Vidar Bjørnstad (A) [18:01:18]:(ordfører for saken): EØS-avtalen er Norges viktigste tilknytningsforhold til EU, og har bl.a. sikret norsk næringsliv adgang til EUs indre marked siden 1994. EØS-avtalen har fungert godt. Det er avgjørende for Norge at EUs utvidelse også følges av en utvidelse av EØS til nye medlemsland, sist nå Romania og Bulgaria. Bare slik vil man kunne videreføre utviklingen av et felles regelverk for EU og EØS og hindre mulige nye handelsbarrierer. Hovedspørsmålet i forhandlingene dreide seg om finansielle bidrag til sosial og økonomisk utjevning og markedsadgang for fisk og fiskeprodukter.

Vi har registrert at forhandlingene var krevende, da EUs krav var likebehandling av finansielle bidrag i forhold til forrige utvidelsesrunde, og Romania og Bulgaria kom på den andre siden av forhandlingsbordet sammen med EU. Det understreker et poeng som også ble påpekt av utenriksministeren i hans redegjørelse forrige mandag, at medlemslandenes interesser hver for seg har avgjørende betydning for EUs posisjon.

Norge vil med den foreliggende avtalen bidra vesentlig til økonomisk og sosial utvikling i Bulgaria og i Romania, to av de fattigste landene i Europa. Samtidig har vi fått et godt resultat når det gjelder markedsadgang for norsk fisk og fiskeprodukter, og samtidig avvikling av flere tekniske vilkår for eksporten til EU.

Komiteen er spesielt fornøyd med at halvparten av midlene til sosial og økonomisk utjevning skal gå til bilaterale samarbeidsprogram med Bulgaria og Romania, som vil bli direkte forvaltet av Norge, og forutsetter samarbeidsprosjekter med norske aktører innenfor prioriterte områder som angitt i proposisjonen. Det er nettopp slike prosjekter som kan bygge varige forbindelseslinjer mellom våre land. Det kan gjelde både privat og offentlig sektor, institusjoner, arbeidslivets parter og frivillige organisasjoner.

Etter bortfall av tidligere Øst-Europa-midler ved forrige utvidelse og finansielle bidrag i den sammenheng, har finansiering for å muliggjøre deltakelse fra norske aktører i et utvidet EØS, vært sterkt etterspurt.

Jeg er spesielt fornøyd med at Regjeringen legger vekt på mulig deltakelse fra arbeidslivets parter i samarbeidsprosjekter, og viser her til hele fagområdet, sosial dimensjon og sosial dialog i EU og EØS-området, men det gjelder også andre frivillige organisasjoner.

Jeg er kjent med at utenriksministeren har fått en samlet henvendelse fra arbeidslivets parter i Norge, som nå ber om at man ser på muligheter for å styrke denne muligheten innenfor de landene som var med i den forrige utvidelsesprosessen, men det er en sak vi må ta i en annen sammenheng.

Komiteen ber avslutningsvis om at Regjeringen også evaluerer disse samarbeidsordningene etter avtaleperiodens slutt. Med dagens vedtak her i Stortinget får vi på plass en avtale om et utvidet EØS, som omfatter alle landene i EU, og slik viderefører vi en godt fungerende EØS-avtale av avgjørende betydning for norske interesser.

Morten Høglund (FrP) [18:04:55]: Jeg vil slutte meg til det som saksordføreren sier. Jeg vil også fra vår side gi honnør til Regjeringen for innretningen på finansieringsmekanismen, som vi nå føler har fått en mye bedre og aktiv form enn det vi har hatt tidligere. Det at vi nå, på en kanskje bedre måte, kan bringe norske miljøer inn i disse bilaterale samarbeidsprogrammene, synes vi er viktig. Det var en viss frustrasjon over det i de forrige regimene. Det er store summer det er snakk om, og vi mener at vi bør ha en mer direkte inngripen i det, som vi nå forstår at vi får.

Jeg vil også at vi tar med oss det vi nå har lært, i framtidige forhandlinger, enten når eksisterende avtaler skal reforhandles, eller når det kommer nye land til. Vi mener at vi må forsøke å prioritere land der behovet er størst. Det er ingen tvil om at det er store behov i Bulgaria og i Romania, men det kan være land som har nytt godt av våre finansielle bidrag over lang tid, og hvor behovene kanskje ikke er så store lenger. Det kan også om noen år gjelde for noen av de ti landene som vi tok inn i forrige runde, slik at vi hele tiden oppdaterer dette og målretter det mye mer. Da tror vi at dette kanskje kan få den støtten man trenger å ha for denne type finansielle bidrag, som dessverre, kanskje, ser ut til å ha kommet for å bli, i hvert fall i en viss periode framover.

Finn Martin Vallersnes (H) [18:06:40]: La meg først slutte meg til de innledende bemerkninger fra saksordføreren.

Jeg er veldig tilfreds med at vi har en enstemmighet i saken. Det er også et uttrykk for den brede støtten til resultatet. Jeg har lyst til å si at det er nok mange som er oppmerksomme på at disse ordningene er kostbare, men det må veies opp mot hvor viktige de er for oss – og ikke minst for Romania og Bulgaria. Med så stor andel av markedet beliggende innen EU, innser vi alle nødvendigheten og viktigheten av å inngå den type avtaler.

Det har vært en del oppmerksomhet omkring selve prosessen, og det er jo mulig det blir flere prosesser og nye forhandlinger i fremtiden. Vi hadde håpet at de forskjellige rundene man har hatt om denne type avtaler, etter hvert ville gitt oss noen – hva skal vi si – kriterier, parametrer, grunnlag for hvordan man faktisk konstruerer og beregner beløpene og ordningene. Jeg har inntrykk av at det har vært vanskelig. Det er mulig at utenriksministeren mener at man har kommet noe nærmere det etter denne forhandlingsrunden enn man var tidligere, men det er en av grunnene til at vi er særlig positive til at man i de felles merknadene også anmoder Regjeringen om å foreta en evaluering når avtaleperioden er ute. Det tror jeg kan være verdifullt, delvis for å se om innretningen har vært nyttig, men også generelt sett for å se om man har oppnådd et forventet positivt resultat i forhold til tilskuddsordningenes omfang.

La meg avslutningsvis bare nevne en liten sak som har noe med dette å gjøre. Det er vedrørende utdanningstillatelse for studenter fra Romania og Bulgaria. Siden disse forhandlingene har tatt lengre tid enn antatt, og alle landene i EU/EØS må sluttbehandle avtalen, vil den neppe tre i kraft før et godt stykke ut på høsten. Det har vi forstått fører til problemer for noen ganske få rumenske og bulgarske borgere som har lagt opp til å ta utdanning i Norge, f.eks. på videregående skoler. UDI kan pr. i dag ikke forskjellsbehandle søknader fra rumenske og bulgarske statsborgere siden det ikke er noe formelt nytt juridisk grunnlag før avtalen iverksettes. Det medfører at enkelte vil tape ett års utdanning, til tross for at avtalen etter alle solemerker vil være i havn et par måneder etter skolestart i høst. Høyres gruppe ved parlamentarisk leder har derfor sendt et brev til arbeids- og inkluderingsministeren og bedt om å få vurdert om det er mulig å gi en instruks, slik at rumenske og bulgarske statsborgere kan få oppholdstillatelse for utdanning, i tråd med de rettighetene de vil få som EØS-medlemmer når de øvrige landenes behandlinger er ferdig.

Alf Ivar Samuelsen (Sp) [18:10:13]: De forhandlingene som Regjeringen har ført med EU, er av stor prinsipiell og økonomisk betydning for sjømatnæringen og lokalsamfunnene langs kysten.

Vi vet at selv om hovedspørsmålet i forhandlingene var de finansielle ordningene, har mye av det problematiske i forhandlingene knyttet seg til kompensasjon for tapt frihandel. Norge har gjennom bilaterale avtaler hatt full toll- og kvotefri markedsadgang for bl.a. sjømatprodukter til Bulgaria og Romania. Samtidig har EUs urettmessige antidumpingtoll og hindringer for norsk sjømat i det indre markedet begrenset norsk eksport av disse varene. Det siste problemet er ikke løst. Men EØS-avtalens protokoll 9 har ikke hatt tollettelser for laks, makrell, sild, reker, kamskjell og sjøkreps. Dette har vi nå fått endret.

Jeg vil benytte anledningen til å berømme den linjen Regjeringen har holdt i disse viktige forhandlingene. Stortingsproposisjonen viser tydelig at Regjeringen har ført en aktiv europapolitikk også på dette området. Til tross for at EU ikke har villet koble det finansielle bidraget og kompensasjonsforhandlingene, har Regjeringen stått på sitt, og det har virket.

Regelverket i Verdens handelsorganisasjon garanterer at tredjeland ikke skal komme dårligere ut av at nye land blir medlemmer av en regional handelsavtale. Det betyr at EU måtte gi Norge kompensasjon i form av bedret markedsadgang til unionen da Romania og Bulgaria ble innlemmet i det indre markedet, og det ble satt en strek over Norges frihandelsavtale med disse landene. EU var forpliktet til å forhandle med Norge for å kompensere for tapt markedsadgang – både dagens adgang og den framtidige.

Vi har fått til kompensasjon i form av en bedret og mer ryddig markedsadgang til hele EUs indre marked for viktige sjømatprodukter. Dette var verdt både at EU i kampens hete suspenderte EØS-avtalen, og at vi godtok en finansiell støtte på det nivå som vi til slutt aksepterte.

For Senterpartiet var det avgjørende at vi fikk sikret varige løsninger for tapt markedsadgang for sjømat, ikke minst fordi det var en rekke uavklarte saker for norsk fiskerinæring i forbindelse med siste utvidelse. For næringen har den direkte kompensasjon i form av økning i tollfrie kvoter stor verdi – 17 900 tonn, herunder 25 pst. økning for reker. Dessverre gjelder den bare fram til 2009. Men det er en god start. Tilsvarende var kvoter på sild og makrell fra 2004 knyttet til «industriell bearbeiding», noe som hindret forhandlere som ikke selv bearbeider fisken, i å handle. Det medfører tyngre byråkrati og utgjør et teknisk handelshinder. Dette er nå fjernet.

EU har forpliktet seg til å harmonisere opprinnelsesregelverket i handel med fisk mellom EU og Norge, jf. de strenge reglene fra Fiskebrevet av 1973. Partene har nå forpliktet seg til å komme sammen for å forhandle om dette innen utgangen av 2007.

En kommentar mot slutten av denne delen av innlegget: Importtoll på foredlede produkter av sild og makrell har gjort at det i praksis er umulig å satse på EU som marked for norske aktører. Forbrukerferdige produkter har møtt tollsatser på 20–25 pst. De nye tollfrie kvotene vil være til stor hjelp for en svekket foredlingsindustri.

Det har for oss vært av stor viktighet at vi har fått brev fra næringen som anerkjenner det arbeidet som er gjort i Regjeringen. Vi har fulgt dette arbeidet tett, og det har båret frukter. Men la meg samtidig få lov til å ta et sideblikk på en annen del av den samme problematikken.

Jeg vil på Senterpartiets vegne si at vi ser positivt på EUs og EØS’ utvidelse med Romania og Bulgaria når disse landene ønsket det. Dette er fattige land i Europa, og vi ser det som viktig at vi bidrar til å redusere de økonomiske forskjellene mellom disse landene og resten av EU.

Det har i løpet av forhandlingene blitt fokusert i media på at EU frøs EØS-forhandlingene midlertidig på grunn av Norges manglende vilje til å betale støtte til de nye medlemslandene. I media har det vært gitt inntrykk av at det fra Norges side har vært en uvillighet – ja, til og med gjerrighet – mot å bidra til å finansiere utviklingen av de nye og finansielt fattige landene som nå har blitt med i EU. Dette er ikke sant. EU har valgt å kalle det finansielle bidraget for medlemsavgift. Dette har bidratt til å tilsløre den andre delen av forhandlingene, som min partifelle Lars Peder Brekk tok opp i sitt innlegg i Odelstinget.

Informasjon som vi har fått fra ulike norske aktører, deriblant Verdens Naturfond, som har jobbet aktivt i Øst-Europa, gav inntrykk av at finansieringsordningene gjennom EU-kommisjonen var lite effektive og til dels i strid med EUs nye miljøkrav. Derfor er Senterpartiet svært godt fornøyd med at nesten halvparten av finansieringen går gjennom bilaterale ordninger, med fokus på miljø og bærekraftige sertifiseringsordninger, og at denne finansieringsordningen administreres fra Norge.

Senterpartiet er også fornøyd med at opptil 90 pst. av den bilaterale støtten kan gå i regi av frivillige organisasjoner og arbeidslivets parter. Dette er viktig for Senterpartiet. Vi ser fram til og håper at norske nasjonale aktører vil bidra til revitalisering av landbruksdistrikter, sikring av tradisjonell kunnskap og langsiktig miljøplanlegging som viktige element i et slikt samarbeid.

Senterpartiet er avslutningsvis også godt fornøyd med at finansieringsordningene er møtt med krav om styring, revisjon og økt kontroll med midlene. Vi håper dermed at vi kan få et sammenlikningsgrunnlag mellom den støtte som betales via EU-kommisjonen, og de bilaterale ordningene, og at vi får mest mulig utvikling av Romania og Bulgaria for de bidrag som Norge skal yte.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2

Presidenten vil foreslå at sakene nr. 3 og 4 behandles under ett.

– Det anses vedtatt.