Presidenten: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

- Det anses vedtatt.

Svein Roald Hansen (A) [10:02:25]: (ordfører for saken): Det har ikke skjedd mange ganger at Stortinget i plenum har vedtatt å be Riksrevisjonen foreta en undersøkelse. Det skjedde imidlertid 5. april 2005, da Stortinget fattet følgende vedtak:

«Stortinget ber Riksrevisjonen foreta en særskilt undersøkelse av Forsvarsdepartementets forvaltningspraksis og utarbeide en vurdering av sporbarheten i de faglige tilrådninger som gis.»

Bakgrunnen for beslutningen var bl.a. at Riksrevisjonen ikke hadde funnet grunnlag for å godkjenne Forsvarsdepartementets regnskap for 2003, og heller ikke kunne bekrefte at regnskapet for Forsvarets militære organisasjon for 2004 ikke inneholdt vesentlige feil eller mangler.

Ett av problemene var manglende dokumentasjon. Muntlige avklaringer og uklare prosesser vanskeliggjorde kontrollen med disposisjonene. Rapporten om oppfølgingen av Stortingets vedtak, som ligger til behandling her i dag, viser at situasjonen når det gjelder å kunne etterspore prosessene i saksgangen mellom departementet og Forsvarets militære organisasjon, er bedret, men at den i noen av beslutningsprosessene som er gjort, kunne vært enda bedre.

Selv om det er enighet om at vesentlige saker skal kunne dokumenteres utover sluttproduktet, slik at det klart framgår hvordan faglige råd tolkes og håndteres, avdekker undersøkelsen at dette ikke fullt ut følges i alle saker som må anses som vesentlige. Altså kan og bør sporbarheten forbedres ytterligere.

Hvilke saker som er vesentlige og hvilke som ikke er det, vil selvsagt alltid være et skjønnsspørsmål. Dessuten er jo politikkens vesen slik at saklig sett vesentlig og politisk sett vesentlig ikke nødvendigvis er parallelle størrelser.

Den nylig vedtatte grunnlovfestingen av Regjeringens opplysningsplikt overfor Stortinget gir den enkelte statsråd en særlig grunn til å sikre dokumentasjon for grunnlaget beslutningene treffes på. I en situasjon hvor spørsmålet om hvilke opplysninger en statsråd har hatt tilgjengelig, settes på spissen, vil det kunne være avgjørende at beslutningsprosessen kan dokumenteres. Det er også viktig at opplysningsplikten ikke stanser når en sak er oversendt Stortinget. Viktige opplysninger som kommer Regjeringen i hende etter at en sak er avlevert til Stortinget, skal meddeles Stortinget.

Dersom Stortinget skal kunne føre en reell kontroll med forvaltningen, må Riksrevisjonen ikke bare ha fri adgang til de opplysninger den har behov for, det må også kunne etterspores hvorledes faglige tilrådninger og innspill er håndtert.

En enstemmig komite stiller seg bak Riksrevisjonens vurderinger av at sporbarheten er blitt dårligere når det gjelder arbeidet med St.prp. nr. 1, som følge av at budsjettdokumentet ikke lenger sendes ut på formell høring til Forsvarsstaben. Det er riktig som departementet påpeker, at det ikke er noe krav om dette, men endringen bør føre til skjerpet krav til intern dokumentasjon og derved mulighet for etterprøving.

Komiteen har merket seg at det ikke har latt seg gjøre å framskaffe dokumentasjon for prosessen omkring deler av nedbemanningen i Forsvaret. Dette har vært en av de virkelig betydningsfulle endringene som er foretatt i Forsvaret de siste årene, og hvor kravet om dokumentasjon må anses som uomtvistelig. Når investeringsbudsjettet ikke utnyttes fullt ut, og forklaringen er mangel på merkantil og teknisk side i Forsvarets logistikkorganisasjon, understreker dette at konsekvensene av reduksjonen i årsverksrammene ikke i tilstrekkelig grad er videreformidlet til Stortinget.

Komiteen har funnet grunn til å understreke at det forhold at forsvarssjefen har vide fullmakter til å disponere folk i egen organisasjon, ikke fritar statsråden for plikten til å holde Stortinget informert om konsekvensene av nedbemanningen.

I innstillingen er også spørsmål om økonomistyring og mindreforbruk i 2006 berørt. Dette er imidlertid et spørsmål som ble behandlet i forbindelse med Dokument nr. 1 for 2007-2008, Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2006, forrige tirsdag, og som jeg derfor ikke går detaljert inn på. Det er imidlertid positivt at økonomirapporteringen er blitt bedre etter 2004, både med hensyn til sporbarhet og kvalitet. At økonomirapporteringen fortsatt ikke er standardisert, forutsetter komiteen at det tas tak i.

Carl I. Hagen (FrP) [10:06:43]: Jeg er glad for at det er en enstemmig komite som er så klar når det gjelder å be departementet sørge for en bedre sporbarhet i beslutninger, avgjørelser og disposisjoner som foretas i departementet.

Grunnen til at jeg bad om ordet, er at jeg i en annen sammenheng har sendt et brev til forsvarsministeren om de korrupsjonssakene som har vært i media og departementet gjennom lang tid. Blant annet har jeg bedt om å få en oversikt over de kontakter, møter, telefoner og mailer som har vært mellom departementet og Økokrim i enkelte av disse sakene, særlig de sakene mot kontreadmiral Reksten, kontredmiral Karlsvik og flaggkommandør Grønningsæter som Økokrim nå har henlagt.

Jeg har fått et langt svar, men jeg har ikke fått noen konkrete opplysninger om hvilke møter, telefoner og mailer som har vært. Og det er den sporbarheten, å få vite hvilken kontakt som har vært mellom departementet og Økokrim i meget ømfintlige og vanskelige saker, som jeg har bedt om. Det har jeg ikke fått, og jeg tillater meg å be statsråden om hun nå, etter denne debatten, vil sørge for at jeg får den kronologiske oversikten, med datoer, navn og hva som var budskapet i alle kontakter mellom departementets folk og Økokrim, eventuelt også fra Dalseide II-utvalget til Økokrim.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [10:08:48]: Jeg vil understreke at jeg glad for at Riksrevisjonen har foretatt en så omfattende undersøkelse av sporbarheten. Dette er viktig, også av hensyn til Stortingets mulighet for etterprøving av sine vedtak. Dette gjelder spesielt behovet for informasjon til Stortinget og dokumentasjon og sporbarhet i saksbehandling og beslutninger.

Undersøkelsen omfatter perioden 2002-2006. Riksrevisjonen har gjennomgått til sammen mange tusen siders dokumentasjon for å belyse sporbarhet og informasjon som er videreformidlet til Stortinget.

Jeg deler komiteens og Riksrevisjonens syn på at dialog mellom departementet og Forsvaret i vesentlige saker og i faglige tilrådinger må være sporbar. Dette er viktig dersom det er uenighet mellom departement og etat, og spesielt viktig i departementets nye organisasjonsform med integrert strategisk ledelse. Jeg deler komiteens syn på at det i denne organisasjonsformen kreves stor aktsomhet for å sikre sporbarhet i beslutningene.

Jeg er opptatt av at de opplysninger Regjeringen legger frem for Stortinget, skal være korrekte, i den forstand at det skal være samsvar mellom opplysningene og den underliggende realitet, slik komiteen understreker i innstillingen. Jeg kan forsikre om at denne regjering, og jeg som statsråd, tar opplysningsplikten overfor Stortinget på største alvor.

Jeg har merket meg det komiteen sier i innstillingen når det gjelder sporbarhet og informasjon knyttet til konsekvensene av nedbemanningen.

Jeg anser at de opplysninger som har vært nødvendige for Stortingets behandling av Forsvarets omstilling, er meddelt Stortinget i min periode som statsråd. Jeg vil i denne sammenheng vise til de fastsatte omstillingsmålene og den informasjon som er gitt knyttet til disse, bl.a. i budsjettproposisjonene i de aktuelle planperiodene. Jeg vil imidlertid, i lys av komiteens merknader, i fremtiden legge ytterligere vekt på at sporbarheten blir så god som mulig, og at konsekvenser av beslutningene gjøres kjent for Stortinget.

Jeg viser videre til at Regjeringen, i tråd med Soria Moria-erklæringen, informerte Stortinget våren 2007 om erfaringene med nedbemanningen i Forsvaret, jf. St.prp. nr. 78 for 2006-2007, Om investeringar i Forsvaret. Det fremgår her at Regjeringen i det fremtidige omstillingsarbeidet vil legge til rette for at endringer når det gjelder innretning og bemanning, i større grad blir gjennomført med utgangspunkt i totaløkonomiske vurderinger, og at personellet blir ivaretatt på en god måte i fremtiden. Dette sluttet komiteen seg til.

Jeg vil for øvrig understreke at Stortinget har vært tydelig på at omstillingsmålene for perioden 2002-2005 måtte bli nådd. Dette har ligget til grunn for departementets styring i den aktuelle perioden, slik at hovedmålene ble oppfylt.

Jeg er glad for at komiteen ser positivt på at økonomistyringen i Forsvaret samlet sett er blitt bedre fra 2006. Heller ikke jeg anser mindreforbruket av investeringsmidler i 2006 som tilfredsstillende. Imidlertid mener jeg at budsjetteringen også i 2006 lå innenfor kravene til realistisk budsjettering. Det er iverksatt en rekke tiltak for å bedre realiseringen av prosjektene på materiellinvesteringsområdet.

Avslutningsvis vil jeg igjen understreke at jeg tar min opplysningsplikt overfor Stortinget på største alvor. Jeg slutter meg til Riksrevisjonens vurderinger når det gjelder behovet for informasjon til Stortinget og betydningen av at Stortinget holdes informert om vesentlige saker vedrørende forvaltningen.

Generelt vil jeg, som svar på representanten Carl I. Hagens spørsmål, si at alle henvendelser som formelt kommer fra Stortinget, skal bli besvart.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.