Presidenten: Etter ønske frå familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 40 minutt og blir fordelt med inntil 5 minutt til kvart parti og inntil 5 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten foreslå at blir gjeve høve til replikkordskifte på inntil tre replikkar etter innlegg frå partia sine hovudtalarar og inntil fem replikkar etter innlegg frå statsråden innafor den fordelte taletida.

Vidare vil presidenten foreslå at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

- Det er vedteke.

Trine Skei Grande (V) [14:20:58]: (ordfører for saken): Jeg tror jeg vil begynne med å takke forslagsstillerne for et veldig godt Dokument nr. 8-forslag, som går rett inn i nerven på noen av de store problemstillingene vi har foran oss på dette området. Jeg har ikke tid til å gi en bred saksordførerframstilling når det er så mange mindretallsforslag, så jeg håper man klarer å presentere forslagene sine sjøl.

Tall fra 2006 viser at 18 pst. av de tiltakene som barn møter i barnevernet, gjelder omsorgsovertakelse. 83 pst. av barna havner i fosterhjem. Det betyr at dette er en ganske stor og viktig del av omsorgen vår. Det som slår meg når man ser på historien med hensyn til hjelp for barn i utsatte situasjoner, er at alle generasjoner har gjort sine feil som man ikke skjønner hvorfor man ikke så da man var i situasjonen. Jeg har tenkt mange ganger: Hva er det som skjer feil i dag som vi ikke ser, men som vi gjerne skulle ha sett?

Noe av det som bekymrer meg med tanke på om vi klarer å se det, gjelder det tilsynet vi har for alle de 83 prosentene av barna som blir utsatt for omsorgsovertakelse - tilsynet med fosterhjem. Det er veldig store mangler knyttet til det, og mange av de tallene fikk vi på bordet under behandlingen av denne saken. Det er også en viss rolleavklaring som trengs. Jeg ble i forrige spørretime gjort kjent med at det er laget et hefte om dette fra departementet, men jeg tror det trengs et ganske stort fokus og opplæring for å fungere som gode tilsyn med fosterhjem. Det er en av de store utfordringene vi står overfor på dette området.

Vi syns også det er viktig at man fjerner skillet mellom offentlige og private fosterhjem. Det er viktig å se på graden av omsorg som blir gitt, og ikke på rekrutteringsgrunnlaget.

Så er det slik at mange av de fosterforeldrene som syns de gjør en god innsats for fellesskapet, føler at fellesskapet straffer dem ved at de mister rettigheter til både sykepenger og pensjon. Vi i Venstre ønsker ikke et system der man har fulltidsansatte fosterhjemsforeldre i alle mulige tilfeller. Men det må gå an å lage et system midt imellom som gjør at de føler at de har en sosial trygghet i forhold til sosiale rettigheter, sjøl om de ikke har dette som en jobb de er ansatt i, men faktisk er med på en svær dugnad for at barn skal ha en god oppvekst. Det er også viktig at disse fosterforeldrene da får god veiledning og god avlastning, som gjør det mulig for dem å gjøre den jobben de gjør.

Så til ettervern. Der har Høyre lagt inn et eget forslag, men Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre står sammen om en lovfestet rett til ettervern. Vi ser i dag at dette er en gruppe som klarer seg dårlig i forhold til utdanning, arbeid, bolig, inntekt, ja mange av de viktige faktorene. Vi ser at det er veldig ulik praksis fra kommune til kommune, og ofte sier ansatte at det er en økonomisk vurdering mer enn en vurdering av den enkelte ungdom. Ettervern kan høres ganske kjedelig og teknisk ut, og det kan også være noe du faktisk ikke ønsker en stund, og så plutselig ønsker du det igjen. Derfor er det viktig å ha en angrefrist, og det er viktig å ha en kontaktperson, for dette er ganske sammensatt. Dette betyr av og til å kunne ha noen voksne å være uenig med. Dette betyr av og til å kunne ta en debatt om noe der du egentlig har bestemt deg, men trenger litt motstand og motargumenter når det gjelder de viktige valgene i livet. Vi som har vært så heldige å ha hatt våre biologiske foreldre rundt oss gjennom alle de viktige valgene i livet, ser jo at det ikke er slik at deres deltakelse opphører når vi blir 18 år. Det gjelder både det å ha noen å komme hjem til og ligge på sofaen hos, og det å ha noen som kan ta klesvasken når den har tatt litt overhånd på hybelen. Jeg er 38 år, og jeg fikk faktisk med meg en stor porsjon prinsessekake fra mamma da jeg var hjemme sist. Alle disse delene av støtteapparatet som er rundt deg som kanskje ikke synes, og som kanskje ikke er det som passer best inn i kommunale regelverk, handler om at du har noen voksne som har ansvar for deg, sjøl om du er et sjølstendig menneske og er klar på dine valg. Veldig mange kommer i økonomisk uføre på grunn av at de gjør en eller annen tabbe i ungdomstida som de ikke får hjelp til å komme ut av. Det å lage de gode systemene som gjør at du har retten til å velge feil, men da får en ny sjanse, handler om at du har trygge voksne rundt deg som er trygge på rollen sin. Derfor er det å jobbe med ettervern en viktig del av dette.

Jeg tar opp de forslagene som Venstre har sammen med andre partier.

Presidenten: Representanten Trine Skei Grande har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Gunn Karin Gjul (A) [14:26:28]: Venstre går i innstillingen inn for å lovfeste retten til ettervern for aldersgruppen 18-23 år, det gjør de sammen med Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Dette er ingen ny debatt. Dette ble diskutert allerede i 1992, og senest i 2003 i forbindelse med St.meld. nr. 40 for 2001-2002, Om barne- og ungdomsvernet, som ble fremlagt av Bondevik II-regjeringen. Alle disse gangene har det altså blitt konkludert med at det er tungtveiende grunner som taler imot å lovfeste dette. Blant annet mener man at det er vanskelig å definere hvilken situasjon som skal utløse rettigheten, at det er vanskelig å si hva en slik rettighet skal bestå i, og at det er unaturlig å definere noe som en rettighet dersom det ikke er klart at rettighetshaveren, dvs. barnet, oppfatter det som et gode.

Venstre foreslår altså å lovfeste ettervernet, men de foreslår ikke å lovfeste det for barn under 18 år. Er det ikke i en slik sammenheng unaturlig å gi kommunene en større forpliktelse overfor dem som er myndige, enn overfor de ungene som er under 18 år, og som er mindreårige?

Trine Skei Grande (V) [14:27:35]: Med all respekt: Dette er innvendinger som er laget av jurister og ikke av folk som forholder seg til hverdagen for disse ungene. Dette er en juridisk innvending.

Vi har hatt en lang debatt i Venstre før vi endte med den programformuleringen vi gjorde. Utgangspunktet vårt er at når en har et omsorgssystem som er så mye basert på fosterforeldre, er det å lage et ettervern knyttet til disse fosterforeldrene ikke noen stor jobb. Det å lage muligheter for godtgjørelse for fosterforeldre for jobben, må man også kunne klare.

Jeg skjønner at det er juridiske innvendinger. Det er i dag ikke slik at en har rett til barnevernstjenester, men det er likevel en rettsoppfatning hos folk at alle barn som blir dårlig behandlet, skal ha rett til f.eks. en omsorgsovertakelse. Jeg syns at her burde Regjeringa tatt utgangspunkt i ungene og ikke i paragrafene, og så får vi heller lage paragrafene etter det.

Gunn Karin Gjul (A) [14:28:39]: Jeg tillater meg å ta en oppfølgende replikk til representanten Skei Grande.

Det er veldig interessant å se at da Venstre sjøl satt i regjering, senest for tre år siden, gikk regjeringen deres imot et slikt forslag. Vi vet jo at etter at de tre nåværende regjeringspartiene tok over, har antall ungdom som får rett til ettervern, blitt doblet. Det er mange flere i dag som får ettervern enn det var under Bondevik II-regjeringen.

Jeg lurer på: Hva er det som har endret seg siden vi fikk en ny regjering? Er det bare det at vi har fått en ny regjering, eller har Venstre fått en ny politikk?

Trine Skei Grande (V) [14:29:22]: Arbeiderpartiet har stort sett styrt dette landet etter krigen. Det betyr ikke at jeg vil anklage dem for at de ikke tidligere har kommet med alle de gode ideene de kommer med nå.

Det er slik at Venstre faktisk programfestet dette, etter en lang behandling i partiet, i forrige stortingsvalgprogram. Da bestemte vi oss for at dette skulle være en av kampsakene. Vi vil ikke garantere at vi ikke kommer til å få gode ideer også i framtida. Jeg inviterer gjerne Arbeiderpartiet til å være med på å utvikle slike gode ideer.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.

Tove Karoline Knutsen (A) [14:30:15]: Det er viktige temaer som forslagsstillerne tar opp i dette Dokument nr. 8-forslaget. Det er naturlig, og det er ønskelig, at barnevernet diskuteres, fordi det dreier seg om viktige veivalg som må tas for å kunne gi best mulig hjelp til de mest sårbare blant oss, barn og ungdom som lever i familier med ulike og ofte sammensatte problemer som man ikke makter å håndtere på egen hånd.

Barnevernet trenger et stort spekter av tiltak, tilpasset behovet til det enkelte barn. Det kan dreie seg om hjemmebaserte tiltak, tiltak i nærmiljøet, beredskapshjem, fosterhjem og ulike institusjoner. I dette bildet står fosterhjemmene sentralt. Det er en uttalt politikk fra Regjeringa og det rød-grønne stortingsflertallet at vi ønsker å styrke fosterhjemstjenesten. Dette er også i tråd med barnevernsfaglige tilrådinger, og med den politikken som den forrige regjeringa la opp til.

Vi trenger flere fosterhjem som kan ta imot barn i forskjellig alder og med ulike behov, og departementet arbeider for å styrke fosterhjemmene gjennom å legge gode faglige og økonomiske rammer for det viktige arbeidet fosterforeldre gjør. Vi trenger selvfølgelig fremdeles institusjoner i barnevernet. De skal bl.a. ivareta akuttplasseringer, de skal være for barn som trenger ekstra oppfølging før de skal i fosterhjem, og de kan være bosted for barn i en kortere periode eller i en ventefase. Spesielt viktig er det at vi har mange ulike tiltak for ungdom som er under barnevernets omsorg, alt fra fosterhjem og hybelhjem til kollektiver eller andre boformer.

Forslagsstillerne peker på betydningen av gode tilsyn med fosterhjemmene. Vi er bekymret for at noen barn i fosterhjem ikke har tilsynsfører, samtidig som vi må se at dette også dreier seg om barn i korttidsplassering, som derfor kanskje ikke har samme behov for tilsyn.

Det er viktig at det legges vekt på god opplæring, veiledning og rekruttering av tilsynsførere, og at det er gode rutiner for kommunenes rapportering, både på de kvalitative og kvantitative sidene ved tilsynsoppdraget. Vi er enig i at tilsynsføreren skal være uavhengig og sjølstendig i forholdet til det kommunale barnevernet, og at det er nødvendig med et nært og godt tillitsforhold mellom tilsynsføreren og barnet. Men vi er ikke enig med forslagsstillerne i at Fylkesmannen skal overta ansvaret for tilsynsførerne. Vi tror kommunene kan klare det best, og vi meiner heller at interkommunalt samarbeid i barnevernet, også om tilsynsrollen, kan anbefales.

Stadig flere av dem som har vært under barnevernets omsorg, får ettervern etter fylte 18 år, faktisk 85 pst. av dem som fylte 18 år siste halvdel i 2007. Det er gledelig, for disse ungdommene er ofte mer sårbare enn mange andre når de som unge voksne skal begynne på en ny fase i livet.

Vi tror ikke at lovfesting av rett til ettervern etter fylte 18 år er veien å gå, når barnevernsloven generelt ikke er en rettighetslov. Det vi gjør, er å innføre en begrunnelsesplikt dersom man ikke skulle gi en ungdom ettervern. Ettervern skal med andre ord være det vanlige, når ungdommen sjøl ønsker det. Det skal også være lov å komme tilbake og be om hjelp sjøl om man først har takket nei til dette, og alle skal få god informasjon om retten til å klage på et vedtak.

Regjeringa har økt bevilgningene til det statlige barnevernet med over 700 mill. kr. Vår politikk er at disse bevilgningene i størst mulig grad skal gå til de barna og ungdommene som trenger hjelp, og til dem som gir barna den nære daglige omsorgen og derfor trenger gode rammer for sitt arbeid. Dette innebærer at vi ønsker å vri tiltakene i barnevernet fra private kommersielle aktører til offentlige tiltak og tiltak drevet av ideelle organisasjoner og aktører. Dette er en omlegging som skal innfases over tid, slik at styrking av barnevernstiltakene i regi av det offentlige og av ideelle aktører skjer parallelt med at avtaler med private kommersielle aktører fases ut.

Bufetat i regionene har i den forbindelse fremdeles mulighet til å gjøre avtaler med kommersielle aktører dersom man vurderer dette tilbudet som godt og i tråd med behovet. Ut fra internasjonalt regelverk må alle avtaler med kommersielle aktører skje ut fra anbudsprinsippet, og jeg synes det er bra at departementet nå vil foreta en vurdering av de aktørene vi har i barnevernet, med tanke på å se på definisjonen av ideell kontra kommersiell virksomhet.

I januar i år var det på landsbasis klargjort 575 fosterhjem, mens det var 116 barn som ventet på plassering. Vi har altså et stort antall fosterhjem, men utfordringa er å finne det rette tilbudet for det aktuelle barnet. I den forbindelse er det mange forhold som skal klaffe, som avstand mellom opprinnelig hjem og fosterhjem, barnets alder og barnets ulike behov.

All innsats og alle tiltak man setter inn, må ha et overordnet mål: å skape gode og trygge oppvekstvilkår for barn og unge som har foreldre eller andre voksne som av ulike årsaker ikke makter å gi dem dette.

Thorbjørn Jagland hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Karin S. Woldseth (FrP) [14:35:15]: Jeg var ikke helt sikker på om jeg trodde mine egne ører i stad, da representanten Knutsen sa, slik jeg fikk det med meg, at noen av barna er på korttidsopphold og derfor ikke har behov for tilsyn.

Er det slik at regjeringspartiene og representanten Knutsen mener at barn som bor i fosterhjem på korttidsopphold, ikke har behov for tilsyn? Er det slik at representanten Knutsen tror at fordi det er et korttidsopphold, kan det ikke skje ting som ikke skal skje med barn, i et fosterhjem?

Tove Karoline Knutsen (A) [14:36:05]: Alle barn har behov for tilsyn, og de ulike institusjonene blir også gjenstand for tilsyn.

Det er slik at hvis man har korttidsplassering og barn ganske fort skal videre, kan det være at de ikke kommer under det tilsynet som vi har statistikk på. Derfor var det en forklaring fra meg på noen av disse tallene når det gjaldt tilsyn.

Olemic Thommessen (H) [14:36:51]: Representanten Knutsen gjorde et nummer av at det var viktig å få faset ut de private aktørene fra barnevernet. Samtidig sa hun ganske kort etterpå at det var viktig å finne de riktige tilbudene, og at noe av problemet nå var å få koordinert de plassene man hadde, i forhold til hvilke tilbud som var etterspurt.

Nå er det også slik at vi vet at i den private sektoren finnes jo det tilbudet som er etterspurt. Men det kjøpes ikke inn, med det resultat at køene vokser. Man sender altså kraftige signaler om at noe av tilbudet skal fases ut, før staten selv har det riktige tilbudet å sette inn.

Mitt spørsmål til representanten Knutsen er: Fremstår det ikke da som det er viktigere å få faset ut noe av tilbudet enn å få gitt barna et godt tilbud og et riktig tilpasset tilbud? Er ikke dette å sette ideologien foran barna?

Tove Karoline Knutsen (A) [14:37:53]: Jeg synes ikke representanten Thommessens beskrivelse av situasjonen er heilt riktig. Bufetat i alle regioner har mulighet til å kjøpe tiltak fra både private kommersielle aktører og andre som man ser har et tilbud i tråd med behovet. Når det gjelder fosterhjem, har vi altså over 7 000 offentlig rekrutterte fosterhjem. Vi har litt under 200 fosterhjemsplasser rekruttert av private kommersielle aktører. Disse er, meg bekjent, i bruk, og jeg har full tillit til at Bufetat foretar de innkjøp og gjør de avtaler de har behov for, i forhold til det tilbudet de skal gi.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [14:38:53]: Vi har hatt besøk av tidlegare barnevernsbarn på Stortinget. Vi har høyrt kva bekymringar dei har som barnevernsbarn, og om behovet for oppfølging med ettervern. Kristeleg Folkeparti har tidlegare vore med og sagt at ein skal ha moglegheit til ettervern opp til 23 år, og fremma forslag om det. Så blir diskusjonen: Skal dette vere ein rett eller ikkje? Det har kome tydelege signal frå ein del barnevernsbarn. Vi veit at nokre stader fungerer dette veldig godt, men det er stader der det ikkje fungerer godt. Vi veit at mange av desse har ein traumatisk bakgrunn. Burde ikkje Arbeidarpartiet og Regjeringa vere med på å sikre desse sårbare og utsette barna, i staden for å seie at det er så og så mange som får ettervern, men vi veit at det er stader der det ikkje fungerer godt nok? Burde ikkje det vere god nok grunn til å endre regelverket?

Tove Karoline Knutsen (A) [14:39:52]: Som representanten Gjul sa i stad, lovfestet ikke den forrige regjeringa ettervern for barn verken over eller under 18 år. Jeg er veldig glad for at bruken av ettervern har økt veldig de siste årene. Faktisk får nå 85 pst. av ungdommene som fylte 18 år siste halvdel i fjor, ettervern. Det vi gjør nå, er å innføre en begrunnelsesplikt dersom man ikke følger opp med ettervern for den enkelte ungdom. Det vanlige skal altså være å gi ettervern. Ungdommen skal også kunne komme tilbake dersom de ombestemmer seg og likevel gjerne vil ha ettervern. Regjeringa har også sagt at man vil innskjerpe kommunenes plikt til å informere ungdommene om klageadgangen hvis de får avslag på et ønske om ettervern. Vi tror at disse tiltakene vil være med på å gjøre at 100 pst. av dem som ønsker ettervern, kan få det framover.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Karin S. Woldseth (FrP) [14:41:18]: Det er prisverdig at forslagsstillerne fremmer dette representantforslaget. Likevel finner jeg det noe underlig at det ikke ble gjort noe med denne problemstillingen da Kristelig Folkeparti satt i regjering. Deler av dette forslaget ble den gangen fremmet av SV, uten at Kristelig Folkeparti sluttet seg til saken da. Man velger å gjøre det nå, det er bra, og så får man si velkommen etter. Nok om det.

Mange barn venter på å bli plassert i fosterhjem eller på institusjon. Mange av disse er frivillige plasseringer. Fremskrittspartiet har lenge sagt at man ikke skal bruke institusjoner, men ta i bruk nær familie som fosterhjem.

Når nå Regjeringen har valgt å dreie barnevernspolitikken fra institusjoner til fosterhjem, synes vi det er flott. Men argumentasjonen til Regjeringen er langt fra flott. Man begrunner dreiningen økonomisk. Hva slags mennesker er det som lar økonomi gå foran barns oppvekstvilkår?

Det ønsker ikke vi, og det var ikke det som lå bak våre forslag tidligere. Vi er av den oppfatning at barn har det bedre hos nær familie eller i fosterhjem. Det som bekymrer oss, er at dreiningen har skjedd uten at det er lagt noe særlig forarbeid i det. Det finnes ikke på langt nær nok fosterhjem i Norge. Og det skjærer meg faktisk i hjertet når jeg leser annonser i avisen om barn som søker fosterhjem. Hva slags rekruttering er det?

Det må ikke skjæres ned slik at barna blir stående uten noe som helst tilbud, men må gå og vente på plassering i måneder. Det er en grunn til at barna trenger fosterhjem, og det betyr at noen barn må lide unødig lenge, fordi det ikke finnes noe tilbud til dem. Dette er ikke holdbart og må klart bryte med Barnekonvensjonen.

Så til ettervernet. Svært mange av de barna og ungdommene som har bodd i fosterhjem over en lengre periode, har ikke annet de kan kalle hjem enn der de faktisk tilbrakte de siste årene før de ble 18 år. Våre barn kan alltid komme hjem til barnerommet om ting skulle bli vanskelig og verden ikke er helt til å takle - men ikke disse barna. Det er derfor svært viktig at de får et tilbud om ettervern, og at man sammen med ungdommen legger en plan for framtiden. Altfor mange har opp igjennom årene bare blitt henvist til sosialkontoret. Det er ingen god løsning for å motivere vanskeligstilt ungdom til å skaffe seg en utdannelse eller en jobb. Dette er ungdom som trenger en ekstra støtte også etter at de har fylt 18 år. Det er ingen magisk grense når man blir myndig. Man våkner ikke opp den dagen og vet at fra i dag greier jeg alt på egenhånd. Slik er ikke verden.

For disse ungdommene er det kanskje enda større usikkerhet enn hos deres jevnaldrende. Så det å lære dem hvordan de skal både håndtere penger og bo og lage en plan sammen med dem for utdannelse eller jobb, burde være en selvfølge. Det hevdes at de aller fleste får tilbud om ettervern, men jeg vet om flere som ikke har fått det. Det ser nesten ut som om de 15 pst. som ikke har fått tilbud om ettervern, ringer til Stortinget. Vi har hatt et betydelig trykk fra ungdom som altså har blitt henvist direkte til sosialkontoret ved fylte 18 år.

Avslutningsvis vil jeg si et par ord om barnevernstilsyn. Fremskrittspartiet har en rekke ganger foreslått å opprette et fritt og uavhengig barnevernstilsyn for å unngå at staten kikker seg selv i kortene, eller at kommunene gjør det samme. Det blir litt bukk og havresekk over det. For Fremskrittspartiet er rettssikkerheten til barna det aller, aller viktigste. Vi vet at i dag står svært mange barn som det offentlige har overtatt omsorgen for, helt uten tilsyn. Fremskrittspartiet finner ikke dette akseptabelt, og det er på denne bakgrunn vi fremmer vårt forslag om et fritt og uavhengig barnevernstilsyn.

Jeg vil med dette ta opp forslagene nr. 4, 5 og 8, som står i innstillingen.

Presidenten: Representanten Karin S. Woldseth har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Det blir replikkordskifte.

May Hansen (SV) [14:45:51]: Fremskrittspartiet og Høyre står sammen i en merknad om ettervern. Jeg mener man i den merknaden peker på noe av problematikken her, at dette er myndige mennesker som selv skal tas med på råd. Barn skal nå høres, også i barnevernssaker, helt fra de er sju år. Man peker på en problemstilling som må være veldig aktuell for både Fremskrittspartiet og Høyre, som er opptatt av den enkelte persons mulighet til å bestemme over eget liv. Det man sier, er:

«(…) hvem som plikter å oppfylle dette ettervern, og hva som skal skje i de tilfeller hvor plikten til å følge opp barnevernsbarn kommer i konflikt med barnevernsbarnas egne ønsker og dermed myndige menneskers rett til å bestemme over eget liv.»

Jeg vil be representanten om å utdype litt hvordan man skal gå inn, hvis et menneske over 18 år i dette landet faktisk sier nei takk, jeg vil ikke ha dette ettervernet.

Karin S. Woldseth (FrP) [14:47:12]: Det er jo det vi ber om en utredning om. Men det som i hvert fall er vår intensjon med dette forslaget, er at man drar ungdommen med seg, og at man ikke lager et ettervern som ikke er tilpasset den enkelte. Det er jo det man ønsker å be Regjeringen utrede.

Jeg synes for øvrig at en handlingsplan for videre utdannelse og framtidig liv bør være utarbeidet før barnet fyller 18 år, slik at de faktisk vet at de har noe å forholde seg til når de har fylt 18 år. Men selvsagt skal ungdommen være med.

Espen Johnsen (A) [14:48:03]: I forlenginga av spørsmålet frå representanten Hansen vil eg stille eit spørsmål knytt til lovfesting av retten til ettervern, for i merknader i innstillinga er det tydeleg at Framstegspartiet er for å lovfeste retten til ettervern her og no, men at dei er skeptiske og har mange gode motførestellingar, som kjem til uttrykk både i forslags form og i merknader. Dei seier bl.a. at det «er en komplisert og sammensatt sak som bør utredes». Det blir følgt opp med gode og kritiske innvendingar som taler for at dette kanskje ikkje er den beste løysinga for å sikre eit godt tilbod til folk mellom 18 og 23 år.

Spørsmålet mitt er derfor om det er slik at Framstegspartiet er for å lovfeste ettervern, eller om dei er mot å lovfeste ettervern, eller om dei er litt for og litt mot, avhengig av kva som til kvar tid måtte vere mest bekvemt og populært.

Karin S. Woldseth (FrP) [14:49:04]: Det er ikke noe vanskelig spørsmål å svare på.

Vi har primære og subsidiære mål. Primært ønsker vi å lovfeste ettervernet. Men vi har en flertallsregjering, og vi vet at dette blir dømt nord og ned. Da håpet vi at ved å gå inn i Høyres opprinnelige forslag om en vurdering av dette, ville vi i hvert fall kunne komme ett skritt videre på veien. Men beklageligvis ser det ikke ut til at Regjeringen i det hele tatt er villig til verken å vurdere eller å innføre rett til ettervern for ungdom mellom 18 og 23 år.

May Hansen (SV) [14:50:00]: Representanten sier at vedkommende skal være med på å bestemme over eget liv. Det som ligger i innstillingen, er at barnevernet må gi en barnefaglig begrunnelse for et avslag om ettervern. Det er også sånn at avslaget kan påklages til Fylkesmannen. Fylkesmannen kan gå inn og si at dette ikke er riktig. Dette barnet skal ha et ettervern. 85 pst. får i dag ettervern. Det skal også gis opplysning om at hvis du faktisk sier nei nå, kan du komme tilbake, og vi skal vurdere dette på nytt. Mener ikke representanten at dette da er ivaretatt i det som ligger her? Og hvorfor vil man gi denne gruppa et sterkere rettsvern enn dem som er under 18 år?

Karin S. Woldseth (FrP) [14:50:50]: Dette spørsmålet håpet jeg faktisk på å få.

Vi gir ikke dem som er over 18 år, flere rettigheter enn dem som er under. Jeg er helt sikker på at representanten Hansen vet at Barnekonvensjonen går foran norsk lov, og at Barnekonvensjonen sikrer rettighetene til dem som er under 18 år. Denne konvensjonen gjelder ikke ungdom mellom 18 og 23 år. Vi prøver å sikre at de ungdommene som er mellom 18 og 23 år, også skal få et tilbud, i tillegg til de 15 pst. som representanten Hansen snakker om. Hvorfor har ikke de fått noe tilbud? Hvorfor har ikke de noe ettervern? Jeg kan vanskelig tenke meg en ungdom som er 18 år, som ikke kunne tenke seg å få tilbud om ettervern.

Jeg tror at mye av dette går på den økonomiske situasjonen kommunene er i. Som vi vet salderes det i kommunene med ulike tiltak. At ettervern, som ikke er en pliktmessig ytelse til ungdom mellom 18 og 23 år, kan være en salderingspost, er ikke vanskelig å tenke seg.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Olemic Thommessen (H) [14:52:38]: Alle barn har rett til et tilpasset tilbud og god omsorg. Behovene er ulike, tilbudene må være varierte og mangfoldige. Et åpent barnevern med et mangfold av tilbud med høy kvalitet og til en riktig pris er Høyres utgangspunkt i barnevernspolitikken. Regjeringen ser dessverre ut til å ha som utgangspunkt en ensrettet statlig profil til lavest mulig pris og lite åpenhet rundt tilbudene.

Fosterhjemmene bærer i seg noe unikt: forståelsen av familiens betydning som grunnleggende enhet i samfunnet, ønsket om å stille opp for andre og bidra med det man har å tilby som familie, og gjennom dette gi andres barn en bedre start i livet. Dette forteller om et varmere samfunn bygget på enkeltmenneskers samfunnsansvar.

Profesjonalisering av fosterhjemmene kan bidra til å svekke de beveggrunner fosterforeldre har når de åpner sine hjem. Når krav om regulerte arbeidsforhold, særlige kompetansekrav og krav om kompensasjon for belastninger som måtte komme, blir et hovedanliggende i fosterhjemssektoren, vil man etter hvert se på fosterfamilie som et vanlig arbeidsforhold. Det kan denne jobben aldri bli. Det er ikke en jobb man påtar seg på linje med annet arbeid.

Når det er sagt, ser vi i Høyre at stadig flere fosterhjem får barn med behov for ekstra tiltak og oppfølging. Høyre mener derfor at der hvor det i fosterhjemsavtalen eller i samarbeidet med barnevernstjenesten settes vilkår og betingelser til fosterforeldre som gjør at de ikke kan gå inn i eller må gå ut av arbeidslivet, vil det være rimelig at fosterforeldre gis en kompensasjon i form av tjenestepensjon og rett til andre ytelser. En avtalefestet rett til offentlig tjenestepensjon og en sykepengeordning trenger en nærmere utredning før man tilpasser et slikt avtaleverk for fosterhjemmene. Høyre fremmer derfor forslag om dette.

Det er uttalt politikk fra Regjeringen at fosterhjem er bedre og billigere enn institusjon. Høyre deler den oppfatningen at familie og familieliknende hjem er en god omsorgsramme for mange barnevernsbarn. Høyre er likevel opptatt av at barn skal ha stabilitet og voksenpersoner med forståelse for og innsikt i de utfordringer barnevernsbarn har. Når vi ser barn som stadig er på flyttefot mellom ulike fosterhjem, og som stadig fyller opp kofferten med nye nederlag og mislykkede forsøk på å starte et nytt liv, er det grunn til å stoppe opp.

Barn og ungdom med utfordringer knyttet til psykiatri, rus og kriminalitet som staten mener kan plasseres i fosterhjem, må sikres hjem med et sterkt utbygd tiltaksapparat rundt seg - forsterkede fosterhjem. Disse er etablert både i privat og i statlig regi. Flere private aktører har spesialisert sin virksomhet rundt nettopp slike familiehjem, hvor hjemmet inngår som en del av den tiltakskjede som mange private aktører har. Gode støtteordninger som døgnkontinuerlig rådgivningstjeneste, fast avlastningstilbud for barnet på fast sted med kjente voksenpersoner og god faglig oppfølging i form av veiledning og opplæring gjør at disse hjemmene er godt egnet til å realisere Regjeringens politikk om dreining fra institusjon til fosterhjem. Fosterhjemsprisen for 2007 ble nettopp tildelt en slik aktør.

Det er synd at Regjeringen ikke vil ta disse tilbudene i bruk - barna hadde fortjent det. Hvis prisen er riktig i forhold til den kvaliteten som leveres, er det hårreisende at Regjeringen ikke er villig til å betale for at barn får et tilpasset tilbud av høy kvalitet, men heller setter dem i langvarig kø for et billigere, offentlig fosterhjem.

Enda merkeligere blir det når argumentasjonen er at private fosterhjem ikke er tilpasset de barna som står i kø, og derfor ikke vil bli benyttet, når private aktører via sitt totale tiltaksapparat nettopp tilpasser tilbudene etter barnas behov. Nei, her er det ideologien og økonomien som styrer - ikke barnas beste.

Med dette tar jeg opp forslag nr. 10, fra Høyre.

I tillegg står vi som medforslagsstiller til forslag nr. 6. Det er feil. Vi skal ikke være med i forslag nr. 6.

Presidenten: Representanten Olemic Thommessen har tatt opp det forslag han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Tove Karoline Knutsen (A) [14:57:15]: Det er ingen tvil om at Høyre og regjeringspartiene har ulikt syn på om barnevernet er en arena som skal være gjenstand for kommersialisering og markedstilpasning.

Representanten Thommessen sa i spørretimen forrige uke at man har ryddet opp i utbyttefesten i barnevernet. Jeg går ut fra at han viser til anbudsregelverket som fulgte den statlige reformen i barnevernet.

Mitt spørsmål er dette: Dersom vi kommer i en situasjon der vi har et betydelig innslag av private, kommersielle aktører og samtidig selgers marked, kan representanten Thommessen tenke seg å ta noen ytterligere grep for å være sikker på at ikke de pengene som bevilges til barnevernet, havner som utbytte i private lommer?

Olemic Thommessen (H) [14:57:59]: Staten eller kommunene er kjøpere av dette tilbudet - det offentlige er eneste kjøper. Det er en gigantisk aktør som har bukten og begge endene når det gjelder prissetting og de vilkår man vil legge til grunn når man skal kjøpe inn disse tilbudene. Det skulle bare mangle at ikke staten, som en profesjonell aktør, greier å håndtere en situasjon som gjør at vi ikke får cowboyer i denne bransjen. Jeg innrømmer gjerne at det har vært noen cowboyer tidligere. Jeg tror man skal lete lenge for å finne dem i dag. Tvert imot ser vi at det har vært et press på pris som er ganske dramatisk. Jeg skulle likt å vite hva tilsvarende offentlige tilbud koster. Jeg er ganske sikker på at det er vesentlig mer.

Hvis man ser på det prispresset som nå gjør at f.eks. et bokollektiv i Hallingdal legges ned, tror jeg man vil se at her er det et økonomisk race som gjør at barna får betale. Det er ikke profitt som er problemet.

May Hansen (SV) [14:59:19]: Representanten Thommessen fra Høyre sier at det er ideologien og økonomien som styrer barnevernet i denne regjeringsperioden. Jeg vil sende den ballen tilbake.

Vi har nå reist rundt - vi har sittet i denne komiteen i de to siste stortingsperiodene begge to - og vi har i snart sju år møtt barnevernet ute. I forrige periode var det daværende regjerings ideologi og økonomiske politikk å sultefôre kommunene. Det vi fikk beskjed om hvert eneste sted vi var, var at terskelen for tiltak i barnevernet lå mye høyere. Det var økonomien som styrte tiltakene, ikke barns behov. Ser representanten Thommessen noen sammenheng mellom at man, som han har vært inne på før, flytter fra fosterhjem til fosterhjem, og at man kanskje på grunn av en dårlig kommuneøkonomi har grepet inn for seint og ikke satt inn forebyggende tiltak? Vi vet at skal man lykkes i et fosterhjem, må man i hvert fall inn tidlig. Det viser all forskning.

Olemic Thommessen (H) [15:00:20]: Jeg er selvfølgelig helt enig i at man skal inn tidlig i en prosess, og at det er viktig. Jeg er selvfølgelig også enig i at det er behov for å ha en viss økonomi for å gi et godt tilbud. Men jeg synes nok det er en avsporing å vise til de generelle spørsmålene rundt kommuneøkonomien i forrige periode i forhold til den veldig penible situasjonen som vi står oppe i nå.

Det er det statlige barnevernet som først og fremst er i fokus, det statlige barnevernet, som jo er ganske begrenset i forhold til det totale. Jeg synes Regjeringen bruker ganske tilslørende tall. Man bruker nemlig noen ganger tall fra det kommunale og noen ganger tall fra det statlige. Vi ser at det er behov for å rydde opp i gangene.

Det er et økonomistyringsproblem i Bufetat, og vi ser at Bufetat kjører et knallhardt løp nedover i systemet, hvor pris er en begrunnelse. Vi ser at i de instruksene som ligger, er pris den absolutte begrunnelse. Det forteller meg at pris settes foran barna. At økonomien nå settes foran barna, beklager jeg.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [15:02:00]: Dette har blitt ein slager i debattane: Kvifor gjorde de ikkje noko meir då de sat i regjering? Kvifor stemte de imot våre forslag, som dei som no sit i regjering, hadde då dei var i opposisjon? Av og til lurer eg på kor lenge ein skal høyre dette i debattane.

Denne regjeringa har no sete i snart tre år og hatt moglegheiter til å gjennomføre ganske mange ting. Dei partia som var i opposisjon, og som no er i regjering, har stemt imot mange gode forslag i Stortinget. Slik kan vi halde fram med å krangle fram og tilbake, men det er eg eigentleg ikkje så veldig interessert i, for det er heilt sikkert ting vi kunne ha gjort betre då vi var i regjering, og det er heilt sikkert ting i dag som denne regjeringa kunne ha gjort betre.

Eg er oppteken av problemstillingane for dei mest utsette barna. Kva kan vi gjere i fellesskap for at dei skal få det betre enn i dag? Kva slags rammevilkår er det viktig å få gjort noko med?

Vi veit at mange fosterforeldre slit med manglande sosiale rettar, trass i at dei er nøkkelpersonar i barnevernsarbeidet og utfører svært viktige oppdrag for samfunnet. Det er viktig at staten legg til rette for at vi får gode fosterheimar, slik at fosterbarna får best moglege oppvekstvilkår. Kristeleg Folkeparti meiner fosterheimsarbeid må styrkjast ved å betre fosterforeldra sine rammevilkår. Derfor hadde eg håpt at regjeringspartia ville vere med og sikre dette gjennom det forslaget vi behandlar i dag. Vi veit at det er parti som tidlegare har hatt forslag om det, og no har vi moglegheit til å realisere det.

Kristeleg Folkeparti fremjar forslag om å styrkje fosterforeldra sine rammevilkår ved å gi alle fosterforeldre som er ute av ordinært arbeid, rett til sjukepengar og tenestepensjon, uavhengig av om det er statlege eller kommunale fosterheimar. Kristeleg Folkeparti foreslår vidare at alle fosterforeldre skal sikrast god, fagleg rettleiing og tilstrekkeleg tilbod om avlasting.

«Fosterhjemstjenesten i Akershus - Helgerud ressurssenter for fosterhjem» driv systematisk rettleiing av fosterforeldre, også med døgnkontinuerleg vaktteneste. Dette tilbodet er godt motteke av både fosterforeldre og saksbehandlarar i det kommunale barnevernet. Dette er ei ordning som med fordel kunne ha vore innført fleire plassar.

Knut Løken har skrive masteroppgåve om kva for faktorar som gjer at enkelte fosterheimar er stabile over tid. Han peikar på at mange fosterforeldre har ein svært krevjande kvardag og føler derfor eit sterkt behov for avlasting i periodar. Nokon har avlasting i form av besøksheimar, andre har annan type avlasting, som støttekontakt eller leksehjelp. Leksehjelp kan vere ei viktig form for avlasting, kanskje spesielt der forholdet mellom fosterforeldre og fosterbarn er konfliktfylt. Løken peikar på at barnevernet i ein del tilfelle bør ha avlasting klar allereie når barnet flytter inn i fosterheimen.

Tal frå Barne- og likestillingsdepartementet viser at 918 av 6 549 barn i fosterheim i andre halvdel av 2007 mangla tilsynsførarar. Tilsynsførarane skal besøkje barna minst fire gonger i året og lage rapport til det kommunale barnevernet. Når fosterbarna ikkje har tilsynsførarar, er barnas rettstryggleik svekt.

Vi foreslår at ansvaret for tilsyn med fosterheimar blir overført til Fylkesmannen på same måte som tilsynet med institusjonar og kommunar. Dette vil gjere at tilsynsmyndigheita i større grad blir uavhengig av den kommunale barnevernstenesta. Fylkesmannen må i den samanhengen tilføre auka ressursar og kompetanse for å kunne utføre tilsyn med fosterheimane.

Kristeleg Folkeparti foreslår også at ein bør gjennomgå lønsføresetnadene for tilsynsførarar med sikte på å utjamne forskjellane mellom kommunane og gjere det lettare å rekruttere tilsynsførarar.

Barnevernsbarn har ofte større behov for ein trygg base enn dei som har hatt ein stabil oppvekst med trygge og nære relasjonar og omgjevnader. Mange opplever å bli kasta ut i ei verkelegheit dei ikkje er budde på. Derfor er det mange som slit med ulike problem etter at dei har fylt 18 år, den såkalla sviktfasen. Kristeleg Folkeparti foreslår å lovfeste rett til ettervern for alle barnevernsbarn fram til dei fyller 23 år for å gi ungdom som har motteke tiltak frå barnevernet, ein betre start på vaksenlivet.

Forslaga våre får dessverre ikkje støtte frå regjeringspartia trass i at dei har mange merknader som går i riktig retning. Vi håper at Regjeringa vil vareta intensjonen i forslaget når dei skal gjennomgå heile fosterheimsområdet og revidere fosterheimsavtalen. Det vil styrkje fosterheimsarbeidet i tida som kjem, og eg synest det er flott at komiteen har hatt eit breitt og sterkt engasjement på dette feltet. Eg håper det vil vare ved, for saka er svært viktig.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Espen Johnsen (A) [15:07:03]: I førre periode gjekk dåverande statsråd Laila Dåvøy og Kristeleg Folkeparti mot å lovfeste retten til ettervern. Kristeleg Folkeparti hadde gode argument for det.

Representanten Molvær Grimstad bad om ikkje å bli kritisert for at Kristeleg Folkeparti meiner ein ting i posisjon og noko anna i opposisjon, så det skal eg ikkje gjere. Men eg skal stille spørsmål om dei argumenta som Kristeleg Folkeparti og Dåvøy den gongen brukte: Er ikkje lovfesting av ettervern ein god idé, eller er argumenta i dag så dårlege at Kristeleg Folkeparti har funne grunn til å endre standpunkt?

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [15:07:34]: Eg takkar for spørsmålet.

Då vi for ein god del år tilbake foreslo at ein skulle ha moglegheit for ettervern, var det noko som Kristeleg Folkeparti var med på å ta initiativ til. Det var veldig bra. Vi gjekk ikkje då inn for at det skulle vere ein lovfesta rett. No har vi fått erfaring. Dette har vart ei stund. Fleire har fått ettervern. Bakgrunnen for at vi har endra standpunkt, er at vi har lytta til dei som skulle hatt glede av dette. Heldigvis har mange hatt det. Men vi har også fått historier som seier at dette ikkje er godt nok. Det blei sagt no at dersom ein angrar seg, skal ein ha moglegheit til å opne opp igjen Barnevernboka. Nokon plassar blir det praktisert slik. Andre plassar blir det ikkje praktisert slik. Vi gjekk eit skritt i rett retning. Vi har lytta til den erfaringa som ein har fått så langt, og dermed gått lenger.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

May Hansen (SV) [15:08:52]: Forslagsstillerne peker på utfordringene vi har med å rekruttere nok og beholde gode fosterhjem. De viser til at mange fosterforeldre sliter med manglende sosiale rettigheter.

Når barn plasseres utenfor hjemmet etter en omsorgsovertakelse, er fosterhjem i mange tilfeller det beste for barnet. Forskning viser at jo tidligere et barn kommer i fosterhjem, jo større er sjansen for at tiltaket skal lykkes. Mange barn venter lenge på fosterhjemsplassering, og det er meget uheldig. Det er viktig at når det offentlige tar over omsorgsansvaret for barn - den største inngripen man gjør i en familie - så må vi være sikre på at de tiltakene vi setter inn overfor barna, er gode nok. Rekruttering av gode fosterhjem og utvikling av fosterhjemsarbeid må derfor være en høyt prioritert oppgave for enhver regjering. Departementet prioriterer arbeidet med at fosterforeldre skal få gode arbeidsvilkår, og de har for tida en gjennomgang av fosterhjemsområdet. Et viktig element i dette arbeidet er å gi de fosterhjemmene som staten har ansvaret for, gode rammevilkår.

Rammevilkårene skal nedfelles i nye standardkontrakter for beredskapshjem og familiehjem som er under utarbeidelse i departementet i samarbeid med Bufdir, NTL, Fagforbundet og FO. Fosterhjemmene skal få avlastning og organiserte friperioder samt en lengre friperiode etter avsluttet plassering. I tillegg vil hjemmene få sykepenger og rett til permisjon i forbindelse med fødsel og adopsjon. Det diskuteres også hvordan pensjonsspørsmålet kan løses. Hjemmene vil også få et bedre stillingsvern enn hva de nå har, ved at kontrakten vil inneholde utførlige regler om framgangsmåten ved oppsigelse.

Jeg vil imidlertid fra SVs side understreke at det er viktig at alle fosterhjem, enten de er statlige eller kommunale, må få gode sosiale rettigheter. Disse hjemmene gjør en kjempeviktig jobb for det offentlige Norge. Departementet kan imidlertid ikke alene gi de kommunale hjemmene økte rettigheter. Derfor har departementet innkalt Kommunenes Sentralforbund til et møte for å diskutere hva som må gjøres for å styrke rammevilkårene også for de kommunale fosterhjemmene. Det er SV fornøyd med.

Opplæring av og veiledning til fosterhjemmene er viktig for å gi barna best mulig tilbud og oppfølging. Det kan også bidra til at flere ønsker å bli - og fortsette som - fosterforeldre. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har fått i oppdrag å utvide dagens opplærings- og veiledningstilbud, slik at alle fosterforeldre, uavhengig av hvor de bor i landet, sikres veiledning og oppfølging også utenom ordinær kontortid.

Et godt tilsyn er avgjørende for å ivareta rettssikkerheten til barn i fosterhjem. Bufetat har i dag ansvar for å bistå kommunene i rekrutteringen og opplæringen av tilsynsførere. Ved utgangen av 2007 var det 10 pst. som ikke hadde fått oppnevnt tilsynsfører. Blant disse er også helt nye plasseringer og akuttplasseringer. Både fylkesmennene og departementet understreker i møter med kommunene betydningen av at alle fosterhjem skal ha tilsynsfører.

Når det gjelder spørsmålet om å lovfeste barns rett til ettervern, har Stortinget flere ganger drøftet dette, men har konkludert med at det ikke er hensiktsmessig. Når heller ikke barn under 18 år, som jo er barnevernlovens hovedansvarsområde, har rett til tjenester etter barnevernsloven, vil det virke uhensiktsmessig at ungdom over 18 år skal få en slik rett. I stedet foreslår Regjeringa å gjøre presiseringer i barnevernsloven for å understreke at barnevernstjenesten har et ansvar også for ungdom mellom 18 og 23 år. Forslaget innebærer at barnevernstjenesten alltid må begrunne hvorfor et igangsatt tiltak ikke skal fortsette etter at ungdommen har fylt 18 år, eller hvorfor det gis avslag på søknad om ettervern. Barnevernstjenesten skal alltid ta en barnevernsfaglig beslutning, med barnets beste i fokus. I tillegg vil begrunnelsen gi Fylkesmannen et bedre avgjørelsesgrunnlag under en eventuell klagebehandling.

Til slutt vil jeg understreke fra SVs side at barnets beste skal være utgangspunktet for de tiltak som iverksettes overfor barnet. Barn skal høres fra de er syv år, og deres mening skal tillegges vekt i saker som angår dem. Det forebyggende arbeidet er viktig, slik at barn ikke kommer for sent inn i tiltak. Fosterhjem er bra for mange barn, mens det for andre barn kan være andre tiltak som er det beste for barnet. Barnets beste skal alltid legges til grunn ved valg av tiltak.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Karin S. Woldseth (FrP) [15:14:02]: Barnets beste skal alltid legges til grunn for tiltak. Vi hørte representanten May Hansen snakke om at barn fra syv år skal høres, men det gjelder selvsagt ikke når vi bruker lov om barnevernstjenester. Barna her blir neppe hørt støtt. Men barnets beste skal altså ligge til grunn.

676 barn er uten tilsyn. Jeg har lyst til å spørre representanten May Hansen om hun synes det er til barnets beste at 676 barn som bor i fosterhjem, er uten tilsyn i Norge i dag. Ingen aner hvordan det går med dem.

May Hansen (SV) [15:14:48]: For det første mener jeg at Barnekonvensjonen sier at barn skal høres i saker som angår dem. Det mener jeg at også barnevernet må ta hensyn til - i henhold til det representanten sa i forbindelse med en replikk til henne: Barnekonvensjonen «går foran» norsk lovverk.

Så er det selvfølgelig ikke godt nok at barn ikke har tilsynsførere i Norge. Representanten vet godt at SV fremmet et likelydende forslag som det Kristelig Folkeparti nå har gjort, men departementet har gått inn og gjort en jobb. Man prøver nå rekruttering og opplæring av tilsynsførere over hele landet. Man går inn og sier overfor kommunene at dette må på plass. Jeg mener at ethvert barns rettssikkerhet er kjempeviktig. Som jeg sa i innlegget mitt: Når det offentlige går inn og overtar omsorgen for barn, som er den største inngripen i familiesfæren, må vi vite at de tiltakene vi har, er gode nok.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [15:16:00]: Representanten May Hansen har eit sterkt engasjement for dei utsette barna. Ho nemnde i sitt svar no til representanten Woldseth at SV også har fremma forslag, men desse har ikkje blitt behandla eller fremma på nytt - dersom det er riktig.

No er ein i regjering, og representanten May Hansen sa ein var fornøgd med dei faglege rettane for fosterforeldre. KS er innkalla til eit møte i departementet fordi ein no har gjennomgang av dei statlege fosterforeldra sine rammevilkår. Men er May Hansen fornøgd med at KS blir innkalla til eit møte fordi det må sterkare føringar til? KS har sjølv sagt at dei ikkje vil påleggje kommunane å gi faglege rettar til dei kommunale fosterforeldra. Trur ikkje May Hansen at det må betydeleg større grep til?

Og: Vil SV presse mykje hardare på, slik at mange av dei forslaga som SV i dag kanskje kunne ønskt å stemme for, men må stemme mot, blir realiserte?

May Hansen (SV) [15:17:08]: Det er jo veldig snodig når representanten fra Kristelig Folkeparti fremmer akkurat det samme forslaget som ble fremmet for bare noen få år siden, i forrige periode, og da man hadde statsråden på dette feltet. Hadde Kristelig Folkeparti da støttet SV og fått med seg sin regjering på det, så hadde alt dette vært på plass.

Det jeg er fornøyd med, er at det faktisk har skjedd noe under denne regjeringa. Departementet har gått inn i de ulike områdene og styrket barns rettigheter på flere områder. Kommunene har ansvaret for det kommunale barnevernet. Staten har ansvaret for det statlige barnevernet. Og det er faktisk ute i kommunene den viktigste jobben blir gjort. Som jeg også sa her til representanten Olemic Thommessen fra Høyre: Det er faktisk der man må sette i verk det forebyggende barnevernet. Det er der man må gå inn tidlig, og det er klart at kommunene må ha tilsynsførere som fører tilsyn med de fosterhjemmene som de har ansvar for.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [15:18:12]: No har eg ikkje oversikt over om det har vore Dokument nr. 8-forslag som blei behandla i denne komiteen i førre periode som eg ikkje var med på, men eg har sett eitt som eg har printa ut no, Dokument nr. 8:76 for 2004-2005. Det har ikkje blitt behandla i komiteen, for det blei eit nytt stortingsval, og det blei ikkje fremma på nytt. Men det er mogleg at representanten har fremma nokre andre forslag som vi ikkje har vore med og støtta - det skal ikkje eg vere bastant på. Eg har, som sagt, printa ut eitt og sett at det er fleire forslag frå SV som vi argumenterer for. Det er ikkje eit heilt likt forslag. Vi har også andre forslag. SV har fremma forslag om dette tidlegare, men vil i dag altså stemme mot dette, og det synest eg er merkeleg ut frå den argumentasjonen at denne regjeringa har gjort noko. May Hansen står og argumenterer mot det som ho sjølv har foreslått, f.eks. lovfesta rett til ettervern, og det synest eg er litt rart.

May Hansen (SV) [15:19:12]: Jeg står ikke og argumenterer mot forslagene som jeg fremmet på SVs vegne i forrige periode. Vi fremmet forslag veldig mange ganger, og det er helt riktig som representanten sier, at på dette området har SV vært svært aktive. Vi har vært bekymret for at barna ikke får de tiltakene de trenger. Vi har vært bekymret for at vi ikke greier å rekruttere nok fosterhjem og tilsynsførere, og at rettighetene til disse barna ikke er godt nok ivaretatt, for det har de ikke vært. Vi vet at når såpass mange som 10 pst. står uten tilsynsførere, har vi også en vei å gå framover.

Når det gjelder dette med retten til ettervern, mener jeg at denne regjeringa har gjort veldig mye for å få rammer for disse barna nå, både med å gi dem klagerett til Fylkesmannen, at det skal gjøres barnefaglige vurderinger, og at barnevernet skal inn og begrunne hvorfor man ikke gir barn ettervern. Det er faktisk nå 85 pst. som har fått ettervernstiltak. Det var det ikke i forrige periode.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Anniken Huitfeldt [15:20:26]: Mye av diskusjonen omkring dette representantforslaget har handlet om hvem som har æren og hvem som har skylden - avhengig av hvilken regjeringsperiode man refererer til. Derfor har jeg lyst til å rette en honnør til Laila Dåvøy, som gikk i bresjen for en veldig viktig reform på dette området. Vi fikk en statlig barnevernsreform, og det er denne reformen det i stor grad er enighet om at vi nå skal følge opp. Det innebærer altså en vridning mot mer bruk av hjemmebaserte tiltak og mot mer bruk av fosterhjem. Det er derfor vi har fått en økende diskusjon rundt disse fosterhjemmenes evne til å følge opp barn og unge.

Når det gjelder spørsmålet om ettervern, har det blitt stadig mer sentralt, og flere får nå ettervern enn før. 85 pst. av de som søker, får ettervern, og det er viktig. Men det er alltid en diskusjon om innholdet i dette ettervernet, om det er godt nok. Jeg tror vi skal ha en åpen diskusjon med dem som har ettervern, om hva slags type ettervern de ønsker, for det er viktig at vi kan styrke innholdet i dette ettervernet. Jeg mener at innholdet i ettervernet må være det diskusjonen handler om. Så må vi også se på om dagens lovverk er sterkt nok. Vi har ment at det er uhensiktsmessig å gjøre dette om til en rettighet, men vi vil styrke retten til ettervern gjennom å vurdere om kommunen nå skal begrunne et avslag, hvorfor det eventuelt gis avslag på en søknad, slik at ettervern i mye større grad blir normen enn det som er tilfellet i dag. Og det mener jeg er - hvis dette blir vedtatt - en styrking av retten til ettervern, selv om det ikke er en rett til ettervern i den forstand som representanten her fremmer forslag om.

Et godt tilsyn er også viktig for å ivareta rettssikkerheten til barn i fosterhjem. Bufetat tar i dag ansvar for å bistå kommunene i rekruttering og opplæring av tilsynsledere. Ved utgangen av 2007 var det 10 pst. som ikke hadde fått oppnevnt tilsynsfører. Det er selvfølgelig for mange, men det har altså vært en styrking i antall tilsynsførere. Vi må legge vekt på at tilsynsførerne skoleres til å gjøre en god jobb i de hjemmene de skal inn i. Vi skal heller ikke stikke under stol at mange hjem - og mange barn - synes det er slitsomt stadig å få besøk av en tilsynsfører, men vi må altså tilrettelegge for at rettssikkerheten her ivaretas.

Som representanten May Hansen har redegjort for, har vi nå en samarbeidsavtale med viktige aktører for å styrke de sosiale rettighetene til fosterhjemmene. Det er Bufdir, NTL, Fagforbundene og Fellesorganisasjonen. De skal se på muligheten for avlastning, friperioder, lengre friperioder etter akuttplassering, sykepenger og rett til permisjon. Det er viktig, for mange fosterhjem påtar seg et stort ansvar, og det er viktig at deres rettigheter blir sterkere enn det de er i dag.

Også de kommunale fosterhjemmene trenger økte rettigheter. Derfor har vi invitert Kommunenes Sentralforbund til et samarbeid på dette feltet.

Sist, men ikke minst, vil jeg understreke det behovet som mange fosterhjem har for hjelp også etter kontortid. Vi har gitt Bufdir i oppdrag å sikre at alle fosterhjem skal få veiledning og oppfølging også utenom vanlig kontortid.

Målet er at vi skal få en vridning mot mindre bruk av institusjon og mer bruk av fosterhjem, men da må vi styrke fosterhjemmenes evne til å ta vare på noen av de barn og unge i vårt samfunn som er aller mest utsatt.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Karin S. Woldseth (FrP) [15:24:27]: Jeg har lyst til å snakke litt mer om tilsynet, i og med at 676 barn står uten tilsynsførere og vi har reist rundt i mange kommuner og hørt at å rekruttere tilsynsførere er en forferdelig vanskelig oppgave.

Statsråden sier i sitt innlegg at mange barn - og fosterhjem - synes det er slitsomt å få en tilsynsfører på besøk fire ganger i året. Det er det vi snakker om, ikke stadige besøk, det er fire ganger i året. Jeg synes kanskje at hvis statsråden er av den oppfatning at barn og fosterhjem synes det er slitsomt, burde man i alle fall gå inn i de fosterhjemmene og til de barna som faktisk synes det er slitsomt, for det ligger nok noe bak der.

Når vi vet at det er så vanskelig å rekruttere tilsynsførere, lurer jeg på om statsråden kunne vurdere forslaget fra Fremskrittspartiet om å opprette et fritt og uavhengig barnevernstilsyn.

Statsråd Anniken Huitfeldt [15:25:42]: Jeg vil på det sterkeste advare mot de insinuasjonene som representanten Woldseth her kommer med. Det er mange velfungerende fosterhjem som synes det er vanskelig at det stadig er besøk fra tilsynsføreren. Vi skal ikke mistenkeliggjøre dem som synes det. Vi vil allikevel ha som mål at vi skal ha en tilsynsfører i alle hjem, for rettssikkerheten er, som jeg også sa i mitt innlegg, det avgjørende her.

Når det gjelder det å vurdere et uavhengig tilsyn, mener vi at dette med uavhengighet er godt nok ivaretatt i dag. Hvis vi ser på Fremskrittspartiets samlede forslag, ønsker dette partiet stadig å nedbygge de ressursene man bruker på å gi barn omsorg. Det er ett område man ønsker å tilføre økte ressurser, og det er tilsynet. Vi er av den oppfatning at tilsynet skal være sterkt, men vi vil ta sterkt avstand fra de kuttforslagene som Fremskrittspartiet foreslår, som vil føre til at barn får dårligere omsorg i Norge.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [15:26:46]: Det er mange plassar at det er barn som ventar på å få tildelt ein fosterheim. I nokre kommunar og i nokre område kan det sikkert vere bra rekruttering av fosterforeldre, medan det andre plassar er stor mangel. Mi utfordring til statsråden er: Kva vil ho gjere konkret for å betre rekrutteringa?

Dei som jobbar med dette, kan fortelje at det er tungt å få tak i nok fosterforeldre som passar til dei behova dei har. Ein del fosterforeldre føler at dei kanskje ikkje får den avlastinga dei gjerne treng, og ein del fosterforeldre fortel om skrekkscenario når det gjeld å sikre sine eigne juridiske rettar. Dersom dei blir sjuke, dersom dei ikkje kan vere fosterforeldre lenger, eller dersom det plutseleg ikkje lenger er behov for dei, står dei ganske svakt. Det gjeld ikkje minst dei kommunale, men òg dei statlege fosterheimane.

Kva vil statsråden gjere for å sikre at fleire får ein fosterheim, og for å sikre fagleg-juridiske rettar?

Statsråd Anniken Huitfeldt [15:28:03]: Ett av de områdene vi har satset på, er å bedre skoleringstilbudet til dem som blir fosterforeldre. Fosterforeldrene selv er fornøyd med at vi har styrket denne delen. De mener at dette er en kvalitativ forbedring av tilbudet til fosterhjem, og at de settes i bedre stand til å møte de mange utfordringene man møter som fosterforeldre. Så vi er på vei på dette området.

Når det gjelder de sosiale rettighetene, har vi altså et samarbeid om dette, og det er helt riktig som representanten Molvær Grimstad er inne på, at sosiale rettigheter er en forutsetning for å rekruttere flere fosterhjem. Hjelp til flere tider enn kun kontortid er også veldig viktig. Derfor har vi gitt Bufdir i oppdrag å utforme et tilbud som er bedre tilrettelagt for at man kan få hjelp når barn og unge er hjemme fra skolen.

Olemic Thommessen (H) [15:29:03]: Et viktig problemområde er rett og slett det å skaffe nok fosterhjem. Det er der det klemmer akkurat nå.

Jeg sitter med en følelse av at Regjeringen driver med litt for mange ting samtidig. Man skal få Bufetat til å fungere, man skal få økonomistyring på plass, og man skal gjennomføre et ideologisk grep som handler om en utfasing av betydelige deler av tilbudet. Man gir sånn sett ganske dårlige signaler inn i barnevernet. Man skal samtidig bygge opp et statlig tilbud. Her er det ganske store ting som man driver med samtidig.

Det vi ser, er at der 96 pst. fikk plass i fjor, får 21 pst. plass i år, der 46 pst. må vente mer enn tre måneder i år, var det bare 1 pst. som måtte gjøre det i fjor. Dette er veldig urovekkende tegn. Vi ser rett og slett bildet av et barnevern som går i feil retning. Vil kanskje statsråden begynne å prioritere oppgavene litt? Og hvordan vil hun gripe dette an?

Statsråd Anniken Huitfeldt [15:30:30]: Jeg er uenig i at vi har et barnevern som går i feil retning. De virkelig store grepene ble det lagt grunnlag for av Laila Dåvøy, som var barne- og familieminister i forrige periode, og det er dette vi i stor grad følger opp. Jeg mener at de grepene vi gjør nå, er en forlengelse av dette. Vi ønsker å benytte oss av fosterhjem i langt større grad og å styrke fosterhjemmene. Min prioritering handler om å øke fosterhjemmenes evne til å ta imot barn.

Men først og fremst er det en forskjell på denne regjeringen og forrige regjering i ønsket om å styrke barnevernet økonomisk. Den forrige regjering la grunnlaget for en stor reform som det ikke ble betalt for, fordi man prioriterte skattelette øverst. Derfor er jeg glad for at vi følger opp det som var den forrige regjeringens hovedgrep, men at vi også tilfører barnevernet flere penger, slik at vi får hjulpet de barna som trenger det aller mest.

Trine Skei Grande (V) [15:31:42]: Det rekrutteres egentlig ganske mange fosterforeldre, for det er ganske mange flere som trenger det. Men det som var det store varskuet ved behandlingen av denne saken, var tilsynsdelen. Når man sier at folk blir mer og mer egoistiske, er jo rekrutteringen av fosterforeldre egentlig et argument imot det. Det er veldig mange som har lyst til å bruke tida si på å hjelpe barn. Derfor syns jeg det er veldig rart at det skal være så mange som ikke har lyst til å bruke tida si på å sjekke at barna får et bra opphold. Så spørsmålet mitt til statsråden er om hun ikke tror at det er noe strukturelt i forhold til prioritering - i forhold til den oppbakkingen de som skal gjøre jobben, føler at de må ha for å kunne gjøre den ordentlig - som er problemet, og ikke det at folk ikke bryr seg. For jeg tror folk bryr seg ganske mye for at barn skal ha det bra.

Statsråd Anniken Huitfeldt [15:32:36]: Jeg er enig med representanten Skei Grande i at det er mange som bryr seg.

Det å rekruttere tilsynsførere har vært et viktig arbeid for Regjeringen. Vi har maktet å få opp antall tilsynsførere. Vi har fått flere fosterhjem. Og vi har i denne perioden også klart å rekruttere tilsynsførere. Så jeg mener at dette har å gjøre med å gå ut og fortelle folk om den viktige jobben det er å være tilsynsfører, men også det viktige arbeidet det er å ha samtaler med barn. Mye av virksomheten har ikke vært tiltrekkelig sensitiv i forhold til å forstå barnets behov. Vi må sørge for at tilsynsrollen fungerer sånn at barn som ikke har det godt i fosterhjem, kan få fortelle det til tilsynsføreren. Det er et veldig stort ansvar tilsynsførerne har, og derfor mener jeg at det er vår oppgave å gi dem bedre kompetanse og også mer råd i vanskelige situasjoner som den enkelte tilsynsfører står oppe i.

Karin S. Woldseth (FrP) [15:33:48]: Jeg kan ikke la det henge i luften at statsråden sier at hun tar sterkt avstand fra Fremskrittspartiets budsjettkutt - jeg antar at det er det hun mener. Det som statsråden da burde gjøre, og det er faktisk et godt råd, er å lese alle de merknadene vi har hatt i alle barnevernssaker og i alle saker om lov om barneverntjenester opp gjennom årene, sånn at hun vet hvor vi står.

Det vi er kritiske til, i likhet med Riksrevisjonen, er det forbruket som foregår i Bufdir, og det er der vi kutter penger. Vi kutter ikke i de kommunale rammene - snarere tvert imot øker vi dem, sånn at man skal ha mer til hjemmebaserte tjenester og fosterhjem.

Jeg håper ikke at denne statsråden legger seg på en konfrontasjonslinje overfor Fremskrittspartiet, istedenfor faktisk å sette seg inn i hva vi har gjort innenfor barnevernet. Dette er saker vi brenner for og har hjerte for. Jeg håper statsråden kan se på tvers av partiene og ikke gå inn i debatten så fordomsfull som hun åpenbart var nå.

Statsråd Anniken Huitfeldt [15:34:59]: Jeg har ikke noe ønske om noen konfrontasjon med Fremskrittspartiet, men det er åpenbart at det er store forskjeller på denne regjeringens og den tidligere regjeringens og Fremskrittspartiets syn på barnevern. Jeg har lest Fremskrittspartiets merknader i budsjettinnstillingen, og der står det for 2008 at «kostnadene til det statlige barnevernet ser ut til å ikke ha noen grenser». Og så skrives det videre: «Dette til tross for at Regjeringen ved flere anledninger har uttalt at man skal satse på tiltak i hjemmet.» Dette kan ikke bety annet enn at Fremskrittspartiet ønsker at kostnadene skal ned på grunn av at man ønsker tiltak i hjemmet. Og hvis man ser på hvor det kuttes, gjelder det altså dem som skal hjelpe fosterhjemmene til å fungere. Bufdir er en sentral aktør for å få fosterhjemmene til å fungere og for å bistå det kommunale barnevernet. Derfor er Bufdir helt sentralt for å få opp kvaliteten og kunnskapsoverføringen i hele barnevernet.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.