Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsminister Jens Stoltenberg vil møte til muntlig spørretime.

Statsministeren er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. –

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Siv Jensen.

Siv Jensen (FrP) [10:05:06]: I Soria Moria-erklæringen kommer Regjeringen med en rekke løfter til landets innbyggere hva gjelder satsing på helse og velferd i årene fremover. I Soria Moria-erklæringen kan vi lese at Regjeringen mener at alle skal ha «gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester», uavhengig av hvor man bor, uavhengig av økonomi. Vi kan lese at man skal «styrke sykehusenes økonomi» for å behandle flere pasienter og redusere ventetidene. Det står at Regjeringen ønsker å «sikre rehabilitering og opptrening til alle som trenger det», og det står også at Regjeringen vil «redusere egenandeler på helsetjenester og holde dem på et lavt nivå».

Ingen av disse løftene fra Soria Moria-erklæringen er så langt holdt av den sittende regjering. Jeg hadde forventninger til at det i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett hadde gått opp for Regjeringen at det er en svært alvorlig situasjon vi nå ser ved veldig mange av landets sykehus, hvor det er stadige varsler om nedleggelser av avdelinger, ventelistene øker, og nedbemanninger er et faktum. Det harmonerer svært dårlig med de løftene Regjeringen har gitt, og det harmonerer svært dårlig med de mangelfulle bevilgninger som er gitt fra denne regjeringen til landets sykehus siden Regjeringen tiltrådte. Hvis man skal klare å redusere ventetidene, må man sette sykehusene i stand til å behandle flere pasienter. Mitt spørsmål til statsministeren er derfor: Når har han tenkt å innfri disse løftene fra Soria Moria-erklæringen, som mange velgere trodde på, men som man foreløpig må se langt etter? Man opplever i stedet at køene øker, at avdelinger legges ned, og at situasjonen på mange av landets sykehus er svært alvorlig.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:07:14]: Denne regjeringen satser betydelig på sykehus. Aldri før har det blitt bevilget mer penger til norske sykehus enn i årets budsjett. Aldri før har flere blitt behandlet ved norske sykehus, og aldri før har det vært gjennomført større investeringer i norske sykehus enn i år. Det betyr at det har vært en betydelig satsing på norske sykehus, og dermed får flere enn noen gang før behandling.

På mange områder har ventelistene gått ned. På andre områder er de stabile. Det vi mener når det gjelder sykehus, er at vi trenger to ting. Vi trenger for det første mer penger, og Regjeringen har sikret mer penger. Det kom penger i statsbudsjettet for 2007, og det kom en ekstrabevilgning til sykehusene i januar, på 800 mill. kr, som ble finansiert i revidert nasjonalbudsjett, som kom for kort tid siden, i tillegg til det som var bevilget for inneværende år. Så bevilget vi også milliardbeløp til Helse Midt-Norge, til St. Olavs Hospital, for å gjennomføre store investeringer der, og vi har bidratt til å finansiere f.eks. investeringene i nye Ahus.

I tillegg til nye penger og mer penger, som Regjeringen allerede har sørget for, trenger vi å organisere sykehusvesenet, helsevesenet, bedre. Det er kombinasjonen av at vi sørger for mer penger og samtidig bidrar til at helseforetakene organiserer sykehusene bedre, som gjør at det noen steder vil være omstillinger, noen steder vil være nødvendig å gjøre ting på andre måter enn før. Men samlet sett er det slik at Norge aldri har brukt mer penger på helse, aldri har behandlet flere pasienter enn vi gjør i dag. Det er mange uløste problemer, men det er ikke slik at det går i gal retning, slik representanten Jensen kunne gi inntrykk av.

Siv Jensen (FrP) [10:09:14]: Jeg håper folk merker seg at statsministeren er så fornøyd med helsevesenet, med landets sykehus, med både behandlingstider og annet at han tydeligvis ikke har tenkt å gjøre noe mer med det. Det blir kanskje en viktig sak i tiden fremover for folk å merke seg – avstanden mellom det man sier i en valgkamp, og det man faktisk ender opp med å gjøre når man sitter med makt og myndighet til å gjøre noe med det.

Mitt spørsmål gjelder følgende: Statsministeren og hans regjering lovet i Soria Moria-erklæringen at de skulle redusere egenandeler på helsetjenester og holde dem på et lavt nivå. Det første denne regjeringen gjorde, var å legge frem budsjetter hvor man økte egenandelene på en rekke områder. Regjeringens forklaring på dette er at dette bare er inflasjonsjusteringer som er helt vanlige i budsjettsammenheng. Men det er altså langt unna reduserte egenandeler, som faktisk var løftet i Soria Moria-erklæringen. Men jeg antar at statsministeren er fornøyd med det også?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:10:18]: For det første er det veldig viktig at man i politisk debatt ikke tillegger motstanderen standpunkter han ikke har. Jeg er ikke fornøyd med alt i norsk helsevesen. Det var nettopp derfor jeg mente at vi trengte en ny politikk på det området, og nettopp derfor har vi sørget for betydelig økte bevilgninger, slik at det behandles flere pasienter. Men det er mulig å ha to tanker i hodet samtidig – både å være stolt av at vi nå har sørget for mer penger til sykehusene, og at det behandles flere pasienter enn noen gang før, og samtidig ikke være fornøyd, fordi det fortsatt er mye ugjort på mange områder, f.eks. psykiatri, et viktig område innenfor helse. Der er vi ikke i mål. Vi kommer til å bevilge mer penger til psykiatri, gjennomføre opptrappingsplanen innenfor psykisk helsevern.

Når det gjelder egenandeler, har prisjustering av egenandeler aldri vært regnet som økning av egenandeler. Det har det i hvert fall ikke vært de årene Fremskrittspartiet stemte for statsbudsjetter. Da ble det aldri regnet som økning. Denne regjeringen sørget for å få fjernet egenandelene på fysioterapi på blå resept. Det var en stor og viktig egenandel som den forrige regjeringen fikk innført, og som denne regjeringen nå har fått fjernet.

Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål – først Inge Lønning.

Inge Lønning (H) [10:11:37]: Som representanten Siv Jensen viste til, sier Soria Moria-erklæringen at alle som har behov for rehabilitering, skal få tilbud om dette. Oversikten fra Norsk pasientregister viser at i fjor, i 2006, ble tilbudet om rehabilitering i opptreningsinstitusjoner som ikke drives av det offentlige, redusert med 16 pst., altså hver femte plass falt bort i løpet av fjoråret. Det kommer meldinger fra alle landsdeler om at opptreningsinstitusjoner, vel etablerte, gode faglige tilbud, er i ferd med å bli kvalt på grunn av Regjeringens ideologisk betingede instruks om at helseforetakene ikke skal benytte seg av private tilbud. Betyr dette at de fellesskapsløsningene Regjeringen snakker så varmt om, de løsninger som Arbeiderpartiet og Fagforbundet i fellesskap har funnet frem til er de riktige, skal være de eneste som gjelder? Er det de ideologiske prinsippene som veier tyngre enn hensynet til brukerne?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:12:49]: Det avgjørende i forhold til rehabilitering er at flest mulig mennesker får rehabilitering, og Regjeringen står fast på sitt mål om at alle som trenger det, skal få det. Derfor er jeg glad for at vi samlet sett aldri har brukt mer penger på rehabilitering enn nå, og at flere enn noen gang før får tilbud om rehabilitering nå. Men det er flere måter å gi rehabilitering på. Vi har i stor grad overlatt til helseforetakene selv å avgjøre om de vil gjøre det i regi av egne sykehus, eller om de vil kjøpe rehabiliteringstjenester fra private institusjoner. Det er en kombinasjon, men samlet sett er altså rehabiliteringstilbudet styrket. Det avgjørende er ikke om det kommer fra den ene eller andre type institusjon. Det avgjørende er at samlet sett får flere mennesker rehabilitering. Også her er det slik at vi ikke er i mål etter halvannet år i regjering, men vi er godt i gang og bevilger vesentlig mer penger til rehabilitering enn da Høyre satt i regjering.

Presidenten: Knut Arild Hareide – til oppfølgingsspørsmål.

Knut Arild Hareide (KrF) [10:13:54]: Det er tydeleg at statsministeren har ei anna verkelegheitsoppfatning enn det som Sjukehus-Noreg har. Frå heile landet kjem det stadig inn meldingar om bekymring og utryggleik, om både endra og reduserte sjukehustilbod. I dag vil styret i Helse Vest diskutere det nevrokirurgiske tilbodet på Vestlandet. Eg reknar ikkje med at statsministeren vil kommentere den saka, men ei anna sak som statsministeren har hatt gode moglegheiter til å setje seg inn i, er situasjonen i Mosjøen. I vinter har me hatt to tragiske dødsfall. 13 av 18 helikopterbestillingar frå sjukehuset i Mosjøen i vinter blei kansellerte på grunn av dårleg ver. Den førre regjeringa forsikra befolkninga i Mosjøen om at det skulle vere ein tryggleiksskapande ressursbase med fagleg forsvarlege helsetenester ved sjukehuset i Mosjøen. Fleire frå Mosjøen har kontakta meg fordi dei er bekymra for at dei ikkje vil få den hjelpa som dei treng. Kan statsminis-teren gi ei forsikring til befolkninga i Mosjøen om at dei vil få det tryggleiksskapande tilbodet?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:15:04]: Det jeg kan forsikre om, er at vi følger opp det som står i Soria Moria-erklæringen. Det er for det første at vi skal sikre alle lokalsykehus, ikke nedlegge noen lokalsykehus. Det er å gå vesentlig lenger enn den forrige regjeringen.

Det andre jeg kan forsikre om, er at sykehusvesenet får mer penger. De har allerede fått mer penger, bl.a. for å sikre et godt helsetilbud over hele landet. Også der er det slik at vi kan bevilge mer penger til sykehus enn da Kristelig Folkeparti satt i regjering, fordi Kristelig Folkeparti brukte milliarder av kroner på å redusere skatter. Vi sier nei til det. Istedenfor har vi mer penger i felleskassa, bl.a. til å styrke sykehustilbudet også i Nordland.

Presidenten: Gunvald Ludvigsen – til oppfølgingsspørsmål.

Gunvald Ludvigsen (V) [10:15:53]: Det er mange område innanfor helsevesenet der Regjeringa kan skilte med brotne løfte. Vi har hørt om fleire slike her i dag. Men eitt område som ikkje er nemnt, er Soria Moria-løftet om å sikre nærleik til fødetilbod. Vi har hørt om sjukehus i Narvik, i Volda og på Helgeland som skal ha sommarstengde fødeavdelingar i fire veker. Det betyr altså at dei fødande som soknar til desse sjukehusa, må reise i kanskje over to timar, 15–20 mil, til ei anna fødeavdeling og eit anna sjukehus for å føde.

Så mitt spørsmål til statsministeren er følgjande: Er statsministeren komfortabel med at gravide og fødande er blitt salderingspost i helsebudsjetta, og at Soria Moria-løftet om nærleik til fødetilboda systematisk blir brote?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:16:52]: En hovedårsak til at denne regjeringen har bevilget flere nye milliarder kroner til sykehusvesenet, har vært og er at vi ønsker å opprettholde nærhet til sykehustilbud, også til fødetilbud. Det er også grunnlaget for at vi går mye lenger enn noen regjering tidligere har gjort, når vi sier klart at vi ikke skal nedlegge noen lokalsykehus. Lokalsykehusene skal opprettholdes. Det bidrar bl.a. til å sikre nærhet til fødetilbud.

Forutsetningen for å sikre et desentralisert fødetilbud er jo nettopp at det blir mer penger til helseforetakene. Som jeg har vist til i flere av mine svar, har vi altså bevilget mer penger enn noen gang før. Det betyr ikke at alt er bra. Det er fortsatt uløste problemer, fortsatt behov for bedre arbeidsdeling og omstillinger. Men altså: Denne regjeringen har sørget for mer penger til norsk helsevesen enn noen annen regjering.

Presidenten: Harald T. Nesvik – til oppfølgingsspørsmål.

Harald T. Nesvik (FrP) [10:17:53]: Når statsministeren i sitt oppfølgingssvar til representanten Jensen hevdet at det var den forrige regjeringen som innførte egenandeler på fysioterapi på blå resept, feilinformerer statsministeren det norske folk. Det var Stoltenberg-regjeringen som innførte egenandeler på slik fysioterapi, selv om det var den forrige regjeringen som foreslo det i sitt budsjett. Men det var Stoltenberg-regjeringen som innførte egenandel, og så fjernet den igjen ved et senere høve. Den informasjonen som statsministeren gikk ut med her, synes jeg faktisk han kan rette opp.

Egenandelene i helsevesenet har aldri vært større. Fra 1. juli går egenandelen for legebesøk opp med 5 pst. Vil statsministeren hevde at også den økningen på 5 pst. bare er en inflasjonsjustering? Eller er inflasjonen og prisjusteringen mindre enn 5 pst. i det norske samfunnet? Kan statsministeren vise til hvordan man kommer fram til den 5 pst.-økningen som skal skje fra 1. juli?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:18:54]: Først: Det er helt riktig at det var Bondevik-regjeringen som i sitt budsjettforslag foreslo egenandeler på fysioterapi på blå resept. Så forslaget kom derfra, og vi brukte noe tid før vi fikk fjernet dette. Men det var altså Bondevik-regjeringen som foreslo det, og vi brukte noen måneder før vi fikk fjernet det igjen. Derfor er det vi som tok ansvaret for å finansiere den fjerningen. Denne saken har vi diskutert før i Stortinget, så jeg tror den er godt belyst.

Når det gjelder egenandeler, er det altså slik at vi har redusert noen egenandeler, og så har vi kostnadsjustert andre. Det betyr ikke nødvendigvis konsumprisindeksen, men det er det kostnadsnivået som helseforetakene står overfor, som man har justert egenandelene etter.

Jeg skulle gjerne redusert egenandeler mer, men i virkelighetens verden er det slik at vi ofte må velge mellom mange viktige formål. Denne regjeringen har innenfor helsevesenet brukt mesteparten av pengene og konsentrert seg om å bygge nye sykehus og bevilge mer penger til behandling.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Jan Tore Sanner (H) [10:20:18]: Ikke på noe område er løftebruddene flere, og ikke på noe område er avstanden større mellom hva Stoltenberg sa i opposisjon, og hva han gjør i regjering, enn i næringspolitikken.

I valgkampen sa Stoltenberg at vi ikke kan ha en regjering som lener seg tilbake med hendene i fanget. Da industriarbeidsplassene ble lagt ned på Meråker, sa den første næringsministeren til Stoltenberg at dette «er ikke en jobb verken for meg eller for andre i regjeringen». I valgkampen sa Stoltenberg at han skulle ta en telefon til styrelederen i Norske Skog – og skapte et inntrykk av at det var arbeidsformen, at Arbeiderpartiet skulle ordne opp. Når Telenor og Hydro nå selger ut, sier den andre næringsministeren til Stoltenberg: «Vi utøver ikke aktivt eierskap i enkeltsaker.»

Det er vel kanskje ikke så rart at LO-topp Leif Sande i Dagens Næringsliv i dag sier at regjeringen Stoltenberg får terningkast seks for retorikken, men null for handlingene. Det ser ut til at den mer aktivistiske næringspolitikken er blitt til anonyme kilder i VG om hvilke styreledere man skal kaste. Det er blitt til pinlige uttalelser fra næringspolitisk talsmann Jan Bøhler i Dagens Næringsliv. Jeg tror at vi skal være glad for at Arbeiderpartiet har skrotet den aktivistiske næringspolitikken. Men dette reiser noen ganske alvorlige spørsmål om Arbeiderpartiets holdning til valgløfter og Arbeiderpartiets holdning til sine velgere.

Mitt spørsmål knytter seg til industrikraftregimet. Stoltenberg reiste rundt fra industristed til industristed i valgkampen og lovet at bare vi fikk en sosialistisk regjering, skulle industrien få billigere kraft. Den forrige regjeringen manglet vilje, den manglet evne. Senest i Stavanger Aftenblad 10. august 2005 uttalte Stoltenberg at dette var mulig å gjøre innenfor EØS-avtalen. Nå, to år etter at man har kommet i regjering, skriver man i revidert nasjonalbudsjett at man erkjenner at det ikke er mulig å få til et slikt industrikraftregime innenfor EØS-avtalen. Hvilken ny erkjennelse er det Stoltenberg har fått nå om EØS, som han ikke hadde i 2005?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:22:41]: Det viktigste og mest grunnleggende målet i næringspolitikken – og målestokken for om Regjeringen lykkes i næringspolitikken – er at vi når våre grunnleggende målsettinger. De grunnleggende målsettingene i næringspolitikken er sysselsetting, arbeid for alle og verdiskaping.

Når vi ser på sysselsettingen, ser vi at aldri før har flere mennesker vært i arbeid i Norge. Arbeidsløsheten er rekordlav. Og ser vi på industrien, ser vi at investeringene er rekordhøye og eksporten rekordhøy. Nå vokser også sysselsettingen i industrien, selv om det er en næring der man har veldig høy produktivitetsvekst og i utgangspunktet lav sysselsettingsvekst. Så når det gjelder de grunnleggende målene, arbeid, sysselsetting og vekst i industrien, går det altså meget bra. Det er høy vekst, mange i jobb, mye nyetableringer og høy investering.

Så tror jeg at representanten Sanner blander litt sammen. Det er helt utmerket å ringe styrelederen i Norske Skog. Det ble gjort, det er gjort, og det er fint. Det gjorde for øvrig, så vidt jeg vet, også den forrige næringsministeren, Børge Brende, så det er ikke noe galt i det. Men det er ikke aktivt eierskap, så når Sanner prøver å framstille det som et uttrykk for eierskapspolitikk, er det helt feil. Staten eier ikke noe i Norske Skog. Og når Sanner gir et inntrykk av at det å forholde seg til Norske Skog er et uttrykk for aktivt eierskap, er det altså ikke tilfellet. Derimot er det et uttrykk for noe annet, nemlig at staten har et ansvar for dialog med bedrifter, enten de er helprivate, helstatlige eller blandingseid. Det vi gjør, er å bidra til høy vekst i norsk industri, og det er jeg glad for.

Jan Tore Sanner (H) [10:24:21]: Det er jo ikke slik at det går bra i norsk næringsliv på grunn av Regjeringens politikk. Det blir jo ikke flere arbeidsplasser av at man øker skattene og kutter i forskningen. Det er mer på tross av Regjeringens politikk enn på grunn av politikken.

Det sitter nok ganske mange desillusjonerte arbeiderpartifolk og LO-topper rundt omkring på industristedene som hadde trodd at Arbeiderpartiet ville opptre på en helt annen måte, ikke minst når det gjelder industrikraftregimet, som mitt spørsmål dreide seg om.

La meg gjenta det: Stoltenberg reiste rundt på industristedene i Norge og lovte at industrien skulle få billig kraft dersom Arbeiderpartiet vant valget. Det gjorde Arbeiderpartiet, sammen med de andre sosialistiske partiene. Jeg tror vi må kunne si at Arbeiderpartiet kjøpte seg til en valgseier ved å love billig kraft til industrien. Nå har det gått to år med Arbeiderpartiet i regjering, og det man gjør i revidert nasjonalbudsjett, er å skrinlegge det som kanskje var det fremste valgkampløftet fra Arbeiderpartiet i valgkampen, nemlig at man skulle innføre et nytt industrikraftregime. Det er skrinlagt i revidert nasjonalbudsjett.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:25:29]: For det første: Jeg lovte ikke billig kraft til industrien. Det jeg lovte, var at vi skulle forsøke å få på plass et industrikraftregime innenfor EØS-avtalen. Vi har gjort det helt klart hele tiden at dette må være innenfor EØS-avtalen. Det som er utfordringen, er å få til avtaler om langsiktige kraftleveranser til industrien som ikke strider mot statsstøtteregelverket til ESA. Det er det vi nå jobber med, i dialog med industrien og i dialog med ESA.

Det andre er at det er mange andre elementer i Regjeringens industripolitikk som har vært viktig for veksten i industrien, f.eks. at vi bruker vesentlig mer penger på samferdsel enn Høyre noen gang var i nærheten av å gjøre, eller at vi har styrket virkemiddelapparatet og styrket f.eks. satsing på innovasjon og nyskaping. Så denne regjeringen gjør mye for verdiskaping i næringslivet, og resultatene er gode.

Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål – først Ketil Solvik-Olsen.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:26:35]: Det interessante med denne regjeringen er hvordan de leker med ord for aldri å innrømme et løftebrudd. Industrikraftregimet er et godt eksempel på det. I forrige periode sa de tre rød-grønne partiene at det var stort handlingsrom innenfor EØS-avtalen for å få på plass et regime hvis det bare var politisk vilje.

I april sa energiminister Enoksen i Nationen at et system for industrikraft vil bli framlagt i revidert budsjett. Industrien var da godt fornøyd, fordi det er viktig å få en avklaring på systemene de har å forholde seg til for videre investeringer. Men i revidert budsjett ligger det ikke noe system. Industrien er dermed meget misfornøyd med dette. Likevel klarte næringsministeren å si i Stortinget forrige uke at Regjeringen har innfridd sitt løfte. Da er dette et enkelt ja/nei-spørsmål til statsministeren: Mener statsministeren at Regjeringen har framlagt et system for et industrikraftregime, slik energiministeren lovte i april?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:27:35]: Vi har ikke lagt fram det forslag til industrikraftregime som vi ønsker å legge fram. Det forslaget jobber vi med i dialog med industrien, og industrien er akkurat like opptatt som vi av at det ikke bare er å legge fram et forslag, men at det forslaget må være innenfor EØS-avtalens regler og bestemmelser. Noe av det som er vår mulighet og vår utfordring – tilsvarende da vi hadde diskusjon om redusert arbeidsgiveravgift i distriktene – er at det er diskusjon internt i EU om å endre sine regler.

En endring av EUs regler i forhold til et kraftregime kan gjøre det lettere for Norge å innføre et kraftregime for industrien. Det viktigste er likevel at vi styrker kraftbalansen, for uansett hva slags regime vi har, er det viktigste at vi sørger for mer kraft, med sterkere kraftbalanse. Det betyr bl.a. at vi bygger gasskraftverket på Mongstad, at vi satser mer på energisparing og alternative energikilder, 20 milliarder kr til Energifondet, for å sørge for en bedre kraftbalanse i Norge, noe som er viktig for industrien.

Presidenten: Line Henriette Holten Hjemdal – til oppfølgingsspørsmål.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [10:28:46]: Fagbevegelsen og Arbeiderpartiet lovte i valgkampen i 2005 at man skulle gi billigere strøm til kraftkrevende industri. La meg sitere en fagforeningsleder på Helgeland:

«I fjor drev vi en aktiv valgkamp for Arbeiderpartiet der vi gikk ut og lovte medlemmene våre at dersom de stemte på Arbeiderpartiet så skulle kraftspørsmålet løses og et nytt industrikraftregime skulle komme på plass.

Dette har ennå ikke skjedd.»

Også i revidert nasjonalbudsjett får vi tydelig beskjed om dette. Dette har ikke skjedd, og det føyer seg inn i rekken av Regjeringens løftebrudd.

Statsminister Stoltenberg er opptatt av at vi skal holde oss innenfor EØS-avtalen. Det har han sagt mange ganger i dagens debatt, og det er det ingen av oss som er uenig i. Men mitt spørsmål blir: Hva gjorde daværende partileder Stoltenberg i 2005 for å korrigere løftene som Arbeiderpartiet gav, som fagbevegelsen gav, til tusenvis av industriarbeidere før valget?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:29:51]: Jeg tror først vi skal dvele litt ved begrepet billigere kraft, for jeg tror at noe av uklarheten oppstår ved at man legger ulike ting i begrepet. Hvis man med billigere kraft mener at staten skal gå inn og subsidiere kraft, pålegge Statkraft å selge kraft til under markedsvilkår, da er det i strid med EØS-regelverket, og det er helt umulig. Industrien selv ber heller ikke om det, fordi de vet at det kommer massive mottiltak fra ESA og EU-systemet som straffereaksjoner mot brudd på statsstøtteregelverket. Men hvis man med billigere kraft f.eks. mener at man kan få til langsiktige, forutsigbare og gode kraftavtaler med industrien som bygger på at industrien er en stabil avtager av kraft, ikke en som svinger med forbruket, som husholdningene, at industrien kanskje kan bidra til forsyningssikkerhet ved å ha klausuler om å avstenge bruk av kraft når kraftmarkedet er presset, da kan vi få til avtaler som sikrer industrien gode vilkår, som sikrer stabile leveranser, og som er innenfor EØS-regelverket. Det er det vi jobber med, og jeg sa også tydelig før valget at vi skal være innenfor EØS-avtalen.

Presidenten: Gunnar Kvassheim – til oppfølgingsspørsmål.

Gunnar Kvassheim (V) [10:31:05]: Statsministerens siste svar vil bli lagt merke til i Industri-Norge, for det er stikk i strid med det Arbeiderpartiets representanter lovte da de reiste rundt før valget. Da skulle en i løpet av kort tid få et kraftregime som gav industrien gunstigere pris enn om de gikk i markedet. Det Stoltenberg nå sier, er det samme som han sa da han som komiteleder på slutten av 1990-tallet gikk inn for å avvikle det kraftregimet en hadde hatt over lang tid.

Hvilket råd vil statsministeren gi til de bedriftene som nå lurer på om det kommer et opplegg med kraftkontrakter fra Regjeringen, og som i løpet av de siste årene har opplevd at prisene har gått opp mens de har ventet på at løftene skulle innfris? Hvilket råd vil statsministeren nå gi når prisene i markedet ventes å gå ytterligere opp? Skal en vente i nye år på et opplegg fra Regjeringen som gir gunstigere pris, eller skal en gå i markedet nå og sikre seg langsiktige, forutsigbare avtaler som legger grunnlag for sikre arbeidsplasser?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:32:08]: For det første er det helt avgjørende for å sikre industrien kraft at vi styrker kraftbalansen i Norge. Derfor har vi gått inn for kraftutbyggingsprosjekter og en kraftig styrking av enøkarbeidet for å sikre en bedre krafttilgang i Norge. Det er selve grunnmuren i ethvert regime for industrien.

For det andre er det slik at markedspriser kan reflektere ulike ting. Det vi leter etter, er systemer der industrien får andre vilkår enn husholdningene, fordi de kjøper en annen vare. De kjøper en vare med jevnt avtak av kraft, mens husholdningene gjennomgående kjøper mest kraft når det er minst kraft – når det er kaldt om vinteren, og når alle bruker mye kraft midt på dagen.

For det tredje er industrien i dialog og åpen for å inngå avtaler som bidrar til forsyningssikkerhet. Da blir det andre markedsvilkår for industrien enn for husholdningene. Det var også grunnen til at vi så etter et system med et eget industrikraftmarked som avspeiler disse ulikhetene. Denne type modeller er det mulig å få til innenfor EØS-avtalen. Det er det vi jobber med. Vi har aldri lovet noe som strider mot statsstøtteregelverket i EØS, for det rammer industrien selv.

Presidenten: Ivar Kristiansen – til oppfølgingsspørsmål.

Ivar Kristiansen (H) [10:33:26]: Jeg synes faktisk statsministeren nå gir seg i kast med å omgå sannheten i sitt svar til representanten Sanner. Jeg tror ikke noen i det norske industrisamfunn har vært i tvil om at det ikke fantes et eneste forbehold rundt de løftene man gav om å servere billigere energi til norsk industri. Og for å hjelpe på hukommelsen kan jeg sitere hva Arbeiderpartiets leder, nåværende statsminister, sa ifølge Stavanger Aftenblad den 10. august 2005:

«Ei ny raud-grønn regjering vil tilby industrien el-kraft til under marknadspris. (…) ei to-pris ordning på kraft med ein spesialpris til industrien og ein marknadspris til vanlege hushald er mogeleg å etablera i Norge med godkjenning frå dei europeiske kontrollorgana EØS og ESA.»

Jeg går ut fra at sitatet er riktig, for jeg har ikke sett noe dementi på det. Er det ikke da i anstendighetens navn på tide å beklage overfor både norske industriarbeidere og Stortinget at man nå trekker det tilbake?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:34:37]: Jeg fastholder det jeg har sagt hele tiden: Det er mulig å etablere et industrikraftregime med andre priser enn det husholdningene må betale, simpelthen fordi industrien kjøper en annen vare, en annen type kraft enn det husholdningene gjør. Det har jeg nå prøvd å forklare i et par svar. Nemlig: Det er veldig annerledes å inngå langsiktige kontrakter med stabile leveranser, som industrien kan gjøre, og i tillegg inngå avtaler om forsyningssikkerhet dersom det blir kraftmangel, mens altså husholdningene bruker mest kraft på de tidspunktene av året og døgnet hvor det er minst kraft og størst etterspørsel. Derfor er det mulig å etablere to regimer. Det må være innenfor statsstøtteregelverket, og det jobber vi for i nær dialog med industrien. Det sa vi før valget, og det sier vi etter valget.

Presidenten: Stortinget går til neste hovedspørsmål.

Dagfinn Høybråten (KrF) [10:35:33]: Jeg var nylig på avdeling 7 i Drammen kretsfengsel. På den avdelingen er det 17 innsatte, av dem er seks spilleavhengige. Flere innsatte sier selv at behovet for penger til å putte på spilleautomatene er en vesentlig årsak til at de begynte med vinningskriminalitet, til at de fortsatte med det, og til at de nå sitter i fengsel. Det var sterkt å høre dem fortelle at avhengigheten av spill ble opplevd som sterkere enn avhengigheten av heroin. Det var også urovekkende å høre historier om brutte familiebånd, ødelagte yrkeskarrierer og selvforakt som følge av spilleavhengighet. En spilleautomat på den lokale kiosken var for mange av de innsatte årsaken til all elendigheten de nå sliter med.

Spilleautomater rammer dem med dårligst økonomi hardest. Det har automatbransjen skjønt. Oslos spilleautomater er plassert på østkanten og er nesten ikke å finne på vestkanten. De to kjøpesentrene CC Vest og Stovner Senter omsetter totalt for nesten like mye, men automatomsetningen er ti ganger så stor på Stovner Senter som på CC Vest. Dette er grov utnyttelse av vanlige folks drømmer om et bedre liv. Offentlige inntekter fra automater blir en klasseskatt. Den tar mest fra dem som har minst fra før.

208 ordførere fra hele landet og fra alle partier har engasjert seg for å bli kvitt alle spilleautomatene. De opplever selv hvilke menneskelige lidelser og økonomiske konsekvenser automatene fører med seg, og de er uinteressert i å eksperimentere med Norsk Tippings såkalte snille automater. De vil forebygge heller enn å reparere. Mitt spørsmål til statsministeren er – etter at kulturministeren på en pressekonferanse i går sa at det kun er kioskeiere som har vetorett i automatsaken: Hva mener statsministeren er mest demokratisk – at det er kioskeiere eller at det er lokalpolitikere som bestemmer om en kommune skal være fri for spilleautomater?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:37:35]: For det første vil jeg si at jeg synes det er viktig og flott at representanten Høybråten er opptatt av spilleavhengighet, av de sosiale problemer spilleavhengighet kan skape og skaper for mange mennesker. For det andre er jeg også glad for den aktive politikken Kristelig Folkeparti hadde i den forrige regjeringen når det gjaldt kampen mot spilleavhengighet. Derfor var det et veldig bredt flertall på Stortinget som støttet forslaget fra Valgerd Svarstad Haugland og Bondevik II-regjeringen om for det første å ha en nasjonal spillpolitikk, ikke åpne opp for liberalisering rundt omkring i ulike kommuner, og for det andre var tydelig på at Norsk Tipping skulle ha monopol på spilleautomater.

Så stod Valgerd Svarstad Haugland opp og sloss mot spillbransjen og mot EU ved å insistere på at vi skulle ha et nasjonalt spillmonopol, at Norsk Tipping skulle ha monopol på spilleautomater. Jeg beundret faktisk den kraften Kristelig Folkeparti la for dagen for å få gjennomført den politikken som Trond Giske nå følger opp.

Det som undrer meg litt, er altså at man går til Stortinget i 2003, får vedtatt denne politikken, utfordres av spillbransjen og ESA, står oppreist mot spillbransjen og ESA, vinner saken – og så etterpå snur. Det synes jeg er litt forvirrende – iallfall med tanke på den kraften man snur med, fordi det virker som om det man mente for kort tid siden, nærmest er helt uakseptabelt. Det denne regjeringen gjør, er å følge opp det den forrige regjeringen foreslo og fikk flertall for i Stortinget, nemlig at vi skal ha en helt annen type spillpolitikk enn den vi har hatt fram til i dag, at vi skal ha andre typer automater, at vi skal ha mye mer kontroll, være mye mindre aggressive, og at Norsk Tipping skal ha monopol. Det var Valgerd Svarstad Haugland som foreslo det. Vi støttet det, og vi gjennomfører det.

Dagfinn Høybråten (KrF) [10:39:37]: Jeg konstaterer at statsministeren nå bruker den samme metode som alle hans statsråder pleier å bruke i denne salen: Når vi stiller et spørsmål, får vi ikke svar på spørsmålet, men vi får et angrep tilbake. Kristelig Folkeparti tok opp kampen mot spilleautomatene. Vi har ført den videre i lys av den nye kunnskap vi har fått om det enorme omfang av sosiale problemer som spilleavhengigheten skaper, og den kraftige veksten som har vært i spillmarkedet etter at vi tok opp den kampen. Derfor har vi justert kurs, og det står vi for.

Det som forbauser meg, er at statsministeren tydeligvis stiller seg bak en politikk som vil tvinge kommuner som ikke vil ha disse automatene, til å ta dem imot. I Soria Moria-erklæringen priser man det lokale folkestyret, men man vil ikke gi kommunestyrene vetorett, man vil gi det til kioskeiere i den enkelte kommune. Det skjønner jeg ikke bæret av, for å si det enkelt og folkelig. Jeg må si til statsministeren – han trenger ikke å kommentere det, men han kan godt gjøre det: Denne politikken med å ta penger fra dem som har det vanskeligst, og gi til organisasjoner som skal hjelpe dem som har det vanskelig, har ingen moralsk kraft.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:40:51]: Jeg mener at det er en god ting i politikken å snu og ombestemme seg og mene noe annet. Det mener jeg politikere skal erkjenne at de gjør, og det gjør alle politikere. Det jeg synes er litt underlig, er at når jeg er enig i det Dagfinn Høybråten mente for kort tid siden i regjering, skjønner ikke Høybråten bæret av det, og mener at det er nærmest umoralsk at jeg er enig i Kristelig Folkepartis politikk for få måneder siden. Det at vi andre ikke har snudd, kan vanskelig gjøre oss til umoralske vesener som altså ikke har moral i spillpolitikken. Vi har moral. Vi mener at den politikken Kristelig Folkeparti stod for for kort tid siden, er en riktig politikk. Vi gjennomfører den politikken. Det betyr en kraftig innstramming i spillpolitikken, ved at vi får et nasjonalt spillmonopol, slik Kristelig Folkeparti foreslo, og ved at vi får vesentlig andre typer automater, strengere kontroll og en konsultasjonsordning. Dette er en innstramming som jeg er glad for, og som er et uttrykk for at vi ønsker kontroll med spillpolitikken her i landet.

Presidenten: Også her vil presidenten akseptere fire oppfølgingsspørsmål – først Per-Willy Amundsen.

Per-Willy Amundsen (FrP) [10:42:08]: I alkoholpolitikken – som det er mange ulike meninger om i norsk politikk – har man valgt en tilnærming hvor man har nasjonale rammer og regler, men der man tillater lokal styring, lokal utforming, slik at man lokalt selv kan avgjøre skjenketider, bestemme øl-monopol osv., fordi man har tillit til lokalpolitikerne og tillit til det lokale folkestyret.

Utfordringene når det gjelder spillpolitikk, er på mange måter ikke så helt ulik de utfordringene man står overfor i alkoholpolitikken. Det er fordeler og ulemper som kommer til uttrykk i lokalsamfunn, og hvor man må gjøre avveininger mellom flere hensyn. Dette slår ulikt ut i de ulike kommunene. Da er det veldig nærliggende og fornuftig å si at man flytter disse avgjørelsene ned til det laveste nivået, der man kjenner problemstillingene best på kroppen. Da blir det veldig merkelig at Regjeringen ikke ønsker det. Har ikke Regjeringen tillit til lokaldemokratiet?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:43:22]: Regjeringen mener, i likhet med et bredt stortingsflertall i 2003 – med unntak av Fremskrittspartiet, det er helt riktig – at vi bør ha en nasjonal spillpolitikk. Det er også det vanlige i så godt som alle andre land. Det er så vidt departementet kjenner til, ingen andre land som har overlatt til kommunene å bestemme spillpolitikken. Det kan være eksempler på det, men det er iallfall ikke mange av dem.

Når vi har en nasjonal spillpolitikk, er det nettopp for å bidra til å bekjempe de sosiale problemene som er knyttet til spilling, og også unngå kriminalitet knyttet f.eks. til hvitvasking av penger. Det man må legge merke til nå, er at det er to helt ulike typer argumenter for å overlate dette til kommunene. Det ene er de som ønsker innstramming. Men jeg regner med at Fremskrittspartiets ønske om at kommunene skal bestemme, innebærer at man også da skal ha mulighet til liberalisering og altså ha mer spill, mer liberale spill, kanskje kasinoer og andre ting. Så jeg tror det er slik at de som ønsker ikke lenger å ha en nasjonal spillpolitikk, har ekstremt ulike argumenter for det.

Presidenten: Olemic Thommessen – til oppfølgingsspørsmål.

Olemic Thommessen (H) [10:44:34]: Dette dreier seg ikke om, som statsministeren antyder, at man skal ha lokal spillpolitikk på den måten som statsministeren beskriver det. Dette dreier seg om en lokal reservasjonsrett, altså at en kommune skal kunne si nei til å ha automater. Det griper ikke inn i det nasjonale grepet i forhold til monopol, hvilken type spill og alle de innfallsvinklene.

Så er det heller ikke slik som statsministeren sier, at det er et bredt flertall i Stortinget som står nøyaktig på det som var forliket fra forrige periode. Det har vært stor bevegelse i spillpolitikken fordi det har skjedd mye. Blant annet har vi fått dommene fra ESA. Regjeringen selv har jo innført ytterligere innstramminger f.eks. når det gjelder seddelforbudet, et tema som altså ikke var oppe i forrige periode. Det vi ser, er at det går prestisje i dette på en merkelig måte. Ved inngangen til lokalvalgkampen er det rart at en ikke har såpass tillit til lokale politikere at man kan svare ja eller nei på representanten Høybråtens spørsmål. Så jeg spør: Er det mer demokratisk at kioskeiere skal kunne si nei enn at kommunestyrene skal kunne gjøre det?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:45:48]: Jeg mener dette spørsmålet illustrerer det som var poenget mitt i forrige svar, nemlig at de som argumenterer mot en nasjonal spillpolitikk, har veldig ulike typer begrunnelser for det. Jeg har i hvert fall oppfattet det tydelig dit hen at når Fremskrittspartiet ønsker å oppheve den nasjonale spillpolitikken, er det fordi de ønsker åpning for en mer liberal spillpolitikk. Andre, og muligens også da Høyre, som argumenterer mot en nasjonal spillpolitikk, ønsker åpenbart at det skal være innenfor minst like strenge rammer som det staten har vedtatt.

Det som er poenget mitt, er at det var et veldig bredt flertall for disse prinsippene i 2003. Det er, som jeg sier, i orden å forandre mening, men det er litt pussig at de som forandrer mening, er så totalt uforstående til at ikke alle forandrer mening, men at noen faktisk mener det samme i 2007 som i 2003.

Presidenten: Trine Skei Grande – til oppfølgingsspørsmål.

Trine Skei Grande (V) [10:46:50]: For Venstre er fellesskap mye annet enn stat.

Frivillige organisasjoner har hentet mye av sine inntekter fra spillmarkedet. Venstre er enig i at man trenger et strengt regulert spillmarked. Likevel er det viktig at de frivillige organisasjonene får sine inntekter. I Soria Moria-erklæringen står det veldig mye pent om de frivillige organisasjonene og tiltak som skal gjøres overfor dem, som Venstre er enig i store deler av. Vi har likevel sett at det har tatt utrolig lang tid å få fram den frivillighetsmeldingen man har snakket om.

Så har man lagt fram to saker i Stortinget. Den ene gjelder et frivillighetsregister som ser ut til å tyne de små, men som kan være til god hjelp for de store arbeiderpartistyrte NGO-ene. Man har også lagt fram en innsamlingsmodell, som er veldig dårlig utredet. Spørsmålet er: Vil statsministeren bry seg om de frivillige organisasjonene? Vil det bli noe trykk på dette snart? Vil man gjennomføre det som står i Soria Moria-erklæringen? Og syns han det er viktig at organisasjonene har frie inntekter?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:47:54]: Representanten Skei Grande tar nå opp noe som er veldig viktig, og det er den andre siden av spilldebatten, at det er en måte å sikre frivillige organisasjoner egne inntekter på. Det er betydelige summer – opp mot 1 milliard kr – som frivillige organisasjoner og idrettslag får bl.a. fra denne type spill. Man kan ikke være imot spillene eller åpne for at kommuner sier nei, uten samtidig å ta konsekvensene av det og forstå at da blir det mindre penger til idrettslag og frivillige organisasjoner som gjør et viktig arbeid. Det er en av grunnene til at Regjeringen står fast på den spillpolitikken det var bred enighet om i 2003.

Vi ønsker å styrke de frivillige organisasjonene. Et frivillighetsregister er noe de frivillige organisasjonene selv har ønsket. Vi mener det er veldig viktig og veldig bra at de frivillige organisasjonene skal få statsstøtte, og det får de, men jeg er faktisk veldig opptatt av at de har egne inntekter fra lotterisalg, fra spill og hva det måtte være, for det styrker deres uavhengighet i forhold til staten at de har egne inntekter. Det er også en grunn til å beholde den spillpolitikken vi har.

Presidenten: Bjørg Tørresdal – til oppfølgingsspørsmål.

Bjørg Tørresdal (KrF) [10:49:09]: I sitt svar til representanten Dagfinn Høybråten sa statsministeren at han støttet Kristelig Folkepartis spillpolitikk for noen måneder siden. Nå må jeg få opplyse at for noen måneder siden foreslo Kristelig Folkeparti totalforbud mot spilleautomater. Det er flere år siden vi stod for spillmonopol, og det handler om en sak som har utviklet seg etter hvert som tiden har gått. Jeg skulle ønske at statsministeren hadde vært enig med oss for noen måneder siden, for da hadde vi ikke hatt denne debatten i dag.

I Soria Moria-erklæringen står det:

«Folkestyret er under press. Beslutningene overføres i økende grad til aktørene i markedene, til kapitalsterke privatpersoner, organisasjoner, byråkrater og andre som ikke står til ansvar overfor folket i valg. Dette fører til sviktende tillit, avmakt og mindre engasjement og deltakelse i samfunnsspørsmål hos folk flest.»

Regjeringen går motsatt vei når statsråd Trond Giske sier at det er opp til Narvesen eller andre markedsaktører å avgjøre om det skal være automater i kommunene – ikke de folkevalgte. Hvorfor følger ikke Regjeringen sin egen regjeringserklæring i automatsaken?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:50:12]: Først vil jeg presisere at med «for noen måneder siden» mener jeg tilbake til den tiden da Kristelig Folkeparti satt i regjering, og det tror jeg er en 18–19 måneder siden eller noe slikt. Det er også helt sikkert riktig at for litt færre måneder siden mente Kristelig Folkeparti noe annet. Og som jeg har sagt tidligere, har jeg respekt for partier som endrer mening, det er en del av de politiske prosessene å gjøre det.

Når det så gjelder vår spillpolitikk, så er det altså det vi har stått for hele tiden, nemlig at vi mener vi skal ha en nasjonal spillpolitikk. Det er det som er det vanlige i de aller fleste land, og det er viktig for å unngå sosiale problemer, spilleavhengighet, at vi har strenge nasjonale regler. Og vi mener det reiser noen veldig vanskelige og kompliserte problemer at alle kommuner ønsker penger fra de inntektene spillene gir til sine idrettslag, mens mange kommuner ønsker å si nei til å ha spillene – men de sier altså ja til pengene. Det er en sammenheng som er litt vanskelig å praktisere, så da måtte man i tilfelle lagt om helt finansieringen av de frivilllige organisasjonene og gjort dette mer kommunevis, og det tror jeg ingen frivillige organisasjoner tar sjansen på.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Odd Einar Dørum (V) [10:51:33]: Av de mange nedturene etter løftene i Soria Moria-erklæringen er det få som etter Venstres oppfatning har vært hardere og tøffere enn behandlingen av forskningen i Norge. Det er bred enighet blant dem som steller med dette, om at vi har fått et hvileskjær. Og det kan se ut etter framleggelsen av revidert nasjonalbudsjett som om vi også, med det som sies der – eller ikke minst det som ikke sies der – nå har en stø kurs mot et gedigent feilskjær.

I Soria Moria-erklæringen, som statsministeren gleder seg over – og det må han gjøre, for det er grunnlaget for hans regjering – er løftene om å satse på forskning både i prosent og i prioritering usedvanlig tydelige. Det er ikke alltid man i den type dokumenter har så klare tall, men her er tallene helt tydelige. Det er også slik at man skulle bevilge mer penger. Man skulle sørge for at det ikke bare var noe som vokste med økonomien – det skulle være en reell prioritering.

Jeg har mange ganger i denne salen stilt dette spørsmålet til kunnskapsministeren – og har vel stort sett oppdaget hans etter hvert velinnøvde bortforklaringer, nemlig at jeg i grunnen ikke ser det jeg ser. Har Regjeringen lagt til side både evnen og viljen til å prioritere forskning? Er det slik at dette ikke lenger står høyt på dagsordenen, med den kraft og den styrke som står i Soria Moria-erklæringen? Hvor i statsbudsjettet for dette år, men ikke minst i revidert nasjonalbudsjett, er det statsministeren kan vise til spor etter evnen og viljen til å prioritere i en voksende og omfattende økonomi? Hvor er det spor av dette, president? Spørsmålet er rettet til statsministeren gjennom presidenten.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:53:36]: Jeg skal svare på det spørsmålet om et bitte lite øyeblikk.

Jeg har lagt merke til at flere snakker om løftene i Soria Moria-erklæringen. Da har jeg lyst til å understreke den glede jeg har av å lede en regjering som innfrir løfter – gjennomfører det vi lovte før valget – i et tempo og et omfang som man må langt tilbake i tid for å finne maken til. Vi ligger foran skjemaet når det gjelder ansatte i eldreomsorgen, en styrking av eldreomsorgen. Vi bygger rekordmange nye barnehager. Vi styrer en økonomi der det nå er rekord i sysselsetting. Og vi har bl.a. sørget for oppfølging av viktige løfter som Kulturløftet og kraftig økning av bistanden. Denne regjeringen gjennomfører det den lover – vi holder valgløftene. Men vi er ennå ikke halvveis i stortingsperioden, så vi er ikke i mål på alle områder.

Når det gjelder forskning, la meg først bare minne om hva som er status. Samlet er forskningsbevilgningene økt med nærmere 2,4 milliarder kr etter at vi overtok. Kapitalen i Forskningsfondet er styrket med 24 milliarder kr.

Utfordringen når det gjelder totalforskningen, er at det er en kombinasjon av offentlige og private midler. Den offentlige forskningsinnsatsen i Norge ligger på et ganske høyt nivå sammenlignet med mange andre land. Bare USA, Sverige og Island bruker mer offentlige penger på forskning pr. innbygger enn Norge. Også sett i forhold til BNP ligger vi ganske høyt. Det som er lavere i Norge enn i mange andre land, er den private forskningsinnsatsen, men den offentlige forskningsinnsatsen er økt med milliardbeløp etter at vi overtok. Det er ikke noe hvileskjær, det er en satsing på forskning.

I tillegg deltar vi i viktige forskningssamarbeid, bl.a. når det gjelder Polaråret. 60 nasjoner er med – tusenvis av forskere. Og vi deltar i EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling.

Denne regjeringen satser på forskning. Vi bruker mer penger enn den forrige regjeringen på forskning. Jeg skulle gjerne brukt enda mer, men det er mange viktige formål, bl.a. sykehus, som vi har snakket om tidligere i denne spørretimen.

Odd Einar Dørum (V) [10:55:39]: Statsministeren har en solid faglig bakgrunn. Han vet at i en voksende økonomi er det ikke noe annet enn skikkelig og redelig bokholderi å sørge for at forskningen får sitt. Det var ikke det som var kjernen i spørsmålet mitt, men viljen og evnen til å prioritere.

Statsministeren kan ikke skylde på industrien, tvert imot. Senest i går sa industrien at Regjeringen på alle måter må følge opp det den skal gjøre, både overfor industrien og – ikke minst – overfor den offentlige forskningen. Industrien har sagt: Bruk ikke oss som påskudd for ikke å satse verken på oss eller på det offentlige! For meg virker det som om vi her står overfor en forskjellig virkelighetsoppfatning hos dem som har skoen på, altså forskerne, hos dem som driver med dette i det offentlige – som statsministeren understreker viktigheten av – hos næringslivet og hos Regjeringen.

Venstre er villig til å bygge opp Forskningsfondet til 150 milliarder kr i 2010. Det er et håndfast tiltak for framtiden. Mitt konkrete spørsmål blir da: Er Regjeringen villig til å satse slik på Forskningsfondet i 2010?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:56:44]: Hvor mye vi skal bruke på forskning i neste års budsjett og i framtidige budsjetter, får vi ta for oss i de budsjettene. Det avgjørende er at denne regjeringen har vist vilje til å øke forskningsbevilgningene. De er økt med 2,4 milliarder kr. Forskningsfondet er økt etter at vi overtok regjeringsansvaret.

For øvrig er jeg glad for at representanten Dørum er opptatt av forskning. Forskning er viktig, så viktig at det fortjener mer penger – og har fått mer penger. Men samtidig tror jeg det er klokt av oss som er opptatt av forskning, at vi ikke bare er opptatt av hvordan vi bruker mer offentlige penger på forskning, men også av kvaliteten og innretningen på forskningen. I hvert fall den forskningen jeg kjenner, har et forbedringspotensial når det gjelder kvalitet. Det er jo ikke snakk om bare å bruke mest mulig penger på et formål, men også litt hva vi får igjen for de pengene vi bruker. Fordi jeg er tilhenger av fornyelse av offentlig sektor, er jeg også en sterk tilhenger av fornyelse av kvaliteten på forskningen – i tillegg til mer penger.

Presidenten: Presidenten hadde tenkt å begrense antall oppfølgingsspørsmål til to, men da en tredje meldt seg, vil presidenten la tvilen komme sistemann til gode – i anledning av at han fyller 50 år i dag.

Så det blir tre oppfølgingsspørsmål – først fra Siv Jensen, så fra Jan Tore Sanner og deretter fra Lars Sponheim.

Siv Jensen (FrP) [10:58:06]: Først må jeg få lov til å korrigere statsministeren. Det er ikke statsministeren og hans regjering som bygger nye barnehager. Det gjør kommunene, private og frivillige organisasjoner, og de gjør det fordi det er økende etterspørsel hos barnefamiliene. Jeg hører aldri statsministeren si at de bygger nye sykehjem. Det er selvfølgelig fordi det går dårlig med sykehjemsutbyggingen. Og da er det veldig legitimt for ham å si at dette er kommunenes ansvar, det blander ikke Regjeringen seg borti.

Så til saken: I Soria Moria-erklæringen skriver Regjeringen at man skal «øke forskningsinnsatsen til 3 prosent av BNP innen 2010». Nylig uttalte kunnskapsministeren at det var urealistisk å nå målet om en økning av forskningsinnsatsen til 3 pst. av BNP i 2010. Hva er det som er Regjeringens politikk? Er det Soria Moria-erklæringen? Er det uttalelsene fra kunnskapsministeren? Kan vi forvente at Norges andel på forskningssiden øker til 3 pst. av BNP, som har vært et mål i en årrekke, men som vi foreløpig er langt fra å nå? Jeg vil gjerne vite hva som er Regjeringens politikk.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:59:14]: For det første vil jeg komme med den sterke innrømmelse overfor Fremskrittspartiet at statsministeren ikke bygger barnehager selv.

Siv Jensen (FrP) [10:59:20]: Det er ikke verst.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:59:21]: Det statsministeren gjør, er å lede en regjering som bevilger penger til barnehager slik at andre kan bygge dem. Jeg tror det er en fordel for barnehagene at vi har den arbeidsdelingen. (Munterhet i salen)

Samtidig har jeg gjort det klart at det ikke skal stå på penger. Alle som bygger barnehage, får automatisk penger. Derfor bygges det nå flere barnehager enn noen gang før, i hvert fall helt siden Gro Harlem Brundtlands glansdager. Vi er altså godt i gang med barnehageutbygging.

Tilsvarende gjelder sykehjem. Vi har bygget – dvs. mange har bygget mange sykehjem, fordi Regjeringen har bevilget mer penger til kommunene.

Når det gjelder forskningen, er det viktig å understreke følgende: 3 pst. har vært det målet som OECD og mange andre har lagt seg på for den totale forskningen. Det aller meste av det er privatfinansiert forskning. Det jeg prøvde å understreke i mitt forrige svar, er at Norge ligger forholdsvis høyt, i hvert fall ikke spesielt lavt, når det gjelder offentlig forskning. Problemet er å mobilisere privat forskning.

Siv Jensen (FrP) [11:00:26]: Det gjorde saken veldig klar, president!

Presidenten: Presidenten vil gjøre oppmerksom på at spørreren ikke har anledning til å si noe etter at svaret er avgitt, selv om presidenten forstår at man av og til har sterk lyst til å gjøre så.

Presidenten vil også legge til: Hvis ikke presidenten tar helt feil, er forholdet slik at det er Stortinget som er den bevilgende myndighet i dette land, mens det er Regjeringen som fremmer forslag overfor Stortinget. Regjeringen bevilger altså ikke midler med mindre den har fått en fullmakt på et spesielt kapittel. Det er Stortinget som fortsatt er den bevilgende myndighet. Det bør man kanskje legge seg på sinne.

Det blir oppfølgingsspørsmål – Jan Tore Sanner.

Jan Tore Sanner (H) [11:01:05]: Statsministeren må tåle å bli målt på sine løfter etter snart to år i statsministerstolen. Jeg registrerte at statsministeren ikke svarte på spørsmålet fra Siv Jensen, om han stiller seg bak kunnskapsministerens avlysning av forskningsmålet om at den totale forskningen skal opp i 3 pst. i 2010, og den offentlig finansierte forskningen 1 pst.

Det er faktisk ikke riktig det som statsministeren hevder, at den offentlige forskningen er på vei oppover. Faktisk har den andelen av BNP som går til offentlig forskning, gått ned under Jens Stoltenberg som statsminister. Da Høyre satt i regjering sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti, gikk andelen av BNP til offentlig forskning oppover, men så snart Stoltenberg kom i regjeringsstolen, gikk andelen til offentlig forskning nedover. Det er den viktigste grunnen til at man eventuelt ikke klarer å nå målet om å få den offentlig finansierte forskningen opp i 1 pst. og den totale forskningen opp i 3 pst.

Stiller statsministeren seg bak statsråd Djupedals avlysning av løftet?

Statsminister Jens Stoltenberg [11:02:15]: Først vil jeg gjerne rose presidenten for at han klargjør de konstitusjonelle forholdene. Jeg kan berolige med at det ikke er gjennomført noe statskupp i Norge. Stortinget er fortsatt bevilgende myndighet, og jeg skal legge meg på minne det presidenten sier. Jeg skal ikke bli sint og legge det på mitt sinne.

Jeg vil svare på det med forskningen. Når vi bevilger 2,4 milliarder kr mer til forskning, er det å styrke forskningen. Det brukes mer penger på forskning. Så er vi heldigvis i den situasjon i Norge at nasjonalproduktet vokser kraftig. Derfor har vi problemer med å holde prosenten av den totale forskningsinnsatsen oppe.

Vi står ved det som står i Soria Moria-erklæringen. Vi har samtidig sagt i Soria Moria-erklæringen at det er mål som vi jobber for å realisere. Det jobber vi for hele tiden. Vi har økt den offentlige forskningsinnsatsen. Utfordringen nå er å mobilisere mer privat forskningsinnsats.

Presidenten: Lars Sponheim – til oppfølgingsspørsmål.

Lars Sponheim (V) [11:03:20]: Jeg er helt sikker på at statsministeren bruker mye tid på å tenke på hva han skal gjøre nå som det er veldig gode tider i landet, for å sikre seg at vi skal klare oss bra når det går mot dårligere tider, for etter sol kommer regn – det vet statsministeren veldig godt.

Hvis jeg skal gi ett råd før sluttbehandlingen av 2008-budsjettet, må det være å se på forskningsutgifter som noe annet enn vanlige utgifter. Dette er kostnader til inntekts ervervelse. Statsministeren, som tidligere næringsminister, vet at han har fått tall som viser at satsing på forskning, spesielt næringsrettet forskning, har en årlig avkastning på opptil 50 pst., hvor det alt vesentlige tilfaller samfunnet og ikke den enkelte bedrift. Det gir en begrunnelse for å se annerledes på forskningsinnsats enn på andre kostnader i statsbudsjettet. Det er etter mitt skjønn det klokeste vi kan gjøre i møtet med dårligere tider – det gjelder behov for nye arbeidsplasser, behov for en ny giv i økonomien, kanskje mer enn det vi har nå.

Om jeg kan få komme med et lite heiarop for 2008-budsjettet, ville det være meget hyggelig om statsministeren kunne innfri noe av den tenkningen, forbi de mest eksponerte løfter, som barnehager osv.

Statsminister Jens Stoltenberg [11:04:27]: Først vil også jeg gjerne gratulere Lars Sponheim med 50-årsdagen. Det er en flott og viktig dag. Gratulerer med dagen!

Så vil jeg si at jeg forstår betydningen av forskning, og det er en langsiktig investering. Jeg mener bl.a. at forskning er viktig i forhold til en annen av de store utfordringene vi står overfor, klimautfordringen. Jeg er sikker på at vi trenger ny teknologi og mer avanserte løsninger for å få ned utslippene av klimagasser. Også det er et argument for forskning – og for utvikling. Mongstad-anlegget defineres f.eks. ikke som forskning, men som utvikling av en teknologi som vi trenger for å løse et viktig miljøproblem.

Jeg mener samtidig at jo mer man er opptatt av forskning, jo mer må man ikke bare være opptatt av hvor mye penger vi bevilger – vi har altså bevilget mer penger, og vi skal jobbe for å bevilge enda mer – men det er også veldig viktig å reise en debatt om kvaliteten på forskningen og hva vi får igjen. Det er faktisk god grunn til å diskutere hvordan vi skal sikre at det eneste målet vi har på forskning, ikke bare er hvor mye penger vi bruker, men kvalitet – hva vi faktisk får igjen.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Peter N. Myhre (FrP) [11:05:45]: Jeg forstår at vi nå er inne i avdelingen for granskning av tidligere avgitte løfter. Jeg skal faktisk også melde meg på i akkurat det.

Staten har et viktig ansvar for bygging av sykkelveier langs landets riksveier. I valgkampen i 2005 var daværende opposisjonsleder Jens Stoltenberg rimelig klar i sine uttalelser om syklistenes forhold i Oslo. Han kunngjorde at det første han ville gjøre dersom han ble statsminister, var å ta kontakt med Oslo kommune for å få fortgang i utbyggingen av gang- og sykkelveier. Så vidt vites er slik kontakt fremdeles ikke opprettet. Det er dessverre slik at vi må konstatere at den statlige aktiviteten på riksveinettet når det gjelder utbygging av sykkelveier, er lavere enn noensinne. Hva vil statsministeren gjør for å følge opp sine egne valgløfter om å få fart på sykkelveiutbyggingen i Oslo?

Statsminister Jens Stoltenberg [11:06:51]: Det er veldig bra at representanten Myhre tar opp dette spørsmålet, for jeg mener at sykkelveier er et veldig undervurdert politisk tema. Det bør ha mye større politiske oppmerksomhet.

I min barndom, eller ungdom, deltok jeg i sykkelaksjoner i Oslo. Jeg syklet rundt og ringte med ringeklokken og protesterte mot mangel på sykkelveier i Oslo. Det har jeg tenkt å begynne med igjen, for det er fortsatt skandaløse forhold for syklister her i byen.

Det som er ekstra frustrerende, er at selv om vi har penger, er det ikke mulig å bruke dem. Når man undersøker mulighetene for å bygge sykkelveier i denne byen, er det så mange byråkratiske svar og så mange mangler på planvedtak og reguleringsvedtak at det vi nå i dialog med Vegdirektoratet og Samferdselsdepartementet har satt i gang med, er å få en dialog med ikke minst Oslo kommune om å få klargjort prosjekter. Uten å lekke for mye fra den interne budsjettbehandlingen i Regjeringen, kan jeg si at jeg ønsket at vi skulle bruke mer penger så sent som i revidert. Svaret er at det ikke er mulig å bruke mer penger, fordi det ikke er klargjorte prosjekter. Der legger jeg ikke skylden på Oslo kommune eller på Statens vegvesen, jeg sier bare at jeg mener at Vegvesenet, Oslo kommune og andre bør sette seg ned og få fortgang i klargjøring, i planvedtak og i reguleringer, slik at Oslo kan bli en syklistenes by, der vi alle kan hygge oss på sykkel og – hva skal jeg si – glede oss over å sykle, glede oss over å suse nedover bakkene og svette oppover.

Peter N. Myhre (FrP) [11:08:23]: Det er likevel statens ansvar å holde tempoet oppe når det gjelder utbyggingen av de sykkelveiene som er langs riksveinettet, og som staten har ansvaret for.

Det Regjeringen faktisk har gjort, er å stoppe et stort og viktig igangværende prosjekt, nemlig Ulven–Sinsen-prosjektet, som ikke bare er en veitunnel og en masse veikryss, men også et nett av sykkelveier som skulle bygges sammen for å danne navet i selve hovedsykkelveinettet i Oslo og knytte sammen sykkelveiene langs Ring 3, Østre Aker vei, Trondheimsveien og E6. I tillegg har Riksantikvaren nå kunngjort at han på det mest bestemte vil motsette seg at vi bygger sykkelvei til friområdene på Bygdøy. Da er det jeg oppdager at vi dessverre må konstatere at statlige myndigheter selv ikke har lagt verken godviljen til eller pengene på bordet når det gjelder utvikling av sykkelveier i Oslo som er statens ansvar.

Statsminister Jens Stoltenberg [11:09:27]: For det første er det altså slik at det er bygget og bevilget penger til gang- og sykkelveier også i Oslo-området. Vi har både tall og eksempler på det. Men det skjer for sakte, både det som skal skje i kommunal regi, der kommunene har ansvaret for å bygge, og det som skjer i statlig regi – det er en kombinasjon her i byen. Jeg er minst like opptatt av dette nå som før. Jeg vil gjerne fortsette dialogen både med Vegvesenet og med Oslo kommune. Det handler dels om penger, men jeg har oppdaget at det handler mindre om penger enn jeg trodde, og mer om reguleringer og planvedtak og om å få tatt de nødvendige beslutninger, slik at vi får satset mer på sykkelveier her i byen.

Presidenten: Av hensyn til tiden begrenses antallet oppfølgingsspørsmål til to – først Inge Lønning.

Inge Lønning (H) [11:10:24]: Representanten Myhre stilte et meget presist spørsmål knyttet til et personlig løfte fra Jens Stoltenberg, men fikk svar på noe helt annet. Indirekte gav jo statsministeren dermed et svar. Det han har gjort med det han sa skulle være første prioritet, er lik ingenting.

I dagens Nationen sier hans egen samferdselsminister at «distrikta må få ein mykje større del av vegkaka». Det lover jo ikke spesielt godt når det gjelder oppfølgingen av statsministerens personlige garanti til Oslo-borgerne om akkurat sykkelveier.

Det er et gjennomgående problem i denne spørretimen, synes jeg, at statsministeren hver gang han blir konfrontert med konkrete løfter, går utenom og snakker om noe annet. Det får meg til å tro at statsministeren har tatt mål av seg til å overgå en klassisk skikkelse i norsk revykunst, nemlig den russiske ubåtkapteinen til Harald Heide-Steen jr. Er svaret på alle spørsmål mer balalaika?

Statsminister Jens Stoltenberg [11:11:36]: Svaret på det spørsmålet er nei.

Presidenten: Per Sandberg – til oppfølgingsspørsmål.

Per Sandberg (FrP) [11:11:50]: Jeg vil bare få lov til å si at det var et godt svar.

Jeg vil også gjerne følge opp det som står i dagens Nationen, der statsråd Navarsete ganske skarpt signaliserer at nå skal milliardene til vei vris. Det skal bli mindre midler til det sentrale østlandsområdet og Oslo for å løse de trafikale problemene. Det skal vris over til distriktene.

Er det slik å forstå at de framtidige rammene for bygging og vedlikehold av vei skal holdes på dagens nivå, slik at man derfor må vri innenfor de eksisterende rammene, og at vi ikke kan forvente å få et løft til veiinvesteringer verken i det sentrale østlandsområdet, i Oslo eller i resten av landet? Slik som det framgår i Nationen i dag, er situasjonen i Vesterålen den at en nå setter poteter på fylkesveien. Det er jo det som er situasjonen også med denne regjeringen, som ikke greier å ta etterslepet på 230 milliarder kr på vei og etterslepet på veivedlikehold på 15 milliarder kr, bl.a.

Statsminister Jens Stoltenberg [11:12:57]: Først vil jeg si at det er viktig å diskutere vei, og det som gjelder der, er at den vedtatte Nasjonal transportplan ligger fast, med de prosjektene som ligger der, og med den fordelingen som ligger der. Den gjelder fram til 2010 – er det vel – og så skal Regjeringen behandle en ny transportplan og legge den fram for Stortinget. Da får vi også ta stilling til både omfang og innretning av samferdselsinvesteringene. Det kommer vi tilbake til i ryddige former.

Det viktige nå er tross alt å merke seg at Fremskrittspartiet, sammen med Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, sørget for at transportplanen ble økt med i overkant av 2 milliarder kr. Det at vi fikk 2 milliarder kr mer pr. år til samferdsel, har gjort at vi nå også følger opp det, og at vi har bevilget mer til vei og mer til jernbane. Dermed har kaken blitt større til veiinvesteringer både i distriktene og i byene, men fordi det er mange viktige uløste oppgaver både i samferdselssektoren og på andre områder, trengs det åpenbart enda mer penger. Og vi skal se på mulighetene for å finne enda mer penger, da over transportplanen.

Presidenten: Vi går da til siste hovedspørsmål.

Ivar Kristiansen (H) [11:14:14]: Det ble regjeringsskifte i 2005, ikke minst med bakgrunn i klare løfter om en ny næringspolitikk og om å gi den industripolitiske verktøykasse et innhold. Og man vant oppslutning i norske industrisamfunn, hvor bl.a. Arbeiderpartiet økte sin oppslutning to til tre ganger mer enn gjennomsnittlig på landsbasis.

Så sier altså statsministeren i dag at man fortsetter å jobbe med sitt løfte – som skulle vært gjennomført innen to uker – om å innføre et industrikraftregime hvor norsk industri skulle få billigere kraft. Han gjentar påstanden i dag. Da siterer jeg fra nylig fremlagte revidert nasjonalbudsjett. Her står det:

«Regjeringen erkjenner at det innenfor rammen av EØS-avtalen i dag er svært vanskelig å innføre særnorske ordninger som gir den kraftintensive industrien fordeler (…).»

Dette står i grell kontrast til den informasjonen statsministeren gir her i dagens spørretime. Hvorfor sier man én ting i valgkamp, og gjennomfører noe annet? Hvorfor gir man slikt inntrykk, når vi har sett oppfølgingen fra august–september 2005: Meråker, Union. Velgerne i Grenlandsområdet i Telemark fikk det klare inntrykk at bare en rød-grønn regjering slapp til, skulle ervervsloven komme på plass. 1881-ansatte stemte rød-grønt. Telenor Satellite stemte rød-grønt. Ansatte på Hydro Polymers stemte rød-grønt i trygg forvisning om at man hadde en annerledes verktøykasse å rutte med.

Hvorfor er det slik at Jens Stoltenberg og de rød-grønne i valgkampen valgte å selge strikk på den måten de gjorde, i metervis?

Statsminister Jens Stoltenberg [11:16:25]: Denne regjeringen fører en aktiv næringspolitikk. Det bidrar bl.a. til at vi nå har flere mennesker i arbeid enn noen gang før, at sysselsettingen i industrien vokser, at produksjonen og verdiskapingen i industrien er rekordstor, og at det er høye investeringer i industrien. Det er jo hovedmålet på om man lykkes med næringspolitikken. Men det henger bl.a. sammen med at vi fører en ansvarlig økonomisk politikk. Det henger sammen med at vi investerer i samferdsel, vesentlig mer i veiinvestering enn Høyre noen gang var i nærheten av å tenke på i regjering. Og det henger sammen med at vi har styrket det statlige virkemiddelapparatet, ikke minst det regionale, og bl.a. fått gjeninnført lavere arbeidsgiveravgift i distriktene, som er viktig for mange områder i Norge.

Vi har en annen politikk når det gjelder statlig eierskap, som er bare en del av næringspolitikken, bl.a. ved at vi har stanset det jeg vil kalle den blinde privatiseringen den forrige regjeringen drev med, trukket tilbake salgsfullmakter og vært villige til å bruke statlig eierskap, enten det er i Nammo eller det er i Statoil-Hydro-fusjonen, for å sikre gode industrielle utviklinger og prosjekter. Vi har som eiere vedtatt nye retningslinjer for godtgjørelse til ledere i konsernet og stanset bruk av opsjoner, og vi har laget vesentlig bedre vilkår for skipsfartsnæringen, bl.a. gjennom å gjennomføre det Høyre lovet, men aldri gjennomførte – innføringen av nettolønn – og utvidet garantiordingene for verftene gjennom å utvide GIEK-ordningen. Det er veldig mye som har blitt gjort. Det har bidratt til en god utvikling i norsk industri.

Det er krevende å få på plass et industrikraftregime innenfor EØS-avtalen. Vi sa også tydelig før valget at det vi skal gjøre når det gjelder industrikraft, skal skje innenfor statsstøtteregelverket til EØS, simpelthen fordi det motsatte vil være å gjøre industrien en bjørnetjeneste, da kommer det motreaksjoner som rammer industrien veldig hardt.

Lodve Solholm hadde her teke over presidentplassen.

Ivar Kristiansen (H) [11:18:23]: Det er ikke riktig det statsministeren sier her i dag, at man sa klart og tydelig fra før valget om den motstanden man kunne risikere å møte i EUs konkurranseregelverk. Tvert imot var det klare budskap at dette er mulig å gjennomføre innenfor EØS-avtalen. Men jeg registrerer at statsministeren velger ikke å svare på spørsmålet om hvorfor man opptrer på én måte i industrisamfunn etter industrisamfunn, og så står overrasket på perrongen når eksempelvis Hydro Polymers med flere blir solgt til utlandet. Det er også flere andre eksempler, som jeg nevnte.

Omtalen av Høyre kan jeg kort komme inn på. I 2001 overtok man europatoppens høyeste rentefot, med Russland som unntak. Man overtok en ledighet på tur opp, investeringer på tur ned. Man overtok pessimisme i norsk næringsliv. Jeg synes man skulle ha et litt mer romslig omdømme av det man nå prøver å gi seg i kast med når det gjelder sine politiske motstandere.

Statsminister Jens Stoltenberg [11:19:31]: Jeg fastholder det jeg har sagt i over en time nå, nemlig at det viktigste målet på om en næringspolitikk er god eller dårlig, er om det går godt i næringslivet. Når det går godt i næringslivet, er det i hvert fall et tegn på at det er mye som er ganske bra når det gjelder næringspolitikken. Og det går godt i næringslivet. Mange er i jobb. Verdiskapingen er rekordhøy, investeringene er rekordstore, osv. Da mener jeg at når man når det viktigste målet i næringspolitikken, kan man også si at næringspolitikken i hvert fall fungerer ikke så aller verst.

Så er det mye ugjort, bl.a. skal vi investere mer i samferdsel og mer i forskning. Vi skal også utvikle de statlige virkemidlene, og vi skal jobbe for å bedre vilkårene når det gjelder kraft. Som jeg har sagt tidligere i dag, det viktigste bidraget for å sikre kraft er å sørge for at det blir mer kraft. Derfor bygger vi gasskraftverk på Mongstad, og derfor satser vi betydelig på energisparetiltak.

Presidenten: På grunn av tidspress vil presidenten tillate berre to oppfølgingsspørsmål – først Modulf Aukan.

Modulf Aukan (KrF) [11:20:53]: Eg vil tru at store delar av eigarskapsmeldinga kunne ha vore skrivne av førre regjering, og like store delar av den førre meldinga kunne ha vore ha skrivne av noverande regjering. Men på eitt område var det ein forskjell, og det var den statlege eigarskapen. Men når det gjeld gjennomføringa og den praktiske bruken av eigarskapen, viser det seg å vere liten forskjell frå førre regjering og sikkert også frå Stoltenberg si tidlegare regjering. Eg meiner ikkje å påstå at bruken av eigarskapen overfor selskap som 1881, som har vore nemnt tidlegare her i dag, og Hydro Polymers er ufornuftig. Men store delar av fagrørsla og folket elles synest no å reagere på at avstanden er uforsvarleg stor mellom det ein ser i praksis, og det mange har hatt grunn til å tru.

I høve salet av Polymers er det sagt: Statens aktive eigarskap vert ikkje utøvd i enkeltsaker. Spørsmålet til statsministeren er om han vil stadfeste at det er slik.

Statsminister Jens Stoltenberg [11:22:10]: Svaret på det spørsmålet er ja. Jeg kan godt begrunne det. Det er styret som har ansvaret i denne typen selskaper for å ta beslutninger i enkeltsaker. Derfor har vi vært tydelige og klare på det hele tiden. At et styre har et ansvar for å ta beslutninger i enkeltsaker, betyr ikke at det ikke kan være dialog med det styret. Det gjelder enten selskapet er helstatlig, halvstatlig eller helprivat. Derfor var det riktig av Børge Brende å ha dialog med styret i Norske Skog, selv om det var et helt privat selskap. Derfor er det riktig av næringsministeren å ha dialog både med Hydro og med de nye eierne av Polymers, for å bidra til at man sikrer verdiskaping og arbeidsplasser i Norge. Det er jo hele tiden det avgjørende, at vi sikrer verdiskaping, inntekter og arbeidsplasser i Norge. Der er altså resultatene gode.

Når det gjelder avstanden til den forrige regjeringens politikk, vil jeg si at målet på om en politikk er god eller dårlig, er jo ikke avstanden til den forrige regjeringens politikk. Det har aldri vært noe mål for meg i seg selv å ha størst mulig avstand. Målet er at politikken fører til gode resultater. Det er det avgjørende for om politikken er god eller dårlig.

Presidenten: Ketil Solvik-Olsen – til oppfølgingsspørsmål.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:23:28]: Når det går godt i næringslivet i dag, tar statsministeren det som et tegn på at Regjeringen gjør gode valg.

Nå går det jo litt tid fra en beslutning tas, til en ser resultatene. Det gjelder òg for næringslivet. Det som er viktig for at næringslivet også skal gå godt i morgen, er at man har forutsigbarhet til å gjøre investeringer i dag. Hydro Karmøy er i den situasjonen. De har ventet på en avklaring når det gjelder rammebetingelser for industrikraft. Selskapet vurderer milliardinvesteringer for å redde hundrevis, ja tusenvis av arbeidsplasser på Karmøy. De har gitt tydelig signal om at et system for industrikraft må være avklart nå til sommeren, for at de skal kunne ta en god beslutning.

Statsministeren har nevnt tidligere at industrien skal ha en kraftpris som er lavere enn markedspris. Men et slikt system finnes allerede i dag. Det finnes flere typer markedspris for kraft: én til husholdningene og én som går på langsiktige kontrakter. Det Hydro venter på, er løftet om at det skal komme et industrikraftregime som gir en lavere pris enn det man i dag får på markedet. Skal Hydro vente på at Regjeringen kommer med dette? Eller skal de bare forholde seg til markedet, slik statsministeren har sagt tidligere i dag?

Statsminister Jens Stoltenberg [11:24:37]: I mine tidligere svar prøvde jeg å reflektere rundt hva man mener med lavere pris eller billigere pris. Der kan man mene forskjellige ting. Jeg tror at noe av grunnen til at det blir litt diskusjon i denne debatten, er at man legger forskjellige ting i de ordene.

Det vil være i strid med EUs statsstøtteregelverk. Det er ingen som har tenkt tanken å bryte det regelverket, at vi skulle gi en lavere pris i betydningen en subsidiert pris, der vi altså skulle pålegge f.eks. Statkraft å videreføre det gamle regimet, der man altså skulle selge kraft til en pris som var subsidiert av eieren av Statkraft, nemlig staten. Men hvis man med lavere pris mener at industrien kan få en pris som er lavere enn den husholdningene betaler, er mulighetene absolutt til stede. Det har jeg prøvd å begrunne flere ganger. Da er nemlig industrien en jevn avtager og ikke bare kjøper når det er topplast eller størst etterspørsel. Fordi industrien kan inngå avtaler om forsyningssikkerhet, kan industrien på markedsmessige vilkår få en lavere pris enn husholdningene.

Presidenten: Den munnlege spørjetimen er då omme.