Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 40 minutter, og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker etter innlegg fra statsråden innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Torbjørn Hansen (H) [10:03:34]: Jeg skal holde innlegget til saksordføreren, Elisabeth Røbekk Nørve, i hennes fravær.
Vi skal behandle innstilling til St.meld. nr. 32 om de fiskeriavtalene Norge har inngått med andre land for 2007, og om fisket etter avtalene for 2005 og 2006.
Etter FNs havrettskonvensjon av 10. desember 1982 har kyststatene suverene rettigheter til å utnytte ressursene i havet innenfor de økonomiske sonene. Kyststater som deler en eller flere fiskebestander, skal samarbeide om regulering og vern. Norge har i tillegg inngått ulike avtaler om utenlandsk fiske i norske havområder.
Næringskomiteen står i år, som i tidligere år, samlet bak innstillingen, og tar redegjørelsen til orientering.
Dette er likevel blitt en litt merkelig innstilling. Regjeringspartiene kommer uten grunnlag med beskyldninger om at opposisjonen ønsker å bryte inngåtte internasjonale avtaler. Regjeringspartiene har i tillegg laget egne merknader gjennom hele innstillingen, selv om man i mange spørsmål trolig er helt på linje med de merknader som saksordføreren har lagt inn, og som opposisjonen står bak.
Opposisjonen tilbakeviser i en særmerknad påstandene fra regjeringspartiene om at man tar til orde for å bryte inngåtte avtaler, og slår fast at Regjeringen som vanlig har Stortinget bak seg i eventuelle reforhandlinger for å bedre vilkårene for norske fiskere.
Jeg antar at noen fra regjeringspartiene vil gjøre rede for sine merknader.
En samlet opposisjon legger stor vekt på arbeidet mot ulovlig, urapportert og uregulert fiske, såkalt UUU-fiske. Her er det bare å gi statsråden ros for å ha fulgt opp det omfattende arbeidet som fiskeriminister Svein Ludvigsen iverksatte. Dette krever fokus over tid, og det er viktig at vi har kontrollregimer som er gode nok.
Bedre kontroll har avdekket et overfiske i stort omfang, særlig i Barentshavet. Problemet er synliggjort av profilerte enkeltsaker, men også av at det har kommet på plass avtaler som følge av godt arbeid over mange år.
Det gir grunn til en viss optimisme at Fiskeridirektoratet anslår en nedgang i svartfisket på 23 pst. fra 2005 til 2006. Dette er selvfølgelig ingen presis vitenskap, for det er tross alt snakk om å beregne omfanget av en aktivitet som er ulovlig. Det kan selvfølgelig være tilfeldige endringer fra år til år. Uansett om vi har en nedgang, er det alvorlig med de dimensjoner dette problemet har. Regjeringen anslår i brev til komiteen verdien på overfisket i 2006 til å ligge mellom 1,3 og 1,8 milliarder kr. Det er med andre ord snakk om store tap for norsk fiskerinæring.
Når det gjelder fiskeriavtalen med EU, peker opposisjonen på at EU over flere år har overfisket makrellkvoten. Utfordringen i avtalen med EU er fordeling og forvaltning av makrellbestanden. Her er det viktig å få etablert et forskningsprosjekt for å kartlegge makrellbestandens tilhørighet. Et sentralt tema er da hvorvidt det faktisk finnes en sydlig makrellbestand, slik EU har lagt til grunn. Her mener opposisjonen at Norge må gå mer offensivt til verks, øke forskningsinnsatsen og eventuelt stå uten makrellavtale for å forsøke å løse opp i situasjonen. Fiskeriminister Svein Ludvigsen fikk presset gjennom en endring av vanntrekkbestemmelsen som gav EU store, og urimelige, fordeler. Det er viktig at det er et politisk press i slike saker, for her får Norge selvfølgelig ingenting gratis i forhandlinger mot andre nasjoner.
Ved inngåelse av Smutthullavtalen mellom Norge, Island og Russland i 1999 uttalte utenrikskomiteen at det ved revisjon bør være et mål å få til en bedre balanse mellom den kvote som islandske fartøy kan ta i norsk sone, og den kvote norske fartøy kan ta i islandsk sone.
Fiskebåtredernes Forbund tok initiativ til reforhandling av avtalen både i 2002 og 2006. Dette er en avtale som kan reforhandles hvert tredje år. Komiteen ber Regjeringen ta initiativ til å reforhandle denne avtalen ved neste mulighet, eller orientere Stortinget om årsaken til at man ikke gjør det.
Når det gjelder rammebetingelser, er det viktig å sikre mest mulig like tekniske reguleringsbestemmelser. Et eksempel er bestemmelsen om vanntrekksprosenten. Andre eksempler er at flåten fra ulike land bruker ulike omregningsfaktorer, det brukes ulik maskevidde, ulikt minstemål osv.
I spørsmålene om Smutthullavtalen, avtalen med EU og rammebetingelser gir regjeringspartiene uttrykk for stor frustrasjon over at disse i det hele tatt blir omtalt i merknadene til innstillingen. En mer likegyldig holdning til sentrale rammebetingelser for norsk fiskerinæring skal man lete lenge etter. Det forteller litt om situasjonen i norsk fiskeripolitikk at synspunktene til Arbeiderpartiets fiskeripolitiske talsmann, Steinar Gullvåg, i dagens Fiskaren blir rost opp i skyene av islandske fiskebåtredere.
Regjeringspartiene bør ta inn over seg at dette, i likhet med NOx-avgift og strukturspørsmål, er saker av stor betydning for norske fiskere. Dette er nok en sak hvor opposisjonen må legge press på Regjeringen for å ivareta norske fiskeres interesser.
Steinar Gullvåg (A) [10:09:05]: De siste årene har det hersket borgfred om Regjeringens årlige melding til Stortinget om fiskeriavtalene med andre land. Men ikke nå lenger. Opposisjonen ønsker å reforhandle viktige avtaler, og da først og fremst avtalen om Smutthullet. Opposisjonen er også misfornøyd med makrellavtalen med EU, og de er kritiske til Regjeringens innsats mot ulovlig, uregistrert og urapportert fiske.
Nå er det knapt noen nyhet at opposisjonspartiene fortsatt henger fast i Svein Ludvigsens og Bondevik-regjeringens fiskeripolitikk. Men jeg synes det er oppsiktsvekkende at de velger å gi uttrykk for det i denne sammenhengen, fordi det gir inntrykk av at Regjeringen ikke lenger har helhjertet støtte for det avtaleverk som denne og tidligere regjeringer har brukt år på å utvikle. Jeg er noe i tvil om dette egentlig er opposisjonens syn. Hvis det er det, kan det faktisk påvirke norske posisjoner i framtidige forhandlinger.
Fiskeriavtalen med andre land er, og har vært, en bærebjelke i norsk fiskeripolitikk. Uten gjensidig forpliktende avtaler og et godt og tillitsfullt samarbeid med våre viktigste naboland vil vi vanskelig kunne forvalte felles fiskebestander på en fornuftig og bærekraftig måte. Og uten et felles avtaleregime og kontrollordninger vil vi heller ikke komme svartfisket til livs.
Avtalen mellom Norges, Islands og Russlands regjeringer om fisket i Smutthullet ble inngått i 1999. Siden er avtalen forlenget to ganger, seinest i 2006. Det er grunn til å minne om avtalens opprinnelse. Den ble inngått som følge av et betydelig islandsk fiske i internasjonalt farvann i Barentshavet og en prinsipiell uenighet om fiske utenfor 200-milsgrensa. I avtalen gjorde Island betydelige innrømmelser. Island anerkjenner nå det norsk-russiske forvaltningsregimet for norsk-arktisk torsk og avstår dermed fra å fiske i vernesonen og Smutthullet. Avtalen gir også norske og islandske fiskere fiskerettigheter i hverandres økonomiske soner. Dette bytteforholdet og de islandske innrømmelsene er grunnlaget for avtalen. Derfor er det en grunn til at de norske regjeringene, altså Bondevik-regjeringen i 2002 og Stoltenberg-regjeringen i 2006, ikke bad om noen revisjon av avtalen. Det har heller ingen av de andre avtalepartene gjort. Jeg har registrert at opposisjonspartiene også i denne sammenhengen løper ærend for Fiskebåtredernes Forbund når de nå ber om en reforhandling av avtalen. Jeg tror ikke det umiddelbart er klokt å kaste seg på enkelte næringsaktørers utspill i akkurat dette spørsmålet.
Norge, EU og Færøyene har hatt en felles forvaltning av makrellen i Nordøst-Atlanteren siden 1999. Denne forvaltningsplanen har gitt et stabilt og bærekraftig makrellfiske. Etter at vi nå også er enige om forvaltningen av norsk vårgytende sild og kolmule, er alle de store pelagiske bestandene omfattet av fiskeriavtaler.
Dersom Norge skulle gå bort fra disse avtalene, innebærer det at de statene som i dag forvalter felles ressurser, ikke lenger er bundet av noen totalkvote for den felles bestanden. Konsekvensen vil i så fall bli overbeskatning og i verste fall at bestanden kan kollapse.
Regjeringspartiene synes ikke det er naturlig at Stortinget skal ta stilling til rammer og innhold i framtidige fiskeriavtaler. Vi mener det må være opp til den til enhver tid sittende regjering å vurdere hva som tjener norske interesser best, selvsagt innen rammen av det overordnede mandat som Stortinget har gitt.
Øyvind Korsberg (FrP) [10:13:55]: La meg først få lov til å takke saksordføreren for jobben som er gjort, og si at vi kan slutte oss til det meste i innlegget som representanten Hansen holdt på vegne av saksordføreren.
La meg starte med å kommentere det siste innlegget, fra representanten Gullvåg. Jeg tror nok at en av årsakene til at det er en samlet opposisjon som står bak merknadene, er at den vil noe når det gjelder fiskeripolitikken. Vi ønsker en aktiv fiskeripolitikk. Vi har et engasjement. Så får vi bare registrere at regjeringspartiene ønsker det stikk motsatte, og at man heller ikke skal mene noe om fiskeriavtalene. Der er vi fullstendig uenige. Vi ønsker ikke å flytte makten fra denne salen. Vi ønsker faktisk at Stortinget skal ha et engasjement også på det området. Men for representanten Gullvåg og de rød-grønne er det nok sikkert mest behagelig at minst mulig av de ulike saker som kommer fra denne regjeringen, blir behandlet i denne salen. Det har vi sett bl.a. innenfor reiselivet, og vi har også sett det innenfor skipsfart.
Når det er sagt, synes vi det er viktig å forbedre rammevilkårene for norsk fiskerinæring, og da er selvfølgelig reforhandling av avtalene en sentral posisjon. Vi ønsker å styrke Norges posisjon, ikke svekke den. Vi mener at det er viktig for næringen. Vi registrerer at andre næringsaktører mener det samme, og vi har ingen problemer med å støtte dem i så måte. For det er jo slik at de norske fiskeriressursene deler vi med andre land, og da er det viktig at man inngår gode posisjoner og har et engasjement. Jeg skulle ønske at denne regjeringen hadde det samme engasjementet for fiskerinæringen som man har i klimaspørsmålet på Bali. Da kunne det ha blitt gjort ganske mye bra for norsk fiskerinæring.
I og med at vi deler ressursene med andre land, er det viktig å bekjempe det uregulerte og ulovlige fisket som skjer. Vi ser at engasjementet fra Regjeringen i denne saken er å følge opp det fiskeriminister Svein Ludvigsen og den forrige regjeringen gjorde. Det synes vi for så vidt er bra. Men vi er dypt bekymret over at denne regjeringen nå sørger for at Kystvakta får en kraftig reduksjon i sine budsjetter, som medfører at antall seilingsdøgn for neste år går ned med mellom 20 og 25 pst. Hvis man ikke er i stand til å utføre kontroll der kriminaliteten begås, har man stilt seg i en veldig vanskelig situasjon. Det har altså denne regjeringen gjort med fullt overlegg. Når man ser på de enormt store verdiene som ulovlig fiske utgjør, oppimot 2 milliarder kr årlig i førstehåndsverdi, er det ganske uforståelig at man velger en så passiv strategi når det gjelder Kystvakta. Jeg vil bare få vise til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslo å styrke Kystvakta med 300 mill. kr. Det tror jeg er et minimum av det Kystvakta burde få for neste år, og det kommer vi til å følge opp i årene som kommer.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [10:17:52]: Fiskeriavtaler med andre statar er avgjerande for å sikre Noreg tilgang på fiskeressursar og for å unngå overfiske. Det er brei semje om dei overordna måla om å sikra interessene til norske fiskarar og å ha ei best mogleg berekraftig forvalting av ressursane. Samstundes er det, som det allereie har kome fram her, usemje mellom Regjeringa og m.a. Kristeleg Folkeparti om framgangsmåtar og verkemiddel.
Ein samla opposisjon meiner t.d. at Regjeringa bør ta initiativ til reforhandling av Smottholl-avtala med sikte på å få ein betre balanse til Noreg sin fordel. Dette ville vera i tråd med intensjonen til utanrikskomiteen i samband med inngåinga av avtala i 1999. Både i 2002 og i 2006 tok, som det allereie har vore sagt, Fiskebåtredernes Forbund initiativ til ei slik reforhandling. Fiskarane har grunn til å vera vonbrotne over at regjeringspartia ikkje stør framlegget vårt.
Russland viser lite vilje og evne til å følgja opp dei tiltaka som Noreg og Russland har vorte samde om i kontrollsamanheng. Dette kan ikkje aksepterast.
I EU vert det no ope innrømt at fiskeripolitikken deira er i krise. EU sitt eige revisjonsorgan seier i ein fersk rapport at EU driv nærmast ukontrollert overfiske, noko som gjev dramatisk sviktande bestandar. Fire av fem fiskeartar er overfiska.
Det same er konklusjonen i ein rapport som er blitt kjend gjennom Financial Times 26. september. Rapporten viser m.a. til at EU, på grunn av overfiske, har ei fiskerinæring som er blant dei minst lønsame i verda. Rundt 80 pst. av EU-bestandane er overfiska. Gjennomsnittet globalt er 25 pst. Då EU-kommisjonen fekk rapporten, vart det nedlagt forbod mot å sirkulera han. Det er kanskje ikkje så rart.
Den eine forfattaren, David Symes ved universitetet i Hull i Storbritannia, skriv: Over dei siste 25 åra har EU-institusjonane presidert over ein nedgangsperiode utan sidestykke for Europas fiskerinæring. Den andre forfattaren, den tidlegare presidenten i Det internasjonale havforskingsrådet Mike Sissenwine, skriv: Det er vanskeleg å fatta korleis ein organisasjon lokalisert nesten utelukkande i Brussel kan handtera variasjonen i fiskeri og kystsamfunn spreidd over hele Europa.
Noreg si fiskeriforvalting er særs god og berekraftig samanlikna med det som me finn i EU. Men Regjeringa må handla. EU må pressast til å endra seg, slik som m.a. tidlegare fiskeriminister Svein Ludvigsen gjorde då han medverka til å få ein slutt på EU sitt uheldige vasstrekksvedtak. For fiskerikrisa i EU går òg ut over norske nordsjøfiskarar.
Ein samla opposisjon viser til at EU i fleire år har overfiska makrellkvoten. Regjeringa må få på plass eit felles forskingsprosjekt for å kartleggja makrellen si sonetilknyting. Dermed kan me få ei betre fordeling av makrelluttaket mellom Noreg og EU.
Utkasting av fisk er òg eit stort problem i EU. Opptil 60 pst. av EU-fiska fangst i Nordsjøen vert kasta ut att på havet, ifølgje EU sine eigne tal. EU sin fiskerikommissær, Joe Borg, sa til NRK 20. november at unionen var samd om at noko måtte gjerast. Men han visste ikkje korleis medlemslanda skulle verta samde om detaljane.
Dette går ikkje! Regjeringa må snarast gå i dialog med EU-kommisjonen og britiske og andre land sine styresmakter for å få til eit forbod mot utkasting av fisk. Noko anna vil vera eit svik både mot matvaresituasjonen i verda, mot miljøet og mot norske fiskarar.
Statsråd Helga Pedersen [10:22:01]: Jeg vil innledningsvis understreke at en bærekraftig forvaltning av ressursene er et sentralt mål for Regjeringen i de fiskeriforhandlingene vi hvert år fører med andre land.
Jeg har lest komiteens innstilling, Innst. S. nr. 77, med interesse, og må si at komiteens merknader viser at det i de fleste saker er enighet om hvilke mål vi bør ha i disse forhandlingene, og hva som er våre utfordringer. Jeg merker meg at komiteen er spesielt bekymret for ulovlig fiske.
Dette er en bekymring som jeg selvsagt fullt ut deler. I forhandlingene med Russland har det ulovlige uttaket av torsk i Barentshavet vært det sentrale temaet i flere år, og Norge og Russland ble i høst enige om ytterligere tiltak for å få bukt med problemet.
Siden oktober 2006 har fiskerimyndighetene utvekslet data om satellittsporing av fiskefartøy i hele Barentshavet og i Norskehavet. Dette har gitt begge lands myndigheter langt bedre oversikt over fiskeaktiviteten.
Justisministeren har gjennom samtaler med sin russiske kollega fått enighet om styrket kontrollsamarbeid, og representanter for russisk påtalemyndighet deltok derfor på den 36. sesjon i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon i oktober i år.
Norske fiskerimyndigheter har oversendt et omfattende materiale om russiske fartøyers fiske på delte bestander. Et resultat av dette er at russiske myndigheter har bøtelagt russiske aktører for flere titalls millioner kroner.
Den norske og russiske riksrevisjonen har i 2007 sluttført en omfattende parallellrevisjon av de to lands forvaltning av de delte bestandene i Barentshavet. Rapporten fra dette arbeidet konkluderer med at norsk fiskeriforvaltning gjennomgående arbeider meget godt i forhold til å redusere det ulovlige, urapporterte og uregistrerte fisket, det såkalte UUU-fisket, i Barentshavet.
Ifølge beregninger ble overfisket fra 2005 til 2006 redusert med 23 pst. for torsk og 55 pst. for hyse. Dette utgjør fisk for mange hundre millioner kroner, og reduksjonen av overfiske fører til økt kvote på torsk for 2008. Vi har også indikasjoner på at overfisket er ytterligere redusert fra 2006 til 2007, både fra overvåkningen av fiskeriene i Barentshavet og fra markedet.
Den blandede norsk-russiske fiskerikommisjon har fastsatt en totalkvote for norsk arktisk torsk for 2008 på 430 000 tonn. Det er en økning av kvoten på 6 000 tonn i forhold til inneværende år. Økningen i kvote fra 2007 til 2008 er en konsekvens av reduksjonen i overfisket, og kommer dermed lovlydige fiskere til gode. Kvoten er i tråd med den vedtatte beskatningsstrategien for norsk arktisk torsk som Norge og Russland tidligere er blitt enige om.
Kontroll var også et sentralt tema i forhandlingene med EU om en fiskeriavtale for 2008. Jeg er tilfreds med at vi skal videreføre det sterke fokuset på kontroll. EU er en konstruktiv samarbeidspartner i kampen mot UUU-fiske, og Norge har oppnådd betydelige steg i riktig retning i sitt arbeid for å oppnå tilfredsstillende kontrollregimer for alt fiske Norge deltar i. Partene skal videreføre fokuset på kontroll med pelagiske landinger. Etter å ha oppnådd mye på landingssiden skal partene nå ha en spesiell oppmerksomhet rettet mot hva som skjer på havet, f.eks. utkast.
I den bilaterale fiskeriavtalen med EU har vi fått på plass langsiktige forvaltningsplaner for sild, sei, hyse og torsk i Nordsjøen. Målet er å ivareta hensynet til en forsvarlig forvaltning og bidra til stabile rammebetingelser for næringen.
Norge og EU er enige om å styrke samarbeidet for å innføre tiltak som kan bedre beskatningsmønsteret i Nordsjøen, herunder innføring av mer selektive redskaper og redusert utkast. Dette er svært viktig for å sikre at det reelle uttaket er forsvarlig.
Når det gjelder den internasjonale forvaltningen av norsk vårgytende sild, videreførte kyststatene avtalen også i 2008, med økt kvote i tråd med havforskningens anbefaling.
Når det gjelder forvaltningen av kolmule, er avtalen videreført for 2008 med en reduksjon i totalkvoten fra 1,7 millioner tonn i 2007 til 1 150 000 tonn i 2008, en reduksjon som følger av den biologiske rådgivningen.
Norge har som overordnet strategi å oppnå ansvarlig forvaltning av alle de marine levende ressursene i Nord-Atlanteren. En slik ansvarlig ressursforvaltning er Norge folkerettslig forpliktet til gjennom FNs havrettstraktat og FN-avtalen om alt fiske på det åpne hav.
Samarbeidet i Nordøst-Atlanteren har utviklet seg meget positivt. I 2007 har partene spesielt arbeidet med å overvåke implementering av vedtatte tiltak, havnestatskontroll og kontroll av pelagiske landinger.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Øyvind Korsberg (FrP) [10:27:07]: Statsråden sa i sitt innlegg at hun fullt ut deler de bekymringene komiteen har når det gjelder kampen mot ulovlig fiske, og det synes jeg er bra.
Det som er resultatet av Regjeringens økonomiske prioriteringer for budsjettet i 2008, er en reduksjon i antall seilingsdøgn – som jeg var inne på i mitt innlegg – på rundt 20–25 pst. Kystvakta er bekymret og mener man ikke kan gjøre den jobben man er satt til å gjøre, godt nok. Jeg kunne jeg tenke meg å stille statsråden spørsmål om det er en faglig begrunnelse eller økonomiske prioriteringer som gjør at Kystvakta får redusert sitt budsjett. Og blir kontrollen i Barentshavet bedre med en reduksjon i en slik størrelsesorden?
Statsråd Helga Pedersen [10:28:06]: Denne regjeringen har faktisk styrket budsjettet til Kystvakten i statsbudsjettene for de to foregående årene. Vi har ikke redusert bevilgningene til Kystvakten i budsjettet for 2008.
Det er riktig at dersom en kun ser på antall seilingsdøgn, er det en reduksjon her. Men samtidig er det jo slik at vi nå setter inn nye kystvaktfartøy i Barentshavet med en langt større kapasitet og rekkevidde enn det de gamle kystvaktfartøyene har, som jo i stor grad har vært ombygde fiskefartøy. Så kapasiteten til Kystvakten blir styrket. Man vil bl.a. få helikopter om bord på en del av de nye fartøyene, og det er klart at da blir Kystvakten et mye mer slagkraftig redskap enn det det er i dag. Så det vi gjør, er både økonomisk og faglig forsvarlig.
Torbjørn Hansen (H) [10:29:07]: Representanten Steinar Gullvåg var i sitt innlegg bekymret over at signalene i denne innstillingen ville svekke norske interesser i de internasjonale fiskeriforhandlingene. I den anledning er det grunn til å bemerke at regjeringspartiene aktivt søker å markere en slik splittelse i innstillingen. Regjeringspartiene går systematisk utenom alle merknader fra saksordføreren, selv om det er mye der som det sannsynligvis er stor enighet om, som også fiskeriministeren nevnte i sitt innlegg. Det er også grunn til å nevne utspillet i Fiskaren på fredag, hvor representanten Steinar Gullvåg aktivt markedsførte en uenighet i disse spørsmålene.
Mitt spørsmål er: Deler statsråden representanten Steinar Gullvågs angivelige bekymring over at det svekker norske fiskeriforhandlinger at det er en offentlig debatt i Norge om slike spørsmål?
Statsråd Helga Pedersen [10:30:06]: Jeg la merke til at representanten Hansen i sitt innlegg på talerstolen tidligere i debatten presiserte at en samlet komite stod bak Regjeringen i de avtalene vi har forhandlet fram. Det er jeg selvfølgelig tilfreds med.
Jeg ønsker ikke å sette Norge i en posisjon der vi ved å åpne for forhandlinger skal drive det så langt at vi risikerer å stå uten en avtale. Jeg er veldig opptatt av at vi skal ha avtaler på plass. Det er viktig både for en langsiktig bærekraftig forvaltning og også for å sikre en forutsigbarhet for næringen på kort sikt. La meg bare understreke nok en gang at jeg ikke ønsker å føre forhandlingene på en slik måte at vi risikerer å stå uten avtaler.
For øvrig er Regjeringens posisjon når det gjelder både makrellavtalen for Nordøst-Atlanteren og Smutthull-avtalen, en videreføring av den forrige regjeringens politikk.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [10:31:31]: I mange år har det vore ei reell usemje mellom Noreg og EU om fordelinga av makrellkvotane. EU har drive eit ikkje ubetydeleg overfiske av makrell.
Dette er veldig komplisert. Eit stikkord er makrellens sonetilknyting. Opposisjonen har teke til orde for at det bør koma på plass eit forskingsprosjekt som kartlegg makrellens sonetilknyting, og at ein på bakgrunn av det kan få ei betre fordeling av makrelluttaket mellom Noreg og EU.
Så mitt spørsmål er: Vil statsråden ta initiativ til eit slikt forskingsprosjekt?
Statsråd Helga Pedersen [10:32:17]: La meg bare først si at når det gjelder den sørlige komponenten, er det tverrpolitisk enighet i Norge om at den ikke burde ha vært der. I en totalitet har det viktigste for Norge vært å få på plass en makrellavtale. Konsekvensen av ikke å ha en makrellavtale er at det har kommet det uregulerte fisket til gode, og det har i all hovedsak vært EU-fiskere som har høstet gevinsten av det.
En god havforskning og bruk av den beste tilgjengelige kunnskap er grunnlaget for alle de avtalene vi inngår. Vi kommer også i årene framover til å legge stor vekt på forskning og kunnskap både når det gjelder makrellen – og dens sonetilhørighet – tobis, øyepål og alle de andre artene vi forhandler om.
Torbjørn Hansen (H) [10:33:34]: Regjeringen har lovet en såkalt aktiv fiskeripolitikk. I denne saken møter Regjeringen en viss kritikk fra næringen om i hvilken grad man faktisk aktivt følger opp norske interesser i internasjonale forhandlinger.
Denne perioden har i tillegg vært preget av mye turbulens og mye misnøye fra fiskerinæringen. Det knytter seg til distriktskvoteordningen, som oppfattes som byråkratisk og lite effektiv. Det gjelder leveringsforpliktelser, som svekker lønnsomheten i næringen, to år med strukturpause, marginalt flertall bak ny strukturordning, det er nettolønnsordning for konkurrerende sjøfolk uten at fiskerne får økt fiskerfradrag, og det er NOx-avgiften, som massivt svekker fiskerinæringens konkurransevilkår.
Føler statsråden at Regjeringen har tilstrekkelig tilslutning fra næringen til den fiskeripolitikken – den såkalt aktive fiskeripolitikken – som Arbeiderpartiet lovte i forrige valgkamp?
Statsråd Helga Pedersen [10:34:32]: Hvis man spør ulike representanter fra fiskerinæringen om hva som er riktige veivalg videre, vil man få forskjellige svar ettersom hvem man spør. Det er ikke slik at fiskeflåten og landsiden nødvendigvis har sammenfallende interesser. Det gjelder bl.a. i spørsmålet om deltakerloven.
Denne regjeringen har doblet det marine verdiskapingsprogrammet. Vi har etablert et nytt statlig investeringsfond med stor fangstkapital som er øremerket marin sektor. Vi har konkludert i strukturpolitikken og fått flertall for en linje som det var tverrpolitisk enighet om før den forrige regjeringen brøt den. Vi har tatt opp kampen mot ulovlig fiske i Barentshavet, og ser nå resultater av det. Ikke minst fører vi en stø kurs i fiskeriforhandlinger med andre land. Der viderefører vi den politikken som både forrige regjering og regjeringer før det har ført. I forhandlinger er det slik at vi er nøye samsnakket med næringen før vi går til forhandlingsbordet. Jeg føler at det fra næringen er bred tilslutning til den linjen Norge fører i forhandlingene.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 1534)
St.meld. nr. 32 (2006-2007) – om dei
fiskeriavtalane Noreg har inngått med andre
land for 2007 og fisket etter avtalene i 2005 og 2006 – vedlegges
protokollen.