Sakene på dagens kart (nr. 35)

Presidenten: Da har vel julestemningen senket seg over både representanter og dette huset, og vi fortsetter forhandlingene og starter med sak nr. 12.

Eirin Kristin Sund (A) [16:00:58]: (ordfører for saken): Representantforslaget fra de nevnte representanter om å innføre en ordning med skattestimulans/skattefradrag for bedrifter som gjennomfører etter- og videreutdanningstiltak som gir formalkompetanse til ansatte, tilrår komiteens flertall ikke bifalles. Jeg regner med at mindretallet redegjør for seg og sine forslag.

Komiteens flertall vil understreke at det kan være fornuftig å gi støtte til forskning, fordi forskningen kan ha større verdi for samfunnet enn for den enkelte bedrift. Komiteens flertall mener at når det gjelder bedrifters investering i kompetansehevende tiltak for de ansatte, er bildet et annet. Slike tiltak vil som regel bidra til å øke bedriftens produktivitet og vil derfor ofte bli gjennomført uten støtte.

Flertallet peker på at dersom midler kanaliseres fra tiltak som hindrer utstøting fra arbeidslivet eller hjelper folk i arbeid, og over på bedriftsintern opplæring, vil det i verste fall kunne bety en ren overføring til bedriftssektoren som uansett gjennomfører kompetansehevende tiltak.

Som nevnt tidligere, kan det være en god bedriftsøkonomisk investering at bedrifter investerer i kompetansehevende tiltak. Derfor bør også bedriftene selv ha gode grunner til å gjennomføre dette. I en del tilfeller vil ikke bedriftene ha incentiver til å gjennomføre tiltak. Dette kan gjelde arbeidere som er langtidssykmeldte eller av andre grunner har behov for omskolering, arbeidere med behov for spesiell tilrettelegging og arbeidere med lave kvalifikasjoner. Bedriftene har heller ikke incentiver for å gjennomføre kompetansehevende tiltak for dem som står utenfor arbeidslivet.

Det er viktig for samfunnet å opprettholde en stor arbeidsstyrke og bidra til å ha folk i arbeid framfor at de mottar trygd. Det eksisterer derfor en rekke tiltak med sikte på å hindre utstøting fra arbeidslivet eller hjelpe folk i arbeid.

Det gis i dag betydelige midler til bl.a. voksenopplæringstiltak som i hovedsak innrettes for å bidra til at voksne med lave kvalifikasjoner kan få grunnleggende utdanning, yrkesopplæring og andre tiltak som hindrer utstøting fra arbeidslivet eller hjelper folk i arbeid. Å kanalisere en del av midlene over til bedriftene kan innebære en lavere aktivitet på dette området. Det er noe som komiteens flertall mener vil være uheldig. Derfor tilrår komiteens flertall at forslaget ikke bifalles.

Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [16:04:05]: Det forslaget vi nå behandler, går ut på å innføre ytterligere et virkemiddel for å få hevet basiskompetansen hos arbeidstakere i norske bedrifter. Vi vet at det er over 400 000 i Norge som har så svake leseferdigheter eller så dårlig tallforståelse at de har problemer med å fungere i arbeidslivet. Disse menneskene er spesielt sårbare i en hverdag preget av omstillinger og endringskrav.

På 1960-, 1970- og delvis 1980-tallet var det en holdning i en rekke norske industrisamfunn at det ikke var så veldig farlig om en ikke gjorde det så godt på skolen, for det ville alltids være arbeid å få i hjørnesteinsbedriften i kommunen. Noe av den samme tendensen ser vi i dag er avdekket gjennom komparative undersøkelser som PISA og PIRLS. Norske barn og unge har et høyt selvbilde, men de scorer dårlig sammenlignet med andre land. Det mest skremmende er at mange norske ungdommer heller ikke har ambisjoner om å tilegne seg kunnskap. De ser ikke viktigheten av det og regner med at de skal klare seg godt. Hver femte elev har problemer med å forstå informasjon og tilegne seg kunnskap gjennom lesing.

Det er selvsagt flere årsaker til denne situasjonen. Norsk skole har i en årrekke hatt for lite fokusering på læringsutbytte. En mangelfull lærerutdanning og lav status har ført til at vi ikke har rekruttert de dyktigste fagpersonene til læreryrket. En vesentlig grad av arbeidsinnvandring og mottak av flyktninger og asylsøkere med lavt utdanningsnivå er også en viktig faktor. Videre har vi et velferdssamfunn med mange tilbud og muligheter og et meget stramt arbeidsmarked, som også er medvirkende til at en god del ungdom ikke er sultne nok i forhold til det å tilegne seg ytterligere formalkompetanse. Vi ser også en utfordring i at sosiale forskjeller i stor grad reproduseres.

Resultatet er, som nevnt, at vi har en rekke norske arbeidstakere med manglende grunnleggende ferdigheter. En del har blitt gjort for å bøte på dette. I 2002 fikk voksne rett til grunnskoleopplæring knyttet til den enkelte voksnes behov. Men vi ser dessverre at deltakelsen på opplæring på grunnskolenivå ikke har økt noe særlig etter at retten ble innført. Hele 70 pst. av kommunene melder om at de ikke har hatt en eneste majoritetsspråklig deltaker på grunnskoleopplæring for voksne. Dette er skremmende fordi vi vet at det er et stort antall personer som mangler ferdigheter på dette nivået. Her mener vi at det må langt bedre virkemidler til, nettopp for å stimulere denne gruppen til å styrke sine grunnleggende ferdigheter. Det holder ikke med å sende ut informasjonsbrosjyrer til en som ikke behersker lesing. Vi er overbevist om at hvis forholdene legges til rette for den enkelte og arbeidsgiveren stimule-res til å gi den nødvendige oppbakkingen, kan det bety at vi kan få løftet flere opp på et nivå hvor de kan fungere langt bedre i hverdagen.

Ut fra innstillingen i saken, brevet fra finansministeren og kommentarene fra flertallet skulle en tro at det kun var bedriften som ville nyte godt av et slikt kunnskapsløft. Men tenk bare på hvordan det å kunne beherske både lesing og matematikk ville løfte det enkelte menneske i hverdagslivet! Tenk hvordan hverdagen forandres når en plutselig kan lese og forstå en husleiekontrakt eller et lånebrev hos banken! Tenk hvordan det vil løfte vedkommende som kan få orden på sitt husholdningsbudsjett fordi han nå er i stand til å summere de faste utgiftene! Det kan vel ikke være tvil om at dette vil gagne den enkelte og samfunnet like mye eller mer enn det vil gagne bedriften hvor vedkommende er ansatt.

Vi har også etter hvert en økende gruppe voksne som ikke har videregående opplæring, og som står uten rett til å få dette. Og andelen øker for hvert eneste år. Regjeringen gjorde riktignok et grep i vår, hvor 1978-regelen ble fjernet, men den ble erstattet av en 25-årsregel. En enstemmig opposisjon gikk inn for å fjerne aldersbegrensningen når det gjelder rett til videregående opplæring. Hvis vi mener noe med livslang læring, kan vi etter vår oppfatning ikke ha en slik aldersbegrensning.

Ansvaret for realkompetansevurdering ligger hos fylkeskommunen i dag, og det er derfor særdeles viktig med et godt samarbeid mellom fylkeskommunen og arbeidslivet for å legge til rette og tilpasse opplæringstilbudet til denne gruppen.

Det kan virke som om det er en viss sammenblanding av begreper når en leser brevet fra finansministeren og komiteinnstillingen. Forslaget går på å stimulere til styrking av den ansattes formalkompetanse, altså noe som fører fram til en bestemt utdanning, og kanskje en gitt autorisasjon. Det er ikke snakk om realkompetanse, som er den kompetansen vi ofte finner hos yrkeslærde eller selvlærde.

Fremskrittspartiet ser for seg en enda bedre samhandling mellom utdanningsinstitusjoner og næringslivet ved innføring av en slik skattestimulans. Både videregående skoler, fagskoler, høyskoler og universitet bør være naturlige samarbeidspartnere for næringslivet i arbeidet med å høyne humankapitalen og på den måten styrke landets konkurranseevne.

Mange voksne med grunnleggende ferdigheter foretrekker å heve sin egen kompetanse i forbindelse med jobb heller enn skolebasert opplæring, framholder Regjeringen i St.meld. nr. 16 for 2006-2007 om tidlig innsats for livslang læring. Videre sier Stoltenberg-regjeringen i sin regjeringserklæring at de vil arbeide for etter- og videreutdanning, med finansiering både fra arbeidsgivere, arbeidstakere og myndigheter.

Vi tar disse signalene på alvor, og vi tar de personene dette gjelder, på alvor. Derfor tar vi opp forslaget om å innføre skattestimulans for bedrifter som bidrar til tiltak som styrker den ansattes formalkompetanse.

Presidenten: Representanten Jon Jæger Gåsvatn har tatt opp det forslaget han refererte til.

Svein Flåtten (H) [16:09:13]: Vi deler forslagsstillernes syn på at kompetanseheving i arbeidslivet er viktig. Under den forrige regjering introduserte regjeringen Bondevik II programmet Ny sjanse, som er en tilskuddsordning til bedrifter som nettopp ønsker å gi medarbeiderne grunnleggende ferdigheter i bl.a. lesing og skriving. Dette programmet er senere omdøpt til Program for basiskompetanse i arbeidslivet. Det var for 2008 budsjettert med ca. 37 mill. kr til tiltaket. Det er ikke nok, men iallfall et stykke på vei.

Vi mener at det er viktig å peke på at det er utfordringer ikke bare med kompetanseheving i arbeidslivet, men også med de grunnleggende ferdighetene. Det er riktig som foregående taler, Jon Jæger Gåsvatn, som også er forslagsstiller, sa, at det er 400 000 mennesker i Norge med svært dårlige lese- og skriveferdigheter. Det er også slik at veldig mange av disse er utenfor arbeidslivet. Da må man sørge for tiltak som også når denne gruppen. Kanskje er det den viktigste gruppen.

Ingen skal mistenke meg for ikke å ha et subjektivt, positivt syn på alt som smaker av skattestimulans for næringslivet. Det har jeg absolutt. Jeg synes at intensjonene i forslaget er gode. Men jeg er litt mer usikker på om skattestimulans her er det mest treffsikre og effektive virkemidlet. Det må ikke bli slik at ved knappe ressurser bruker man kanskje skattestimulans og ressurser på dem som er de sterkeste av de svake, mens det blir mindre igjen til de svake av de rene overføringene. Men igjen: Vi er positive til intensjonen i dette, og vil slett ikke gå inn på flertallets forslag om ikke å bifalle det. Vi foreslår at det vedlegges protokollen, og jeg tar opp forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Presidenten: Representanten Svein Flåtten har tatt opp det forslaget han refererte til.

Heikki Holmås (SV) [16:12:11]: I SV er vi veldig positivt innstilt til etterutdanning av ansatte. Det er et klart behov i samfunnet for å sørge for å gjøre store løft på etter- og videreutdanningsfronten. Dette er også, som det framgår av Fremskrittspartiets merknad, trygt og godt nedfelt i Soria Moria-erklæringen, der ambisjonsnivået er ganske høyt.

Innen eldreomsorgen er det 30–40 pst. som ikke har formalkompetansen i orden – de er ufaglærte. Vi har en høy andel av mennesker som arbeider i norske barnehager som ikke har skikkelig fagopplæring. Vi har mange lærere som har behov for mer etterutdannelse enn det de får i dag – det er det bred enighet om i Stortinget. Som både Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre peker på i sin merknad, og som vi også ved gjentatte anledninger har tatt opp, er det slik at dagens etterutdanningsinnsats er ganske skeivt fordelt i forhold til kompetanse – i favør av dem som allerede i dag har den høyeste kompetansen og de høyeste lønningene. Jeg er ikke usikker på, som Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er, om skattestimulans er det beste tiltaket. Jeg er helt klar på at det er et dårlig tiltak i forhold til hvordan man skal bruke penger – av flere forskjellige grunner. For det første vil ikke skattestimulans føre til at vi klarer å gjøre noe som helst løft innenfor offentlig sektor. Hvis vi skulle gjøre et skikkelig løft f.eks. for heving av kompetansen innen eldreomsorgen, ville dette vært bortkastede penger.

Pengene burde istedenfor gått til direkte overføringer til kompetanseheving innen eldreomsorgen og barnehagesektoren og til etterutdanning av lærere, som jeg tror vi alle er opptatt av er viktig. Det er et lite målrettet og dyrt tiltak, fordi de bedriftene som i dag finnes i næringslivet, og som investerer en del penger i det som er lønnsomme tiltak for bedriften, allerede har gode incentiver for å gjøre dette, nettopp på grunn av at det er lurt å gjøre det for deres egen bedrift. Vi ville først begynt med å bruke en god del penger på å gi skattelette til akkurat de bedriftene uten å få noe som helst igjen for det – vi ville altså ikke få mer igjen for det enn det vi allerede får i dag. Så slik sett er det et lite målrettet tiltak.

Vi har store utfordringer innen det offentlige når det gjelder å skaffe formalkompetanse til folk som ikke har det i dag, og som vi ikke ville klart å få til noe for med dette tiltaket. Jeg tror rett og slett at hvis vi skal få til det løftet innenfor arbeidslivet som forslagsstillerne her legger opp til, er dette noe vi ikke kan gjøre ensidig fra statens side, men noe vi er nødt til å gjøre – nettopp slik det står i Soria Moria-erklæringen – i dialog med de andre partene i arbeidslivet.

Til slutt vil jeg bare si én ting. Jeg synes at forslagsstillerne tenker kreativt rundt ett punkt – som de skal ha honnør for å gjøre, selv om jeg synes at forslaget som ligger her, ikke er noe godt – og det er i forhold til nettopp å prøve å sørge for at den utdannelsen og den kompetansen som påfylles til de enkelte arbeidstakere, blir en kompetanse som man også får formelle papirer på. Den intensjonen støtter jeg. Det er en god intensjon. Men jeg synes altså forslaget som ligger her, er dyrt og lite målrettet. Derfor støtter ikke vi dette.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.