Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

- Det anses vedtatt.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [18:01:36] (ordfører for saken): Norge er det eneste land i Europa som har intakte høyfjellsøkosystemer med villrein. Norge har derfor et stort ansvar i internasjonal sammenheng for å ta vare på villreinen og de naturlige leveområdene den er avhengig av.

Villreinbestanden ved Snøhetta er en viktig del av en unik bestand som bl.a. bare finnes ved Snøhetta og i Rondane. Den skiller seg genetisk fra annen rein i Norge. Bestanden ved Snøhetta har siden 1970-tallet variert fra mellom 1 500 til 2 500 dyr.

Den 23. mars 1999 vedtok Stortinget å opprette et nytt skyte- og øvingsfelt for Forsvarets avdelinger på Østlandet, Regionfelt Østlandet i Åmot kommune. Stortinget vedtok samtidig at Hjerkinn skytefelt skulle nedlegges, og at området skulle tilbakeføres og inngå i det utvidede vernet av Dovrefjell.

Regjeringen Bondevik II opprettet i 2002 Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, som omfatter området rundt Snøheim. Dette er Norges største verneområde. Bondevik II-regjeringen opprettet i 2003 også Dovre nasjonalpark, samtidig som Rondane nasjonalpark ble utvidet. Sammen med nasjonalparken Dovrefjell-Sunndalsfjella og Rondane sikret Bondevik II-regjeringen dermed et høyfjellsområde fra Sunndalsfjellene i nordvest til Ringebufjellet i sørøst. Dette gir det største sammenhengende verneområdet i Europa der villrein lever.

Som følge av nedleggelsen av skytefeltet hadde Forsvaret ikke lenger behov for Snøheim. Den 3. mars 2005 bestemte daværende miljøvernminister Knut Arild Hareide at Den Norske Turistforening på gitte vilkår skulle få overta Snøheim og gjenåpne den som turisthytte. Et av vilkårene var at veien inn til Snøheim skal fjernes som ledd i tilbakeføringsprosjektet for skytefeltet. Etter nedleggelsen av skytefeltet er det igangsatt et stort naturrestaureringsprosjekt med mål å tilbakeføre området til mest mulig naturtilstand. Hensynet til villreinstammen og dens leveområde på Dovrefjell er et sentralt element i begrunnelsen for prosjektet.

Det er et stort lokalt engasjement i denne saken. Kommunene Dovre, Folldal og Oppdal søkte om adaptiv forvaltning av Snøheimveien den 5. mars 2007, noe Miljøverndepartementet avslo i juli 2007.

Fylkesordføreren i Sør-Trøndelag, Tore O. Sandvik fra Arbeiderpartiet, henvendte seg i august 2007 til miljøvernministeren med anmodning om å utsette vedtaket om stenging av Snøheimveien, og at NINA får i oppdrag å sette i gang et femårig forskningsprogram for villreinstamme, vei og friluftsliv i området.

Kristelig Folkeparti er opptatt av at beslutninger skal fattes på grunnlag av kunnskap og faglige vurderinger. Det foreligger mye generell kunnskap om bl.a. villrein og forstyrrelser innhentet fra andre fjellområder. Kristelig Folkeparti mener innhenting av spesifikk kunnskap fra områdene rundt Snøheim og Snøhetta vil kunne bidra til et bedre beslutningsgrunnlag, og det vil også kunne bidra til å dempe konflikter. Kristelig Folkeparti mener derfor det bør gjennomføres en kartlegging av villrein, friluftsliv og næringsutvikling basert på ulike scenarioer ved tilbakeføring av Hjerkinn-anlegget. En slik kartlegging bør bl.a. ta for seg villreinens arealbruk, trekkveier og beite og effekter av inngrep. Det er svært viktig at kartleggingen og kunnskapsinnhentingen starter raskt, slik at vi kan bruke tidsrommet fram til utgangen av 2012 til å måle effektene av tilbakeføringen av skytefeltet, inkludert effekten av veien.

Kristelig Folkeparti er glad for at det er et flertall i komiteen som har sluttet seg til Kristelig Folkepartis merknader knyttet til gjennomføring av et slikt kartleggingsprosjekt. Det er mange kollegaer i denne sal som har sagt til sine velgere at de skal jobbe for at veien skal bestå. Jeg beklager at regjeringspartiene ikke kan være med på et forslag som er likelydende med den merknaden de er med på. Men det er flertall i denne sak for å innhente kunnskap. Det regner jeg med at Regjeringen merker seg, og at en gjennomfører flertallets politikk på dette området.

Asmund Kristoffersen (A) [18:06:44]: Energi- og miljøkomiteens medlemmer har i denne perioden gjennom reiser fått innsyn i hvordan andre nasjoner, både i Afrika og i Amerika, utøver sin vernepolitikk og kombinasjonen av bruk og vern. Det har vært nyttig.

Jeg mener vi i Norge kan være stolte av den måten vi etter hvert har kombinert stadig økende vern av naturområder med en begrenset og kontrollert bruk.

Nedleggelsen av Hjerkinn skytefelt gav nye muligheter for nye naturverngevinster i området. En meget omfattende og høylydt aktivitet kunne reduseres til nærmest null, og grunnlaget var lagt for det som skulle bli Norges største verneområde.

Det hører også med i dette bildet at nettopp i dette området kan den lokale forvaltningen av naturområdene og naturverdiene stå som eksempel på god forvaltning for andre steder, både for statens forvaltning og for lokal forvaltning. Dette henger også sammen med de historiske kjensgjerningene, nemlig at befolkningens livsgrunnlag opp gjennom tidene har vært uløselig knyttet til en balanse mellom bruk av naturen og vern av naturen. Det samme har vært lagt til grunn for en skånsom tur- og fritidsaktivitet for lokalbefolkning og tilreisende. Det er bl.a. på dette grunnlag at vi skal forstå det usedvanlig brede og sterke engasjementet for fortsatt lokal forvaltning, og i denne sammenheng ønsket om å opprettholde den omstridte Snøheimveien på 14 km inn i verneområdet.

Det er ingen grunn til å legge skjul på at vi står i et dilemma mellom lokalsamfunnet og regionens sterke ønske om å opprettholde Snøheimveien og anbefalingene fra Norsk institutt for naturforskning, NINA, om fjerning av veien.

Det er ikke tvil om de vilkår som Bondevik II-regjeringen ved miljøvernminister Knut Arild Hareide la til grunn for gjenåpning av Snøheimhytta. Et av disse vilkårene var nedleggelse av veien, gjennomført i to faser fram til utgangen av 2020. Bak dette lå åpenbart hensynet til villreinen og mulighetene for at veien vil forstyrre tilbakeføringen av området til mest mulig naturtilstand.

Det har bl.a. fra lokalt hold blitt reist innvendinger mot at veien og meget strengt regulert ferdsel der skulle ha noen uheldig innvirkning på villreinens videre gode utvikling og tilpasning i området. En voksende villreinstamme, selv under Forsvarets bokstavelig talt støyende aktiviteter på og omkring skytefeltet, skulle tilsi at konklusjonene ikke er så åpenbare som mange hevder.

I Norge har vi fått en mer og mer kunnskapsbasert forvaltning. Jeg, og flertallet, mener at en bør foreta ytterligere kartlegging og kunnskapsinnhenting, og bruke den tiden en har før veien eventuelt skulle legges ned, til nettopp å vurdere og studere effekten av veien. Poenget må jo være villreinens ve og vel, og ikke om det er en vei eller ikke i området.

Jeg er derfor tilfreds med at miljøvernministeren i sitt brev til Stortinget av 23. november 2007 varslet at han vil se nærmere på henvendelsen fra fylkesordføreren i Sør-Trøndelag, som ber om at vedtaket om nedleggelse av veien blir utsatt, og at det gjennomføres forskning som kan avklare eventuelle effekter på villreinstammen. Miljøvernministeren varslet så i brevet at han vil komme tilbake til dette prosjektet.

Dette synes jeg er en klok og pragmatisk holdning til en konflikt som kan få en god løsning.

Hanne Dyveke Søttar (FrP) [18:11:07]: Jeg synes det er bra at Snøheimveien blir satt på kartet igjen, men jeg hadde håpet at saken skulle bli ferdig i dag. Det tror jeg dessverre er å håpe på for mye.

Det er et stort lokalt, til dels nasjonalt, engasjement rundt bevaring av veien, og jeg tror nok ikke at dagens vedtak vil gjøre engasjementet mindre. Kommunene rundt nasjonalparken har akseptert mesteparten av de kravene som har blitt stilt, men jeg tror likevel ingen kan si seg fornøyd med dagens resultat. Det er for lite konkret.

En ting som kan synes lite vektlagt i debatten, er det faktum at det har gått vei inn i området i mange generasjoner. Allerede i 1834 var veien inn til foten av Snøhetta avmerket på kart. Dette viser at veien i skytefeltet ikke bare er et resultat av Forsvarets virksomhet, men at veien faktisk har vært brukt i over 150 år.

Det betyr også at man ved en fjerning av Snøheimveien vil fjerne en godt innarbeidet adkomst som altså har bestått lenge.

Adkomstene går mer eller mindre parallelt, og det er nok ganske naturlig at da den nye veien kom på 1950-tallet, var det den som ble brukt, og ikke den gamle. Standarden var bedre på den nye, og den gamle har ikke blitt vedlikeholdt i det hele tatt siden den nye ble åpnet.

Dovre kommune har i et av sine notater sagt at rettighetsforholdene knyttet til veien må utredes, og da med bakgrunn i at den faktisk er så gammel som den er. Jeg synes Dovre kommune her er inne på noe vesentlig som også må sees på som en del av helheten.

Fremskrittspartiet ønsker å overlate alle delene av forvaltningen av veien til Dovrefjellrådet eller til Dovre kommune når Forsvaret ikke lenger har behov for å disponere den. Vi synes det er riktig, da Dovre kommune som lokal planmyndighet selvfølgelig vil ha respekt for området, og at kommunedelplanen for Hjerkinn skytefelt på alle måter er i tråd med Stortingets forutsetninger som ble lagt i vedtaket om nedleggelsen av Hjerkinn skytefelt i 1999.

I Adresseavisen den 8. februar i år uttalte Arbeiderpartiets fraksjonsleder, Asmund Kristoffersen, at det er liten tvil om at det er et flertall på Stortinget for å bevare veien. Men han sier også at det ikke er vanlig å gjøre stortingsvedtak som instruerer egen regjering.

Vel, hvis jeg ikke har tatt helt feil, så er det faktisk en av Stortingets oppgaver. Hvis Stortinget sier til Regjeringen at veien skal bevares, så skal veien bevares, verre er det ikke. Jeg har et håp, og jeg oppfordrer selvfølgelig alle til å votere for det de mener er riktig i denne saken, uansett partitilhørighet, slik at vi får et vedtak som dokumenterer dette flertallet.

Helt til slutt: Jeg vil med dette fremme Fremskrittspartiets forslag i saken, men vil samtidig be om at voteringen blir lagt opp slik at vi kan stemme for forslagene fra Høyre og Kristelig Folkeparti subsidiært.

Presidenten: Representanten Hanne Dyveke Søttar har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Peter Skovholt Gitmark (H) [18:14:13]: Denne striden går tilbake til et Dokument nr. 8-forslag som er reist av Høyre, gjennom våre representanter Brende, Gundersen og Thommessen, om en over hundre år gammel vei. Det er litt pussig å se at stridens kjerne er 14 km vei som tre kommuner, nemlig Dovre, Folldal og Oppdal, har søkt om å beholde i sin varetekt fram til 2020. Like fullt har de fått et nei fra statsråden, selv om det var 15 000 underskrifter i deres nærmiljø som ønsket denne veien tilbakeført til kommunene.

La meg bare si at det ble fattet viktige vedtak her i 1999. Da et skytefelt ble lagt ned og et annet opprettet, gav det en mulighet for at Den Norske Turistforening overtok hytten på Snøheim. Det var en utmerket mulighet til å få flere mennesker til å bruke vår fantastiske natur, og det var en stor seier for både miljø og friluftsliv generelt. Ingen må være i tvil om at Den Norske Turistforening gjør en utmerket jobb med å tilrettelegge for både friluftsliv, rekreasjon og naturopplevelser. Det var også grunnen til at nettopp de overtok Snøheim.

I det hele er norsk friluftsliv en svært viktig kilde til både trivsel, helse og naturkunnskap, og det er en del av hvem vi er som nordmenn. Da er det viktig at Stortinget fatter vedtak som gjør at vi i størst mulig grad kan bruke vår natur, men på en skånsom måte. Det ble bl.a. gjort gjennom den forrige regjerings tilrettelegging for langt flere nasjonalparker. Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark ble opprettet i 2002, og Dovre nasjonalpark ble opprettet, samtidig som Rondane nasjonalpark ble utvidet, i 2003, som to store og viktige eksempler.

Jeg skulle ønske at dagens statsråd fulgte det opp. Man vet at det ligger flere søknader om nasjonalparkstatus på statsrådens bord, men som det ikke har skjedd noe med. Det var først under tidligere statsråd Bjørnøy at man via press, bl.a. fra Høyre, i siste del av 2006 opprettet seks nasjonalparker. La meg bare synliggjøre den store forskjellen mellom dagens regjering og den forrige regjeringen. Så langt i løpet av denne perioden, altså på tre år, er det blitt opprettet seks nye nasjonalparkområder, mens det under den forrige regjeringen ble opprettet flere titalls. Jeg mener at dagens statsråd ikke kan være bekjent av det, og ber også statsråden snarest om å komme tilbake til Stortinget med proposisjoner om opprettelse av nye nasjonalparker, slik at vi bedre legger til rette for bruk av vår natur.

I den sammenheng spiller Snøheimveien en viktig rolle for at mennesker skal kunne bruke nettopp denne naturen. Hvis vi ønsker å legge til rette for fotturisme og toppturer som dagsturer i dette området, er denne veien også helt umistelig. Spørsmålet er: Hva har man å tjene på å trumfe gjennom dette vedtaket nå uten å utrede det noe som helst videre? Forslaget som ligger her fra Høyre og Kristelig Folkeparti, er i realiteten ikke noe annet enn et utsettelsesforslag frem til 2012, når endelig beslutning kan tas og man har hatt mulighet til å få fakta på bordet.

Så spørsmålet mitt er hvorfor dagens posisjonspartier, spesielt med sine politikere fra Sør-Trøndelag, Oppland og Hedmark, nå løper bort fra sine løfter som de høytidelig gav i løpet av valgkampen, og overhodet ikke har tenkt å følge dem opp i denne sal. Det synes jeg er å føre velgerne bak lyset og å drive en dobbeltmoral som Stortinget som institusjon ikke er tjent med. Vi bør forholde oss til de vedtak som er fattet, og det bør også inkludere løfter gitt til våre velgere. Dette er utvilsomt en viktig sak i lokalmiljøet i de tre nevnte fylkene, men når vi har rød-grønne politikere som øser ut av en uuttømmelig brønn av løfter, er det klart at dette er nok et løftebrudd, dessverre. Men man har ennå et par timer til av kvelden til å komme på bedre tanker og stemme for det man faktisk har sagt man er for.

Vi har to forslag i innstillingen, både et kompromissforslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti og et forslag fra Høyre, som er vårt primærstandpunkt. La meg til slutt ta opp de to forslagene jeg har referert til.

Presidenten: Representanten Peter Skovholt Gitmark har tatt opp forslag nr. 1, fra Høyre og Kristelig Folkeparti, og forslag nr. 3, fra Høyre, som er inntatt på side 3 i innstillingen.

Inga Marte Thorkildsen (SV) [18:19:51]: I 2003 oppretta Bondevik-regjeringa Dovre nasjonalpark, samtidig som Rondane nasjonalpark ble utvida. Sammen med nasjonalparkene Dovrefjell-Sunndalsfjella og Rondane sikret man dermed det største sammenhengende verneområdet i Europa der villreinen lever.

Det er igangsatt et stort naturrestaureringsprosjekt med mål å tilbakeføre området mest mulig til naturtilstand. Hensynet til villreinstammen og dens leveområde på Dovrefjell er et sentralt element i begrunnelsen for prosjektet.

Norge er det eneste landet i Europa som har intakte høyfjellsøkosystemer med bestander av villrein. Derfor er det et norsk hovedansvar i internasjonal sammenheng å ta vare på villreinen og de naturlige leveområdene den er avhengig av. På hjemmesida til Norsk institutt for naturforskning, NINA, kan vi lese:

«Norge er fjellandet, villreinen er fjelldyret. Ingen arter i norsk fauna kan som villreinen speile landets oppvåkning etter siste istid. Dessuten har villreinen og Europas befolkning en felles historie som er over 30 000 år gammel. Villreinen kan derfor sies å være en av Europas fremste kulturbærere. Det er av den grunn både spennende og skremmende at det er vi i Norge - som de eneste europeere - som kan bringe historien videre. Våre gjenværende villreinbestander i fjellområdene fra Dovre og sørover er imidlertid stort sett små og oppdelte. Mange av villreinområdene har gjennom det siste hundreåret blitt sterkt påvirket av tunge tekniske inngrep fra blant annet vannkraft-, vei- og jernbaneutbygging, og områdene er i dag utsatt for press fra en rekke ulike brukerinteresser som hytteutbygging, turisme og samferdsel. Forvaltningen av både villreinen som art og villreinens leveområder er derfor komplisert og involverer mange ulike aktører.»

Et eksempel på hvor komplisert dette er, får vi med denne saken. Vi ser at det er et stort lokalt engasjement for bevaring av Snøheimveien. Aksjonen «Bevar Snøheimveien» har samlet inn mer enn 15 500 underskrifter. Fylkesordfører Tore O. Sandvik har anmodet om å utsette vedtaket om stenging av Snøheimveien, og at NINA får i oppdrag å sette i gang et femårig forskningsprogram på villreinstammen, vei og friluftsliv i området.

Et lite tilbakeblikk: I forbindelse med planlegginga av nedleggelsen av skytefeltet ble det grundig drøftet hva som skulle skje med Snøheim og veien fra Hjerkinn til turisthytta. Etter en omfattende behandlingsrunde og en samlet vurdering bestemte Bondevik II-regjeringa - som altså Peter Skovholt Gitmarks parti var en del av - ved daværende miljøvernminister Knut Arild Hareide i brev av 3. mars 2005 at Turistforeninga på gitte vilkår skulle få overta Snøheim og gjenåpne den som turisthytte. Vilkårene var:

• Den aktuelle bygningsmasse ved Snøheim skal overdras til Den Norske Turistforening som skal istandsette anlegget til tradisjonell turisthyttedrift innenfor rammen av nasjonalparkens bestemmelser og formål. De kulturhistoriske verdiene ved anlegget skal ivaretas på best mulig måte.

• Framtidig driftskonsept for Snøheim skal legge til grunn at det kun blir sommerdrift. Dette innebærer at turisthytta skal være stengt om vinteren og våren fram til sommersesongen av hensyn til dyrelivet i området og særlig ut fra ønsket om å reetablere arealene innenfor skytefeltet som vinter- og vårbeite og kalvingsområde for villreinen. Spørsmålet om utvidet åpningstid skal senere vurderes i lys av erfaringene med og kunnskapen om villreinens bruk av områdene omkring Snøheim, særlig innenfor det nåværende skytefeltområdet.

• Framtidig driftskonsept for Snøheim skal ikke forutsette at det etableres ytterligere turisthytter i nasjonalparken.

• Veien inn til Snøheim skal fjernes som ledd i tilbakeføringsprosjektet for skytefeltet. Den Norske Turistforenings eventuelle bruk av veien for transport av materialer mv. i forbindelse med ombygging av Snøheim må avklares direkte mellom foreninga og Forsvaret.

Samlet sett skulle disse vilkårene bidra til å redusere de negative konsekvensene som en reetablering av Snøheim som turisthytte kunne få for målsettinga om å bringe skytefeltet tilbake til naturtilstand og dermed skape et bedre grunnlag for en bærekraftig villreinstamme på Dovrefjell. Beslutninga om å nedlegge veien var dermed ett av flere viktige elementer i en samlet vurdering og en sentral del i et kompromiss mellom bruk og vern. DNT har akseptert at Snøheim kan drives som turisthytte uten Snøheimveien.

Nå skal vi likevel innhente spesifikk kunnskap fra områdene rundt Snøheim for å få et enda bedre beslutningsgrunnlag. Det skriver regjeringspartiene i innstillinga i merknads form. Forhåpentligvis kan dette også bidra til å dempe noen av de konfliktene som vi har fått høre om i løpet av debatten hittil. Det skal gjennomføres en kartlegging av villrein, friluftsliv og næringsutvikling basert på ulike scenarioer ved tilbakeføringa av Hjerkinn-anleggene. En slik kartlegging bør, som vi skriver i innstillinga, bl.a. ta for seg villreinens arealbruk, trekkveier, beite og effekter av inngrep. Det er viktig at kartlegginga og kunnskapsinnhentinga starter raskt, så vi kan bruke tidsrommet fram til utgangen av 2012 til å måle effekten av tilbakeføringa av skytefeltet, inkludert effekten av veien.

Presidenten: Presidenten har gleden av å informere Stortinget om at det stadig blir mer teknikk i denne gamle bygningen. Nå har vi til og med fått talerlisten på de to store skjermene. Det har kommet i dag.

Inger S. Enger (Sp) [18:25:13]: Miljøvern er viktig. Det krever ulike ressurser og koster penger. Men å bruke 20 mill. kr på å grave vekk, eller fjerne, Snøheimvegen, er et ganske unyttig tiltak. Vi er mange som mener det. Det er nevnt her at det er 15 000 som har skrevet under på at Snøheimvegen skal bevares, og det er også mange som ikke har fått mulighet til å gjøre det. Dette strider rett og slett mot sunn fornuft. Tilbakeføring er faktisk også et nytt inngrep, og pengene, de 20 mill. kr, skal det nok ikke være vanskelig å finne nyttig bruk for.

Dagens miljøvernminister har arva denne saken fra forrige regjering, og har lojalt fulgt opp de synspunktene daværende statsråd Hareide kom med. Hareide bestemte at turisthytta Snøheim kunne bestå, men at vegen dit inn skulle fjernes.

Jeg vil minne om at denne saken har vært behandla i Stortinget en gang før. Det er riktignok lenge siden. Men i St.meld. nr. 11 for 1998-1999 om regionalt skytefelt, som også omhandler nedlegging av skytefeltet på Hjerkinn, står det:

«Graden av tilbakeføring til opprinnelig tilstand må avklares i samråd med de parter som har interesser i området. En kan for eksempel anta at enkelte parter ønsker å beholde veier, installasjoner med videre til sivil bruk.»

Jeg er kjent med at Dovre kommune som lokal planmyndighet ikke har deltatt i noen prosess verken med Miljøverndepartementet eller andre statlige organer for å få til en form for «kompromiss» om arealbruken i skytefeltet og framtidig bruk av Snøheimvegen. I min forståelse er dette i strid med Stortingets intensjon ut fra det jeg nettopp siterte.

Kommunen har naturligvis som planmyndighet utarbeida en kommunedelplan for Hjerkinn-området, og der angis det at det skal utarbeides en reguleringsplan for Snøheimvegen og nærliggende områder. Formålet i kommunedelplanen er å opprettholde vegen for regulert ferdsel inn til dagens nasjonalparkgrense, som går ca. 2 km fra Snøheim. Det mener jeg er veldig bra, og i parentes bemerka er det en parallell til slik det foregår på Glitterheim. For øvrig stiller kommunedelplanen svært strenge krav når det gjelder tilbakeføring av området rundt Snøheim.

Flertallsmerknadene i dagens sak er med på å underbygge dette. Jeg merker meg at flertallet understreker at det er viktig å innhente spesifikk kunnskap fra områdene rundt Snøheim, og at det vil bidra til et enda bedre beslutningsgrunnlag.

Flertallet sier videre at det bør gjennomføres en kartlegging av villrein, friluftsliv og næringsutvikling basert på ulike scenarioer ved tilbakeføring av Hjerkinn-anlegga. En slik kartlegging bør bl.a. ta for seg villreinens arealbruk, trekkveger, beite og effekter av inngrep.

I tillegg understreker flertallet i komiteen betydninga av at kartlegging og kunnskapsinnhenting må starte raskt, slik at en kan bruke tidsrommet fram til utgangen av 2012 til å måle effekten av tilbakeføring av skytefeltet, inkludert effekten av vegen.

Dette er i utgangspunktet god og betryggende lesning. Jeg må kanskje tilføye at hvis noen er i tvil om dette, har Senterpartiet arbeidet så godt de kunne for at Snøheimvegen skal bestå. Som sagt var dette god og betryggende lesning, men uttalelser i media fra politisk ledelse i statsrådens stab i Miljøverndepartementet har dessverre i den siste tida bidratt til å så tvil om departementets intensjon i den videre oppfølging av saken. Jeg vil derfor understreke at det er nødvendig at statsråden klargjør hva som menes. Er det sikkert at vegen er åpen til utgangen av 2012? Kan vi som mener at Snøheimvegen bør bestå, være trygge på dette? Statsrådens svar her i dag vil være avgjørende for hva jeg skal stemme. Det vil nok også være retningsgivende, i hvert fall for vårt parti, og kanskje også for hvordan andre partier forholder seg i denne saken.

Gunnar Kvassheim (V) [18:30:28] (komiteens leder): La meg starte med å fremme Venstres forslag.

Dette er en merkelig sak. Den startet i snøheimen og havnet i tåkeheimen! Det er en merkelig sak fordi den startet med et krystallklart og godt begrunnet vedtak. Bondevik II-regjeringen, ved miljøvernminister Hareide fra Kristelig Folkeparti, besluttet at DNT skulle få overta Snøheim og gjenåpne den som turisthytte. Ett av vilkårene som ble satt, var at veien til Snøheim skulle fjernes. Det var et kompromiss med ja til hytte og nei til vei. Hadde det vært slik at veien skulle beholdes, er jeg temmelig sikker på at Bondevik II-regjeringen ville konkludert med at en ikke ville gjenåpne stedet som hytte.

Vedtaket var faglig godt begrunnet. Det forelå en NINA-rapport som viste at fjerning av veien vil øke andelen av kvalifisert villmark og ha betydning for reinen. Det bekreftes også av det brevet som komiteen har fått fra Miljøverndepartementet i forbindelse med behandlingen av denne saken. I tillegg understrekes det at en vellykket gjennomføring av prosjektet vil kunne bli et utstillingsvindu for norsk naturvernpolitikk.

Det er ikke slik, som f.eks. Kristelig Folkepartis representant sa, at en trenger en grundig gjennomgang av dette. Dermed indikerer hun at partiets egen statsråd ikke hadde foretatt det da denne saken ble avgjort av Bondevik II-regjeringen. Det var et kompromiss som bygde på en nøye naturfaglig vurdering som ble foretatt. Jeg synes det er helt uforståelig at en nå begrunner de forslag som foreslås i dag, med at det er behov for å innhente mer informasjon.

Dessuten understrekes det tydelig at verdien av å innhente informasjon i en tid hvor dette området er under tilbakeføring, er sterkt begrenset. Høyre, som har fremmet et forslag om at vedtaket om å fjerne veien skal omgjøres, har ikke engang tid til å vente og å innhente informasjon før de gjør kuvending i forhold til det de var med på i egen regjering.

Hva dagens regjeringspartier mener er det helt umulig å forstå av den innstilling som er lagt fram. Det spenner fra Inga Marte Thorkildsen, som i hele sitt innlegg argumenterer sterkt for at veien skal fjernes, til Senterpartiet, som sier at fjerning av veien strider mot all sunn fornuft. Slik blir det når man i regjering skal forene de to motpolene i norsk vernepolitikk, nemlig SV og Senterpartiet. Senterpartiet vil ha vernepause og var irritert på den forrige regjering som førte en offensiv vernepolitikk.

Hva mener så statsråden om dette? Det er det mulig å stille seg undrende til. Brevet som komiteen har fått fra Miljøverndepartementet, er på to sider med en tettpakket, god begrunnelse for at veien skal fjernes. Det er to sider med god begrunnelse for det vedtaket som Bondevik II-regjeringen fattet. Det er to sider med god begrunnelse for at dette kan bli et prosjekt som blir lagt merke til utover landets grenser. Så ender det opp med to linjer til slutt hvor en sier en vil se nærmere på det innspillet som er kommet fra fylkesordføreren i Sør-Trøndelag.

Dette er meget uheldig, fordi det skaper usikkerhet rundt denne saken, hvor det forelå et klart og godt begrunnet vedtak. Jeg forstår ikke at en statsråd som har sagt at han er lei av å rydde opp etter gamle miljøsynder fra tidligere regjeringer, her nuller ut et avbalansert, godt miljøstandpunkt og skaper full usikkerhet i tiden framover. Når en hører hvordan representantene fra Senterpartiet ønsker å bruke dette og nærmest truer sin egen statsråd i dag ved å stemme imot sin egen regjering hvis de ikke får det som de ønsker, så vet en hva som er målet for dem som nå ønsker å innhente mer informasjon.

Jeg tror statsråden mener det som Venstre mener. Han har i dag en god anledning til å manne seg opp og gi uttrykk for et klart synspunkt og dermed unngå å sette i spill en viktig sak som det var tatt en avgjørelse i.

Jeg har også lyst til å understreke det negative i at en sak kan gjenåpnes på denne måten. Det betyr at en undergraver betydningen av andre vernevedtak og indikerer at det er muligheter for omkamp hvis en bare mobiliserer lokale aktører og gjør slik som en her har gjort, å spille på den splid som åpenbart er i Regjeringen i denne typen spørsmål.

Presidenten: Representanten Gunnar Kvassheim har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Erik Solheim [18:35:35]: La oss ikke i denne smule uenighet i denne saken glemme at det i utgangspunktet jo er en gladsak, at Forsvarets virksomhet på Hjerkinn nedlegges. Et stort, betydelig friluftsområde, et av de aller største vi har i hele Sør-Norge, frigjøres og kan helt eller langt på vei tilbakeføres til sin naturlige tilstand. Det er en svær, flott, fin ting som, uansett den lille uenighet om faktisk en liten flik av dette, nemlig veien, må bli stående. Vi må ikke glemme det.

Den legendariske Ringebu-ordføreren Erik Winther snakket om at en må få ut småsteinen av skoene. Med det tror jeg han mente at det faktisk er ganske flott å gå innover der, og den lille irritasjonen som noen da måtte føle, er som småstein i skoene å regne i et svært og flott område. Det må være utgangspunktet.

Så har Norge - en annen del av utgangspunktet - et helt særlig ansvar for å ta vare på villreinen. Det ansvaret tar Regjeringen alvorlig. Etableringen av et villreinsenter på Hjerkinn er et synlig bevis på dette. Det er en del av vårt internasjonale miljøansvar, men det er også noe av det flotteste dyrelivet som finnes i Norge. Det gir - uansett konklusjonen på selve veispørsmålet - en mye større mulighet til å ta miljøansvar.

Så er det riktig, som representanten Kvassheim sa, at det Bondevik II-regjeringen her kom fram til, åpenbart var et kompromiss. Det gikk ut på at en skulle åpne for at Den Norske Turistforening skulle få overta Snøheim. Det var et kompromiss mellom bruk og vern. Men det hører med til historien, når man blåser seg opp til ganske betydelige høyder over andre, at det var nettopp representanter for Bondevik-regjeringen som ønsket å nulle ut det kompromisset som Bondevik-regjeringen fant, og brakte saken inn i Stortinget. Jeg sier ikke det med ironi - bare litt ironi - men det gjør i hvert fall at vi kanskje bør dempe gemyttene noe i denne saken.

Komiteens flertall mener at innhenting av spesifikk kunnskap fra områdene rundt Snøheim vil kunne bidra til et enda bedre beslutningsgrunnlag, og de mener også at det kan bidra til å dempe konflikter. Flertallet mener derfor at det bør gjennomføres en kartlegging av villrein, friluftsliv og næringsutvikling basert på ulike scenarioer ved tilbakeføringen av Hjerkinn-anleggene. En slik kartlegging bør bl.a. ta for seg villreinens arealbruk, trekkveier, beite og effekter av inngrep. Det gir ingen mening å gjennomføre hele denne utredningen dersom konklusjonen er gitt på forhånd. Derfor er jeg enig i det som ligger i forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti, at man kommer tilbake til Stortinget for endelig beslutning i denne saken på basis av den informasjon som dette betydelige arbeidet med innhenting av mer kunnskap, medfører. Det forhindrer ikke at jeg personlig er meget skeptisk til varig trafikk på denne veien, og mener at det er meget sterke grunner for at den bør stenges. Men det er ikke noe galt og negativt i kompromisser, tvert imot mener jeg at det er en ganske stor og fin ting at vi evner å inngå kompromisser i Norge. At det inngås kompromisser mellom det lokale engasjement som har vist seg i denne saken, og det betydelige verneansvaret som vi har, at vi nå får dette utgreid mye, mye bedre, og at vi med mer detaljkunnskap får sett på i hvilken grad dette har innflytelse på villreinens bevegelser og liv, må bare være av det gode.

Men la meg likevel, siden noen av representantene tar litt av i motsatt retning, slik jeg ser det, bare minne om at Norsk institutt for naturforskning sier at en opprettholdelse av veinettet

«vil medføre en permanent fortsettelse av hovedskadevirkningene som Forsvarets aktiviteter har påført dyrelivet i området, og vil med stor sannsynlighet kunne forsterke denne virkningen ved overføring til almenn og mer ukontrollerbar sivil bruk. En tilbakeføring av faste inngrep i form av veger, vil øke andelen av kvalifisert villmark i området betydelig. I tillegg vil sanering av Snøheim ha klar positiv betydning for reinen på lang sikt. Dette vil sikre tilbakeføring av reinens leveområde og tilhørende kvaliteter som tilsvarer tilstanden før etableringen av skytefeltet. Herunder vil en på lang sikt kunne påregne en økning i bæreevnen på 10-15 pst.».

For å oppsummere mener jeg at det er all mulig grunn til å være kritisk og skeptisk til åpning av dette veiområdet. Det er gode grunner til at hensynet til villreinen tilsier at veien bør stenges for trafikk, men det er også alle mulige gode grunner til å inngå det kompromisset at dette blir grundig utredet, og at man da kommer tilbake med en endelig konklusjon i 2012.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Hanne Dyveke Søttar (FrP) [18:40:56]: Jeg må si at jeg ble litt mer rolig etter at jeg hørte statsråden i dag, men jeg vil bare ha en bekreftelse på det som ble sagt. I det nevnte brevet står det at de «indre 4 km av veien skal frigis i løpet av fase l og er planlagt fjernet innen utgangen av 2012».

Betyr det at de tankene blir lagt på is til den utredningen er ferdig?

Statsråd Erik Solheim [18:41:19]: Det betyr at vi må få en grundig utredning av alle disse forholdene, og at man parallelt med det ikke gjør noe som forhåndsbestemmer konklusjonen på den utredningen. Det gir ikke mening å gjøre et svært utredningsarbeid med å se på alle sider ved dette, og så trekke konklusjonen på forhånd.

Olemic Thommessen (H) [18:41:48]: Jeg takker også statsråden for et meget avklarende innlegg.

Det er en tilbakeføringsprosess, eller en oppryddingsprosess, for å si det på godt norsk, i hele området, som innebærer planmessige inngrep rundt selve veikonstruksjonen. Jeg ber om at statsråden bekrefter at han, når han nå formodentlig gir en beskjed, og jeg regner med at den kommer ganske snart, også gjør det klart at det betyr at de inngrep som dreier seg om selve denne veistrekningen, tas ut av de planene som foreligger - altså at veien skal være, skal vi si, mulig operativ dersom man skulle komme til slike konklusjoner i 2012.

Statsråd Erik Solheim [18:42:42]: Jeg har ikke nå full oversikt over alle detaljer i dette, men det gir ikke mening å be forskere og andre om å utrede og se på alle sider ved dette og se på i hvilken grad veien har en vesentlig betydning for villreinen, hvis man har bestemt på forhånd hva konklusjonen skal være. Den må være åpen. Svaret er vel da ja. Man kan ikke gjøre irreversible endringer på forhånd.

Gunnar Kvassheim (V) [18:43:25]: I det brevet som Miljøverndepartementet har sendt til komiteen, argumenterer man over to sider for at veien fjernes. Så sier statsråden avslutningsvis på to linjer at man skal komme tilbake til denne saken etter at den er nærmere vurdert. Er det det statsråden i dag gjør i Stortinget? Kom han tilbake til saken etter at den er blitt nærmere vurdert, og konkluderer med at ja, det skal skapes usikkerhet om vedtaket om å fjerne veien står ved lag, fordi det nå skal startes et femårig utredningsprosjekt, hvor utfallet er helt åpent. Da har han altså beveget seg langt i forhold til det som står i brevet til komiteen, og det er en dramatisk ny vending i en viktig miljøsak - ikke en bitte liten miljøsak. Jeg stiller meg sterkt undrende til det miljøvernministeren sier i brevet til komiteen om at det har svært begrenset verdi å innhente ny informasjon i en tid da dette området er under rehabilitering, og dermed forstyrre den normale aktiviteten, når han kom til at det er en så genial løsning i en vanskelig sak for Regjeringen.

Statsråd Erik Solheim [18:44:36]: Kompromisser er nesten aldri geniale. Det har et langt liv lært meg. Veldig ofte er det slik at det å blåse i lutt og fanfarer ikke er noe man gjør etter kompromisser, men ofte er et kompromiss den mest fornuftige løsningen i en sak.

Det vi kommer fram til her i dag, er, slik jeg ser det, et kompromiss mellom mitt og Venstres ønske om et størst mulig verneområde med minst mulig inngrep, og det jeg registrerer her fra mange i Oppland, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal, og fra et bredt flertall i Stortinget, et ønske om mer kunnskap om dette, mer kunnskap om hvordan vei, biltrafikk og flere mennesker i området virker inn på villreinen. Man ønsker mer kunnskap før en endelig beslutning blir tatt. Det at man da kommer fram til et kompromiss mellom verneviljen, som Venstre og SV absolutt definitivt har, og andres interesser, ser jeg ikke på som noe negativt. Det er noe vi bare kan være stolte av.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [18:45:48]: Jeg synes statsråden har vært rimelig klar, men vi må bare få fjernet enhver tvil: Kan statsråden nå garantere at denne saken vil bli framlagt for Stortinget slik at Stortinget kan ta beslutningen, så det ikke bare blir slik at statsråden, etter å ha fått kunnskapen, tar en beslutning som blir stående uten at Stortinget får lov til å si noe mer i denne saken?

Statsråd Erik Solheim [18:46:08]: Hvis Ketil Solvik-Olsen kan garantere at jeg er miljøvernminister i 2012, skal jeg garantere tilbake at det skal skje!

Gunnar Kvassheim (V) [18:46:35]: Dette er en gledens dag, innledet statsråden innlegget sitt med. Jeg synes han var vesentlig bedre da han leste fra brevet fra Miljøverndepartementet - men det er nå så. Der står det nemlig at verdien av å tilbakeføre dette området er stor når det gjelder natur, og når det gjelder dyreliv. Det står også at dette vil være et tilbakeføringsprosjekt som vil kunne vekke internasjonal oppmerksomhet og interesse. Frykter ikke statsråden at dagens regjering skaper usikkerhet om dette området, og at det vil føre til det motsatte, nemlig at man vil undres over om denne regjeringen vil videreføre den forrige regjeringens politikk for disse viktige naturområdene?

Jeg har også lyst til å utfordre statsråden når det gjelder hvilken overføringsverdi dette kan ha for andre saker. Innebærer dette at det er fritt fram for nye omkamper og i andre vernesaker bare det tjener den store kunst å inngå gode kompromiss, noe som synes å være overordnet for miljøvernministeren?

Statsråd Erik Solheim [18:47:41]: Uten å være overdreven polemisk, men siden representanten gjentar og gjentar at vi endrer det Bondevik-regjeringen gikk inn for, så la meg minne om at det her er en saksordfører fra Kristelig Folkeparti. Det var stortingsrepresentanter fra Høyre som brakte saken inn for Stortinget. Så dem det inngås kompromisser med, er iallfall Bondevik-regjeringens representanter i saken - så det er sagt.

For øvrig er jeg enig i at det å føre dette området tilbake til sin naturtilstand i så stor grad som overhodet mulig, er kjempeviktig. Det står og faller ikke bare med denne lille saken. Derfor startet jeg med å si at dette er en fantastisk, gledelig og flott ting, helt uavhengig av hva man mener om Snøheimvegen. Å få skytefeltet vekk og få dette området i så stor grad tilbake er strålende. Så hadde jeg gjerne sett at vi her i dag hadde avsluttet debatten om Snøheimvegen ved å stenge den, men jeg ser ikke noe stort problem ved at vi inngår dette kompromisset, som har bred tilslutning i Stortinget, og som det er et sterkt ønske om i lokalsamfunnet. Vi får nå utredet nærmere om Kvassheim og jeg har rett, eller om andre har rett.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Per Roar Bredvold (FrP) [18:49:08]: Det er en litt trist dag i dag for dem som kjemper for å bevare Snøheimvegen på Dovrefjell. Fremskrittspartiets forslag om å omgjøre vedtaket om fjerning av Snøheimvegen faller dessverre, ser det ut til. Så får vi se hva som skjer i 2012.

Som tidligere yrkesaktiv offiser har jeg vært på Hjerkinn i forbindelse med min jobb mange ganger, og jeg kjenner området, naturen, dyrelivet og Snøheimvegen rimelig godt. Jeg tror ikke at det å beholde denne veien på ca. 14 km, til stor glede for mange brukere som ellers hadde hatt problemer med å bruke naturen her, på noen måte vil skade dyrelivet eller naturen generelt i dette store naturområdet.

Mens Forsvaret var på Hjerkinn, var det stor militær aktivitet, ikke bare av norske, men også av utenlandske mannskaper. De brukte alle Hjerkinn som et godt sted å øve, og området gav muligheter for bl.a. skyting med store og små våpen og bruk av små og store kjøretøy. Det gav muligheter for store øvelser av forskjellig lengde. Til og med bombefly fikk øve her. Til tross for all denne aktiviteten, viste det seg at dyremengden var stor og voksende. Det så ikke ut som om dyrene lot seg nevneverdig plage av alt bråket til sine tider. Rein og moskus gikk side om side med krigende soldater. Samtidig var det ordinær jakt på den tiden av året da dette var lov.

At man etter at Forsvaret har trukket seg ut, skal bruke store økonomiske midler, kanskje 20 mill. kr, på å fjerne en vei som er der og har vært der i snart 200 år, er for meg vanskelig å forstå. Det er greit og ikke minst bra at det ryddes opp etter Forsvaret, og at mest mulig går tilbake til slik naturen en gang var. Men å fjerne denne veien og dermed også fjerne livskvaliteten for noen blir totalt feil. Når dette også er imot kommunen og lokaldemokratiets ønske, blir «feilgrep» det ordet som står igjen. Derfor må veien bestå, slik at området kan brukes av alle.

Torstein Rudihagen (A) [18:51:39]: Eg er einig med Erik Solheim i at dette er ein gladdag, fyrst og fremst i forhold til det enormt viktige vernetiltaket som ligg bak. Dessutan blei eg litt dobbelt glad da eg høyrde Erik Solheim klargjorde det som ville bli oppfølginga av denne saka, etter ei noko vag innstilling.

Rett nok oppfattar eg kanskje at Erik Solheim og eg har ulike syn på kva som bør bli konklusjonen i denne saka, men vi er iallfall einige om at det no bør vere ein prøveperiode fram til 2012, der ein innhentar nødvendig kunnskap om konsekvensane for villreinen dersom Snøheimvegen består. Da understrekar eg det som Solheim sjølv sa, at da bør ikkje konklusjonen vere gitt på førehand. Da kan det like gjerne bli den eine som den andre konklusjonen.

Som det er referert til i forslaget og i innstillinga, er Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark Noregs største verneområde. I hop med Rondane er dette det største verneområdet i Europa der villreinen lever. Med avviklinga av skytefeltet på Dovre er leveforholda for villreinen blitt betydeleg forbetra. Det er det som er det store og viktige tiltaket som vi er einige om, og som folk busette i regionen rundt òg er einige om. Det overordna er å sikre det biologiske mangfaldet og det økologiske natursystemet.

Da må eg seie at når dette blir gjort, kvifor må da Snøheimvegen, som i denne samanhengen sannsynlegvis har minimal betydning for villreinens overlevingsmoglegheiter, fjernast? Eg trur eg må bruke same orda som Solheim gjorde da han refererte tidlegare oppsynsmann i Ringebu og ordførar Erik Winther: Skal vi få folk med oss og få forståing for ei sak, må vi fjerne småstein i skorne. Med det meiner ein: Når vi har fått forståing for at det er nødvendig å ta det store grepet å verne det området, kvifor da kome med forslag og tiltak av bagatellmessig art som rett og slett provoserer fram det motsette?

Fjerning av Snøheimvegen er eit slikt tiltak som skapar irritasjon. Det er faktisk 15 500 som har skrive under på at dei vil bevare Snøheimvegen. Det må da bety noko. Vi kan ikkje arrogant oversjå det og seie at den fylkeskommunen og befolkninga som her reagerer, ikkje veit. Folk i regionen har gjennom heile historia levd både av og med naturen, og dei har sjølvsagt inga interesse av å øydeleggje naturen - heller ikkje reiselivsnæringa, som ikkje har noka interesse av å sage av den grøne greina som dei sjølve sit på.

Derfor er eg veldig glad for at Solheim i denne debatten har klargjort kva som vil bli oppfølginga av Snøheimvegen-saka i tida framover, så får vi kome tilbake til det i 2012.

Thore A. Nistad (FrP) [18:55:02]: På Dovre har reinsdyra levd med riksveier, europaveier, jernbane, panservogner og lavtflyvende bombefly i alle år, og dyrestammen har bare økt. Dette er det storsamfunnet som har ordnet med. Men nå når militæret forsvinner, er det plutselig det lokale bygdemennesket som betraktes som en mulig skadevolder i fremtiden. Storsamfunnet og miljøforvaltningen fratar oss bygdefolket retten til å bestemme i vår egen bygd.

Vi sier at vi vil ha folk i bygdene. Vi vil styrke lokaldemokratiet, sier vi. Vi vil ha lys i vinduene, som det så kjekt heter i senterpartisjargongen, men hva gjør man? Jo, man overkjører lokalbefolkningen ved enhver anledning.

Bygdefolket trengs for å bevare naturen. Det bærer galt av sted hvis vi glemmer følelser og verdier, og praksisen til bygdefolket som lever i pakt med naturen og landskapet i bygda. Respekt og nyansert innsikt i lokalbefolkningens potensial som naturforvaltere er i liten grad til stede i miljøforvaltningens verdigrunnlag og praksis.

Miljøforvaltningen og de såkalte miljøtilhengerne betrakter oss bygdemennesker i stor grad som skadevoldere, og de fratar oss retten til selv å bestemme over egen bygd. Slik er det dessverre i sak etter sak når det gjelder noe som er for bygda.

Til slutt kunne det være litt morsomt å komme med en liten spydighet. Det har vært snakk om småstein i skoene her. Småstein får en når en går på en grusvei, som denne veien er i dag. Kanskje vi skulle asfaltere denne veien etter valget i 2009.

Thomas Breen (A) [18:57:22]: Jeg hadde egentlig skrevet et knakende godt innlegg som jeg nå må legge til side etter å ha hørt på debatten her.

Aller først er jeg glad for presiseringen fra miljøvernministeren. Han sier nå klart at vi skal ha et forskningsprosjekt, og at veien skal bestå inntil det er klart. Det er nettopp det de tre kommunene søkte om. Det er ingen av de kommunene som søkte om varig vern av veien, slik som enkelte prøver å framholde det. Det er heller ikke slik som Fremskrittspartiet sier, at aksjonsgruppen ønsker en varig verning av veien. Tvert imot har de stått på kommunens linje og ønsket kunnskap rundt det.

Så er det også slik at veldig mye av det opprenskningsarbeidet som gjøres, må fortsette. Det kan vi ikke stoppe. Det er også slik at storparten av veiene i området skal bort. Så det er en del ting som på en måte er litt unyansert i debatten, synes jeg.

Bare for å ta en litt kort historikk som et lite svar til representanten Skovholt Gitmark: Det var de lokale som initierte utvidelsen av Rondane nasjonalpark. Det var de lokale kommunene som ønsket nasjonalpark rundt Snøhetta-området og Sunnmørsfjella. Det har da heldigvis gått i orden med lokal forvaltning. Det var ikke gitt at det skulle gå lett. Det var mye støy tilbake lokalt i alle de åtte kommunene og fire fylkeskommunene da prosjektet begynte. Men i arbeidet med å få på plass en forvaltningsplan har det gått seg til, slik at alle kommunestyrene har fått en felles forståelse av nytten av vern. Det er også slik at alle åtte kommunestyrene har sluttet fullt opp om den forvaltningsplanen som nå er vedtatt. Det er også en forvaltningsplan som Miljøverndepartementet har skrytt mye av.

Bare som en digresjon kan jeg si at Rondane nasjonalpark fortsatt ikke har noen helhetlig forvaltningsplan - det er statens ansvar - og den har stått der siden 1968. Så det er ikke alltid slik at lokal forvaltning og lokalbefolkningen ikke gjør jobben sin. Jeg tror det er derfor vi fikk det voldsomme engasjementet rundt Dovrefjellplatået med over 15 000 underskrifter. Det er flere underskrifter i den kampanjen enn det bor folk i de tre kommunene som søkte om en adaptiv forvaltning. Så det har vært et voldsomt engasjement, og det er veldig bra. Jeg tror ikke jeg har sett det samme engasjementet i det området siden det var diskusjon om nedleggelse av gruven og hva vi skulle bruke anlegget der til. Den gangen kom det 5 000 miljøvernere og skulle marsjere opp på Snøhetta i protest mot spesiallagringsavfall. Det var midt i reinkalvingen. Så vi har alle av og til noe å lære. Det er referert til Erik Winther. Jeg skal ikke være med på å gjøre ham til en stor profet i dag, men han har virkelig mye å fortelle alle og enhver om villreinforvaltning. Mye av den kunnskapen han har bygd opp fra midt på 1970-tallet og fram til nå, har han overført til de fire forvaltningsansvarsområdene for de fire villreinstammene i området. Det er en stor lokal stolthet over hvordan vi har forvaltet villreinstammen vår, og jeg tror ingen av disse kommunene ønsker et vedtak i denne saken som går ut over villreinen. Derfor ønsker man også et forskningsprosjekt.

Olemic Thommessen (H) [19:00:49]: Godt naturvern handler om tillit. Vi har tidligere i dag, i seks stive klokketimer, hatt debatt om miljøvern, om klima, om de virkelig store spørsmålene som kloden står overfor.

Hva handler egentlig de om? Jo, de handler om oppslutning i befolkningen, de handler om oppslutning i demokratier som gir signaler om hvor man vil hen. Da må man ha kunnskap om, og man må ha tillit til. Kunnskap om skaffer vi oss ganske langsomt og sikkert, mer og mer. Tillit til handler om at man står overfor et politisk system der man føler man blir lyttet til, og der man føler at man er en del av en helhet.

I lokalsamfunnene, som vi snakker om nå, er det et genuint ønske om kunnskap. Det er et genuint ønske om å ta ansvar, og jeg mener også at kommunene nørdst i Gudbrandsdalen så absolutt har tatt ansvar gjennom sin medvirkning både til verneplaner, kommunedelplaner og på annen måte. Det er intet i den måten de arbeider på, som skulle tilsi at man ikke har tillit når det gjelder å styrke den lokale forvaltningen. Da er det svært positivt at statsråden ved denne korsvei velger å lytte, velger å strekke ut en hånd og gi tillit. Det vil bli lagt merke til, og det vil styrke bevisstheten rundt miljøvern på en god måte.

Vi snakker om små samfunn, noen få tusen innbyggere i hver av disse kommunene. Det er faktisk, tror jeg, pr. i dag 15 000-16 500 som har undertegnet. Det betyr at det er mennesker med friluftsinteresser langt, langt utover disse kommunene som har engasjert seg.

I disse kommunene dreier miljøvernet seg om mye mer enn bare spørsmål om - jeg hadde nær sagt - friluftsliv, eller de fuglene eller de reinsdyrene som er der. Det dreier seg om forutsetningene og rammebetingelsene for kommunenes eksistens. Da er det viktig at vi i de planprosessene som gjennomføres, bringer inn kompetanse i en bredere horisont enn jeg mener vi gjør i dag.

Vi ser også at en diskusjon om verneplanen rundt Rondane nasjonalpark kommer til å bli neste korsvei. Så ser vi at økonomiske interesser, friluftsinteresser i mer - hva skal jeg si - idrettslig forstand har en nokså liten basis i kompetanse i forhold til de organene som har utredet dette på forhånd. Det bør vi gjøre noe med.

Selv om jeg gjerne skulle hatt et endelig vedtak om Snøheimveien i dag, leser jeg dette som en gledens dag, idet jeg har tillit til at statsråden vil gjennomføre det han har signalisert, og at vi nå altså får en utsettelse av inngrepene på Snøheimveien frem til 2012.

Hans Frode Kielland Asmyhr hadde her overtatt presidentplassen.

Ola Borten Moe (Sp) [19:04:05]: Jeg vil begynne med å understreke tilfredshet med det svært klargjørende innlegget som miljøvernministeren kom med. Vi er selvsagt svært glade for at det kom.

Så er det viktig å si at det er veldig synd hvis dette skal gjøres til et spørsmål om man er for eller imot villrein. Jeg tror også at miljøvernministeren var veldig klok da han sa at i det store bildet er det stor grad av enighet. Det er enighet om at det skal brukes mange hundre millioner kroner på å rydde opp etter Forsvarets aktivitet. Det er enighet om at man skal tilbakeføre det aller meste av veisystemet. Det er kun denne veistubben det er snakk om. Ellers er det som sagt stor grad av enighet om at forholdene for villreinen skal forbedres betydelig.

Det kan heller ikke være noen tvil om at forholdene for villreinen må bli langt bedre i framtiden, uansett løsning for denne veistubben, når Forsvaret avvikler sin aktivitet, når man tar bort den forurensningen som har foregått gjennom tiår, og når man fjerner en stor del av veinettet. Derfor er det veldig synd at representanten Kvassheim bruker denne anledningen til å øke konfliktnivået, til å skape en større avstand mellom den følelsen man sitter med lokalt, og det behovet Kvassheim har for å markere egen politikk.

Nettopp det faktum at det var Kristelig Folkeparti og Høyre som reiste dette spørsmålet, viser at det ikke er et enkelt svar knyttet til hva som er godt miljøvern, og hva som ikke er det. Jeg har tvert imot lyst til å si at jeg tror at for veldig mange i dette området er det nettopp kjærligheten til området, kjærligheten til naturen og ikke minst til villreinen som gjør at man er interessert i tilrettelegging for at man skal kunne komme inn og kunne dra glede av området. Det er derfor, tror jeg, så mange har engasjert seg. Hvis denne veien forsvinner, vil det f.eks. bli sånn at det blir vanskelig å komme seg inn på dagstur, og det vil gjøre Snøhetta, nasjonalfjellet, utilgjengelig. Det fjellet som er nærmest myteomspunnet i norsk kultur, vil det ikke lenger være mulig å besøke for folk som ikke er spreke.

Nå skal vi inn i en utredningsjobb, og det er viktig ikke å trekke konklusjonen på forhånd. Det er jeg enig i, og jeg ønsker også at det legges til grunn for den bestillingen Miljøverndepartementet skal gjøre avtale om når de retter seg mot forskningsinstitusjoner.

Tore O. Sandvik refererer til NINA. Vedkommende som har vært sterkest involvert i villreinforskning der, Per Jordhøy, trakk seg fra et prosjekt som Børge Brende var styreleder i, «Villreinfangsten som verdensarv», i protest mot at forslaget ble fremmet. Det synes jeg det er greit å utfordre på (presidenten klubber), nettopp fordi det virker å være fagmiljø (presidenten klubber) som har tatt klart stilling til hva som skal være svaret. Jeg forventer (presidenten klubber) at vi legger et åpent sinn til grunn også der.

Presidenten: Presidenten minner om den reglementsmessige taletiden.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [19:07:54]: Dette er en sak som engasjerer lokalt, det har vi visst. Det er også en sak som engasjerer i denne salen, det har denne debatten vist.

Representanten Kvassheim hadde i sitt innlegg en liten visitt til meg. La meg gjøre det klart for representanten Kvassheim: Miljøvernminister Knut Arild Hareide gjorde et godt arbeid i 2005 da han fattet sitt vedtak ut fra det faktagrunnlaget som fantes i 2005. Men vi har altså i dag i seks timer sittet og diskutert en annen sak og faktagrunnlaget der. Når det viser seg at det faktagrunnlaget vi brukte i 2005 og har brukt tidligere, er fra andre områder i Norge hvor vi har villrein, og ikke eksplisitt dette, ønsker Kristelig Folkeparti å innhente kunnskap om villreinens levekår i dette området, for så å bruke den i det videre arbeidet.

Jeg har også lyst til å kommentere representanten Breens innlegg i forhold til opprettelse av nasjonalparker, særlig Dovre. Jeg synes det var en meget spesiell tilnærming. Det er ikke tvil om hvilken regjering som opprettet Dovre nasjonalpark. Det var Bondevik II. Men jeg synes at vi nå skal løfte blikket litt og gjøre denne saken til det den dreier seg om, at vi nå ønsker å innhente ny kunnskap for så å komme noen steg videre.

Statsråden bekrefter i sitt innlegg at han ønsker å følge flertallets merknader om å iverksette en kartlegging. Det er meget hyggelig, for jeg tror at i litt vanskelige saker er det bare gjennom kompromisser at vi kan komme videre. Derfor vil Høyre og Kristelig Folkeparti omgjøre sitt forslag til et oversendelsesforslag, med den tiltro til statsråden at han vil følge opp, og at vi vil få oss forelagt saken i høstsesjonen 2012. Forhåpentligvis vil noen av oss sitte her da, og vi skal være beredt til å ta debatten om den videre utvikling av denne veien.

Presidenten: Representanten Line Henriette Holten Hjemdal har da gjort om forslag nr. 1 til et oversendelsesforslag.

Thomas Breen (A) [19:10:42]: Bare til det siste først: Jeg prøvde ikke å så tvil om at det var Bondevik II-regjeringen som vedtok opprettelsen av nasjonalparken. Mitt poeng var at det var et ekstremt sterkt lokalt engasjement for å få det til. Det var en ti års jobb i forkant som lå i bunnen av Bondevik II-regjeringens vedtak. Det var mitt poeng.

Det var et par ting jeg ikke rakk å si i mitt første innlegg. Det ene er at jeg vil be ministeren om at man ikke bare fokuserer på villreinen når man nå lager et mandat for et forskningsprosjekt, men at man har en større helhet i forhold til miljøaspektet med vei eller ikke. For en ting som har blitt hevdet fra kommunene, er at hvis man fjerner veien, vil det være enklere å nå Snøhettas fire topper fra andre områder enn fra Hjerkinn. Det vil bety at vi får en kanalisering av ferdselen som er annerledes enn i dag. Det er også grunn til å tro at mye av den vil komme fra Drivdalsiden eller Fokstumyrene, fordi det er enklere å gå den veien. I Drivdalen er det en stor konsentrasjon av moskus, som har en del problematikk rundt seg, spesielt fordi det er mye løvskog der. Det er ikke helt ufarlig. Bredvold snakket om at mennesker og moskus har gått side om side. Jeg vil ikke anbefale det. Det er rett og slett veldig farlig. Men det jeg lurer på, er om en kan utforme mandatet for forskningsprosjektet litt bredere enn bare til å gjelde villreinen, at man også ser på kanalisering av ferdsel, for det har vært suksess i Rondane for forvaltning av villreinen. Det var det ene poenget.

Det andre poenget er at jeg registrerer at Venstre er storfornøyd med det kompromisset som ble inngått mellom Bondevik II-regjeringen og Den Norske Turistforening, selv om det var et klart brudd på det flertallet i Stortinget hadde vedtatt i forbindelse med St.meld. nr. 11 for 1998-99. Der stod det eksplisitt at det som kom til å skje med veien, skulle ha en lokal politisk forankring. Det skjedde ikke, og det er nok grunnlaget for det ekstreme engasjementet rundt Dovrefjellplatået da saken kom opp. Jeg registrerer at Venstre synes det er en helt all right måte å jobbe på. Det er godt å vite for velgerne ute at flertallsvedtak i Stortinget trenger vi egentlig ikke å følge.

Gunnar Kvassheim (V) [19:13:14]: Dagen i Stortinget i dag startet med behandlingen av klimameldingen, som Fremskrittspartiet var en av de få som var fornøyd med. Der har Venstre bidratt til å videreutvikle politikken, slik at vi har en klimapolitisk plattform som Fremskrittspartiet ikke er så godt fornøyd med. Dagen avsluttes med en miljøsak hvor Bondevik II-regjeringen gjorde et vedtak som Fremskrittspartiet ikke var fornøyd med, men som får et utfall, slik miljøvernministeren i dag formulerte det, som Fremskrittspartiet er blant dem som er mest fornøyd med.

Det er et viktig poeng at det vedtaket Bondevik II-regjeringen gjorde, var godt faglig begrunnet, og at det var et kompromiss. Det var altså det statsråden sa han burde gjøre i slike saker: tillegge ulike hensyn vekt. Denne beslutningen stod alle de tidligere regjeringspartiene bak og fulgte lojalt opp mens en satt i regjering. Derfor deler jeg miljøvernministerens undring over at Kristelig Folkeparti og Høyre inntar et annet standpunkt når de ikke samarbeider så tett med Venstre og sikrer en god miljøpolitikk i regjering. Jeg ser ingen god begrunnelse for det Høyre og Kristelig Folkeparti har gjort, men jeg registrerer at de har skiftet standpunkt.

Så registrerer jeg også i dag at Senterpartiet har gjennomført en knipetangsmanøver som har satt miljøvernministeren i en vanskelig situasjon, hvor han må konkludere i strid med det som åpenbart er hans oppfatning, og han skaper full usikkerhet på et område hvor det var en viktig avklaring.

Så sier Ola Borten Moe at nå skal det utredes uten at en trekker konklusjonen på forhånd. Men det er jo ingen tvil om hvem som har regissert det vi nå er vitne til. Jo, det er de som er helt sikre på at de vet i dag at veien bør bli værende, og blant dem er Inger S. Enger, som har sagt at det å fjerne veien strider mot enhver fornuft. Og så skal altså Ola Borten Moe få oss til å tro at hans parti ikke har konkludert i denne saken.

Det ble skapt tvil om den anbefalingen som er gitt fra NINA. Jeg kan da vise til at NINAs forskningsdirektør har gjort det klart at det råd som ble gitt i 2002, står ved lag, og det rådet er at veien bør bort, fordi å ha veinettet, inkludert den strekningen det er tale om i dag, vil være å videreføre hovedskadevirkningene av Forsvarets aktivitet i dette området.

Ola Borten Moe (Sp) [19:16:24]: Jeg synes det er svært overraskende at representanten Kvassheim ikke slutter seg til det positive som ligger i at store deler av Dovre blir tilbakeført delvis til områder som er langt bedre egnet for villrein enn det som har vært tilfellet tidligere, at aktivitet opphører, og at vi totalt sett legger mye bedre til rette for villreinen enn det vi har gjort på veldig, veldig lang tid. Så er det selvsagt slik at det er en avveining mellom menneskelig aktivitet og villreinens tilstedeværelse. Nå går jo også E6 over Dovre, Dovrebanen går over Dovre, og skal man ha en fundamental tilnærming til disse spørsmålene, burde man jo ha begynt å diskutere de faktaene.

Så har jeg lyst til å si at mens jeg satt i energi- og miljøkomiteen, var jeg med lederen på tur til utlandet og så på nasjonalparkforvaltningen der. Det som kjennetegnet alle disse turene, var at de gikk pr. buss, på veier inn i nasjonalparkene. Så det at man har transportårer inn i et vernet område, trenger ikke å ødelegge verneverdiene, snarere tvert imot, og jeg vil jo tro at en av grunnene til at vi var på disse turene, faktisk var at vi skulle lære og trekke til oss kunnskap om nye måter å gjøre ting på.

Så til NINA. Det er jo allerede gjort en del når det gjelder villrein og aktivitet på Dovre og Snøheim-veien, og jeg har lyst til å trekke fram et lite sitat - det er fra en rapport som er laget til Forsvaret:

«Isolert sett er ikke selve veglegemet det store problemet for reinen, men det den måtte generere av forstyrrende ferdsel. Det må påpekes at selv en stengt veg vil ha et reelt, uforutsigbart forstyrrelsespotensiale under en sivil/lokal forvaltning enn en sanert veg.»

Altså, det man er redd fra NINAs side, er ikke at veien er der, men det et eventuelt lokalt forvaltningsregime måtte finne på med hensyn til ferdsel inn i området. Det understreker ytterligere mitt poeng om at det er behov for å innhente kunnskap og på bakgrunn av den kunnskapen legge fram et forvaltningsregime som gjør at man også ivaretar villreinens interesser. Det ville i hvert fall ha vært mitt utgangspunkt. Men det er ikke jeg som skal skrive denne villreinrapporten, og det er jo Stortinget, har miljøvernministeren sagt, som skal trekke den endelige konklusjonen. Så jeg vil jo tro at den nye kunnskapen som da blir innhentet, kommer til å komme hele denne salen til gode, og så får man ta en endelig beslutning i 2012.

Statsråd Erik Solheim [19:19:37]: Bare for å kvittere ut et par av de tingene som er framkommet i slutten av debatten: Jeg skal selvfølgelig gå grundig inn på hvem som skal bes om å lage ulike rapporter om dette, som Borten Moe og Breen var opptatt av. Det er all grunn til å se på det større bildet, for det er jo det totale vern av naturverdier som vi er opptatt av.

Så har jeg lyst til på slutten av debatten kanskje å være lite grann filosofisk, eller hva man nå skal kalle det. Vi har en serie med saker som ulike kretser i Norge forsøker å bringe til en konfrontasjon mellom det en kan kalle miljøinteresser og mer tradisjonelle bygdeinteresser. Det dreier seg om rovdyr, det dreier seg om Trillemarka, denne saken - vi har mange slike saker. Jeg tror at vi alle er tjent med å forsøke å finne måter å dempe konfliktene i disse sakene på. Jeg er i hvert fall helt overbevist om at vi får gjort mye, mye mer vern hvis vi gjør det på en måte som gjør at det store flertallet av folk i Distrikts-Norge er med på dette, ser fordelene med det og ikke ulempene.

Og vi må ikke glemme hovedbildet i denne saken, trass i den lille uenigheten her. Hovedbildet er at et stort område nå på en helt annen måte er vernet. Uansett hva man mener om veien, vei er jo ikke skytefelt. Det er altså en helt fundamental forskjell på det, og det er det positive i denne saken. Dovrefjell vil på en helt annen måte være et naturområde. Men jeg føler at vi er litt i tenkeboksen, og vi bør tenke noen og hver på ikke å maksimere disse konfliktene, og vi bør tenke på hva vi kan gjøre for at en større del av Distrikts-Norge skal se fordelene med vern. Vi går inn i en situasjon hvor vi ganske sikkert må regne med reduksjoner i en del av de tradisjonelle formene for distriktsstøtte som man har drevet med i Norge, som landbruksstøtte, som følge av Verdens Handelsorganisasjon og andre tiltak. Ulike former for vern gir en stor potensiell inntektsstrøm til Distrikts-Norge framover. Det er veldig viktig for mange andre steder i Europa, og det vil nesten sikkert bli viktigere i Norge også. Og ulike former for vern er jo noe som mange er stolte av etter hvert, det gir turistinntekter og mange andre ting. Vi har nå nærmest en konkurranse gående mellom kommuner som ønsker å bli erklært som nasjonalparkkommune. Det er jo et eksempel på at vern har endt opp som noe som er positivt, noe man er stolt av, noe som kan gi inntekter, og noe som er fint og flott. Jeg er ute etter å se på hvordan vi kan få redusert disse konfliktene, som til sjuende og sist gjør både at Distrikts-Norge kommer dårligere ut økonomisk, og at vi får drevet mindre vern i Norge. Så la oss ha en idédugnad på hvordan vi kan finne fram til bedre løsninger for dette i framtiden.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.