Marit Nybakk (A) [11:21:45]: (ordfører for saken): La meg først få slå fast betydningen av parlamentariske forsamlinger knyttet til organisasjoner som NATO, OSSE og Europarådet. Parlamentarikerne kan være kritiske, de kan ligge i forkant, og de kan være viktige støttespillere for organisasjonens politikk inn mot egne nasjonalforsamlinger.

NATOs parlamentariske forsamling har som formål å fremme alliansens målsettinger og bidra til bredere debatt og åpenhet om NATOs politikk og prioriteringer. NATOs parlamentariske forsamling vedtar anbefalinger til NATOs råd og til regjeringer og parlamenter. Jeg mener det er viktig at saker som står på NATOs agenda, får en så vidt bred debatt som den parlamentarikerforsamlingen legger opp til. NATOs prioriteringer må også ha en parlamentarisk forankring.

NATOs parlamentariske forsamlings omfattende virksomhet gir mulighet til å styrke Stortingets kontakt med kolleger på begge sider av Atlanterhavet i dialog om forsvars- og sikkerhetspolitiske spørsmål, noe vi setter veldig stor pris på. En viktig møteplass er det årlige transatlantiske forumet som samles i begynnelsen av desember hvert år ved National Defense University i Washington. Sist desember deltok fem av de norske medlemmene i forsamlingen på det transatlantiske forumet, som gav oss veldig mye, og som hadde en veldig høy kvalitet.

Så er det naturligvis slik at de sakene som har stått i fokus i perioden, har vært rettet inn mot temaene på toppmøtet i Bucuresti. Status for Makedonia, Kroatia og Albania stod selvsagt sentralt. Det gjorde også status for Vest-Balkan totalt sett. Det er ingen grunn til å legge skjul på den uenigheten som har vært i forsamlingen når det gjelder Ukraina og Georgia, om hvor raskt de to landene kan tas inn i alliansen.

NATO PA har hele tiden slått fast at ISAF-operasjonen i Afghanistan er prioritet nr. 1. Men det ble også en debatt om forholdet mellom sivil og militær bistand til landet. Her har Norge grunn til å være spesielt fornøyd med utnevnelsen av Kai Eide til koordinator for FNs arbeid i Afghanistan. Hvor viktig hans jobb er, kan best illustreres ved at han nylig fikk samtaler i Washington med både president George W. Bush, utenriksminister Rice og forsvarsministeren.

Da amerikanerne forlot Keflavik-basen på kort varsel, tok flere fra den norske delegasjonen i NATOs parlamentarikerforsamling opp denne saken. Vi understreket det norske standpunktet at hvis Island ønsker det, ville vi støtte et NATO-nærvær for å erstatte amerikanerne. I fjor inngikk både Norge og Danmark en MoU med Island om forsvarspolitisk samarbeid. Stort sett dreide dette seg om samfunnssikkerhet og sivilt beredskap, bl.a. ved vår kystvakt og redningshelikoptertjeneste.

For et par uker siden tok NATO ansvar for alliert tilstedeværelse på Island. Frankrike stilte 150 mann og fire jagerfly til disposisjon for å overvåke Islands kystområder. Den 5. mai gikk franske Mirage-fly for første gang på vingene fra Keflavik-basen, i en opptrappet NATO-aksjon for å vise muskler overfor russiske bombefly som har patruljert i området. For første gang er det altså andre enn amerikanere som driver regulær luftpatruljering over Island.

Jeg vil mot slutten få understreke at for meg er også oppfølging av Sikkerhetsrådets resolusjon 1325 viktig. Den har for første gang vært et tema i denne perioden, med fokus på følgende temaer: vold mot kvinner i krig, kvinners deltakelse i fredsforhandlinger, behovet for kvinnelige soldater i internasjonale fredsoperasjoner og kvinners rolle i sikkerhetspolitiske beslutningsprosesser. Det er bare synd at så langt har disse temaene vært forvist til såkalte «side events». Det er viktig, synes jeg, at de integreres etter hvert i en eller flere komiteer i forsamlingen, noe det nå også er enighet om å gjøre.

Helt til slutt vil jeg henlede oppmerksomheten på komiteens merknad om at NATOs parlamentariske forsamling fortsatt er særdeles mannsdominert. Samtlige i presidentskapet og alle komitelederne er menn. Det ser ut til å være en slags selvforsterkende rekruttering. Dette er naturligvis en utfordring. Sikkerhets- og forsvarspolitikk har selvfølgelig tradisjonelt sett vært veldig mannsdominert, men det er viktig, ikke minst i lys av Sikkerhetsrådets resolusjon 1325, at også flere kvinner deltar i NATOs parlamentarikerforsamling, også i tillitsverv og som rapportører.

Med dette anbefaler jeg komiteens innstilling.

Per Ove Width (FrP) [11:27:33]: Saksordføreren har nå redegjort på en glimrende måte for arbeidet i og betydningen av NATOs parlamentarikerforsamling, så noen store utfordringer ligger ikke lenger i dette. Det som er lagt fram for Stortinget, kan man også lese om og finne ut er tatt godt vare på gjennom komitebehandlingen.

Når det gjelder det siste som Marit Nybakk nevnte, om kvinners rolle og inntreden i parlamentarikerforsamlingen, kan jeg naturligvis bare understreke det, men jeg er sikker på og er i trygg forvissning om at det kommer Marit Nybakk til å ta seg grundig av, så det behøver ikke jeg gå nærmere inn på.

Ellers er denne forsamlingen, som de fleste andre internasjonale parlamentarikerforsamlinger, viktig, etter vårt syn, på den måten at vi gjennom NATO kan knytte relasjoner til våre samarbeidspartnere fra andre land. De debattene vi har i forsamlingen på det grunnlaget, er veldig viktige.

Forsamlingen tar seg også, som andre forsamlinger som man kan sammenligne seg med, av de elementære tingene som har vært nevnt her, og som flere kommer tilbake til etter hvert, som at vi deltar i valgobservasjoner. Det som naturligvis også blir diskutert på høyt plan her, er NATOs ISAF-operasjoner i Afghanistan. Forholdet til Russland er et eget tema. Det gjelder naturligvis det som det også har vært snakket om tidligere her i dag, om strategiske missilskjold. Det er høyt rangerte temaer i forsamlingen som vi synes det er veldig viktig å snakke om.

Når det gjelder de norske representantene, har jeg lyst til å nevne at representanten Sverre Myrli hadde en rapport om de adriatiske søkerlandene Kroatia, Albania og Makedonia og deres vilje til å gjennomføre Membership Action Plan. Den ble tatt godt imot på høstsesjonen i Reykjavik. På bakgrunn av rapporten antok forsamlingen at forutsetningene for å innlede konkrete medlemsforhandlinger etter toppmøtet i Bucuresti ville være til stede. Behovet for et nytt strategisk konsept for NATO førte til at forsamlingen under høstsesjonen vedtok å starte arbeidet med en rapport om dette fram mot alliansens 60-årsjubileum til neste år, altså i 2009. Stortingsrepresentant Jan Petersen er valgt til rapportør for dette.

Hans Olav Syversen (KrF) [11:30:47]: Jeg har bare lyst til å komme med noen kommentarer om det arbeidet som drives i NATOs parlamentariske forsamling.

Som alle vet, er det ofte plenumssamlinger. Like viktig og like interessant kan nok det arbeidet som skjer i komiteene, være. I tillegg til det som er meget vel sagt fra saksordføreren og andre, synes jeg at vi ikke kommer fra at solidariteten medlemslandene imellom er et tilbakevendende tema, selvfølgelig med Afghanistan som bakteppe. I den perioden jeg har vært med, har det vært et tema som har kommet opp i sterkere og sterkere grad.

Fra et land som ligger langt mot nord, må det ellers være lov til å observere at man også innenfor NATOs parlamentariske forsamling opplever at tyngdepunktet går sørover og østover i stadig sterkere grad, både når det gjelder aktuelle temaer, og de debatter som kommer i etterkant av innlegg og foredrag.

Jeg har også lyst til å si at det som er positivt, er at det i NATOs parlamentariske forsamling er en lang rekke land som deltar som observatører og assosierte medlemmer. Man ser f.eks. at et land som Sverige deltar i langt større grad nå enn tidligere, ikke minst fordi det stadig er sterkere berøringspunkter mellom EU og NATO som følge av et økt militært samarbeid. Det er det grunn til å legge vekt på.

Russland deltar ofte med større delegasjoner enn noen av medlemslandene. Jeg må bare si at man for hver sesjon opplever et land som er mer selvbevisst, både politisk, økonomisk og militært.

Avslutningsvis: Når Marit Nybakk løftet engasjementet for en bedre kjønnsrepresentasjon i forsamlingen, gir jeg det min fulle og hele tilslutning. Utfordringen er vel ikke Marit Nybakks engasjement. Det er at det må deles av langt flere og løftes i de respektive medlemslandene. Jeg tror at man taper en dimensjon ved så svak kvinnelig representasjon som det faktisk er i denne forsamlingen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.