Anne Margrethe Larsen (V) [13:58:09]: (ordfører for saken): EFTA-parlamentarikerkomiteens oppgave er å drøfte EFTA-samarbeidets og EØS-avtalens utvikling og andre europapolitiske emner. Den skal dessuten virke som et konsultativt organ overfor EFTAs ministerråd. I forbindelse med de to EFTA-ministermøtene i året avholdes et eget møte mellom parlamentarikerne og regjeringsmedlemmer fra EFTA-statene. Det avholdes også et eget møte mellom parlamentarikerne og EFTAs konsultative komite for arbeidslivets parter.

EØS-parlamentarikerkomiteen skal ved dialog og debatt bidra til en bedre forståelse mellom EU- og EFTA-statene. Komiteen kan gi uttrykk for sine synspunkter i form av rapporter eller resolusjoner. I hvert møte drøftes EØS-avtalens utvikling og oppfølging av tidligere vedtatte resolusjoner.

Jeg vil poengtere at det er viktig for Norge å bruke alle tilgjengelige arenaer for å utnytte mulighetene som EØS-avtalen gir. Den parlamentariske dimensjonen blir her stadig viktigere.

Jeg vil videre peke på Stortingets behandling av St.meld. nr. 23 for 2005-2006, Om gjennomføring av europapolitikken. Det tas her til orde for økt åpenhet for å fremme mer debatt om viktige EØS-saker i Norge. Dette gjelder også i forhold til vår parlamentariske kontakt inn mot EFTA, EØS og EU. Økt åpenhet på dette området kan bidra til mer debatt og engasjement om norsk europapolitikk.

Arbeidet som gjøres i den felles EØS-parlamentarikerkomite, er et viktig grunnlag for reell politisk dialog mellom folkevalgte i Norge og i EU. Vi har grunn til å være tilfreds med at arbeidet i EØS-parlamentarikerkomiteen i stadig sterkere grad fokuserer på aktuelle politiske spørsmål for de berørte land. Herunder kan eksempelvis nevnes nordområdepolitikken, der norsk nordområdesatsing er blitt profilert og satt i sammenheng med EUs politikk for den nordlige dimensjon.

Til slutt vil jeg poengtere at EU er i utvikling, og et viktig trekk er at Europaparlamentets innflytelse på utformingen av nytt EU- og EØS-regelverk øker. Parlamentet har en åpen beslutningsprosess som potensielt styrker Norges muligheter for innsikt og bidrag til utformingen av nye rettsakter. Dette er imidlertid avhengig av en mer offensiv og koordinert innsats fra Norges side. Jeg vil derfor understreke betydningen av å styrke Stortingets parlamentariske kontakt inn mot EU-systemet generelt, herunder især Europaparlamentet. Dette kan bidra til å sikre tidlig påvirkningsmuligheter og økt innsikt i saker som berører viktige norske interesser.

Svein Roald Hansen (A) [14:01:22]: Jeg synes det er naturlig å knytte noen merknader til årsrapporten, først og fremst til arbeidet i den felles EØS-parlamentarikerkomiteen. Denne komiteen er én av flere kontaktpunkter mellom Stortinget og Europaparlamentet. Betydningen av denne kontakten øker etter hvert som Europaparlamentets innflytelse vokser, slik komiteen peker på i sin innstilling.

I den redegjørelsen vi nettopp hadde, pekte utenriksministeren på den bredere politiske utvikling som skjer mellom våre naboland innenfor EU-samarbeidet. Europaparlamentet spiller en stadig mer aktiv rolle også på dette området. En sterkere kontakt med Europaparlamentet er viktig i forhold til enkeltsaker som vil gjelde i det indre marked eller Schengen-samarbeidet, men også viktig for vår evne til å koble oss på denne bredere politiske utviklingen i EU-samarbeidet. Dette blir den tredje stolpen i våre anstrengelser for å bøte på det et fullverdig medlemskap ville gitt oss av muligheter.

Betydningen av styrket kontakt med Europaparlamentet ble også framhevet i innstillingen til St.meld. nr. 23 for 2005-2006 Om gjennomføringen av europapolitikken. Det må skje på flere måter, også ved at andre komiteer enn EØS-parlamentarikerkomiteen og utenrikskomiteen knytter kontakter med kollegene i Brussel.

Jeg regner med at arbeidet med å følge opp de tiltak som det var tverrpolitisk enighet om under behandlingen av europameldingen, er godt i gang. Det gjelder styrkingen av Stortingets kapasitet til å arbeide med EU- og EØS-saker, partigruppenes kapasitet til å arbeide med dette og det å sende en fast, årlig, skal vi kalle det opplæringsdelegasjon av representanter i to eller tre uker til Brussel for å gjøre seg mer kjent med det omfattende samarbeidet vi har med EU, slik vi lenge har gjort når det gjelder FN, i New York.

I EØS-parlamentarikerkomiteen får vi mulighet til å følge utviklingen i EØS-samarbeidet, noe som er vår hovedoppgave. Men vi arbeider også med store og viktige saker, som Grønnboka om EUs maritime politikk og Grønnboka om energi. I møtet i Norge i fjor satte vi nordområdene på dagsordenen – et tema som førte til en deltakelse fra Europaparlamentets side som var gledelig bred. Men det kan ikke stikkes under stol at interessen for EØS-parlamentarikerkomiteen blant Europaparlamentets medlemmer, er høyst varierende.

Delegasjonens leder, Diana Wallis fra Storbritannia, har gjennom mange år lagt ned et stort og engasjert arbeid i denne komiteen. Men selv hennes engasjement har dessverre ikke maktet å vekke tilsvarende interesse hos hennes kolleger.

Det er tegn på to ting: Det ene er det gledelige, at EØS-avtalen fungerer godt – og ting som fungerer, får sjelden stor oppmerksomhet. Det andre, og mer bekymringsfulle, er at Europaparlamentets dagsorden er fylt med mange og viktige saker som opptar de 27 landene i EU-samarbeidet. Da blir det vanskeligere å få oppmerksomhet for et land som selv har valgt å stå utenfor det normale og løpende arbeidet i dette parlamentet.

Men det understreker bare behovet for at vi legger oss i selen, eller for å bruke utenriksministerens ord, står opp tidligere og legger oss senere, for å styrke kontakten mellom Stortinget og Europaparlamentet, og sørger for at de kontaktpunktene vi har og greier å skape, samordnes best mulig.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.