Kenneth Svendsen (FrP) [13:00:02]: Jeg tillater meg å stille spørsmål til helse- og
omsorgsministeren:
«I Nesna kommune får personer i sykehjem
bade/dusje to ganger i måneden. I svar på skriftlig spørsmål
nr. 553 svarte statsråden: «Det er på generell basis ikke
god nok omsorg for pasienter å begrense dette til to ganger i måneden
dersom pasienten ønsker vask og stell oftere.» Statsråden
pekte på at faglig ansvarlige måtte foreta nødvendige
vurderinger knyttet til dette. I Nesna skjer tydeligvis ikke dette.
Vil statsråden ta sitt ansvar og sørge for verdige forhold
for pleietrengende i Nesna, som lovet på Soria Moria?»
Statsråd Sylvia Brustad
[13:00:38]: Jeg forutsetter at de som er faglig ansvarlig
for tjenestene, vurderer dette på en god måte i hver enkelt
kommune. Det er kommunenes soleklare ansvar å sørge for medisinsk
forsvarlig helsehjelp til innbyggerne i sine kommuner. Det er også
kommunenes ansvar å yte tjenester i samsvar med krav til faglig forsvarlighet
og omsorgsfull hjelp, altså å gi god kvalitet i tjenesten.
Så har brukerne sikkert noe ulike behov for dusj og personlig pleie,
ut fra helsetilstand og ut fra hvilke vaner de har. Jeg kan nevne at Borgarting
lagmannsrett i januar i år kom til at kommunene ikke har anledning
til å yte personlig pleie som vasking og stell dersom pasientene ikke
ønsker det sjøl. Dette illustrerer at det ikke er hensiktsmessig
med bindende nasjonale standarder for personlig hygiene. Det sentrale er
at tjenestetilbudet tilpasses til den enkelte brukers behov i de enkelte
kommuner. Men det er jo helt klart at hvis pasienten sjøl ønsker
å dusje oftere, bør det sjølsagt legges opp til det.
Det trur jeg alle er enig i.
Denne regjeringa arbeider for en kontinuerlig
kvalitetsforbedring av pleie- og omsorgssektoren. I dette arbeidet er det
avgjørende viktig å styrke den faglige utviklinga i samspill
med de ansatte, og lytte til både brukere og pårørende.
Folk skal være trygge på at de får nødvendig hjelp
når de har behov for det. I den kvalitetsforskriften som kommunene
må rette seg etter, er de pålagt å utarbeide prosedyrer
som skal sikre at brukerne får tilfredsstilt grunnleggende behov.
Det er helt klart at personlig hygiene sjølsagt er et slikt grunnleggende
behov.
Jeg er glad for å kunne slå fast at det er bred
enighet her i salen om hovedlinjene i framtidas omsorg. Dette er også
helt avgjørende for å løse de utfordringer vi står
overfor når det gjelder både kvalitet og kapasitet. Da Stortinget
behandlet statsbudsjettet for 2008, ble det derfor som kjent inngått
en avtale mellom Kristelig Folkeparti, Venstre og regjeringspartiene. Avtalen
konkretiserer og forsterker Regjeringas Omsorgsplan 2015. Jeg har stor tru
på at dette vil bidra til en verdig eldreomsorg, mer kompetanse, bedre
dimensjonering av tjenesten og en aktiv omsorg.
Solveig Horne hadde her overtatt presidentplassen.
Kenneth Svendsen (FrP) [13:03:07]: Det hjelper ikke hvor mye enig man blir i Stortinget om å gi et
verdig tilbud, hvis det ikke følges opp i kommunene. I dette tilfellet
er det helt åpenbart at det ikke er gjort i Nesna kommune. I dagens
Rana Blad kan en videre se hvilket tilbud som ikke gis der, der står
det bl.a. om en hverdag uten aktiviteter og lyspunkter for de eldre:
«Ingen organiserte aktiviteter har
vært drevet siden arbeidsstua ble nedlagt i 1996. I dag er aktivitetene
sporadiske og i all hovedsak på initiativ fra private.»
Videre står det at det er stor frustrasjon blant beboere
og pleiere på hjemmet, ikke minst fordi de er lovet snarlig hjelp,
men den hjelpen er ikke kommet på plass.
«Frustrasjonen er stor for tiden. Vi har ingen prosedyrer som sikrer
tilrettelegging av aktivitetstilbud. Det trengs kvalitet i tjenesten. Det
mangler i dag. Høydepunktet for de eldre er et varmt måltid
på lørdag, ellers sitter de i stolen 10-12 timer daglig, avbrutt
av søvn.»
Mange av de eldre blir stive
etter å ha sittet lenge i stolen.
Da er mitt spørsmål:
Er dette en verdig eldreomsorg?
Statsråd Sylvia Brustad [13:04:18]: Jeg kjenner
ikke til situasjonen i Nesna spesielt, men denne regjeringas politikk er
jo at alle de som bor på sjukehjem, eller trenger hjelp fra det offentlige
når det gjelder eldreomsorg, skal ha tilbud av god kvalitet. Det dreier
seg sjølsagt om slike ting som personlig hygiene, dusjing mv., og
det dreier seg om at en også ønsker at flest mulig skal få
være i aktivitet. Dette er én viktig grunn til at denne regjeringa
har økt bevilgningene så betydelig som vi har gjort til kommunene,
for å kunne ansette flere, og for å kunne gi mer aktivitet.
Så er det et ansvar for de lokale kommunepolitikerne å
sørge for at det skjer på sjukehjemmet, også i Nesna.
Og hvis det skulle være slik der, f.eks. knyttet til personlig hygiene,
at kvalitetsforskrifter mv. ikke blir fulgt, og at driften ikke er faglig
forsvarlig, regner jeg med at det er noe som Helsetilsynet kommer til å
se på.
Kenneth Svendsen
(FrP) [13:05:15]: Jeg vil følge opp videre med
det som står i Rana Blad:
«Mange
av de eldre blir stive etter å sitte lenge i stolen, men de får
ikke fysioterapi til å myke opp leddene. Det er lenge siden vi har
hatt fast fysioterapeut, og det gjør ikke situasjonen enklere for
de eldre. Overbelegget er nå så stort at vi har knapt plass
til å komme oss fram i korridorene. Faktisk har vi en pasient liggende
på et kjøkken. Dementavdelingen er ingen egen avdeling, men
en del av hele pleieavdelingen med ei låst dør, og det er ingen
god situasjon.»
Det er en hjelpepleier som jobber
i Nesna kommune, som sier dette.
Da er mitt oppfølgingsspørsmål:
Når situasjonen åpenbart ikke er tilfredsstillende i Nesna kommune,
vil statsråden ta initiativ overfor Helsetilsynet slik at de går
inn og ser på forholdene, eller akter man å vite om dette uten
å gripe inn?
Statsråd
Sylvia Brustad [13:06:05]: Som jeg sa, kjenner jeg ikke
situasjonen i Nesna spesielt. Men Statens helsetilsyn følger jo alltid
med på det som skjer, og de er et uavhengig organ, som kjent. Jeg
regner med at de griper inn hvis de mener at det er nødvendig. Jeg
vet også at de følger med på hva som blir sagt i Stortingets
spørretime.
Så er jeg helt enig i at eldre, som alle
andre mennesker, skal få lov til å ha meningsfulle hverdager
også den dagen de kommer på sjukehjem, det være seg ved
aktivitet og ordentlig hygiene eller ved å få lov til å
bestemme så mye som mulig over sine egne hverdager. Derfor har Regjeringa
styrket denne sektoren med folk, med penger og med en egen plan for demens.
Det er også særskilt viktig at kommunene søker på
det tilskuddet som nå gjelder fra i år, til å få
bygd flere sjukehusplasser. Slik jeg hører det fra representanten
Svendsen, høres det ut som om det er behov for det. Det er klart
at det er uverdig hvis det er riktig at mennesker ligger på et kjøkken
eller, i andre sammenhenger, har blitt lagt på et lager. Slike tilstander
ønsker vi sjølsagt ikke i eldreomsorgen.