Presidenten: Etter ønske frå transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten foreslå at det blir gjeve høve til fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av Regjeringa, innanfor den fordelte taletida.

Vidare vil presidenten foreslå at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er å sjå på som vedteke.

Irene Johansen (A) [20:10:55]: (ordfører for saken): Innstillingen fra komiteen i denne saken fremmes av alle partier med unntak av Fremskrittspartiet, som jeg regner med fremmer sine egne synspunkter og forslag i saken.

Komiteens flertall hadde i behandlingen av St.prp. nr. 1 for 2005-2006 følgende merknad:

«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er kjent med at Østfold fylkeskommune i sitt vedtak til høringsuttalelse til Nasjonal transportplan og handlingsprogram våren 2005, ba om at Østfoldpakka fase 1 revideres i 2006. Flertallet støtter en slik revisjon og ber om at Regjeringen følger opp dette. Det er i denne sammenheng ønskelig at det kan legges opp til mest mulig kontinuerlig utbygging av E18.»

Jeg er glad for at Regjeringen har fulgt opp dette i den saken som skal behandles her i dag. Det er et stort lokalt engasjement fra kommuner og fylkeskommunen i Østfold for å få gjennomført Østfoldpakka fase 1 og 2 slik denne pakken ble vedtatt i forbindelse med St.prp. nr. 26 for 1999-2000, og senere behandlinger av flere andre stortingsproposisjoner og stortingsmeldinger.

Hovedelementene i Østfoldpakka fase 1 er utbyggingen av firefelts motorvei på E6 og E18, og videre utbygging av dobbeltsporet jernbane fra Moss og sørover. Fase 1 er under gjennomføring, og E6 ferdigstilles neste år, men det er fortsatt mye som gjenstår på E18 og jernbanen før begge deler er fullt bygd ut.

Regjeringen har støttet det lokale engasjementet og har i samarbeid med fylkeskommunen og kommunene jobbet fram det opplegget som legges fram til behandling i dag. Opplegget innebærer en framskynding av anleggsstart på utbyggingen av veiprosjektet E18 parsellen Krosby–Knapstad i Østfold, i forhold til opprinnelig planlagt i NTP. Dermed kan nye 8 km firefeltsvei på E18 gjennom Østfold åpnes for trafikk i løpet av sommeren 2008.

For å få til dette har fylkestinget godtatt å frafalle kravet om at staten skal dekke 50 pst. av de samlede utbyggingskostnadene for E6 og E18, medregnet den norske delen av Svinesundsforbindelsen, og akseptert at innkrevingsperioden forlenges til 20 år både på E6 og E18, med en økning av bompengetakstene på E18 med 25 pst. fra 2010. Videreføringen gjøres også uten at staten har forpliktet seg til en sluttdato for hele E18-utbyggingen, slik fylkeskommunen opprinnelig ønsket.

Med dette er det vist stor lokal vilje til å bidra for å få E18 utbygd. E18 er hovedferdselsåren for dem som bor i den regionen, og det er hovedferdselsåren mellom hovedstedene i Sverige og Norge. Innbyggerne her er levende opptatt av å skape tilvekst i regionen gjennom gode kommunikasjoner og tilrettelegging for næringsutvikling og regionalutvikling, og har bl.a. etablert et felles Interreg-prosjekt med støtte fra EU for å jobbe med dette. Denne saken har derfor vært fulgt med stor interesse også på svensk side, og behandlingen av denne saken her i dag blir slik sett møtt med entusiasme på begge sider av grensen.

Strekningen som skal bygges, er den mest trafikkbelastede delen av E18 i Østfold. Utbyggingen vil derfor føre til en reduksjon av trafikken og miljøproblemene i Spydeberg sentrum, og trafikksikkerheten blir vesentlig bedret på denne strekningen. Dette er veldig viktig for dem som ferdes her til daglig. Det er ut fra dette mange grunner til den lokale viljen til å bidra.

Kostnadene for utbyggingen av E18 gjennom Østfold har blitt høyere enn tidligere forutsatt. Dette skyldes i hovedsak at det legges opp til utbygging av firefeltsvei fra Momarken til Akershus’ grense, i stedet for tofeltsvei som opprinnelig planlagt. Finansieringsopplegget innebærer som sagt endringer i bompengeopplegget for E6 og E18, noe som muliggjør en overføring av ca. 390 mill. kr i statlige midler fra E6 til E18 i perioden 2006–2009. I tillegg har staten forpliktet seg til å bidra med 480 mill. kr i perioden 2010–2013, noe som er ca. 210 mill. kr mer enn det som var lagt til grunn i NTP. Det er derfor også vist stor vilje fra statens side til å videreføre utbyggingen.

Det er med dette ikke rom for ytterligere utvidelse av bompengeopplegget av Østfoldpakka. De gjenstående strekningene på E18 i Østfold må derfor finansieres med statlige midler. Jeg er glad for at videre utbygging av E18 vil bli vurdert i kommende revisjon av NTP, ettersom verken framdrift eller finansiering er omtalt i gjeldende NTP.

Av proposisjonen framgår det at bompengeselskapet må dokumentere at rentesatsen på lånet i forbindelse med prosjektene i pakken ikke vil overstige 6,5 pst. de nærmeste 10–15 årene, altså tilsvarende problemstilling som har vært berørt tidligere. Jeg vil som saksordfører presisere at dette likevel ikke nødvendigvis må skje i form av en ordinær fastrenteavtale, og at departementet utover dette ikke legger noen føringer for hvordan bompengeselskapenes låneavtaler ser ut.

Plassering av bomstasjonen på fylkesvei 311, Osloveien, er også omtalt i saken. Departementet er i gang med en vurdering av dette, men peker på at dagens plassering er lagt til grunn i saken.

Med dette anbefaler jeg innstillingen.

Per Sandberg (FrP) [20:16:00]:(komiteens  leder): Egentlig kunne jeg bare nøyd meg med å fremme Fremskrittspartiets forslag i innstillingen, men noen kommentarer ønsker jeg likevel å komme med også her.

Jeg registrerer at Fremskrittspartiet i innstillingen på side 5 viser til at man i proposisjonen sier:

«En utvidelse av bompengeperioden til 20 år bryter med hovedregelen om at innkrevingsperioden skal avgrenses til 15 år. For å sikre forsert utbygging av E18 Krosby–Knapstad, tilrår Samferdselsdepartementet likevel et opplegg med 20 års innkrevingsperiode.»

– Nye grep hele tiden for å finansiere nasjonale transportkorridorer med bompenger.

Saksordføreren skal ha ros for sin framleggelse. Jeg registrerer at saksordføreren nå også inkluderer svenskene, som tiljubler norske bompenger. Nå er det ikke lenger bare et nasjonalt initiativ, nå er også svenskene med og er positive.

I innstillingen viser flertallet gjentatte ganger til det lokale engasjementet:

«Flertallet merker seg det sterke lokale engasjementet», de merker seg «samarbeid med Østfold fylkeskommune», de merker seg at det er «i tråd med lokale ønsker og vedtak», de merker seg at fylkestinget har vedtatt, de merker seg at fylkestinget «har frafalt», de merker seg at fylkeskommunen har garantert, de merker seg at Østfold fylkeskommune har «gitt sin tilslutning».

Det er det det går ut på. Flertallet bruker hele tiden de lokale og regionale politikerne og nærmest lemper ansvaret over på dem for at det blir innført bompenger. Det synes jeg er beklagelig når vi snakker om nasjonale transportkorridorer. Det viser bare manglende politisk vilje til å finansiere statlig infrastruktur. Vi er alle enige om at denne nasjonale transportkorridoren, med de forbedringene som skal gjøres, vil bety økt sikkerhet. Den vil bety bedre miljø, og den vil bety mye for næringsvirksomhet og folk flest.

Nå har vi behandlet tolv bompengeprosjekt. Når det gjelder disse tolv bompengeprosjektene, skal det altså betales 200 mill. kr for å bygge og rive bomstasjoner – ikke én meter vei. Det skal brukes 900 mill. kr for å kreve inn bompengene – ikke én meter vei. Det skal brukes 3,5 milliarder kr for å betale renter – ikke én meter vei. Her skal det altså betales over 4 milliarder kr som det ikke blir én eneste meter vei av! Er det ikke snart på tide å diskutere hvorvidt dette er nyttig? Hvor mye er man villig til å kreve at bilistene skal betale for ikke å få noe vei? Det er jo det som i realiteten skjer. Over 10 milliarder kr krever man inn i bompenger, og bare halvparten går til å finansiere vei. Jeg synes det er på tide at flere enn Fremskrittspartiet reagerer på den type avbetalingssystem på veiene våre, særlig når det er andre som skal betale avdrag på statens veier.

Jeg fremmer Fremskrittspartiets forslag i innstillingen.

Presidenten: Representanten Per Sandberg har teke opp dei forslaga han refererte til.

Martin Engeset (H) [20:20:28]: Jeg skal ærlig medgi at jeg har gått inn i behandlingen av denne saken med noe blandede følelser. På den ene side er det positivt at man nå kommer i gang med denne viktige parsellen, uten at anleggsarbeidet stopper opp, slik det lenge så ut til. Men på den annen side er det viktig å være klar over at dette er en meget begrenset parsell, som ikke innebærer noen løsning på det som har vært hovedkravet fra Østfold, nemlig en fullføring av hele E18 gjennom Indre Østfold. Til vi når dit, er det meget langt igjen.

Det er også viktig å være klar over at E18 ikke er en hvilken som helst vei. Det er faktisk den nest viktigste veien for Norge når vi snakker om landeveistransport inn og ut av landet. Det er bare E6 over Svinesund som har høyere volum og større trafikk. Vi vet også at det er et dramatisk høyt antall dødsulykker på E18. Derfor er jeg glad for at det på et langt tidligere tidspunkt, i forrige stortingsperiode, ble lagt til grunn at de første planene om en motorvei på store deler av strekningen som skulle være tofelts, ble omarbeidet til å være en firefelts motorvei med atskilte kjørefelt i hver retning. Trafikksikkerhetsmessig er det en veldig viktig forbedring, og det er også noe av årsaken til at kostnadene i prosjektet har steget betydelig. Da forslaget kom fra Regjeringen for et par uker siden, kunne man ved første øyekast få inntrykk av at dette var en fantastisk god nyhet, fordi det nærmest ble presentert i media som om utbyggingen av E18 gjennom Indre Østfold visstnok skulle forseres med fem år. Det tok imidlertid ikke mange minuttene før vi oppdaget at dette, etter mitt skjønn, var et nokså utspekulert forsøk på å overselge en nyhet. Her var det ikke snakk om noen spesielt offensiv satsing fra Regjeringens side. Det var snarere det endelige bevis på det jeg vil karakterisere som et gedigent løftebrudd og en velgerbløff.

Saken er nemlig den at i Smaalenenes Avis, som holder til i Askim, for 16. april 2005 formulerte Åslaug Haga, senterpartileder og førstekandidat for Senterpartiet i Akershus, og Østfolds førstekandidat for Senterpartiet, Knut J. Herland, i et leserinnlegg som de selv hadde skrevet, følgende krystallklare løfte til Østfolds velgere:

«Senterpartiet vil forplikte seg til å gjennomføre utbyggingen av E18 gjennom Indre Østfold innen 2009.»

Klarere kan det ikke sies. Dette stod altså på trykk den 16. april 2005.

Gjennom det forslaget vi nå behandler, foreslår Regjeringen, med Senterpartiets egen samferdselsminister i spissen, at en mindre parsell på ca. 8 km fra Krosby til Knapstad skal forseres ved økt bruk av bompenger, og ferdigstilles sommeren 2010. Men fortsatt vil det altså være tre store og viktige parseller som gjenstår, til en samlet kostnad på 1,1 milliard kr. Regjeringens forslag inneholder dessverre verken planer for forsering av de gjenværende parseller eller noen som helst signaler om når en sammenhengende E18 gjennom Indre Østfold vil kunne være ferdigstilt. Det er derfor ingen overdrivelse å kalle dette et gedigent løftebrudd og en velgerbløff.

Denne saken har skapt ganske betydelig raseri i store deler av Østfold. For å illustrere hvilket nivå dette raseriet har nådd, vil jeg sitere en lederartikkel i Smaalenenes Avis, som redaktøren skrev, og som stod på trykk den 14. november 2005:

«Åslaug Haga, Sp’s leder og landets kommunalminister er en politisk svindler og løgner.»

Her hadde man altså garantert at man skulle sørge for en ferdigstillelse i 2009. Nå har vi fått dokumentert at det er svært usikkert når man kan bli ferdig. Man kan ikke skissere når det vil skje.

Det er derfor med blandede følelser jeg må kommentere denne saken, og jeg må si jeg hadde forventet mer, med utgangspunkt i det man faktisk lovet.

Jan Sahl (KrF) [20:25:50]: Noen få ord om den nye utviklingen i Østfoldpakka fase 1. Stortinget har jo tidligere samtykket til Østfoldpakka med delvis bompengefinansiert utbygging av E6 og E18 i Østfold. Ved en rekke anledninger har Stortinget senere vedtatt endringer i pakka.

I dag vedtas nye endringer, og Kristelig Folkeparti støtter det. Det er positivt at vi får til en oppfølging av det som fylket har vært opptatt av lenge. Østfold fylkeskommune har i flere sammenhenger gått inn for at fase 1 av Østfoldpakka skulle revideres. Sentrale krav fra fylkeskommunen har bl.a. vært at staten må sørge for en statlig finansieringsandel på 50 pst., sørge for ferdigstillelse av E18 i 2009-2010 og forsert anleggsstart for strekningen Krosby–Knapstad til 2006.

I dag kommer revisjonen, med forsert anleggsstart for strekningen, og det er bra. Men det er tre elementer som jeg vil peke spesielt på.

Da vi i samferdselskomiteen behandlet Østfoldpakka i forbindelse med St.prp. nr. 26 for 1999-2000, var det forutsatt 50/50 kostnadsdeling mellom bompenger og statlige midler. Det prinsippet brytes nå, og det er uheldig.

Departementet opplyser også at opplegget de har foreslått for fylket, og som fylket har akseptert, innebærer brudd på retningslinjene for bruk av bompenger. Det er også uheldig. På bakgrunn av at fylkestinget i Østfold har sluttet seg til det forslaget til utbyggings- og finansieringsopplegg som Samferdselsdepartementet har forelagt fylkeskommunen, støtter vi altså likevel Regjeringens forslag i proposisjonen.

Mitt siste poeng er at det er uheldig at det ikke foreligger noen klar sluttdato for E18-utbyggingen. I forbindelse med statsbudsjettet for 2005 ble det avklart at fullføringen av E6-utbyggingen skulle framskyndes til 2008. Det foreligger ikke noen avklaring for når E18 skal stå ferdig. Et sentralt krav fra fylket har vært ferdigstillelse av E18 i 2009-2010. Nå startes utbyggingen av E18 på strekningen Krosby–Knapstad opp uten at staten forplikter seg til en sluttdato for hele E18-utbyggingen.

Det er riktig at vi ikke har hatt noen slik sluttdato tidligere heller. Men den forrige regjeringen gjorde en skikkelig innsats for forsering av E6. Den ble framskyndet til 2008. Vi får håpe og tro at den sittende regjering klarer å gjøre en tilsvarende innsats for E18, slik at vi får en sluttdato og kan få ro rundt dette prosjektet.

Statsråd Liv Signe Navarsete [20:29:06]: Eg vil fyrst få rette ein stor takk til transport- og kommunikasjonskomiteen for at komiteen har teke tak i denne saka så raskt som ein har gjort her. Det er heilt avgjerande for framdrifta i saka at Stortinget si behandling skjer før ferien tek til – så eg er svært glad for at ein har vore så romsleg at ein har fått det til.

Regjeringa har gjennom sitt forslag i saka lagt til rette for at utbygginga av E18 gjennom Østfold ikkje stoppar opp i 2007. Eg er svært nøgd med at komiteen gjennom si innstilling har slutta seg til Regjeringa sitt opplegg, slik at utbygginga kan halde fram.

At ein i dag likevel ikkje har noko klart tidspunkt for når det resterande av E18-utbygginga i Østfold kan stå ferdig, må etter mi meining ikkje skyggje for det faktum at Regjeringa no har teke eit steg i retning av at E18 gjennom heile Østfold kan stå ferdig som ny veg om nokre år. Så får me i samband med Nasjonal transportplan for planperioden 2010–2019 avklåre korleis opplegget for den vidare framdrifta av utbygginga skal verte.

Eg finn merknaden frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre noko underleg, der dei synest det er kritikkverdig at det ikkje ligg føre vidare planar for forsering eller tidspunkt for sluttføring. Eg vil få minne om at skulle me følgt opplegget til den førre regjeringa i NTP 2006–2015, ville parsellen Krosby–Knapstad fyrst ha vorte begynt på mot slutten av tiårsperioden. Difor tek Martin Engeset feil i sin kritikk av Regjeringa. Han burde rose oss for å ha forsert dette prosjektet fram med fire, fem år. Dersom E18 var prioritert i handlingsprogrammet i NTP, skulle eg òg ha følgt opp det, men forslaget i Nasjonal transportplan som førre regjering la fram, var jo 1 milliard kr lågare på veg. Så dersom førre regjering sitt handlingsprogram hadde lege til grunn, hadde E18 vore skyvd ut i ei svært uviss framtid. Det er dagens regjeringsparti, i lag med Framstegspartiet, som iallfall har fått handlingsprogrammet opp på eit nivå som gjer det mogleg å få i gang neste parsell av E18 no.

Det same mindretalet ivrar for å ta i bruk OPS på E18 i Østfold. Eg vil i den samanhengen få vise til kva den førre regjeringa sa i NTP 2006–2015. Eg siterer:

«Samferdselsdepartementet mener de tre prøveprosjektene vil kunne gi et godt grunnlag for å trekke konklusjoner om videreføring av bruk av modellen også på andre prosjekter, og vil komme med en samlet vurdering av erfaringene når alle anskaffelsesprosessene er gjennomført.»

Den sitjande regjeringa har følgt opp dette. Det er no under sluttføring ei ekstern evaluering, og me vil kome tilbake til Stortinget i budsjettproposisjonen til hausten. Det vil vere eit grunnlag for å ta stilling til eventuell vidare bruk av OPS i Noreg.

Eg vil til slutt få syne til at samarbeidet med Østfold fylkeskommune og fylkesordførar Arne Øren i denne saka har vore svært godt. Det hadde ikkje vorte mogleg med ei slik forsering av prosjektet mellom Krosby og Knapstad utan dei vedtaka som Østfold fylkeskommune har gjort. Eg vil difor gje ein stor honnør til lokale styresmakter som gjennom si handtering av saka har gjort det mogleg for Regjeringa å leggje fram desse planane, planar som vil kome trafikantane til gode gjennom betre standard på E18 gjennom Østfold.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Martin Engeset (H) [20:33:04]: I innstillingen fra komiteen skriver Høyre og Venstre at de

«peker på at samferdselsministeren har skapt ytterligere usikkerhet om når en sammenhengende E18 kan ferdigstilles ved at hun har åpnet for utredning av et helt nytt traséalternativ gjennom Akershus (Sørmarka-alternativet), stikk i strid med Vegvesenets anbefalinger».

Nå vet vi at Ås kommune, som opprinnelig initierte at Sørmarka-alternativet plutselig skulle kastes inn i trasédebatten, har trukket sitt ønske om at dette skal utredes. Nå er Ås kommune og Ski kommune enige om at det ikke skal være med blant alternativene som skal utredes.

Så sier stortingsrepresentant Signe Øye til Smaalenenes Avis den 13. juni:

«Jeg håper ikke statsråden fortsetter å ri kjepphester når alle lokale aktører er enige.»

Da er mitt spørsmål: Vil samferdselsministeren nå også for sin del skrinlegge Sørmarka-alternativet som en mulig trasé?

Statsråd Liv Signe Navarsete [20:34:16]:Eg opna for ei KS1-utgreiing som òg impliserer eit austleg alternativ. Den meldinga har gått frå departementet til Statens vegvesen. Eg gjer som eg plar gjere, nemleg å lytte til lokale styresmakter. At dei på eit seinare tidspunkt har gjort om sitt vedtak, er så, men mitt oppdrag er gjeve, og vil verte ståande. Så vil prosessen vise om det alternativet i det heile har livets rett. Det vil kosta lite og inkje. Det vil ikkje bety noko for framdrifta i saka at det alternativet òg vert med i KS1-utgreiinga. Eg vil minne om at KS1 handlar om ei kvalitetssikring i tidleg fase og ikkje er noko anna enn ei vurdering av om ein skal gå vidare med utgreiing av prosjektet. I neste fase vil det sjølvsagt verte andre vurderingar som må leggjast til grunn.

Borghild Tenden (V) [20:35:25]: Dette er i forlengelsen av forrige spørrer.

Vi vet jo at det jobbes med en markalov. Miljøvernministeren arbeider med den nå. Er det ikke da på tide at statsråden nå bidrar til å legge denne store lokale stridsøksen død, høre på det store flertallet og ikke bare på Ås Senterparti, som er det eneste partiet som nå går for Ski øst-alternativet? Eller er det slik at statsråden på ramme alvor ser for seg en firefelts motorvei gjennom Sørmarka, mens Regjeringen samtidig skal fremme en lov om sterkere markavern?

Statsråd Liv Signe Navarsete [20:36:17]:Som eg sa i mitt førre svar, er oppdraget gjeve i høve til ei KS1-utgreiing, og eg kan ikkje skjøne at det er noko å tape på at KS1-utgreiinga òg belyser eit austre alternativ. Om det på noko som helst tidspunkt vert aktuelt å byggje der, får tida vise, men den samfunnsmessige kostnaden som det representerer i høve til andre alternativ, er det utan omsyn interessant for Regjeringa å få belyst. Oppdraget blir ståande, men det er ikkje dermed sagt at ein skal gå vidare med planlegging av det alternativet. KS1-uttgreiinga får vise om det er grunnlag for det.

Øyvind Halleraker (H) [20:37:06]: Jeg har ved flere anledninger gitt statsråden anerkjennelse for at hun lytter til lokale vedtak og ønsker. Det hevder hun at hun også har gjort i denne saken, Men det innebærer også at man endrer oppfatning når de lokale tar seg på tak og endrer sine vedtak.

Jeg må nok si – jeg tegnet meg til replikk før Tenden – at det er ganske paradoksalt at den samme regjeringen som vil legge fram en egen markalov, som selvsagt blir svært streng i håndteringen i forhold til vern og inngrep, i denne saken vil ha utredet om det er mulig å bygge en firefelts motorvei gjennom marka.

Jeg vil så sterkt jeg kan, oppfordre til at man tenker igjennom dette på nytt, og trekker det forslaget fra KS1, slik at framdriften kan holdes.

Statsråd Liv Signe Navarsete [20:38:09]: Eg har tidlegare gjort greie for at framdrifta ikkje vert forstyrra av at dette alternativet skal utgreiast. Eg har fått forsikringar frå Statens vegvesen at så ikkje skjer, og eg held meg til det.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Signe Øye (A) [20:38:49]: Det er moro å få være med på å vedta enda en ny firefelts parsell på E18. I og med at jeg bor på Knapstad, vil jo jeg være en av dem som virkelig kommer til å merke den nye parsellen, og det gleder jeg meg til. Så dette er ingen trist dag for meg, slik som Martin Engeset gav uttrykk for.

Det har vært mange runder her i huset for å få framdrift på veien. Ikke minst så det helmørkt ut da inneværende Nasjonal transportplan kom fra Bondevik-regjeringen – ved samferdselsminister Skogsholm fra Venstre, som ville sette en stopper for hele den videre utbyggingen – der Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre gikk inn for at veien først skulle være ferdig etter 2015. Det var trist. Arbeiderpartiet ville ha en raskere utbygging.

Så fikk vi ny regjering, ny samferdselsminister og nye friske penger til veiutbygging, som har gjort det mulig å få fortgang med ny firefelts E18 gjennom Østfold. Jeg skal legge til at trafikantene også tar en stor andel av kostnadene. Det må vi ha med oss. Men da blir det helt uforståelig at Venstres representant i komiteen går ut i avisen og beklager sterkt at Regjeringen ikke følger opp E18 i Østfold. Det er jo nettopp det den gjør. Regjeringen leverer også her. Samferdselsministeren ordner opp, og det skal hun ha ros for. Alternativet til Venstre, hva var det? Jo, det var at ferdigstillelse skulle skje etter 2015. Vi skulle leve med en vei der bilistene betalte bompenger, men det skulle ikke skje noe på ti år – ingen anleggsmaskiner, ingen framdrift. Det var det Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti la opp til i inneværende Nasjonal transportplan.

Arbeiderpartiet har ambisjoner om å få veien ferdig lenge før det. I dagens lokalaviser leser vi om siste innspurt på enda en ny trasé, Sekkelsten–Momarken, og statsråden kan igjen klippe en ny snor. Snart er det sammenhengende vei. Folk er tilfredse. De ser at det har skjedd mye etter regjeringsskiftet.

Vi kan ikke si at det ikke skjer noe. Jeg tror, som også statsråden var inne på, at når vi får ny Nasjonal transportplan, får vi også en sluttdato, og at den ikke er altfor langt fram i tid. Men da blir det også et paradoks når Fremskrittspartiet i behandlingen av saken, der vi skulle tjene på ikke å få stopp, sier at de ikke vil behandle denne saken, men at de vil utsette saken til Stortinget møtes igjen. Det kan jo ikke være slik at dette er en vanskelig sak å behandle. Vi har behandlet denne saken – jeg vet ikke hvor mange ganger – og det er ikke noe nytt. Det er bare å få vedtak på plass, og så blir det ny vei.

Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [20:42:14]: I mitt tredveårige virke i norsk helsevesen har jeg i tjue år arbeidet i nær tilknytning til akuttmottaket ved Østfold sykehus. Jeg har vært med på å ta imot utallige skadde og lemlestede og drepte trafikkofre fra stamveiene som går gjennom fylket. Noe av det jeg har sett, har for alltid brent seg inn på netthinnen, og enkelte episoder ligger i underbevisstheten og har en tendens til å dukke opp når en helst skulle ligge i dyp søvn.

Det er derfor med stor interesse jeg har fulgt med og deltatt i debatten for å få på plass ny firefelts E6 og E18 gjennom Østfold. Disse stamveiene er nasjonen Norges to viktigste hovedfartsårer ut og inn av landet, to veier som går gjennom noen av de folkerike områdene vi har, og som er meget viktige både for næringsliv og for personbefordring.

I en årrekke har Østfolds befolkning betalt inn rundt 6 pst. av de totale veiavgiftene, mens kun 1 pst. har kommet tilbake til fylket. Og en spør seg: Er det rettferdig? Vi har sett at det har dukket opp veier, tunneler og broer rundt om i Distrikts-Norge, hvor det bor få mennesker og det er liten trafikk, og hvor betalingen fra Østfolds bilister har vært en del av finansieringsgrunnlaget for disse prosjektene, samtidig som veinettet i Østfold har vært kraftig underdimensjonert og i særdeles dårlig forfatning. Og man spør seg: Hva slags prioriteringer er dette?

Østfold har i lang tid blitt stemoderlig behandlet på veisiden, samtidig som fylkets bilister har blitt utnyttet økonomisk. Etter hvert ble imidlertid tallet på skadde og drepte i fylket så høyt at selv det politiske flertallet fra Distrikts-Norge ikke torde annet enn å gå inn for utbygging av firefelts E6. Men igjen kom kravene fra staten om ytterligere betaling fra fylkets bilister. Skulle Østfold få firefelts vei, måtte det være 50 pst. brukerbetaling, var kravet fra Stortingets flertall. Samtidig fortsatte skadde og drepte å komme inn i akuttmottaket.

At staten senere er gått fra løftene om et spleiselag og lar Svinesundsbrua bli 100 pst. bompengefinansiert, er nok et eksempel på at statlige myndigheter ikke er til å stole på. Klatteutbyggingen av E18 gjennom Østfold er et grelt eksempel på manglende helhetlig planlegging og finansiering. Den rundt 5,5 mil lange strekningen skifter standard utallige ganger, til stor fortvilelse for dem som må benytte denne veien. Først nå skal vi få i gang utbygging av Krosby–Knapstad, den mest trafikkerte delen av denne veien, og selv det skjer ikke uten en ny form for utpressing. Nå må Østfold akseptere hele 20 års nedbetaling med bompenger. Jammen sa jeg lokalt initiativ!

Selv etter dette vedtaket vil det fortsatt være uklarheter rundt tre viktige parseller på E18, og da har jeg unnlatt å nevne den uavklarte problematikken på Akershus-siden. Denne seigpiningen og kyniske tilnærmingen jeg opplever at Østfolds befolkning har blitt utsatt for, har fått meg til å stille meg selv spørsmålet: Hva er egentlig et menneske verdt? Hvilken pris setter det politiske flertallet på en drept person eller en som blir skadd for livet? Hva slags kalkyler benytter departementet?

Nasjonen Norge er i en økonomisk unik situasjon, men velger å investere pengene i utlandet. Hvis det er noen som – i motsetning til Fremskrittspartiet – tror fullt og fast på at det vil skape inflasjon og økt kronekurs hvis det investeres mer i veiformål, må det være andre måter å begrense en slik utvikling på enn å gamble med trafikantenes liv og helse.

Jeg vil henstille til Stortinget å stemme for forslagene fra Fremskrittspartiet. Det skylder etter min mening den norske stat Østfolds befolkning, ikke minst i respekt for dem som unødig har blitt drept og skadd i Østfold-trafikken.

Irene Johansen (A) [20:45:38]: Fremskrittspartiet setter spørsmålstegn ved den lokale viljen og de lokale vedtak om bompengepakker og betviler at man virkelig ønsker dette – jeg undres: med hvilken begrunnelse? Hvorfor mistenker representanten Sandberg politikerne lokalt for at de ikke vet sitt eget beste, eller ikke mener det de vedtar?

Alle partier går inn for bompengefinansiering av veiutbygging, også Fremskrittspartiet, hvis det er alternative veier til bomveien. Det er det her, på rv. 120. Hvorfor går da ikke Fremskrittspartiet inn for denne saken? Og hvorfor vurderer ikke Fremskrittspartiet alternative veier i alle bompengesakene? Isteden fokuserer Fremskrittspartiet i sak etter sak på sin tilsynelatende motstand mot bompenger – for motstanden rekker ikke utenfor denne bygningen. Lokalt går nemlig også Fremskrittspartiet inn for bompengeprosjekter når ansvaret tynger. Men de vet kanskje ikke hva de driver med, ifølge representanten Sandberg.

Den siste som har foreslått bompengefinansiering av veiprosjekter, er leder i Moss Fremskrittsparti, Ulf Leirstein, også medlem av finanskomiteen på Stortinget. Han sa til Moss Avis her i vår at han vil foreslå for Stortinget å utrede en tunnel mellom Moss og Horten – noe som vi skal behandle senere i dag – finansiert gjennom å bruke ferjebillettprisen som bomavgift. Han fikk ikke gjennomslag for det i stortingsgruppen sin. Likevel: Presset må være stort på Fremskrittspartiets stortingsgruppe for å endre politikk på dette området, spesielt når også lederen av transportkomiteen, Per Sandberg, oppfordrer til bompengeprosjekter, bl.a. i Fosen og i Fredrikstad, som de siste vi har hørt om. Hva er det egentlig Fremskrittspartiet står for i bompengesaken?

Per Sandberg (FrP) [20:47:34]: La meg først ta tak i det som representanten Øye var inne på da hun påstod at vi ville utsette saken. Hun sa at dette var en veldig enkel sak, for det var ikke noe nytt her. Da har ikke Signe Øye lest innstillingen, for det er jo en samlet komite som peker på at dette er en ny måte å løse finansieringen på – det er noe nytt. Det står også i proposisjonen, som jeg siterte fra i mitt forrige innlegg, at man her bryter hovedregelen om at innkrevningsperioden skal avgrenses til 15 år. Så det er noe helt nytt. Men det forundrer meg ikke, som jeg også sa i mitt hovedinnlegg, at det kommer nye kreative ideer og brudd på norske lover og hovedregler for å tyne bilistene mer og mer.

Jeg vil ha meg frabedt at representanter tillegger meg noe som jeg ikke har gjort, at man nærmest står på denne talerstolen og fremmer løgner om undertegnede. Undertegnede har ikke i noen sammenheng, ikke på noe tidspunkt, oppfordret til å bruke bompenger. Ikke på noe tidspunkt har jeg gjort det, så det vil jeg ha meg frabedt. Men det føyer seg bare inn i rekken av mangel på argumenter, og så må man finne opp argumenter for å få oppmerksomheten bort fra sin egen unnfallenhet, for å få oppmerksomheten bort fra at det er staten som har ansvaret.

Jeg mistenker ikke noen lokalpolitikere for noe, i hvert fall ikke når det gjelder å ha kompetanse, eller ikke å ha kompetanse, men når jeg reiser rundt, enten som enslig fremskrittspartirepresentant, eller som leder i transport- og kommunikasjonskomiteen, eller sammen med hele komiteen, går alle signalene jeg får – fra SV, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti – ut på at det er staten som skal finansiere. Men når staten ikke gjør det, føler altså vi at vi blir tvunget til å gjøre det. Det er ikke å mistenke noen lokalpolitikere for noe, for jeg tror faktisk det er enighet i min komite om at staten i større grad skal finansiere veier. Jeg tror faktisk det er flertall for det i den sittende regjering også. Men det skjer ikke, og da er det noen som må angripe Fremskrittspartiet for å rense sin egen samvittighet og få god nattesøvn.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 22.

Sak nr. 23 blei behandla saman med sak nr. 17.