Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker etter innlegg fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Olemic Thommessen (H) [11:26:34]: (ordfører for saken): Det er bred enighet i komiteen om at St.meld. nr. 30 for 2006-2007, Kringkasting i en digital fremtid, gir en god faktafremstilling av et stort og krevende felt. Komiteen har gjennomført en grei behandling av meldingen, og jeg forutsetter at de enkelte partier redegjør for sine standpunkter. Jeg kommer således til å bruke resten av mitt innlegg til å beskrive Høyres ståsted.

Hovedinntrykket av det som beskrives i meldingen, er at Regjeringen følger de lange linjene i mediepolitikken. Her er det ingen veldig store overraskelser eller spesielt grensesprengende forslag. For så vidt som meldingen, med unntak av spørsmål knyttet til NRK, kommer med relativt få konklusjoner, kunne det kanskje være rom for en litt mer spenstig tilnærming. I en tid med store teknologiske omlegginger bør vi ta oss tid til å orientere oss langs flere parallelle spor. Vi vet nemlig ikke hvor utviklingen kommer til å gå.

Eksempelvis hadde vi håpet på klarere signaler i forhold til spørsmålene omkring vertikal integrering. Dette er et viktig tema der aktørene i markedet trenger tydeligere signaler om hvilken kurs vi kommer til å følge i fremtiden. Den vanligste tilnærmingen er her å søke å unngå den vertikale integreringen gjennom å pålegge et skille mellom hvem som leverer innhold, og hvem som eier infrastruktur. Meldingen viser her til en gjennomgang av medieeierskapsloven. Høyre tror nok at det vil være vel verdt å bruke tid på også å finne andre tilnærminger, selv om EU gir klare signaler i den retning. Vi ser gjerne at man f.eks. også utreder et system der man tar utgangspunkt i at innhold skal ha fri adgang i alle nett, uavhengig av netteier, eventuelt supplert med regulering av pris for ferdsel på nettet, altså en parallell type tenkning til den vi har for strømleveranser. Jeg håper at Regjeringen i det videre arbeidet med spørsmålet også tar med dette utgangspunktet.

Høyre støtter Regjeringens linje om en mykere tilnærming til digitalisering når det gjelder radiomedia. Vi støtter også de signaler som er gitt i forhold til nye og mer bærekraftige konsesjonsordninger for lokalradio.

Meldingen er for øvrig i stor grad konsentrert om spørsmål knyttet til statens styring av NRK. Høyres utgangspunkt er at en offentlig allmennkringkaster blir svært viktig i fremtiden – dette primært ut fra de tradisjonelle mediepolitiske hensyn knyttet til en god, variert offentlig samtale. I tillegg kommer også i stadig sterkere grad mer kulturpolitisk anlagte hensyn i forhold til NRKs rolle når det gjelder ivaretakelse av norsk hjemmeproduksjon av innhold, norskbasert nyhetsformidling og norsk språk osv. NRK spiller kort og god en viktig rolle i helheten av norskbaserte innholdsleverandører, en rolle vi altså tror blir viktigere.

Dagens organisering av NRK er i betydelig grad motivert av ønsket om at NRK skal ha en selvstendig stilling i forhold til staten som eier. Dette er også en viktig begrunnelse for ordningen med tv-lisens. Høyre mener det i fremtiden vil bli svært viktig at NRK skal opprettholde en sterk integritet i forhold til den statlige eier. Vi er derfor litt betenkt over summen av de mange rapporteringsrutiner og styringsmekanismer som er foreslått, noe jeg skal komme tilbake til.

Det er alminnelig enighet om at NRK står overfor krevende omstillinger forbundet med den raske utviklingen i mediefeltet. Endrede teknologiske løsninger, konkurranseforhold og brukervaner kommer til å fordre fremsyn, høy utviklingskompetanse – teknologisk som innholdsmessig. Høyre er opptatt av at NRK skal lykkes i å være et lokomotiv i disse sammenhengene. Detaljstyring og stramme rutiner for utøvelse av eiermakten er da neppe et særlig inspirerende utgangspunkt. Høyre forutsetter at det alltid vil være et godt tillitsforhold mellom NRKs styre og departementets politiske ledelse som generalforsamling. Så vel eier som styre har selvsagt full anledning til å føre aktuelle saker opp på sakskartet. I dette perspektiv mener Høyre meldingen går vel langt i forhold til omfanget av hvilke saker som skal fremlegges på generalforsamlingen. Spesielt viser vi her til spørsmål om tiltak som kan få innvirkning på NRKs allmennkringkastingstilbud eller for øvrig ha nær sammenheng med dette. Høyre er kort og godt bekymret for at NRKs armslag blir for lite.

Høyre støtter for øvrig hovedtrekkene i meldingen. Jeg vil komme tilbake til noen spesielle forhold i et senere innlegg.

Hans Frode Kielland Asmyhr hadde her overtatt presidentplassen.

Espen Johnsen (A) [11:31:45]: Det er brei einigheit om det aller meste i denne innstillinga. Størstedelen av opposisjonen støtter regjeringspartia i det aller meste av betydning. Det er bra. Det er sjølvsagt gledeleg for Arbeidarpartiet og regjeringspartia at det er stor tilslutning til vår politikk, men aller viktigast er det at det sikrar stor og brei oppslutning om behovet for ein sterk allmennkringkastar òg i framtida.

Utviklinga på mediefeltet gjer det nødvendig med nye og endra rammevilkår. Meldinga er ein god og grundig gjennomgang av dei utfordringane vi står overfor i åra som kjem, og gjennom meldinga og innstillinga frå komiteen har vi tydeleggjort og klargjort vilkåra det skal jobbast ut frå.

NRK har stor plass i meldinga. Det er ikkje overraskande – tvert imot. Ser vi bort frå Framstegspartiet, er alle andre einige om behovet for og betydninga av eit sterkt NRK også i framtida, finansiert gjennom det offentlege. NRK er landets viktigaste kulturinstitusjon, som er heilt avgjerande for formidling av kultur, språk og nasjonal identitet. I denne innstillinga er det tydeleg at dei aller fleste ønskjer at det skal fortsetje.

Sjølv om både dei teknologiske endringane og konkurranseforholda endrar seg raskt slik at snart alle no bl.a. får eit tilbod om langt fleire kanalar enn det ein har i dag, endrar ikkje det behovet for eit sterkt NRK med klare forpliktingar – både i forhold til by og land og i forhold til breie og smale grupper.

Framstegspartiets innfallsvinkel – som eg ikkje har problem med å skjøne at dei har – vil føre til eit snevrare, dyrare og dårlegare medietilbod for alle. Men for den som berre legg konkurranse- og kost–nytte-vurderingar til grunn for sin kulturpolitikk, skjønar eg at NRK spesielt, og allmennkringkastarar generelt, heilt sikkert er eit problem. Noko av det mest gledelege med innstillinga er derfor at dei andre borgarlege partia så klart markerer avstand til Framstegspartiet – og i staden er einige med oss.

Vi har her i landet ei kjempestor oppslutning om den viktigaste allmennkringkastaren – både politisk og i befolkninga. I knapt noko anna land kan ein finne maken. Det skal NRK merke seg og forvalte den tilliten på ein god og truverdig måte, også framover.

Regjeringa har no lagt fram ei eiga melding om ein allmennkringkastingsplakat for NRK. Plakaten uttrykkjer på ein god måte dei forventingane og dei krava vi har til NRK, og vil gjere det lettare med ei god overordna styring. Vi har no klargjort dei vilkåra NRK skal jobbe etter, vi har klargjort kva NRK skal halde seg til, anten det gjeld sjåaroppslutning, omsyn til barn og unge, behovet for å sikre eit godt tilbod til alle delar av befolkninga, eller det er i forhold til NRK sine kommersielle aktivitetar.

I tillegg til NRK som den offentleg finansierte allmennkringkastaren er det også viktig med konkurrerande private kanalar innan allmennkringkasting. TV 2 tek vare på den funksjonen i dag. Når TV 2s konsesjonsperiode går ut, må vi finne andre måtar for å sikre at meir kommersielle aktørar kan bidra til eit breitt allmennkringkastingstilbod. Eg trur det kan vere interessant for private kanalar å få sikra ein plass i det digitale bakkenettet mot at ein tek vare på allmennkringkastingsforpliktingar. Det er derfor bra at Regjeringa vurderer å innføre ei slik ordning.

Eg ser av innstillinga at opposisjonen meiner det er nødvendig med ein brei gjennomgang av arbeidsfelt og formell stilling for tilsyna. Konklusjonen deira er klar: Tilsyn skal vere – for å sitere innstillinga – «i størst mulig grad (…) uavhengig av det respektive departement». Det standpunktet, skjønar eg, vara i omtrent to dagar for enkelte. For skal vi tru det som står i avisene om dagen, er det viktigaste no å få til meir direkte styring frå departementet, iallfall knytt til kjøp av enkeltkanalar på den eine distribusjonsplattforma.

Eg meiner vi gjer lurt i å ha ei noko meir prinsipiell tilnærming til styring av og myndigheit lagt til ulike tilsyn, anten det er Medietilsynet eller andre. Det som vi alle derimot er einige om, er at ein bør kome fram til ordningar som gjer at vi som forbrukarar kan velje enkeltkanalar vi vil abonnere på, uavhengig av kva slags plattform vi brukar. Det er derfor viktig at Regjeringa set i gang eit slikt arbeid. Kva slags innverknad det vil ha på mediemangfaldet, f.eks. nisjekanalane sin posisjon, og kva slags innverknad det vil ha på prisen for forbrukarane, er nokre av spørsmåla vi treng svar på – i tillegg til dei reint tekniske og praktiske utfordringane. Vi må greie å vareta både forbrukaromsyn knytte til pris og forbrukar- og kulturomsyn knytte til mangfald innanfor mediefeltet.

Den teknologiske utviklinga gjer det nødvendig med ein gjennomgang av medieeigarskapslova. I dag er det ikkje noka regulering av vertikal integrasjon. Tidlegare har ein konkludert med at ein ikkje ønskjer ei slik regulering. Men verkelegheita endrar seg fort, og no må vi derfor få vurdert om det er nødvendig å utvide lova på det området. Det same gjeld i forhold til elektroniske media som nettaviser og web-tv. Dette er kompliserte og viktige spørsmål som Regjeringa no har teke initiativ til å greie ut og få svar på.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [11:37:24]: Fremskrittspartiet synes ikke denne meldingen anviser noen tydelig omlegging av mediepolitikken, men at man snarere følger i gamle spor i eksisterende virkemiddelapparat.

Mye taler for at man kunne ha drøftet mer omfattende endringer, eksempelvis i spørsmål knyttet til tilsynsmyndighetene, vertikal integrering, plattformnøytrale virkemidler og finansiering.

Fremskrittspartiet har flere ganger påpekt at vi mener at medieeierskapsloven ikke har fungert etter hensikten, og at de begrensninger loven i dag legger for eierskap, ikke gir tilfredsstillende løsninger i forhold til utviklingen av dagens mediemarked. Vi mener at man på disse områdene vil oppnå tilfredsstillende løsninger med utgangspunkt i konkurranseloven.

NRK er sentral i norsk mediehverdag og i denne innstillingen. Fremskrittspartiet la frem sitt syn på NRK i Dokument nr. 8:11 for 2006-2007, om omorganisering av Norsk rikskringkasting og avvikling av ordningen med fjernsynslisens.

NRK har i mange år hatt monopol på kringkasting av tv og radio. Monopolet har vært begrunnet med at kun et lisensfinansiert monopol vil kunne gi riksdekkende allmennkringkasting av god kvalitet. Dette monopolet har gradvis blitt brutt opp. En flora av lokale og nasjonale radiostasjoner sammen med flere riksdekkende kommersielle tv-kanaler, har vist seg levedyktige. Ved konsesjonstildelinger har det ofte blitt stilt krav til innhold, og i noen slike tilfeller har kravene i realiteten medført nye allmennkringkastingskanaler.

Den store økningen i radio- og fjernsynstilbudet har gitt forbrukerne en stor frihet til å velge. Utviklingen viser også at friheten i eteren stimulerer til mangfold og til kvalitet.

Fremskrittspartiet mener det er viktig at myndighetene legger til rette for en god konkurranse mellom leverandører av kringkastingstjenester til forbrukerne. Vi mener videre at konkurranse innenfor radio- og fjernsynsbransjen hemmes av at markedet i stor grad domineres av det tidligere statsmonopolet. Dette skyldes i særlig grad de investeringer fellesskapet har gjort i denne virksomheten, og den finansieringsordningen man har for NRKs virksomhet. Dette syn underbygges av den kraftige ekspansjon man har sett fra NRKs side de siste årene.

Fremskrittspartiet mener at en fri og uavhengig presse er en forutsetning for demokratiet, ytringsfriheten og rettsstaten. For å sikre konkurranse og mangfold i mediene vil vi arbeide for størst mulig grad av etableringsfrihet i medienæringen.

Fremskrittspartiet ønsker å redusere og på sikt fjerne lisensavgiften til NRK. Så lenge NRK-lisensen eksisterer, må hele NRKs tilbud gjøres tilgjengelig for alle. Alternativt må de som ikke mottar disse kanalene, få reduksjon i kringkastingsavgiften, slik Fremskrittspartiet har tatt til orde for en rekke ganger i denne sal.

I denne innstillingen er det mye snakk om sponsing og reklame i NRKs forskjellige produkter. Fremskrittspartiet mener NRK, så lenge dagens finansieringsmodell med lisens opprettholdes, skal ha sterke restriksjoner på reklame- og sponsorfinansiering. Slik finansiering bidrar til ytterligere å favorisere NRK fremfor de andre kommersielle konkurrentene.

Fremskrittspartiet mener det er åpenbart at systemet med en tvungen fjernsynslisens gir NRK et klart konkurransefortrinn. Vi mener også at fjernsynslisensen har en klart diskutabel prinsipiell side. En relevant sammenligning kan være at alle avislesere ble tvunget til å tegne et abonnement på en bestemt avis før de fikk lov til å lese andre aviser.

Fremskrittspartiet merker seg for øvrig at Regjeringen vurderer å innføre en ordning der abonnementsregistre for distribusjonsselskapene skal åpnes for NRKs lisensregister. Vi har forståelse for at man ønsker å ta tyvtittere, men er meget kritiske til slik samkjøring av dataregistre.

Som man ser av innstillingen, ber Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti departementet vurdere om studenter som er oppført i folkeregisteret med lik adresse som foreldrene eller foresatte, kan fritas for NRK-avgift.

I dag finnes det i hvert fall fire ulike distribusjonsformer for tv og radio. Det analoge bakkenettet for tv er det eldste, og har i dag en synkende markedsandel, mens kabelnett og parabolantenner har delt det meste av resten av tv-markedet. I tillegg har bredbånd en liten, men sterkt voksende markedsandel.

Stortingsflertallet har, mot Fremskrittspartiets stemmer, vedtatt at det skal bygges et digitalt bakkenett som erstatning for det analoge. Dette nettet er nå i ferd med å bli åpnet.

Fremskrittspartiet er kritiske til det digitale bakkenettet på basis av økonomi og spørsmålet om det er riktig valg av teknologi. Vi har også vært kritiske til kostnadene for forbrukerne når det gjelder mottaksbokser og abonnementsordninger.

Med dette vil jeg ta opp de forslag Fremskrittspartiet er alene om i innstillingen, og forslaget der Fremskrittspartiet er medforslagsstiller.

Presidenten: Representanten Ulf Erik Knudsen har tatt opp de forslag han refererte til.

May Hansen (SV) [11:43:00]: Regjeringas viktigste overordnede mål for mediepolitikken er å sikre ytringsfriheten, sikkerheten og et levende demokrati.

St.meld. nr. 30 for 2006-2007 gir oss et godt grunnlag for en gjennomgang av de mange sentrale mediepolitiske spørsmål som reises som en konsekvens av den digitale teknologien som nå innføres. Ikke minst legger denne meldinga opp til en debatt om allmennkringkastingens betydning og muligheter i framtida. Dette er en nødvendig og viktig debatt, ikke minst i forhold til NRKs framtid.

Teknologiske muligheter og endrede brukervaner beskrives godt i meldinga, og det er viktig å være oppmerksom på de kulturrelaterte utviklingstrekk som følger av den utviklingen vi nå er inne i.

Muligheten for smalere valg og stor internasjonal tilgjengelighet gir flere utfordringer både når det gjelder medienes demokratiske rolle, som f.eks. drøftinga rundt allmennkringkastingen og spørsmål knyttet til kulturpolitiske hensyn. De teknologiske endringene som nå gjennomføres, vil endre rammebetingelsene dramatisk – økonomisk som regulatorisk.

Radiomediet har særlig utfordringer knyttet til overgangen fra analoge til digitale signaler. Dette betyr at man må ta høyde for en mer smidig overgang til ny plattform. Bredden i radiotilbudet er viktig og må ivaretas også i framtida. Radiomediet består av en svært sammensatt gruppe – fra de små lokalradioene til NRK og store, private mediehus. Det er viktig at man i framtida har muligheten til å opprettholde bredden i tilbudet.

Det er en sentral politisk oppgave framover å legge klare føringer på NRK. Utviklingen av NRK til å bli et moderne mediehus utfordrer flere av de grensesettingene som er satt fra statens side, særlig i forhold til konkurransesituasjonen, programprofil og produksjonsenhet. Det er spesielt viktig å ha ryddige grensedragninger i forhold til NRKs kommersielle virksomhet. Dette blir en viktig diskusjon i forbindelse med allmennkringkastingsplakaten som nå kommer – grensegangen mellom hvilke styringsverktøy staten skal ha, og hvilke konsekvenser disse valgene får for den politiske styringen av NRK.

SV mener at allmennkringkastingsplakaten er en god måte å ivareta ulike hensyn på når det gjelder styringen av NRK. Det er viktig at plakaten er overordnet og prinsipiell, men ikke for detaljert.

SV mener det er nødvendig at departementet foretar en gjennomgang av medieeierskapsloven. Det må vurderes om loven bør utvides til å regulere vertikal integrasjon, likeså om loven også bør regulere elektroniske medier, herunder nettaviser og web-tv.

Meldingen peker på den betydelige vertikale integrasjonen som foregår i hele medieverdenen, og i tillegg fokuserer komiteen på den økende graden av horisontal integrasjon. Dette kan medføre en risiko for svekket konkurranse, selv om loven skal regulere det. Det er viktig nå at spørsmålet om kryssubsidiering blir fulgt svært nøye opp.

NRK må tydeligst mulig skille mellom allmennkringkastingstilbudet og eventuelle kommersielle tjenester som tilbys på deres nettsted. Det er viktig for SV å understreke – og det er viktig også i forbrukersammenheng – at det ikke skal forekomme reklame på sider som har barn som målgruppe. Det er et spesielt ansvar NRK har. Det skal tas særlig hensyn til barn og unge.

Det er ingen hemmelighet, men jeg vil understreke det til slutt, at SV vil beholde NRK som en statlig eid, reklamefri og lisensfinansiert allmennkringkasting. I den sammenheng vil jeg også understreke det vi har sagt i innstillingen, at 25 pst. av verbalinnslagene i NRK skal være på nynorsk.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [11:48:10]: I St.meld. nr. 30 for 2006-2007, Kringkasting i en digital fremtid, gir Regjeringa ein god gjennomgang av sentrale mediepolitiske spørsmål. Ikkje minst legg Regjeringa opp til ein nødvendig debatt om kor viktig allmennkringkastinga er.

Omgrepet «allmennkringkasting» var lenge jamgodt med NRK. I dag omfattar det òg TV 2, Kanal 24 og P4.

Som lisensfinansiert kringkastar har NRK eit spesielt ansvar for å tilby program på norsk og med grunnlag i norsk kultur og tradisjon. Eg vil særleg framheve NRK sine distriktssendingar, som òg har ei viktig rolle i samfunnet både språkpolitisk og når det gjeld informasjon.

Barn og unge nyttar mykje tid til mediebruk. TV-tilbodet til barn og unge aukar ved at kommersielle kanalar utvidar tilbodet. Derfor er det gledeleg at NRK har stor oppslutnad om barneprogram, og at ein styrkjer satsinga på barn og unge. Om ni dagar lanserer NRK ein eigen barnekanal – NRK Super.

I dag er det slik at minst 25 pst. av verbalinnslaga til NRK skal vere på nynorsk. Kristeleg Folkeparti meiner at dette òg må gjelde barne- og ungdomsprogram. NRK skal medverke til å styrkje norsk språk, identitet og kultur. Derfor er det viktig at barn får høyre begge målformer, òg i program som er retta inn mot barn og unge. I dag blir det sendt svært lite nynorsk i barne- og ungdomsprogram på NRK. Innsatsen med å få meir nynorsk i program retta mot barn og unge i NRK må aukast. Dette har å gjere med både identitet og sjølvtillit til det språket mange snakkar.

Kringkastingsavgifta er eit tilbakevendande tema. Det er krevjande å finne fram til løysingar som tilfredsstiller alle grupper. Vi må ha eit system som sikrar NRK stabile og robuste rammevilkår, og som gjer det mogleg for NRK å oppfylle allmennkringkastaroppdraget best mogleg. Kristeleg Folkeparti er nøgd med at lisensordninga blir vidareført. Eg kan i dag vanskeleg sjå andre løysingar som betre sikrar NRK sin økonomi.

Kristeleg Folkeparti ønskjer at studentar som står i folkeregisteret saman med foreldra eller føresette, kan bli fritekne for lisensavgift. I dag må 17-åringar som bur på hybel for å gå på vidaregåande skule, betale lisens. Også studentar som bur heime og har studielån, skal faktisk betale eigen lisens, ifølgje NRK sine forskrifter om lisens. Dette verkar urimeleg og er faktisk ukjent for mange studentar. Departementet bør leggje fram ei sak om dette, kor ein ser på dei ulike aspekta og avgrensingane knytte til dette.

Det må bli skilt tydeleg mellom offentleg finansierte tenester og kommersielle produkt og tenester i NRK. Eg er glad for at NRK sine vedtekter blir endra, slik at ein må vise særleg aktsemd overfor innhald som utset barn for kommersielt press. Bondevik-regjeringa etablerte tiltak for å gjere barn og unge betre budde i møtet med dei kommersielle uttrykka, t.d. gjennom tiltaksplanane «Barn, unge og Internett» i 2001 og «Nei til kommersielt press mot barn og unge» i 2003. Her var særleg sal av spinn off-produkt omtalt, og ein må vere heilt klar på at kommersielle interesser ikkje påverkar det redaksjonelle innhaldet.

Magne Lerø skriv i Ukeavisen Ledelse den 10. oktober i år:

«Hvis kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas har tenkt å sende daglige trekninger av en snill utgave av spilleverstingen Keno, tyder det på svekket gangsyn. Han må komme seg ut av lomma til Norsk Tipping og Trond Giske».

NRK skal ikkje vere eit instrument i Regjeringa sin spelpolitikk. Ein samla opposisjon viser i innstillinga til debatten i den seinare tida om pengespelet Keno. Desse partia meiner det ikkje bør vere ein allmennkringkastar si rolle å fremje statlege pengespel, eller å vere ein aktør i spelpolitikken.

Kristeleg Folkeparti fremja før sommaren ein interpellasjon knytt til medeigarskap i mediemarknaden. Utgangspunktet for debatten var Telenor si rolle som medieaktør. Kristeleg Folkeparti meiner det er naudsynt med ein kontinuerleg debatt om eigarskapsstrukturar i mediemarknaden. Dersom ein kommersiell aktør får for sterk posisjon i både infrastruktur og innhaldsmarknad, kan det vere eit verkemiddel til potensielt å misbruke stillinga si. Derfor treng vi eit oppdatert regelverk. Ut frå omsynet til mediemessig mangfald og variert premissgiving i samfunnet er vi tente med at eigarskapsinteresser blir grundig belyste. Kristeleg Folkeparti ønskjer ein gjennomgang av medieeigarskapslova velkommen.

Trine Skei Grande (V) [11:53:10]: Det er bred enighet om de fleste utfordringene som blir tatt opp i den meldingen vi drøfter i dag, sjøl om vi i Venstre ikke syns at den er veldig modig i forhold til å ta inn over seg en del av de utfordringene vi står overfor, spesielt de teknologiske, og at man har litt gammeldagse svar på nye utfordringer.

Jeg har lyst til å begynne med en liten merknad som bare Høyre og Venstre støtter. Jeg er egentlig litt forundret over at den bare har fått Høyres og Venstres støtte. Er allmennkringkasterrollen i en ny tid? Det er klart at den har forandret seg stort. Jeg mener at grunnen til å ha allmennkringkastere i en tid med så mange medietilbud som det er i dag, er veldig forskjellig fra da vi skulle bygge opp et medietilbud. Min skrekkvisjon er en verden med mange tv-er, der sjøl de fattigste i små bakrom i bakgatene i Kairo har sin tv som står på. I en tid da det er blitt så lett å lage tv-programmer som det er i dag, kan du bare gå inn og velge den tv-kanalen som allerede har dine oppfatninger, som allerede har dine meninger, som allerede har den politiske vinklingen du ønsker, og som allerede har det som du allerede kan. Så kan du sette på den kanalen, og så kan den kanalen gjennom hele livet fortelle deg hvordan virkeligheten er – bare sett fra ditt ståsted. Derfor mener jeg at det faktisk er en trussel for hele verdensopinionen – du velger bare de tv-kanalene som allerede har den oppfatningen du sjøl har, og du har ikke engang tv-kanaler som er der for å utfordre deg, for å opplyse deg, for å tilstrebe objektivitet, og for å tilstrebe det å ikke tilhøre en bestemt oppfatning. Jeg syns det er kjempeviktig i den mediehverdagen vi står overfor i dag, at noen streber mot objektivitet og opplysning. At det bare er Høyre og Venstre som har sluttet seg til denne merknaden, syns jeg faktisk er ganske oppsiktsvekkende.

Så til de andre, mindre spørsmålene. Venstre ønsker å fremme sitt forslag om lisens. Vi mener at det er fint å ha en allmennkringkaster som er finansiert på den måten den er, men vi syns dagens lisens er gammeldags. Den er knyttet veldig sterkt til hvilken teknologi du ønsker å innhente informasjon fra, mens den ikke tar inn over seg at du i dag kan se dagens NRK også fra PC, mobiltelefon osv. Vi syns man skulle ha vært mer moderne i forhold til det.

Vi syns det er en stor kommersiell utfordring for NRK at de har den nettportalen som det reklameres mest for i Norge i dag. Det er faktisk ikke mulig å se et tv-program uten at du blir henvist til en kommersiell nettportal i forhold til et tilbud som ikke er kommersielt.

Jeg syns også det er en utfordring at vi er veldig strikte – og SV begrenser veldig sterkt – i forhold til reklame. Enhver som har en holdning til blå nisseluer, vet at reklame er så mye. Reklame og produktplassering har fått helt nye utfordringer. Her har vi mye gammeldags, sosialistisk regelverk som egentlig ikke tar de utfordringene som spesielt er knyttet til barn og unge.

Kristelig Folkeparti argumenterte litt for språk. Jeg vil legge til et ekstra perspektiv. Grunnen til at Venstre og Kristelig Folkeparti her står sammen i merknaden om barn, handler også om hvilke barn som blir rekruttert til å kommunisere med norske barn. Jeg syns det er et varsku til norske tv-kanaler at man stort sett rekrutterer fra én bydel i den byen jeg er valgt fra, når det gjelder å rekruttere unger til å snakke med andre unger. Det er en utfordring som i hvert fall en allmennkringkaster bør ta inn over seg.

Vertikal integrasjon er nevnt. Det er en av de store utfordringene innenfor medieeierskap som jeg ikke syns Regjeringa i det hele tatt tar inn over seg i denne meldingen. Det handler også om en litt gammeldags holdning til eierskap.

Det siste, som jeg skjønner at Stortinget ikke kan gå inn og bestemme, er at en norsk allmennkringkaster går sammen med en norsk statlig spill-operatør for å ta spilleinntekter fra frivilligheten, og sørger for at man pusher spill i beste sendetid. Jeg kan virkelig ikke forstå at det skal være verken en allmennkringkasters rolle eller Norsk Tippings rolle.

Statsråd Trond Giske [11:58:39]: Stortingsmeldingen om kringkasting i en digital framtid er en grundig gjennomgang av de mange sentrale mediepolitiske spørsmålene som reises som følge av medieutviklingen. Det er bra med bred politisk oppslutning om hovedprinsippene på dette feltet. Jeg er derfor glad for at komiteens flertall gir sin tilslutning til alle forslagene fra Regjeringen, i stor grad også med støtte fra opposisjonen. Det gir forutsigbarhet og langsiktighet for aktørene i denne sektoren.

Kringkastingsmediet er i ferd med å endre seg ganske dramatisk. Derfor er det behov for å gjennomgå kringkastingspolitikken. I høst åpnet det digitale bakkenettet for fjernsyn. Den kommende avviklingen av analoge bakkenettsendinger vil medføre at samtlige husstander må gå over på en digital fjernsynsplattform. Overgangen fra analog til digital teknologi vil bl.a. gi publikum et stadig større tilbud av kanaler. Samtidig utfordres kringkastingsmediene av helt nye aktører. Vi ser at publikums mediekonsum spres på mange medier og blir mer fragmentert. Særlig tilbudet på Internett tar stadig mer av publikums oppmerksomhet. Disse endringene gjør at vi må tenke gjennom politikken på feltet på nytt. Det er ikke gitt at gårsdagens løsninger passer for morgendagens mediemarkeder.

Stortingsmeldingens overordnede tema er hvordan allmennkringkastingspolitikken bør tilpasses det nye mediebildet. Dette gjelder f.eks. hvilket medietilbud markedet selv vil kunne forventes å frambringe i de neste årene. Fra 2010 vil TV 2 ikke lenger være underlagt allmennkringkastingsforpliktelser. Medieforskere har påvist at kommersielle kringkastere vil nedprioritere «ulønnsomme» programkategorier og seergrupper. NRK og kringkastingsavgiften er offentlige tiltak som har som formål å korrigere den «markedssvikten» som kan oppstå i et uregulert marked.

NRK er landets viktigste kulturinstitusjon og vil spille en helt sentral rolle som tilbyder av allmennkringkasting. Målet er at NRK skal kunne opprettholde og videreutvikle denne posisjonen. NRK bør være en attraktiv og betydningsfull medieaktør også på nye plattformer. Derfor bør NRKs allmennkringkastingsoppdrag også omfatte nye medietjenester, bl.a. på Internett og mobile plattformer. Via NRKs nettilbud gjøres både NRKs programarkiv og den løpende programproduksjonen tilgjengelig. Hovedprinsippet skal være at NRKs allmennkringkastingstilbud er gratis. Et annet viktig prinsipp er at NRK tilstreber et tydeligst mulig skille mellom allmennkringkastingstjenestene og de kommersielle uttrykkene som tilbys på nettstedet. Dette bør f.eks. innebære at nedlastingstjenester som tilbys innenfor NRKs allmennkringkastingsoppdrag, ikke inneholder reklameinnslag. Nettsteder som har barn som målgruppe, skal heller ikke inneholde reklame.

Dagens vedtekter reflekterer ikke i tilstrekkelig grad den teknologiske og markedsmessige utviklingen, men er først og fremst konsentrert om NRKs tradisjonelle programvirksomhet. I meldingen slås det fast at det skal lages en allmennkringkastingsplakat – en NRK-plakat – som skal avklare overordnede politiske forventninger og krav til NRKs virksomhet. Den er lagt fram for Stortinget som egen sak og vil bli behandlet der. Dersom Stortinget slutter seg til NRK-plakaten, vil vedtektene deretter bli harmonisert i tråd med det Stortinget vedtar.

Vi ser også gjennom behandlingen av denne meldingen behovet for en sånn NRK-plakat, for også i denne sammenhengen gjør komiteen som så mange ganger før – jeg har vært med på det selv: legger inn nye krav og forventninger, om språkandel og hvilke program det skal gjelde, osv. Det er helt relevante problemstillinger, det er helt legitimt at Stortinget diskuterer det, men vi bør samle det på ett sted, nemlig i forbindelse med NRK-plakaten og revidere den med jevne mellomrom.

Det er bred enighet om kringkastingspolitikken. Det partiet som skiller seg klarest ut, er Fremskrittspartiet, som nok en gang vil dele opp og privatisere NRK og avvikle kringkastingsavgiften. Dette vil, dersom det blir gjennomført, ikke bare ramme NRK og de programmene de tilbyr og de seergruppene som de når, men det vil også ramme det kommersielle TV-markedet og radiomarkedet fordi det rett og slett ikke vil være reklamefinansiering nok til å finansiere dem samtidig som NRK skal finansieres reklamemessig. Dermed blir både det kommersielle kringkastingstilbudet og allmennkringkastingstilbudet dårligere med en slik politikk.

I stortingsmeldingen legges det også føringer for digitaliseringen av radio. Det norske radiomarkedet er lite, og vi er på mange måter prisgitt utviklingen ellers i Europa. Vi legger til grunn at teknologivalg i tilknytning til digitaliseringen fortsatt bør være aktørstyrt. Det innebærer at vi i hovedsak ønsker å bygge videre på de prinsippene som ble fastlagt ved Stortingets behandling av meldingen Kringkasting og dagspresse m.v. 1996. Det vil være publikums valg av medium, av plattform, som i hovedsak vil bestemme tempoet i digitaliseringen av radiomediet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [12:04:10]: De siste dager har det vært en viss mediefokusering på at RiksTV ikke har etterlevd sin konsesjon og tilbyr enkeltkanaler. Fremskrittspartiet er kritisk til dette og etterlyser handling fra statsråden.

Vi er imidlertid ikke alene om å etterlyse denne handlingen. I går fikk jeg en henvendelse fra Forbrukerrådet, som jeg vil sitere fra:

«I forbindelse med morgendagens behandling av Stortingsmeldingen «Kringkasting i en digital fremtid» ønsker vi å gi uttrykk for støtte til Fremskrittspartiet i synet på at tilbudet til forbrukerne er for dårlig. Vi har lenge vært skuffet over at RiksTvs konsesjon brukes på en slik måte at forbrukerne ikke får mulighet til selv å velge enkeltkanaler. Den digitale merverdien uteblir!»

Dette sier Forbrukerrådet ved Hans Marius Graasvold i en henvendelse til meg.

Mitt spørsmål til statsråden er: Hva vil statsråden gjøre for at RiksTV skal etterleve sin konsesjon?

Statsråd Trond Giske [12:05:19]: La meg først si at utbyggingen av det digitale bakkenettet nettopp sikrer en digital merverdi. Det gjør at hele Norge får tilgang til opp imot seks gratiskanaler, og også får muligheten til å kjøpe ulike betalingskanaler. Hvis Fremskrittspartiet hadde fått gjennomslag for sitt forslag, nemlig at det digitale bakkenettet ikke skulle bygges ut, hadde dette vært en langt vanskeligere situasjon.

Hvis vi som nå sitter i regjering, i sin tid hadde fått gjennomslag for vårt forslag om at det offentlige skulle bygge ut det digitale bakkenettet, ville vi hatt en langt bedre styring på dette. Det fikk vi ikke flertall for, og det ble en privat løsning. En anbyder kom på banen, det var NTV. De gikk inn i forhandlinger, la fram sitt forslag og fikk en kontrakt. Denne kontrakten tolkes så av Medietilsynet når det blir tvistespørsmål eller uklarheter, og de har gjort sin konklusjon. Det kan ikke være sånn at vi som politikere skal gå inn i den typen kontrakter og legge inn nye føringer i ettertid. Det har vi rett og slett ikke anledning til. Det må vi bare forholde oss til.

Olemic Thommessen (H) [12:06:35]:Statsråden påpeker i sitt innlegg ganske riktig at Stortinget har behov for en del krysningspunkter i forhold til å kunne kommentere spørsmålet om NRK. Han mener at allmennkringkasterplakaten kan være et bra utgangspunkt for det.

I den senere tid har vi hatt en del diskusjon om NRKs markedsføring av spill, og et tema som er kommet opp da, er hvorvidt NRK kan anse seg å være en del av den nasjonale spillpolitikken. Det har vært hevdet fra NRKs side.

Jeg vil stille spørsmålet litt annerledes. Jeg vil spørre statsråden om han mener at markedsføring av spill vil være en naturlig del av allmennkringkasteroppdraget.

Statsråd Trond Giske [12:07:23]:Nei, jeg ser ikke markedsføring av spill som en naturlig del av allmennkringkasteroppdraget. Jeg ser det kanskje som en del av NRKs underholdningsprogramportefølje. Men også den er underlagt Redaktørplakaten, og jeg synes det er oppsiktsvekkende at noen stortingsrepresentanter – riktignok ikke fra Høyre, men fra andre opposisjonspartier – mener at kulturministeren skal gripe inn i NRK-redaktørens valg av hvilke underholdningsprogrammer han ønsker å sende. Det tror jeg kanskje gjør behovet for å lovfeste Redaktørplakaten enda sterkere.

Så mener jeg at dersom Stortinget har klare oppfatninger om hvilke spill vi skal tilby og ikke, eller hvordan spillpolitikken skal innrettes – om vi skal markedsføre spillene mindre, osv. – kan vi jo gjøre det som regulator av spillpolitikken og som eier av Norsk Tipping og ikke inn mot dem som Norsk Tipping velger å bruke som samarbeidspartnere i markedsføringen.

Jeg håper at opposisjonen avklarer om de ønsker at Lotto også skal fjernes fra NRK, for vi har ingen vitenskapelig basis for å si at Keno er farligere enn Lotto. Konklusjonen på det opposisjonen skriver, må være at Lotto skal bort fra lørdagskvelden. Det skal bli interessant å høre reaksjonene på det.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [12:08:45]: Eg har to spørsmål til statsråden. Det første er: Er statsråden fornøgd med nynorskandelen i barne- og ungdomsprogramma i NRK?

Det andre spørsmålet gjeld lisens og studentar. Alle som har studielån og tv, skal betale lisens, uavhengig av alder og kvar dei bur. Det er ei presisering i forskriftene til NRK-lisensen, der det står:

«Mottakere som tilhører en familie og som er plassert i fritidshus, hytte, campingvogn, fritidsbåt eller på annen måte utenfor boligen dekkes av samme avgift forutsatt at det ikke etableres et fast bosted på disse stedene. »

Men dei som har studielån, blir ikkje rekna som forsørgde av andre, og skal betale ei eiga avgift sjølv om dei bur heime. Så her skal både studentar som bur heime, og eventuelt 17–18-åringar som er ute og studerer, betale lisens. Er statsråden einig i det?

Statsråd Trond Giske [12:09:51]: Jeg kan ikke tallfeste andelen nynorsk i de ulike programkategoriene i NRK, men jeg er enig i den prinsipielle tilnærmingen fra Molvær Grimstad – at nynorskandelen må være spredt på ulike kategorier – men ikke nødvendigvis nøyaktig på prosenten. Man kan ikke oppfylle nynorskandelen kun i én programkategori, det må være en bredde over det. Dette mener jeg er et spørsmål som hører hjemme nettopp i allmennkringkastingsplakat-diskusjonen. Der får vi – i hvert fall hvis Regjeringens forslag går igjennom – faktisk en innstramming, klarere og tydeligere krav til NRK på kulturområdet, og her kommer også språkandelen inn.

Når det gjelder lisensen og ulike husstandsmedlemmer – det er mange problemstillinger rundt det: folk som bor borte, folk som er pendlere, osv. – mener vi at det forslaget opposisjonen kommer med, vil føre til vanskeligere gjennomføring av lisensinnkrevingen. Men vi må hele tiden være åpne for å diskutere justeringer for at lisensen skal oppfattes som rettferdig, for det tror jeg er grunnlaget for at vi kan kreve den inn.

Trine Skei Grande (V) [12:11:07]: Nå skal jeg prøve å få statsråden til å avklare, ettersom det er litt av poenget med runden, og ikke omvendt.

Jeg har lyst til å spørre statsråden, ikke om forholdet hans til NRK, men om forholdet hans til Norsk Tipping. Jeg tror ikke det er så mange Venstre-folk som ville ha savnet Lotto heller, sjøl om det må være forskjell på et spill man spiller når man går inn til en kommisjonær, og et spill man spiller fra mobilen sin. Men fins det noen som helst spill som statsråden som generalforsamling i Norsk Tipping ikke har syntes har vært lurt å servere over en allmennkringkaster? Er han villig til å sette noen som helst grenser for hva Norsk Tipping får lov til å utvikle av nye spill?

Så håper jeg at han kanskje får til å svare ja eller nei på følgende spørsmål når det gjelder RiksTV: Er statsråden fornøyd med, og syns han det er greit, at borgerne i Norge ikke får lov til å velge hvilke kanaler de får inn utover det som staten har valgt?

Statsråd Trond Giske [12:12:14]: Når det gjelder nye spill, er det ikke akkurat noe rush. Det forrige nye spillet som kom fra Norsk Tipping, var – så vidt jeg husker – Joker. Det kom i 2000. Nå kom altså Keno i 2007. Ett spill hvert sjuende år tror jeg nesten vi må leve med hvis vi ønsker at Norsk Tipping skal kunne fornye produktene sine, og hvis vi ønsker at Norsk Tipping skal være det selskapet som skal tilby norske spill.

Så må Norsk Tipping selvsagt markedsføre dette på en ansvarlig måte. Det har det vært bred enighet om. Den måten å markedsføre produktene på ble praktisert også under forrige regjering, Jeg mener det får være opp til Norsk Tipping å finne samarbeidspartnere når det gjelder det. Hvis man ønsker å begrense NRKs aktivitet på dette området, er selvsagt allmennkringkastingsplakaten en mulighet. Jeg kan ikke skjønne at man skal forskjellsbehandle Keno og Lotto, for det er ingenting som tyder på at Keno er noe som helst mer avhengighetsskapende enn Lotto. Men så må man stå for det, da, og si at dette skal bort fra tv-skjermen.

Jeg er for at publikum kan velge enkeltkanaler, og vi ønsker å utrede det nærmere, men den konsesjonen som er gitt til NTV/RiksTV, gir ikke grunnlag for å kreve at hver eneste kanal skal kunne kjøpes individuelt.

Olemic Thommessen (H) [12:13:30]: Jeg vil gjerne spørre statsråden litt om hvordan staten som eier styrer NRK. Vi ser i denne meldingen at det er mye skreddersøm, og mye av skreddersømmen er i og for seg ganske godt begrunnet.

Det hadde nok vært en fordel for opposisjonen om vi hadde hatt innsyn i debatten om allmennkringkastingsplakaten før vi på en måte så helheten i dette, for det er klart at den representerer et viktig bakteppe. Vi får ganske mange begrensende og regulerende forhold her. Det gjelder forhåndsgodkjenning i Medietilsynet, det gjelder hva som skal rapporteres på generalforsamlingen: «alle tiltak som kan få innvirkning på NRKs allmennkringkastingstilbud eller som for øvrig har nær sammenheng med allmennkringkastingstilbudet». Det er en ganske krevende oppgave for NRKs styreleder å sortere ut hvilken smørbrødliste han skal sette opp til generalforsamlingen, statsråden, neste gang, og det kan nok oppfattes som ganske detaljregulerende og begrensende. Har statsråden en kommentar til dette?

Statsråd Trond Giske [12:14:46]: Ja, det er egentlig den tankegangen som Thommessen nå framfører, som er begrunnelsen for at vi ønsker å legge fram en NRK-plakat. For vi opplever at vi behandler så mange saker som har konsekvenser for NRK, i ulike sammenhenger – i kringkastingsmelding, i mediemelding, i budsjettsammenheng, i Dokument nr. 8-forslag, i spørretime, i skriftlige spørsmål osv. – at summen enten blir uhåndterbar for NRK, eller den blir uoversiktlig for NRK. Både for vår egen del som politikere i forhold til å ha armlengdes avstand til det som er redaksjonelt innhold og redaktørens ansvar, og også for å se helheten i de kravene vi setter, er dette – tror jeg – en fornuftig måte å gjøre det på.

Vi har tenkt at det var bedre å ta hovedtrekkene i kringkastingspolitikken først og avklare NRKs rolle i hele mediebildet og deretter gå på kravene til NRK. Men det er klart at mange av de spørsmålene vi behandler her, i neste omgang også vil få konsekvenser for NRK-plakaten. Så jeg gleder meg til behandlingen av NRK-plakaten, for jeg tror det blir en nyttig øvelse for oss både fordi NRK er så viktig, og også fordi det rydder litt opp i vår tilnærming til NRK som institusjon.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Olemic Thommessen (H) [12:16:20]: Det er noen litt forskjellige saker jeg føler behov for å ta opp.

For det første dreier det seg om frivillighetens ikke-kommersielle kanal i det digitale bakkenettet. I forbindelse med årets budsjett fremmer Høyre et forslag om å knytte støtteordning til denne kanalen til herreløs arv. Vi håper i den sammenheng at departementet vil synes at dette er en god idé og bidra til å finne en helhetlig løsning. Her må selvfølgelig avklares spørsmålet om redaktøransvar og en god organisering.

Når det gjelder spørsmålet om medieeierskapsloven, vil det kanskje overraske noen at vi ikke ved denne korsvei støtter Fremskrittspartiets forslag om å avvikle hele loven. Bakgrunnen for det er at vi i denne sammenheng synes at diskusjonen først og fremst er interessant når det gjelder spørsmålet om vertikal integrasjon. I den kontekst tror vi det er litt for tidlig å smelle igjen døra, selv om vi heller ikke har store forventninger til at medieeierskapsloven er det som skal løse dette. Men i forslaget står det veldig tydelig at det er i denne relasjon, og derfor kommer vi ikke til å støtte det denne gangen.

Jeg vil gjerne si at vi støtter hovedtrekkene i tilnærmingen meldingen har når det gjelder sondringen mellom NRKs allmennkringkasteroppdrag og kommersielle virksomheter. Det er mange ting man kunne ta tak i der. Det er viktig at det skal være godt rom for kommersielle aktører og andre TV-kanaler i mediemarkedet for øvrig. Sånn sett mener vi at det skal være en restriktiv holdning, og det opplever vi vel også at hovedtrekkene i meldingen tilsier.

Så dreier det seg om kommersielle aktører i livet etter at det digitale bakkenettet er i gang, i forhold til allmennkringkasteroppgaver. Vi tror man skal ha en begrenset forventning om hvordan man kan pålegge oppgaver i fremtiden, rett og slett fordi teknologien vil gjøre at vi vil få en større allmenning. Vi synes det er viktig å se hen til hvilket positivt virkemiddelapparat vi kan bidra med, for det er klart at vi også ønsker at vi skal ha stor bredde i tilbudet.

Vi synes også det er grunn til å merke seg kapitlet om Medietilsynets rolle, og vi ser frem til den saken som skal fremmes om det. Vi merker oss at punktet om forhåndsgodkjenning av en del av de aktivitetene som NRK skal drive, i stor grad relaterer seg til markedsmessige spørsmål og til forhold som har med konkurransespørsmål å gjøre. Det blir da viktig også å se dette i forhold til Konkurransetilsynets oppgaver.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [12:19:43]: Det er riktig som statsråden sier, at Fremskrittspartiet var kritisk til det digitale bakkenettet som man nå har begynt å rulle ut. Vi var kritiske både på basis av økonomi og spørsmålet om det var riktig valg av teknologi. Vi har også vært kritiske til kostnadene for forbrukerne når det gjelder mottakerbokser og abonnementsordninger. Men vi tar selvfølgelig til etterretning at nettet nå blir rullet ut, og at det er noe vi som politikere her i Stortinget må forholde oss til. Vi mener det er grunn til å stille spørsmål om eierstrukturen – altså NRK, TV 2, Telenor – for NTV/RiksTV bidrar til forbrukernes beste. Det kan synes lite heldig ut fra konkurransehensyn. Vi har også en bekymring over at NRK og TV 2 med sitt engasjement på dette området kan benytte sin posisjon til å skape seg en enda mer dominerende posisjon i forhold til andre konkurrenter. Vi har allerede sett eksempler på det, som forsøkene på å skvise nyskapningen Viasat 4 som en gratiskanal. Vi oppfatter det som viktig at politikerne på Stortinget er observante og passer på og prøver å forsvare forbrukernes interesser. Det er også grunnen til at vi har tatt opp dette, som vi mener er et brudd på RiksTVs konsesjon når man ikke tilbyr enkeltkanaler. Jeg registrerer statsrådens defensive holdning i denne sammenheng, men kan ikke si meg enig når statsråden påpeker at det er på grunn av at dette er en rent privat aktør. Det høres ut som om statsråden ikke har noen som helst mulighet til inngripen bl.a. overfor NRK, og vi vet jo alle at statsråden er en meget sentral aktør som generalforsamling.

Ellers merker jeg meg at statsråden slår fast kategorisk at dersom Fremskrittspartiets modell for NRK hadde blitt gjennomført, ville det ført til at alt hadde gått galt i Medie-Norge. Nå har ikke jeg statsråd Giskes glasskule og imponerende evne til å se inn i fremtiden, men jeg vil tro at effekten ville bli omtrent den samme som det vi så på 1990-tallet, da vi begynte å få en del konkurrenter til NRK-monopolet: enda mer frihet, enda mer forbrukervalg og enda mer mangfold og kvalitet.

Statsråd Trond Giske [12:22:45]: Bare en kommentar til Thommessen først og fremst, som tok opp en del temaer som riktignok kanskje ikke er så omfattende drøftet i meldingen, bl.a. spørsmålet om vertikal integrasjon, hvor vi reiser problemstillingen, beskriver at dette kan være en utfordring, og sier at vi må komme tilbake til en nærmere utredning av om det trengs strengere regler. Jeg konstaterer at det har vært en diskusjon om dette i Stortinget også i andre sammenhenger, og jeg er glad for at Thommessen signaliserer at også Høyre kan være med på å se på behovet for en lovgivning utover konkurranseloven i denne sektoren. Det er noe annet å drive avis, tv, radio enn å drive skosalg og pølsebu. Det handler om demokratiet, det handler om ytringsfrihet, det handler om infrastrukturen for den offentlige samtalen, og at vi sikrer at det mangfoldet som vi trenger, finnes der. Det kan hende at det går utover de økonomiske sidene, som konkurranseloven først og fremst regulerer.

Så er det andre spørsmål som Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre tar opp i sin merknad, om tilsynsmyndighetene, plattformnøytrale virkemidler og finansiering. Vel, dette blir ikke den siste kringkastingsmeldingen en regjering kommer til å legge fram. Dette feltet er i konstant endring, teknologien forandrer spillereglene nesten hver eneste dag. Derfor kommer vi til å måtte komme tilbake flere ganger med å spørre: Hvordan er våre virkemidler innrettet slik at vi når de samme målene om demokrati, mangfold, tilgjengelighet, programmer for alle seergrupper osv. i en tid hvor teknologi og markedet ser annerledes ut?

Så tar Ulf Erik Knudsen opp spørsmålet om det digitale bakkenettet. Han minner meg litt om Dagbladet, som jo er kjent for å være mot prester, men for kvinnelige prester. Knudsen er mot det digitale bakkenettet, men han er for at man på det digitale bakkenettet skal velge enkeltkanaler individuelt.

Så er Knudsen bekymret for at det er monopol. Ja, jeg er av den oppfatning at når det først er én aktør og monopol, bør det offentlige egentlig drive det. Det er en veldig fornuftig tilnærming – det er veldig vanskelig å få et fungerende marked hvis det er bare én aktør. Derfor mente jo vi i sin tid at det offentlige burde bygge ut det digitale bakkenettet, slik som i Sverige. Da hadde man hatt bedre muligheter til å regulere kanaltilbudet. Nå har man valgt en annen løsning. Det var forhandlinger da man gav konsesjon, og da gjorde RiksTV det klart at de ikke så økonomiske muligheter for, og at det ikke lå inne i deres tilbud, å gi tilbud om å kjøpe enkeltkanaler individuelt. Vi skal jobbe videre for at forbrukerne skal kunne bli løst fra disse pakkene, ikke bare på det digitale bakkenettet, men på alle plattformer. Det må være et mål vi har felles, men vi kan altså ikke bryte konsesjonsavtaler og kontrakter som er inngått, heller ikke gå bakveien som eier av NRK, som da igjen eier 1/3 av RiksTV osv. Vi må være ordentlige i forhold til slike ting.

Olemic Thommessen (H) [12:26:18]: Bare kort til spørsmålet om vertikal integrering og lovregulering på det området: Statsråden hadde oppfattet poenget helt riktig, at Høyre altså ikke lukker noen dører i forhold til hva vi vil ha utredet når det gjelder hvordan man skal håndtere den problemstillingen. Vi gir ikke med det uttrykk for noen stor begeistring for medieeierskapsloven som sådan, men det er nå engang der det ligger, og så får vi se hva departementet etter hvert kommer opp med.

Vi ser jo også at EU-utviklingen går i retning av et tydeligere skille mellom transportør og innholdsleverandør. Men i EU-sammenheng er det altså ikke noe spesielt krav til at eierne nødvendigvis skal være forskjellige. Det synes jeg er et viktig poeng å ta med seg. Det er viktig for oss at vi ikke påfører norske aktører unødige vanskeligheter i måten å drive på og, hadde jeg nær sagt, i forhold til at norske eierskap i denne sammenheng ikke er spesielt store. Dette har lett for å bli en diskusjon om Telenor. Jeg vil minne om at Telenor altså er en gigant i et ellers lite marked, og at de andre aktørene i det norske markedet er relativt små. Det er viktig at vi ikke nå legger opp et løp – og har Telenor i hodet – som gjør at vi knuser hele pakken med egg når vi regulerer området i neste runde. I den sammenheng har Høyre i de siste ukene luftet en annen tilnærming, som dreier seg om en tenkning omtrent som den som gjelder når vi kjøper strøm. Når du kjøper strøm på nettet, har nettleverandørene, eller de som eier nettene, plikt til å bringe strømmen, uansett hvor den kommer fra, til deg som bruker. Vi tror det kan være et interessant utgangspunkt for tenkning også når det gjelder denne type leveranser. Det er en tilnærming som ikke gjør det like presserende å dele eierskap og ha veldig stringente regler på det, og som kanskje vil være smidigere og mer fleksibel i forhold til de forskjellige, også mindre, aktørene vi finner landet over. Jeg håper at departementet, når det tar tak i dette feltet, også utreder alternative løp, f.eks. ut fra det resonnementet som jeg nevner nå.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.