vært helt krystallklare på at vi også skal
ha mål etter den nåværende
Kyoto-perioden, altså etter 2012. Det står til
og med i Soria Moria-erklæringen at vi skal ha tallfestede
mål. Det er jo helt selvsagt. Hvis ikke kan vi ikke være
for en ny Kyoto-avtale i perioden etter 2012. Det gjorde
vi også klart i vinter.
Det som nå har skjedd, er at vi har
formulert vesentlig mer ambisiøse mål enn det
den regjeringen Hareide var medlem av, noen
gang var i nærheten av å formulere. De var fornøyd
med pluss 1 pst. fram til 2012. Nå sier Helen Bjørnøy
og jeg og resten av Regjeringen at vi skal kutte med 10 pst. i forhold
til den målsettingen.
Jeg er glad for at Kristelig Folkeparti
nå åpenbart er villig til å strekke seg
opp mot Arbeiderpartiets og Regjeringens målsettinger i
klimapolitikken og støtte oss i vesentlig mer ambisiøse
mål. Det gleder jeg meg over på denne dagen.
Presidenten: Gunnar Kvassheim – til oppfølgingsspørsmål.
Gunnar Kvassheim (V) [10:16:06]: Siri Kalvig med flere reiser nå ut
på en turné med foredrag om klima. Det er et viktig
prosjekt. Hun er redd for at hun blir møtt med mistro fordi
mange tror at klimaendringene ikke er menneskeskapt. Det
andre problemet de kan møte,
er en forestilling om at de endringene vi må foreta, ikke
har omkostninger fordi vi kan kjøpe oss kvoter i utlandet.
Det er både billigere og mer effektivt. Mange
utlegger statsministeren som å være
tilhenger av det siste synet – at det i hovedsak er i utlandet
vi skal gjøre jobben.
Vil statsministeren bidra til å berede
grunnen for den viktige turneen Siri Kalvig skal ut på,
ved å få klart fram at det må gjøres
tiltak i Norge som har omkostninger, og som vil føre
til endringer? Og er statsministeren enig i at en del av det nasjonale
forliket som Venstre var det første partiet
til å ta til orde for, både må ha
ambisiøse mål og måltall for hvor store
reduksjoner vi skal ha i Norge?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:17:11]: For det første mener jeg
at den foredragsturneen som Siri Kalvig og andre
eksperter nå skal legge ut på, er veldig bra.
Det er også derfor Regjeringen har tatt initiativet
til den og finansierer den gjennom Regjeringens klimakampanje. At Helen
Bjørnøy tar initiativet til den typen viktige
kampanjer, er et nytt eksempel på hvordan
hun er en pådriver i klimapolitikken.
For det andre er det altså slik
at vi skal gjøre to ting. Vi skal gjennomføre
betydelige tiltak hjemme: Vi skal ha Mongstad-rensing, vi skal satse
på kollektivtransport, vi skal lage nye byggeforskrifter,
og vi skal gjøre mange andre ting. Men så skal
vi i tillegg gjøre betydelige ting ute, fordi det gir større
utslippsreduksjoner.
Vi har altså satt oss mye sterkere
klimamål enn det Venstre var i nærheten
av da de satt i regjering. Da Venstre satt i regjering,
var man heller ikke i nærheten av å tallfeste
hvor mye man skulle gjøre hjemme. I klimameldingen de la
fram, var det ingen slike tall. Men vi skal gjøre begge deler.
Vi skal gjøre ting hjemme, og vi skal gjøre mye
ute, for da får vi større reduksjoner, vi får
bidrag til å redusere fattigdommen i verden, og vi får
et grunnlag for å få flere land med i en forpliktende
Kyoto-avtale. Så vi gjør begge deler, hjemme og
ute. Det er det som er riktig, og det står hele
regjeringen bak.
Presidenten: Tord Lien – til oppfølgingsspørsmål.
Tord Lien (FrP) [10:18:25]: La meg først si at det er mulig å være
for en internasjonal klimakvotehandel uten å støtte
en avtale som innbefatter under halvparten av CO2-utslippene
i verden. Fremskrittspartiet mener også at en
del tiltak kan gjøres – og bør gjøres – i
Norge, men at det klart meste må gjøres i utlandet
dersom økonomien til folk flest, norsk industri
og norske arbeidsplasser ikke skal bli rammet
særdeles hardt.
Vi kan i dag lese i dagens aviser
at Regjeringens klimaprofet, Siri Kalvig, kjører
SUV, og at statsministeren selv har oljefyr. Dette er eksempler
på to mennesker som åpenbart har råd
til å gjøre de nødvendige klimatiltakene
man burde ha gjort. Kan statsministeren garantere at Regjeringens
klimapolitikk vil skjerme vanlige lønnsmottakere?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:19:34]: Jeg er helt sikker på at hele
det norske folk er innstilt på å gjennomføre
endringer i levesett som gjør at vi redder klimaet på jorda,
og jeg er helt sikker på at det i Norge er bred
tilslutning til at vi også skal gjøre
ting som handler om at man må leve litt annerledes
for å bidra til å redusere klimagassutslippene.
Men det skal jo Regjeringen legge til rette for. Blant annet skal
vi satse massivt på kollektivtransport, slik at flere kan
reise med tog, T-bane og buss. Fremskrittspartiet
har vært imot satsing på kollektivtransport.
Vi skal vedta nye regler som gjør at nye boliger og bygg
krever mindre energi. Da reduseres utslippene. Og vi skal
gjøre det billigere å kjøre miljøvennlige
biler og dyrere å kjøre miljøfiendtlige
biler. Dette innebærer at det blir et annet levesett,
men det innebærer at folk fortsatt skal kunne
ha gode liv, men mer miljøvennlige liv. Det er fullt
mulig å ha en god kjøpekraftsutvikling
og et godt liv og likevel bidra til å redusere
utslippene av klimagasser.
Presidenten: Me går vidare til neste hovudspørsmål.
Erna Solberg (H) [10:20:42]: I dag er det nytt rentemøte i Norges
Bank. I dag gis det uttrykk for både
fra næringslivet og fra mange enkeltpersoner en bekymring
for hvordan norsk økonomi nå viser alle
faresignaler i forhold til overoppheting og i forhold til at renten
kan øke på en måte som både
vil kunne ramme næringsliv, bedrifter og arbeidsplasser
og ikke minst norske familier. Hvis Norges Banks
inneværende renteberegninger slår til, vil man
med denne regjeringen ha økte låneutgifter
på 32 000 kr for en familie med 1,5 mill. kr i lån.
Jeg synes det er bekymringsfullt at det synes
som om statsministeren har glemt det han selv var eksponent for da
han var i opposisjon. I 2002 gav han uttrykk for at man måtte
bruke mindre penger over statsbudsjettet, sånn
at det ble lavere rente, lavere kronekurs og tryggere arbeidsplasser.
I dag argumenterer både finansministeren og statsministeren
som om den økonomiske politikken ikke har betydning
for hvordan renteutviklingen er, men det har den faktisk.
Min utfordring til Regjeringen
og statsministeren er: Hvordan vil man la bekymringen for at unge
i etableringsfasen skal betale mer og mer for sine boliglån,
og frykten for at norske bedrifter igjen skal begynne å se
på plasseringer og utflytting til utlandet, slå ut
i Regjeringens egen politikk, slik at man nå begrenser
veksten i de offentlige utgiftene, at man sørger
for tiltak i forhold til arbeidsledigheten som virker nå,
at man sørger for å stimulere til at folk sparer
og ikke forbruker – altså gi de motsatte
signalene av hva Regjeringen så langt har gitt i den økonomiske politikken?
Vil Regjeringen gi signalene nå og sørge for en
politikk som bidrar til lavere rente, ikke høyere
rente?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:22:59]: For det første vil jeg
understreke at det alltid er grunn til å følge utviklingen
av renten nøye, og at Regjeringen skal føre
en politikk som bidrar til at vi ikke får en
unødvendig økning i rentene. Men jeg vil også understreke
at det er mange ting som nå går svært
godt i norsk økonomi. Arbeidsløsheten har gått
kraftig ned – 50 00 færre ledige på kort
tid. Det har vært en kraftig vekst i sysselsettingen – 70
000 flere i jobb. Aldri før har flere mennesker
vært i lønnet arbeid i Norge
enn i dag. Det er ny rekord, og dermed også ny
rekord i verdiskapingen. Det går godt med norsk økonomi både
når det gjelder sysselsetting, og når det gjelder verdiskaping.
I tillegg har Regjeringen innenfor ansvarlige
budsjettrammer greid å finne penger til f.eks. en betydelig
satsing på eldreomsorg, skole, barnehage og andre viktige
ting innenfor de offentlige budsjettene.
Norges Bank varslet før valget
i 2005, våren 2005, at man måtte regne med en
utvikling i rentenivået, en rentebane som ville gjøre
at rentene ville bringes tilbake til det de kalte et mer normalt
nivå. Det er det Norges Bank nå i all hovedsak
har fulgt. Rentene er oppjustert, slik Norges Bank varslet våren
2005 – før valget, før den nye regjeringen.
Den nye regjeringen har ført en ansvarlig
budsjettpolitikk. Vi har ikke gått over handlingsregelen
for bruk av oljepenger. Mens den forrige regjeringen brukte
betydelig mer, har vi holdt oss på handlingsregelen. Så jeg
mener at vi fører en ansvarlig økonomisk
politikk. Det gir høy sysselsetting, mye penger til velferd,
skole, arbeid og eldreomsorg, og det gir en ansvarlig økonomisk
utvikling.
Erna Solberg (H) [10:24:58]: Når det går godt i økonomien,
er det uhyre viktig at politikerne styrer den økonomiske
politikken sånn at det går godt videre, sånn
at ikke økonomien krasjlander. Derfor hadde jeg
trodd at Arbeiderpartiet ville tilpasse
bruken av penger og virkemidler til ikke å overopphete, ikke
sørge for at alt gikk enda raskere. Men det er
det motsatte som har skjedd. Denne regjeringen har lagt frem et
budsjett hvor man øker aktiviteten i økonomien
og ikke bare er nøytral i
forhold til den. Det bidrar til at man presser renten enda
mer.
I tillegg: Jeg tror at statsministeren, hvis
han hadde sjekket hva som er blitt sagt i spørretimene,
ville ha sett at Høyre i ett år har
utfordret Regjeringen på konkrete, rasktvirkende
tiltak som kan bidra til at flere mennesker kommer inn i arbeidsstyrken,
enten gjennom forenklede prosesser for arbeidsinnvandring eller
gjennom mer harde og aktive tiltak for å få folk
ut av trygdekøene. Ingen av de tiltakene Regjeringen har
fremmet, virker på kort sikt. Hva vil Regjeringen nå gjøre?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:26:11]: Vi gjør mange ting for å bidra
til å holde kontroll med rentene og ha en ansvarlig
utvikling i norsk økonomi. La meg nevne tre av de viktigste.
Det ene vi gjør, er å føre en ansvarlig budsjettpolitikk.
Vi bruker ikke mer penger enn Høyre
og de borgerlige partiene legger opp til, men
vi bruker pengene annerledes ved at vi istedenfor å bruke
mange milliarder på skattelette, bruker de pengene på skole,
eldreomsorg og barnehager. Det andre er at vi har et inntektspolitisk
samarbeid med partene i arbeidslivet
som bidrar til ansvarlige lønnsoppgjør. Det tredje
er at vi bidrar til å skaffe fram ny arbeidskraft, og når
vi nå altså setter sysselsettingsrekord – 70
000 flere i arbeid – viser jo det at vi også på kort
sikt fører en økonomisk politikk som gjør
at mange flere kommer i jobb. Det handler bl.a. om det vi nå gjør
for å satse på arbeidsmarkedstiltak for å få dem
som står i ledighetskøen, over i arbeid – bygge
bro inn i arbeidsmarkedet. Det handler om det Bjarne Håkon
Hanssen gjør i forhold til å kvalifisere langtids
sosialhjelpsmottakere, og det handler om det vi gjør når
det gjelder pensjon, som virker på litt lengre
sikt.
Presidenten: Presidenten vil tillate fire oppfølgingsspørsmål – først
Christian Tybring-Gjedde.
Christian Tybring-Gjedde (FrP) [10:27:34]: Ifølge beregninger foretatt av Statistisk
sentralbyrå vil Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett
for 2007 føre til mindre inflasjon og derfor
lavere rente enn Regjeringens eget budsjett. Denne konklusjonen
kom ikke særlig overraskende på oss
i Fremskrittspartiet, men den vakte stor oppsikt i andre
politiske leirer – og ikke minst hos de folkene
som sitter borte i presselosjen.
SSBs konklusjoner viser med tydelighet at kutt
i offentlig administrasjon
og byråkrati og det å få disse ressursene
over i privat sektor vil være et effektivt virkemiddel
for å holde renten lav. Deler statsministeren SSBs syn på at
kutt i offentlig administrasjon
vil dempe inflasjonspresset og føre til lavere
rente? I så fall, vil statsministeren i fremtiden vurdere å legge
frem budsjetter hvor slike kutt forekommer, slik at ytterligere
renteøkninger kan unngås? Eller vil
statsministeren fortsette å legge frem budsjetter som inneholder økte
utgifter til byråkrati og offentlig administrasjon?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:28:34]: Regjeringen vil fortsette med å legge
fram statsbudsjett der vi får mange tusen nye årsverk
i eldreomsorgen, får folk som kan gi pleie og omsorg til
eldre som trenger det. Vi kommer til å fortsette å legge
fram budsjetter der kommunene får mer penger til bl.a. å pusse
opp skolebygg og ansette 500 nye lærere i skolen, noe vi
har oppnådd etter at denne regjeringen overtok.
Vi kommer til å legge fram budsjetter som gjør
at vi kan finansiere utbygging av barnehager, eller
vi kommer til å legge fram budsjetter som gjør
at vi, som den første regjering på svært
mange år, oppfyller planene for veiutbygging og jernbaneinvesteringer.
Men vi kommer til å gjøre det innenfor
ansvarlige rammer.
Statistisk sentralbyrå har pekt på at
det er viktig å føre en stram økonomisk
politikk for å unngå renteøkning. Det har
bl.a. Ådne Cappelen gjort i egne intervjuer.
Det er derfor ingen tvil om at denne regjeringen fører
en ansvarlig økonomisk politikk. Men
innenfor de rammene sier vi nei til
usosiale skattelettelser som bl.a. Fremskrittspartiet
har vært for, og så bruker vi de pengene på arbeid,
på velferd, på eldreomsorg, på skoler
og barnehager. Det er en sosial og god politikk
vi står for.
Presidenten: Hans Olav Syversen – til oppfølgingsspørsmål.
Hans Olav Syversen (KrF) [10:29:47]: Når Stoltenberg beskriver
den lave arbeidsledigheten og den høye sysselsettingen,
høres det faktisk ut som om han er glad for den gode økonomiske
politikken som den forrige regjeringen førte,
og som gir denne regjeringen enestående muligheter
bl.a. på den måten han selv beskrev situasjonen.
Så til noe som jeg tror statsministeren
vil kjenne igjen:
Regjeringen må ta ansvar. De kan ikke
sitte stille og se på de høye rentene.
De fører en budsjettpolitikk på autopilot og tar ikke
hensyn til at i dagens situasjon bør det brukes
mindre penger, ikke mer.
Dette sa Stoltenberg i 2002. Hvis
enkelte får rett, får vi nå et rentenivå som
nærmer seg det renten var da Stoltenberg kom
med sine uttalelser. Det får konsekvenser ikke minst
for dem som har høye boliglån.
Så mitt spørsmål
er: Hvis statsministeren mener det samme i dag som i 2002
om sammenhengen mellom budsjettpolitikk og rente, hvilken
konsekvens vil det få for budsjettet for neste år?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:30:57]: Jeg står ved hvert eneste ord om
at Regjeringen må ta ansvar for den økonomiske
politikken og for utviklingen av renten. Derfor fører også denne
regjeringen en ansvarlig budsjettpolitikk. Vi
bruker ikke mer penger enn f.eks. Kristelig Folkeparti
og de borgerlige partiene hadde lagt opp til, men
i motsetning til hva Bondevik-regjeringen gjorde i forrige
periode, bruker vi ikke penger på skattelette.
Vi har til gjengjeld mer penger til eldreomsorg og skole.
Det andre vi gjør, er å ha
et inntektspolitisk samarbeid med partene, som
gjør at vi får ansvarlige lønnsoppgjør.
Det tredje vi gjør, er å føre
en arbeidmarkedspolitikk som gjør at vi får fram
mer arbeidskraft og dermed bidrar til å øke vekstevnen
i norsk økonomi og bidrar til å dempe presset
på renten.
Og så minner jeg om at vi gjennom årene
har hatt uvanlig lave renter. Norges Bank varslet før
regjeringsskiftet, vinteren/våren 2005, at man
måtte regne med at renten ville bevege seg oppover mot
et mer normalt nivå. Og man har i all hovedsak
fulgt den rentebanen som ble fastlagt før regjeringsskiftet,
så det kan vanskelig denne regjeringen
ta ansvaret for.
Presidenten: Lars Sponheim – til oppfølgingsspørsmål.
Lars Sponheim (V) [10:32:14]: Det er ingenting som omfordeler så usosialt
i et samfunn som høy rente. Da Stoltenberg var
statsminister forrige gang, steg renten mye. Sentralbanksjefen
sa i sin tale rett etter det, i 2002, at norsk økonomi
var i ulage.
Så har vi hatt en regjering i mellomperioden,
som statsministeren har lyst til å si mye om, men ingen
kan bestride at renten falt betydelig i perioden og har vært
rekordlav, som statsministeren sa akkurat nå.
Nå er vi inne i en situasjon
hvor renten stiger igjen. Mye tyder på at vi er i en brattere
rentebane enn det som tidligere ble forutsatt, og renten kommer
kanskje til å bli meget høy i løpet av
denne regjeringsperioden for statsminister Stoltenberg. Er det en
tilfeldighet?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:33:06]: Vi fører en økonomisk politikk
som gjør at vi følger de retningslinjene for bruk
av oljepenger som både den forrige
og den nåværende regjering sluttet seg til. Vi
greier å holde oss innenfor de rammene.
Den forrige regjering slet med å holde seg innenfor
dem og var i lange perioder over.
Det andre er at Norges Bank varslet
mens Sponheim satt i regjering, at man ville øke renten
opp til et mer normalt nivå, og man har i all hovedsak
fulgt de planene og den rentebanen som man varslet mens Sponheim
satt i regjering.
Vi gjør flere ting for å bidra
til en god utvikling av norsk økonomi: ansvarlig
budsjettpolitikk, inntektspolitisk samarbeid
med partene i arbeidslivet og en aktiv politikk
for å få flere mennesker ut i arbeid – både å få flere nordmenn
ut i arbeid og gjennom å legge til rette for at folk bl.a.
fra de nye medlemslandene i EU kommer til Norge og tar
seg jobb. Vi sier ja til arbeidsinnvandring, men nei til
sosial dumping, og er stolte av det vi har oppnådd både
når det gjelder arbeidsinnvandring, sysselsetting
og redusert arbeidsløshet.
Presidenten: Per-Kristian Foss – til oppfølgingsspørsmål.
Per-Kristian Foss (H) [10:34:17]: Bare først en saksopplysning:
Den forrige regjering «slet» ikke
med å holde seg innenfor handlingsregelen.
Vi la oss bevisst noe i overkant. Hvis statsministeren hadde lest
innstillingen om handlingsregelen, som Stortinget behandlet i 2001,
ville han ha sett at det uttrykkelig står at i nedgangstider
skal man kunne legge seg noe over, og i oppgangstider skal man kunne
legge seg noe under. Statsministerens resonnement er altså det
motsatte. For i nedgangstider i 2002, foran 2003-budsjettet, mente
statsministeren at det var viktig å legge seg under handlingsregelen.
Nå legger Regjeringen seg over, i oppgangstider. Det harmonerer ikke med
tolkningen av handlingsregelen, slik Stortinget har fått
slått den fast.
Men la meg nå være
forsonlig og si at Høyre er enig med Regjeringen
i veldig mye av de langsiktige tiltakene i forhold til arbeidsmarkedet, ikke
minst pensjonsreformen. Min kritikk går imidlertid på at
Regjeringen ikke tar i bruk tiltak som stimulerer tilgang
på arbeidskraft i dag, og stemmer ned alle forslag
som er tatt opp i Stortinget på dette området – jeg
kunne listet dem opp, men tiden tillater ikke det. Jeg
kan si at hovedproblemet i dag ikke er at vi har høy
sysselsetting. Det gleder alle seg over, og der har vi
hatt en kontinuerlig økning i mange år. Men vårt hovedproblem
i dag er som finansministeren, altså den nåværende,
har beskrevet, mangel på arbeidskraft, og Regjeringen gjør ikke
noe for å øke tilgangen på arbeidskraft tilstrekkelig.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:35:42]: Regjeringen gjør ting som virker både
på kort og på lang sikt. På lang sikt
er – det er riktig som representanten Foss sier – bl.a.
pensjonsreformen helt avgjørende. På kort sikt
vil bl.a. slike ting som rekordutbygging av barnehager gjøre det
lettere for flere kvinner å gå i lønnet
arbeid utenfor hjemmet. NAV-reformen som nå gjennomføres,
der vi altså slår sammen arbeidskontorer og trygdekontorer,
er en stor reform – den største forvaltningsreformen
som er gjennomført på mange år – som
skal bidra til at flere mennesker kommer i jobb. De kvalifiseringsprogrammene
for langtidsmottakere av sosialhjelp som nå settes i verk,
er også tiltak for å få flere
mennesker i jobb.
Arbeidsmarkedstiltakene som denne regjeringen
har satset på og er for, er også tiltak
som bidrar til at flere mennesker kommer i jobb. Vi har også lagt
til rette for arbeidsinnvandring. Vi har sagt nei til sosial
dumping, men lagt til rette for arbeidsinnvandring, noe som også bidrar til økt
tilgang på arbeidskraft.
Så vi gjør mye for å få flere
i jobb. Vi setter ny rekord i vekst i sysselsettingen, og det indikerer også at
vi har lyktes ganske godt med det.
Presidenten: Me går vidare til neste hovudspørsmål.
Dagrun Eriksen (KrF) [10:37:01]: I en partilederdebatt i forrige
valgkamp uttalte partileder Jens Stoltenberg at det ikke
skal gis en krone i skattelette før det skinner av norsk
eldreomsorg. Men det gikk ikke så lang tid før
de rød-grønne var kommet inn i kontorene, første
budsjett var lagt, og første krone i skattelette også var
gitt.
Skinningen i eldreomsorgen ble en melding med
mye ord og ingen handling. Da Kristelig Folkeparti
inviterte til samarbeid, og statsministeren prisverdig stilte opp
søndag kveld på NRK og sa ja til et slikt samarbeid,
mente nok Kristelig Folkeparti mer enn å være
med på en del ord. Vi vil gi trygghet til alderdommen,
og da trengs det handling, og det trengs penger. Derfor er dette
et av hovedtemaene som Kristelig Folkeparti
kommer til å diskutere på sitt landsmøte
til helgen.
«Eldreomsorgen er et risikoområde», sier
assisterende fylkeslege i Oslo og Akershus etter
at man har gjort en kartlegging av sykehjem i de to fylkene.
Det er en beskrivelse som vi kjenner igjen fra flere steder i landet.
Terskelen for å få plass på sykehjem
er stigende, og eldre som bor hjemme, blir stadig sykere,
uten å få den pleien de trenger i hjemmet. Slik
kan det ikke være, og slik skal det ikke
være. Kristelig Folkeparti er enig
i at det er viktig å styrke kommunenes økonomi.
Vi har gitt og gir honnør til Regjeringen for det man har
gjort på det området, men jeg håper også at
statsministeren går litt mer inn i spørsmålet enn
han gjør ved å komme med en del av de reglene
vi har hørt i denne spørretimen. Nå nærmer
det seg valg igjen, og det forventes at det vel nå kommer
nye løfter om satsing på eldreomsorgen. Så mitt
enkle spørsmål til statsministeren er: Mener
statsministeren nå at det skinner av norsk eldreomsorg,
og når kan vi forvente at det skinner av eldreomsorgen?
Statsminister Jens Stoltenberg
[10:39:02]: Både når det gjelder
eldreomsorgen og når det gjelder skattepolitikken, har
Regjeringen gjort nøyaktig hva den
lovet, og hva jeg bl.a. sa før valget. Vi har økt
skattene med om lag 13 milliarder kr i forhold til det nivået
Bondevik-regjeringen la opp til for 2006, vi har brakt det tilbake
til 2004-nivå, akkurat slik vi sa. Da har vi 13 milliarder
kr ekstra som bl.a. gjør at vi kan ha en massiv
satsing på eldreomsorg gjennom å styrke kommuneøkonomien
vesentlig mer enn Bondevik-regjeringen noen gang var i
nærheten av.
Så har vi da gjort det mulig for kommunene å ansette flere
mennesker i eldreomsorgen. Vi er i rute med tanke på 10
000 nye årsverk i eldreomsorgen innen
2009, som vi lovet. Bare i fjor ble det 3 900 nye årsverk
i eldreomsorgen. Det er ny rekord, og vi er altså i rute
i forhold til målet om 10 000 i løpet av perioden.
Vi kommer med tilskudd til utbygging av nye
sykehjemsplasser, vi har lagt penger på bordet for en egen
demensplan, og vi har varslet at vi skal komme med ytterligere tiltak
for å hjelpe alle de eldre som trenger
omsorg, og som har demens.
Vi har satset på kompetanse, 152 mill.
kr til kompetansehevende tiltak, og varslet at vi kommer med ytterligere tiltak
for å heve kompetansen innenfor
eldreomsorgen.
Vi satser på kultur og opplevelser,
Den kulturelle spaserstokken, som er et bidrag til at vi skal heve
kvaliteten i eldreomsorgen ved at det blir flere opplevelser, flere
tilbud, innholdstilbud, også til de eldre.
Så vi er godt i gang, men vi er selvsagt ikke
i mål, og det skinner ennå ikke
av eldreomsorgen. Derfor er Arbeiderpartiet
fortsatt imot å redusere skattene, slik Bondevik-regjeringen
la opp til, og derfor er vi fortsatt glad for at vi har 13 milliarder
kr mer i skatteinntekter enn det Bondevik-regjeringen la opp til,
slik at vi bl.a. kan fortsette å satse vesentlig mer på eldreomsorg
enn Kristelig Folkeparti noen gang
var i stand til da de satt i regjering.
Dagrun Eriksen (KrF) [10:41:08]: Statsministeren nevner her en rekke tiltak
som man ønsker å sette i gang. Jeg må innrømme
at det var mange ansatte, det var mange pårørende,
det var mange kommuner og mange i Kristelig Folkeparti
som hadde høye forventninger til hva Regjeringen
skulle gjøre. Vi behandlet jo omsorgsmeldingen her i Stortinget.
Den skapte mange forventninger til nytt innhold som kommunene skal
gjennomføre, men den var jo også helt
blottet for at staten skulle gå inn i forplikting. Når
det kom til det, hoppet regjeringspartiene av å være med
i et spleiselag. Min redsel er at vi nok en gang nå legger
opp til at vi skaper forventninger på det sentrale ledd – og
der har Regjeringen vært flink – og man skaper
forventninger til hva eldreomsorgen skal være, men vi sier atter
en gang at det er kommunene som skal utføre det.
Vi leser og hører daglig om utfordringer
i eldreomsorgen, slik at jeg tror at for de pårørende
som i dag sliter med å finne et godt og trygt tilbud til sine
eldre, hjelper det ikke på utfordringen med de økte
midlene. Vil disse forventningene nå følges opp
i et spleiselag mellom staten og kommunene, eller
har kommunene fått det de skal ha, og burde ha klart dette
på egen hånd?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:42:25]: Det mest forpliktende vi kan gjøre,
er å følge opp i statsbudsjettene. Det varsler
vi at vi gjør i statsbudsjettet til høsten, og
det gjorde vi allerede i det statsbudsjettet som gjelder for i år. Det
flotte nå er at vi ser at når kommunene settes
i stand til det, satser de på eldreomsorg. De har fått
betydelig økte midler, og derfor har de da sørget
for 3 900 flere årsverk bare i 2006
innenfor eldreomsorgen, altså en større økning
enn Bondevik-regjeringen noen gang var i nærheten av.
Og det spesielle med de 3 000 nye årsverkene, det som gjør
det ekstra bra, er at det er kvalifisert personell. Det var
man utrygg på om ville være
tilfellet, men det er det. Det andre er at antall eldre
jo ikke vokser, så når vi nå får flere
hender i eldreomsorgen, er det et uttrykk for at vi får mer
kvalitet, mer nærhet enn vi hadde før. Vi er ikke
i mål, men vi er i rute med hensyn til å nå de
målene vi har satt oss innenfor eldreomsorgen.
Det er vi bl.a. fordi vi fikk en ny regjering, som sa nei til skattelette
og ja til å bruke penger på eldreomsorgen
istedenfor.
Presidenten: Presidenten vil tillate fire oppfølgingsspørsmål – først
Harald T. Nesvik.
Harald T. Nesvik (FrP) [10:43:41]: Statsministeren hevder her at man er i rute
knyttet til utbygging av eldreomsorgen, men jeg må bare
si at da har man lagt opp til en svært langsom utbyggingstakt.
Det er nemlig store variasjoner kommunene imellom knyttet til terskelen
for å få sykehjemsplass, og i mange kommuner må en
stå veldig lenge i kø for å få en
slik plass. Spørsmålet mitt til statsministeren
er følgende: Hva vil man nå gjøre helt
konkret med hensyn til å øremerke midler
knyttet til nye sykehjemsplasser? For det er helt åpenbart
at det er sykehjemsplasser det nå er et stort behov for, ikke
andre omsorgsplasser.
Regjeringen uttaler i omsorgsmeldingen, som
vi nettopp har behandlet, at man vil innføre
et nytt tilskudd. Størrelsen på tilskuddet vet
man ingenting om, man vet ingenting om hvordan man skal bruke
dette. Spørsmålet mitt, som sagt, til statsministeren,
er: Vil man nå sørge for å øremerke
midler knyttet til utbygging av sykehjemsplasser og ikke
formulere det så rundt som man gjorde i omsorgsmeldingen?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:44:44]: For det første er det viktig å slå fast
at når vi nå har økt kommunenes frie
inntekter, har kommunene valgt å bruke mye av de
pengene på eldreomsorg. Vi ser at når kommunene
får mer penger, selv når de ikke er øremerket,
bruker de penger der det er størst utfordringer. I mange
kommuner er det i eldreomsorgen, og da bruker de penger på eldreomsorg.
Derfor setter vi ny rekord i antall nye ansatte i eldreomsorgen,
3 900 på ett år, og det i et år hvor
antall eldre ikke øker. Det tallet
ligger ganske stabilt, og det betyr at det blir mer kvalitet.
Men vi er ikke i mål. Det er store mangler, og
vi er utålmodige, for eldreomsorgen er ikke god
nok i mange kommuner. Derfor innfører vi i tillegg et øremerket
tilskudd. Størrelsen på det, innretningen på det, kommer
vi, som jeg tidligere har sagt, tilbake til i statsbudsjettet. Det
er det som er det forpliktende dokumentet Stortinget behandler for
den type ting.
Sonja Irene Sjøli (H) [10:45:44]: I merknadene i innstillingen til stortingsmeldingen
om omsorgspolitikken skriver regjeringspartiene at en svensk studie
viser «at det å velge bort et alternativ man som
kunde ikke er fornøyd med, i praksis ikke
er et handlingsalternativ innen eldreomsorgen fordi de
eldre ikke orker å bruke
sin valgfrihet». Hvis man spør brukerne selv,
har de en annen oppfatning. Evalueringer av ordninger med fritt
brukervalg i Bærum og Nordstrand viser at 70
pst. av de eldre setter pris på muligheten til å velge
som en verdi i seg selv. De som benytter seg av muligheten til å velge
hjemmehjelp, er de mest fornøyde brukerne. Høyre
mener at de eldre er gamle nok til å velge
selv. Arbeiderpartiet derimot mener
at de eldre ikke vet sitt eget beste. I Oslo
er nå mange brukere svært bekymret for at Arbeiderpartiet, hvis
de kommer i posisjon – noe vi selvfølgelig håper
de ikke gjør – vil fjerne den ordningen etter
valget. Vil statsministeren frata eldre retten
til å velge hjemmehjelp og sykehjem?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:46:50]: Den viktigste forutsetningen
for valgfrihet, som jeg er tilhenger av, er at det er tilstrekkelig
med tilbud. Problemet i dag er jo at veldig
mange mennesker som ønsker et tilbud, ikke får
et tilbud. Å velge hvilket sykehjem man ikke
får plass på, er ikke en reell
valgfrihet. Vi ønsker reell valgfrihet, og da
må vi ha nok tilbud. Derfor er den viktigste reformen vi
nå gjør for valgfrihet, en massiv økt
satsing på eldreomsorgen som gjør at det blir
et bedre tilbud.
Vi er ikke imot valgfrihet. Det vi
er mot, er kommersialisering, privatisering av eldreomsorgen. Vi
tror ikke markedet kan rydde opp for å få et
likeverdig tilbud til alle. Vi vet f.eks. at veldig mange av de
eldre har demensproblemer og er i en utsatt posisjon,
og derfor ønsker vi å styrke tilbudene,
gi dem valgfrihet, men samtidig sørge for at det ikke
blir kommersialisering og
markedet som råder innenfor eldreomsorgen.
Gunvald Ludvigsen (V) [10:47:57]: At det skal skine av eldreomsorga, slik som
statsministeren har sagt, er ein visjon som Venstre så absolutt
kan vere med på. Men det er dessverre
langt igjen før visjonen kan bli verkeleg. No er eg snart
60 år, så når eg har behov for det, får
eg kanskje sjå at det skin.
God helse i eldre år er
svært viktig for ein verdig alderdom. Det medisinske
tilbodet til eldre må derfor ha høg prioritet.
Det offentlege medisinske tilbodet
omfattar ikkje tannbehandling for eldre som
bur heime. Minstepensjonistar og dyr tannbehandling passar dårleg
saman. Resultatet blir ofte at eldres tannstatus er svært
dårleg, og dette er verkeleg ein uverdig situasjon
for mange. Venstre vil at alle minstepensjonistar
skal få gratis tannbehandling.
Mitt spørsmål til statsministeren
er: Vil Regjeringa gå inn for å dekkje nødvendig
tannbehandling til alle minstepensjonistar og dermed bidra
til ein meir verdig alderdom for denne gruppa?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:49:06]: Vi er opptatt av å styrke tannhelsetilbudet
til befolkningen og spesielt til dem som har lave
inntekter, som f.eks. minstepensjonister. Vi har gått inn
for å utvide noe ordningen med gratis tannhelsetilbud,
og Arbeiderpartiets landsmøte har også bedt
om en egen tannhelsereform. Hvor langt vi kommer til å gå,
og hvor raskt vi kan komme i gang, tør jeg ikke
si noe helt sikkert om, men at vi er opptatt av å se på hvordan
vi kan bedre tilbudet innenfor tannhelse,
er åpenbart. En del av det å styrke eldreomsorgen
med nye årsverk og mer penger gjør det
lettere å hjelpe eldre også i forhold
til tannhelse.
Åse Gunhild Woie Duesund
(KrF) [10:49:57]: En av hovedutfordringene i eldreomsorgen i årene
framover vil være mangelen på helsepersonell.
Kristelig Folkeparti mener import
av helsepersonell fra fattige land er en lite holdbar strategi for å møte
denne utfordringen. Vi tror på en styrket forebygging,
slik at eldre kan beholde sin fysiske og psykiske helse
lenge. Eldresentrene er en god arena for å få dette
til. De kan drive oppsøkende virksomhet overfor eldre
som lever isolert. De har varierte tilbud – alt fra matservering
til flotte kulturtilbud. Mange friske eldre bruker og
har nytte og glede av eldresentrene. Kristelig Folkeparti ønsker
seg et stimuleringstilskudd til eldresentrene. Støtter
statsministeren en slik forebyggingsstrategi som også vil
demme opp for behovet for mer personell i framtiden?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:50:59]: Jeg er tilhenger av eldresentrene. Jeg mener
de er veldig bra. Samtidig er jeg, i likhet med Kristelig
Folkeparti, som understreket dette veldig kraftig bl.a. i forbindelse
med regionmeldingen, for lokalt selvstyre. Jeg har tillit til at
når kommunene får mer penger, satser de bl.a.
på eldre. Det har vi sett i 2006. Da fikk kommunene vesentlig økte
inntekter, og det ble en vesentlig opptrapping av innsatsen overfor
eldre. Nøkkelen til å sikre sykehjem,
omsorgsboliger og eldresentre er å sørge for at
vi har nok penger i felleskassa, i kommunekassa til å sørge
for denne type tjenester til de eldre. Det har denne regjeringen
gjort. Det har denne regjeringen tenkt å fortsette med,
og da er jeg sikker på at det blir mange eldresenter rundt
omkring i Norges land, fordi vi ikke bruker pengene på skattelette,
men på fellesskapet.
Presidenten: Me går vidare til neste hovudspørsmål.
Lars Sponheim (V) [10:52:00]: Jeg vil tilbake til klimapolitikken etter
Arbeiderpartiets landsmøte. Det kan være
fristende å starte med å omskrive Alexander Kielland
litt og si: Du kommer sent, skipper Worse, men du kommer godt. Det
at statsministeren nå har bidratt til å legge
debatten om klimamål bak seg og kastet seg på neste
fase, kanskje en viktigere fase, om hvordan vi nå skal nå klimamålene,
tenker jeg på som det viktige. Det er et viktig bidrag
statsministeren har kommet med – og all ære for
det. Men nå har vi en jobb å gjøre sammen – kanskje er
det spørsmål om sammen med hvem.
Det er, slik jeg ser det, i hovedsak to hovedstrategier
en kan velge når en har målet klart for seg. Det
ene er at en kan velge å få lov å fortsette å være
problemet – et fossilt samfunn som
oppfyller sine internasjonale forpliktelser ved å kjøpe
reduksjoner ute – eller en kan velge å bli
en del av klimaløsningen ved å være
flink hjemme, ved å ta i bruk teknologiske muligheter,
ved å foreta omstillinger på alle tenkelige
samfunnsområder som har konsekvens for klimaområdet,
og på den måten bli en del av løsningen.
Vi kan bruke pengerikdommen på å kjøpe
oss fri ute. Vi kan bruke pengerikdommen på å bli
en del av løsningen og vise en vei i retning
av å være et lavutslippssamfunn.
Jeg mener ikke at statsministeren
står for det ene her, at det her bare skal handles
ute. Jeg har fått med meg at talen hans til landsmøtet
var nyansert, at han understreket at her skal det gjøres
noe på begge fronter. Jeg er skremt over det synet som
Fremskrittspartiet har vist så langt
i denne debatten, ved å kalle det å gjøre
noe hjemme for selvpinende botsøvelser. For meg handler
det om en offensiv strategi for å omstille Norge
til et moderne samfunn som er kjempebra å leve
i og tar i bruk ny teknologi, tar i bruk nye bedrifters muligheter
og gjør noe med hverdagen vår som er bra for oss
alle.
Kan statsministeren, siden det hefter litt
uklarhet om hvordan han vektlegger disse to ulike strategiene – jeg
tror jeg må kunne si det etter å ha
fulgt med i alle medier etter Arbeiderpartiets
landsmøte – si noe om hvilken av disse strategiene
han selv har sansen for og ønsker å gå inn
for?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:54:08]: Jeg mener at vi skal gjøre
en betydelig innsats i Norge for å redusere klimagassutslippene,
og så mener jeg at vi skal gjøre en
betydelig innsats gjennom tiltak i andre land. Jeg mener at
det ikke er noen motsetning mellom
det. Jeg mener tvert imot at bruker vi penger i andre
land, får vi også teknologiutvikling
som vi kan ta hjem og bruke i Norge, og vi bidrar jo til
at prisen på utslippskvoter går opp. Jo dyrere
utslippskvotene er, jo flere tiltak vil gjennomføres i
Norge, så det er ingen motsetning mellom å gjøre
mye ute og mye hjemme. Tvert imot – det stimulerer hverandre.
Ellers er jeg glad for at det nå ser
ut til at Venstre er i ferd med å strekke seg
opp mot like ambisiøse mål som Arbeiderpartiet
og Regjeringen har, for Venstre har inntil Arbeiderpartiets
landsmøte, vært for at vi skal øke våre utslipp
med ett prosentpoeng fram til 2012. Nå ser det ut til at
Venstre vil gå like langt som Arbeiderpartiet
og overoppfylle Kyoto-avtalen og redusere utslippene med 10 pst. Jeg
er glad for at Venstre nå har valgt å ha like
store mål i miljøpolitikken som Arbeiderpartiet
og Regjeringen.
Jeg er også glad for at
Venstre ser ut til å slutte seg til det andre
ambisiøse målet vi formulerer, nemlig om å være
karbonnøytrale innen 2050 – at Norge
skal bidra med null utslipp totalt innen 2050, dels gjennom
reduksjoner i Norge og dels gjennom reduksjoner i andre
land. Så det er flott at Venstre kommer seg og
satser på miljø og etter hvert
formulerer like ambisiøse mål som Regjeringen.
Derfor er det også grunnlag
for samarbeid, og det samarbeidet skal handle
om tiltak både ute og hjemme. Jeg har stor tro
på at vi gjennom at vi satser på CO2-rensing, kan lage
en bærekraftig, miljøvennlig energiforsyning her i
landet. Jeg har stor tro på at ved å lage
nye byggeforskrifter kommer vi til å utvikle
en teknologi som gjør at bygninger kommer til å kreve
mindre energi. Jeg har stor tro på at gjennom å satse
på kollektivtransport kan vi legge om samferdselsmønsteret.
Og jeg har stor tro på at vi kan oppnå mye både
hjemme og ute.
Lars Sponheim (V) [10:56:17]: Jeg har generelt stor sans for gode, retoriske øvelser.
Jeg synes ikke statsministeren har vært på sitt
beste i dag.
Først til dette med pluss 1 pst. og
Venstres mål og Bondevik-regjeringens mål. Pluss
1 pst. 1990-nivå er, så vidt jeg vet, Kyoto-forpliktelsen Norge
har, og som også daværende stortingsrepresentant
Jens Stoltenberg støttet. Så er det
kjempebra om vi klarer å levere mer – det er litt
billig hvis vi bare handler og slår på litt
mer, det får så være med alle
pengene vi har – det er veldig bra og vil selvsagt få støtte.
Men forpliktelsene ligger der, og det ligger fast at den forrige
regjering – hvis det er den denne spørretimen
først og fremst skal handle om, slik det ser ut – altså fikk
til en reduksjon i sin fireårsperiode.
Det er jo en utfordring for statsministeren.
Jeg vil si noe i forhold til hovedspørsmålet
mitt om det å gjøre noe i utlandet kontra det å gjøre
ting hjemme. Det er ingen motsetning, sier statsministeren.
Ja, han skal få støtte til å gjøre
ting ute, men poenget er at vi kan jo, slik som enkelte argumenterer
for, være så opptatt av å gjøre ting
ute at det kommer i veien for at vi gjør de nødvendige tingene
hjemme. Det er det som må være det viktige.
Det er kjempebra å gjøre ting ute, men det avgjørende
er at vi blir en del av løsningen hjemme og ikke
fortsetter å være problemet.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:57:29]: Vi skal gjøre betydelig hjemme, og
jeg nevnte en god del tiltak i mitt forrige svar. Men
la meg også begrunne hvorfor det er viktig at
vi gjør betydelig ute. Det er minst fire grunner
til det.
Den ene er at vi da kan sette oss mye djervere,
større mål om klimareduksjoner. Vi får
til større kutt ved at vi gjør mer ute, for der
får vi større reduksjoner for den samme innsatsen.
Det andre er at vi bekjemper fattigdom.
Skal vi få ned utslippene i land som India, Kina
og Brasil, må vi overføre teknologi, kompetanse
og kapital. Det vil også fremme økonomisk
utvikling i disse landene og bidra til å løse
vårt andre store problem i vår
tid, nemlig fattigdomsproblemet i utviklingslandene.
Det tredje er at vi legger grunnlaget
for at u-landene blir med på mer forpliktende Kyoto-avtaler
hvis vi gjør det klart at den rike verden er
villig til å betale store deler av den regningen. Så vi
får en bedre avtale hvis vi betaler.
Det fjerde er at vi løser store lokale
miljøproblemer, f.eks. i Beijing, hvor svovel og sot
er et stort problem, og som vi også da reduserer.
Så det er gode grunner til å gjøre ting både
hjemme og ute.
Presidenten: Presidenten vil tillate fire oppfølgingsspørsmål – først
Siv Jensen.
Siv Jensen (FrP) [10:58:48]: Statsministeren beskylder Fremskrittspartiet
feilaktig for ikke å ha en miljøpolitikk,
fordi vi har tillatt oss å kritisere Kyoto-avtalen. Betyr det
at statsministeren også mener at SV ikke
har en forsvarspolitikk, fordi de vil at Norge skal ut
av NATO? Betyr det at statsministeren mener at SV og Senterpartiet ikke
har noen utenrikspolitikk, fordi de i sin tid stemte imot
EØS-avtalen? Betyr det at statsministeren mener at SV,
Senterpartiet og Kristelig Folkeparti ikke
har en justis- og sikkerhetspolitikk, fordi de ikke ville
melde Norge inn i Schengen?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:59:25]: Jeg er uenig med SV når
de er for å melde Norge ut av NATO. Derfor forhandlet
vi jo det på plass på Soria Moria. Så Regjeringen er for at Norge
skal være i NATO. Derfor har Regjeringen en
god politikk på dette området. Det gjelder også i
forhold til f.eks. EØS, hvor vi altså mener
at det er riktig å ha EØS, og derfor fikk vi det
på plass på Soria Moria.
Så vil jeg også føye
til at det ikke bare er slik at Fremskrittspartiet
kritiserer Kyoto-avtalen. De har vært imot den hele
veien. Så sent som da vi ratifiserte, godkjente, Kyoto-avtalen
i Stortinget for få år siden, stemte Fremskrittspartiet
imot, med den begrunnelse at det var ikke et godt nok
vitenskapelig grunnlag for å iverksette
denne type tiltak mot klimaproblemene. Fremskrittspartiet
er imot de to bærebjelkene i enhver klimapolitikk: Det
vitenskapelige grunnlaget mener de ikke er godt
nok, og Kyoto-avtalen stemmer de imot. Og de kalte de tiltakene
Arbeiderpartiet og andre
partier gikk inn for, for overilte, at vi handler overilt
når vi iverksetter tiltak mot drivhuseffekten. Jeg er stolt
av de tiltakene vi har gjennomført, og jeg mener
det er et problem for Fremskrittspartiet
at de er imot Kyoto-avtalen.
Presidenten: Erna Solberg – til oppfølgingsspørsmål.
Erna Solberg (H) [11:00:40]: Statsministeren har en tendens til å svare
på andre ting enn det han blir spurt om. Jeg
har derfor tenkt å gjenta veldig sakte og veldig rolig det
jeg stilte oppfølgingsspørsmål om under
det første hovedspørsmålet.
Er det slik at statsministeren er enig med
miljøvernminister Bjørnøy i at Norges – ikke
utviklingslandenes, men Norges – utslipp av CO2 skal være
lavere i 2009, når denne regjeringen går av, enn
de var i 2005, da den tiltrådte? Det kan velgerne faktisk måle
Regjeringen på. Tør statsministeren være
helt åpen og ærlig og støtte sin miljøvernminister
i dette ved å bekrefte at han er enig i den ambisjonen?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:01:35]: Helen Bjørnøy og jeg står
sammen om de viktige spørsmålene i klimapolitikken,
at vi skal ha tre ambisiøse mål med forpliktelser
som Norge skal leve opp til. Det ene er at vi
skal overoppfylle Kyoto-avtalen. Det andre er at vi skal
kutte med 30 pst. innen 2020, altså kutte de
globale utslippene enten ved reduksjoner i Norge eller
ved reduksjoner i andre land. Det tredje er
at vi skal være karbonnøytrale, dvs. bidra
med null utslipp, 100 pst. reduksjon gjennom
reduksjoner i Norge og i andre land, innen
2050.
Så har vi hele tiden gjort
det klart at det skal være en kombinasjon av
betydelige tiltak hjemme og tiltak ute, og vi har varslet at det
kommer en stortingsmelding hvor flere tiltak konkretiseres. Men
de viktige rammene, målene og hovedstørrelsene
er på plass, og Regjeringen står selvsagt samlet
bak det.
Erna Solberg (H) [11:02:26]: Jeg konstaterer (presidenten klubber) at svaret
var nei.
Presidenten: Knut Arild Hareide – til
oppfølgingsspørsmål.
Knut Arild Hareide
(KrF) [11:02:35]: Eg legg merke til at statsministeren har behov
for å understreke at han og miljøvernministeren
er einige. Det er eg glad for. Men når han peikar på at
den førre regjeringa ikkje sette seg mål,
vil eg vise til at me sette ned eit lågutsleppsutval
som skulle gjennomgå dette og gje eit fagleg grunnlag nettopp for
at me skulle kunne setje oss mål. Det utvalet var ikkje ferdig
før Stoltenberg sjølv sat som statsminister.
Eg synest det er eit paradoks at statsministeren no etterlyser mål
frå den førre regjeringa, når han berre
for nokre månader sidan sa at me ikkje burde
setje oss mål før me hadde tiltaka på plass.
Mitt spørsmål til statsministeren
går på at han i ein radiodebatt i dag sa at me
treng internasjonale, ambisiøse klimaavtalar – det
er eg einig i – og så peika han på Kyoto-avtalen.
Meiner statsministeren at Kyoto-avtalen er ein ambisiøs
internasjonal avtale, når me veit at Kyoto-avtalen berre
vil medverke til 5 pst. reduksjon, og at berre det å stabilisere
nivået og få til ei endring
på minus 2 grader vil krevje reduksjonar på opp
mot 50 pst.?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:03:45]: Først når det gjelder mål.
Det viktigste å konstatere i Stortinget
i dag er at det er bred tilslutning til de tre målene Regjeringen
har formulert om overoppfyllelse av Kyoto-avtalen, om 30 pst. reduksjon
i 2020 og 100 pst. reduksjon innen
2050. Det er veldig flott. Det er veldig bra for klimaet, men jeg
tror ikke det er så viktig for klimaet at vi
fortsetter diskusjonen om hvem som sa hva først
i disse debattene. Vi har alle vært for mål,
og nå kommer tiltakene. Det er veldig bra.
Det andre er at Kyoto-avtalen er
den beste avtalen vi kunne fått. Vi greide ikke å få til noen
bedre avtale. Men den er ikke god nok, så derfor
må oppfølgeren være bedre, ha
sterkere og større utslippsforpliktelser. Det er en av grunnene
til at jeg mener det er viktig at vi er villige til å bruke
penger i Kina, India og Brasil.
Kina, India og Brasil vil aldri underskrive
en avtale om konkrete utslippsreduksjoner for disse landene hvis ikke den rike
verden tar mesteparten av den regningen. De synes det er urettferdig
at de skal bære byrden av et miljøproblem
den rike verden har skapt ved å slippe ut klimagasser
siden den industrielle revolusjon. Derfor er den eneste måten å få til
en ambisiøs klimaavtale på at den rike
verden betaler for tiltak i den fattige verden. Det var også mitt
budskap på Arbeiderpartiets landsmøte.
Presidenten: Gunnar Kvassheim – til oppfølgingsspørsmål.
Gunnar Kvassheim (V) [11:05:00]: Etter statsministerens landsmøtetale
er jeg i tvil om hva vi skal tillegge mest vekt – en time
med grønn veltalenhet, eller 40 år med rød
kraftsosialisme. At det i tillegg til Fremskrittspartiet
var LO-ledelsen som jublet mest etter talen, gir grunn
til bekymring. Jeg registrerer i dag at statsministeren med mye større
entusiasme snakker om tiltakene ute enn om de store mulighetene
som omstillinger hjemme gir. Lavutslippsutvalget, som den forrige
regjeringen satte ned, viser veien fra fossilsamfunn til miljøsamfunn.
De viser til tiltak som vil gi nye arbeidsplasser og nye muligheter.
Mitt spørsmål til statsministeren
er: Er statsministeren enig i at Lavutslippsutvalgets innstilling,
som viser 2/3-kutt i klimagassutslippene i Norge, bør være
en del av et nasjonalt forlik, slik at en får like
store visjoner for de omstillingene og de mulighetene som ligger
nasjonalt, som for den jobben vi skal gjøre internasjonalt?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:06:01]: Jeg mener at 2/3-kutt er
for lite ambisiøst. Jeg mener at Norge skal
kutte 100 pst., at vi skal være karbonnøytrale.
At vi skal snakke om 50–80 pst., dvs. 2/3, er
for dårlig. Jeg mener at Norge skal
påta seg en forpliktelse om å sørge for reduksjoner
i Norge eller i andre land som tilsvarer
100 pst. av våre utslipp. For verdens klima spiller
det ingen rolle hvor utslippsreduksjonene skjer. Det avgjørende er
hvor store de er. Og Regjeringen har lagt fram en plan for mye større
utslippsreduksjoner enn det bl.a. Kvassheim tidligere har vært
i nærheten av å foreslå.
Så skal vi gjennomføre betydelige
tiltak hjemme. Vi satser milliarder av kroner på å utvikle
en teknologi som gjør at vi kan rense CO2 fra
gasskraft på en god og etter hvert
forhåpentligvis også lønnsom
måte. Det er et kjempeprosjekt som kan redusere utslippene
i Norge, men viktigere er det egentlig at lykkes vi med denne teknologien, kan
vi også få til store reduksjoner i utslipp
fra kullkraftverk i mange andre land. Hjemme og ute går
hånd i hånd. Det er ingen motsetning.
Presidenten: Vi går til det siste hovudspørsmålet. – Presidenten
vil her ikkje opne for oppfølgingsspørsmål utover
tilleggspørsmålet til hovudspørsmålet.
Øyvind Korsberg (FrP) [11:07:26]: Mye av valgkampen i 2005 dreide seg om Union-saken
og nedleggelse av arbeidsplasser. Da var de rød-grønne
politikerne ute med et voldsomt engasjement, gikk i fakkeltog og
lovde en ny næringspolitikk og et aktivt eierskap.
Det man har sett så langt av den politikken,
er at én statsråd har måttet gå,
og at det har vært en kraftig intern kritikk av Regjeringens
manglende eierskapspolitikk, framført spesielt
av representanten Jan Bøhler. Det har kommet en eierskapsmelding
uten innhold, det er planlagt en dørfabrikk i Årdal,
og verktøykassen er omdøpt til et smykkeskrin.
Det vi ser i disse dager, er at på Borealis
forsvinner det flere hundre arbeidsplasser. I dag er Hydro
Polymers i Porsgrunn i spill. Det er en fare for at de
kan bli solgt og kjøpt opp av utenlandske
interesser, og at det blir ett av 69 produksjonssteder. De ansatte
er veldig bekymret for sine arbeidsplasser, og det skjønner
jeg godt.
I valgkampen ble det lovet at verktøykassa
skulle fylles opp. Slikt som Union-saken skulle aldri
skje igjen. Hva har Regjeringen gjort for å hindre
en ny Union-nedleggelse?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:09:09]: Det viktigste målet
på om vi lykkes i næringspolitikken, er om vi lykkes
med å sikre arbeidsplassene og sikre
verdiskapingen. Nå er det slik at vi har flere i arbeid
enn noen gang. Vi har rekordvekst i antall sysselsatte.
Vi har den laveste arbeidsløsheten på svært
mange år. Vi har veldig høye investeringer
i industrien, og det er et uttrykk for at mange ønsker å satse
på industri- og næringsutvikling her i landet.
Vi har den største verdiskapingen som noen
gang er målt. Vi har hatt en god økonomisk utvikling.
Så med de grunnleggende målene for næringspolitikken – arbeid, verdiskaping
og lav ledighet – har vi lyktes.
Vi har f.eks. lyktes i Årdal – ikke
staten alene, men staten i et partnerskap med private. Man stenger
nå forurensende virksomhet i Årdal. Det har jeg
vært for hele tiden. Videre har vi bidratt til å skaffe
nye arbeidsplasser, bl.a. ved en dørfabrikk, men også ved
at det nå kommer solcelleproduksjon til Årdal.
Det viser at det er fullt mulig å forene miljø med arbeid
gjennom satsing på den type virksomheter.
Vi har gått inn og bidratt til omstruktureringer
mange andre steder. Vi skal ha omstilling, og vi kommer
til å ha nedleggelser av bedrifter også i
framtiden. Men det avgjørende er at vi sikrer nye arbeidsplasser,
nye jobber til dem som mister arbeidsplassen sin, og det har denne
regjeringen lyktes med – ikke alene, men i et
partnerskap og i et samarbeid med private bedrifter.
Øyvind Korsberg (FrP) [11:10:40]: Jeg takker statsministeren for svaret. For
Fremskrittspartiet er det viktig å ivareta
de arbeidsplassene man allerede har i dag. Jeg synes det er litt
synd at Regjeringen ikke har den fokuseringen, at man
på en måte skyver foran seg at det er
langt flere i arbeid i dag enn det det har vært tidligere.
Det synes jeg bare bekrefter den passive eierskapspolitikken denne regjeringen
er i ferd med å gjennomføre.
I Hydro Polymers er altså 1
200 arbeidsplasser i fare. Jeg kunne godt tenke meg å stille
spørsmålet: Dersom statsministeren får
en invitasjon fra de ansatte der om å gå i fakkeltog
for å berge arbeidsplassene, vil statsministeren da gå i
tog? Vil statsministeren bruke sitt eierskap gjennom Norsk
Hydro til å sikre at Hydro
Polymers forblir på norske hender?
Presidenten: Presidenten reknar med at statsministeren
ikkje er ukjend med å gå i tog.
Statsminister Jens Stoltenberg [11:11:43]: Jeg vet at næringsministeren er i
kontakt med bl.a. Hydro for å se på de
sakene som nå er oppe i mediene, bl.a. Hydro
Polymers, men også andre, for å bidra
til å sikre arbeidsplasser i Norge
og for å bidra til å sikre gode, industrielle
løsninger. Vi har hele tiden vært klare
på at vi må ha omstillinger. Vi kommer til å ha
det også i framtiden. Men vi er opptatt av å sikre
arbeidsplasser i Norge, og det har denne regjeringen lyktes med – bedre
enn mange andre regjeringer før, fordi ledigheten
er lavere og sysselsettingen er høyere enn på mange år.
Presidenten: Dermed er den munnlege spørjetimen over.
Ønskjer nokon ordet før møtet
blir heva? – Møtet er heva.