Rolf Reikvam (SV) [14:24:23]: (ordfører for saken): Det er en samlet komite som står bak innstillingen der Stortinget ber Regjeringen vurdere om det er riktig å igangsette en prosess for å belyse Norges utfordringer når det gjelder en helhetlig migrasjonspolitikk i lys av utviklingen i Europa.

Odelstinget skal senere i dag behandle utlendingsloven, og det er et omfattende lovverk som stort sett omfatter det aller, aller meste av det som gjelder innvandring og integrering. Senere i vår skal vi få en stortingsmelding om arbeidsinnvandring. Ut fra debatten som skal foregå senere i dag, og som en oppfølging av den meldingen vi får, vil vi på mange måter få diskutert hele spekteret av problemstillinger knyttet til innvandring og til migrasjon.

Likevel ser vi at det kan være fornuftig, og det kan være riktig, at Regjeringen gjennom en ny melding foretar en evaluering samtidig som de reiser eventuelt andre og nye problemstillinger som blir lagt fram for Stortinget til drøfting. Det er derfor en enstemmig komite som tar utfordringen fra Høyre om å be Regjeringen vurdere om det vil være fornuftig å komme tilbake med en melding. Ut fra det vil jeg be Stortinget stemme for denne innstillingen.

Kari Lise Holmberg (H) [14:26:16]: Det viktige med dette forslaget er å få til behandling i Stortinget en melding om en helhetlig flyktning- og migrasjonspolitikk på nasjonalt nivå, der dette også ses i en internasjonal sammenheng.

Det ligger et stort utviklingspotensial i migrasjon. Både i Norge og i andre vesteuropeiske land er det store behov for arbeidskraft og arbeidsinnvandring, men det kan ikke stikkes under stol at det er utfordringer knyttet til ulovlig migrasjon, bl.a. i forhold til kriminalitet, utnytting av arbeidskraft og brudd på menneskerettighetene.

Internasjonalt uttrykkes det nå ofte at det er behov for et felles rammeverk i forhold til globalisering og migrasjon, og innen 2010 skal EU ha på plass et felles europeisk asylsystem. Jeg mener det er viktig for Norge å være med på å utforme en felles europeisk politikk på asylområdet. Høyre vil derfor at Norge skal delta i internasjonale diskusjoner og prosesser som angår forholdet mellom utenriks- og utviklingspolitikk og migrasjons-, integrerings- og inkluderingspolitikk. Forebygging og løsning på flyktningutfordringene vil ha betydning for hvordan Norge berøres av migrasjonen, men dette krever en god samordning av norsk politikk på området.

Det er etter min mening viktig med et felles internasjonalt arbeid på særlig tre områder. Det er for det første arbeidet med å avklare og forsterke rettigheter, for menneskerettigheter og enkeltpersoners muligheter er svært ulike i forskjellige land. Det andre er at det er viktig å arbeide for en større interkulturell dialog. Så må det iverksettes ulike tiltak for migranter, men det er viktig å ta hensyn til det store skillet det er mellom den lovlige og den ulovlige migrasjonen.

I dag bor det omtrent 200 millioner mennesker utenfor fødelandet. Økningen har vært stor fra 1970-årene. Alle land blir berørt av migrasjon, enten som avsenderland, som transittland eller som mottakerland. Vi ser migranter i parker, på fortau, på flyplassene, i byene og i lokalsamfunnene. Migrasjonen angår oss alle. Den har både sosiale og økonomiske konsekvenser, og vi ser tydelige konsekvenser på viktige områder som menneskerettighetene, fred og stabilitet i verden, handel og offentlig helse. Nasjonalt og regionalt lovverk berøres og nødvendiggjøres.

Det er internasjonalt en felles erkjennelse av at verdenssamfunnet ikke har noen fasit på alle disse utfordringene som migrasjonen utgjør, foreløpig ikke annet enn å etterlyse et felles rammeverk og erkjennelsen av at det må være et minimum av beskyttelse overfor de illegale innvandrerne. Dette griper for øvrig direkte inn i vår egen debatt om de illegale innvandrerne og deres behov for helsehjelp, som vi bl.a. kunne lese om i dagens Aftenposten. Jeg skal ikke ta den debatten nå, men jeg synes det er ett viktig spørsmål som må stilles, og det er: Hvor skal egentlig grensene gå? Det blir en viktig debatt framover.

Forrige uke deltok jeg på en internasjonal parlamentarikerkonferanse i regi av EU om globalisering og migrasjon. Uansett land, uansett interne forhold, synspunktene var at det er nødvendig å arbeide for et felles rammeverk og en harmonisering av ulike lands lovverk. Regulering av migrasjonsstrømmen ble også sett på som et viktig framtidig spørsmål og som en stor utfordring. Som en representant fra Polen sa: Det er stor migrasjon i dag, men det har det vært til alle tider og over hele verden. Almajali fra Jordan uttalte at dialog er mer nødvendig enn noen gang og det eneste alternativet for en fredelig utvikling. For, som han sa, vi må forstå bekymringene til mottakerlandene, men vi må også forstå grunnene til at folk migrerer. Krig, forfølgelse og mangel på jobb fører til migrasjon, en migrasjon som må skilles fra den illegale migrasjonen, der kriminalitet ofte er varemerket. Og fra en afrikansk representant kom følgende hjertesukk: Vi må finne den beste måten å regulere migrasjonen på, slik at vi kan konsentrere oss om å gi de beste mulighetene til de lovlige migrantene.

Sikkert er at både nasjonalt og internasjonalt er utfordringene mange, og jeg skal prøve å skissere noen av dem punktvis:

• Migrasjon har konsekvenser for den sosiale og økonomiske politikken både i et land og i en verdensdel.

• Det er internasjonalt et økende behov for felles standarder for å regulere migrasjonsstrømmen.

• Migrasjonsutfordringene er og vil være en prøve på internasjonalt samarbeid og fredsskapende arbeid.

• Så gjelder det lovverk og harmonisering mellom ulike land og også internt lovverk i eget land. Vi skal jo ha vår egen utlendingslov til debatt i Odelstinget i dag, men vi er nok ikke ferdige i og med den debatten. Det vil sikkert komme og også være nødvendig med flere.

• Vi må se på migranters rettigheter, både de lovlige migrantene og de illegale, som jeg nevnte tidligere også.

• Vi må jobbe med holdninger til illegale migranter.

• Det er spørsmål om menneskehandel - hva gjør vi med det?

• Det er utrolig viktig for hele verdensfreden å minske forskjellen mellom fattige og rike land.

• Det er helt nødvendig med dialog og felles kulturforståelse.

• Grunnleggende for alt vil være å jobbe med å fremme demokrati, menneskerettigheter og respekt for lovverk.

Alle de strekpunktene som jeg nå har skissert opp - noe hulter til bulter - inneholder ulike elementer som må være med i en migrasjonspolitisk debatt og i arbeidet med å utforme en framtidig migrasjonspolitikk, både i forhold til vårt land, i forhold til EU og i forhold til hele verden, for dette er globalisering.

I sitt svar til komiteen i denne saken har statsråd Bjarne Håkon Hanssen framhevet at Regjeringen arbeider på flere områder når det gjelder dette spørsmålet, og det er riktig nok. Vi har utlendingsloven, som er til behandling i dag, så får vi en stortingsmelding om arbeidsinnvandring, som også vil inneholde mye av dette, og Utenriksdepartementet arbeider med en stortingsmelding om utenrikspolitikken, som er helt vesentlig i forhold til migrasjon. Så blir det også oppgitt at det drives en del forsknings- og utviklingsarbeid på dette området.

Jeg er enig i at alle disse områdene er viktige og omfattende når det gjelder migrasjon. Meldingene vil også være et godt grunnlag for å utforme en helhet og sammenheng i flyktning- og migrasjonspolitikken. Men mitt poeng er at det hele må veves sammen - da får en se om alle trådene har blitt festet. Derfor ønsker jeg en stortingsmelding om en helhetlig flyktning- og migrasjonspolitikk i forhold til Norge, i forhold til EU og i forhold til verden for øvrig.

Jeg er glad for at komiteen har en positiv grunnholdning til denne saken, men jeg er noe skuffet over at ikke komiteen har klart å ta noe endelig standpunkt i innstillingen annet enn å be Regjeringen vurdere dette videre. Min utfordring til statsråden blir derfor: Vil han nå ta initiativ til at Stortinget og landet vårt får muligheten til en helhetlig flyktning- og migrasjonspolitikk, og slik at Stortinget kan få behandlet og få tatt et endelig standpunkt i en så viktig sak, som skal forme framtiden både i landet vårt og i verden for øvrig?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [14:35:11]: I Dokument nr. 8:19 for 2007-2008 fra representantene Foss, Holmberg, Høie og Bretzeg fremmes forslag om en stortingsmelding om en helhetlig flyktning- og migrasjonspolitikk. I mitt svar av 19. desember i fjor viste jeg til at det pågående arbeidet med en stortingsmelding om arbeidsinnvandring samt prosessen fram mot Odelstingets behandling av forslaget til ny utlendingslov i seg selv ville gi grunnlag for drøftelse av flyktning- og migrasjonspolitiske spørsmål. Ny utlendingslov er gjenstand for behandling i Odelstinget senere i dag, og om kort tid oversendes meldingen om arbeidsinnvandring til Stortinget. Debattene på grunnlag av de ovennevnte sakene ønsker Regjeringen å videreføre ved å fokusere på de internasjonale migrasjons- og flyktningutfordringene Europa er midt oppe i, og hvordan vi kan bidra til å håndtere disse framover.

Asyltallene i Europa har variert betydelig over tid. Selv om bl.a. Norge i noen år har registrert relativt få asylsøkere, ser tendensen nå ut til å ha snudd. Uansett asylankomster ser jeg det som sannsynlig at omfanget av migrasjon - både lovlig og ulovlig - vil holde seg på et høyt nivå i årene framover.

Det er ikke alltid noe tydelig skille mellom flukt og migrasjon. De som søker mot Europa i dag, kan i mange tilfelle ha blandede motiver - ofte er det både behov for økt trygghet og ønske om et materielt bedre liv som ligger bak. Med i dette bildet hører den organiserte kriminaliteten gjennom menneskesmugling og menneskehandel. Det er på det rene at tragiske hendelser der flyktninger og migranter har satt livet på spill, ofte skyldes kynisk utnyttelse fra kriminelle.

Jeg ser ingen enkle løsninger på disse komplekse utfordringene, men jeg ser nødvendigheten av en bred tilnærming og behovet for et godt forankret samarbeid mellom europeiske regjeringer. Det hører med i bildet at globale aspekter, som klimaendringer og konflikter, selvsagt også har innvirkning på den respons vi har til utfordringene.

Det er et faktum at utvidelsene av EU, parallelt med at samarbeidet er styrket, gjør at EU i økende grad er en drivkraft i utviklingen av europeisk flyktning- og migrasjonspolitikk, og også i arbeidet med å knytte migrasjonspolitikk og utviklingspolitikk tettere sammen.

EU består av våre naboland, og den migrasjons- og flyktningpolitikk som våre naboland utformer, ser vi effekter av, f.eks. gjennom antallet asylsøkere. Med unntak for Dublin-samarbeidet om hvilket land som har plikt til å behandle en asylsøknad, og Schengen-samarbeidet, har vi fra norsk side likevel få formelle berøringspunkter til denne del av EU-samarbeidet. Samtidig står vi overfor de samme utfordringene som våre naboer.

Jeg anser at det nå er rett tid for å belyse utviklingen i Europa og responsen som europeiske regjeringer har til migrasjons- og flyktningutfordringer. Dette er i overensstemmelse med den tilråding komiteen har gitt Stortinget i sin innstilling. I arbeidet med å belyse utviklingen i Europa finner jeg det viktig å redegjøre for hva norsk deltakelse i f.eks. Schengen-samarbeidet gir oss av muligheter og begrensninger, og hvilke utfordringer vi står overfor som følge av de reformprosessene EU for tiden er inne i.

Jeg tar derfor sikte på å fremme en stortingsmelding om norsk flyktning- og migrasjonspolitikk i et europeisk perspektiv.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.