Stortingspresident Thorbjørn Jagland [11:08:43]:Jeg viser her til innstillingen fra Presidentskapet, som går ut på at vi følger den anbefaling som kommer fra lønnskommisjonen.

Jeg minner bare kort om at årsaken til at vi fikk en lønnskommisjon, var jo at vi skulle komme vekk fra den ordningen vi hadde med at Presidentskapet skulle fremme et forslag til stortingsrepresentantenes og statsrådenes lønninger overfor Stortinget. Vi ønsket at en uavhengig kommisjon skulle fremme det forslaget, men det ligger selvfølgelig inne at Stortinget til slutt må bestemme. Presidentskapet har jo i alle disse årene etterpå fulgt lønnskommisjonens innstilling, nettopp fordi vi ønsket at en uavhengig kommisjon skulle være den som i realiteten avgjorde dette. Det er det vi også gjør nå. Hvis vi fremmer et annet forslag, innebærer det i virkeligheten at vi går tilbake til det gamle systemet, at Stortingets presidentskap må fremme et forslag og avgjøre det her i salen senere.

Jeg har også lyst til å vise til at lønnskommisjonen konstaterer at særlig stortingsrepresentantene, men også statsrådene, har sakket akterut, og har hatt en svakere lønnsutvikling de siste fem årene enn lønnsutviklingen ellers i samfunnet. Jeg har lyst til å referere de faktiske tall som ikke godt nok kommer fram i innstillingen fra lønnskommisjonen. For alle lønnstakere i Norge har lønnsutviklingen i perioden 2001–2005 vært på 22,9 pst. Det har også vært tilfellet for industriarbeidere som gruppe. For funksjonærer har lønnsutviklingen vært på 25,7 pst., og for statsansatte på 23,8 pst. For stortingsrepresentantene har lønnsutviklingen vært på 17,7 pst. i denne perioden, altså et avvik på 5,2 pst., mens for statsrådene har avviket vært på 3,6 pst. Jeg vil ikke sammenlikne med lederlønnsutviklingen i næringslivet, for den har i mange henseende løpt litt løpsk, men jeg kan nevne at for ledere i bedrifter med mellom 100 og 250 ansatte har lønnsutviklingen vært på 41,5 pst., altså mer enn dobbelt så mye som det vi snakker om for stortingsrepresentantene.

Jeg vil så referere fra et brev som LO har sendt til Presidentskapet, som i virkeligheten innebærer en klargjøring av hva vi snakker om i forhold til andre grupper. De skriver i dette brevet:

«For inneværende år ble virkningen av denne mangelen at lønnsveksten fremsto betydelig høyere enn den faktisk er.»

Og så skriver de hvorfor:

«Fordi man unnlater å beregne lønnsveksten for kalenderår, ga man grunnlag for et overdrevent oppslag i Dagens Næringsliv. Det meldte om en lønnsvekst på 6,9 pst. Dersom man beregner oppgjøret slik det gjøres for de brede avtaleområder, vil det riktige tallet være 4,7 pst. (i årslønnsvekst fra 2006 til 2007).

Med tilsvarende regnemåte vil imidlertid overhenget til 2008, som står sentralt for partene, bli på 5 pst. Dette sammenfaller ganske nøyaktig med lønnsvekstforutsetningene i Nasjonalbudsjettet.»

Det som foreslås her, er i virkeligheten en lønnsutvikling slik den er for andre grupper. Men lønnskommisjonen har jo understreket, som jeg har redegjort for, hvorfor stortingsrepresentantene og statsrådene har sakket akterut ganske betydelig i forhold til det som er den alminnelige lønnsutviklingen i samfunnet. Og her snakker jeg ikke om lederlønnsutviklingen, jeg snakker om den alminnelige lønnsutviklingen i samfunnet.

Hvis man skulle gjøre det som mindretallet i Presidentskapet foreslår, at stortingsrepresentantene og statsrådene bare skulle få kronetillegg, mens alle andre i samfunnet skulle få prosenttillegg, kan man jo spørre seg hvor lenge det skulle vare før Stortinget på en måte hadde kommet i en lønnssituasjon som er fullstendig annerledes enn det vi har vært vant med i hele etterkrigstiden. Det ville over tid rett og slett ikke være ansvarlig, etter min oppfatning, at landets øverste politiske organ, den folkevalgte forsamling, skulle ha en slik utvikling.

Ågot Valle (SV) [11:13:40]:Som det går fram av innstillinga, vil SVs stortingsgruppe stemme mot den foreslåtte lønnsøkninga, eller økning av godtgjørelse, som det jo egentlig heter offisielt.

Både stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer hører til de ti prosentene som har høyest lønnsinntekt. Vi mener at det å ha en all right lønn skal gjenspeile at vi er folkevalgte, og at de fleste av oss gjør en god jobb. Vi er også ombudspersoner, og vi mener at vi ligger på et lønnsnivå som lar seg forsvare, og som er godt nok, også ut fra rekrutteringsbehov, som i hvert fall har vært et argument tidligere.

Jeg ser av bergensavisene at bergenspolitikerne bruker en økning av stortingslønna som argument for økt lønn til ordførere og andre heltidspolitikere. Forslaget om økt stortingslønn er dermed med på å øke lønnsgaloppen for andre folkevalgte. Så kan en si at bergenspolitikere og andre politikere har et sjølstendig ansvar. Ja, det er helt riktig, men det har også vi. Dette er grunnlaget for at vi vil stemme imot forslaget i dag.

For oss i SV er det et mål å redusere forskjellene i samfunnet. Et bidrag til reduserte forskjeller er et lønnsoppgjør som gir mest til dem som har minst. Det kan gjøres ved å gi et likt kronetillegg. Likt prosenttillegg gir faktisk flere kroner til høytlønte enn til lavtlønte, og øker dermed forskjellene. Det er bakgrunnen for forslaget vårt for å gi lønnskommisjonen klarere retningslinjer – retningslinjer som sikrer at reguleringa blir i samsvar med gjennomsnittlig lønnsøkning i kroner.

Så er det viktig, det som stortingspresidenten sa, at det alminnelige er å måle gjennomsnittlig i forhold til prosenttillegget. Det er helt riktig, men det er ikke noe argument for at ikke vi kan gå foran og snu denne utviklinga, og dermed være med på å redusere forskjellene i samfunnet.

Så har jeg lyst til å kommentere pensjonsordninger, for det har vært en gjenganger fra vår side. Vi har vært en pådriver for å få pensjonsordningene til stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer i samsvar med vanlige pensjonsregler. Det er mange grunner til å si at dagens pensjonsordninger står i ganske sterk kontrast til det vanlige lønnsmottakere har, bl.a. at de er regulert i forhold til den til enhver tid gjeldende stortingslønna.

For oss er det viktig at de ordningene vi har, oppfattes som rimelige blant folk. Og det er jo blant folk politikere skal ha tillit. Nå er vi ganske tilfredse med at det er satt i gang et arbeid for å få til endringer. For oss er det helt avgjørende at den premissen, at våre pensjonsordninger er i samsvar med vanlige pensjonsordninger, ligger til grunn.

Jeg tar opp det forslaget som vi også har tatt opp i Presidentskapets innstilling.

Presidenten: Representanten Ågot Valle har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Berit Brørby (A) [11:17:28]: Jeg har lyst til, bare for protokollens skyld, å referere til hva de andre folkevalgte i Norge har i lønn, eller i godtgjørelse – for vel er vi 169 i denne sal, men det er altså 431 ordførere, en rekke fylkesordførere, fylkesvaraordførere og ikke minst fylkesråder som er fulltids folkevalgte, og som har godtgjørelse for det, selvsagt. Når man f.eks. har sett på syv forskjellige byer, er laveste godtgjørelse for ordføreren i Bodø, på 650 000 kr, mens Stavanger-ordføreren har 810 000 kr. Statssekretærene f.eks., bare for å ta den gruppen, har altså før denne reguleringen 638 000 kr, mens vi har 612 000 kr.

Så jeg vil bare ha det til protokollen: Det er en rekke andre sammenligninger her som viser at stortingsrepresentantenes godtgjørelse på ingen måte er lønnsledende, som man kanskje har fått inntrykk av i den offentlige debatt.

Karin Andersen (SV) [11:19:07]: Jeg har et par kommentarer til noe av det som har blitt sagt i debatten, bl.a. at når lønnskommisjonen har gitt en innstilling til Stortinget, må Stortinget følge den, uansett. Jeg må si at det er en påstand som jeg ikke kan slutte meg til. Jeg oppfatter det vel ikke slik at Stortinget er fri for det ansvaret man har, for den beslutning man tar, uansett hvem som rår oss til å ta en beslutning. Lønnskommisjonen ble opprettet, etter mitt syn, for at Stortinget skulle fri seg fra ubehaget med å vedta sin egen lønn. Det må vi, uansett, så det må vi stå for.

Jeg er enig i at stortingsrepresentanter skal ha en god lønn, og det har vi. Det er ingenting i situasjonen i dag som tilsier at det er nødvendig, eller at det er behov for denne økningen. Etter mitt syn er det en helt unødvendig bruk av penger. Det har også vært argumentert mot at man skal bruke kronetillegg. Noen av oss har jo en fortid i andre forsamlinger, der man har drevet med lønnsoppgjør. Der har det vært et godt prinsipp – i hvert fall i deler av arbeiderbevegelsen – at kronebeløp er det som fordeler mest rettferdig. Det er faktisk det man lever av. Det er for lønningen eller trygda man skal kjøpe det man trenger. Når vi bruker prosentregning, vet alle at prosenter av et lite beløp blir få kroner, prosenter av et stort beløp, som vår lønning, blir mange kroner – og da øker faktisk forskjellene i kjøpekraft ganske dramatisk.

Når vi nå er i en situasjon der det går så det suser i samfunnet og alle har behov for å sammenligne seg med noen som tjener mer enn seg, og leter fram, for å si det slik, de folkevalgte og de personene som tjener mer enn seg, kunne det kanskje være et poeng for Stortinget å gå foran. En bør heller sammenligne seg med alle de meget velutdannede, velskolerte, kloke og dyktige menneskene som skal bemanne en hel rekke viktige stillinger i dette samfunnet, og som vi som storting og myndigheter er helt avhengige av også har en forståelse for det lønnsnivået som ledere bevilger seg – og at forskjellene på et vanlig lønnsnivå i samfunnet og lønnsnivået til politiske ledere ikke blir for stort.

Så jeg mener det hadde vært et veldig godt bidrag fra Stortingets side å si nei takk til denne lønnsøkningen nå, og se på systemet med hvordan man øker lønningene – altså med kronetillegg og ikke prosenttillegg – og, selvfølgelig, som representanten Ågot Valle sa, gå gjennom pensjonssystemet vårt. Det er store endringer på gang når det gjelder pensjonssystemet for absolutt alle andre, og jeg tror det vil være minimal forståelse i befolkningen hvis ikke de endringene som gjelder alle andre deler av befolkningen, også skal gjelde dem som er politikere, i storting og i regjering.

Stortingspresident Thorbjørn Jagland [11:22:54]: Jeg har bare behov for å klarlegge at jeg ikke sa at Stortinget må følge lønnskommisjonens innstilling. Jeg ordla meg ikke sånn. Jeg sa at hvis vi skulle fremme et annet forslag, er det i realiteten å ta tilbake den situasjonen vi hadde, der Presidentskapet fremmer forslag til lønnsøkninger for Stortinget, som Stortinget så vedtar. Stortinget vedtar også nå sine egne lønninger, men vi har fått et system der andre på grunnlag av visse beregninger og vurderinger fremmer et forslag for Stortinget om hvilke lønninger vi skal ha. Flertallet i Presidentskapet ønsker at vi skal beholde det systemet i stedet for å gå tilbake til det vi hadde.

Vi husker hvordan det var. Da fikk vi med jevne mellomrom behov for en betydelig justering av våre lønninger, fordi man ikke tok det ansvar det var å følge med i utviklingen. Dette er ikke å fri seg fra et ubehag. Det er rett og slett å sørge for at en uavhengig instans sier noe om hva slags lønn man mener stortingsrepresentantene bør ha.

Når Karin Andersen sier at vi skal sammenlikne oss med en rekke andre dyktige yrkesgrupper, har jeg her prøvd å redegjøre for at lønnsutviklingen for alle de gruppene som det vises til, har vært betydelig større i inneværende år enn det som har vært tilfellet for stortingsrepresentantene. Det er altså et avvik på 5,2 pst. Jeg snakker ikke om lederlønnsutviklingen verken i staten eller i det private næringslivet. Jeg snakker om den alminnelige lønnsutviklingen for vanlige lønnsmottakere.

Når det gjelder pensjonssystemet, har Presidentskapet gått til det skritt å nedsette et utvalg for å gjennomgå det. Jeg helt enig med Karin Andersen i at det er et stort behov for å gjennomgå det, når alle andre grupper får sitt pensjonssystem gjennomgått.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.