Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

- Det anses vedtatt.

Lise Christoffersen (A) [10:03:20]: (sakens ordfører): I representantforslag nr. 8:56 for 2007-2008 fremmer de tre representantene Kjønaas Kjos, Svendsen og Eriksson forslag til endringer i gjeldende regler om stønad til bil for funksjonshemmede. Bilstønadsordningen er en av flere stønadsordninger som vi finner i folketrygdloven kapittel 10, ytelser under medisinsk rehabilitering. Formålet med alle disse stønadsordningene er bl.a. å kompensere for visse utgifter folk med «sykdom, skade eller lyte» påføres, sammenlignet med andre, når de skal fungere i arbeid og fritid.

Ordet «påføres» finnes verken i loven eller i forskriften til bestemmelsene om bedring av funksjonsevnen. Det er likevel et bevisst valg av begrep fra min side, fordi de ekstrautgiftene vi snakker om i dette tilfellet, i stor grad henger sammen med samfunnets manglende evne eller vilje til å tilrettelegge for at flest mulig kan fungere i arbeid og fritid på sine egne premisser. Vi snakker om et velferdssamfunn som ikke er inkluderende nok. Vi snakker om et velferdssamfunn der de kollektive transportordningene i altfor stor grad fungerer som barrierer mot funksjonshemmedes deltakelse i arbeidsliv og fritidsaktiviteter. Ansvaret for at vi på dette området er kommet altfor kort, og kortere enn mange andre land, er nok ganske jevnt fordelt langs hele den politiske fargeskalaen. Det taler imidlertid til velferdssamfunnets fordel at man i hvert fall har innført ordninger som skal kompensere for noen av de menneskeskapte barrierene. Det går tydelig fram av forskriftens § 3, der det i tillegg til at stønadsmottakeren må dokumentere behovet for transport, også kreves at for å få stønad til bil må det være slik at reise med buss, tog, båt, trikk e.l. ikke er mulig eller medfører urimelige belastninger, og at behovet for transport ikke dekkes av andre transportordninger. Det kan da gis stønad både til bil og til nødvendig spesialutstyr.

Denne bestemmelsen er nok egentlig ment som en begrensningsregel i forhold til å innvilge stønad til bil, men kan samtidig leses som en innrømmelse av at dagens transportsystem faktisk virker unødig ekskluderende for en del menneskers mulighet til deltakelse.

Så er spørsmålet som reises i denne saken, om den kompenserende ordningen er bra nok, eller om det bør gjøres forbedringer. Forslagsstillerne mener det siste når det gjelder den delen av reglene som omhandler utskifting av bil. Det foreslås at dagens regler for gjenanskaffelse av bil mykes opp fra dagens krav om elleve års brukstid for biler brukt til fritid til åtte år, tilsvarende det som gjelder biler brukt til arbeid, og at tilleggskravet om kjørelengde for sistnevnte reduseres fra 150 000 km til 120 000 km.

Arbeids- og sosialkomiteen gjennomførte høring i saken 7. april i år. To høringsinstanser møtte, ikke mange, men de mest relevante: Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og Norges Handikapforbund. FFO støttet forslaget om lik gjenanskaffelsestid på åtte år, uavhengig av formålet med bruken av bilen. Handikapforbundet foreslo en straksløsning der det kunne gjøres unntak fra dagens regelverk i tilfeller der det ble ansett nødvendig ut fra drifts- og trafikksikkerhet. For øvrig var begge høringsinstansene opptatt av å få en gjennomgang av hele bilstønadsordningen, både reglene for anskaffelse, gjenanskaffelse og spørsmålet om trafikksikkerhet og forebygging av ulykker. Statsråden har på forespørsel fra komiteen gitt anslag på kostnadene ved de foreslåtte endringene. Tallene er usikre, men i størrelsesorden pluss/minus 1 milliard kr.

Komiteens flertall, alle partier unntatt Fremskrittspartiet, har tatt statsrådens brev til orientering og valgt å ikke fremme forslag til endringer nå. Stortinget skal om kort tid vedta både ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov og ny plan- og bygningslov. Der skal vi avgjøre når og hvordan vi skal stanse nye og fjerne gamle barrierer mot inkludering. I tillegg er Stortinget kjent med at Regjeringen allerede er i gang med vurderinger av bilstønadsordningen etter bl.a. henstilling fra Riksrevisjonen og bifalt av Stortinget selv. Flertallet har også merket seg at da Statens havarikommisjon i 2002 foreslo endringer i bilordningen, var det andre ting enn kjørelengde og bilens alder som var viktig når det gjaldt trafikksikkerheten. Vi er også kjent med at noen av anbefalingene allerede er gjennomført fra Regjeringens side og godt mottatt av organisasjonene. Flertallet foreslår ikke at representantforslaget avvises, men vi foreslår at det vedlegges protokollen i påvente av resultatet fra den arbeidsgruppen som Regjeringen allerede har satt i gang for å vurdere hele bilstønadsordningen.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) [10:08:21]: Det er tverrpolitisk enighet om at stønad til bil er et viktig tiltak for at funksjonshemmede skal kunne delta i samfunnet på lik linje med alle andre. For de aller fleste som har fått innvilget en slik bil, er dette deres eneste mulighet til å komme seg ut for å handle, gå til legen eller besøke slekt og venner.

Det er en kjent sak at jo eldre bilen blir, jo oftere må den til reparasjon og service for en kortere eller lengre periode. I tillegg til at dette gir store kostnader, gir det også den enkelte betydelige problemer i form av ikke å kunne komme seg ut og ved at man i stor grad blir avhengig av andres velvilje og hjelp.

Fremskrittspartiet har, i likhet med brukernes organisasjoner, fått en rekke henvendelser om at en levetid på elleve år utgjør et stort problem, med innskrenkninger i deltagelse for brukerne av disse bilene.

For et par uker siden var jeg i et møte med Dansk Handicap Forbund. Jeg spurte der om deres regler for tilpassede biler, og ble fortalt om deres tilskuddsordninger, som generelt var bedre enn de ordningene vi har. Det som vakte størst interesse hos meg, var at den enkelte fikk ny bil hvert sjette år. Jeg gjentar: hvert sjette år. Da jeg fortalte at Fremskrittspartiet nå hadde fremmet forslag om å senke gjenbyttetiden fra elleve til åtte år, lo de. De trodde jeg fleipet.

Etter å ha spurt meg for tre ganger om dette virkelig var sant, sa de at bilen ofte var brukernes eneste mulighet til å komme seg ut for å kunne delta i samfunnet på best mulig måte, og at det derfor var helt avgjørende at de hadde en bil som til enhver tid virket, og uten at utgiftene ble uforholdsmessig høye. Det var ikke vanskelig å være enig i dette resonnementet.

Jeg konstaterer at Fremskrittspartiet er det eneste partiet i denne sal som støtter alle dem som hver eneste dag sliter med en gammel bil som gjør at deltagelse i samfunnet blir umulig.

Det prates varmt om inkludering, like muligheter og deltagelse, men når politikken skal formes, blir dessverre intet eller lite gjort.

Jeg vil samtidig benytte anledningen til å si at regelverket rundt denne bilordningen generelt innehar svært mange andre problemstillinger.

Tildelingsreglene har huller, noe som jeg vil komme tilbake til i mitt spørsmål til statsråden.

Avskrivningsreglene har jeg tidligere tatt opp med statsråden. Statsråden har fulgt opp med å innføre en liten bedring av dem, men de er fortsatt ikke gode nok.

Til slutt har jeg et eksempel som jeg har hentet fra medlemsbladet til Norges Handikapforbund Øst. Jeg vil sitere fra en artikkel i bladet:

«Jeg er innvilget HC-bil siden 1964. På grunn av den og de etter hvert ganske mange HC-biler jeg har hatt, kunne jeg begynne i arbeid, og jeg har vært i arbeid i alle år siden.

Men jeg slutter ikke å forundres; poliomyelitt er en varig skade, jeg er rullestolbruker, har vært til utallige utredninger, det finnes «bøttevis» med journaler og opplysninger på meg i NAV-systemet. Men likevel, hver gang jeg skal søke på bil, starter vi tilsynelatende på nytt igjen, med nye utredninger.

NAV må være en fantastisk bedrift med svært optimistiske ansatte. Selv med en permanent sykdom som er progredierende, tror NAV-ansatte at tidligere opplysninger ikke lenger er relevante. De MÅ undersøke om jeg har blitt friskere - om det har oppstått et mirakel.»

Dette er bare et utdrag av en større artikkel som jeg vil anbefale komiteen og statsråden å lese. Jeg håper også at denne problemstillingen blir fulgt opp når bilstønadsordningen skal gjennomgås.

Til alle dem som i dag sitter inne i sine hjem uten mulighet for å komme seg ut fordi de har en gammel bil som er utslitt, er det ikke noen god dag i dag. De må fortsatt vente til bilen er elleve år gammel, selv om dette kanskje er tre år til.

Jeg tar hermed opp det forslaget som ligger i saken.

Presidenten: Representanten Kari Kjønaas Kjos har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Martin Engeset (H) [10:12:47]: Jeg synes saksordføreren på mange måter hadde en grei redegjørelse i sitt innlegg, og som langt på vei er dekkende for de vurderinger som også Høyre har i denne saken.

Det hersker liten tvil om at funksjonshemmede kanskje er den enkeltgruppen i samfunnet som har de største utfordringene knyttet til det å komme seg i arbeid og å kunne være i en arbeidssituasjon. Grunnene til det er mange, og det vil føre for langt å gå dypt inn i det. Men det er på en måte et faktum som vi må legge til grunn både i denne saken og i andre saker som har med denne gruppen å gjøre.

Det er bred politisk enighet om at det er en viktig politisk oppgave å legge forholdene til rette slik at denne gruppen får bedre muligheter til å bli en del av arbeids- og samfunnslivet på linje med andre. Derfor har vi bl.a. regler som knytter seg til dette med tilgang til bil. Disse reglene er i og for seg klare nok, men samtidig er det også slik at regler aldri kan bli så klare at de ikke gjør det nødvendig for saksbehandlere i hjelpeapparatet å bruke et betydelig skjønn når de skal ta en avgjørelse. Med utgangspunkt i det vil jeg bare henlede oppmerksomheten på den mindretallsmerknaden som Høyre og Kristelig Folkeparti står sammen om i innstillingen, hvor vi peker på at i de tilfeller hvor anskaffelse eller utskiftning av trygdebil er en nødvendig forutsetning for å opprettholde eller starte et arbeidsforhold, bør det gis åpning for å kunne avvike fra kriteriene. I situasjoner hvor man har én viktig avgjørende forutsetning som sperrer for deltagelse i yrkeslivet, bør man altså kunne se på om disse standardkriteriene kan praktiseres med et skjønn som kanskje i større grad bør være i brukerens favør.

Lodve Solholm hadde her teke over presidentplassen.

Karin Andersen (SV) [10:15:32]: (komiteens leder): Jeg slutter meg også til saksordførerens innlegg, men har et par bemerkninger i tillegg.

Det er satt ned en arbeidsgruppe som skal se på mulig endret organisering av bilordningen. Et av punktene representanten Kari Kjønaas Kjos tok opp i sitt innlegg, var at det ser ut til at man bruker uforholdsmessig store administrative ressurser på folk som åpenbart trenger å beholde en trygdebil, og at det må være mulig å se på hvordan NAV-systemet foretar disse revurderingene. Jeg har sjøl fått en rekke henvendelser om dette. Dette er folk som f.eks. har poliomyelitt, har en kronisk eller en varig funksjonsnedsettelse som i tillegg er progredierende, altså at man blir verre og verre. Det skulle kanskje være liten grunn til å bruke urimelig store ressurser på å begynne på nytt for hver runde.

Jeg har bare behov for å gjøre oppmerksom på at det finnes en ordning i folketrygden som heter «arbeids- og utdanningsreiser», som det også er mulig å bruke for dem som skal på arbeid eller til utdanning og som sjøl ikke har mulighet til å kjøre bil eller bruke kollektivtransport, eller som det ikke finnes kollektivtransport for. Det er viktig at vi har med oss bredden i de tilbudene som er. I tillegg er det en TT-tjeneste, men den har litt andre funksjoner.

Men den ordningen i folketrygden som heter «arbeids- og utdanningsreiser», er en mulig ordning. Den fungerer også for en god del av de menneskene som enten ikke kan bruke bilen eller ikke har noen bil, slik at de kommer seg på jobb. Det er uhyre viktig. Derfor er det viktig at vi gjennomgår alle de ordningene vi har nå, med henblikk på at de ikke skal være til hinder for at folk kommer seg i jobb.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [10:17:54]: Stønad til bil er et viktig tiltak for at funksjonshemmede skal kunne delta i samfunnet på lik linje med andre. Norges Handikapforbund og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon viser til at de får mange henvendelser om bilstønadsordningen bl.a. på grunn av at de ulike kravene til kjøretid og kjørelengde er basert på formålet med bilbruken, og ikke på det faktiske behovet for bruk av bilen. Noen brukere får etter hvert store utgifter til reparasjoner, og noen ser seg nødt til å la bilen stå når utgiftene blir for store.

Jeg vil understreke betydningen av å ha en bilstønadsordning som sikrer drifts- og trafikksikre biler for funksjonshemmede som er avhengig av bil for å delta i arbeid og aktiviteter.

Jeg har merket meg at Statens havarikommisjon har foreslått tiltak som ikke først og fremst er knyttet opp mot bilens alder og kjørelengde. Kommisjonen peker først og fremst på tiltak som opplæring av førere, at det ombygde kjøretøyet gjennomgår teknisk kontroll og godkjenning ved trafikkstasjon før utlevering, samt oppfølging fra hjelpemiddelsentralene.

Riksrevisjonen har undersøkt Arbeids- og velferdsetatens forvaltning av bilstønadsordningene og kommet med noen anbefalinger til forbedringer. Stortinget har sluttet seg til disse forslagene. Regjeringen viser i statsbudsjettet til at det er utarbeidet en handlingsplan, gjennomført strakstiltak og nedsatt en arbeidsgruppe som bl.a. vurderer mulig endret organisering av bilordningen. Jeg vil understreke viktigheten av at bilordningen skal fungere etter hensikten, og at Stortinget allerede har bedt om å bli orientert om framdriften.

Jeg har dessuten merket meg beregningene i svarbrevet fra statsråden, som viser at kostnadene ved en generell reduksjon av gjenanskaffelsestiden fra elleve til åtte år for alle biler er svært høye, stipulert til et sted mellom 900 mill. kr og 1 035 mill. kr, og at statsråden etter en helhetsvurdering ikke ser grunnlag for å følge opp et forslag om en nedtrappingsplan som endrer vilkårene for gjenanskaffelse av trygdebiler.

Kristelig Folkeparti deler denne oppfatningen og avventer utfallet av den iverksatte gjennomgangen av bilstønadsordningene. Samtidig vil jeg understreke at i de tilfeller hvor anskaffelsene eller utskiftningene av trygdebil er en nødvendig forutsetning for å opprettholde eller starte et arbeidsforhold, bør det gis åpning for å avvike fra kriteriene.

Dagfinn Sundsbø (Sp) [10:20:58]: Det er en samlet komite som understreker hvor viktig stønadsordningen for bil er for at funksjonshemmede skal kunne delta i samfunnet på linje med andre. Forslagsstillerne ønsker redusert gjenanskaffelsestid og kjørelengde for gjenkjøp av bil for å sikre at brukerne av ordningen til enhver tid har en operativ bil. Det kan en forstå. Men vi registrerer, som også representanten Woie Duesund var inne på, at Statens havarikommisjon i forbindelse med gjennomgangen av ordningen påpeker at det kan være andre sider ved ordningen enn utskiftingshyppighet som best kan sikre tilfredsstillende standard på de spesialtilpassede bilene.

Jeg registrerer at Fremskrittspartiet velger å se bort fra de faglige vurderingene som er gjort, og også ser bort fra de svært store kostnadene som er knyttet til deres forslag om innføring av en gjenanskaffelsestid på åtte år og en kjørelengde på 150 000 km for funksjonshemmede som har bil via bilordningen. Vi får ta til etterretning at Fremskrittspartiet velger å kjøre saken slik de gjør.

Jeg synes likevel det er grunn til å understreke at det har vært en nyttig gjennomgang av hele bilordningen, og at vi har fått mer innsikt i hvordan disse systemene fungerer. Jeg tror hele komiteen vil ha et offensivt blikk på hvordan vi kan sikre at den gruppen funksjonshemmede som er avhengig av bilordningen, sikres et godt tilbud også framover. Men det er ikke sikkert at å redusere antall år når det gjelder kjøretid, er den løsningen som er den mest hensiktsmessige i den sammenhengen.

André N. Skjelstad (V) [10:23:03]: Jeg viser til saksordførerens gode redegjørelse, som Venstre også deler.

Venstre mener at det er samfunnets plikt å utforme den fysiske hverdagen så godt som mulig for dem som har bevegelsesproblemer. Bilordningen for funksjonshemmede er et tiltak som gjør at folk med bevegelseshemninger får en enklere hverdag.

Forslagsstillerne til dette forslaget vil ha en nedtrappingsplan for dagens bilordning, slik at man kan få skiftet bil etter åtte år eller ved redusert kjørelengde.

De største utfordringene ligger i å gjøre samfunnet mer universelt utformet. Arbeids- og sosialkomiteen behandler nå en diskriminerings- og tilgjengelighetslov, og det er her de store utfordringene ligger. Vi må gjøre bygg tilgjengelige, og vi må gjøre kollektivtransporten mer tilgjengelig samt gjøre friluftsareal tilgjengelige og legge forholdene til rette for at funksjonshemmede kan komme seg ut i arbeidslivet.

Bilordningen er en liten, men viktig del av å gjøre samfunnet mer universelt tilgjengelig for alle. Ordningen har mangler, som flere har vært inne på tidligere, og det tar lang tid før man får bilen. Skal man reparere den, er det en byråkratisk prosess man må gjennom. Venstre mener at NAV i større grad må bruke mer skjønn når det gjelder behandlingen av søknader knyttet til bilordningen, siden bilen er så viktig for dem som benytter seg av ordningen.

Jeg vil gi ros til forslagsstillerne for at de engasjerer seg i denne saken, men på akkurat dette tidspunktet mener Venstre at vi nå står overfor større og betraktelig mer kostnadskrevende utfordringer for å gjøre samfunnet mer tilgjengelig for alle.

Til slutt vil jeg påpeke at ved en inkurie har ikke Venstre blitt med i en merknad sammen med Høyre og Kristelig Folkeparti, som uttaler at

«i de tilfeller hvor anskaffelse eller utskiftning av trygdebil er en nødvendig forutsetning for å opprettholde eller starte et arbeidsforhold, bør det gis åpning for å avvike fra kriteriene».

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:25:05]: Jeg skal starte med å si at jeg mener også at saksordføreren redegjorde for saken på en måte som også er fyllestgjørende for min del. Jeg vil derfor bare benytte anledningen til å komme med noen få kommentarer.

For det første har jeg merket meg at komiteen understreker betydningen av at bilstønadsordningen sikrer drifts- og trafikksikre biler, og at komiteen i den sammenheng viser til en rapport fra Statens havarikommisjon i 2007. La meg også understreke at disse forholdene er viktige også for Regjeringen. I 2007 ble det derfor innført en ordning med tilskudd til dekning av periodisk kontroll av kjøreteknisk spesialutstyr. De fleste trygdebileiere mottar dessuten grunnstønad sats 3 til ekstrautgifter til drift av bil. Stønaden utgjør 14 100 kr årlig. Det kan også gis tilskudd til nødvendig kjøreopplæring.

Jeg har også merket meg at enkelte av komiteens medlemmer uttrykker bekymring for at personer med nedsatt funksjonsevne blir forhindret fra å delta i arbeidslivet på grunn av manglende utskifting av trygdebilene. Jeg kan opplyse at personer som er innvilget stønad til bil gjennom ordningen med arbeids- og utdanningsreiser, kan få dekket transport til dette formålet dersom bilen er på service eller til reparasjon utover én uke.

Så har jeg selvfølgelig merket meg at komiteen avventer utfallet av den iverksatte gjennomgangen av bilstønadsordningen. Jeg kan forsikre om at jeg vil komme tilbake til Stortinget med dette på egnet måte når resultatet foreligger. Jeg kan også forsikre om at jeg har merket meg, selvfølgelig, de forventningene til utredningen som går fram av innstillingen, og det som er sagt her i debatten. Vi sørger for at, ikke minst, særlig to forhold må reflekteres i den utredningen, nemlig spørsmålet som Høyre, Kristelig Folkeparti og vel også da Venstre viser til, om mulige skjønnsmessige unntaksbestemmelser, og det som flere har vært inne på, både representanter fra Fremskrittspartiet og andre, om saksbehandlingssystemene og rutinene i NAV i denne typen saker.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) [10:27:43]: Jeg har tidligere stilt statsråden et skriftlig spørsmål om følgende:

En kvinne har fått en varig sykdom som gjorde at arbeidsgiver hadde tilrettelagt hennes arbeidsplass samt skaffet henne en parkeringsplass, slik at hun kunne fortsette å arbeide i stedet for å bli uføretrygdet. Sykdommen gjorde henne avhengig av en tilrettelagt bil da hun bl.a. ikke greier å gå ut av og inn på kollektive transportmidler. Hun søkte om sin første tilrettelagte bil, og fikk avslag fordi hennes egen private bil var mindre enn åtte år gammel. Statsråden bekreftet at regelverket var slik. Når kvinnen nå ikke kommer seg i jobb, vil sykepenger etter svært kort tid overstige det søkte beløp på stønad til tilrettelagt bil.

Jeg vil gjerne spørre statsråden om han har noen som helst slags planer om å sørge for at fornuft og økonomi kan brukes framfor paragrafer i et lovverk som tydeligvis skriker etter forbedringer.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:28:41]: Jeg mener selvfølgelig det samme nå som jeg mente da jeg svarte på tilsvarende spørsmål tidligere, samtidig som jeg har understreket, både i brev til komiteen og nå fra talerstolen, at vi foretar en gjennomgang av hele bilstønadsordningen. Hvis det er åpenbare mangler i den, vil det være en ambisjon om å få rettet opp dem i den gjennomgangen - uten at jeg kan si at det betyr at vi har konkludert med verken det ene eller det andre.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om replikk.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) [10:29:36]: Først har jeg behov for å si at flere av dem som har hatt innlegg fra talerstolen, opererer med en kostnad på 1 milliard kr. Hvis man leser forslaget, som handler om åtte år og 150 000 km, og ser på de beregningene statsråden selv har gjort, er altså prislappen på 200 mill. kr. Jeg synes det er litt stor forskjell på 1 milliard kr og 200 mill. kr. Man kunne kanskje bruke de riktige tallene.

Så er det slik at denne saken har blitt liggende veldig lenge før den kom opp i stortingssalen. I mellomtiden har revidert budsjett kommet. Det betyr at Fremskrittspartiet må trekke det forslaget som ligger i saken, og som jeg fremmet i stad. Fremskrittspartiet vil heller følge opp denne saken i revidert budsjett.

Presidenten: Representanten Kari Kjønaas Kjos har trekt det forslaget ho fremma i stad.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 1.

(Votering, sjå side 3357)