Presidenten: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

- Det anses vedtatt.

Svein Roald Hansen (A) [10:13:53]: (ordfører for saken): Den omfattende omleggingen av Forsvaret som har pågått de siste tiårene, har også hatt som formål å styrke Norges evne til å delta i internasjonale operasjoner. Dette har krevd omlegging fra et mobiliseringsforsvar med vekt på antiinvasjonsforsvar til et innsatsbasert forsvar som skal ivareta både nasjonale og internasjonale operasjoner.

I prinsippet skal alle Forsvarets enheter, med unntak av Garden og musikken, kunne bidra også i internasjonale operasjoner.

Målet med Riksrevisjonens undersøkelse har vært todelt - for det første å vurdere hvorvidt Forsvaret oppfyller Stortingets vedtak og forutsetninger knyttet til deltakelse i operasjoner i utlandet, og dessuten i hvilken grad Forsvarsdepartementet og Forsvaret legger til rette for at disse forutsetningene blir oppfylt.

Undersøkelsen avdekker at Forsvaret mangler tilgang både på materiell og personell, noe som begrenser mulighetene for å delta i utenlandske operasjoner. Det gir grunn til bekymring at Forsvaret er avhengig av det samme nøkkelpersonellet for å kunne delta i ulike operasjoner i utlandet. Dette legger en betydelig belastning på den enkelte og vil på sikt bidra til å svekke mulighetene for innsats.

Jeg har merket meg at Regjeringen i langtidsplanen understreker behovet for å styrke logistikk og sanitetsstøtte. Dette er viktig og nødvendig for å understøtte operasjoner i utlandet.

Det er også alvorlig når undersøkelsen viser at utilstrekkelig kapasitet når det gjelder personell med teknisk og merkantil kompetanse i Forsvarets logistikkorganisasjon er en medvirkende årsak til utsettelse av bl.a. materiellanskaffelser. Den manglende kapasiteten får følger for FLOs evne til å bistå utenlandsstyrkene. Dette er en utilsiktet konsekvens av nedbemanningen i FLO som det må tas tak i.

En rekke av de funn som presenteres i Riksrevisjonens rapport, er forhold Stortinget er gjort kjent med gjennom de siste års regnskaper og forvaltningsrevisjoner. Det gjelder bl.a. forbedringspunkter knyttet til kravsetting og sikring av kvaliteten på rapporteringen. Likeledes er det fortsatt svakheter ved systemet for erfaringsoverføring og uklare ansvarsforhold knyttet til økonomistyring i forbindelse med operasjoner ute.

Det gjelder også materiellmanglene, som Stortinget behandlet i Dokument nr. 3:16 for 2004-2005, om materiellinvesteringsprosjekter i Forsvaret. Denne undersøkelsen avdekker til dels omfattende forsinkelser i anskaffelsene.

Når det gjelder utenlandsoperasjoner, er det selvsagt slik at Norge ikke melder seg til deltakelse om vi ikke har kapasitet til det. Skal vi delta, må vi ha tilstrekkelig mannskap, riktig mannskap og relevant utstyr.

Derfor er det jo også slik - tross de mangler denne undersøkelsen avdekker - at Norge har deltatt i viktige utenlandsoperasjoner. Vi har et omfattende og langsiktig engasjement i Afghanistan, og vi var klare til å delta i Darfur.

Men de manglene som finnes, legger begrensninger på hva vi kan bidra med. Det legger begrensninger på hvor omfattende bidragene kan være, og det legger begrensinger på hvor vi kan bidra.

Så skal vi også huske på at det er en situasjon vi deler med alle andre land. Selv verdens sterkeste og best utstyrte forsvar - det amerikanske - ser vi nå har sine kapasitetsbegrensninger i så måte.

Dette sagt ikke for å nedvurdere alvoret i de funn forvaltningsrapporten har avdekket. En samlet komite legger vekt på at Forsvarsdepartementet tar Riksrevisjonens merknader på alvor og setter i verk tiltak for å rette opp de mangler og svakheter som er avdekket. Det er viktig at Stortinget holdes orientert om framdriften, og at eventuelle særlige utfordringer blir kommunisert.

Det er én særmerknad i innstillingen, og jeg går ut fra at Fremskrittspartiets talsmann selv redegjør for den. Men jeg tillater meg, som talsmann for Arbeiderpartiet, en kommentar til den delen av merknaden som munner ut i et forslag om at Regjeringen skal komme til Stortinget og be om mer penger når de som er bevilget, er brukt opp. Dette er viser hvor langt Fremskrittspartiet har fjernet seg fra sitt utgangspunkt - som et parti for sterk nedsettelse av skatter, avgifter og byråkrati. I dag er det et parti som signaliserer til Forsvaret: Stortingets bevilgningsvedtak kan dere betrakte som midlertidige. Det kommer mer når pengene er brukt opp.

Dette viser at Fremskrittspartiet er blitt et parti for sterk nedsettelse av budsjettdisiplin og respekt for Stortingets vedtak. Budskapet er: Sløs i vei. Det er eggelikør nok til alle.

Carl I. Hagen (FrP) [10:18:39]: La meg først replisere til saksordføreren at han ikke var helt korrekt i gjengivelsen av vårt forslag og dets innhold. Dette prinsippet er nemlig ikke et generelt prinsipp. Vi har sagt at det gjelder operasjoner i utlandet. Operasjoner i utlandet av militære styrker er pr. definisjon som regel farlige. Det er utsatt personell som kan risikere livet, og som kan risikere betydelige skader. I en situasjon som er helt annerledes enn da dette partiet ble stiftet i 1973, har vi nå et årlig overskudd i statsøkonomien på 300 milliarder kr, og vi har et fond på over 2 000 milliarder kr. Det var ikke situasjonen i gamle dager. Da var det vanskelig å få balanse i budsjettene, og det var et helt annet behov for å rasjonalisere og føre budsjettdisiplin. Så vi endrer oss i takt med endrede samfunnsforhold, der hvor andre står helt fast i det de bestemte for 20-30 år siden, i stedet for å følge med i tiden og tilpasse seg etter hvert.

Vi mener ærlig og oppriktig at når det gjelder våre militære styrker som deltar i operasjoner i utlandet, skal det ikke være nødvendig at de ikke har det beste utstyret til å forsvare seg med, det beste sikringsutstyret, det beste transportutstyret og den beste - som vi kommer til i neste sak - sanitet som kan fremskaffes.

Vi har sett saker hvor det har vært viktigere for ulike regjeringer å spare penger og putte mer inn i aksjer og obligasjoner i utlandet enn å sørge for at våre soldater har det beste utstyret, men vi har altså en helt annen prioritering. De vanlige begrunnelsene for ikke å bruke mer penger, er innenriksøkonomiske - med snakk om inflasjonsfare, renteoppgang, kursoppgang og tap av industriarbeidsplasser. Når det gjelder utstyrsanskaffelse til bruk for våre styrker i utlandet, har det null innvirkning på norsk innenriksøkonomi hvis man kjøper dette utstyret fra andre leverandører enn de norske. Det er grunnen til at vi har dette prinsippet på dette området. Vi skal ikke oppleve en gang til det vi har opplevd i Afghanistan, der det har vært mangel på transportkapasitet - som nå omsider, etter at det har vært masse offentlig omtale av det, er blitt bedre - og mangel på sanitetspersonell. Da det ble oppdaget, kom man plutselig med romslige bevilgninger man ikke kom med tidligere - derfor dette prinsippet.

Jeg har stor glede av å ta opp vårt forslag nr. 1, som altså gjelder operasjoner i utlandet og våre styrker der, og ikke det generelle prinsippet som saksordføreren prøvde å gjøre seg morsom på.

Det andre forslaget jeg vil ta opp, er forslag nr. 2. Vi ser med bekymring på forsøkene på å kneble forsvarssjefens deltakelse i offentlig debatt og meningsutveksling, slik at fagmilitære synspunkter på forskjellige områder ikke skal fremkomme. Sannsynligvis skal de kveles innad i Forsvaret - i den såkalte felles strategiske ledelse, som Fremskrittspartiet var imot, og hvor vi stadig ser at vi helt åpenbart hadde rett. Hvis ikke hele det norske samfunn og det norske folk, og selvsagt opposisjonspartier, i den offentlige meningsutveksling og i den offentlige debatt om forsvarspolitiske spørsmål skal kunne få vite hva forsvarsledelsen, altså forsvarssjefen, og gjerne også andre offiserer mener, blir det meningsløst.

På alle andre områder er man veldig glad for å få fagfolk på banen i den offentlige meningsutvekslingen, og det er faktisk mange som påberoper seg den samlede forskerstand - selv om det er helt feilaktig når det gjelder klima - og man påberoper seg økonomer. Men når det altså gjelder noe som er så viktig som Forsvaret, skal de som har greie på det, ikke få lov til å delta i debatten. Derfor er vi uenig i den planlagte sammenslåingen av presse- og informasjonsavdelingen til statsråd og forsvarssjef, og derfor fremmer vi forslag om å utsette denne sammenslåingen inntil saken har vært behandlet i Stortinget. Jeg kan i hvert fall varsle at vi vil være imot. Vi ønsker heller å gå tilbake til slik det var tidligere, at forsvarssjefens stilling blir styrket, går ut av departementet, og at ledelsen har ikke bare rett, men også plikt til å gi offentlig uttrykk for sine synspunkter på forsvarspolitiske spørsmål. Det vil være en berikelse for denne debatten hvis de som egentlig har mest kunnskaper om det, i hvert fall faglig, er med og deler sine synspunkter i det offentlige rom, istedenfor den kneblingen som denne regjeringen, etter min oppfatning, nå legger opp til, og som også ble gjort tidligere, ved den meget, meget uheldige sammenslåingen som skjedde.

Jeg tar da opp forslagene nr. 1 og 2 fra Fremskrittspartiet i denne saken.

Presidenten: Representanten Carl I. Hagen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Ola T. Lånke (KrF) [10:23:44]: Det er for så vidt full enighet i hovedsak i komiteen om innstillingen, så det er ikke nødvendig å ha noe langt innlegg. Jeg vil likevel tillate meg noen få merknader, og så vil min kollega Laila Dåvøy ta opp en side ved denne saken som angår veteranene.

Et hovedmål med omstillingene i Forsvaret de senere årene har vært å få et forsvar med bedre operativ evne. Forsvaret skal være forandringsdyktig og innsatsbasert med vekt på nasjonale og internasjonale operasjoner. Forsvarets kapasitet skal i prinsippet kunne anvendes både hjemme og ute.

Riksrevisjonen har i sin undersøkelse vurdert om Forsvaret oppfyller Stortingets vedtak og forutsetninger knyttet til deltakelse i operasjoner i utlandet, og om Forsvarsdepartementet og Forsvaret gjennom styringsmessige forhold legger til rette for at disse forutsetningene blir oppfylt.

Undersøkelsen viser at det er mangler både når det gjelder materiell og personell som skal kunne brukes i operasjoner i utlandet. Dette er det også i hovedsak enighet om mellom departementet, Forsvaret og ulike nivåer i Forsvaret.

I FLO, Forsvarets logistikkorganisasjon, er det mangel på merkantilt og teknisk personell, noe som også får betydning for FLOs evne til å understøtte operasjoner i utlandet. Jeg regner med at departementet tar fatt i dette.

Riksrevisjonen påpeker også at det er forbedringsområder knyttet til kravsetting og rapportering. Dette vil forhåpentligvis bedre seg når det er blitt utarbeidet et nytt overordnet dokument som stiller operative krav til Forsvarets enheter i forbindelse med den nye langtidsmeldingen.

Kristelig Folkeparti ser det som positivt at Norge, til tross for de mangler som rapporten avdekker, har hatt evne til å levere sine bidrag til internasjonale operasjoner. Norske soldater gjør og har gjennom årtier gjort en stor innsats i internasjonale operasjoner. Deres sikkerhet og trygghet må alltid ha førsteprioritet.

Lars Peder Brekk (Sp) [10:26:16]: Formålet med revisjonen har vært å få vurdert om Forsvaret oppfyller Stortingets vedtak og forutsetninger knyttet til deltakelse i operasjoner i utlandet, og i hvilken grad Forsvarsdepartementet og Forsvaret gjennom sin styring legger til rette for at disse forutsetningene blir oppfylt.

Vi har merket oss at Riksrevisjonens undersøkelse avdekker vesentlige mangler knyttet til tilgjengelighet på materiell både innen forsvarsgrenene og felleskapasiteter. Innen Forsvarets logistikkorganisasjon er det mangel på teknisk og merkantilt personell, noe som har følger for FLOs evne til å understøtte operasjoner i utlandet.

Det er vår oppfatning at Forsvarsdepartementet tar Riksrevisjonens merknader på alvor, og at departementet og Forsvaret selv har vært klar over de mangler og svakheter som er avdekket, og har iverksatt tiltak med sikte på å rette opp disse. Komiteen legger til grunn at Forsvarsdepartementet har fokus på dette i kommende langtidsperiode, og ber om å bli orientert om virkningen av de tiltakene som iverksettes, på egnet måte.

Tross den kritikk som har vært, har i alle fall vi i Senterpartiet merket oss at Forsvaret i den perioden undersøkelsen omfatter, har hatt evne til å levere de bidrag Norge har forpliktet seg til når det gjelder internasjonale operasjoner. Jeg vil understreke at det er imponerende, men samtidig kan det bety at presset på spesielt befalet i Forsvaret i dag, er stort, kanskje er det for stort, og at det er nødvendig å styrke bemanningen i Forsvaret framover, eller at en eventuelt må se på om det er mulig å opprettholde det nivået vi har på bidrag til internasjonale operasjoner framover. Disse forholdene henger i hop, og det er viktig å ha en kontinuerlig vurdering av den situasjonen. Vi må passe oss så vi ikke mister den gode kompetansen mange i Forsvaret sitter med i dag, i et presset arbeidsmarked hvor Forsvaret sjelden kan være konkurransedyktig på lønn.

Når det gjelder Fremskrittspartiets innvendinger mot en sammenslåing av presse- og informasjonsavdelingen, vil jeg påpeke at dette er en prosess som har vært planlagt lenge. Det vil styrke samordningen av informasjonsarbeidet i Forsvaret. Jeg synes det er underlig at man kan påstå at dette tiltaket innebærer en svekkelse av de militærfaglige forutsetningene for de militære utenlandsoperasjonene.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [10:28:56]: Jeg vil uttrykke tilfredshet med at Riksrevisjonen har gjennomført en grundig undersøkelse av Forsvarets forutsetninger for deltakelse i operasjoner i utlandet. Riksrevisjonen påpeker forbedringspotensial på flere områder. Jeg vil understreke at jeg tar disse forholdene, og de merknader Riksrevisjonen og komiteen har, på alvor.

Jeg vil likevel fremholde det som også har fremkommet i innlegg her, at vi har levert de styrkebidragene vi har forpliktet oss til. De enheter som har vært deployert i operasjoner gjennom de seneste år, har også fått meget gode tilbakemeldinger på både kvalitet og evne til å løse oppdragene. Disse tilbakemeldingene har kommet fra sjefene som har ført kommando over norske enheter, og fra FN, EU og NATO. Jeg er glad for at komiteen også har merket seg dette.

Jeg er enig i at materiell- og personelltilgjengelighet utgjør sentrale forutsetninger for deltakelse i operasjoner. I St.prp. nr. 48 for 2007-2008, regjeringens forslag til ny langtidsplan for Forsvaret, legges det opp til tilførsel av nye, og videreutvikling av eksisterende, kapasiteter. Dette vil gjøre Forsvaret mer tilgjengelig og anvendbart også for operasjoner i utlandet.

Jeg er godt kjent med de utfordringer Riksrevisjonen påpeker når det gjelder mangler innenfor personellområdet. Det har vært en særlig utfordring å fremskaffe enkelte kategorier personell, spesielt innenfor samband, sanitet og logistikk. Det er derfor iverksatt flere tiltak, bl.a. er årsverksrammen i Hæren styrket med over 40 pst. i løpet av de siste to årene. Den nye langtidsplanen legger også opp til en ytterligere økning i antall ansatte i Forsvaret. Dette vil på sikt styrke Forsvarets evne til å bidra med relevante styrker. Dette er også et viktig tiltak for å imøtekomme det forhold som representanten Brekk tok opp, med belastningen på enkelte personell.

Forsvarsdepartementet har lagt vekt på arbeidet med å styrke den operative evnen. Dette innebærer å sikre bedre strategisk utvikling av Forsvaret i forbindelse med beredskap, øvelser og operasjoner både nasjonalt og i utlandet.

Departementet har, på bakgrunn av Riksrevisjonens merknader, utarbeidet en tiltaksliste for å forbedre styringen med operasjoner i utlandet. Flere av tiltakene er allerede iverksatt. Blant annet er det gitt oppdrag om å etablere et evalueringssystem for Hæren, og å forbedre systemene for erfaringsoverføring. Operative krav vil bli utarbeidet, og evnen til økonomistyring for kapittel 1792 i statsbudsjettet - operasjoner i utlandet, vil bli styrket. Tiltakslisten vil rutinemessig bli behandlet i departementet.

Når det gjelder forslaget fra Fremskrittspartiet om å legge til grunn at man ber om tilleggsbevilgninger for å bøte på mangler innen materiell, øvelser og andre kostnadskrevende formål, vil jeg først understreke at de styrker vi sender til operasjoner ute, er forsvarlig sammensatt, øvd og utrustet. Ingen avdelinger sendes ut før de er erklært som klare fra Forsvaret. For det andre er ikke materielltilgangen bare et spørsmål om penger. Jeg er enig med representanten Hagen i at soldatene fortjener det beste utstyret, men det er også slik at leveringstidene ofte er lange, fordi mange nasjoner vil kjøpe samme type materiell samtidig. Det tredje forhold er at Regjeringen fremmer forslag om tilleggsbevilgninger knyttet til nye operasjoner, hvor det ofte er behov for å kjøpe nytt og misjonsspesifikt materiell, altså operasjoner som man ikke nødvendigvis kunne forutse da budsjettet ble lagt frem.

Til representanten Lånke har jeg lyst til å si at mangler på personell i FLO nok også er et resultat av den omstillingen og nedbemanningen som var i perioden 2002-2005, og som vi jobber hardt og aktivt for å bøte på.

Avslutningsvis vil jeg igjen få understreke at jeg er opptatt av at Stortinget er godt informert, og at jeg tar Riksrevisjonens vurderinger vedrørende de påpekte mangler på alvor.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Carl I. Hagen (FrP) [10:33:47]: Jeg er glad for at statsråden gav litt tilslutning til vår tanke om at det ikke skulle stå på penger når det gjaldt nødvendig utstyr for våre operasjoner og soldater og offiserer i oppdrag i utlandet, men hun mente at det kunne være problemer med leveringstid på utstyr. Derfor vil jeg gjerne få en klar bekreftelse fra henne på at dersom det er behov for materiell av ulik art - at fagmilitære helt klart sier at dette vil vi gjerne ha - og hvis det da kan fremskaffes, skal det ikke stå på penger. Har jeg da oppfattet statsråden riktig?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [10:34:22]: Representanten Hagen har oppfattet meg riktig på at det ikke skal stå på penger når det er materiell som forsvarssjefen mener er nødvendig for å gjennomføre en operasjon. Det står ikke på penger. Men veldig ofte er vi nok i den situasjonen at det er svært lange leveringstider på det materiellet vi skal ha, for det er ikke bare vi som er ute etter materiellet. Det materiellet er mange nasjoner ute etter.

Carl I. Hagen (FrP) [10:35:04]: Jeg takker for det veldig positive og fornuftige svaret til statsråden, som helt klart betyr at det gjelder der hvor det ikke er leveringstider. I en del sammenhenger har jeg oppfattet statsråden dit hen at hun kanskje synes at forsvarsindustrien i mange land er for aktiv når det gjelder å få solgt sine varer og sitt utstyr, og at det faktisk er et ganske stort salgspress og leveringsdyktighet på veldig mange områder - så sterkt press at man går til metoder, eller tidligere gikk til metoder, som statsråden helt korrekt bekjemper, og som jeg deler hennes synspunkter på å bekjempe.

Jeg vil bare si tusen takk for et godt svar når det gjelder min foregående replikk. Det tar jeg imot med stor glede.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [10:35:52]: Jeg må si at jeg er glad for forsvarsindustrien og for at forsvarsindustrien kan levere. Jeg oppfatter ikke salgspress. Når det virkelig er utstyr vi trenger, er jeg tvert imot veldig tilfreds med og glad for at de kan levere. Men jeg må erkjenne at jeg mange ganger står i en situasjon hvor det er lange leveringstider på materiell som vi mer enn gjerne skulle hatt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Laila Dåvøy (KrF) [10:36:43]: Et hovedmål med omstillingen i Forsvaret de senere årene har vært å få et forsvar med bedre operativ evne. Forsvaret har i omstillingsperioden utviklet seg fra et mobiliseringsforsvar til et innsatsforsvar, med vekt på kvalitet og fleksibilitet. Forsvarets kapasitet skal i prinsippet kunne anvendes både hjemme og ute.

Riksrevisjonen har i sin undersøkelse vurdert om Forsvaret oppfyller Stortingets vedtak og forutsetninger knyttet til deltakelse i operasjoner i utlandet, og om Forsvarsdepartementet og Forsvaret gjennom styringsmessige forhold legger til rette for at disse forutsetningene blir oppfylt.

I saksframstillingen har Kristelig Folkeparti merket seg at:

«Forsvaret leverer styrkebidrag med høy kvalitet, men at det er betydelige utfordringer med hensyn til volum, utholdenhet og krav til å nå økt operativ evne».

Videre står det:

«Departementet påpeker imidlertid at trenden de senere årene har vært at Forsvaret pålegges å delta i stadig flere operasjoner og beredskapsstyrker.»

Og enda et sitat:

«Forsvarsdepartementet har i intervju bekreftet at enhver utsettelse av materiellanskaffelser vil påvirke operativ evne, og departementet har videre pekt på risikoen for betydelig belastning på berørt personell.»

Riksrevisjonen påpeker at det er alvorlig at Forsvaret har personellmangel og slitasje, særlig i Hæren og innen fellesskapskapasiteter, og stiller spørsmål ved om Forsvaret har kapasiteter som ivaretar både nasjonale og internasjonale oppgaver, slik Stortinget har forutsatt.

For oss som har jobbet med veteransaker, er det deres fortellinger som trer fram. Har storting og regjering så store ambisjoner om å delta i internasjonale operasjoner at det drives rovdrift på våre soldater? Det er et spørsmål som kan stilles. Hæren mener forholdet én til fem er det som ivaretar både den enkeltes mentale helse og familielivet på en tilfredsstillende måte, dvs. et halvt år ute og to og et halvt års tjeneste i Norge. Der er vi ikke i dag.

I tillegg kjenner vi til utfordringene med å skaffe nok høyt kvalifisert sanitetspersonell til Afghanistan, som flere har vært inne på, f.eks. kirurger og anestesileger.

Kristelig Folkeparti merker seg at Forsvaret til tross for de mangler som rapporten avdekker, har evnet å levere sine bidrag til internasjonale operasjoner. Soldatenes sikkerhet og trygghet må alltid ha førsteprioritet, derfor må meldingene i rapporten vurderes også i forbindelse med langtidsplanen, som nå er til behandling.

Norske soldater gjør og har gjennom årtier gjort en stor innsats i internasjonale operasjoner som vi alle er stolte av.

Per-Kristian Foss (H) [10:39:49]: Når jeg ikke har tatt ordet tidligere i denne saken, er det fordi Høyre er en del av komiteens flertall, og jeg har heller ikke mye å legge til saksordførerens innlegg.

Derimot fremmer Fremskrittspartiet et forslag, forslag nr. 2, som jeg ikke ser har noe med denne saken som behandles av kontrollkomiteen, å gjøre i det hele tatt, temamessig. Etter min oppfatning hører den hjemme i fagkomiteen, altså i forsvarskomiteen. Men når forslaget er tatt inn i innstillingen, og det er fremmet i salen, vil jeg gjerne gi uttrykk for at dette synspunktet på den planlagte sammenslåingen av presse- og informasjonsavdelingen til statsråd og forsvarssjef er et synspunkt som Høyre tidligere har gitt uttrykk for offentlig. Vi deler altså dette synspunktet med Fremskrittspartiet, og mener at denne saken har en prinsipiell side, ikke minst når det gjelder forsvarssjefens faglige uavhengighet i slike spørsmål. Derfor deler vi det synspunkt at saken burde vært behandlet i Stortinget.

Det betyr at vi vil stemme for det vi er for, selv om saken i og for seg kanskje skulle vært tatt opp i en annen sammenheng. Jeg råder altså Høyres stortingsgruppe til å stemme for forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, og ber om at presidenten noterer det.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [10:41:25]: Jeg vil gjerne kommentere noe av det som representanten Dåvøy gav uttrykk for, fordi det er et tema og et område som er viktig for oss, nemlig at vi ikke skal drive rovdrift på personellet vårt, og den erkjennelse at noe personell har det vært mangel på. Samtidig har jeg lyst til å si, som jeg også sa i innlegget mitt, at vi har hatt en økning i Hæren på 40 pst. i løpet av de siste to årene. Det er faste stillinger i Hæren. I tillegg vil vi gjennom den nye langtidsplanen også fylle opp på de områdene - samband, sanitet, ledelsesstøtte og logistikk - hvor det er mangler, særlig gjelder det personellet som utsettes for størst belastning. I tillegg vil jeg si at for fremtiden vil vi også forsøke, så godt som vi kan i hvert fall, å fordele oppdragene på flere forsvarsgrener, for det er ingen tvil om at Hæren har tatt en stor andel av de oppdragene som har vært, naturlig nok.

Til spørsmålet om vi har for store ambisjoner, vil jeg nok si at dette også dreier seg om å stille opp i solidaritet med våre allierte, spesielt i Afghanistan, hvor det er et stort press, ikke bare på Norge, men også på andre land. Det er en balanse mellom hva vi kan klare, og hva det er ønsket at vi skal bidra med. Ellers er jeg enig i at én til fem-forholdet er et veldig godt mål. Og som sagt jobber vi aktivt for å fylle opp med nøkkelpersonell.

Så til representanten Foss’ synspunkt på forslag nr. 2, fra Carl I. Hagen, som jeg faktisk synes er ganske interessant. Integrert strategisk ledelse i Forsvarsdepartementet ble innført den 1. august 2003 under den forrige regjeringen. Det ble da besluttet at forsvarssjefen skulle inn i Forsvarsdepartementet. Det betyr bl.a. at forsvarssjefen har tilgang til absolutt hele departementet, til alle departementets funksjoner. Han bruker juridisk avdeling, han bruker operativ avdeling, han kan bruke økonomiavdelingen - absolutt hele departementet. Det var naturlig å ha to informasjonsavdelinger inntil vi flyttet inn i et felles ledelsesbygg. Nå har vi altså to informasjonsavdelinger som sitter vegg i vegg. Dette har ingenting å gjøre med å kneble de militære synspunkter. For de synspunktene er det ikke informasjonsavdelingen, men fremdeles forsvarssjefen som skal komme med - selvsagt ivaretatt gjennom en egen talspersonfunksjon.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.