Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte med inntil 5 replikker med svar etter innlegg fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

- Det anses vedtatt.

Inge Ryan (SV) [12:30:48] (ordfører for saken): Det er en stor diskusjon langs kysten om kongekrabben er en ressurs eller et problem. Etter høringer vi har hatt om denne saken, er det tydelig at det er veldig delte oppfatninger om det. Noen ser på kongekrabben som en pest og en plage som burde vært ryddet ut, mens andre ser den som en mulighet til å skape ny virksomhet og ny næringsutvikling langs kysten.

Komiteen har, som det vil framgå av innstillingen, mange merknader i denne saken. I og med at det er et såpass nytt område, en ny art, er det også tydelig, hvis man ser på innstillingen, at komiteen på en måte er litt på leting etter hva man egentlig vil med kongekrabben framover.

Jeg skal referere kort til hva flertallet i komiteen går inn for - i det vesentlige.

For det første har vi valgt å skille ut en egen sone der vi ønsker å forvalte kongekrabben. Det er øst for Nordkapp, for å ta det litt grovt, og fram til russergrensen. I dette området ønsker vi å ha forvaltning av kongekrabben, fordi man ser på det som en mulighet til å skape næringsutvikling langs kysten i dette området, som er et næringsfattig område fra før. Dessuten vet vi at det også er et sterkt ønske fra foredlingsindustrien og blant dem som produserer mat, og den som serverer mat, at man tar vare på denne ressursen. En utfordring som vi har møtt, er: Hvem er det som skal få lov å delta i denne fangsten? Det er et stridsspørsmål som vi har merket godt i høringene. Flertallet i komiteen mener at de som i dag deltar i kongekrabbefangst, skal få fortsette med det. I tillegg åpner vi for at båter på under 11 meter som hører til sonen, skal få lov å delta i fangsten.

Begrunnelsen for det er for det første at det er mye fjordfiske her, og båter på under 11 meter er godt egnet for den type fangst, og er også de som opplever utfordringene med kongekrabben.

En annen diskusjon har vært om vi skal ha bestandsmål for kongekrabbe. Her har komiteen kommet fram til at vi ikke ønsker det, rett og slett fordi vi ennå har for lite kunnskap om det, og at det er noe vi må vurdere om kanskje tre til fem år - om vi da har nok kunnskap til at vi kan sette eksakte bestandsmål for denne arten.

Når det gjelder forvaltningen av den, tror vi at det er en type beslutning som kan ligge til det regionale nivået. Vi vet at i dag ligger forvaltning av denne type ressurser på et nasjonalt nivå. Men dette er såpass klart avgrenset til Øst-Finnmark, at vi mener at framtidig forvaltning av kongekrabben gjerne kan forvaltes på regionalt nivå.

Når det gjelder verdiskapingen, vet vi at den i dag er på mellom 60 mill. kr og 80 mill. kr. Det høres ikke så mye ut, men for Øst-Finnmark er det et vesentlig beløp. Det har ført til at det er flere bedrifter på land som har kommet i gang med produksjon og foredling av kongekrabbe. Derfor er det viktig at man har en leveringsplikt som gjør at disse landanleggene får tilgang til ressursen. Derfor er flertallet i komiteen opptatt av at denne leveringsplikten skal være streng, men vi ser at det kan gis unntak i helt spesielle tilfeller.

Helt til slutt har vi den sonen der man ikke skal forvalte kongekrabbe. Hva gjør vi med den? Det finnes jo også kongekrabbe vest for Nordkapp og også nord for området. Her ønsker de fleste i komiteen at vi skal komme i gang med det som kalles desimeringsfangst, så raskt som mulig. Det betyr at man setter i gang med et fiske som gjør at man faktisk prøver å utrydde kongekrabben utenfor forvaltningssonen. Det er en veldig krevende jobb å få til det. Men det er helt nødvendig for at den ikke skal spre seg videre nedover kysten, og skape problemer for fiskerne som driver der. Derfor ønsker komiteen at Regjeringen så raskt som mulig finner ressurser til at man kan sette i gang desimeringsfangst av kongekrabben.

Steinar Gullvåg (A) [12:35:51]: Kongekrabben har utvilsomt gitt nytt liv til deler av Finnmarkskysten. Krabbefisket bidrar vesentlig til lønnsomheten i kystflåten, og krabben skaper nye arbeidsplasser i viktige lokalsamfunn. Bugøynes er et eksempel på det - et samfunn som i ren fortvilelse lyste seg selv ut for salg for noen år tilbake, men som nå har fått nytt liv og virksomhet som følge av kongekrabbefisket.

Vi opplever altså at en fremmed art som under normale omstendigheter burde vært utryddet, er blitt en viktig ressurs som kan høstes, og som bidrar vesentlig til sysselsetting og bosetting i vårt aller nordligste fylke. Og det er akkurat dette dilemmaet Stortinget i dag tar stilling til, når vi bestemmer at kongekrabben er en ressurs øst for Nordkapp og til russergrensen, med unntak for innerste delen av Porsangerfjorden. I dette området, som også har sin nordlige begrensning, skal bestanden av kongekrabben forvaltes på bærekraftig og langsiktig basis. Her skal det høstes. Her skal kongekrabben være levebrød. Utenfor dette området er det fritt fiske, i den hensikt å redusere bestanden mest mulig. Om dette er det altså ingen uenighet.

Alle parter går inn for at utryddingsfisket skal stimuleres ved innføringen av et eget tilskudd til utryddingsfangst, altså en form for skuddpremie, om vi vil. Derimot er det uenighet om finansieringen. Fiskerne mener, tradisjonen tro, at staten i sin helhet skal bære utgiftene ved ordningen, mens Regjeringen har foreslått at skuddpremien finansieres gjennom et fond med statlig deltagelse og en avgift på omsetningen av krabben. Jeg synes det er et godt prinsipp at den kommersielle utnyttelsen av kongekrabben er med på å betale bekjempelsen av de miljøproblemene som følger av krabbens vandring sørover og nordover. Til syvende og sist er det jo vi som forbrukere som betaler, i denne som i de fleste andre sammenhenger.

Også utrydningsfisket har vakt betydelig kommersiell interesse, og det er å håpe at utkastforbud, skuddpremie og et mer intensivt fiske utenfor den kommersielle sonen bidrar effektivt til å redusere muligheten for at krabben sprer seg videre sørover langs kysten og nordover i Barentshavet. Det er en del av vår folkerettslige forpliktelse. Gjennom internasjonale konvensjoner har vi forpliktet oss til å gjøre vårt for å utrydde eller begrense omfanget av fremmede arter dersom det kan sannsynliggjøres en uakseptabel risiko for økosystemet, og føre var-prinsippet krever at vi setter inn tiltak for å unngå eller redusere eventuelle skadeeffekter på det marine miljøet. Da er det naturligvis et problem at vi i dag ikke vet nok om kongekrabben, og den kunnskapen bør vi snarest skaffe oss.

Usikkerheten om kongekrabbens virkninger på økosystemet bør derfor føre til at forvaltningen evalueres etter fem år, og at effekten av de spredningsbegrensende tiltakene vurderes årlig.

Jeg har sagt det før, og jeg gjentar det også nå: Det finnes knapt et politikkområde der det er så mange meninger og så sterke motsetninger som i fiskeripolitikken, nær sagt ned til den minste detalj. Kongekrabbemeldingen er ikke noe unntak i så måte. Denne gangen gjelder det først og fremst tilgangen til fisket i det kommersielle området. Regjeringen foreslår, og regjeringspartiene støtter, at flere nå får adgang til kongekrabbefisket.

Alle fartøy som i dag har adgang til å delta, skal fortsatt kunne gjøre det. Samtidig åpnes det en generell adgang til fisket for fartøy under 11 meter fra Øst-Finnmark. Hensikten er selvsagt å bidra til økt næringsaktivitet i de områdene som er mest berørt av kongekrabben, og til at de fiskerne som er mest plaget av kongekrabben, altså de som over år har fått garn og redskap ødelagt, nå skal få være med og høste denne ressursen. Dette er små fartøy med liten mobilitet og få driftsalternativ. Jeg synes det vil være urimelig om disse skulle måtte oppfylle bestemte kvalifiseringskrav for å få adgang til å delta i fangsten av kongekrabbe, nettopp fordi utbredelsen av kongekrabbe har gjort det vanskelig å oppfylle de samme kvalifiseringskravene i lokale fjordområder. Den begrensningen som ligger i at de som eier flere fartøy, bare kan delta med ett fartøy hver, blir nå videreført. Dette vil innebære at totalt 500 fartøy vil kunne få adgang til å delta i den kommersielle fangsten av kongekrabbe.

Kongekrabbefisket har hatt god lønnsomhet. Slik vil det også være i fortsettelsen, om fisket skal være attraktivt. Utvidelsen av fisket til også å omfatte hunnkrabbe, med separat kvote, og legalisering av bifangst vil bidra til det. Men det er klart at når flere får adgang til fisket, kan kvotene også bli mindre for den enkelte.

Øyvind Korsberg (FrP) [12:41:29]: La meg først få lov å takke saksordføreren for en god jobb i forbindelse med kongekrabbemeldingen og samtidig bare si at jeg er glad for at vi har fått meldingen til behandling, for kongekrabben har jo vært i grenseland mellom å være en pest og en plage og å være en økonomisk ressurs. Jeg tror det er viktig at Stortinget staker opp den videre strategien som vi skal ha for forvaltningen av kongekrabben.

Det er helt riktig som saksordføreren sier, at det er en viktig ressurs for mange lokalsamfunn langs kysten, da spesielt for Øst-Finnmark, og at det er en stor plage for fiskerinæringen. Det medfører jo også tap av inntekter. Jeg er litt forundret over at det ikke er flere som kan være med på Fremskrittspartiets forslag, der vi vurderer en erstatningsordning for dem som lider økonomisk tap i form av tap av bruk. Sammenligner man med andre næringer, eksempelvis landbruksnæringen, er det jo ikke måte på hva slags støttetiltak man har når det gjelder tap av husdyr, der man altså har en nasjonal politikk for rovdyr. Jeg håper at flere partier kan være med og vurdere akkurat den biten.

Ellers er dette på mange måter en helt ny sak. Til dels er det en ganske bred enighet i komiteen. Det er, som mange har sagt, mange meninger og lite kunnskap. Det er et viktig element for oss når vi tar et blikk på når dette skal evalueres. Det er et flertall i komiteen, alle unntatt Fremskrittspartiet, som mener at man kan vente inntil fem år før man skal ha en evaluering av det. Vi mener at den evalueringen egentlig bør tas i forbindelse med statsbudsjettet hvert eneste år, så man ser om de tiltakene man setter i gang, kommer til å virke.

En ting som skiller oss fra regjeringspartiene, er hvem som skal ha adgang til dette fisket. Det Regjeringen legger opp til, er at alle merkeregistrerte fartøy under 11 meter fra Øst-Finnmark skal få områdeadgang. Det synes vi er en diskriminering. Vi ønsker ikke at det skal være særregler for fartøy fra Øst-Finnmark. Vi mener at alle skal ha like muligheter. Det har også fått veldig bred støtte i næringen. Det vi vil advare mot, er også på dette området å gjøre næringspolitikk om til distriktspolitikk. Vi tror at den beste distriktspolitikken man kan ha, er rett og slett å ha en god næringspolitikk som ikke ut fra geografiske begrensninger skiller når det gjelder hvem som kan ha muligheten til å delta. Det får vi altså bred støtte for i næringen. Jeg registrerer bare at de forslagene som Fremskrittspartiet og for øvrig også de andre opposisjonspartiene kommer med, har bred tilslutning ute i næringen. Det synes vi er et godt tegn.

Jeg vil også knytte noen korte kommentarer til noen av de forslagene som Fremskrittspartiet har fremmet alene eller sammen med andre partier. Det ene gjelder innføring av leveringsplikt til landanlegg for kongekrabbe. Det tror vi er et veldig viktig forslag. Tillater man ombordproduksjon, kan man risikere at de anleggene som i dag lever av kongekrabbemottak, vil forsvinne, rett og slett fordi man vil ha ombordproduksjon. Det man så kan risikere, er at når fangsten av kongekrabbe går ned, vil disse produksjonsskipene forsvinne. Da står man i en situasjon der man ikke har mulighet til å levere kongekrabbe noe sted, og det tror vi vil være ganske uheldig, ut fra en økologisk forvaltning av kongekrabben.

For øvrig ønsker vi også at det opprettes et nedfiskningsfond så fort som mulig, og ber Regjeringen komme tilbake til det i revidert statsbudsjett. Når Stortinget har behandlet denne saken i dag, er det egentlig klart for å sette i gang.

Jeg tror også det er veldig viktig at næringen vet hvilken tidsramme Regjeringen vil forholde seg til, og kan utforme sin strategi ut fra det. Det er i den store sammenheng ikke snakk om de store beløpene, så det bør være fullt mulig å få til en slik ordning allerede fra høsten av, etter at Stortinget har behandlet revidert statsbudsjett i sommer.

La meg til slutt få ta opp de forslagene som vi på side 19 i innstillingen har fremmet sammen med Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, og de forslagene der vi står alene.

Presidenten: Representanten Øyvind Korsberg har tatt opp de forslagene han refererte til.

Torbjørn Hansen (H) [12:46:48]: Jeg vil innledningsvis slå fast at det er svært positivt at det nå blir vedtatt en helhetlig politikk for forvaltning av kongekrabben.

Kongekrabben er en introdusert art og byr på store utfordringer med hensyn til overordnet forvaltningsstrategi. I utgangspunktet skal introduserte arter bekjempes. Det følger naturlig av føre var-prinsippet og de negative erfaringer man har hatt mange steder knyttet til konsekvensen av introduserte arter. Det er fortsatt usikkerhet rundt kongekrabbens innvirkning på økosystemet. Denne usikkerhet gjør at vi pr. i dag ikke har det fulle og hele bildet når det gjelder fordeler og ulemper med introduksjonen av kongekrabbe i norske farvann.

Kongekrabben er uansett ikke lett å bli kvitt. Det drives kommersiell forvaltning like over grensen til Russland. Arten er godt etablert i norske farvann og har antakelig vært her siden ca. 1992. I tillegg gir kongekrabbefisket et viktig inntektsgrunnlag i Finnmark, både for fiskere og for foredlingsindustrien. På den annen side er kongekrabben en sann plage for fiskere i Finnmark som bruker garn, og det påføres dem store utgifter og ekstraarbeid når garn og bruk blir ødelagt av krabben.

Næringskomiteen står samlet bak hovedkonklusjonen om at forvaltningen må basere seg på at det er kommersiell fangst i en klart avgrenset sone, men, like viktig, at det er en klar målsetting å begrense videre spredning utenfor denne sonen. Jeg synes det er viktig og positivt at det er en enstemmig komite som står bak denne strategien.

Når det gjelder den kommersielle forvaltningen, er det økonomiske omfanget av kongekrabbefisket 60-80 mill. kr i førstehåndsomsetning. Dette er således en betydelig inntekt for mange fiskere og lokalsamfunn i Nord-Norge.

Når det gjelder måten de kommersielle kvotene for kongekrabbefisket skal fordeles på, er det en klar prinsipiell forskjell mellom det som Regjeringen nå legger opp til, og det som opposisjonen går inn for i denne saken.

Høyre mener at forvaltningen som skal foregå innenfor den kommersielle sonen, ikke bør avvike sterkt fra de alminnelige og veletablerte prinsipper som gjelder for fiskeriforvaltningen på havet. At man står fast på prinsippene i fiskeripolitikken, er viktig for forutsigbarheten, ikke minst for andre områder innenfor fiskeriforvaltningen. Dette innebærer at det ikke bør innføres særregler om at bare fartøyer som er registrert i Finnmark, skal få delta i fangsten. Høyre mener at en slik geografisk avgrensning er urimelig og unødvendig. I 2006 kom 70 pst. av fartøyene som deltok i fangsten, fra Øst-Finnmark. 12 pst. kom fra Vest-Finnmark, og de resterende 18 pst. fordelte seg på en rekke fylker. Dette viser med all tydelighet at befolkningen i Finnmark allerede har god tilgang til kongekrabbefangsten, og at en lovendring er unødvendig. Høyre mener derfor at målsettingen om at fiskere som er rammet av bifangstproblemene med kongekrabbe, skal få delta i fangsten av kongekrabbe, faktisk blir ivaretatt av dagens regelverk. Høyre vil derfor stemme mot lovendringen i deltakerloven, som Odelstinget skal behandle senere i dag.

Høyre mener at det er viktig å satse på en forvaltning som sikrer lønnsomheten i en næring som får stadig større betydning for mange lokalsamfunn langs Finnmarkskysten. Høyre mener derfor at dagens grenser for å delta i fangsten bør videreføres. Vi mener dessuten at det er svært urimelig at fartøyer over 11 meter skal diskrimineres og stenges ute fra fangsten. I 2006 stod f.eks. båter med en lengde på 10-15 meter for 80 pst. av fisket. En stor andel av den fangsten skjer da fra fartøyer som er over 11 meter. Framtidig fri fangst fra alle fartøyer på under 11 meter hjemmeværende i Øst-Finnmark vil i tillegg kunne gjøre det kvoteregulerte fisket etter kongekrabbe ulønnsomt for mange. På lengre sikt vil en slik strategi stimulere til anskaffelse av fiskefartøy under 11 meter og vil kunne være en trussel mot fartøy- og personsikkerheten i fisket og mot flåtestrukturen og råstofftilførselen i Finnmark. Derfor er Høyre imot hovedlinjene i Regjeringens kvotepolitikk når det gjelder kongekrabbe. Regjeringen legger generelt i altfor stor grad opp til detaljregulering og politisk styring og i altfor liten grad opp til en lønnsom fiskeriforvaltning.

Foredling av kongekrabbe bidrar til økt aktivitet på land. Det skaper arbeidsplasser i en region som sliter med fraflytting. Derfor ser Høyre klart behovet for en leveringsplikt for kongekrabbe i Finnmark og fremmer forslag om det i innstillingen.

Høyre mener også at Regjeringen i samarbeid med de landbaserte mottaksanleggene bør utvikle en ordning for hvordan man skal håndtere skadet og liten krabbe som ikke egner seg for salg. Høyre ser kongekrabbe som en viktig ressurs å utnytte og vil derfor legge til rette for ytterlige forskning på rogn fra kongekrabben. Høyre mener at det bør være en egen tilleggskvote for hunnkrabbe, småkrabbe og skadet krabbe, fordi dette er miljøarbeid som det bør foreligge klare incentiver for. Vi er også opptatt av at desimeringsfisket i nedfiskingssonen skal være effektivt, og ber derfor Regjeringen om å avsette midler til dette fisket i revidert nasjonalbudsjett for 2008.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [12:52:07]: Stortingsmeldinga om forvalting av kongekrabbe er ei viktig sak i både nærings- og miljøsamanheng. Kristeleg Folkeparti er glad for at ein samla komite sluttar opp om å ta vare på begge desse omsyna, ved å peika på at krabben er både ein trussel og ei moglegheit.

Det er viktig å streka under at føre var-perspektivet er grunnlaget for forvaltinga av kongekrabbebestanden, samtidig som det må takast omsyn til næringsaktørar og kystsamfunn i dei områda der kongekrabben allereie er etablert.

Det er også positivt at fleirtalet i komiteen ber Regjeringa setja i verk tiltak for å sikra bestandsberekningar som grunnlag for kvotefastsetjinga.

Fangst av kongekrabbe har ei førstehandsomsetning på mellom 60 og 80 mill. kr. Denne inntekta har vore viktig for enkelte lokalsamfunn og for mange fiskarar, ikkje minst for fiskarar på små fartøy. I andre lokalsamfunn har kongekrabben vore ei ulempe. Mange fiskarar har også hatt ulemper, ikkje minst på grunn av bifangst. Det er difor positivt at det er semje om at målet er at dei fiskarane som har vore sterkast råka av bifangstproblem med kongekrabbe i andre fiskeri, også skal få moglegheit til å delta i fangsten av kongekrabbe.

Men det er også usemje i komiteen på viktige punkt. For Kristeleg Folkeparti er det viktig å lytta til fiskarane. Mange av desse har peika på at det ikkje vil vera klokt å endra dagens reglar for deltaking i fisket.

Det er vanskeleg å sjå kvifor fartøy under 11 meter heimehøyrande i Aust-Finnmark skal få ein særskild rett til fri deltaking, medan fartøy både over og under 11 meter som høyrer heime utanfor Aust-Finnmark, men som fiskar krabbe i sitt område og opplever skadeverknadene av krabben, ikkje skal ha den same frie tilgangen til kongekrabbefisket.

Det er også slik at grensa for det kommersielle fisket ved 26°Ø vart sett fordi ein opphavleg ikkje kjende til at kongekrabben hadde fått ei vesentleg utbreiing i Porsangerfjorden. Det er no stadfesta at kongekrabben i stor grad har etablert seg også i denne fjorden. Ein samla opposisjon meiner difor at området for kommersielt fiske av kongekrabbe bør omfatta heile Porsangerfjorden.

Opposisjonspartia er meir utolmodige enn regjeringspartia når det gjeld å koma i gang med desimeringsfiske utanfor den kommersielle sona. Me foreslo difor å be Regjeringa syta for at det i revidert nasjonalbudsjett for i år vert sett av midlar til å starta desimeringsfangst allereie i løpet av 2008.

Kristeleg Folkeparti meiner at det må vera eit krav om leveringsplikt for kongekrabbe eller forbod mot ombordproduksjon. Dette vil sikra at kongekrabben vert tilverka lokalt, og det vil medverka til at landindustrien får tilgang på kongekrabbe som råstoff. Dette vil vera viktig for å sikra landindustrien si framtid. Ei slik leveringsplikt bør organiserast på ein enkel måte og vil sikra konkurranse mellom landanlegga.

I lag med dei andre opposisjonspartia meiner Kristeleg Folkeparti at det bør innførast utkastforbod for kongekrabbe utanfor sona. Regjeringa må avklara kva som skal skje med den krabben som ein tek opp utanfor sona, slik at ein ikkje svekkjer det økonomiske grunnlaget for kommersiell fangst.

Så er det viktig å auka forskingsinnsatsen på kongekrabbe, bl.a. når det gjeld moglegheita for å få aktivt fangstutstyr som målretta kan sikra fangsting både av småkrabbe og av hokrabbe.

Regjeringa må årleg orientera Stortinget om utviklinga i kongekrabbesituasjonen på ein dertil eigna måte. Det bør vera ein eigen tilleggskvote for hokrabbe, småkrabbe og skadd krabbe, fordi dette er eit miljøarbeid som det bør vera incentiv for å gjennomføra.

Det er verdt å merka seg at både nærings- og miljøorganisasjonane under høyringa streka under at kvoten for 2007 på 300 000 krabbar var for låg. Kvoten for 2008 må difor setjast høgare.

Til slutt vil eg nemna at dersom forvaltingsregimet av kongekrabbe ikkje skulle klara å hindra vidare spreiing av kongekrabben, vil Kristeleg Folkeparti ta til orde for at det raskt vert sett i verk tiltak som kan både avgrensa veksten og halda bestanden nede.

Ola Borten Moe (Sp) [12:56:51] (komiteens leder): La meg begynne med å si at det er veldig bra at Stortinget nå legger rammene rundt den framtidige forvaltningen av kongekrabben. Det er en introdusert art, som det har vært stor diskusjon rundt - på hvilken måte man skal forvalte den, og om den er en ressurs, eller om den er et problem.

Det er også slik at dette ikke er kun et nasjonalt anliggende. Vi har internasjonale avtaler som slår fast at i den grad en introdusert art er et vesentlig problem eller en fare for det etablerte økosystemet, har vi en forpliktelse til å igangsette desimerende tiltak. Jeg synes at den balansegangen som Regjeringen foreslår, og som, så vidt jeg kan se, et samlet storting slutter seg til, er en klok balansegang. Man vil opprette en kommersiell sone der dette betraktes som en ressurs innenfor et begrenset område. Det er for øvrig bred tilslutning til prinsippet om at bestanden utenfor skal være så lav som overhodet mulig, og at det skal iverksettes aktive tiltak for desimeringsfiske.

Vi vet ennå for lite om kongekrabben til at det er lurt å slå fast forvaltningen på steintavle. Jeg er derfor glad for at vi peker på behovet for og betydningen av fortsatt forskning og fortsatt kunnskapsinnhenting når det gjelder kongekrabbe, og at hele forvaltningen blir tatt opp til ny vurdering i løpet av fem år.

Når det så gjelder de ulike tiltakene for desimeringsfiske, er det min tro at fri fangst kombinert med en tilskuddsordning for fangst kommer til å være svært effektivt. Vi legger selvsagt til grunn at Regjeringen i statsbudsjettet for neste år avklarer rammene rundt det, og på hvilken måte dette skal finansieres.

Det som har skapt mye av debatten her i dag, er de adgangsbegrensningene man legger på fisket innenfor forvaltningssonen. Det er bred enighet om at det er de som har vært hardest rammet av kongekrabben, som skal få den største tilgangen til ressursene. Derfor synes ikke jeg at det er verken unaturlig eller urimelig at Regjeringen fremmer forslag, som får tilslutning av oss, om at det er de små, lokale fiskerne som skal få hovedadgangen til å fange kongekrabben. Det er også viktig å understreke at det er ingen som pr. i dag driver på med dette, som mister de rettighetene de allerede har opparbeidet seg.

Så synes jeg også det er verdt å nevne at dette er en begrenset ressurs. Førstehåndsverdien ligger på mellom 60 og 80 mill. kr. Det er - så langt jeg kan se - ytterligere et argument for å sikre at de som er med innenfor ordningen, får et grunnlag som er kommersielt interessant. Det er i stortingsmeldingen anslått at det er rundt 500 båter som skal være med, og deler en det på en førstehåndsverdi på i underkant av 100 mill. kr, bør det etter mitt skjønn ligge omtrent der - og helst litt over.

Jeg skal avslutte med å si at det som er hoveddiskusjonen og kanskje et av de viktigste poengene her, er knyttet til hvorvidt dette er en introdusert art som representerer en vesentlig fare for områdene, for økosystemene, i nord. Vi har lagt oss på en forsiktig linje. Det er jeg glad for. Jeg er også glad for den brede tilslutningen de prinsippene har fått.

Leif Helge Kongshaug (V) [13:01:43]: Jeg ønsker å starte med å rette en takk til saksordføreren for en god og ryddig jobb i saken.

Skal man oppsummere debatten så langt, er det ingen tvil om at Stortinget ser på kongekrabben som et «skadedyr» som man skal tjene penger på.

Vi er dessverre i en situasjon hvor bestanden av kongekrabbe blir større og stadig utvider sitt leveområde. I tillegg ble samarbeidet med Russland om forvaltning av felles bestand avsluttet i 2006. Norge alene kan ikke forvalte kongekrabben som en uønsket introdusert art. Skal vi klare å hindre videre spredning, er det nødvendig at noen tjener penger på å ta opp krabben, ellers vil det bli umulig å holde kongekrabbebestanden under kontroll.

Hvis det forvaltningsregimet av kongekrabben som stortingsmeldingen skisserer, og som Venstre i stor grad støtter seg til, ikke klarer å hindre videre spredning av kongekrabben, vil Venstre ta til orde for at man raskt setter inn andre forvaltningstiltak - forvaltningstiltak hvor man ser på kongekrabben som en uønsket introdusert art. Skal man klare det, må en av hovedoppgavene være å gjenoppta samarbeidet med Russland og enes om å holde kongekrabbebestanden så langt nede som mulig.

Venstre støtter som sagt store deler av det forvaltningsregimet som denne stortingsmeldingen legger opp til. Skal vi klare å hindre videre spredning, er det viktig at vi får et effektivt desimeringsfiske utenfor den kommersielle sonen. Sammen med Høyre og Kristelig Folkeparti ber Venstre om midler til en desimeringsfangst i revidert statsbudsjett for 2008, slik at fangst vest for kommersielt område kan starte allerede i år.

Venstre går inn for fri adgang for alle fartøy innenfor et kvoteregulert fiske etter kongekrabbe, og går dermed imot regjeringspartienes forslag om å endre deltakerloven. Prinsipielt mener Venstre at rammene rundt fiskerinæringen fortsatt skal bidra til en differensiert struktur, og at lovene ikke skal bidra til at rettigheter samles på for få hender. Postadresse kan heller ikke være grunnlag for å delta i et fiske.

Jeg vil også påpeke at kongekrabben ikke bare gjør skade for båter under 11 meter eller for mennesker bosatt langs kysten i Øst-Finnmark.

Venstre mener også at hele Porsangerfjorden bør inngå i den kommersielle sonen. Det er fordi krabben etter all sannsynlighet ikke vil stoppe og snu, selv om en har opprettet et verneområde i indre deler av Porsangerfjorden.

Regjeringspartiene sier i sine merknader lite om hvor stort uttaket av krabben skal være. Venstre mener uttaket bør settes betydelig høyere enn dagens 300 000 individer, skal vi greie å få kontroll over bestanden. Og når vi vet at man på russisk side tok ut 3 millioner individer i 2006, mener Venstre at Regjeringen i samarbeid med forskningsinstitusjoner må øke uttaket av hann- og hunnkrabber betraktelig, slik at det blir attraktivt å fiske for de eksisterende og de nye båtene som får tilgang til fisket. Det bør også være egne tilleggskvoter for hunnkrabber, småkrabber og skadde krabber. Som tidligere nevnt må fiskerne bli kompensert for å ta den krabben med seg inn til land.

Venstre er opptatt av hva man skal gjøre med den krabben som ikke er omsettelig som mat. Derfor vil vi at Regjeringen i samarbeid med de landbaserte mottaksanleggene utvikler ordninger for hvordan man skal håndtere skadet og liten krabbe, som ikke egner seg for salg.

Venstre mener det er viktig å finne balansen mellom et uttak som er økonomisk interessant, og et uttak som er økologisk riktig. Det er viktig at en får et jevnt uttak, slik at en unngår høye uttakstopper, for deretter å bli vitne til lite eller ikke noe uttak. Det må bygges opp en infrastruktur, en tillit i markedet og en kreativitet i frambud av den flotte maten som dette er, og det er viktig med forutsigbarhet.

Det er flere talere som har vært inne på betydningen av forskning. Også Venstre vil understreke at det er viktig å følge dette med forskning nøye og ha program for å tolke utviklingen av utbredelsen av kongekrabben. Dessuten vil jeg understreke betydningen av at dette er et godt råstoff som det også må utvikles videre produkter av - det er en ung næring, selvfølgelig - og det er viktig at en får produkter som blir godt betalt i markedet.

Jeg håper at statsråden vil følge opp disse signalene.

Statsråd Helga Pedersen [13:06:59]: Når vi diskuterer fiskeripolitikk her i salen, blir det ofte snakket om forutsigbarhet. Med utgangspunkt i det er jeg veldig glad for at det er bred tilslutning til det hovedmålet Regjeringen har foreslått for kongekrabbepolitikken, nemlig at vi i størst mulig grad skal begrense videre spredning av kongekrabbe i norske havområder og sikre en lavest mulig bestand av kongekrabbe utenfor det kommersielle området.

Regjeringen ønsker å rette oppmerksomheten mot eventuelle effekter på økosystemet som følge av kongekrabbens inntreden. Samtidig må det tas hensyn til næringsaktører og kystsamfunn i områder hvor kongekrabben allerede er etablert. I tråd med folkeretten ligger det til den enkelte stat å vurdere hvilken risiko en fremmed art utgjør, og å iverksette nødvendige tiltak for å redusere den risikoen. Den forvaltningsstrategien som er lagt fram i meldingen, er i tråd med Regjeringens politikk om å ta føre var-hensyn, og det samsvarer også med Norges internasjonale forpliktelser.

Av hensyn til kystsamfunn og næringsaktivitet i de områdene hvor krabben allerede er etablert, ønsker vi fortsatt et område for kommersiell fangst. Her vil det kontinuerlig vandre krabber vestover fra russisk side. På russisk side er bestanden minst ti ganger så stor. Et område for kommersiell fangst kan også bidra til å begrense en videre spredning av krabben. Kommersiell fangst bidrar nemlig til å opprettholde infrastruktur og mottakskapasitet på land, noe som kan medvirke til å stimulere fangstinnsatsen også i områder med fri fangst. Det ser vi eksempler på allerede i dag, med at mottaksanlegget på Bugøynes kjøper kongekrabbe fra fangsten i vest.

Mange har vært opptatt av at det bør settes inn økonomiske stimuli for å få fart på den frie fangsten. Det skal Regjeringen ta tak i, og det vil vi komme tilbake til i løpet av 2008.

Vi vil også tilrettelegge for statlig støtte til produkt- og markedsutvikling slik at den krabben som i dag ikke blir utnyttet kommersielt, kan gi verdiskaping. Det kan gjøres gjennom det marine verdiskapingsprogrammet og gjennom ordninger som Innovasjon Norge har.

Effekten av de spredningsbegrensende tiltakene vil bli vurdert årlig. Det kommer i tillegg til den evalueringen som er planlagt etter fem år.

Meldingen inneholder en gjennomgang av eksisterende forskning og kunnskap på området. Det gjøres mye på forskningsområdet allerede. Men det er heller ingen tvil om at vi i dag ikke vet nok om kongekrabbens innvirkning i våre farvann. Mangelfull historisk kartlegging av bunnfauna i områdene før krabben kom er det for sent å gjøre noe med nå - men vi må følge utviklingen nøyer framover.

Regjeringen har foreslått at fartøy som i dag har adgang til å delta, fortsatt skal kunne delta i det kommersielle området uansett størrelse og hvor fartøyeierne er bosatt. I tillegg ønsker vi en egen områdeadgang for fartøy under 11 meter fra Øst-Finnmark, inkludert kommunene Nordkapp og Porsanger. Til dette må det etableres en særskilt lovhjemmel. Siden det særlig er de små og lite mobile båtene som lider under invasjonen av krabber i deres nærområder, har vi foreslått å begrense områdeadgangen til de minste fartøyene. Det betyr at man i praksis gjennomfører prinsippet om at de som er hardest rammet av kongekrabben, også skal ha førsteretten til å høste krabbe.

Antall fartøy som deltar i fangsten, vil kunne bli doblet som følge av en slik områdeadgang. Det vil gi reduserte kvoteandeler dersom totalkvoten holdes på dagens nivå. Vi har likevel funnet at hensynet til spesielt de minste fartøyene med få driftsalternativ må veie tyngre enn å opprettholde høyest mulig inntekter for dem som allerede er inne i fangsten.

Det er et mål for Regjeringen å regulere bestanden av kongekrabbe på en måte som både tar føre var-hensyn og legger grunnlag for næringsaktivitet og sysselsetting. Forvaltningen av kongekrabben må balanseres mellom krabben som pest og plage og kongekrabben som ressurs, som mange har vært inne på. Jeg mener at vi har klart å balansere de to hensynene i meldingen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Øyvind Korsberg (FrP) [13:11:48]: Som flere har vært inne på i debatten, er kongekrabben en introdusert art og utgjør både en økonomisk ressurs og en plage for næringen. Det er viktig å komme i gang med utryddelsesfiske utenfor sonen. Det er et enstemmig storting helt klar på. Men for å få satt det i gang, må det økonomiske virkemidler til.

Jeg har da et spørsmål til statsråden. Hvis bevilgningen kommer i budsjettet for 2009, er utryddelsesfisket i gang først høsten 2009, rett og slett fordi man ikke har fartøy eller kapasitet. Men vil statsråden sørge for at utryddelsesfisket av kongekrabben utenfor den kommersielle sonen blir iverksatt i løpet av 2008?

Statsråd Helga Pedersen [13:12:45]: Jeg er veldig glad for at flertallet i komiteen har sluttet seg til Regjeringens tekning på dette området, nemlig at det må sterkere lut til for å fiske ned krabben utenfor det kommersielle området.

Jeg tør ikke fra talerstolen her i dag love noen dato for når det forsterkede desimeringsfisket skal starte, men jeg lover at vi skal komme tilbake til saken i løpet av 2008.

Torbjørn Hansen (H) [13:13:19]: Stortingsflertallet vedtar i dag en generell adgang for alle merkeregistrerte fartøy under 11 meter fra Øst-Finnmark til å delta i kongekrabbefisket. Det står i meldingen at det da vil være en flåte på hele 500 fartøy som kan dele på et ressursgrunnlag på bare 60-80 mill. kr i året. Spørsmålet blir da hvordan statsråden tror at dette frislippet for små fartøy vil påvirke lønnsomheten i den flåten som i dag allerede fisker kongekrabbe. Er dette nok et forslag fra denne regjeringen som svekker inntektsgrunnlaget hos dagens fiskere?

Det er også en annen innvending fra næringen at en slik stimulering av småfartøy vil representere en trussel for personsikkerheten i flåten og vil ha negativ virkning på flåtestørrelsen og på råstofftilgangen i Finnmark. Hvordan vurderer statsråden disse innvendinger?

Statsråd Helga Pedersen [13:14:15]: For det første vil jeg si at dersom man fra fiskerimyndighetenes side anså at det var en for stor risiko å fiske med små fartøy, da burde man forby fiske med fartøy under 11 meter. Jeg mener det er forsvarlig å fiske med fartøy også under 11 meter, og det er allerede i dag adgang til å fiske også kongekrabbe med båter under 11 meter.

Noe av det Regjeringen har vært opptatt av ved framleggelsen av den meldingen som behandles her i dag, er at man også i praksis, ikke bare i ordet, skal gjennomføre prinsippet om at de som er hardest rammet av kongekrabben, også skal ha førsteretten til å utnytte den ressursen. Hvem er det som er hardest rammet? Jo, det er de minste fartøyene, som ikke kan komme seg unna de områdene der kongekrabben herjer, og som svært vanskelig kan oppsøke andre områder der de får fiske i fred. Derfor har vi prioritert de minste båtene som hører til i Øst-Finnmark.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [13:15:32]: Grensa for kommersielt fiske er jo 26 grader aust. Tidlegare tenkte ein ikkje på at det hadde vore noka særleg utbreiing av kongekrabbe i Porsangerfjorden, men no viser erfaringar at Porsangerfjorden òg tydelegvis er invadert av kongekrabbe.

Spørsmålet vert då: Ser ikkje statsråden at det kunne vore fornuftig å gje opposisjonen rett på dette punktet, nemleg å la Porsangerfjorden òg vera med innafor området for fiske av kongekrabbe?

Statsråd Helga Pedersen [13:16:03]: Jeg har merket meg engasjementet fra opposisjonen i denne saken, og også fra en del av fiskermiljøene. Jeg hadde skjønt protestene hvis man hadde lagt restriksjoner på den lokale flåtens adgang til å fiske krabbe innerst i fjorden, men det er jo det motsatte man gjør. De skal nå få lov til å fiske så mye de bare greier og orker, og det mener jeg faktisk er forsvarlig.

Leif Helge Kongshaug (V) [13:16:38]: Per i dag er det ikke mulig å konkludere med at kongekrabben har bidratt til permanente og irreversible endringer i artssamfunnet langs norskekysten. Det er gledelig. Som jeg sa i innlegget mitt, er det viktig å følge denne utviklingen med årvåkenhet og legge føre var-prinsippet til grunn når det gjelder kongekrabbens utbredelse. Nå har vi fått opplyst at kongekrabben har en utrolig formeringsevne, en hunnkrabbe kan ha opptil en halv million egg og kan vandre store avstander. Det er gitt signaler om at det er funnet eksemplarer av arten helt ned til Trøndelagskysten.

Spørsmålet mitt er: Er statsråden bekymret for at det kan bli en ukontrollert utbredelse av kongekrabben, som fører til skade også når det gjelder andre fiskerier og plantelivet på havbunnen?

Statsråd Helga Pedersen [13:17:39]: La meg først slå fast at jeg er helt enig i representanten Kongshaugs overordnede betraktninger rundt temaet kongekrabbe og økologi. Det er helt klart ikke ønskelig at kongekrabben skal spre seg videre, og derfor er vi jo også opptatt av å sette i verk sterkere tiltak for å hindre at krabben sprer seg. Vi kommer også årlig til å foreta en oppsummering over spredningsbegrensende tiltak, slik at vi har førstehånds kunnskap om temaet.

Øyvind Korsberg (FrP) [13:18:22]: La meg bare starte med å takke statsråden for svaret på min forrige replikk, for jeg tolker det dit hen at det kommer bevilgninger i revidert. Det er vi glade for.

Statsråden var i sitt svar til representanten Torbjørn Hansen inne på at det var mange som var plaget av kongekrabben, og det medførte store utgifter og man fikk skader på fiskeutstyr og slikt. Vi har fremmet et forslag om å vurdere en erstatningsordning for dem som blir plaget, rett og slett fordi kongekrabbepolitikken er en nasjonal politikk. Sammenlikner man med f.eks. landbruket, får man der erstatning for tap av rein, sau og storfe på beite, dersom det er rovdyr som har forårsaket tapene. Man har også avlingsskadeerstatning for korn og gress og det man dyrker. Med andre ord behandler man disse to næringene ulikt.

Vil statsråden vurdere å innføre en erstatningsordning for dem som får sitt fiskeutstyr ødelagt i forbindelse med kongekrabben?

Statsråd Helga Pedersen [13:19:29]: Jeg synes det er veldig vanskelig å sammenlikne landbruksnæringen og fiskerinæringen direkte. Fiskerinæringen er en subsidiefri næring i dag, og jeg trodde Fremskrittspartiets politikk var å fjerne subsidiene i landbruket, ikke å innføre dem i fiskerinæringen. Når det gjelder erstatningsordninger, mener jeg at de pengene vi eventuelt setter inn i kongekrabbeforvaltningen, skal brukes til å hindre at kongekrabben gjør skade i framtiden. Det tror jeg er en politikk som har bred tilslutning.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Gunvor Eldegard (A) [13:20:27]: Den kongekrabbeforvaltninga som me no legg opp til, balanserer - slik eg ser det - slik at kongekrabben både er ein ressurs og ei plage, men likevel vert det balansert på ein god måte. Det kommersielle fisket skal vidareførast, og det vert teke omsyn til at kongekrabbenæringa er viktig for arbeidsplassar og busetjing, spesielt i Aust-Finnmark.

Kongekrabben har faktisk allereie ein verdi som nærmar seg 100 millionar kr, og er slik sett ein viktig økonomisk ressurs. Han har bidrege til å skapa betydeleg optimisme i småsamfunn i Aust-Finnmark, t.d. i Bugøynes, der krabben har vorte spesielt viktig for kystflåten. Kongekrabben gjev òg spanande alternative næringsvegar, som t.d. reiseliv. Arktisk kongekrabbesafari og kongekrabbefestival trekkjer til seg mange tilreisande.

Det er spesielt den japanske marknaden som er viktig for norsk kongekrabbeeksport, men òg USA og EU har etter kvart auka fokuseringa på denne delikatessa. Kongekrabbe er eit eksklusivt gourmetprodukt som forbrukarane betaler godt for. Og sjølv om Noreg ikkje vann VM i kokkekamp i fjor, gjorde kongekrabben det. Han var ein av dei mest sentrale ingrediensane i konkurransen.

Dersom me forvaltar denne ressursen på ein fornuftig måte, og satsar på nye marknader og nye produkt, er eg ganske sikker på at kongekrabben vil vera eit utspring til sysselsetjing og velstand på Finnmarkskysten i mange år framover. Statlege støtteordningar skal òg bidra til produkt- og marknadsutvikling, der Innovasjon Noreg og det marine verdiskapingsprogrammet står sentralt.

I dag er det først og fremst dei store hannkrabbane som vert utnytta kommersielt. Det finst t.d. ikkje nokon marknad for avsetnad av småkrabbar, verken nasjonalt eller internasjonalt. Det må me skaffa oss dersom me skal halda oppe ein aktiv fangstinnsats over lengre tid. Både av ressursmessige og økonomiske grunnar vil det vera viktig å få på plass verksemder som t.d. tek i bruk også skadd krabbe. Det vil òg stimulera til aktiv fangst i dei områda der kongekrabben er uønskt, og føra til at krabbane vert tekne i land og utnytta som bifangst.

Ilandføring av kongekrabbe er viktig for landindustrien i små lokalsamfunn, og under høyringa var det fleire som uttrykte bekymring for at store fartøy med ombordproduksjon kan øydeleggja for råstoffgrunnlaget i kystsamfunna. Dette tek me på alvor, og difor er eg glad for at Regjeringa har foreslått at det som ein hovudregel skal innførast forbod mot ombordproduksjon.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.