Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten forslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

- Det anses vedtatt.

Jan Sahl (KrF) [14:54:44]: (ordfører for saken): Et velfungerende jernbanenett i Oslo-området har stor betydning både for den enkelte reisende, for godstransporten mellom landsdelene og for næringslivet generelt.

Som det pekes på i dette representantforslaget fra representanten Borghild Tenden, har det den siste tiden vært en rekke innstillinger i togtrafikken i Oslo-området som følge av feil ved Jernbaneverkets anlegg. Flere hendelser har avslørt sårbarhet ved jernbanenettet ved at mindre hendelser har lammet store deler av trafikken.

I det dokumentet vi har for oss, foreslår forslagsstilleren at «Stortinget ber Regjeringen fremme en handlingsplan i form av en stortingsmelding med mål om å redusere sårbarheten og øke kvaliteten på jernbanenettet i Oslo-området».

Komiteen har mottatt en rekke innspill i saken, bl.a. under den åpne høringen. Hele komiteen er enig om målet: Vi må redusere sårbarheten og øke kvaliteten på jernbanenettet i Oslo-området. Et godt og pålitelig jernbanetilbud med tillit blant de reisende er avgjørende for å få mer trafikk over fra vei til bane. Det er derfor viktig at jernbanenettet i Oslo-området har en standard som sikrer en pålitelig, sikker og effektiv trafikkavvikling, og at kapasiteten er tilstrekkelig.

Samferdselsministeren opplyser i brev til komiteen at departementet har igangsatt et arbeid med å gjennomgå infrastrukturen. Formålet er å identifisere og foreslå tiltak som kan gjennomføres allerede i 2008 - utover tiltak som Jernbaneverket allerede har planlagt. Gruppen har også fått i oppdrag å identifisere og foreslå tiltak for å forsere hovedplanarbeidet for mer omfattende arbeid med sikte på oppstart i 2009.

På bakgrunn av de arbeidene som allerede er igangsatt, mener flertallet at det ikke er behov for å utarbeide en handlingsplan i form av en egen stortingsmelding om jernbanenettet i Oslo-området, og foreslår således at forslaget vedlegges protokollen. Jeg regner med at partiene selv redegjør mer utdypende for sine syn på saken, men det er viktig å understreke at komiteen mener det nå haster med å få gjennomført forbedringen, og at tiltak må iverksettes så raskt som mulig. Det er derfor forventninger til konkrete strakstiltak for en mer moderne og velholdt jernbane i Oslo-området. Det forventes også en redegjørelse i Nasjonal transportplan 2010-2019 for planer og tiltak som strekker seg utover de tiltakene som iverksettes i 2008.

For Kristelig Folkepartis del tror vi det er nødvendig med en sårbarhetsanalyse for jernbanen i Oslo-området, og at konklusjoner og utbedringstiltak utover strakstiltak nedfelles i en egen handlingsplan som innarbeides i Nasjonal transportplan.

Vedlikehold er å anse som en del av Jernbaneverkets løpende oppgaver. Drift og vedlikehold har vært et prioritert område over statsbudsjettene i flere år, men til tross for dette oppleves stadige forsinkelser. Det er derfor behov for å se nærmere på hvordan vedlikeholdsbehovet kartlegges, og hvordan vedlikeholdet følges opp. Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer forslag i tråd med dette.

Under den åpne høringen i komiteen orienterte Jernbaneverket om at kostnadene til strakstiltak er beregnet til om lag 100 mill. kr. Kristelig Folkeparti forutsetter at disse midlene kommer på plass i revidert nasjonalbudsjett for 2008, og at bevilgningene ikke går på bekostning av vedlikeholdet i det øvrige jernbanenettet.

Til slutt tar jeg opp det mindretallsforslaget som Kristelig Folkeparti er medforslagsstiller til.

Presidenten: Representanten Jan Sahl har tatt opp det forslaget han refererte til.

Irene Johansen (A) [14:59:01]: Først vil jeg berømme saksordføreren for en god og samlende forberedelse av saken.

Bevilgningene til drift, vedlikehold og investeringer i infrastrukturen på jernbanen har vist en stigende kurve under regjeringen Stoltenberg. Store infrastrukturutbygginger pågår bl.a. i vestkorridoren mellom Oslo og Asker. Vedlikeholdsinnsatsen er økt over hele landet.

Til tross for økte bevilgninger har flere års nedprioritering av vedlikehold av jernbanenettet gjort at vi har fått stadig flere og mer langvarige driftsstopp i togframføringen, spesielt i Oslo-området. Disse driftsforstyrrelsene påvirker togframføringen i store deler av landet.

Vi er mange som rammes hver gang togene i østlandsområdet blir stående. Det rammer alle de tusener som daglig pendler til og fra jobb i Oslo, og de som skal reise med tog over lengre strekninger ut av og inn til Oslo. For passasjerene er det helt uforståelig at signalfeil og kortslutninger i kabler mv. dag etter dag kan lamme hele togtrafikken på Østlandet, slik det gjør i dag, uten at det blir ordnet opp. Slik kan vi ikke ha det! Det er det tverrpolitisk enighet om. Vi i Arbeiderpartiet har derfor stilt spørsmål om NSB og Jernbaneverket har god nok beredskap og risikoanalyse for å forebygge slike hendinger, og hva disse etatene gjør på kort og lang sikt for å forhindre tilsvarende kaos i togtrafikken i framtida. Et godt og forutsigbart togtilbud som passasjerene har tillit til, er helt avgjørende for jernbanens konkurransekraft i forhold til andre transportformer, og spesielt i Oslo-området med så mange pendlere ut av og inn til Oslo. Skulle alle disse måtte velge bil isteden, ville det bety 100 000 flere biler på veiene hver dag.

Jeg er derfor glad for at Regjeringen raskt tok tak i disse utfordringene og nedsatte en prosjektgruppe bestående av de involverte parter, som har kartlagt situasjonen og hvilke tiltak som må settes inn på kort og lang sikt. Jernbaneverket er i gang med utbedringene som skal sørge for større driftsstabilitet allerede fra 2008, og har omprioritert midler for å få dette til. Dette viser at statsråden har tatt saken meget alvorlig og vil følge den opp i det videre, slik at vi kan unngå slike hendelser i framtida.

Saken vi behandler i dag, er et forslag fra Venstre om en egen handlingsplan for jernbanen i Oslo-området, for å ta tak i denne situasjonen. Det er noe sent, spør en meg, etter å ha hatt alle muligheter for å rydde opp og prioritere et godt vedlikehold av jernbanen i forrige periode, slik at vi kunne ha unngått dette i dag. Med statsrådens resolutte grep på Jernbaneverkets og togselskapenes oppfølging, er det enighet blant alle partiene - også forslagsstiller Venstre - om at det er unødvendig med en egen handlingsplan for jernbanen i Oslo-området. Ettersom også Venstre er enig i dette, kan man kanskje slutte at hadde Venstre fulgt bedre med på Regjeringens oppfølging, hadde vi kanskje ikke behøvd å bruke tid på denne saken i dag.

Alle instanser som var på høringen i saken, gav også uttrykk for at en egen handlingsplan var unødvendig, idet de hadde tillit til Regjeringens behandling og oppfølging av saken, og at det ville være uheldig å ta Oslo-området ut av Nasjonal transportplan. Samtidig var det stor enighet blant deltakerne om at det er behov for å sette i verk tiltak i Oslo-området for å løse problemene. Oslo-området er navet i jernbanenettet, og problemer her forplanter seg utover i landet, med store forsinkelser som resultat.

Fra deltakerne på høringen ble også behovet for ytterligere investeringer i jernbanenettet understreket, og også større fokus på kollektivtransport i Nasjonal transportplan - eventuelt i en egen kollektivtransportplan. Fra Jernbaneverkets side ble det opplyst på høringen at de i 2006 hadde bestilt en gjennomgang av vedlikeholdsbehovet på jernbanenettet. Denne gjennomgangen hadde vist et større vedlikeholdsetterslep enn tidligere forutsatt. Bevilgningene til vedlikehold har hatt en fallende kurve over flere år, også under Bondevik II-regjeringen. Med bakgrunn i bl.a. innspillene fra Jernbaneverket, har Regjeringen, som sagt, økt bevilgningene til vedlikehold utover det som ble forutsatt i gjeldende transportplan, og også økt bevilgningene til investeringer slik at NTP-vedtakets ramme oppfylles.

Regjeringen har startet oppryddingsarbeidet i Oslotunnelen. Ytterligere tiltak vil bli vurdert i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2008 og statsbudsjettet for 2009.

Til slutt: Arbeiderpartiet støtter innstillingen om at forslaget vedlegges protokollen.

Bård Hoksrud (FrP) [15:03:47]: Den siste tiden har vi opplevd stadige forsinkelser på jernbanenettet i Oslo-regionen. Dessverre viser det seg ofte at forsinkelsene skyldes at mye av utstyret er gammelt og/eller sårt trenger vedlikehold.

Jeg vil først skryte av initiativet fra forslagsstilleren. Men det framstår likevel som noe underlig at forslagsstilleren ikke vil støtte forslaget fra Fremskrittspartiet om å øke kvaliteten på jernbanenettet i Oslo-området ved å bevilge midler for å dekke utbedringer av disse straksbehovene som har oppstått, som klart er synliggjort i høringen.

På komitehøringen kom det fram at Jernbaneverket har et akutt straksbehov på 100 mill. kr, i tillegg til at det ble pekt på at det også var flere andre tiltak som må iverksettes. På høringen kom det også fram at Jernbaneverket allerede i 2006 hadde bestilt en rapport om jernbanen i Oslo-området. Rapporten avslørte at det var betydelige etterslep på infrastrukturen og behov for store oppgraderinger. Dette var opplysninger som også skal ha blitt formidlet videre til Samferdselsdepartementet samme år. Vi mener derfor at dette nå er en uholdbar situasjon, og Fremskrittspartiet tar den på største alvor. Vi vil derfor foreslå at det straks settes av 150 mill. kr for å dekke de ekstrakostnadene som Jernbaneverket peker på at man trenger for raskt å oppgradere jernbanenettet i Oslo-området.

Jernbanenettet i Oslo-området er et svært viktig transportnett som benyttes av mange, både mellom hjem og arbeid og i stor grad også til godstrafikk. For alle disse er det også av avgjørende betydning at toget går når det skal. Dersom man til stadighet opplever store forsinkelser på grunn av feil med jernbanenettet, vil folk miste tilliten og gå over til å benytte andre transportmidler - med de utfordringer det vil ha for vei- og kollektivtransporten ellers.

Ved langvarig stans opplever man det totale kaos for passasjerene. Forsinkelsene medfører også store ekstrakostnader for NSB, samtidig som omdømmet og tilliten til selskapet blir borte hos kundene. Dersom dette får lov til å fortsette som i dag, vil også mange av brukerne gå over til å bruke andre transportmidler, og den positive utviklingen som NSB har hatt de siste årene med stadig økning i antall passasjer, vil snu.

At tog til stadighet står på grunn av manglende vedlikehold, kan også resultere i at folk mister tilliten til sikkerheten på jernbanen. Vi er jo også kjent med at det er en stor diskusjon mellom Jernbaneverket og Jernbanetilsynet rundt sikkerheten på jernbanenettet, hvor Jernbaneverket nå faktisk går til det drastiske skritt å vurdere å stenge hele jernbanenettet i Norge fra juni, på grunn av at Jernbaneverket ikke har rutiner som tilfredsstiller sikkerheten. Dette er en svært alvorlig situasjon, og jeg håper derfor at statsråden i sitt innlegg vil redegjøre også for dette forholdet, slik at alle som ferdes på jernbanen, kan være trygge på at sikkerheten på jernbanenettet i Norge er forsvarlig og i henhold til det fastsatte regelverket Jernbaneverket har å forholde seg til.

Jeg vil også ta opp Fremskrittspartiets forslag i saken.

Presidenten: Representanten Bård Hoksrud har tatt opp de forslag han refererte til.

Øyvind Halleraker (H) [15:07:05]: Vedlikehold av jernbanen har fått et stort og viktig kapittel i NTP-forslaget som er lagt fram fra etaten, og vi er gjort oppmerksom på et betydelig etterslep. Det er ikke riktig som flere har vært inne på her fra denne talerstol tidligere, at dette er noe vi har visst om lenge. Det er riktig at vi har visst om dette når det gjelder veg, og det har vært erkjent fra flere partier. Men at det er et etterslep også på vedlikehold på jernbanen, i størrelsesordenen 5-6 milliarder kr, er nå opplyst i NTP-forslaget.

Oslotunnelen og Oslo som knutepunkt er ikke å spøke med. Det skjer store dramatiske ting når det er forsinkelser her, og når gamle, morkne kabler som ikke tåler vann, kortslutter og det oppstår småbranner. Slik kan vi selvsagt ikke ha det. Jeg minner om at forrige regjering og flertallet her i salen hadde ambisjoner om å få enda mer av vedlikeholdet til Jernbaneverket skilt ut i egne virksomheter. Kanskje hadde vi da unngått dette - hvem vet? Mesta-suksessen når det gjelder veg, er iallfall entydig i så måte.

Jeg vil også henlede oppmerksomheten på en annen sak som komiteen har til behandling, nemlig styringssystemer i Statens vegvesen. Selv om det ikke har noe med jernbane å gjøre, er man rimelig klar på at hadde man hatt de styringssystemene man har hos Statens vegvesen i dag, hadde neppe Hanekleiv-ulykken skjedd. Det står med rene ord i de rapportene som vi har til behandling. Det kan også være noe å ta med seg.

Det er bra med strakstiltak, og også all ære til statsråden, som har tatt fatt i saken. Det er veldig bra. Behovet er 100 mill. kr, sier Jernbaneverket. Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Fremskrittspartiet har lagt inn en merknad om dette, og om at vi forventer at dette legges inn i revidert nasjonalbudsjett. I dagens Aftenposten er det vel en ørliten lekkasje fra revidert, hvor herrene Holmås og Bøhler antyder at dette kommer i NTP. Flertallet her i salen er mer beskjedne, de forventer en redegjørelse.

Jeg er litt overrasket over at regjeringspartiene ikke finner det nødvendig med en sårbarhetsanalyse, en analyse som åpenbart vil være nødvendig for å påpeke feil og mangler. Det ble altså avvist av flertallet. Etter Høyres mening er det et helt nødvendig tiltak i et ledd for å forbedre svakhetene som er avdekket.

Vi er med andre ord enige i strakstiltakene. Det er i og for seg også bra at man får fokus på dette i revidert. Kan vi få gjennomslag for vårt krav om 100 mill. kr, er det også bra. Men en sårbarhetsanalyse og forslag om utbedringer etter konklusjonen i en slik, ville vært betryggende grunnlag for en egen handlingsplan, som vi mener må inngå i NTP for den tiårsperioden vi går inn i.

For meg er det uforståelig at regjeringspartiene rett og slett tar sjansen på å stemme ned det forslaget i dag. Det er godt ment.

Hallgeir H. Langeland (SV) [15:11:15]: Ja, det forslaget er sikkert godt meint. Men me har valt ikkje å gå inn for det.

Elles er det heilt riktig som Halleraker seier, at statsråden har gripe fatt i problemstillinga på ein heilt annan måte enn andre har gjort før. Ikkje minst Venstre veit kva dei snakkar om, og dei må jo ha forsømt det fælt då dei var i regjering, at ikkje Skogsholm starta oppryddinga og vedlikehaldsprofilen då dei var der. Men slik er det. Det er alltid lettast når ein er ute av regjeringa, og det var vel òg overfokusering på høgreprofilen i regjeringa knytt til privatisering, anbod, utskiljing og slikt. Då er det jo ikkje så viktig om jernbanen stoppar opp, så lenge ein får privatisert og lagt ting ut på anbod. Då vil jo alt endra seg, og verda vil bli mykje betre. Det er vel det som har gjort at ein gløymde heile vedlikehaldet då ein sjølv hadde samferdselsministeren.

Så vil eg minna dei som kjem med løfte om fleire pengar og ønskjer seg meir pengar til jernbanen, om at denne regjeringa faktisk følgjer opp NTP-en. Me sørgjer altså for å følgja planen, og då er det ikkje Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre sin plan me følgjer, men fleirtalet sin plan. Eg må minna Stortinget om at Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre faktisk meinte at det nivået som denne NTP-en blei vedteken på, var altfor stort. Det var altfor mykje pengar til jernbanen, sa desse partia då dei var i regjering. No sit hundremillionane veldig laust frå opposisjonen si side, ikkje like laust som pistolen til George Bush, men likevel sit millionane veldig laust for å rydda opp i Noreg når ein har kome ut av regjeringskontora.

Det som er heilt tydeleg, er at denne regjeringa satsar på jernbanen, og me satsar på vedlikehaldsprofilen. Alt det er lurt, men me føretek òg betydelege investeringar. I mitt område byggjer me dobbeltspor, ein er ferdig med ny godsterminal, og milliardar av kroner er investert i jernbane der. Eg håpar me sørgjer for å få ei sikker drift der.

Men me kjem ikkje utanom at det er spesielle ting knytte til Oslo-området som gjer at me no må ta grep - som statsråden har begynt på - ikkje minst i forhold til Oslotunnelen. Eg trur ikkje det er nødvendig med nokon eigen moderniseringsplan for dette. Eg trur alle veit kva utfordringar me står overfor, og me har sjølve blitt orienterte om storleiken på beløpa.

Eg vil gjerne filosofera litt over ei problemstilling, og det er knytt til kvifor me, sikkert av sedvane, ryddar opp når det er ein vegtunnel det er problem i - Hanekleivtunnelen. Me brukte 200-300 mill. kr på det, trass i at me hadde omkøyringsveg. Når det gjeld Oslotunnelen, har me ikkje noka moglegheit for omkøyring, då stoppar alt opp. Likevel gjer me ikkje det same som me gjer med vegtunnelar, og det trur eg er ei generell haldning i alle partia. Her stiller eg spørsmålet: Må me no ha ei anna haldning til jernbanetunnelar og jernbaneproblem enn det me kanskje har hatt før? Eg synest at denne regjeringa er på god veg til å visa ei heilt anna handlekraft enn tidlegare.

Til Halleraker vil eg seia: Eg trur nok ikkje at det som stod i Aftenposten, er ein budsjettlekkasje. Det er nok meir fromme ønske frå leiaren i Oslo SV og leiaren i Oslo Arbeiderparti om at det skal koma noko til Oslotunnelen i revidert nasjonalbudsjett. For dei som har vore i regjering, og som veit kva ein har lov til å seia og ikkje seia, er det faktisk slik at dette ikkje er nokon lekkasje. Det er nok eit ønske. Me veit ikkje noko i dag om kva som vil stå om Oslotunnelen i revidert nasjonalbudsjett. Men sjølvsagt ønskjer me at han vil bli teken fatt i med tyngd, når me veit at 120 000 menneske kan bli ramma dersom han ikkje verkar.

Med desse velvalde orda seier eg takk for meg.

Jenny Klinge (Sp) [15:16:18]: Denne saka bidreg eigentleg ikkje til noko nytt for jarnbanen i Oslo-området, men saksprosessen har gitt oss anledning til å vise at Regjeringa og statsråden er handlekraftige og målretta. Då treng vi ikkje endå ein ny handlingsplan.

For at jarnbanen i Noreg skal få tiltru frå brukarane og vere konkurransedyktig, må ting fungere. Det er lett å forstå frustrasjonen hos passasjerar som blir forseinka gang på gang på grunn av system som sviktar. For å sikre at togtilbodet er godt og får utvikle seg til det betre, handlar det om å ha eit jamt og tilstrekkeleg vedlikehald, ta nødvendige investeringar, men det er òg viktig at det raskt blir teke tak i problem som oppstår.

Etter den opne høyringa 8. april i år kom det positive tilbakemeldingar på det prosjektet som Regjeringa har sett i verk for å gjennomføre relevante tiltak og få til forbetringar allereie i 2008. Det kom også tydelege signal om at det planverket vi har i dag med Nasjonal transportplan, blir sett som tilstrekkeleg for å kunne ha god hand om utviklinga av jarnbanen framover.

Det er bra at Regjeringa har starta oppryddingsarbeidet i Oslotunnelen, og eg vil vise til at vidare tiltak vil bli å vurdere i samband med revidert nasjonalbudsjett og det vidare budsjettarbeidet for 2009.

Borghild Tenden (V) [15:17:53]: I løpet at de to siste årene har reisende i Oslo-området opplevd en rekke innstillinger i togtrafikken som følge av feil ved Jernbaneverkets anlegg. Flere hendelser har også avslørt en betydelig sårbarhet ved jernbanenettet ved at mindre hendelser har lammet store deler av trafikken. Gjentatte innstillinger på grunn av feil på Jernbaneverkets anlegg bidrar til å svekke tilliten til jernbanen som en pålitelig transportform. Konsekvensen av dette kan bli at flere velger bort jernbanen som transportmiddel.

Jeg tar selv toget nesten daglig, og det er bare en brøkdel av hendelsene og forsinkelsene som fanges opp av media. Flere ganger i uken informeres det om signalfeil ved Skøyen, og det er ingen hyggelig opplevelse å se tog stå i kø for å få klarsignal til å kjøre gjennom Oslotunnelen.

Et godt og pålitelig jernbanetilbud som har tillit blant de reisende, er avgjørende for å få mer trafikk over fra vei til bane, noe som vi vet vil minske klimagassutslippene, redusere trengselen på veiene og bidra til bedre luftkvalitet i byområdene. Jernbanen har en viktig funksjon i arbeidet for et bedre bymiljø.

Drift og vedlikehold av jernbanenettet har vært et prioritert område for skiftende regjeringer, men noe må ha gått galt når en har undervurdert etterslepet i den grad som vi opplever nå.

Jeg ønsker å takke saksordføreren og komiteen for at de støttet Venstres ønske om en åpen høring. Og jeg er glad for at så mange deltok på høringen. Det var spesielt viktig at Jernbaneverket var klar på hva som trengs av kortsiktige adhoctiltak og mer langsiktige tiltak. Jernbaneverket var tydelig på at det trengs 100 mill. kr i revidert nasjonalbudsjett for å avhjelpe de mest akutte utfordringene.

Jeg håper derfor at Venstre får støtte for sitt forslag her i dag, om at Regjeringen bevilger de nødvendige midler til strakstiltak på jernbanenettet i Oslo-området i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2008.

Under høringen kom det også fram at Jernbaneverket allerede i 2006 bestilte en konsulentrapport om jernbanen i Oslo-området. Rapporten avslørte et betydelig etterslep på infrastruktur og behov for store oppgraderinger. Jernbaneverket skal ha videreformidlet denne informasjonen til Samferdselsdepartementet samme år. Jeg ønsker derfor å utfordre statsråden på hvorfor dette ikke ble gjort kjent, og hvorfor det ikke allerede da ble gjort strakstiltak. Kanskje mye av det vi har opplevd den siste tiden, kunne vært unngått.

I brevet fra statsråden går det fram at hun har «nedsatt et prosjekt som har fått i oppdrag å foreta en gjennomgang av infrastrukturen med sikte på å identifisere og foreslå tiltak som kan gjennomføres allerede i 2008». Jeg håper hun i sitt innlegg her i dag kommer nærmere inn på hvor langt dette prosjektet har kommet, og hva som skal skje framover. Det hjelper lite å skryte av dobbeltsporet i Vestregionen og Lysaker stasjon når selve navet i jernbaneinfrastrukturen svikter.

Til slutt: Jeg er selvsagt ikke overrasket over at representantene Irene Johansen og Hallgeir H. Langeland peker på den forrige regjeringen. Dette har de rød-grønne holdt på med i tre år. Irene Johansen og Hallgeir H. Langeland burde heller berømme forslaget, for jeg vet at begge er jernbaneentusiaster, og de har tydeligvis heller ikke fått med seg at selv jernbanedirektør Killi har innrømmet at Jernbaneverket selv har undervurdert det store etterslepet.

Avslutningsvis tar jeg opp Venstres forslag.

Lodve Solholm hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Representanten Borghild Tenden har teke opp det forslaget ho viste til.

Statsråd Liv Signe Navarsete [15:21:51]: Eg er samd med komiteen i at det hastar med å få orden på dei tekniske feila som har vore årsak til alle toginnstillingane i Oslo-området. Ikkje minst gjeld dette observerte feil på dei tekniske anlegga i Oslotunnelen. Eit godt og påliteleg jernbanetilbod er heilt avgjerande for å få folk til å bruke jernbana. Dette gjeld både person- og godstrafikken. Dette var årsaka til at eg tok initiativet til å få sett ned ei prosjektgruppe som vart leia av Jernbaneverket, med deltaking frå dei største togoperatørane. Prosjektgruppa fekk i oppdrag å kartleggje alle tekniske feil og samstundes leggje fram konkrete tiltak om kva som må gjerast, og i samråd med togoperatørane kome fram til korleis dette kan gjennomførast utan å skape altfor store konfliktar for togtrafikken på den aktuelle togstrekninga. Prosjektgruppa rapporterer til departementet, noko som inneber at eg følgjer framdrifta og resultata i prosjektet tettare enn det som elles er vanleg.

Etter dei meldingane som departementet har fått fram til no, skjer arbeidet i prosjektet med stor iver og med stort engasjement frå alle deltakarane i gruppa. Arbeidet går for fullt. Det er allereie gjennomført konkrete fornyingstiltak, og eg er ikkje kjend med at det så langt har vore større driftsavvik på grunn av problem i og ved Oslotunnelen etter at arbeidet vart starta opp.

Som det går fram av brevet frå Samferdsledepartementet til transport- og kommunikasjonskomiteen, som følgjer som trykt vedlegg til komiteinnstillinga, og som fleirtalet i komiteen er samd i, ser eg det ikkje som hensiktsmessig å lage ein eigen handlingsplan for Oslo-området når eg no har sett ned ei hurtigarbeidande prosjektgruppe for å få gjennomført nødvendige tiltak så raskt som mogleg. Slik situasjonen no er, er togbrukarane meir opptekne av at problema vert løyste, enn av at det vert laga endå fleire handlingsplanar. Eg vil følgje opp prosjektet med nødvendige løyvingar. Regjeringa vil kome tilbake til dette i budsjettframlegget for 2009, eventuelt allereie i samband med revidert nasjonalbudsjett for 2008. Større tiltak som treng lengre tid til planlegging, vil eg følgje opp i Nasjonal transportplan for 2010-2019.

Eg har merka meg at mindretalet i komiteen viser til ein ekstern rapport som Jernbaneverket fekk gjennomført i 2006, om etterslep i fornyinga av jernbaneinfrastrukturen, som er vidareformidla til Samferdsledepartementet, og om at det allereie eksisterer ein handlingsplan for jernbana i Oslo-området som ikkje er tilstrekkeleg følgd opp. Departementet er godt kjent med denne rapporten, og Stortinget vart orientert om han seinast i St.prp. nr. 1 for 2008-2009, under omtala av vedlikehald av jernbaneinfrastrukturen. Departementet har likevel ikkje fått levert ein eigen handlingsplan for jernbana i Oslo-området utover dei prosjektforslaga som ligg i Jernbaneverket sitt handlingsprogram for oppfølging av stortingsmeldinga om Nasjonal transportplan 2006-2015 etter at Stortinget hadde behandla meldinga. Departementet har brukt dette programmet som prioriteringsgrunnlag i sitt arbeid med dei årlege budsjettframlegga for perioden 2006-2008 og vil òg bruke dette i sitt budsjettframlegg for 2009.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Arne Sortevik (FrP) [15:25:12]: Regjeringen, statsråden og Fremskrittspartiet har felles mål i denne saken, og det haster med å få ryddet opp. Det som er nytt i saken, er jo at etterslepet når det gjelder vedlikehold har vært undervurdert og kanskje ikke kartlagt godt nok. Det som kom tydelig frem under høringen, kom jo fra Jernbaneverket selv. De har prosjekter til 100 mill. kr i 2008, og de har regnet med å ha prosjekter til ca. 200 mill. kr i vedlikeholdsarbeid i 2009. De er også tydelige på at de må ha disse prosjektmidlene i tillegg til ordinære rammer, ellers vil denne innsatsen gå ut over vedlikehold andre steder.

Hvordan vil statsråden sikre at det blir gitt tydelige signaler om nødvendige ekstra midler for å gjøre denne ekstra, nødvendige oppgraderingen av infrastrukturen på jernbanen midt i Oslos sentrale strøk mulig?

Statsråd Liv Signe Navarsete [15:26:19]: Først vil eg seie at det er rørande å høyre Framstegspartiets omsorg for jernbana når ein tek omsyn til dei enorme kutta som det partiet har lagt inn i sine budsjett gjennom tidene.

Når det gjeld midlar til dei nødvendige tiltaka, har eg alt sagt i mitt innlegg at det er ei budsjettsak. Det vil verte vurdert i revidert nasjonalbudsjett og i budsjetta som kjem. Eg har ikkje noko meir å tilføye til det her.

Øyvind Halleraker (H) [15:27:08]: Jeg nevnte i mitt hovedinnlegg et avisoppslag i dag om 100 mill. kr mer til tunnelen under Oslo. Så blir det sagt av Langeland, som representerer regjeringspartiene, at dette er mer å betrakte som et «ønske» fra de herrene jeg siterte. Men det står altså:

«Nå tyder mye på at Regjeringen vil legge inn en ekstrabevilgning på inntil 100 mill. kr i det reviderte budsjettet for inneværende år.»

For meg høres ikke det ut som et ønske, det høres mer ut som en informasjon. Kan statsråden bekrefte at dette er riktig?

Statsråd Liv Signe Navarsete [15:28:01]: Statsråden kan stadfeste at det er eit ynske.

Eg registrerer at ein i dette oppslaget viser til statsråden ved fornamn. Det er hyggeleg å ha eit godt forhold til mine vener i andre regjeringsparti. Samtidig veit dei at det er ei samla regjering som prioriterer dette, så eg skal nok gjere det eg kan for å få mine vener både i Senterpartiet, Arbeidarpartiet og SV til å prioritere samferdsle i denne omgangen òg.

Borghild Tenden (V) [15:28:44]: Min replikk til statsråden går på sårbarhet, eller rettere sagt sikkerhet. Jeg står her med et avslag på søknad om sikkerhetsgodkjenning fra Statens jernbanetilsyn. På side 19 står det følgende:

«Totalt sett fremstår Jernbaneverket som en organisasjon uten den styring og kontroll som er krevet for å kunne håndtere den risiko virksomheten innebærer.»

Det som står i dette skrivet, er ganske oppsiktsvekkende. Hvordan kan man kjøre tog dersom Jernbaneverket ikke har sikkerhetsgodkjenning?

Statsråd Liv Signe Navarsete [15:29:32]: Spørsmålet om sikkerheitsgodkjenning er som så mykje anna me strever med, resultatet av eit EU-direktiv. Det er berre to land som pr. i dag har gjennomført sikkerheitsgodkjenning av sine tog. Det eine er England - ikkje minst fordi dei har hatt veldig mykje trøbbel med jernbana si. Det er ikkje slik at dette direktivet, eller manglande gjennomføring av det, utgjer nokon akutt fare. Viss det hadde gjort det, måtte Jernbanetilsynet ha stansa togdrifta. Det har Jernbanetilsynet ikkje gjort. Eg føreset at ein ser på togdrifta som forsvarleg. Sikkerheitsgodkjenning handlar mykje om dokumentasjon av prosessar, skriftleg dokumentasjon. Det er tusenvis av sider som skal skrivast, med grundig dokumentasjon av alle prosessar som skjer. Det tek tid. Jernbaneverket gjer ein jobb for å få alle opplysningar på bordet. Eg er sjølvsagt oppteken av at det skal skje.

Arne Sortevik (FrP) [15:30:44]: Jeg er lite tilfreds med svaret jeg fikk i første runde.

Jeg registrerer at regjeringspartiene i denne saken snakker om å vurdere tiltak i revidert. I Aftenposten snakker Arbeiderpartiets representanter om ønsker eller innspill til Nasjonal transportplan. Derfor spør jeg på nytt: Fester statsråden tillit til de anslagene som Jernbaneverket har gitt komiteen i høring under arbeidet i Stortinget med denne saken? Opplysninger som Jernbaneverket har gitt i høring i Stortinget, er at de for å gjennomføre sine planlagte tiltak i 2008, og for å rydde opp i dette kaoset, trenger 100 mill. kr minst, og at de også i 2009 - og da er poenget at det er ett år før ny Nasjonal transportplan - trenger minst 200 mill. kr. Fester statsråden tillit til disse anslagene som Jernbaneverket har gitt om nødvendige nye midler for å rydde opp i den situasjonen som har vært, og er til dels fortsatt, i Oslo-området?

Statsråd Liv Signe Navarsete [15:31:49]: Det er ikkje noko nytt for statsråden i det som har kome fram under høyring. Det er nøyaktig det same som Jernbaneverket har sagt og har framført skriftleg til departementet, på vår førespurnad, sjølvsagt, i ein prosess som har gått føre seg mykje lenger enn arbeidet med Dokument nr. 8:65 for 2007-2008. Det er ikkje noko nytt i det. Det er heller ikkje noko nytt verken for statsråden eller for representanten Sortevik at svaret på den type spørsmål vil kome i dei ulike budsjetta, og ikkje i stortingssalen i ei replikkveksling.

Øyvind Halleraker (H) [15:32:29]: Som jeg sa i mitt innlegg, syns jeg statsråden har vist handlekraft for å få ting til å skje i en sak som opptar mange. Jeg har også tiltro til at hun evner å tenke langsiktig på de utfordringer som ligger foran oss i dette spørsmålet.

Da er mitt konkrete spørsmål til statsråden som ansvarlig for det utøvede departement, Samferdselsdepartementet: Er hun enig med flertallet, som ikke mener det er nødvendig med en sårbarhetsanalyse for å definere hva som vil være viktige utfordringer for nettopp denne strekningen, som skaper så mye problemer hvis feil skjer?

Statsråd Liv Signe Navarsete [15:33:20]: Eg er samd med fleirtalet i deira konklusjonar. Det er, som eg òg sa i mitt innlegg, ikkje fleire analysar, fleire rapportar eller fleire handlingsplanar som trengst. Me har nok papir, og me har på ein måte nok dokumentasjon. Jernbaneverket veit kva som trengst. Det som trengst, er rett og slett handlekraft til å få sett i gang dette, og midlar, sjølvsagt, til å få gjennomført dei nødvendige tiltaka. Det er det eg har i fokus, og det er der eg prøver å få gjennomført dei tiltaka som trengst, for å sikre dei viktige strekningane som er her i Oslo-området, og ikkje minst Oslotunnelen, som sjølvsagt, med det presset av tog som er der, og med den kapasitetsutnyttinga som er der, er eit veldig ømt punkt på jernbanesystemet i Oslo-området. Men det har me altså i fokus, og der vert det gjort ein jobb no.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Truls Wickholm (A) [15:34:32]: Det er ikke noen tvil om at det er utrolig viktig at jernbanen fungerer i Oslo-området. Det er ikke bare viktig for dem som bor i Oslo, men det er, som mange har sagt før meg, også svært viktig for jernbanen i hele resten av landet, persontransporten og godstransporten. Derfor har jeg lyst til å takke statsråden for at hun har tatt grep og tatt initiativ i denne saken, og sørget for at Jernbaneverket sammen med NSB og de andre aktørene på jernbanen har kunnet bli enige om en plan som gjør at jernbanen kan forsere en rekke viktige utbedringstiltak.

Jeg ser at det forslagstilleren ber om her i dag, er at det skal legges fram en handlingsplan i form av en stortingsmelding. Ja, hvis den stortingsmeldingen skulle kunne avhjelpe situasjonen, måtte det jo vært norgeshistoriens raskest skrevne stortingsmelding vi snakker om her. Jeg tror det hadde vært bedre å kanalisere engasjementet sitt i telefoner og mail til departementet, istedenfor å sette i gang en stor høring og en stor debatt her i salen. Det er ikke det at jeg ikke mener at saken er viktig. Jeg er selv fra Holmlia og har kjørt toget mye, og jeg får mange telefoner derfra fra folk som er frustrerte for at toget ikke kommer, men vi er altså i ferd med å gjøre noen viktige tiltak for å bedre det.

Jeg blir også litt provosert når representanten fra Venstre etterspør en mer moderne jernbane, for det er faktisk slik at hadde ikke den rød-grønne regjeringen fått flertall i 2005 og økt samferdselsbevilgningene, hadde jo alle prosjektene til statsråd Skogsholm stoppet opp! Hadde det ikke vært for de ekstra bevilgningene fra den rød-grønne regjeringen til jernbanen, hadde ikke vestkorridoren kunnet fortsette! Da kan en jo på en måte snakke mye fint om punktlighet og effektivitet osv., men det er et faktum at har en ikke pengene, greier en heller ikke å gjøre jobben. Da nytter det heller ikke, som flere representanter fra Høyre har gjort her, å si at vi bare skulle organisert oss til litt mer penger. En milliard kroner ekstra til jernbanen i året, som denne regjeringen har skaffet, har faktisk betydd noe for at vi greier å holde den standarden vi gjør nå. Skulle vi holdt en høyere standard, måtte det altså vært bevilget mer, og da særlig i forrige periode.

Øyvind Halleraker (H) [15:37:53]: Jeg tok ordet igjen for å komme med et forslag. Det går til representanten Langeland. Han har lagt seg til den vane - eller uvane - at hver gang vi har en samferdselspolitisk sak i salen, har han det samme innlegget, faktisk. Han kan i grunnen bare kopiere opp det og levere det til referentene, så sparer vi mye tid. Det dreier seg om fortreffeligheten til denne regjeringen, nærmest uansett. Jeg har nesten ikke hørt noen representant som er så fornøyd med denne regjeringen som Langeland. Så er det vice versa nedrakking på den forrige regjering, og på hvorfor man ikke i tidligere tider gjorde alle de tingene som denne regjeringen gjør.

Nå er det slik at samfunnet er i en viss utvikling hele tiden. Det tror jeg de fleste vil erkjenne. Men det er en annen viktig forutsetning, som hr. Langeland hele tiden glemmer, og det er at det i forrige periode bl.a. ble lagt grunnlag for en fantastisk skatteinngang i dette landet. Det gjorde at da vi prioriterte Nasjonal transportplan våren 2005, hadde vi 132 milliarder kr mindre å rutte med enn det man har i dag. Det har faktisk Høyre i opposisjon også visst å benytte seg av, slik at vi hvert eneste år har hatt større budsjetter til forskjellige tiltak på jernbane enn Regjeringen.

Så er Langeland litt rask til å nevne både dobbeltspor i sitt hjemfylke og Ganddal-terminalen - han passet på å kritisere andre representanter her tidligere fordi de snakket om prosjekter i sine hjemfylker, men når det gjelder ham selv, er det ikke så viktig. Men dette er vel også to prosjekter som ble vedtatt av forrige regjering, mener jeg å huske. Høyhastighetssaken - som vel ingen av oss har fått helt til enda, men som Langeland selv har holdt på med i 15 år uten at nesten noen har visst om det i det hele tatt - har jo etter hvert fått en ganske betydelig posisjon og stilling i den samferdselspolitiske debatten, nettopp i en situasjon hvor Høyre har engasjert seg i jernbanespørsmål.

Så jeg står fast ved mitt forslag. Det går vel ikke an å fremme det herfra?

Presidenten: Det blir nok litt vanskeleg, ja.

Borghild Tenden (V) [15:40:58]: Jeg skal ikke forlenge denne saken også, men jeg kan jo ikke dy meg når Truls Wickholm sier det han sier her fra talerstolen. Det er rimelig kunnskapsløst, rett og slett. Statsråd Skogsholm i den forrige regjering hadde vel aldri startet de prosjektene hvis hun ikke hadde tenkt å fullføre dem, med respekt å melde. Og når det er sagt: Hadde bare vi også hatt de pengene som denne regjeringen kan surfe på! For som Halleraker også sa i sitt forrige innlegg, hadde den forrige regjeringen god økonomisk styring. Så det blir for enkelt, og jeg tror ikke vi skal fortsette med en slik type enkel retorikk.

Hallgeir H. Langeland (SV) [15:41:56]: Eg takkar representanten Halleraker for forslaget, men dessverre er det ikkje slik at eg har eit ferdigskrive manus. Då må eg begynna med det, og det blir meir arbeid for både representanten og andre som skal vera i støttetroppen til representanten. Så eg trur ikkje eg vil ta det til følgje.

Eg forstår jo at det er irriterande for Høgre, Venstre og Kristeleg Folkeparti når eg prøver å fortelja dei at det er lurt å gjera noko når ein sit i regjeringskontora sjølve. Og det held eg fast ved.

Eg er altså av den oppfatninga at det er veldig nyttig å halda Venstre, Høgre og Kristeleg Folkeparti ute av regjering. No har eg registrert at dei kjem med forslag både om løyving til jernbane og satsing på område som dei ikkje satsa på då dei sat i regjering - i det heile ein heilt ny politisk kurs. Når denne regjeringa òg kan ta vare på den nye politiske kursen til Høgre, Venstre og Kristeleg Folkeparti ved å seia at det skal vi sjå nærmare på, f.eks. på høghastigheitsbane, som Høgre har vore flinke på, då er det ingenting som er viktigare enn å halda Høgre, Venstre og Kristeleg Folkeparti borte frå regjeringskontora, for då har ein altså nokon som kan følgja opp dei ideane som desse partia ikkje hadde då dei sat i regjering, mens når me er der, følgjer me dei opp.

Det er veldig bra at me ikkje har Venstre, Høgre og Kristeleg Folkeparti i regjering, og at dei prøver å vera konstruktive i opposisjon. Så skal me etter beste evne forsøkja å realisera dei gode forslaga dei kjem med, slik at dei slepp å koma tilbake til regjeringskontora og ikkje få gjort noko som helst.

Truls Wickholm (A) [15:43:54]: Det er en glede for meg å legge merke til at han provoserer enkelte representanter så kraftig at uttrykk som kunnskapsløst, med respekt å melde, bare tull osv. må tas i bruk for å slå ned argumentasjonen. Jeg må si at det gjorde et uutslettelig inntrykk på meg.

Det er jo faktisk slik at i det siste budsjettet som Bondevik II-regjeringen la fram og presenterte i denne salen, manglet det penger til å holde framdriften på vestkorridoren. Stoltenberg II-regjeringen greide å finne 500 mill. kr ekstra i forhold til det budsjettet til samferdselssektoren. En del av disse pengene gikk til å holde framdriften der. Så enten er det slik at det bare var et ertebudsjett fra Bondevik II-regjeringen, hvor de skulle lure alle andre til å tro at de var for noe de egentlig ikke var for, og mot ting de egentlig var for, eller så var det politikken til Torild Skogsholm og Venstre at penger ikke skulle brukes der da, men at det var andre ting som var viktigere for den regjeringen den gangen. Det er et faktum, og det kan representanten undersøke selv i det budsjettet som hennes egen regjering la fram, under hennes egen statsråds kapittel.

Helt til slutt, siden jeg fikk sjansen til å ta ordet igjen, vil jeg bare si at jeg synes det er noe kostelig når Fremskrittspartiet nå er opptatt av jernbaneinfrastrukturen vår. Det er jo et parti som i de fleste statsbudsjetter kutter i statlig kjøp-ordningen, altså en ordning som sørger for at det går persontog i Oslo-området. Skulle vi fulgt Fremskrittspartiets opplegg, ville den ordningen vært kuttet vekk, og vi ville kanskje ikke hatt behov for de store investeringene på jernbanesektoren, fordi det ikke ville gått lokaltog i Oslo-området. Det er også en tilnærming til å løse problemet.

Irene Johansen (A) [15:46:19]: Representanten Halleraker er lei av å høre kritikk av den forrige regjeringen og ros av denne. Han peker på at den forrige regjeringen har æren for dagens gode økonomiske situasjon, og at Stoltenberg-regjeringen nyter godt av det når vi nå bruker mer penger på samferdsel. Da undres jeg over at den forrige regjeringen ikke hadde mer tro på at deres økonomiske politikk skulle gi dagens gode økonomiske situasjon, og dermed vedtok en mer spenstig NTP enn det de gjorde. Men dagens flertall forutså det og vedtok 22 milliarder kr mer til vei og bane enn det Bondevik-regjeringen la fram i forrige periode. Kan representantene Halleraker og Tenden forklare det?

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 5.

Presidenten ser at det er vel 10 minutt igjen av den reglementsmessige tida for formiddagens møte, men vel likevel å starte på sak nr. 6.