Stortinget - Møte torsdag den 24. mai 2007 kl. 10

Dato: 24.05.2007

Dokumenter: (Innst. S. nr. 184 (2006-2007), jf. Dokument nr. 8:37 (2006-2007))

Sak nr. 6

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Sponheim, André N. Skjelstad, Gunvald Ludvigsen og Leif Helge Kongshaug om et enklere og bedre regelverk for lokale produsenter av alkoholholdige drikkevarer (øl, vin og sider)

Talere

Votering i sak nr. 6

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hvert parti.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre foreslår presidenten at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Dette anses vedtatt.

Rune J. Skjælaaen (Sp) [12:21:17]: (ordfører for saken): Representantforslaget fra representantene Sponheim, Skjelstad, Ludvigsen og Kongshaug inneholder fire forslag. Det første går på at man skal kunne få informere om produktene sine på Internett, det andre at man skal kunne selge flasker med lokalprodusert alkoholholdig drikke, som sider. Det tredje gjelder en automatisk salgsrett gjennom polet, og det fjerde gjelder fritak for alkoholavgift for de første 4 000 literne som produseres.

Forslaget fra de nevnte fire representantene går flere skritt videre enn da Venstre hadde landbruks- og matministeren i forrige stortingsperiode. Et flertall i komiteen bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti peker i merknadene på at daværende landbruks- og matminister Lars Sponheim ikke fremmet forslag eller tok noe initiativ til at lokale produsenter også skulle få mulighet til å selge alkoholholdig drikke i egen virksomhet utover skjenking. En grunn til dette er nok at å gi en slik åpning naturligvis vil utfordre vinmonopolordningen.

Et større flertall, alle partier bortsett fra Fremskrittspartiet, understreker at det ikke er ønskelig å unnta salg av lokalt produserte produkter med over 4,75 volumprosent alkohol fra vinmonopolordningen.

Et annet flertall, regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, støtter ikke forslaget om produktopplysning på Internett for lokale produsenter. Reklameforbudet står altså fast. Alkoholloven setter grensen ved dem som driver nettbutikk med salg av alkohol, og det er altså Vinmonopolet.

Når det gjelder forslaget om rett til automatisk å få selge lokalprodusert sider på polet, understreker flertallet, alle bortsett fra Fremskrittspartiet, at ingen produkter bør unntas fra Vinmonopolets kvalitetskrav.

Så til avgiftssystemet, som er et alkoholpolitisk virkemiddel. Å unnta fra avgift de første 4 000 literne vil føre til en forskjellsbehandling. Det vil være konkurransevridende i forhold til andre alkoholholdige drikkevarer med samme alkoholinnhold og får altså ikke komiteens tilslutning.

Så til en merknad fra Fremskrittspartiet og Venstre om at Senterpartiet ikke viser særlig vilje til å tilrettelegge for småskalanæringsutvikling i distriktene knyttet til landbrukseiendommer. Jeg mener at denne påstanden faller på sin egen urimelighet. Utgangspunktet er – og det er det faktisk aksept for, og har vært aksept for – at alkohol er en vare som skal behandles annerledes enn andre varer.

Forslaget slik det foreligger fra Venstre, vil bryte med den alkoholpolitiske linjen som sikrer monopolordningen, som altså er et viktig alkoholpolitisk virkemiddel som det faktisk er stor enighet om i denne salen. Men det er altså lov å produsere alkohol og skjenke alkohol med utvidet kommunal skjenkebevilling, mens salg av flasker ikke er lov. Derfor ber flertallet, bestående av regjeringspartiene og Høyre, Regjeringen «vurdere endringer i alkoholloven der egenproduserte produkter som inneholder inntil 4,75 volumprosent kan selges i kraft av utvidet detaljomsetningsbevilling i tilknytning til produksjonsstedet på bestemte vilkår, og komme tilbake til Stortinget med eventuelle lovendringsforslag». Dette er mulig uten å utfordre vinmonopolordningen, og det vil gi produsentene en mulighet for salg som de i dag ikke har. Det er altså teknisk mulig, og det gjøres i mange sammenhenger, å avalkoholisere et produkt til en lavere alkoholprosent, og mange vil mene at produktet ville kunne presenteres på en fullgod måte med en lavere alkoholprosent.

Så er det også viktig å understreke at dersom man har en statlig tilvirkningsbevilling, kan lokale produsenter drive med engrossalg av sine produkter. Men detaljomsetning der varene har en alkoholprosent over 4,75, mener flertallet fortsatt skal skje gjennom Vinmonopolet.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [12:26:38]: Hva tidligere regjeringer har gjort, fratar ikke nye regjeringer muligheten til å kunne vedta noe annet.

Satsing på lokal produksjon av mat og drikke basert på lokale råvarer er viktig, og en riktig strategi for norsk landbruk, ikke minst sett i lys av de utfordringer norsk landbruk står overfor relatert til WTO-avtale og en globalisering hvor det blir viktigere og viktigere å gi norsk produksjon, distribusjon og servering rammevilkår som ikke fratar bøndene mulighet til å konkurrere på lik linje med det øvrige Europa.

Snur vi oss rundt og ser på hva som er vanlig praksis ellers, med gårdsturisme, småskalaproduksjon og salg, befinner Norge seg så til de grader på sidelinjen, og det er dårlige signaler Regjeringen her gir til distriktene når den ikke ønsker en slik type produksjon. Dette er viktig for å opprettholde et levende og aktivt bygdesamfunn i hele landet.

Det er også slik at dagens regelverk knyttet til produksjon, distribusjon og servering ofte er en hemsko for at produsentene skal lykkes. Ikke minst gjelder dette for lokale produsenter av alkoholholdige drikker, som møter unødvendig motstand gjennom lovverk og gjennom avgiftssystemet. Vi mener det er nødvendig med en helt annen og mer velvillig politikk hvis vi i Norge skal lykkes med å stimulere flere til lokal produksjon basert på lokale råvarer. Bonden er en selvstendig næringsdrivende, og det er viktig at gründermentaliteten får en større plass i landbruket.

Fremskrittspartiet støtter forslaget og ønsker å endre alkoholloven slik at lokale produsenter av alkoholholdige drikker med alkoholinnhold på over 4,75 pst. får tillatelse til demonstrasjonssalg og servering ved besøk i produksjonslokaler eller i tilknytning til disse.

Det vil også være viktig for å stimulere til produksjon og salg at man for lokalt produserte alkoholholdige drikkevarer får en automatisk rett til prøvesalg gjennom Vinmonopolets distribusjonsledd. Det eneste vi ikke støtter, er at dette skal skje gjennom provenynøytral omlegging av produksjonsavgiften på alkohol. Vi mener generelt at avgiftene på alkohol, en lovlig omsettelig vare, må reduseres slik at vi ikke bygger byråkrati og fremmer særbehandling av en produsent framfor en annen.

At Kristelig Folkeparti ikke støtter denne typen distriktsfremmende tiltak, er ikke noe nytt. Det er heller ikke nytt at Arbeiderpartiet og SV går imot. Men det er merkelig at Senterpartiet, som ynder å representere bonden og distriktene, gjør 180 graders vending – et dypt knefall for Arbeiderpartiet. Man glemmer sine lovnader til befolkningen.

Med dette tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag og de forslag der Fremskrittspartiet er medforslagsstiller.

Presidenten: Representanten Jan-Henrik Fredriksen har tatt opp de forslag han refererte til.

Knut Arild Hareide (KrF) [12:30:18]: Kristeleg Folkeparti sluttar seg til den gode utgreiinga som saksordføraren kom med.

Eg synest det kan vere gledeleg både for regjeringspartia og for Kristeleg Folkeparti å sjå på det som kom fram i Vårt Land 21. mai, der ein kunne lese at norsk alkoholpolitikk blir rangert høgast i ein omfattande studie. Det viser at den norske alkoholpolitikken både blir anerkjend og er veldig god.

Studien tek for seg alkoholpolitikken i dei 30 OECD-landa på fem område. Det er tilgjenge, pris, reklamereglar, reglar for alkohol i trafikken og forhold knytte til drikkesituasjonane.

Det studien stadfestar, er nettopp at det er ein klar samanheng mellom ein restriktiv alkoholpolitikk og lågare forbruk. Det viser seg at den norske modellen, trass i den kritikken som enkelte kjem med her heime, både er effektiv og er med på å redde liv.

Kristeleg Folkeparti kan derfor ikkje vere med på å støtte tiltak som er med på å hole ut den gode norske alkoholpolitikken, sjølv om intensjonen frå forslagsstillarane er gode ved at ein ønskjer å gi distrikt og landbruk betre høve for næringsutvikling. Men etter Kristeleg Folkeparti sitt syn er det viktigare og betre argument for ikkje å vere med på forslaga.

Kristeleg Folkeparti meiner at vinmonopolordninga er eit av dei viktigaste verkemidla i norsk alkoholpolitikk. Me må halde fast ved den ordninga. Me støttar derfor regjeringspartia og er med i fleirtalet i denne saka.

Gunvald Ludvigsen (V) [12:32:19]: Dagen i dag er eigentleg ein trist dag. Det er ein trist dag for De 5 vinmakeran i Tromsø, som nettopp har fått ferdig sin første produksjon av vin basert på lokale råvarer, ein trist dag for AVEC i Lakselv, som har kome langt i å utvikle høgkvalitetsvin basert på lokale bær, og for Hildurs Urterarium i Brønnøysund, som driv lokal vinproduksjon kombinert med reiselivsopplevingar.

Det er ein trist dag for siderprodusentane i Hardanger, der det kjem busslaster med turistar for å sjå på produksjonen, men som ikkje får høve til å ta med seg smaken heim. Og det er ein trist dag for dei 16 bryggeria som er trua med bøter dersom dei ikkje fjernar omtale og bilete av sine eigne produkt frå sine eigne nettsider.

Alle saman har hatt store forventningar til at Stortinget i dag skulle gjere fornuftige vedtak som ville gjere kvardagen enklare for dei, gjere det meir sannsynleg at dei kunne vidareutvikle produkta og bedriftene sine, gjennom endra rammevilkår og eit enklare regelverk.

Eg hadde faktisk tru på at vi her hadde ei sak som kunne samle brei støtte i Stortinget. Signala dei lokale produsentane har fått frå representantar frå regjeringspartia, har faktisk vore positive. Til avisa Nationen tidlegare i vår sa saksordføraren, Skjælaaen frå Senterpartiet, følgjande:

«Jeg er i utgangspunktet slett ikkje negativ til det Venstre foreslår (…) Men dette fortjener absolutt en grundig behandling. Nyskaping og innovasjon krever kanskje også et nytt regelverk på noen områder. Vi må ikkje legge unødvendige hindringar i veien for at folk i Bygde-Norge skal lykkes.»

Godt sagt, men når vi no har fasit på bordet, ser vi at regjeringspartias representantar nok ein gong gøymer seg bak ei teknokratisk grunngiving når dei vel å stemme mot fornuftige forslag heller enn å hjelpe dei som vil opp og fram, dei som vil skape noko basert på lokale råvarer, lokal historie og lokal tradisjon. Ikkje har Venstres forslag nemneverdige økonomiske konsekvensar heller.

Venstre er svært skuffa i denne saka, ikkje minst over Senterpartiet som lokalt er heilt einig med Venstre, og som har teke til orde for dei same endringane i kommunestyre og fylkesting. Senterpartiet i Sogn og Fjordane, mitt eige fylke, meiner bl.a.:

«Det bør være mulig å lage regler som er tilpasset småskala alkoholproduksjon uten at det i uforsvarlig grad reduserer formålet med norsk alkoholpolitikk.»

Men i salen i dag meiner Senterpartiet at Venstres forslag om det same vil vere brot på formålet med norsk alkoholpolitikk. Dette er dobbeltmoral i høgaste potens.

Tidlegare i denne veka blei det kjent at 16 bryggeri, dei fleste av dei små lokale bryggeria som Trondhjem Mikrobryggeri, Nøgne Ø, Kalfarets Kultur og Haandbryggeriet, blei trua med bøter dersom dei ikkje fjerna omtale og bilete av sine eigne produkt frå sine eigne nettsider. Tidlegare er det blitt kjent at slik trussel er sett fram mot siderprodusentane i Hardanger. Dette er jo «Heia-Noreg» på sitt verste. Likevel meiner fleirtalet, beståande av regjeringspartia og Kristeleg Folkeparti, at ei endring som tillèt informasjon om eigne produkt, vil «uthule reklameforbudet og bidra til en forskjellsbehandling overfor andre tilsvarende produkter». Kva slags forskjellsbehandling er det det her skulle vere snakk om? Det er det vanskeleg for meg å sjå.

Det paradoksale i situasjonen, det som verkeleg er forskjellsbehandling, er at Nettavisen og andre medium faktisk kan lage ei journalistisk dekning av påbodet og vise «de forbudte bildene» og «den forbudte omtale» utan nokon som helst slags konsekvens.

Eit anna paradoks er at det nesten er komplett umogleg å ta med seg ei flaske norskprodusert alkohol ut av landet for dei som måtte ønskje det, i alle fall om ein reiser med fly. Det finst ikkje nokon norskprodusert vin eller sider i utvalet i taxfree-butikkane, og kjøper du ei flaske på polet, blir ho teken frå deg i sikkerheitskontrollen, om du har ho med deg som handbagasje.

Føremålet med forslaget frå Venstre som vi no behandlar, er ei forståing av at satsing på lokal produksjon av mat og drikke basert på lokale råvarer vil vere ein viktig og avgjerande bidragsytar for framtida for norsk landbruk og reiselivsnæring, og ikkje minst for levande og aktive bygdesamfunn i heile landet. Vi høyrer stadig at dette også er viktig for regjeringspartia, i alle fall i festtalane deira. Men når det kjem til den harde verkelegheita, blir forslag som kunne bidra til å nå desse måla, stadig stemde ned av dei same partia – slik også i dag, dessverre.

Eg tek til slutt opp forslaga frå Venstre i innstillinga.

Carl I. Hagen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Gunvald Ludvigsen har tatt opp de forslag han refererte til.

Statsråd Sylvia Brustad [12:37:50]: La meg starte med å påpeke at dagens regulering av dette i alkoholloven sist ble endret i 2003. En innførte da en regel som åpner for at kommunal skjenkebevilling kan utvides til også å gjelde tilvirkning av alkoholholdig drikk som ikke er brennevin. Denne revisjonen ble foretatt nettopp for å gjøre det enklere for de lokale produsentene å få tilvirkningstillatelse samt å gjøre det mulig å skjenke slike produkter i egen virksomhet. Videre var tanken bak endringen å fremme forholdet mellom mat, drikke og turisme og det potensialet som ligger i kombinasjonen lokale tradisjoner og næringsutvikling.

Jeg vil også påpeke på generell basis at det kan medføre EØS-rettslige utfordringer å favorisere norske lokale produkter framfor produkter fra andre EØS-land.

Jeg vil understreke hvor viktig det er at alle våre alkoholpolitiske virkemidler blir sett på som en helhet. De er tilpasset hverandre for å gi en best mulig effekt, slik at færrest mulig får et problematisk forhold til alkohol. Hvis vi går inn og endrer på ett av disse virkemidlene, risikerer vi også at den samlede effekten vil synke. Derfor finner jeg det problematisk å endre f.eks. avgiftssystemet for alkoholholdig drikk slik at det innføres avgiftsfrihet på produksjon av alkoholholdig drikk opp til de foreslåtte 4 000 liter. Dette er som kjent i hovedsak finansministerens område, men jeg vil allikevel kort kommentere det. En slik endring av avgiftssystemet kan, som nevnt, bidra til å minske effekten av den totale alkoholpolitikken. Videre viser forskning oss veldig klart at lavere pris fører til økt forbruk av alkoholholdig drikk. Jeg mener derfor, i likhet med flere talere her i dag, at det vil være feil signal å senke avgiften på enkelte former for alkoholholdig drikk, fordi dette kan medføre lavere utsalgspris på produktene.

I alkoholloven er det som kjent et absolutt forbud mot reklame, med noen få svært begrensede unntak. Blant annet er det tillatt at detaljister med nettbaserte utsalg kan gi produkt- og prisopplysninger pr. Internett, så langt det er nødvendig for at salg kan gjennomføres i lovlige kanaler. Utover dette ønsker ikke jeg og Regjeringen å åpne for at produktinformasjon om alkoholholdig drikk kan legges ut på nettet. Jeg kan ikke se at innehavere av skjenkebevilling eller salgsbevilling som gjelder for et fysisk sted, har samme behov for å oppgi pris- og produktinformasjon på Internett som det et nettbasert utsalg har. La meg også minne om at Stortinget senest ved behandlingen av Ot.prp. nr. 86 for 2003–2004 gav sin tilslutning til at det er viktig å holde fast ved et strengt, medienøytralt reklameforbud.

Vinmonopolordninga er, som flere har sagt, et av våre sterkeste og viktigste alkoholpolitiske virkemidler. Vi arbeider derfor kontinuerlig for å opprettholde støtten for dette i befolkninga. I den forbindelse bad jeg, som flere kjenner til, Vinmonopolet om å utrede mulighetene for å få en mer lik geografisk tilgjengelighet, ved å se på ulike modeller for å bedre butikkdekninga i distriktene. Begrunnelsen er at jevnere geografisk tilgjengelighet vil bidra til å sikre oppslutninga og legitimiteten i befolkninga for en ordning som er viktig for å redusere forbruk og skadeomfang av alkohol. Denne utredninga ble overlevert til meg for kort tid siden. Jeg synes det er mange bra forslag der. Vi vurderer dem nå og vil komme tilbake til Stortinget med forslag til oppfølging av dette.

Når det så gjelder forslaget om å åpne for at lokalt produserte produkter skal få direkte innpass i Vinmonopolets vareutvalg, mener jeg at en på den måten risikerer å svekke den gode produktkvaliteten som Vinmonopolet er kjent for. Denne kvaliteten oppnår en ved at alle produkter må gjennom kvalitetstesting før de tas inn i produktutvalget. Utover disse kravene til kvalitet kan enhver som har rett til å drive engrossalg, søke om å få sine produkter inntatt i Vinmonopolets produktutvalg. Det er ikke aktuelt å gå bort fra de kvalitetskravene som Vinmonopolet stiller til sine produkter. Det mener jeg er et av Vinmonopolets viktigste kjennetegn. Dersom kvaliteten svekkes, kan det medføre at befolkningas støtte til monopolordninga blir svekket. Det ønsker vi ikke.

Når det er sagt, ønsker også Regjeringen å støtte opp om lokal produksjon av mat og drikke basert på lokale råvarer. Jeg er enig med flertallet i helse- og omsorgskomiteen, som ber oss om å se på muligheten for at lokale produsenter i tillegg til å skjenke sin selvproduserte drikke også skal få muligheten til å selge den, forutsatt at produktet inneholder under 4,8 volumprosent alkohol. Det er et forslag jeg ønsker å se nærmere på og komme tilbake til Stortinget med.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [12:43:13]: Statsråden snakker om problematikk som går på at et slikt lovverk som vi i dag behandler, vil være i strid med EØS- og EU-regelverket. Det oppfatter jeg som noe forunderlig, så lenge disse ordningene allerede er innført i samtlige EØS- og EU-land. Kan statsråden utdype litt hva disse problemene vil gå ut på, så lenge disse ordningene er innført i samtlige andre land?

Statsråd Sylvia Brustad [12:43:51]: For det første sa jeg at det kan være problematiske sider i forholdet til EØS-regelverket. Det går på det forhold eventuelt å skulle favorisere norske produkter, det går på det som ligger i forslaget om eventuelt å ta dette inn i Vinmonopolets ordninger, som kan være problematisk, og det går bl.a. på det med reklameforbud, eller om en skal tillate reklame. Alt dette er ting som til sammen kan gi utfordringer knyttet til EØS. Det er en sak i seg selv. Men det viktigste sett fra Regjeringas synspunkt er at summen av de forslagene som her er fremmet, vil, slik vi ser det, være med på ikke å minske utfordringene knyttet til alkoholbruk i Norge, men å øke problemene og øke utfordringene. Det ønsker ikke Regjeringa.

Gunvald Ludvigsen (V) [12:44:50]: Eg noterte at statsråden snakka om kvalitet, og der er vi som har fremma forslaget, heilt einige. Men det er på ein måte ikkje det som er poenget her. Vi snakkar eigentleg om ei lita oppmjuking av alkohollova. Det er det som er bakgrunnen for forslaget vårt. Vi trur ikkje det vil påverke alkoholforbruket i negativ lei. Derimot vil forslaget styrkje busetjinga i distrikta. Og når ein veg fordelar og ulemper i denne saka, meiner vi at reknestykket kjem i pluss.

Så mitt spørsmål til statsråden er: Korfor er Regjeringa så negativ til Venstre sitt forslag, som kan vere stimulerande for kreativiteten til dei som driv i norsk landbruk, og som kan vere eit bidrag til ei næring som slit i motgang?

Statsråd Sylvia Brustad [12:45:49]: Jeg er helt enig i at det ligger et potensial i å satse på lokalbasert mat, drikke og tradisjon. Det er mye å hente der. Det er en av grunnene til at en vil myke opp regelverket når det gjelder tillatelse til å lage en del drikke, og også til å servere det. Jeg har i dag varslet at Regjeringa er innstilt på å se på om en del lokale produsenter også kan selge noen produkter med under 4,8 volumprosent alkohol. Så det går ikke an å si at Regjeringa ikke er for kreativitet og for å utnytte disse mulighetene.

Men det som representanten Ludvigsen kaller «ei lita oppmjuking» i de forslagene som her er fremmet, ser vi på en annen måte. Alt henger sammen med alt, som Gro Harlem Brundtland har sagt i en annen sammenheng. Det er bare det at det som kalles en liten oppmyking, i sum, sammen med mange forslag, blir en stor oppmykning i feil retning, slik vi ser det. Vi mener at det er så store utfordringer nå knyttet til alkoholbruk i Norge at ting som gjør at dette går i feil retning, vil vi ikke anbefale.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Rune J. Skjælaaen (Sp) [12:47:17]: Jeg tar ordet fordi representanten Ludvigsen fra Venstre går så voldsomt ut mot Senterpartiet. Han siterer meg fra Nationen. Det er helt korrekt: Jeg var slett ikke negativ til denne saken i utgangspunktet. Jeg lovet å arbeide med saken, og det har jeg virkelig gjort. Etter hvert som en arbeider med saken, ser en at en støter på utfordringer der kryssende interesser blir stilt opp mot hverandre. I Senterpartiet mener vi at det å ha en vinmonopolordning er svært viktig, og at veldig mange tiltak eller forslag som kommer og truer den, skal vi virkelig være på vakt mot. Så imøtekommer vi faktisk representantene et skritt på veien, nemlig ved å si at vi ber Regjeringen vurdere disse forslagene, og statsråden har sagt at det vil hun gjøre. En kan muligens få lov til å selge lokalprodusert drikke under 4,8 pst., altså der man kan avalkoholisere en sider.

Så er det verdt å merke seg at det finnes lokalprodusert vin og sider i dag på Vinmonopolet som har bestått prøven kvalitetsmessig, og som kundene faktisk ønsker. Jeg synes det er flott at lokalproduserte varer på denne måten kan få plass i Vinmonopolets sortiment, som det heter.

Så vil jo ikke jeg at det er denne type alkoholsalg som skal redde norsk landbruk. Det er andre tiltak som skal til for å sikre det norske landbruket på en god måte.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

(Votering, se side 3106)

Votering i sak nr. 6

Presidenten: Under debatten er det satt frem fem forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Jan-Henrik Fredriksen på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre

  • forslag nr. 2, fra Jan-Henrik Fredriksen på vegne av Fremskrittspartiet og Venstre

  • forslag nr. 3, fra Jan-Henrik Fredriksen på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslagene nr. 4 og 5, fra Gunvald Ludvigsen på vegne av Venstre

Det voteres først over forslag nr. 5, fra Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber Regjeringen snarest og senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2007 fremme endringer i avgiftssystemet gjennom en provenynøytral omlegging av produksjonsavgiften på alkohol (alkoholavgiften) som medfører at de første 4 000 literne som produseres årlig, er avgiftsfrie, mens produksjon utover et slikt volum får høyere avgifter enn i dag.»

Votering:Forslaget fra Venstre ble med 86 mot 10 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 13.01.40)

Presidenten: Det vil så bli votert over forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber Regjeringen snarest og senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2007 fremme nødvendige endringer i alkoholloven som tillater demonstrasjonssalg og servering ved besøk i produksjonslokaler eller i tilknytning til disse gi nødvendig skjenkebevilling.»

Votering:Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 80 mot 18 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 13.01.58)

Presidenten: Det vil så bli votert over forslag nr. 4, fra Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber Regjeringen snarest og senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2007 fremme nødvendige endringer i alkoholloven som tillater demonstrasjonssalg og servering ved besøk i produksjonslokaler eller i tilknytning til disse gi nødvendig skjenkebevilling, begrenset til 1 liter alkoholholdig drikke per person ved salg over disk.»

Presidenten antar at Fremskrittspartiet nå ønsker å støtte dette forslaget subsidiært.

Votering:Forslaget fra Venstre ble med 73 mot 25 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 13.02.26)

Presidenten: Det vil så bli votert over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber Regjeringen snarest og senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2007 fremme forslag som innebærer at lokalt produserte alkoholholdige drikkevarer med et alkoholinnhold over 4,75 volumprosent får en automatisk rett til prøvesalg gjennom Vinmonopolets distribusjonsledd.»

Votering:Forslaget fra Fremskrittspartiet og Venstre ble med 73 mot 25 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 13.02.46)

Presidenten: Det vil så bli votert over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber Regjeringen snarest og senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2007 fremme nødvendige endringer i alkoholloven som tillater lokale produsenter av alkoholholdige drikker å informere om produktene sine på egne internettsider, slik Vinmonopolet i dag har adgang til.»

Votering:Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre ble med 60 mot 38 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 13.03.03)Komiteen hadde innstilt:

Dokument nr. 8:37 (2006-2007) – representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Sponheim, André N. Skjelstad, Gunvald Ludvigsen og Leif Helge Kongshaug om et enklere og bedre regelverk for lokale produsenter av alkoholholdige drikkevarer (øl, vin og sider) – vedlegges protokollen.

Votering:Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.